November 2020

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
28.11.20 18:32, BeKa
Stichwörter: mamelukk, Pantalette, Pantaloon
Hallo Heinzelnisser,
kennt einer von euch eine deutsche Bezeichnung für "mamelukker"? Ich meine damit die
Frauenunterhosen, nicht die orientalischen Elitesoldaten. Letztere heißen auch auf
Deutsch "Mamelucken".

LG - Birgit

28.11.20 19:22, Mestermann no
Auf Englisch nennt man sie pantalettes; vielleicht hilft Dir das weiter.

29.11.20 11:45, Fosshaug de
Es heißt auch im Deutschen Pantalettes. Alternativ findet man Panatloon, viktorianische
Unterwäsche.

29.11.20 11:46, Fosshaug de
Es muß heißen Pantaloon.

27.11.20 15:07, Granditolito
Hei, suche im Woerterbuch einen Ausdruck fuer
"sich mit einem Gedanken an etwas tragen", gemeint ist:
hin und her ueberlegen in einer Sache, noch nicht
ganz fertig mit einer Absicht-
was sagt man da paa norsk?
takk for svar, hilsener
Grand.

27.11.20 17:57, Sandra1
Laut Hustad-Wörterbuch:

sich mit dem Gedanken tragen etwas zu tun = å ha planer om å gjøre noe

27.11.20 18:00, Sandra1
Vielleicht aber eine Alternative - ebenfalls aus dem Hustad:

mit dem Gedanken spielen zu = å leke med tanken om å...

27.11.20 21:48, Tilia de
Ich kann leider auch nur ein Wörterbuch zitieren. Meins hat für "sich mit dem Gedanken tragen" -
"omgås med planer om noe".

27.11.20 21:48, Carl de
Hva med "å overveie noe / å gjøre noe"?

"telle på knappene" / "telle (på) knappene opp og ned"? ( https://naob.no/ordbok/knapp_1?elementId=52951848 )

Eller det berømte "gå svanger med" som jo også finnes på norsk? https://naob.no/ordbok/svanger

24.11.20 18:05, Sandra1
Stichwörter: napp
Hallo

Jeg har levert CV hos fire eller fem forskjellige byggefirmaer, og for ei uke siden fikk jeg napp.

Kann ich napp hier mit "Zusage" übersetzen?

Heinzelnisse + Hustad habe nur "unpassende" Übersetzungsvorschläge finde ich.

24.11.20 21:16, Mestermann no
In diesem Fall heisst napp Zusage bekommen oder Glück haben. Jeg får napp = der Fisch beisst an.

25.11.20 11:07, Sandra1
Danke

27.11.20 12:06, Oddy
Jeg fikk napp.
Ich wurde zum Vorstellungsgespräch/Bewertungsgespräch
einberufen/eingeladen.

27.11.20 18:00, Sandra1
Danke Oddy

24.11.20 11:12, Hoge
Hei,

Jeg leter etter en god oversettelse av "kulturelle smeltedigler" i følgende setning:
"Forfattere har latt seg inspirere av tyske kulturelle smeltedigler som Berlin, München, Köln
og Hamburg".

Jeg syns ikke nødvendigvis at det høres så elegant ut på norsk heller, men på tysk høres
"kulturelle Schmelztiegel wie Berlin" som beskrivelse av byer som var viktige møterplasser for
kunstnere fra hele Europa ikke veldig naturlig ut.

Takk for innspill!

24.11.20 16:01, Fosshaug de
”Schmelztiegel” i kulturell sammenheng er et hyppig brukt ord
(https://www.dwds.de/wb/Schmelztiegel). Det er fullt mulig å skive ”kulturelle Schmelztiegel
wie...”. Alternativt kan du for eksempel si ”kulturelle Sammelbecken wie...”, ”Zentren
kultureller Vielfalt wie...”, „multikulturelle Zentren wie…“, „transkulturelle Begegnungsorte
wie...“

24.11.20 11:00, Sandra1
Stichwörter: heltremøbler, Massivholzmöbel
Wie drücke ich Massivholzmöbel norwegisch aus?

Danke vorab

24.11.20 14:04, Mestermann no
Heltremøbler od. møbler i heltre.

