Norwegisch → Deutsch

Norwegisch Deutsch
dp i siste instans letzten Endes

Wiki Ergebnisse von i siste instans

Forum

08.04.10 23:44
Hej,
so nun habe ich meine Bewerbung im Grossen und Ganzen abgeschlossen. Habe zwar schon kurz gesagt bekommen, dass mein geschriebener Text in Ordnung ist (will ihn nicht 100% richtig haben, da dies nicht meinen Faehigkeiten entspricht), aber irgendwie wuerde ich doch gerne wissen wo meine Fehler liegen, um entscheiden zu koennen was ich lasse und was nicht (und natuerlich um zu lernen).
Daher wuerde es mich sehr freuen, wenn jmd mal drueber lesen koennte. Danke, schon mal und nochmals.
Der erste Teil ist eine Beschreibung meiner Ausbildung und der zweite das Anschreiben. Freue mich auch immer ueber sonstige Anregungen zum Inhalt.

Ei ‚Heilpädagogin’ i Tyskland kan arbeide med barn, unge, voksne, eldre og familier, dere har ulike problemer, f. eks. ulike funksjonshemninger, fysiske, psyksike og sosiale funksjonsvansker, atferdsvanske eller forstyrrelse i utviklingen.
Hele mennesken er i midtpunkten med sine dyktigheter, problemer, ressurcer og sosial miljø.
Denne punkter er viktig for pedagogiske planlegginger og diagnostikk.

Moduler av studiumet var psykologi, medisin, pedagogikk, filosofi, sosiologi, rettsvitenskap, diagnostikk, rådgivning, atferdsendring og ulike spesieller praktisker metoder av støtte og terapi.
Studiumet var veldig praktisk (med praksisperiode og gjennomføring av støtte og terapi med to barna) i tredje semesteren

Temaet av bachelorthesis min var: inkludering av barna og ungdom med autisme i skolen; sjanser og utfordringer fra alle synspunkter.(’Schulische Integration von Kindern und Jugendlichen mit ASS, Chancen und Herausforderungen aus der Sicht aller Beteiligter’)

Jeg har svær interesse på utlyst stilling som vernepleier i Nesøya skole.
Under studiumet min jeg har fulgt en gutt med infantile autisme i hans siste år i barnehage, som var veldig interessant og ...
Derfor jeg har skrevet ’bachelorthesis’ min om inkludering av barna og ungdom med autisme i skolen. På grunn av disse erfaringer og interesser jeg søker om denne stilling.

Jeg avslutter studiumet på ’Heilpädagogin’ i Tsykland med suksess i Februar 2010. Deretter jeg har begynt på arbeide som ei AuPair i Norge for forbedre norske språkkunnskapene min.

Stilling passe til kvalifikatsjonene min, erfaringene min og interessene min.
Særlig under praksisperiodee i autisme terapi sentrum jeg samlet passende erfaringer og kunnskaper på stilling. Jeg selvstendig har fulgt gutten i barnehagen. I tillegg jeg har samlet mange erfaring om individuelle terapi av barna og ungdomer med autisme. Samarbeit med alle impliserte (foreldre, terapeut, pedagog og embete) var veldig viktig.
Mange teoretiske grunnlager om autisme jeg tilegne meg under studiumet min. På praktiske deler under studiumet jeg har selvstendig planlegget og gjennomføringt pedagogiske og terapeutiske fremgangsmåte.

Ut over det er jeg veldig tålmodig, trygg, målbevisst, utholdene, samarbeitsvillig, rede til lærer.
Jeg ser frem til å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

09.04.10 11:20
"dere har ulike problemer" bedeutet "Ihr habt unterschiedliche Probleme". Nicht sehr passend hier! ;-)

Noen ordfeil:
Kvalifikasjonenene
Samarbeide
Grunnlag (plural)
Studiet
Planlagt
Bacheloroppgave

Du schreibst oft min, wo mine (plural) sein sollte.
Und du solltest die Substantive nachschlagen, wie die Endungen sind, z.Bsp. Mennesket, midtpunktet, dette punktet.

Also, da kannst du noch selbstendig mit Wörterbuch arbeieten, und einiges korrigieren. Ansonsten müsstest du oft den Satzaufbau ändern, dies ist aber schwieriger nachzuschlagen, aber wie du sagst: "will ihn nicht 100% richtig haben, da dies nicht meinen Faehigkeiten entspricht"

10.04.10 09:23
En begynnelse:

Ei/en ‚Heilpädagogin’ i Tyskland kan arbeide med barn, unge, voksne, eldre og familier, som har ulike problemer, f. eks. ulike funksjonshemninger, fysiske, psykiske og sosiale funksjonsvansker, atferdsvansker eller forstyrrelser i utviklingen [utviklingsforstyrrelser].
Hele mennesket står/er i sentrum med sine evner, problemer, ressurser og sitt sosiale miljø.
Dette er viktig for pedagogisk planlegging og diagnostikk.

Moduler i studiet var psykologi, medisin, pedagogikk, filosofi, sosiologi, rettsvitenskap, diagnostikk, rådgivning, atferdsendring og ulike spesielle praktiske metoder for støtte og terapi.
Studiet var veldig praktisk (med praksisperiode og gjennomføring av støtte og terapi med to barn) i tredje semester.

Temaet for bacheloroppgaven min var: Inkludering av barn og ungdom med autisme i skolen; muligheter og utfordringer sett fra alle delaktige/medvirkende.(’Schulische Integration von Kindern und Jugendlichen mit ASS, Chancen und Herausforderungen aus der Sicht aller Beteiligter’)

Jeg er svært interessert i den utlyste stillingen som vernepleier Nesøya skole.
Under studiet mitt jeg har fulgt en gutt med infantil autisme i hans siste år i barnehage, som var veldig interessant og ...

Akel (N)

12.04.10 23:42
Danke für die Hilfe!!! War schon echt gut!

25.03.07 00:57
Hallo,
ich hab vor im Rahmen meines Medizinstudiums das chirurgische Tertial in Norwegen zu machen und in dem Zusammenhang versucht ein Bewerbungsschreiben zu verfassen. Hab den ursprünglichen deutschen Text mit angehängt, damit klar ist was ich eigentlich sagen wollte (leider sind meine Norwegischkenntnisse nicht sonderlich gut). Bin für jede Korrektur dankbar!
Regina

Jeg har studert medisin på Universitetet i Heidelberg, Tyskland i seks år. For tiden gjøre jeg min ?Praktisches Jahr?. Det er det siste år av studium og består av fire måneder hver på medisinsk og kirurgisk avdeling og på en avdeling som man kan velge ut. Man er på avdelingen hele dagen, tar del in avdelingens arbeide og rutine og skulle samle på praktisk erfaring.
Den kirurgiske delen ville jeg gjerne gjøre i Tromsø eller på et lokalsykehus, helst fra 8. oktober 2007 inntil 27. januar 2008 eller fra 1. desember 2007 inntil 27. januar 2008. Vanligvis durer en del fire måneder men åtte uker er også mulig.

Hvilke muligheter har jeg? Kan jeg ta del i tjenesten ved kirurgisk avdelingen som utvekslingsstudent? Hvem er kontaktpersonen min?

Jeg har lest studieplanen deres for stadium III og har fått rede på at kunnskaper og ferdigheter ligne veldig på hva tyske studenter må være flink til.

I fjor var jeg i Oslo for seks uker hvor jeg har lært noe norsk på Universitetets internasjonal sommerskole. Engelsk snakker jeg flytende.

Med vennlig hilsen

Und nun die deutsche Originalfassung...

Sehr geehrte Damen und Herren,

ich studiere im sechsten Jahr an der Universität Heidelberg, Deutschland, Medizin. Zur Zeit bin ich im Praktischen Jahr. Das Praktische Jahr ist das letzte Jahr des Studiums und besteht aus den Fächern Innere Medizin, Chirurgie und einem Wahlfach. Man verbringt den ganzen Tag auf Station, nimmt am Stationsalltag teil und sammelt so praktische Erfahrung.
Das chirurgische Tertial würde ich gern in einer chirurgischen Abteilung eines Krankenhauses in Tromsø oder in Nordnorwegen machen, am liebsten im Zeitraum 08.10.07-27.01.08 oder 01.12.07-31.01.08. Normalerweise dauert ein Tertial vier Monate, aber auch zwei Monate sind möglich.

Welche Möglichkeiten gibt es? Kann ich als Austauschstudent im 3. Abschnitt am Chirurgieblock teilzunehmen? Wer ist mein Ansprechpartner?

Ich habe Ihren Plan für den dritten Studienabschnitt durchgelesen und festgestellt, dass die am Ende erwarteten Kenntnisse und Fertigkeiten den deutschen Anforderungen sehr ähnlich sind.

Letzten Sommer war ich für sechs Wochen in Oslo, wo ich an der Internationalen Sommerschule der Universität Oslo etwas norwegisch gelernt. Englisch spreche ich fließend

Mit freundlichen Grüßen
25.03.07 04:16
Das ist schon ziemlich gut, wesentlich besser koennte ich es auch nicht. Aber ein paar Kleinigkeiten, die mir aufgefallen sind:

- For tiden gjør jeg mitt praktiske år.
- besser: tar del in avdelingens arbeider og rutiner og samler på praktisk erfaring.
- Vanligvis tar et tertial fire måneder men åtte uker er også mulig. ("en del" klingt hier nicht gut.)
- Statt "ville jeg gjerne gjøre" besser "vil jeg gjerne...". Man ist nicht ganz so hoeflich auf Norwegisch.
- ved kirurgisk avdeling (oder: ved den kirurgiske avdelingen)
- hvor jeg lærte noe norsk (Perfekt ist seltener in Norwegisch)

Viel Glueck!
25.03.07 11:52
"For tiden gjør jeg mitt praktiske år." =For tiden har jeg turnustjeneste.
"Det er det siste år av studium" = Det er det siste året av studiet..
"på en avdeling som man kan velge ut." = på en avdeling som man kan velge fritt...
"tar del in avdelingens arbeide og rutine" = tar del i avdelingens arbeid og rutiner..
"og skulle samle på praktisk erfaring." = og skal samle praktisk erfaring...
"inntil 27. januar 2008= til 27.januar 2008...
"Vanligvis durer en del fire måneder" = Vanligvis varer en del fire måneder...
"at kunnskaper og ferdigheter ligne veldig på" = at kunnskaper og ferdigheter ligner veldig på...
"hva tyske studenter må være flink til." = hva tyske studenter må kunne.
"I fjor var jeg i Oslo for seks uker" = I fjor var jeg i Oslo i seks uker...
"hvor jeg har lært noe norsk" = hvor jeg lærte noe nosk..
"internasjonal sommerskole" = internasjonale sommerskole
25.03.07 11:54
nosk =norsk..
26.03.07 12:17
"på en avdeling som man kan velge ut." = på en avdeling man selv kan velge.
"tar del in avdelingens arbeide og rutine og skulle samle på praktisk erfaring." = tar del i avdelingens arbeid og rutiner og skaffer seg praktisk erfaring.
26.03.07 22:08
Tusen takk! Regina
27.06.23 17:26, Maike-Mabice
Moin!
Es geht um das Gedicht „Til Molde“ von
Bjørnson.
Mit einigen Wörtern bzw Zeilen komme ich beim
Versuch einer wörtlichen Übersetzung nicht
weiter und bitte um Hilfe bzw Verbesserung.
Herzliche Grüße, Maike

Molde, Molde,
tro som en sang,
vuggende rytmer, hvis tanke kær' er,
følger i farver dit billed og bærer
skønhed over min gang.
Intet så mørkt som din fjord, når den fyger
hav-salt forbi dig og inover stryger,
intet så mildt som din strand, dine øer,
ja, dine øer!
Intet så stærkt som din syns-ring af fjæld,
intet så fint i en sommer-lys kvæld.
Molde, Molde,
tro som en sang
nynner du i min trang.

Molde, Molde,
blomsternes by,
hus mellem haver, vænnerne går der!
Hundrede mil ifra dem, - jeg står der
under rosernes ly.
Stærkt skinner solen på fjæld-landets toppe,
kæmpe må manden, ansvar er oppe.
Ene I, vænner, gå milde imod mig,
I, som forstod mig! -
Først med vort liv slutter kampen for ret.
Her være fred-lyst for tanken en plet!
Molde, Molde,
blomsternes by,
barndoms-minnernes ly.

Og når en gang
de siste puls-slag banker,
i dit fang,
i din store aften-røde
- der vaktes mine tanker -
der vilde jeg, at de døde.

Molde, Molde, treu wie ein Lied, wiegende
Rhythmen, ………….., folgen in Farben deinem
Bild und tragen Schönheit über meinen Gang.
Nichts so dunkel wie dein Fjord, wenn er
halbsalzig an dir vorbei……. und herein streicht
(fließt?) , nichts so mild wie dein Strand, deine
Inseln, ja deine Inseln.
Nichts so stark wie dein ……..aus
Gebirge/Stein, nichts ist so schön an einem
Abend in des Sommers Licht.
Molde, Molde, treu wie ein Lied, summst du in
meinen (Drang?) Molde, Molde, Blumenstadt,
Haus zwischen den Meeren, Freunde gehen
(sind?) dort.
Hunderte Meilen davon entfernt - ich stehe dort
unter dem Schutz der Rosen. (Bzw …stehe ich
doch…)
Kräftig scheint die Sonne auf die Gipfel des
Gebirges, kämpfen muss der Mann,
Verantwortung ist (da oben???)
………, sei sanft zu mir, ……- erst mit unserem
Leben endet der Kampf (zurecht????)
…………
Molde, Molde, Blumenstadt,
Kindheitserinnerungszuflucht.
Und wenn einmal der letzte Puls schlägt, in
deinem……, in deinem großen Abendrot, wo
meine Gedanken bewacht werden, ……(da will
ich???) , dass sie sterben.