24.11.20 14:14, Sandra1
Danke

23.11.20 13:26, Rie
Stichwörter: volle Pulle
Eine Deutsch-Schülerin hat neulich diesen Ausdruck gebracht: "…mit der Musik auf voller Pulle…"
Irgendwie klingt das komisch, aber ich bin leider nicht mehr so ganz drin in der Umgangssprache…
Für Verbesserungsvorschläge wäre ich dankbar! Hier wäre mein eigener: "…die Musik auf volle Pulle…" Aber sicher fühle ich mich nicht.

23.11.20 14:43, Tilia de
Dein Vorschlag ist meiner Meinung nach richtig. Allerdings bist Du vom Satz der Schülerin
abgewichen.

Ich habe im Internet ein paar ähnliche Beispielsätze gefunden: "Auf dem Ofen
stand ein großer Kochtopf mit Gulasch und dampfte und brodelte mit voller Pulle vor sich
hin"; "Rais erinnert sich, wie der ihr vorgeführte Hund 'mit voller Pulle über die Wiese geflitzt'
ist".
(https://www.redensarten-index.de/suche.php?suchbegriff=volle%20Pulle&bool=re...)

Der Satz Deiner Schülerin scheint demnach korrekt zu sein. Vielleicht könnte man auch "Mit der
Musik auf 'volle Pulle'." sagen. Aber da bin ich unsicher, muss ich zugeben.

24.11.20 07:40, Carl de
Vi har bruk for hele setningen for å kunne avgi et verdiktum. Men for meg virker det i
utgangspunktet ikke feil å sløyfe preposisjonen helt:

"Der Hund ist "volle Pulle" gegen den Zaun gekracht.

Jeg tror det blir feil med "mit voller Pulle". Likeså: Sie hat die Musik volle Pulle aufgedreht.
"volle Pulle" er et eget Adverb. Jevnfør den verdensberømte tyske sangen "volle Pulle":
https://youtu.be/YAriTDw_Mp8 ;-)

24.11.20 07:47, Carl de
P.S. Unansett er "volle Pulle" - med eller uten preposisjon - så "dagligtale" at man ikke burde
bruke det. Ikke muntlig engang og enda mindre skriftlig.

24.11.20 09:38, Mestermann no
Duden har følgende volle Pulle (mit vollem Einsatz, voller Energie, voller Leistung; mit größtmöglichem Tempo: auf der Autobahn fuhr er
volle Pulle). Altså uten bøyning eller preposisjon.

Det står riktignok at Pulle er omgangsspråk for flaske, avledet av nedertysk forvanskning av Ampulle. Men at "man ikke burde bruke
det", slik Carl skriver 07:47, finnes det ikke noe belegg for.

24.11.20 15:27, Fosshaug de
Begge setninger er korrekt uten at jeg vil påstå at de vitner om et forfint språkbruk.
Preposisjonen ”mit” som vi har i det første eksemplet styrer alltid dativ og derved må det hete
”mit voller Pulle”. Dropper vi ”mit” så sies det i akkusativ ”volle Pulle”.

24.11.20 22:35, Tilia de
@Mestermann: Meine erste Assoziation war ebenfalls, dass Pulle hier in der Bedeutung von
Flasche verwendet wird. Ich bin aber auch auf diese Erklärung gestoßen (siehe mein Link von
gestern):

"umgangssprachlich, salopp; "Pullen" bedeutet fachsprachlich "rudern", so dass "mit voller
Pulle" die beiden Bedeutungen Eifer und Schnelligkeit erhalten konnte. Nah verwandt mit dieser
niederdeutschen Redensart ist englisch "to pull" (ziehen, rudern)".

Ich habe nicht viele weitere Hinweise auf diese Herkunftserklärung gefunden, aber immerhin noch
den Verweis auf ein Buch namens "Butter bei die Fische (Wie das Meer in unsere Sprache floss)"
von Rolf-Bernhard Essig. Im Text zum Buch heißt es "...Rolf-Bernhard Essig, der "Indiana Jones
der Sprachschätze" (Nürnberger Zeitung), erzählt in seinem Buch die kuriosen und spannenden
Geschichten, die sich hinter diesen und vielen weiteren Redewendungen verbergen. Dabei erfährt
der Leser, warum jemand herumlaviert oder etwas volle Pulle macht,...". Auch hier also ein
Hinweis auf eine maritime Herkunft des Ausdrucks.

Da mir das Wort "pullen" (als Nicht-Seefahrer) nicht geläufig ist, fällt es mir auch besonders
schwer, hier Aussagen zu grammatischen Feinheiten zu treffen. Aber ich könnte mir vorstellen,
dass man in diesem Sinne "volle Pulle" mit "volle Kraft" gleichsetzen könnte. Dann könnte man
aus "... mit der Musik auf voller Pulle" versuchsweise "... mit der Musik auf voller Kraft..."
machen und dann passt es doch von der Grammatik her und klingt plötzlich auch nicht mehr
ganz so komisch, finde ich.

27.11.20 00:01, Carl de
Jevnfør det tilsvarende uttrykket "volle Kanne". Også her viser det seg at uttrykket brukes
idiomatisk uten preposisjon. Man sier ikke: Das Auto ist "mit voller Kanne" gegen den Zaun des
Kanzleramtes gefahren, men "Das Auto ist volle Kanne gegen..."

Jeg betviler derfor at det blir riktig med "... mit der Musik auf voller Pulle". "Volle Pulle" er i
likhet med "volle Kanne" et adverb som derfor ikke skal ha en preposisjon - nettopp som det fremgår
av Mestermanns eksempler.

Jeg tviholder utover det på min anbefaling om å ikke bruke vendingen. Selvsagt står det ikke ekstra
i Duden at man ikke skal bruke den. Når har noe slikt noensinne stått i en ordbok?

Bare det at vendingen er klassifisert som omgangspråk er egentlig en klar beskjed om å ikke bruke
vendingen. Tysk er ikke på langt nær så liberal som norsk. Og man hører på måten folk uttrykker seg
på hvilken klasse i samfunnet de tilhører. Det er ikke så krast som i land som England, men det
bærer dit hen. I Tyskland skal man derfor helst ikke bruke hverken omgangspråk eller dialekt.

22.11.20 17:27, Carl
Stichwörter: trollbinde, trollbundet
Hvorfor mangler egentlig ordet "trollbunnet" i NAOB?! Er ikke det et ganske vanlig ord på norsk? Hvordan burde man oversette det? Verzaubert? Gebannt? Verhext?

23.11.20 00:20, Mestermann no
Det mangler ikke, men du skriver det feil; det skal være trollbundet (og ikke -bunnet). Slår du opp på trollbundet blir du ledet videre til
verbet trollbinde. Verbets stamme er binde, partisippet er bundet. Det betyr å være bundet til noe som ved trolldom.

https://naob.no/ordbok/trollbinde

24.11.20 02:30, Carl de
Mange takk! Det forklarer det.

22.11.20 16:42, Carl
Hallais alle sammen,

Sandras spørsmål om når man skal bruke "for å" eller "til å" litt lenger nede står fortsatt ubesvart. Vi blir vel nødt til å koble inn språktilsynet for å få det besvart?

Kanskje noen kan besvare de følgende spørsmål:

Heter det:

1) De tar en skei til hjelp for å grave en flukttunnel.
2) De tar en skei til hjelp til å grave en flukttunnel (med).
3) De tar en skei i bruk til å grave en flukttunnel (med).
4) De tar en skei i bruk for å grave en flukttunnel (med).
5) De benytter seg av en skei il å grave en flukttunnel
6) De benytter seg av en skei for å grave en flukttunnel.
7) Skeien har vært behjelpelig til å grave flukttunnel (med).
8) Skeien har vært behjelpelig for å grave flukttunnelen.

??? Hva er gale og hva er feil?! Mange takk for forhånd.

Hyggelig søndag!

22.11.20 16:46, Sandra1
Ich habe meine Frage sehr wohl als beantwortet betrachtet!

22.11.20 17:20, Carl de
Hvordan det da? Det var jo bare meg som svarte. Selv om jeg kom med noen innlysende betraktninger og nærliggende foreslag ga jeg jo ikke et avsluttende svar.