29.06.23 10:31, Fosshaug de
Es gibt eine deutsche Übersetzung, frei zugänglich auf www.gutenberg.org:

Björnstjerne Björnson gesammelte Werke in fünf Bänden
Erster Band
Gedichte und Erzählungen
S. Fischer Verlag, Berlin 1911

An Molde

Molde, Molde,
Treu wie ein Sang,
Wogende Rhythmen mit lieben Gedanken,
Farbige Bilder, die spielend sich ranken
Um meines Lebens Gang.
Nichts ist so schwarz, wie dein Fjord, wenn er fauchend
An dir vorbeifegt, meersalzig rauchend,
Nichts ist so sanft, wie dein Strand, deine Inseln,
Ja, deine Inseln!
Nichts ist so stark wie dein bergiger Kranz,
Nichts ist so zart wie der Sommernacht Glanz.
Molde, Molde,
Treu wie ein Sang
Summst du auf meinem Gang.

Molde, Molde,
Blumiger Ort,
Häuslein im Gärtchen, Freunde dort weilen!
Bin ich auch ferne wohl hundert Meilen,
Steh' ich im Rosenschutz dort.
Heiß brennt die Sonne auf Berglands Weite,
Fort muß der Mann zum ernsten Streite.
Sanft nur die Freunde entgegen mir gehen
Und mich verstehen—
Kampf schlichtet einzig der Tod allein,—
Hier sei dem Denken ein heiliger Hain!
Molde, Molde,
Blumiger Ort,
Kindheiterinnerungs-Hort.

Und wenn einmal
Im letzten Kampf ich liege,
Mein Heimattal,
In deinem tiefen Abendrot
Lag meiner Gedanken Wiege,—
Dort nahe ihnen der Tod.

29.06.23 14:53, Maike-Mabice
Ja, die und eine weitere kenne ich, aber es ging
mir eben nicht um eine freie Übersetzung die
den Reim bedient, sondern eine wörtliche.
Trotzdem vielen Dank!

29.06.23 16:56, Wowi
Der Text ist ja auf dem Stand der Rechtschreibung von vor 150 Jahren und noch sehr dänisch. Hier ein paar Hinweise:
hvis tanke kær' er
hvis ist hier Relativpronomen (wessen, dessen)
kær -> kjær

fyger -> fyker
stryger -> stryker
syns-ring -> Gesichtskreis

Ene I
ene -> vereinen
I -> altes (dänisches) Personalpronomen (ihr, euch), heute "dere"

ret -> rett
fang -> Schoß

at de døde -> dass sie (die Gedanken) stürben

29.06.23 17:26, Tilia de
Und: nicht "halbsalzig" sondern "meersalzig" (hav-salt)

01.07.23 12:27, Maike-Mabice
Vielen Dank an Wowa und Tilia!

01.07.23 12:31, Maike-Mabice
Sorry, Wowi natürlich…..

18.10.12 21:04, Kerstin_S.
Hei og god kveld.
Jeg har begynt å skrive en slags novelle om tilfeldigheter, men er ikke helt på språknivået Bergenstest. Høres denne teksten veldig "tysk på norsk" ut? Må jeg skrive kortere setninger? Eller er ordvalget feil? Vær så snill og gi meg noe forbedringsforslag. Takk på forhånd.

Det skjedde på den årlige folkemusikk- og verdensmusikkfestivalen i en koselig østtysk by, på en søndag formiddag i begynnelsen av juli. De ville begge være de første i køen for å se, høre og oppleve konserten fra salens beste seter. På grunn av det satt de ventende ved hverandre foran det lille småbyteatret, og det mer enn en time før døra åpnet. De døste i strålende solskinn en stund uten å si noe, husket deilige konserter de var med i de siste festivaldagene – hver for seg selv – og kjente seg litt trøtt. Plutselig begynte han å spørre og prate mens hun var i første omgang veldig ordknapp, men en god tilhører.
Da han byttet temaet og fikk fortelle om fjellturene sine alene i Norge, ble hun lydhør. Jo visst kjente hun landet litt, hun likte naturen der svært godt, hadde vært på ferie der to ganger for flere år siden, erindret mangfoldet av små fjellplanter. Imidlertid kunne hun ikke helt forstå at han var så glad og følte seg så fri på ensomme fjellturer. Var det ikke bedre å ha selskap, å dele opplevelsene med noen? Kunne man virkelig klare seg med bare en ryggsekk med utstyr og klær i tre uker? Var den ikke altfor tung? Alt dette forundret henne fordi det syntes meget eventyrlig, slitsomt og langt fra komforten hun foretrakk på ferie. Med familien sin hadde hun alltid vært med bilen underveis og hadde bodd i et feriehus eller hytter. Men nå var hun alene og kunne bestemme selv.
Så snart døra åpnet løp begge til en plass midt på tredje til femte rad og tapte hverandre av syne, og dagen etter også tankene. Ett år senere møtte de hverandre – tilfeldig – igjen på verdensmusikkfestivalen foran teaterdøra på søndag formiddag. Det kom overraskende at nesten alt gjentok seg. Fantes det slike tilfeldigheter? Under fortellingen drømte hun om hans eventyr og opplevelser i de nordnorske og -svenske fjellregionene som en film med stor fascinasjon og tiltrekningskraft.

19.10.12 14:18
Hei,
wahrscheinlich gab es bisher keine Antwort, weil keiner etwas auszusetzen hat :-)
Ich habe jedenfalls keinen Fehler gefunden und finde, es ist gut geschrieben.

(Bin aber kein Muttersprachler!)

19.10.12 18:56, Kerstin_S.
Tusen takk for svaret :-)

19.10.12 20:29, Wowi
Ich habe auch auf Muttersprachler gewartet, aber ein paar eigene Anmerkungen habe ich auch. Zunächst aber dieses Lob: wenn das nicht ganz auf Bergentestniveau ist, wie schwierig ist dann dieser Test, und wer schafft den dann?

§ gi meg noe forbedringsforslag --- noe > noen (ist ja Mehrzahl)
§ folkemusikk- og verdensmusikkfestivalen --- folke- og verdensmusikkfestivalen (sicher Geschmacksache, sieh auch weiter unten)
§ På grunn av det --- derfor (pga det klingt etwas steif in einer Novelle, finde ich)
§ før døra åpnet --- før døra åpnet seg / før døra ble åpnet
§ mens hun var i første omgang veldig ordknapp --- mens hun i første omgang var veldig ordknapp; noch besser: mens hun først var veldig ordknapp
§ han byttet temaet --- han byttet tema (fester Ausdruck)
§ fikk fortelle om fjellturene --- begynte å fortelle om fjellturene (fikk fortelle klingt so, als ob er vorher daran gehindert wurde und es dann durfte oder schaffte)
§ erindret --- husket/mintes; erindre klingt für mich etwas altmodisch/steif, aber das sollte ein Muttersprachler besser beurteilen können.
§ at han var så glad og følte seg så fri på ensomme fjellturer --- war er einfach froh, oder liebte er fjellturer? Letzterenfalls noch ein "i" nach glad.
§ med bilen underveis --- underveis med bilen (oder: på (ferie)tur med bilen)
§ bodd i et feriehus eller hytter --- bodd i et feriehus eller på hytter
§ Så snart døra åpnet --- siehe oben, und dann noch ein Komma nach åpnet.
§ tapte hverandre av syne --- tape av syne steht als Ausdruck so in Dokpro. Allerdings habe ich hier immer nur "miste" statt "tape" gehört, und Google findet wesentlich mehr Treffer für die Version mit miste. Hier würde mich die Meinung der Muttersprachler interessieren.
§ dagen etter også tankene --- dagen etter også ut av tankene. Aber "tape ut av tankene" geht glaube ich nicht, mit "miste" geht es vielleicht, aber besser ist eine Formulierung mit "forsvinne ut av tankene".
§ på søndag formiddag --- på en søndag formiddag
§ de nordnorske og -svenske fjellregionene --- de nordnorske og nordsvenske fjellregionene (die Auslassung klingt mir hier nicht so gut)

Ohne Aufforderung zum kritischen Lesen hätte ich über vieles hinweggelesen. Als ziemlich deutsch würde ich "med bilen underveis" und "mens hun var i første omgang veldig ordknapp" jeweils wegen der Wortstellung einstufen.

Insgesamt eine Klasse Leistung!

19.10.12 21:44, Kerstin_S.
Wow! Das ist ein Antwort :-) Ganz großes Dankeschön!

Bergenstest ist auf Niveau B2, d.h. man muss zu jedem Wort noch 1 - 2 Synonyme beherrschen, z.B. einen Satz oder Lückensatz oder eine Antwort inhaltsgleich mit anderen Wörtern zusammenstellen. Außerdem ist eine Unmenge Grammatik gefragt (ist ein extra Aufgabenteil). Es muss ein Referat geschrieben werden als inhaltliche Zusammenfassung eines gehörten Dialoges, und das mit geschachtelten Sätzen, guten Übergängen und passenden Konjuktionen/Subjunktionen und möglichst wenigen Rechtschreib- und Grammatikfehlern. Auch Hörverständnis wird mit einem Aufgabenteil zum Ankreuzen und Antworten getestet.

21.10.12 19:55
Ich hab den Test vor einer Woche geschrieben, und ganz ehrlich, die meisten Leute, die da angetreten sind, waren (beurteilt danach, wie sie gesprochen haben, ich konnte ja ihre Texte schlecht lesen), nicht auf dem Niveau deines Textes. Und auch wenn der Aufsatz und das Referat nicht ganz einfach waren, Grammatik, Hör- und Leseverständnis sollte man auf alle Fälle gut hinkriegen, wenn man so einen Text schreiben kann.

29.04.20 12:35, Sandra1
Stichwörter: egen
Hei

Vor ein paar Tagen hatte ich eine Frage gestellt bzgl. egen.

Min første egen bil oder Min første egne bil

Da zu Beginn der Forumsdiskussion die Meinungen auseinander gingen, hatte ich diese Frage an språkrådet.no gestellt und eine hilsbereite Mail inkl. Lösung bekommen:

Adjektivet egen "som tilhører bare en selv" oppfører seg spesielt.
Etter genitiver og eiendomspronomer bøyes ikke ordet med den svake (entalls)formen på e som andre adjektiver.
Det heter således:
Hansens eget hus (ikke: egne), min egen datter, sin egen oppfatning
Man kan sammenlikne med henholdsvis Hansens røde hus (ikke rødt), hennes kjære mann, sin lille gutt (ikke liten)

Hvis det etter genitiven eller eiendomspronomenet står et adjektivisk ord, bøyes imidlertid egen som vanilige adjektiver: Hansens første egne bil, min første egne utstilling
- og hvis egen plasseres foran det andre adjektivet, virker det å være hipp som happ om vi velger egen eller egne: Min egen røde hytte eller min egne røde hytte.

Når egen bestemmes av et adverb, bøyes egen som et vanlig adjektiv; det heter altså: Jeg trives best i min egen leilighet - men Jeg trives best i min helt egne leilighet.

Egen kan også bety "særegen, eiendommelig, og irriterende, sta" (og har i det siste tilfellet intetkjønnsformen egent (jf. særegent): et egent innfall); i begge tilfeller bøyes ordet som andre adjektiver: hennes egne måte å være på

Iblant kan bøyning og ikke-bøyning av egen således markere en betydningsforskjell:
de taler sitt eget språk "som tilhører bare dem selv"
de taler sitt egne språk "særegne, eiendommelige"
Forskjellen vil trolig gå hus for de fleste, siden egen i betydningen "særegen, eiemdommelig" er blitt ganske uvanlig.

Der Text entstammt laut språkrådet Riktig norsk, av Finn-Erik Vinje

Ich fande diese Problematik super interessant und dachte mir deshalb, dass ich euch an dieser Infromation teilhaben lassen.

Sandra

:)

29.04.20 15:06, Mestermann no
Takk, Sandra. Meget informativt. Det var (som så ofte ellers) Vinje vi skulle slått opp hos.

06.04.20 01:09, Mestermann
Stichwörter: Å den som var en løvetann
Da er det på tide med et nytt dikt/sangtekst. Igjen skal vi til den store Alf Prøysen (1914-1970). De siste årene av sitt liv
innledet Prøysen et samarbeid med visesangeren Alf Cranner (1936-2020) som døde for noen få uker siden. Cranner var kjent
for mange fine viser, og en av de aller fineste oppstod da Prøysen (som ikke selv var noen habil komponist) uventet sendte
ham en tekst og spurte om han kunne sette melodi til den. Resultatet ble en umiddelbar klassiker: "Å den som var en
løvetann".

I motsetning til den forrige teksten om søskenbarnet på Gjøvik, er ikke denne på Prøysens dialekt fra Hedmark. Prøysen var
også en kresen og formsikker riksmålsforfatter. Denne teksten vil altså neppe by de tyskspråklige på like store vanskeligheter
som den forrige, men jeg hjelper selvsagt til med å forstå det som måtte være uklart.

Her er to linker til selve sangen, både Alf Cranners originalinnspilling fra 1970 og en aldeles nydelig, nyere innspilling fra 2014
med Frida Ånnevik:

https://www.youtube.com/watch?v=Dh9Ie3KUUBU&list=RDDh9Ie3KUUBU&start_rad...
https://www.youtube.com/watch?v=nDhbkUKRxwQ

Å DEN SOM VAR EN LØVETANN

Å, den som var en løvetann
som sto i skitt og sølevann
i Bispegata tre.
Den aller første løvetann
som blusset bak et søplespann
i Bispegata tre.
Og noen skulle plukket meg,
og "noen" kunne være deg.
Du festet meg til blusen din
og trippet ut i sol og vind.
Og jeg fikk være med.

Jeg skulle føle kroppen din
bak utsalgsstoff av musselin
da vi gikk gaten ned.
Og tro jeg var en diamant
mot blusens tynne blondekant,
og alle skulle se.
Din lange travle arbeidsdag
da hørte jeg ditt hjerteslag.
Om kvelden gikk du trette skritt
i trappen opp til rommet ditt.
Og jeg fikk være med.