Det står fortsatt ubesvart om det om "for å" eller "til å" skal brukes retter seg etter idiomatiske eller etter teleologiske (semantiske) regler. Det kan ikke være begge deler. Det kan selvsagt ha seg slik at den idiomatiske reglen (ofte, for det meste) følger den semantiske.

For å gjenta spørsmålet, heter det:

"Han tar bilen til å nå fortest mulig frem" eller:
"Han tar bilen for å nå fortest mulig frem"

"Han kaster stein på vinduene for å knuse dem" eller:
"Han kaster stein på vinduene til å knuse dem med" (For brukes ikke steinene som verktøy her!?)

Og hva mener du om de ovenstående eksempler?

Hyggelig kveld!

23.11.20 00:21, Mestermann no
Det beste er nok å merke seg bruken av preposisjoner i hvert enkelt tilfelle, og ikke lage lange og vidløftige kontruksjoner eller teorier.

27.11.20 06:33, Carl de
Hei Mestermann,

Mange takk. Da er det altså riktig at bruken ikke følger semantiske, men idiomatiske regler.

I så fall er det feil med:

Han kaster stein på vinduene til å knuse dem med
Han tar bilen for å nå fortest mulig frem.
Han tente på lommelykten til å opplyse rommet med.

Det blir "for å. Utelukkende.

Hyggelig dag!

22.11.20 10:51, Sandra1
Guten Morgen

Gibt es Regeln zur Rechtschreibung warum man zum Beispiel musikkorps nicht mit 3 k schreibt?

Musikk + korps

Ich denke dabei an ähnliche Wörter wie Schifffahrt - früher Schiffahrt, Sauerstoffflasche...

Kennt jmd ein Buch dazu?

22.11.20 16:30, Carl de
Er ikke reglen så enkel da at tre konsonanter på rad simpelthen ikke forekommer på god norsk? Aldri. Eller kjenner du til et ord med tre konsonanter etter hverandre?

22.11.20 16:52, Carl de
Unnskyld. Jeg presiserer: tre MAKE konsonanter skal ikke komme på rad. Ulike konsonanter kan det selvsagt komme mange flere etter hverandre. Bare les denne tråden her: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=52314

22.11.20 16:58, Carl de
Antakelig finner du svar på spørsmålet ditt her:

https://vgd.no/samfunn/spraak/tema/640807//

Sitat:

"Når ordsammensettinger fører til at tre identiske bokstaver kommer i rekkefølge, er regelen i norsk at man:

a) enten skriver bindestrek mellom ordene: buss-stopp, egg-giver, hopp-premie (vanlig når den aktuelle ordsammensettingen er sjelden eller spesiell, slik som den siste, og vel også nest siste)

eller

b) dropper én av de tre identiske bokstavene og skriver ordene i ett: bussjåfør, busstopp, eggiver."

Du finner dette i praksis bekreftet her: https://naob.no/ordbok/egg-giver: enten egg-giver eller eggiver.

22.11.20 17:08, Carl de
Se også:

https://naob.no/ordbok/musikk-korps

Enten musikk-korps (som er den anbefalte skrivemåten) eller musikkorps.

Så finnes det mange andre løyne regler. Som at det ikke skal stå 2 "mm" ved slutten av et ord:

Ikke: "Komm!", men "Kom!", ikke: "dumm", men "dum" (men: dumme i flertal.

Så skal det som regel heller ikke være to make konsonanter foran en følgende konsonant som i "flere vafler", men "en vaffel".

Den reglen heter antakelig forenkling skjønt det finnes en del unntak her som nettopp ordet unntak eller "fullt" som jo betyr noe annet en "fult". Denne forenklingsreglen er egentlig ganske dumt i og med at den medfører at ord blir skrevet på en annen måten enn den de blir uttalt på.

22.11.20 19:20, Fosshaug de
Du fragst nach Regeln. Ich kenne im Norwegischen kein Buch oder Regelwerk, daß sich zur Abfolge
von drei Konsonanten anders als adodiktisch äußert, und zwar in dem Sinne, daß drei
Konsonanten hintereinander nicht zulässig sind
(https://www.korrekturavdelingen.no/bindestrek.htm). Im Deutschen gibt es zwei Denkweisen, die
sich ins Norwegische wohl analog übertragen lassen. Zum einen wird auf das Schriftbild und die
leichtere Lesbarkeit verwiesen, und um dies zu verbessern, wird auf den dritten Konsonanten
verzichtet. Dies ist wohl in der norwegischen Orthografie die vorherrschende Sichtweise. Die
andere Schule möchte die Wortstämme bewahrt sehen und erlaubt deshalb den dritten Mitlaut. Um
in Grenzfällen trotzdem die Lesbarkeit zu verbessern, ist ein Bindestrich erlaubt (trafikk-
kaos, trafikk-kork).

23.11.20 11:51, Sandra1
Ich weiterhin gesucht und Riksmålsforbundet liefert die Antwort tatsächlich sehr gut online:

https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/enkel-og-doble-konsonanter/

21.11.20 23:06, chris2508
Guten Abend, Forum!
Welche Präposition (til od. for) würde im folgenden Satz am besten passen:
Befalhaver Ulrik Fredrik Gyldenløve rekvirerte kirken til / for innkvartering av
rytteravdelingen.

Gruss, Chris

22.11.20 01:09, Mestermann no
Til.

22.11.20 13:58, chris2508
Mange takk!

18.11.20 10:42, Sandra1
Hei

Ist meine Übersetzung ins Norwegische korrekt?

Den følelsen når du leser en veiledning om hvordan man bretter hjerter av pengesedler og det står in teksten at du trenger en saks....

Soll heißen:

Das Gefühl wenn du eine Anleitung dazu liest wie man Herzchen aus Geldscheinen faltet und im Text steht, dass du eine Schere benötigst...

Ich danke euch

Sandra

19.11.20 07:39, Carl de
"Bare tenk deg den følelsen..." Ellers sikkert i orden etter mine begrep skjønt det sikkert går an å
ordlegge seg enda norskere.

Selvsagt heter det "i teksten" og ikke "in teksten". Men det er antakelig blot en skriveleif.

19.11.20 07:43, Carl de
Besser gefiele mir "og så står det der at" i stedet for "i teksten". Aber das ist wohl
Geschmackssache

20.11.20 00:39, Mestermann no
På moderne norsk skriver vi nå ofte bare etter engelsk mønster "den følelsen" (og ikke "den følelsen du får", som ville vært korrekt, og
heller ikke "bare tenk deg den følelsen").

20.11.20 11:43, Sandra1
Ich danke :)

17.11.20 11:27, moonie
Stichwörter: Mündel
Huhu, weiss jemand, was Mündel auf norwegisch heisst? (altså den noen er verge/ representant for
i juridisk forstand, f.eks. barn uten foreldre som omsorgspersoner)
På forhånd takk! :)

17.11.20 11:45, Fosshaug de
vergetrengende

17.11.20 07:11, clau
Gibt es einen norwegischen Ausdruck fuer: gegen Windmühlen kämpfen ?

17.11.20 07:31, Carl de
kjempeslåss motmed vindmøller

https://naob.no/ordbok/vindm%C3%B8lle

17.11.20 07:44, clau
Danke

16.11.20 12:13, Heiko
Hallo,

ich will den Satz Bis Sonntag abend bleibt es wolkenfrei. übersetzen. Kann ich sagen Det blir skyfritt til sønndag kveld.? Oder kann das verstanden werden als: Es wird wolkenfrei bis Sonntag abend. Mir ist es wichtig auszudrücken, dass jetzt noch keine Wolken da sind, und auch keine kommen werden.

Heiko
PS: Und das Ganze ist natürlich rein hypothetisch weil es draußen regnet.

16.11.20 13:12, Oddy
Det blir skyfritt frem til søndag kveld.
Danach kommern die Wolken mit oder ohne Regen.

16.11.20 23:20, Carl de
Du kunne antakelig også sagt:

Det forblir skyfritt frem til søndag kveld.

Jeg ville antakelig - mindre fint, men kanskje idiomatisk likevel - sagt noe som:

Det opplette været kommer til å holde (eller: til å vare) (frem) til søndag kveld.