Så gikk du inn og vrengte kjolen,
vasket hender, hals og kinn
for solens hete brann.
Din omsorg er som kvinners flest,
du hentet det jeg trengte mest:
et eggeglass med vann!
Så får jeg plass ved sengen din
og ser på at du sovner inn.
Og utenfor er natten blå,
en løvetann kan lykken nå.
Så over all forstand.

07.04.20 00:32, Carl de
Gud, så stilig... På mine gamle dager begynner jeg antakelig å bli begeistret for dikt!

Oh, könnte man nur sein ein Löwenzahn,
der stünd' in Schmutz og Abspülwasser,
in der Bischofsgasse Nummer drei,
der allererste Löwenzahn,
der errötete hinter einer Abspülkanne,
in der Bischofsgasse Nummer drei,
Und jemand würde mich pflücken,
und jemand - das könntest Du sein,
Du würdest mich an Deine Bluse stecken,
und hinaus in Sonne und Wind trippeln,
Und ich dürfte dabei sein.

Ich würde Deinen Körper fühlen,
unter Ausverkaufsstoff aus Musselin (hva er dette for noe?)
indem wir die Gasse hinuntergingen
und würde glauben, ich sei ein Diamant
an der Bluse dünner Blonde(?)kant
Und alle würden es sehen.

Dein langer hektischer Arbeitstag
Da hörte ich Deinen Herzschlag.

Am Abend gingst Du müden Schrittes
die Treppe hinan zu Deinem Zimmer
Und ich dürfte dabei sein.

Dann gingst Du hinein und wendetest Dein Kleid auf links,
wuschest Dir Gesicht. Hals und Kinn
gegen der Sonne heißen Brand
Deine Fürsorge ist die der Frauen zumeist
Du holtest, was ich brauchte meist
Einen Eierbecher mit Wasser
So bekomm ich Platz an Deinem Bett
und schau zu, dass Du einschläfst
Und draußen die Nacht blau,
ein Löwenzahn das Glück erreichen kann,
so über alle Maßen....

Lurer på om man må si at det er et trist, melankolsk dikt - ? Det handler jo om å miste seg selv i et annet menneske på en måte... Uten at det andre menneske legger merke til det engang. Et slags selvoffer...?

07.04.20 12:22, Lidarende no
sølevann - Wasser einer Pfütze- Pfützenwasser

07.04.20 13:53, Mestermann no
Søplespann (richtige Rechtschreibung: Søppelspann) = Mülleimer.
Musselin = Duden hat: feines, locker gewebtes Baumwoll- oder Wollgewebe.

Die zweitletzte Zeile hat eine (auf Norwegisch) unlösbare grammatische Unklarheit: Entweder kann das Glück den Löwenzahn
erreichen, oder der Löwenzahn kann das Glück erreichen. Wahrscheinlich das letzte.

07.04.20 14:43, Lidarende no
Sølevann- sølet eller griset vann. Wasser einer Pfütze- Pfützenwasser er ikke helt presist, men jeg tenkte på skittent sølevann i en sølepytt. Jf substantivet Suhle,f- morastige Stelle im Boden, kleiner Wassertümpel zum Suhlen.

07.04.20 16:27, Lidarende no
Suhlen.Suhle
mhd. sol, söl, mnd. sȫle ‘Schlamm, Schmutz, Dreck’
https://www.dwds.de/wb/suhlen

07.04.20 21:23, Carl de
Mange takk for forklaringene! Der lærte jeg en del nye ting. Opprinnelig tenkte også jeg på en pytt, men ombestemte meg for Abschwaschwasser. Men etter det Lidarende forklarer er det jo ikke så helt riktig med vann i en pytt heller. Det fins kanskje ikke en presis oversettelse av sølevann?

Hva gjelder spørsmålet om hvem som når hvem tror jeg at det mer eller mindre går ut på det samme. Om lykken når løvetannen så menes det jo ikke at lykken legger beslag på løvetannen, men at selve lykken overøser løvetannen med seg selv.

Setningene skiller seg semantisk bare litt fra hverandre. I det ene tilfellet er det løvetannen som når frem til lykken, mens det i det andre tilfellet er lykken som oppsøker løvetannen.

Men jeg vet enda ikke hva en "blondekant" skal være for noe... NAOB er ikke behjelpelig her...

God natt alle sammen

07.04.20 21:46, Mestermann no
Det er en pyntekant med blonder, altså en besetning på kjolen hun bærer. Såvidt jeg vet heter blonde også på tysk Blonde.

07.04.20 23:54, Carl de
Jammen heter det "Blonde" på tysk også. https://www.duden.de/rechtschreibung/Blonde_Seidenspitze

Aldri hørt eller lest om det ordet før. Har fortsatt bare en vag forestilling om hva det er for noe. Men det er antakelig noe slikt: https://www.pinterest.de/cinderellatraum/hochzeitskleid-spitze/

08.04.20 10:33, Oslojenta de
Ich kenne den Begriff Blondekant vom Nähen und hätte es als Spitzensaum übersetzt.

08.04.20 16:29, Lidarende no
Kjole med blonder på kragen. Nora Brockstedt synger «Sønnavindsvalsen» av Alf Prøysen.
https://www.youtube.com/watch?v=VyCHIiiAd7o

09.04.20 21:27, Carl de
Tusen hjertelig takk dere to! Ja, har en anelse nå hva det dreier seg om! Sier man ikke også Spitzendecke? For Spitzenhäubchen fant jeg derimot bare henvisninger til den berømte filmen! Rart at det heter "Spitzen" eller "Blonde". Leiter man etter "Blonde" får man jo litt andre treff 8-0
;-)

15.04.07 14:27
Hei! Im Volkshochschulunterricht hatten wir einen kurzen Text von Edward Munch der von Kari Bremnes vertont wurde. Nun habe ich mich in der Schule bereit erklärt das Stück vorzustellen. Problem ist nur, dass meine Mitschüler natürlich kein Norwegisch können. Darum habe ich jetzt mal versucht das ganze sinnvoll zu übersetzen. Einige Wörter lassen sich nur leider nicht im Wörterbuch finden. Könnt ihr mir vielleicht helfen? Vielen Dank

Orginaltext:
Syk pike (Det syke barn)

Det var nat
Kapteinen stod ved sengen til gutterne
dere må stå opp nu gutterne mine
De skjønte alt
klædte sig stille på
spurte ikke om no(en)

Min elskede Maja
jeg må si det
Herren tar dig snart til sig

Det gik et ryk i hende
så døden
så tog hun sig sammen og smilte lidt
Ville du gjerne leve
Ja, hvisket hun jeg skulle gjerne

(Skulle gjerne leve
Jeg skulle så gjerne leve)

Skulle hun da virkelig dø
i den siste halve time følte hun sig jo næsten lættere end før
smertene var væk
Hun forsøkte at reise sig op
pekte på lænestolen der stod ved siden

Jeg vil gjerne sidde oppe hvisket hun
hvor underli hun følte sig
værelset var annerledes
set gennem et slør
det var bly i lemmerne
hvor træt


Übersetzung:
Das kranke Kind

Es war Nacht.
Der Kapitän stand am Bett des Jungens.
Ihr müsst augenblicklich aufstehen mein Junge.
???
???
Fragte nicht nach jemandem

Meine Geliebte Maja.
Ich muss es jetzt sehen.
Der Herr nimmt dich bald zu sich.

Es ging ein Ruck durch die Hände.
Sah den Tod.
Sah sie sich zusammennehmen und ein wenig lächeln.
Willst du gerne leben?
Ja, flüsterte sie, ich sollte gerne.

(sollte gerne leben
Ich sollte so gerne leben)

Sollte sie als wirklich verendet
In der letzten halben Stunde fühlte sie sich ja ???
???
Sie versuchte sich aufzusetzen
Zeiget auf den Lehnstuhl, der neben ihr stand.

Ich möchte gerne (aufrecht) sitzen flüsterte sie
Wie ??? sie sich fühlte
Das Zimmer war andersartig
???
Es war Blei in den Gliedmaßen
??
15.04.07 16:31
Es war Nacht.
Der Kapitän stand am Bett der Jungen.
Ihr müsst nun aufstehen, meine Jungen.
Sie verstanden alles,
kleideten sich still an
Fragte nicht nach jemandem

Meine Geliebte Maja.
Ich muss es sagen.
Der Herr nimmt dich bald zu sich.

Es ging ein Ruck durch sie.
Sah den Tod.
Dann nahm sie sich zusammen und lächelte ein wenig.
Willst du gerne leben?
Ja, flüsterte sie, ich würde gerne.

(würde gerne leben
Ich würde so gerne leben)

Sollte sie denn wirklich sterben
In der letzten halben Stunde fühlte sie sich ja fast leichter als vorher
die Schmerzen waren weg
Sie versuchte sich aufzusetzen
Zeigte auf den Lehnstuhl, der neben ihr stand.

Ich möchte gerne (aufrecht) sitzen flüsterte sie
Wie seltsam sie sich fühlte
Das Zimmer war andersartig
(wie) durch einen Schleier gesehen
Es war Blei in den Gliedmaßen
wie müde

(ist stark dänisch angehaucht, deshalb findest du viele Wörter mit der Schreibweise nicht im Wörterbuch)
15.04.07 16:41
Ganz ganz ganz lieben Dank das ist echt super :)
15.04.07 19:47
zwei kleine Anmerkungen:

De skjønte alt => evtl auch: Sie verstanden sofort
spurte ikke om no (no = noe) => fragten (nach) nichts

VG V°
22.03.06 17:00, Ragnhild
Ich würde mich echt rießig freuen, wenn mir jemand diesen text übersetzen könnte!? Es gibt später noch einen anderen teil!
bitte! danke im vorraus!
Forberedt på vrakingen

For første gang på seks år er Else-Marthe Sørlie Lybekk ikke med i Marit Breiviks tropp.

UTE: Else-Marthe Sørlie Lybekk må finne seg i å ikke være en del av troppen som skal kjempe om edelt metall i europamesterskapet som starter i Ungarn 9. desember.
Bestill bilde


GODE VENNER: Else-Marthe Sørlie Lybekk og landslagssjef Marit Breivik har hatt en god dialog i forbindelse med EM-uttaket.
Bestill bilde


Les også:

Beck: – Godt å få bekreftelsen
Av: LINE RAMSRUD
Det var Aalborgs Isabel Blanco som fikk den siste strekplassen. – Jeg var forberedt på det, sier medalje-grossisten selv.

Etter tre EM, tre VM og ett OL må Sørlie Lybekk altså overvære europamesterskapet fra TV-stolen. Selv om Else-Marthe gjennom samtaler med landslagssjefen var forberedt på uttaket, tror hun det blir rart å ikke være «borte» i desember.

– Jeg spilte mitt første mesterskap som senior i 1998. Dette blir den første desembermåneden på seks år jeg skal tilbringe hjemme, sier Else-Marthe.

– Blir rart å se EM

– Hvordan blir det å sitte hjemme og se mesterskapet fra stua i stedet for å være «midt i gryta», slik du er vant til?

– Jeg tror nok det kommer til å bli litt rart når det drar i gang. Men jeg kommer ikke til å se så mange av Norges kamper innledningsvis, for her i Tyskland viser de bare sine egne kamper, forklarer mesterskapsveteranen.

Men det blir lite TV-titting på Else-Marthe i tiden fremover. Snertingdølen vender nesa sydover for å lade batteriene.

– Jeg tar en uke ferie uten håndball. Jeg tror det blir bra å ikke kaste håndball nå, innrømmer Sørlie Lybekk, som innerst inne selvfølgelig kunne tenke seg en tur til Ungarn i desember.

Så går turen hjem til Norge og forhåpentligvis skiføre til jul.





22.03.06 17:00, Ragnhild
Ich würde mich echt rießig freuen, wenn mir jemand diesen text übersetzen könnte!? Es gibt später noch einen anderen teil!
bitte! danke im vorraus!
Forberedt på vrakingen

For første gang på seks år er Else-Marthe Sørlie Lybekk ikke med i Marit Breiviks tropp.

UTE: Else-Marthe Sørlie Lybekk må finne seg i å ikke være en del av troppen som skal kjempe om edelt metall i europamesterskapet som starter i Ungarn 9. desember.
Bestill bilde


GODE VENNER: Else-Marthe Sørlie Lybekk og landslagssjef Marit Breivik har hatt en god dialog i forbindelse med EM-uttaket.
Bestill bilde


Les også:

Beck: – Godt å få bekreftelsen
Av: LINE RAMSRUD
Det var Aalborgs Isabel Blanco som fikk den siste strekplassen. – Jeg var forberedt på det, sier medalje-grossisten selv.

Etter tre EM, tre VM og ett OL må Sørlie Lybekk altså overvære europamesterskapet fra TV-stolen. Selv om Else-Marthe gjennom samtaler med landslagssjefen var forberedt på uttaket, tror hun det blir rart å ikke være «borte» i desember.

– Jeg spilte mitt første mesterskap som senior i 1998. Dette blir den første desembermåneden på seks år jeg skal tilbringe hjemme, sier Else-Marthe.

– Blir rart å se EM

– Hvordan blir det å sitte hjemme og se mesterskapet fra stua i stedet for å være «midt i gryta», slik du er vant til?

– Jeg tror nok det kommer til å bli litt rart når det drar i gang. Men jeg kommer ikke til å se så mange av Norges kamper innledningsvis, for her i Tyskland viser de bare sine egne kamper, forklarer mesterskapsveteranen.

Men det blir lite TV-titting på Else-Marthe i tiden fremover. Snertingdølen vender nesa sydover for å lade batteriene.

– Jeg tar en uke ferie uten håndball. Jeg tror det blir bra å ikke kaste håndball nå, innrømmer Sørlie Lybekk, som innerst inne selvfølgelig kunne tenke seg en tur til Ungarn i desember.

Så går turen hjem til Norge og forhåpentligvis skiføre til jul.





23.03.06 13:14
Vorbereitet aufs "Abgewracktwerden"
Zum ersten Mal seit 6 Jahren ist Else-Marthe Sørlie Lybekk nicht dabei in Marit Breiviks Truppe.

DRAUSSEN: E.M.S.L. muss sich damit abfinden, kein Teil der Truppe zu sein, die bei der Europameisterschaft, die am 9. Dez. in Ungarn beginnt, um Edelmetall kämpfen soll. [Bild bestellen]

GUTE FREUNDE: E.M.S.L. und Teamchefin Marit Breivik hatten einen guten Dialog in Zusammenhang mit der Herausnahme aus dem EM-Team. [Bild bestellen]

Lesen Sie auch: Beck:- Gut, eine Bestätigung zu bekommen
Von: LINE RAMSRUD
Es war Aalborgs Isabel Blanco, die den letzten Listenplatz bekam. - Ich war darauf vorbereitet, sagt die Medaillen-Grossistin selbst.

Nach drei EMs, zwei WMs und einmal Olympia muss S.L. also die EM vom Fernsehsessel aus verfolgen. Selbst wenn E.M. durch Gespräche mit der Teamchefin auf die Herausnahme vorbereitet war, glaubt sie, dass es komisch sein wird, im Dezember "weg" zu sein.

- Ich spielte meine erste Meisterschaft als "Seniorin" (also in der Erwachsenen-Nationalmannschaft) 1998. Das wird der erste Dezember seit sechs Jahren, den ich zuhause verbringen werde, sagt E.M.

- Es wird komisch, die EM anzuschauen.

- Wie wird es, zuhause zu sitzen, und die EM vom Wohnzimmer aus anzuschauen anstatt mitten dabei zu sein, wie du es gewohnt bist?

- Ich glaube, das wird schon komisch werden, wenn sie anfangen. Aber ich werde am Anfang nicht so viele von Norwegens Spielen sehen, denn hier in Deutschland zeigen sie nur ihre eigenen Spiele, erklärt die Meisterschaftsveteranin.

Aber es wird wenig Fernsehschauen für E.M. in nächster Zeit. Die Snertingdalerin [aus Snertingdal] zieht es nach Süden, um die Batterien aufzuladen.

- Ich nehm mir eine Woche Urlaub ohne Handball. Ich glaube, es wird schön jetzt kein Handball zu spielen, gibt S.L. zu, die sich aber insgeheim natürlich vorstellen könnte, im Dezember nach Ungarn zu fahren.

Dann geht es heim nach Norwegen, hoffentlich mit guten Skibedingungen zu Weihnnachten.
25.07.06 10:28
Hallo,könnte mir bitte einer das Übersetzen!!Danke

Jeg fikk beskjed fra pappa å skrive på norsk, slik at dere alle lærer
språket!

Takk for mail og bilder, alltid hyggelig å se hvordan dere har det der nede.
Det har vært litt mye å gjøre i det siste, derfor har jeg ikke hatt tid til
å svare deg på mail..

Men nå har jeg sommerferie, endelig! Vi har ikke sol og 35 grader her, i
hele sommer har det regnet og vært fryktelig kaldt, nesten bare rundt 10
grader.. brrrr
Så det er lite midnattssol å se her..

Jeg og Kjell-Vidar har vært på en fisketur tidligere i sommer. Da overnattet
vi i telt på Ringvassøya ved et vann som heter Skogsfjordsvannet, der skal
det være mye laks, men vi fikk ingenting! Men fin tur hadde vi.

Akkurat nå holder vi på å ordne båten våres, den er motivlakkert av
Kjell-Vidar
og en som arbeider med motivlakkering profesjonelt, hjemmesiden til han er http://www.aadesign.no/ Ganske flink! Jeg vil også lære det!

Jeg og Kjell-Vidar er ofte ute på havet med båten, går ganske fort, nesten 60 knop, og der er cirka 110 km/t!!! Neste sommer, når alle dere kommer hit til Tromsø, så skal vi ta oss en
båttur!

Var du å så fotball kamp under VM (footbal cup)? Jeg så at det var kamper
fra Kølen på TV, tenkte kanskje at du var der? Heldigvis vant Italia hele
VM, jippi!!!!! Jeg heiet på Italia hele VM!

Som du sikkert vet, er jeg blitt syk, MS, eller multippel sklerose heter
diagnosen min.
Jeg var mye syk i vinter og i vår, men akkurat nå går det bra, men jeg vet
jo ikke hva fremtiden vil bringe.. http://www.multiple-sklerose-abensberg.de/

Det var kanskje noen triste nyheter til slutt, men du skal vite at jeg har
det bra og tenker positivt..

Kassett? Det har ikke kommet noe i posten her.. Hva er du har sendt?

Håper at vi ses snart!! Klem fa Siljan.. og klem fra Kjell-Vidar
25.07.06 10:42
Wollt ihr es nicht zuerst selbst versuchen? Wir klären denn die Problemstellen. Der erste Satz lautet nämlich:

Papa hat mir aufgetragen, auf norwegisch zu schreiben, damit ihr die Sprache lernt!
10.03.10 06:59, Wowi
Stichwörter: Possessivpronomen
Vor ein paar Tagen wurde sin/sitt/dets diskutiert:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16717
Hegge brachte gestern ein entsprechendes Beispiel:

I dag en påminnelse om hvor vanskelig norsk er. Dagens Næringsliv 26.1:

"Selskapet opplyser selv at det ikke er grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan."

Så skifter vi ut ordet "er" med "har": "Selskapet opplyser selv at det ikke har grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan." Da blir det riktig å bruke eiendomspronomenet "sine" som femte siste ord. Det er det ikke i utgangsversjonen, der burde det ha stått "dets tidligere partnere."

Hvorfor? Fordi "selskapet" blir underforstått subjekt i variant 2. Variant 1 får det upersonlige "det" som subjekt. Og sinsittsine må alltid vise tilbake på subjektet. Derfor kan "sin" aldri brukes som en del av subjektet, og derfor blir det galt her (VG 22.1.): "Caroline har nettopp flyttet (&) til Zürich i Sveits, hvor hun og sin kommende ektemann er på jakt etter en velegnet bolig."

Dette (NRK 26.1.) er også galt: "Hun skal hjelpe JKL med å påvirke sine tidligere kolleger." Da blir det JKLs kolleger hun skal påvirke, selv om "hun" er subjekt i setningen. For det er JKL som er logisk subjekt til verbalet påvirke. Megavanskelig.

10.11.06 15:01
Letzter Teil der Bären... Ihr seid echt spitze hier! Also noch eine Übersetzung für mich bitte und ein ganz großes Dankeschön im Voraus!
Derfor var det at de tre bjørnungene spurte Bjørnefar den kvelden hvem han likte best. Hvem av oss er yndlingsungen din? Vi kann ikke være best alle tre?
Jo, det kann dere, sa Bjørnefar. Det vet jeg, fodi jeg hørte Bjørnemor si det. Da hun så deg, og så løften ha nopp den første bjørnungen for å gi ham en klem- så sa hun at det er den mest perfekte første lille bjørnen noen hat sett. Selv helt uten flekker? Flekker har ingen betydnung, svarte faren, og puttet ham til sengs.
Og da moren din så deg, sa Bjørnefar og løftet opp den andre bjørnungen- så sa hun at det er den mest perfekte andre lille bjørnen noen har sett. Selv om jeg ikke er gutt? Gutter eller jenter, det er det samme for oss, sa faren og ga henne en stor klem.
Og da moren di så deg, sa Bjørnefar og løftet den siste bjørnungen opp i armene sine- da sa hun at du var den mest perfekte tredje lille bjørnen noen hadde sett. Selv om jeg er minsten? Minsten eller størsten eller mellomsten, vi elsker dere uansett. Så slik er det. Tre aller beste. Dere er yndlingsungene mine, alle sammen!
Og de beste bjørnungene i hele den vide verdeb sovnet så glade og fornøyde som det bare går an å være, for det var også et godt svar.
10.11.06 16:47
1. Teil:
So kam es, dass die drei Bärenkinder an jenem Abend den Bärenvater fragten, wen er am meisten mochte. "Wer von uns ist dein Lieblingskind? Wir können wohl nicht alle drei das beste sein?"
"Doch, das könnt ihr", sagte der Bärenvater. "Das weiß ich, denn ich habe gehört, wie die Bärenmutter es gesagt hat. Als sie dich gesehen hat", und in den Moment hob er das erste Bärenkind hoch, um es zu umarmen, "sagte sie, dass es der perfekteste erste kleine Bär ist, den jemals jemand gesehen hat." "Sogar ganz ohne Flecken?" "Flecken bedeuten gar nichts" antwortete der Vater, und steckte ihn ins Bett.
11.11.06 12:30
2. Teil:
"Und als deine Mutter dich gesehen hat", sagte der Bärenvater und hob das zweite Bärenkind hoch, "sagte sie, dass das die perfekteste zweite kleine Bärin ist, die jemals jemand gesehen hat." "Sogar obwohl ich kein Junge bin?" "Jungen oder Mädchen, das ist uns egal", sagte der Vater und nahm sie lange in den Arm.
"Und als deine Mutter dich gesehen hat", sagte der Bärenvater und nahm das letzte Bärenkind in seine Arme, "da sagte sie, dass du der perfekteste dritte kleine Bär bist, den jemals jemand gesehen hat." "Sogar obwohl ich der kleinste bin?" "Kleinster, größter oder mittlere, wir lieben euch alle. So ist es einfach. Drei allerbeste. Ihr seid alle zusammen meine Lieblingskinder!"
Und die besten Bärenkinder der ganzen weiten Welt schliefen ein, so glücklich und zufrieden, wie man nur sein kann, denn das war auch eine gute Antwort.
11.11.06 14:13
Ein ganz großes Dankeschön fürs Übersetzen!
25.02.07 20:10
Ich weiß es ist viel, aber ich schaff es nicht alleine. Könnte mir bitte jemand den folgenden Text übersetzten? Bitte?

På nytt er jeg satt på sidelinja!

I skrivende stund ligger jeg på sofaen med smerter i brystet. Har for noen timer siden kommet hjem fra st.olavs og fått beskjed om brist i noen ribbein. I ettermiddag skulle vi hoppe en økt i granåsen, ettersom det til tider har blåst ganske friskt her skulle vi kjøre økta på kvelden med håp om roligere forhold. Det var det også men full kontroll har man aldri på været. Etter noen hopp som gikk helt fint fikk jeg kraftig oppdrift nede i bakken som gjorde at skiene slo kraftig opp, deretter fort ned igjen. det gjorde at jeg prøvde å slå kontra for å komme meg ned på beina igjen. Men det klarte jeg altså ikke. Jeg landet på brystkassa og sklei nedover. Jeg kom meg opp på beina igjen men hadde vodt og problemer med å puste normalt. Alt i alt gikk det ganske bra, jeg har vært borti verre ting før.

sesongen så langt har vært en nedtur som jeg har skrevet tidligere, men jeg var nå inne på rett spor igjen og fått trent bra de siste ukene. Så skjer dette her, noe jeg ikke trengte. I verstefall blir jeg ute noen uker men jeg satser på å være tilbake tidligere. Nå blir det vel noen dager hjemme med hvile så får jeg se hvordan det går.
25.02.07 20:49
Hei hier kommt meine Übersetzung:
Erneut bin ich ausmanöveriert worden!

Zu schreibender Stunde liege ich mit Schmerzen in der Brust auf dem Sofa. Vor einigen Stunden bin ich aus dem St. Olavs nach Hause gekommen, mit dem Bescheid enige Rippen gebrochen zu haben. Am Nachmittag wollten wir eine Trainingseinheit am Granåsen springen. Nachdem es zeitweise recht frisch wehte wollten wir ein bißchen am Abend trainieren in der Hoffnung es würde etwas abflauen. Es flaute auch ab man hat aber das Wetter nie ganz unter Kontrolle. Nach einigen Sprüngen, die auch recht gut klappten bekam ich einen kräftigen Auftrieb am unteren Endes des Berges, so daß die Ski kräftig nach oben schlugen, danach wieder nach unten. Ich versuchte eine Gegenbewegung um wieder auf die Beine zu kommen. Das schaffte ich also nicht. Ich landete auf dem Brustkasten und rutsche nach unten. Ich kam wieder auf die Beine hatte aber Schmerzen und Probleme mit der normalen Atmung. Insgesamt ging es ganz gut, ich habe schon Schlimmeres erlebt.

Die Saison war so weit eine schlechte, wie früher geschrieben habe. Ich war aber die letzten Wochen wieder auf dem richtigen Weg im Training. So passiert dies hier, etwas was ich nicht brauchte. Im schlimmsten Fall werde ich einige Wochen aussetzen müssen, aber ich hoffe früher zurück zu sein. Jetzt werde ich wohl einige Tage zum Ausruhen zu Hause verbringen, dann werden werde ich sehen wie es geht.
Ich hoffe nichts übersehen zu haben.
Besten Grüße vom Claus f. t. i Trondheim
25.02.07 21:32
Vielen Dank, du hast mir damit wirklich geholfen!
07.03.13 15:47, Der Picknicker
Hei folkens,

jeg skriver semesteroppgaven min akkurat nå, den handler om bevæpnet politi i Sverige i sammenlikning med det ubevæpnede norske politiet.

Jeg trenger tallene fra det siste tiåret om antall skutt som ble avfyrt av det norske politiet og antall personer som ble skadet eller drept gjennom politiet.

Så langt har jeg funnet en Aftenposten-artikkel som byr på en god oversikt, men jeg kan ikke nevne artikkelen som kilde i oppgaven min. Jeg tror ikke foreleseren min anser dette som vitenskaplig nok for en semesteroppgave, statistikken bak artikkelen ville vært bedre...
Det handler om denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norsk-politi-skjot-n-gang-i-2011-Svensk...

Jeg skjønner ikke hva som "Vådeskutt" er? Bokmålsordboka sier "fare; uhell, ulykke", men hva er forskjellen mellom vådeskutt og varselskutt?

Aftenposten har angitt "Politidirektoratet" som kilde for tallene fra Norge, men jeg klarer ikke å finne statistikken (eller statistikkene) som inneholder disse tallene. Hverken på nettsida til politidirektoratet eller på ssb.no
Er det noen som kunne hjelpe meg å finne denne statistikken?

Tusen takk for svar på forhånd!

Arne

07.03.13 16:37, Der Picknicker de
Tusen takk 16:20, tenke ikke å slå det opp hos wikipedia.
Unskyld...
Er det noen som kan hjelper angående statistikkkilden?

07.03.13 18:53
Ein kleiner, aber vielleicht wichtiger Hinweis zur Rechtschreibung:

Das norwegische Wort für "Schuss" lautet "skudd" oder "skott" (nn "skot"). Demgegenüber handelt es sich bei "skutt" um das Partizip Perfekt von "skyte"; dieses Wort bedeutet also "geschossen" oder "erschossen".

07.03.13 19:13
Statistikkilden er jo politidirektoratet. Du burde skrive til dem og spørre.

07.03.13 20:05, Mestermann no
Er du blitt vådeskutt er du blitt skutt ved våde, dvs. et uhell, av et skudd som ikke var ment å gå av, ikke ment å ramme
deg, altså ved et vådeskudd.

07.03.13 23:15
(18:53)

Schon klar, Mestermann. (Was ist eigentlich, wenn man - versehentlich - von einem Warnschuss getroffen wird? Ist man dann vådeskutt oder varselskutt? :-))

07.03.13 23:36, Mestermann no
Det er et vådeskudd, fordi man pr definisjon ikke kan bli "varselsskutt". Men jeg ville kanskje heller ikke bruke ordet
vådeskudd her, derimot ville jeg sagt at "varselskuddet traff ham ved et uhell", el.l.

07.03.13 23:57
Die Frage war nicht ernstgemeint, Mestermann! Dennoch danke ich dir für deine Antwort.

08.03.13 09:05, Der Picknicker de
Oh, ok, unskyld for rettskrivningsfeil...

Jeg trodde at statistikken kanskje kunne finnes i en offentlig .pdf-fil eller noe sånt.

I hvert fall tusen takk for alle som har ytret seg her

08.03.13 09:32, Geissler de
Denne stortingsmeldingen fra 2005 kjenner du kanskje til. Her refereres til en studie om
politiets bruk av skytevåpen i de nordiske landene. Dessverre er tallene fra 1996 til
2002, dvs for gamle for deg.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-42-20...
67/2.html?id=199316
eller:
http://tinyurl.com/Politiets-bev-pningsadgang

Kanskje forskerne som nevnes i artikkelen vet hvordan du kan få tak i nyere tall.

08.03.13 12:51, Der Picknicker de
Hei Geissler,

ja, denne meldingen har jeg funnet allerede, man takk likevel.
Jeg har skrevet både til forfatteren av artikkelen i Aftenposten og til Politidirektoratet i denne saken.
Så langt har jeg ikke fått svar, men jeg håper at de svarer.
Jeg har jo til og med tenkt meg om å ringe Politidirektoratet, men jeg har ikke tort meg enda, det er jo litt lenger siden jeg har snakket norsk siste gang og vanligvis ta det litt tid før jeg "kommer inn i språket" igjen ^^

21.08.18 19:31, Sandra1
Hallo

Leider fehlen mir bei der nächsten Leseübung erneut ein paar Vokabeln:

1:
Skyv eggeblandingen inn mot midten når den begynner å stivne.
Wie übersetze ich å skyve inn?

2:
Våre gode kolleger på Tanum CC Vest har i disse studiestart-tider laget 8 studentvettregler.
Was sind vettregler? Vernunftregeln???

3:
Nattefrost flere steder - Nå er sommeren virkelig på hell.
Was bedeutet på hell: Jetzt ist der Sommer wirklich "Glückssache"?

4:
Etter en sommer de færreste hadde turt å drømme om , er det bare å innse at det går mot høst.
Bare kann ich hier nicht passend übersetzten??? Vom Sinn her: ...gilt es nun zu verstehen, dass es Richtung Herbst geht. Vielleicht bare = nun ? ähnlich des Übersetzungsvorschlages "bloß" hier im Wörterbuch???

5:
Dette er andre episoden med kaldt klarvær østafjells i det siste, og det er den veien det går nå.
og det er den veien det går nå: "und so geht es weiter"

6:
Når det da samtidig er lite skyer, lite vind og relativt tørt, øker utstrålingen fra bakken.
utstråling wird hier wohl eher nicht mit Ausstrahlung übersetzt??? Vielleicht eher Abstrahlung/Refelktion?

7:
Men kommende helg ser vi ut til å komme inn i relativt kald luft.
Wieso ser vi ut? Ich hätte ser det ut til at vi kommer inn i....geschrieben....

Nochmals 1000 Dank an euch alle :)

21.08.18 20:12, Mestermann no
2:
Studentvettregler er dannet etter forbildet Fjellvettregler, som er 10 punkter som bør overholdes av dem som er til
fjells på ski om vinteren. De blir terpet inn i alle nordmenn fra vi er små, og den viktigste er antagelig regel nr. 8:
"Vend i tide - det er ingen skam å snu", som nærmest er blitt et slags ordtak. Jeg vet ikke om man har noe
tilsvarende på tysk. Etter mønster av Fjellvettreglene har man badevettregler, båtvettregler osv., og jeg antar at
studentvettregler er gode råd til studenter.

3:
Nei, det betyr at sommeren heller, altså at den går mot slutten. Det er det samme ordet som å helle kaffe fra en
kanne.

4:
Muss man sich damit abfinden

5:
Jetzt geht es weiter in diese Richtung

6:
Her er varmeutstrålingen ment, og betyr at bakken gir fra seg varme så det blir kaldere.

7:
På tysk ville man sagt: "Sieht es so aus, dass..." Også på norsk kan vi si: "ser det ut til at", men her snakker vi om
hva kollektivet, vi alle, kommer til å merke av vær fremover. Da kan man bruke "vi ser ut til å få dårlig vær", altså
at "det ser ut som om vi kommer til å få dårlig vær".

21.08.18 22:37
1. Zur Mitte schieben, in die Mitte schieben
(ich meine, "inn" kann hier ohne Bedeutungsänderung weggelassen werden)

21.08.18 22:45
3. hell (Glück) und hell in på hell haben unterschiedliche Wurzeln. Das erste ist verwandt mit deutsch Heil, das zweite mit deutsch Halde (etwas Geneigtes). Daher: Sommeren er på hell / der Sommer neigt sich (dem Ende zu).

21.08.18 23:22, BeKa de
"Nå er det bare å" bzw. "det er bare à" ist ein feststehender Ausdruck, der
manchmal etwas schwierig zu übersetzen ist.

Meistens passen Formulierungen wie:

- jetzt bleibt nichts anderes übrig als
- jetzt muss man (nur noch)
- jetzt heißt es (nur noch)
- jetzt gilt es (nur noch).

Hin und wieder muss man die Wendung aber auch frei übersetzen:

- Nå er det bare å glede seg til 2022. (Jetzt steht der Vorfreude auf 2022
nichts mehr im Wege.)
- ... og det er bare å ta kontakt dersom dere lurer på noe. (... und Sie
dürfen gern Kontakt zu mir aufnehmen, falls Sie noch Fragen haben.)

Gruß
Birgit

22.08.18 05:56, BeKa de
Als Ergänzung zu 22:45:

Ich würde "på hell" hier mit "zur Neige" übersetzen:

Nå er sommer virkelig på hell.
Nun geht der Sommer wirklich zur Neige.

Übrigens ist das Wort "hell" nicht nur mit "Halde", sondern auch mit "hold"
verwandt, was ja ebenfalls "geneigt" (im Sinne von "jemandem zugetan")
bedeutet.

B.

22.08.18 18:40, Sandra1
Vielen, vielen Dank für eure Hilfe :)

Das war eine Hausaufgabe, nach der man denkt => Norwegisch ist sooooo schwer... :(

Aber ihr habt mir prima geholfen :)

Sandra

22.08.18 22:29
Deinen in der Regel guten und richtigen Überlegungen nach zu urteilen, scheint dir Norwegisch nicht sooooo schwer zu fallen.

23.08.18 08:11, Sandra1
Ganz vielen lieben Dank für das Lob 22:29 :) :)

30.08.06 07:14
Hei alle sammen!

Jeg holder på å skrive en hjemmeeksamen i soiologi og har noen tyske sitater i teksten min. De fleste har jeg allerede oversatt, med et utdrag har jeg imidlertid noen problemer. Jeg hadde vært veldig takknemlig for hjelp.

Originalsitatet er:
”Wir sind Deutsch, wir sind stolz. Wir schießen Tore, wir jubeln, wir singen, wir sind wieder wer. Wir halten der Welt unsere Errungenschaften vor die Nase: Drei WM-Titel, die wir via Rundfunk und TV telepathisch miterkämpft haben. Die Werke von Goethe und Schiller, die wir im (…) Geiste mitgeschrieben haben. Beethovens Neunte, die wir mitkomponiert haben. Schade nur, dass wir sie nicht mal aus dem letztem Loch pfeifen können. Und wo wir schon überall waren und längs- , um nicht zu sagen einmarschiert sind. Hm, historisch heikel. Lassen wir das lieber.“

Mitt forsøk er følgende:
”Vi er tyske, vi er stolte. Vi skryter av erobringer (ervervelser?) til verden. Tre VM-titler som vi har telepatisk gjennom TV og radio medkjempet. Goethes og Schillers verker som vi åndelig har skrevet med. Beethovens Niende som vi har medkomponert. Så synd at vi ikke en gang kan kalle dem ut av det siste hullet. Og hvor vi alt har vært og hvor vi har langs-, for å ikke si innmarsjert. Hm, historisk ømtålig, la være (la oss bedre være det / la gå / la oss bedre tie?)"

Som sagt - jeg er ikke fornøyd med oversettelsen min. Har dere kanskje et forslag?

Tusen takk på forhand,
Anna
30.08.06 08:15
God morgen Anna,
mitt foreslag:
Vi er tysk, vi er stolte. Vi skyter mål, vi jubler, vi synger, vi er igjen noen. Verden få resultatene våre hold for øynene: Tre vm-titler, som vi har slåss for telepatisk ved radio og tv. Goethes og Schillers verk som vi har (...) i ånden skrevet med på. Beethovens niende, som vi har vært med på å komponere. Trist er kun, at vi ikke kan kalle dem frem igjen fra sine siste huler. Og der vi ikke overalt har vært, for ikke å si langs- og masjert inn. Hm, det siste er historisk vanskelig. La det heller være.
Beste hilsen fra Claus i Kr.sand
30.08.06 09:25
müsste es nicht heißen
... at vi ikke kan kalle dem frem igjen fra VÅRE siste huler.
30.08.06 09:55
Hei ukjent,
Jeg mener bestemt at der er: SINE. Jeg skjønner det slik at med, huler, er det ment gravene. Beste hilsen fra Claus i Kr.sand
30.08.06 12:02
"våre" wäre hier falsch weil nicht dem Sinn entsprechend. Gemäß der Subjektregel sollte aber statt "sine" "deres" genommen werden.

"aus dem letztem Loch pfeifen" er uansett ikke lett å forstå. Det kan bety, slik som foreslått, å kalle dem ut av noe. Men pfeifen kan også betyr "plystre" (en melodi). Vi greier altså ikke å plystre Beethovens niende på det siste hullet (som vi har). Legg merke til at "sie" (... wir sie nicht mal ...) ikke nødvendigvis er flertall, man "sie" kan også referere til bare symfonien (die Symphonie). Saken blir ikke lettere å forstå når man tenker på at det fins et uttrykk "auf dem letzten Loch pfeifen". Det er kanskje feil bruk eller en kontaminasjon?
Wowi
30.08.06 12:41
Hei Wowi, hei Anna,
jo det er bra, med "deres" isteden for "sine". Jeg er ikke helt overbevist, men OK ... Det er ikke sagt a u f men a u s dem letzten Loch. Det betyr jo også øverført: det er med siste kraft. Eler har jeg misforstått noe? Hilsen Claus i Kr.sand
30.08.06 14:55
Hei Wowi,
danke für die Erklärung zum auf dem letzten Loch pfeifen. Bei Thomas Mann in den Buddenbrooks steht: Wir Buddenbrooks pfeifen noch nicht AUS dem letzten Loch. Es scheint also beides gebraucht zu werden in Deutschland? Beste Grüße vom Claus aus Kr.sand
30.08.06 20:28
Laut Brockaus Wörterbuch ist " auf dem letzten Loch " die gängigere Form ; " aus dem letzten Loch " jedoch nicht verkehrt. Dieser Ausdruck bedeutet " mit seinen Kräften am Ende sein " , also " å synge på siste verset " auf Norwegisch. In diesem Zusammenhang stellt sich mir die Frage, ob der Verfasser des zitierten Textausschnittes den Ausdruck nicht verkehrt verwendet ? Wieso ist es schade, daß niemand in der Lage ist Beethovens Neunte im Zustand der völligen Erschöpfung zu pfeiffen ,das ergäbe doch vermutlich eine ziemliche Kakophonie ? Wie dem auch sei, als Übersetzung böte sich vielleicht an: Bare synd at vi hverken klarer å synge den på eller ned til siste verset. In der Übersetzung klingt der Satz fast etwas besser als im Original, aber richtig eingängig ist er nicht.

Lemmi
30.08.06 21:11
God kveld Lemmi og Anna,
takk for denne forklaringen. Når jeg leser over originalteksten, kan det være en god tanke du har der. Anna har klart å sende en interessant tekst, som tillater sansynligvis flere tydninger. Det er vanskelig å oversette, fordi det ikke er ordrett mulig. Kanskje Anna skjønner det ut av tekstens sammenheng? Det hadde vært interessant og hyggelig om du kunne si oss tankegang i teksten en gang, Anna. God kveld fra Claus i Kr.sand
31.08.06 02:03
Vielen Dank für eure Bemühungen! Ich bin sehr dankbar für euer Interesse. Ich habe Claus' Version gewählt, da ich den Text genauso verstanden habe wie er - man kann sie nicht mehr herbeirufen (pfeifen), da sie tot sind. Das "schade" ist wohl sehr sakarstisch gemeint... der Artikel erschien im Querkopf (einer Kölner Obdachlosenzeitung) und es ging um das "neue deutsche Nationalgefühl" während der WM (der Artikel ist Ende Juni geschrieben worden). Meiner Meinung nach wird sich über den Stolz und die, man könnte fast sagen, nationale Hysterie lustig gemacht. Der Satz "schade nur, daß wir sie nun nicht mal aus dem letztem Loch pfeifen können" ist von daher so gemeint, daß wir Goethe / Schiller / Beethoven (als ein Teil des gewünschten Selbstbildes "Deutschland - das Land der Dichter und Denker") nicht der Welt persönlich präsentieren können.

(Ich hoffe, ich drücke mich grade verständlich aus; ich bin - wie immer - etwas spät dran (habe morgen Abgabe) und bin völlig übermüdet. Die nächste Zeit werde ich kein Internet mehr haben; falls aber Interesse besteht, kann ich andere Teile des Artikels bei Gelegenheit hier abtippen.

Also - herzlichen Dank für eure Mühe. Ich bin an der Textstelle verzweifelt (und übersetzen war noch nie meine Stärke; Wortverdrehungen wie "komponieren" - "mitkomponieren", "längs- und einmarschiert" können mich in die Verzweiflung treiben). Also: Danke! Und bei Interesse tippe ich mehr davon ab.

P.S.: Die Möglichkeit, daß die Sprache im Deutschen da etwas ungenau ist (aus und auf dem letztem Loch pfeifen), halte ich für gut möglich.
31.08.06 07:14
God morgen Anna,
takk for opplysninger til teksten. Jeg tror at jeg taler i alles navn når jeg sier at vi trykker tommelen med arbeidet. Jeg skjønte at det var en tekst ang. fotball vm, jeg tror det gjorde de andre også. Ofte kan man se ut av teksten forøvrig hva forfatteren kan har tenkt. Det er på tysk ofte mening at man skal kunne skjønne flere ting ut av det som blir sagt eller skrevet. Jeg synes det er veldig morsom, noe som ikke er så utbredt her til lands. Dessverre?? Beste hilsen fra Claus i Kristiansand
02.05.08 20:41
Hei igjen! Jeg har prøvd så godt jeg kan å oversette, men er nok en del gramatikk feil som jeg lurte på om noen kunne rette på. Det er også to siste setninger som jeg ikke klarte å oversette. Håper på deres hjelp, takk :)
Hilsen Stine

Der Blaue Reiter war ein kunstgroup, das in Munchen begonnen wurde 1911, das war eine protest gegen Neue Kunstlervereinung. Das war eine Gruppe aus avantgarde und ekspresjonistiske Anstreicher. Der gruppe mit zusammen Die Brucke, Zentrale Faktor in das Entwicklung aus der deutche ekspresjonismen. Namet Der Blaue Reiter kommt aus Marcs Vorliebe fur hester und weil Kandinskji halt blau fur der meist geistig Farben.
”doch Tiefere Blau, dess scharf Sehnsucht bekommt seelen mut Ewigkeit” schreibt er in 1911.
Man kann behaupten at ekspresjonismens billd ist einen grose germanisch-nordisch strömung in Europa. Die Hauptländer ist Skandinavien, Deutchland, Schweiz und Østerreich. Ekspresjonismen Lied auf eine verzerrent bild aus der Wirklichkeit das spiegeln Kunstler Gefühl, und wo er viktigste er å uttrykke den indre opplevelsen. Utstillingene som ble arrangert i 1911 og 1912 ble vist flere steder i Deutchland. Ett av bidragene war av der komponist Arnold Schoneberg. Im 1913 arrangerte de der første deutche ”høstsalon”.

02.05.08 15:26
Hei! Jeg har prøvd så godt jeg kan å oversette, men er nok en del gramatikk feil som jeg lurte på om noen kunne rette på. Det er også to siste setninger som jeg ikke klarte å oversette. Håper på deres hjelp, takk :)

Der Blaue Reiter war ein kunstgroup, das in Munchen begonnen wurde 1911, das war eine protest gegen Neue Kunstlervereinung. Das war eine Gruppe aus avantgarde und ekspresjonistiske Anstreicher. Der gruppe mit zusammen Die Brucke, Zentrale Faktor in das Entwicklung aus der deutche ekspresjonismen. Namet Der Blaue Reiter kommt aus Marcs Vorliebe fur hester und weil Kandinskji halt blau fur der meist geistig Farben.
”doch Tiefere Blau, dess scharf Sehnsucht bekommt seelen mut Ewigkeit” schreibt er in 1911.
Man kann behaupten at ekspresjonismens billd ist einen grose germanisch-nordisch strömung in Europa. Die Hauptländer ist Skandinavien, Deutchland, Schweiz und Østerreich. Ekspresjonismen Lied auf eine verzerrent bild aus der Wirklichkeit das spiegeln Kunstler Gefühl, und wo er viktigste er å uttrykke den indre opplevelsen. Utstillingene som ble arrangert i 1911 og 1912 ble vist flere steder i Deutchland. Ett av bidragene war av der komponist Arnold Schoneberg. Im 1913 arrangerte de der første deutche ”høstsalon”.

16.01.10 13:44
Es wuerde mich sehr freuen wenn jemand meine Fehler korrigiert

Søknad om Lærlingplass

Jeg sendte en mail til dere for noen dager siden og spurte om dere tar i mot lærlinger, dere svarte hvis jeg sender over skoleprosjektene mine kunne dere vurdere meg i like linje med de andre søkere.

Jeg er 19 år gammer og går nå på vg3 Media og Kommunikasjon. Mitt mål er å få studiekompetanse i slutten av skoleåret. Jeg liker veldig å fotografere, mest portrett, produkt og natur. Jeg er også veldig interessert i grafisk design og liker og designe plakater, logo, brosjyrer og mye mer. Jeg mener selv at jeg er kreativ og har alltid et god idé i bakhodet. Jeg liker å bli kjent med nye folk. Jeg jobber god sammen med andre, men kan også arbeide alene. Jeg er nøyaktig og til å stole på.

Av andre ting som kan har betydning, vil jeg nevne at jeg kommer fra Tyskland og bor i Norge siden november 2006. Jeg liker meg veldig god i Norge og vil fortsatt bo i dette landet. Språket mitt forbedrer seg daglig.

I mappen finnes ulike bilder som jeg tokk de siste 2 årene i skolen og i fritiden min. Det finnes også en plakat i mappen som er eksamensoppgaven min fra 2009.

Jeg ser fram til å høre fra dere og kommer gjerne til en samtale for å presentere meg nærmere.

16.01.10 14:25, Mestermann no
Sehr gut; nur kleine Fehler korrigiert:

Søknad om Lærlingplass

Jeg sendte en mail til dere for noen dager siden og spurte om dere tar i mot lærlinger, og fikk til svar at hvis jeg
sendte dere skoleprosjektene mine ville dere vurdere meg like linje med (...) andre søkere.

Jeg er 19 år gammel og går nå på vg3 Media og Kommunikasjon. Mitt mål er å få studiekompetanse slutten av
skoleåret. Jeg liker veldig godt å fotografere, mest portrett, produkter og natur. Jeg er også veldig interessert i
grafisk design og liker å designe plakater, logoer, brosjyrer og mye mer. Jeg mener selv at jeg er kreativ og har
alltid en god idé i hodet. Jeg liker å bli kjent med nye folk, (...) jobber godt sammen med andre, men kan
også arbeide alene. Jeg er nøyaktig og til å stole på.

Av andre ting som kan ha betydning, vil jeg nevne at jeg kommer fra Tyskland og har bodd i Norge siden
november 2006. Jeg liker meg veldig godt i Norge og vil fortsette å bo her. Norsken min blir stadig bedre.

I mappen finnes ulike bilder som jeg har tatt de siste 2 årene skolen og i fritiden (...). Det finnes også en
plakat i mappen som er min eksamensoppgave fra 2009.

Jeg ser fram til å høre fra dere og kommer gjerne til en samtale for å presentere meg nærmere.

Lykke til!

16.01.10 14:56
tusen takk!

16.01.10 17:18
, og fikk til svar at hvis..

Er det godt språk å innlede en leddsetning med subjunksjonene "at" og "hvis" rett etter hverandre?

16.01.10 21:36, Mestermann no
Nja. Jeg ville ikke reagert på det. Sammenstillingen er helt vanlig.

17.01.10 15:29
, und bekam die Antwort dass wenn...
Klingt das auf Deutsch auch gut?

19.01.10 04:24, Mestermann no
17:18 og 15:29: Det er lite konstruktivt å stille skeptiske/ironiske spørsmål til svarene som blir gitt; hvis du har et
bedre forslag, så skriv heller det i stedet. Det er alltid velkomment! Og det hjelper spørsmålsstilleren, i stedet for å
forvirre ham eller henne. Det er også et bedre utgangspunkt for en diskusjon.

25.08.13 19:20
Hallo!

Darf ich euch um Hilfe bitten bei der Übersetzung von "in der Sorge" in dieser Rede
Hitlers?

Denn ich darf vor der ganzen Nation es feierlich gestehen, daß ich seit dem Tage, an dem
ich in die Wilhelmstraße einzog, nur einen einzigen Gedanken hatte, nach bestem Wissen und
Gewissen meine Pflicht zu erfüllen, und daß ich, seit mir klar wurde, daß der Krieg ein
unausbleiblicher war und nicht mehr aufgeschoben werden konnte, daß ich seit dem
eigentlich nur in der Sorge, der Arbeit und der Sorge, und in zahllosen Tagen und
durchwachten Nächten nur für mein Volk lebte!

Ich habe zwei mögliche Lösungen.

Heilt sidan eg forstod at krigen var
uunngåeleg og ikkje kunne utsetjast, -

- har eg vore djupt uroleg
og arbeidd hardt.

Kvar einaste dag og i mang ei vakenatt
har eg berre levd for folket mitt.

ODER:

(...) - har eg i tankane og arbeidet mitt,
kvar dag og i mang ei vakenatt, -

- berre levd for folket mitt.

Meint er mit "in der Sorge" dass er sich also Sorgen gamacht hat?

MfG Signe

PS: Det er den siste episoden eg les korrektur på no.
Så no er det straks slutt på maset mitt for denne gongen! :- )

25.08.13 22:01
Nur so aus dem Stehgreif hört es sich für mich danach an, dass er meint, er habe sich (in diesen Tagen und Nächten) Sorgen um sein Volk gemacht, er sei besorgt um es gewesen.

"Har eg vore djupt uroleg" hört sich für mich aber eher danach an, dass er sich gesorgt hat als das er besorgt gewesen wäre, aber wo genau der Unterschied liegt oder ob der überhaupt irgendwo anders als in meinem Kopf existiert, da bin ich mir nicht so ganz sicher.

25.08.13 22:17
Es ist nicht ganz eindeutig.
Aber ich glaube auch, dass dein zweiter Vorschlag besser ist.

25.08.13 23:02
Vielen Dank, 22:01 und 22:17.

Ich bin auch der Meinung, dass Hitler wahrscheinlich nicht ausdrücken wollte, dass er sich
Sorgen gemacht hatte (das wäre ja für Hitler sehr untypisch, er galt ja als stark und
furchtlos).
Kann sein, dass er damit eher mitteilen wollte, dass er "nur an das Volk gedacht habe",
oder etw Ähnliches.

Ich glaube dann, die "runde Formulierung" mit "i tankane" ist hier vielleivht besser als
die Behauptung, Hitler sei "uroleg".

Vielen Dank für euer Feedback!

Signe

26.08.05 21:01
Nachdem die unschuldige Frage nach der Übersetzung von " Vorreiter " zu einer recht leidenschaftlichen Diskussion ,die sich in ihrem Kern darum drehte, wann man eigentlich von einem Wort behaupten kann, daß es existiert,entwickelt hatte, stellte ich dieselbe Frage an die Sprachspalte des Riksmålsforbund. Hier ein Auszug aus der Antwort:
I tilfellet FOREGANGSFOLK er situasjonen den at enkelte språkbrukere fra 1970-årene av har vært på jakt dels etter å få -KVINNE inn ord hvor -MANN ble brukt kjønnsnøytralt, dels etter å få erstattet et kjønnsmarkerende ord med et kjønnsnøytralt. Eksempel på det første er FORKVINNE vsa. FORMANN, eksempel på det siste er LEDER til erstatning av både FORMANN og FORKVINNE.
Man har også forsøkt seg med -PERSON som erstatning for -MANN/-KVINNE, f.eks. TALSPERSON, med vekslende hell. -FOLK er et bedre alternativ, men har den ulempen at det bare kan betegne flertall (foregangsfolkene på dette
> området) eller (litt ironisk) kollektiv (foregangsfolket her i landet mener at . . .). Du kan trygt bruke FOREGANGSFOLK som flertallsbetegnende ord, og
tenk også av og til over hvor mange sammensatte ord du støter på i dagliglivet, som ikke er ordboksført - og som neppe blir det.

M.
27.08.05 11:06
hei, spannend, spannend. Danke für's Nachschlagen/ Nachschauen! Sollte wieder mal so eine Frage bezüglich Geschlecht und Person kommen, könnte ja auf diese doch recht klare Antwort verwiesen werden. Bastian
03.09.13 15:28
Hei, kunne dere hjelpe meg med å oversette den korte teksten til tysk. Vet det er litt dårlig gramatikk i den, men men.

"I dag reiser klassen vår i 3 dager til Dresden. Vi søker på nettet og skaffer oss bra med informasjon om attraksjoner og
begivenheter. Vi bor på ungdomsherberge, og der opplever vi mye rart som dere skal få høre litte grann om.

På den første dagen drar vi først på bysightseeing med buss. Deretter besøker vi Vår Frue Kirke og vår kunstlærer sleper
oss bort til ett kunstmuseum. Været er dårlig, det regner hele tiden og museet er derfor egentlig helt ok.

I kveld er vi på disko og vi har planer om danse helt til klokka 10. Alle tar bilder med mobilen. Det er moro.

Neste dag besøker vi først vår partnerskole, Bertolt-Brecht videregående skole. Senere besøker vi fabrikken Simens. DET
ER KJEEEEDELIG!!! På ettermiddagen spiser vi is og kjøper suvenirer. Vi skriver også postkort og SMS-er.

På kvelden låner vi oss skøyter og går gjennom byen.

På onsdag er vi ved Elbe. Hvor vi tar vannprøver for en biologi undervisning. Etter det drar vi til fjellområdet
Elbsandsteinbirge, hvor vi vandrer og klatrer. Det er slitsomt.

På den siste kvelden lager vi ett leirbål ved elva. Vi går til sengs ved midnatt …"

Takk så lenge!

03.09.13 15:59
Jeg synes, du burde gjøre leksene dine alene ;P Men prøv å oversette den og vi kan sikkert hjelpe deg når det blir for vanskelig.

03.09.13 17:55, Mestermann no
Ja, leksene dine må du gjøre selv. Ellers lærer du jo ikke noe.

01.01.05 07:16
Hallo zusammen,ein frohes neues Jahr!Könnte mir das jemand übersetzen,das wäre super!!Vielen Dank im vorraus.
Gruß Martina

Kjære Martina med familie!

Det ble en svært spesiell jul i år. For vår familie en etterlengtet kontakt med dere er gjenopprettet, og vi er alle svært spente og forventnigsfulle får å bli bedre kjent med dere.

Bildene dere sendte har vært studert fram og tilbake, og vært vist stolt fram til alle som har kommet på besøk. Og alle gleder seg med oss for dette som har skjedd.

Desverre kan ikke vår maskin motta bilder, og heller ikke sende ut, siden vi bare har vanlig telefonlinje til internett. Intill videre kan der sende bildene til Siljan, og vi henter dem da hos dem etterpå. Men vanlig E-mail går greit til og fra oss.

Nå har vi nettopp vært ute å gått i fakkeltog ilag med de andre som bor her i Håkøybotn

Det er en veldig hyggelig tradisjon og alle som kan går med.

På grunn av flomkatastrofen i Asia og i respekt til de som er rammet, blir det ellers en moderat nyttårsfeiring her i Norge i år.

Men på årets siste dag vil vi takke for at dere bestemte dere for å ta opp kontakten med oss.

Vi vil også ønske dere alle alt godt for det nye året !!!



Nyttårshilsen, og masse klemma fra oss alle!
01.01.05 15:10
Liebe Martina und Familie!

Dieses Jahr war Weihnachten etwas Besonderes. Für unsere Familie ist ein ersehnter Kontakt mit euch wieder hergestellt, und wir sind alle sehr gespannt und voller Erwartung, euch besser kennenzulernen.

Die Bilder, die ihr gesendet habt, haben wir eingehend studiert und stolz allen gezeigt, die zu Besuch kamen. Und alle freuen sich mit uns über das, was geschehen ist.

Leider kann unsere Maschine (PC) nicht Bilder empfangen und auch nicht versenden, weil wir nur eine gewöhnliche Telefonlinie ins Internet haben. Bis auf weiteres könnt ihr Bilder an Siljan schicken, und wir holen sie dann von ihm. Aber gewöhnliches E-mail ist kein Problem in beide Richtungen.

Nun waren wir gerade draußen und sind im Fackelzug gegangen zusammen mit den anderen, die hier in Håkøybotn wohnen.

Das ist eine sehr schöne Tradition, und alle, die können, gehen mit.

Wegen der Flutkatastrophe in Asien und aus Respekt für die, die betroffen sind, wird Neujahr hier in Norwegen nur gemäßigt gefeiert.

Aber am letzten Tag des Jahres will ich euch ausdrücklich dafür danken, dass ihr Kontakt mit uns aufgenommen habt.

Wir möchten euch alles Gute für das neue Jahr wünschen!!!

Neujahrsgruß, und viele Umarmungen von uns allen.
03.06.18 16:14
Jeg har en oppgave der jeg skal omformulere fra indirekte Rede til direkte Rede. Har
slitt med denne oppgaven i flere dager. Har følgende tre setninger som jeg mener alle
kan være indirekte Rede, men ifølge oppgaven kan det bare være en setning. Alle
inneholder et verb av konjunktiv I, men jeg lurer på hva som er indirekte Rede, eller
om noen av dem heller er såkalt berichtete Rede. Jeg har selv tenkt at det mest
sannsynlig er siste setning på grunn av "sei" som ofte er et signal for indirekte
Rede, men er ikke sikker.

1. Einen Tag nachdem der bayerische Ministerpräsident sein "klares Bekenntnis zur
bayerischen Identität" an die Staatskanzlei "genagelt" und verkündet hat, ab Juni
herrsche Kruzifix-Zwang in bayerischen Behörden, geht es ab!

2. Laut Verfassung gelte eben "der Grundsatz staatlicher Neutralität gegenüber den
unterschiedlichen Religionen und Bekenntnissen".

3. Auch auf dem Internetportal der katholischen Kirche wird vehement protestiert: Das
Kreuz sei nicht "irgendein Symbol für einen Staat oder die Geschichte eines Volkes,
oder gar ein Emblem einer Leitkultur."

03.06.18 17:44
Du vet sannsynligvis mer om tysk grammatikk enn de fleste som kan svar her. Og du har sannsynligvis rett med din antagelse at nr. 3 er indirekte Rede. En bayersk Ministerpresident kan uttrykke seg tåpelig, men ville neppe bruke "Kruzifix-Zwang" - det er for direkte. Så det ble ikke sagt. Nr. 2 er noe som Bundesverfassungsgericht har skrevet. Nr. 3 ville jeg sortere under indirekte Rede, selv om det ble skrevet og ikke sagt.

04.06.18 15:50
(1) Für mich ein eindeutiges Beispiel der berichteten Rede. Kennzeichen der
berichteten Rede ist, daß der Erzähler die Worte seiner Figuren (hier des bayrischen
Ministerpräsidenten) im Großen und Ganzen originalgetreu wiedergibt. Das ist im
Beispielsatz der Fall.
(2) Hier handelt es sich um ein Zitat aus einer Pressemitteilung des
Bundesverfassungsgerichtes vom 16. Mai 1995 zum sogenannten „Kruzifix-Urteil“. Der
entscheidende Satz bezieht sich in indirekter Rede auf den Text des Urteils und ist
somit bereits im Konjunktiv formuliert. Er lautet im Original der Pressemitteilung:
„Aus der Glaubensfreiheit folge der Grundsatz staatlicher Neutralität gegenüber den
unterschiedlichen Religionen und Bekenntnissen.“
(3) Hier handelt es sich um ein Beispiel indirekter Rede.

22.08.18 19:54
Guten Abend

Ich habe an den letzten Abenden fleißig mitgelesen und festgestellt, dass es in letzter Zeit viele Vokabeln zum Thema Ernährung gab.

Heute muss ich mich auch einmal an die fleißigen Helfer wenden:

a)
Det er ikke alltid så lett å sende med barna niste som både holder seg gjennom dagen, er næringstett og faller i smak.
næringstett: nahrhaft?
å falle i smak: ich habe gelesen, dass man å falle i smak auch einfach mit gefallen übersetzen kann??? Kann man es in diesem Kontext auch mit schmecken übersetzen?

b)
Legg barnas yoghurt i fryseren kvelden i forveien, for så å ta den opp og sende den med som niste dagen etter.
for så å ta den opp: das kann ich irgendwie nicht übersetzen... das så "stört" mich.... und å ta opp passt ja mit "annehmen" auch nicht????

c)
Den siste tiden har det være mye fokus på matsvinn, og at man selv kan gjøre mye for å unngå å kaste mat.
matsvinn: Wie übersetze ich das?

Danke und einen schönen Abend allerseits!

22.08.18 21:53
b) typisches Idiom im Norwegischen "får så å gjøre ...(det eller det)" Bedeutung: Um
DANN (dies oder das) zu tun ...

for å ta den opp würde ich als "um ihn wieder herauszunehmen" übersetzen. Ich finde
das "opp" allerdings auch etwas seltsam. Man tar noe opp fra gulvet - hebt etwas vom
Boden auf. Nimmt man es auch vom Gefrierschrank "auf"? Wahrscheinlich. Ich glaube die
Norweger haben eher das Modell "liegende" Gefriertruhe statt stehendem
Gefrierschrank. Aus einer Truhe hebt man etwas "herauf".

c) matsvinn ist natürlich Nahrungsmittelschwund - wörtlich übersetzt. Wie nennt man
das bei uns? Keine Ahnung.

a) næringstett würde ich wie Du interpretieren...vgl. Kaloriendichte, kalorienreich.
faller i smak etwas unsicher, daher keine Einschätzung dazu



22.08.18 23:02, BeKa de
Ich glaube, "næringstett" bezieht sich nicht unbedingt auf hochkalorische
Lebensmittel. Ich würde es eher mit "nährstoffreich" übersetzen.

"Å falle i smak hos en" steht hier im Wörterbuch und wird mit "nach jemandes
Geschmack sein" übersetzt.

"Matsvinn" dürfte das norwegische Wort für "Lebensmittelverschwendung" sein.

Gruß
Birgit

23.08.18 07:33
"Energi- og næringstett kost består av matvarer og retter med høyere fett- og
proteininnhold, slik at porsjonsstørrelsen blir mindre enn nøkkelrådskosten 4).Denne
kostformen skal vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring eller
som har en under­ernæringstilstand."

Jeg tror nok av de tre mulighetene nahrhaft, kalorienreich, nährstoffteich er nahrhaft den
beste tolkningen. Men det kan kanskje diskuteres. Jeg forbinder nährstoffreich med mer enn
bare fett- og proteinrik? Kalorienreich er vel helst masse sukker og karbohydrater.
Nahrhaft er vel mer ubestemt med ligger imellom kalorienreich og nährstoffreich. Men ikke
vet jeg. Dette er snarere et spørsmål om den rette betydningen på tysk enn på norsk.

23.08.18 08:27, Sandra1
zu a)

Ich würde å falle i smak durchaus im Sinn von schmecken verstehen. Wenn auch schmecken vielleicht etwas frei übersetzt sein dürfte.
naob.no gibt an å falle i smak = å behage (gefallen) und = å tiltale (zusagen)

02.05.10 20:09
Stichwörter: Erstkommunion
hi...Ich brauch eure Hilfe mal wieder um nach fehlern zu gucken...hoffe ihr guckt mal drueber. danke euch

Hei mine små venner!

Åssen går det med dere? Alt i orden?

I dag var jeg på altergangen til kusina mi. Hvet derer hva det er???
Hvis du er ni år skal du på altergang. Det er en stor fest på kirken! På denne dagen har alle jenter kjempefine hvite kjoler på seg og alle gutter har antrekker på seg! Hele familien og mange venner feirer denne dagen sammen med deg og du får mange mange gaver! Det er enda bedre enn å ha bursdag:-) Bilder på kortet er fra i dag! På første bildet er det meg og fadrebarnet mitt. Hun blir 4 år på samme dagen som pappa! På andre bildet er det kusina mi som var på altergangen i dag. Hun heter XXX. På bildet er hun sammen med mammaen sin, papaen sin og bestemora våres... pappaen til XXX er tvillingbroren til mora mi. På tredje bildet er det Michael og meg. Vi took tullebildet foran kirken:-) På siste bildet er det noen av jentene med hvite kjolene. Det var en kjempefin dag!
Tenker mye på dere. og teller dagene til vi seis igjen!
Jeg savner dere masse! Suss og klem

02.05.10 20:48
Die Erstkommunion der Katholiken heißt auf Norwegisch "første kommunion".
"Altergang" ist, wenn sich bei der regulären Kommunion alle Richtung Altar bewegen.

02.05.10 22:36
ah ok.danke...ist der rest richtig???

03.05.10 13:50
Vet dere hva det det?
Når du er ni år, ...
Besser: Bildene på kortet er fra i dag!
fadderbarnet
bestemora vår ("våres" ist Dialekt)
Vi tok dette tullebildet foran kirken. (ohne dette klingt das etwas komisch)
med de hvite kjolene (oder: med hvite kjoler)
ses igjen oder sees igjen

03.05.10 18:47
vielen dank

18.06.10 16:32
HI. Könntet ihr mal nach Fehlern gucken???Dabke euch!!!
Hei dere!
Åssen går det? Håper det går fint med deg igjen,XXX!!!!
Nå er det lenge siden jeg skrev til dere.Beklager men jeg har hatt det veldig travelt det siste.
Jeg har det bra. Nå har endelig VM begynt. På Søndag så vi på første kampen. Vi har hatt det kjempegøy! Tyskland vant 4:0! Det var utrolig gøy. Etter kampen var det en stor fest i hele byen. Mange kjørte rund med bilene sine og tutet hele tida!
I dag var det dessverre ikke så morsomt. Tyskland tapet mot Serbia. Men jeg håper at dere krysser fingrene for Tyskland!Det trenger vi nå!Neste kampe er på Ønsdag kveld og da må vi vinne. Dere får lov av meg å være oppe lenge så at dere kan ser på kampen...nei jeg tuller,mamma er sjefen!
Nå må jeg snart ta alle mine eksamene på universitetet.Etter det kommer jeg endelig på besøk igjen!!!!Er ikke så veldig lenge til. Men først er XXX sin bursdag! Det gleder du deg sikkert veldig til!
Savner dere mere og mere hver dag!

18.06.10 23:36
Sehr gut. Ein paar Kleinigkeiten:
Beklager, men...
søndag...
...tutet hele hele tiden i hornet (wird dadurch klarer)
Tyskland tapte...
onsdag
at dere kan se på kampen
alle mine eksamenene

18.06.10 23:53
vielen dank für deine hilfe

19.06.10 01:12
enten "... ta alle mine eksamener på ..."
eller
"... ta alle eksamenene mine på ..."

Akel (N)

22.03.07 22:28
Für ein REferat benötigt mein Sohn Informationen aus dem Internet. Wer kann mir beim ÜBersetzen helfen. Schon mal danke

Ole Røsholdt er utdannet filolog, med norsk hovedfag, og ved siden av skrivearbeidet underviser han i videregående skole.
Da han under en feriereise til Peru i 1987 møtte inkakulturens tradisjoner, ble han inspirert til å skrive en ungdomsroman om inkarikets undergang og spaniernes erobring av Peru på 1500-tallet. Arbeidet med denne boken var så givende for Røsholdt at han fortsatte med nye bøker.

Røsholdts litterære arbeid består i dag av to kategorier: Ved siden av historiske spenningsromaner for ungdom, har han skrevet faktabøker om historiske emner for barn og ungdom. De siste er gjerne skrevet på oppdrag.

Bergen og byens historie har ofte vært en viktig inspirasjon, og mange av romanene og enkelte fakta-bøker tar opp bergenske emner, særlig fra middelalderhistorien.
Fem av Røsholdts romaner er også utgitt i Tyskland, to i Danmark. I tillegg har han skrevet tre hørespillserier (dramatiseringer av sine egne romaner), som har vært fremført i NRK
22.03.07 23:15
Ole Røsholdt ist studierter Philologe mit Norwegisch als Hauptfach, und neben der Schreiberei unterrichtet er an einer weiterführenden Schule.
Als er während einer Ferienreise in Peru 1987 mit den Traditionen der Inkakultur in Berührung kam, wurde er dazu inspiriert, ein Jugendbuch über den Untergang des Inkareiches und die Eroberung Perus durch die Spanier im 16. Jahrhundert zu schreiben. Die Arbeit an diesem Buch war für Røsholdt so befriedigend, dass er mit weiteren Büchern forsetzte.

Røsholdt literarische Arbeit besteht heute aus zwei Kategorien: Neben historischen Thrillern für Jugendliche hat er Sachbücher über historische Themen für Kinder und Jugendliche geschrieben. Letztere sind oft Auftragsarbeiten.

Die Stadt Bergen und ihre Geschichte waren oft eine wichtige Inspirationsquelle, und viele der Romane und einfachen Sachbücher beschäftigen sich mit Bergenschen Themen, besonders aus der Geschichte des Mittelalters.
Fünf von Røsholdts Romanen sind auch in Deutschland herausgegeben worden, zwei in Dänemark. Weiterhin hat er drei Hörspielserien geschrieben (Dramatisierungen seiner eigenen Romane), die im NRK gesendet worden sind.
23.03.07 08:41
Vielen, vielen Dank!!!!
Das hilft uns sehr, nun kann mein Junior ein tolles Referat zusammenstellen
13.08.17 17:11
Stichwörter: entfernen, entfernt, entferntere, fjern, fjerne, fjernere, fjerneste, fjernet, fjernt
Liten feil i Heinzelnisse:
Heinzelnisse oversetter "entfernt" med "fjernet".

Dette er etter mine begrep ikke riktig, i det minste misvisende.

Entfernt kan på tysk både være et adjektiv/adverb og et partisipp:

Adjektiv: Die entfernteren Provinzen waren nur in mehrtägigen Märschen erreichbar.
Adverb: Das Auto steht 100 m entfernt von hier.
Partizip: Das Auto wurde enfernt.

Når det er snakk om partisippet er det etter mine begrep rett å oversette entfernt med fjernet:

Bilen er blitt fjernet!

Men når ordet brukes som adjektiv eller adverb er ikke fjernet den riktige oversettelsen ifølge min norske språkfølelse:

<nei!> De mer fjernete provinsene kunne bare nåes ved flere dagers marsj. </nei!>
<nei!> Bilen står 100 m fjernet herfra </nei!>

I siste tilfellet ville jeg forsøkt meg med noe som "bilen står 100 m lenger borte". I første kommer jeg ikke på noe...

Men Heinzelnisse angir for "fjernet" at dette skal være et adjektiv. Og det passer jo ikke...

13.08.17 18:06
entferntere Provinzen - mer fjerne provinsene

13.08.17 20:14, Mestermann no
entfernt kan bety enten fjernet eller fjernt på norsk.

Her litt om forskjellen:

1. fjernet (preteritum el. partisipp av å fjerne, også adj.) : at noe er fjernet, eller har blitt fjernet, tatt bort, at noe
eller noen har fjernet seg, trukket seg unna, gjort seg fremmed

2. fjern, fjernt, (samt fjernere, fjerneste) (adj.) som befinner seg i det fjerne, langt unna, langt borte, er på avstand,
avsides, fjerntliggende, eller som er en distansert, opphøyet person eller en tåkete, uklar person, langt ute, "far-
out"; eller noe som er svakt beslektet med, har en fjern likhet med, er fjernt beslektet osv.

Fjernet og særlig fjern har mange anvendelser på norsk, og dette er bare en hovedantydning.

"Fjernet" som oversettelse av "entfernt" er altså delvis riktig. Dvs. når man bruker "fjernet" som adjektiv, og det
kan man godt: En fjernet opposisjonell, en fjernet hindring, de fjernede hullene i veien.

For øvrig: entferntere Provinzen = fjernere provinser eller mer fjerntliggende provinser (men helst ikke "mer
fjerne").

14.08.17 13:25
"fjernere" er ikke helt det samme som "mer fjerne". Det siste blir brukt, som disse eksemplene viser:
- tilflyttere både fra omliggende nabokommuner og mer fjerne strøk
- fra nære Danmark til mer fjerne Indonesia
- Flotte bilder og reportasjer både fra den norske fjellheimen og mer fjerne topper
- Vi jobber i kompetente nettverk for å få kunnskap om både nærliggende og mer fjerne teknologier
Jeg kan ikke se noe direkte galt med "mer fjerne" her selv om komparativen vanligvis dannes uten "mer".

02.01.20 12:20, Carl
Hva skjer egentlig i hodet når man skifter til et annet språk? Og hvor er det fortsatt så innmari vanskelig å oversette fra et språk til et annet selv om man er tospråklig eller iallfall behersker begge språkene omtrent på C2-nivå?

Jeg er blitt mye bedre i norsk i de siste årene. Så bra at nordmenn flest har store vansker med å skille meg ut som ikke-norsk når jeg skriver innlegg på norsk. Jeg har sluttet med å oversette fra tysk til norsk når jeg skriver eller snakker norsk og jeg ordlegger meg omtrent like lettvint på norsk som på tysk - om enn ikke bedre noen dager.

Likevel sliter jeg med å oversette fra det ene til det andre språket. Jeg bruker norske ord som ikke kommer på hva heter på tysk og når jeg skal oversette fra tysk til norsk så syns jeg at dette er faktisk lettere, men sliter likevel ofte. Hva skyldes dette? Og hva kan gjøres for å få has på dette? Må man begynne med å oversette fra det ene til det andre språket? Eller blir man bare enda mer forvirret da?

02.01.20 21:13, Mestermann no
For å si det litt forenklet: Mennesket er ikke en maskin som kan bytte program, og språk er ikke statisk, men inneholder
betydninger som vil variere fra språk til språk og som er elastiske og fluktuerende innenfor det enkelte språket. En ordbok
mellom to språk er altså bare et ufullkomment hjelpemiddel som aldri kan gjengi alle betydningssammenhenger et enkelt
leksem kan opptre som en del av.

Selv den som er fullstendig tospråklig vil ofte ha vanskeligheter med å finne den nøyaktige ekvivalenten for et ord i språk nr. 1
i språk nr. 2, spesielt når det skal skje muntlig i øyeblikket. Profesjonelle tolker har tilegnet seg teknikker for å mestre slike
tilfeller, og de hyppigst opptredende problemordene har de allerede gjort seg kjent med. Men ingen oversetter fullkomment,
spesielt ikke muntlig. Skriftlig er det litt enklere, fordi man har bedre tid til å tenke seg om, kan slå opp osv.

I den delen av den teoretiske lingvistikken som handler om språktilegnelse, er disse spørsmålene naturligvis viet stor
oppmerksomhet. Den menneskelige språkevne er artsspesifikk og genetisk. Et kinesisk barn lærer seg språk på samme
stadium som et tysk, og uten systematisk innlæring. Denne evnen blir svekket med alderen.

Når man har lært to språk like godt som barn, skjer sprangene mellom de to språkene lettere enn for voksne som har lært seg
et fremmedspråk godt. Men heller ikke fullstendig tospråklige kan "svitsje" problemfritt mellom språkene. Årsaken er - noe
forenklet - at leksemet (ordet) og begrepet (ideinnholdet) er adskilte størrelser. Det er i seg selv ikke noe ved ordet "stol" som
tydeliggjør at denne lyden betegner en menneskeskapt gjenstand til å sitte på, like lite som det er noe ved ordet "chair" som
forteller det. At vi vet hva de betyr, er en tilegnet kunnskap.

Et ordpar som stol-chair er allikevel lett å huske, fordi det er i hyppig bruk og betegner en enkel ting og et forholdsvis entydig
begrep. Sjeldnere brukte begreper vil derimot ofte by på problemer å komme på i farten, og sammensatte og flertydige
begreper likeså. Du kan altså trøste deg med at alle som behersker flere språk enn ett, opplever akkurat det samme som du.

Det finnes ingen enkle teknikker eller triks som kan gjøre dette enklere, annet enn at øvelse gjør mester.

02.01.20 23:13, Carl de
Mange takk for forklaringen. Her er det en del ting jeg ikke var klar over.

Men det ante meg at det til dels handlet om å øve seg, om hardt arbeid. Og at profesjonelle oversettere "simpelthen" må lære seg mange, mange oversettelser av faste vendinger utenat.

Det som virket så rart for meg er at jeg ofte kan slite med å komme på de "rette" ordene i det andre språket øyeblikkelig selv om ordene i norsk og tysk er nokså beslektede.

Men i det øyeblikket jeg ordlegger meg i det ene språket virker ordforrådet i det andre språket nærmest blokkert. Jeg kan muligens komme på diverse synonymer i det ene språket som eksempelvis "blekne, visne (hen), forvitre, svinne hen, smuldre" og vet at det for det meste er blomster som visner (men også kan sies om mennesker) og fjell som forvitrer, et plagg eller minner som blekner, osv.

Men skal jeg oversette det til tysk momentant så kan det gå i surr for meg. Bleicht die Erinnerung? Verbleicht sie etwa? Wird die Erinnerung etwa bleicher?

Nei, alt dette går jo bare ikke og er helt forferdelig :-). "Die Erinnerung verblasst." Såååånn ja. Jeg må liksom ta tilsprang på ny. Må løse meg fra å ville oversette ordet "blekne" (= bleichen) og starte med subjektet "Erinnerung" og kalle frem hva som skjer med "die Erinnerung" på tysk.

Det er beundringsverdig hvordan simultanoversetter takler dette. Har ofte forsøkt å oversette simultant for meg selv. Men kommer aldri lenger enn 3, 4 setninger ;-).

03.01.20 05:56, Brendan
Det du beskriver her er nøyaktig det samme som alle andre opplever. Hva er egentlig problemet?

03.01.20 10:21, Mestermann no
Nei, det er helt normalt. Alle som snakker fler enn ett språk opplever dette, derfor blir det privat og irrelevant å beklage seg
over det i forumet.

Ikke desto mindre er det selvsagt interessant å spørre seg hvorfor det er slik og hva det er man opplever. Om dette finnes det
en masse interessant forskning og teori. Det er bare å google "code switching" og "language transfer", og det dukker opp en
mengde lesverdige artikler om disse emnene. Så har det hele selvsagt også en nevrologisk komponent, som ikke er mindre
spennende – men alt dette faller egentlig utenfor temaet for et norsk-tysk språkforum. Det hører mer hjemme i et
diskusjonsforum for studenter i teoretisk lingvistikk.

https://www.sciencealert.com/bilingual-pre-frontal-anterior-cingulate-cortex-act...

03.01.20 20:20, Carl de
Hei Mestermann,

mange takk for bekreftelsen. Det er nettopp det jeg mente enda jeg aldri før har lest om fagbegreper som "code switching" eller "language transfer". Takk for stikkordene.

Jeg er ikke helt enig i at disse emnene ikke hører hjemme i et språkforum. Jeg vet ikke: Var Brendan lei seg over at jeg stilte spørsmålet? Håper ikke.

Hyggelig kveld!

04.01.20 00:10, Brendan
Nei, men det er litt vanskelig å skjønne hvorfor du skal fortelle alle andre om ar du har nøyaktig de samme frustrasjonene ved
språktilegnelse som alle andre også opplever.

04.01.20 03:52, Mestermann no
I et språkforum er det selvsagt alltid rom for å stille spørsmål hvor svarene kommer til å berøre generell lingvistisk forskning og
teori, men det ligger allikevel noe på siden av hva et tysk-norsk språkforum beskjeftiger seg med. Hvis man vil diskutere mer
allmenne, lingvistisk-faglige tema i dybden finnes det egne diskusjonssider for dette – slik det også finnes egne forum for
leksikografi, etymologi, semantikk, semiologi, fonetikk osv. Alle disse temaene kommer vi fra tid til annen inn på i
Heinzelnisses forum, men de er ikke hovedtema her. Her diskuterer vi hovedsaklig tysk og norsk språk.

Når det gjelder Brendans innlegg, er jeg tilbøyelig til å være tildels enig med ham. Rapporter om egen progresjon kan man
fremlegge over et middagsbord til noen man har et personlig forhold til, eller til sin lærer, men vedkommer forumet i liten grad.
:-)

04.01.20 04:32, Mestermann no

Archiv des Forums