18.11.20 11:43, Heiko de
Danke, forblir og frem macht es viel deutlicher.

Heiko

14.11.20 11:51, Carl
Hallais!

Et ord jeg husker godt fra den norske delen av oppveksten min er jo "krakyl" - i betydning av sjau og spetakkel, bråk, oppstyr, oppstuss, ikke sant.

Det var muligens især besten min som var flink til å benytte seg av det ordet. Kan tenkes han brukte det i utsagn som at arbeiderne måtte slutte med "krakylet sitt" eller lignende, husker ikke de konkrete sammenhengene lenger. (Ordet var i hvert fall ikke tiltenkt oss barnebarn såvidt jeg husker rett no).

Nyss da jeg skulle til å bruke ordet som partisipp "krakylende" for å beskrive dagens politiske ekstremistaktivister la jeg til min store forbauselse merke til at hverken substantivet eller partisipett er ført opp i NAOB!

Heller ikke i UIB. Ikke engang på nettet finnes det mange spor etter det ordet. Skjønt det helt opplagt HAR sine røtter i det norske språket, bare se her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Krakyl

Er det mulig å bruke partisippet "krakylende" eller må både substantivet og partisipett anses som foreldet?

Mange takk for svar og ha en hyggelig lørdag!

14.11.20 17:47, Carl de
Har muligens funnet det ut selv, bare se her: https://naob.no/ordbok/krakel

Heretter er krakyl antakelig en lokal / dialektal forvrengning av krakel som jo også gjenspeiler det tyske "Krakeel".

15.11.20 12:21, Carl de
P.S.: Ble også gjort oppmerksom av en ekte nordmann på ordet "krakilsk". Som selvsagt stammer fra samme "ætten".

16.11.20 13:18, Oddy
Må i alle fall ikke forveksles med krapyl ( hehe ).

18.11.20 20:04, Carl de
Det er jo sant. Hva mener egentlig du om Sandras spørsmål vedrørende den riktige bruken av "for å" og "til å"? Du er da vel (ekte) norsktalende ;-)?

Følges reglen utelukkende idiomatiske mønstre som det bare gjelder å lære seg utenat eller er bruken (også) avhengig av hva nøyaktig man skal få sagt?

Jeg holder en knapp på det første slik at man ikke kan si:

Han kastet stein på vinduene til å knuse dem (med).
Han tok bilen til å nå raskest mulig frem.

og burde holde seg til:

Han kastet stein på vinduene for å knuse dem (med? - antakelig uten med, høres rart ut med "med" her).
Han tok bilen for å nå raskest mulig frem.

Hyggelig kveld!

13.11.20 10:41, Sandra1
Stichwörter: for å, til å
Hallo

Hier im Forum habe ich schon alles zu for å und til å gelesen.

Ich dachte ich hätte es verstanden - bis ich heute meine korrigierten Hausaufgaben bekam....

Man sagt:
En fest til personalet
En konto til lønna
Aber laut meiner Lehrerein -> Et hjem for syke?

Man sagt:
En pause for å spise lunsj
Aber laut meiner Lehrerein-> Ei pose til å bære noe i

Die Korrekturen der Lehrerin verstehe ich nicht. Eine Erklärung habe ich leider nicht...

Vielleicht kann jemand helfen?

14.11.20 12:46, Carl de
Hvordan trodde du da at du hadde forstått det? Selv for meg som kan litt norsk fra før av er jo dette av og til en liten gåte! Jeg trodde man bare måtte pugge det siden det ikke fantes en regel bak dette. Sjefen til bedriften, kongen av Norge, et hjem for de syke. Sånn er det vel bare - ? Om det fantes en regel bak dette ville jeg vært en takknemlig mottaker av (for, til? ;-) den selvsamme.

Forøvrig ville også jeg sagt "en fest for personalet". Også en lærer kan jo ta feil iblant - ?

Hva gjelder "for å" og "til å" pluss verb:

Det har - som jeg ser det - aldri blitt gitt en offisiell og bærekraftig forklaring om dette her. Jeg skal ta tilsprang og gjøre et ytterligere forsøk på en god forklaring - uten garanti på at den er riktig.

Som jeg føler det - som både har hatt tysk og norsk som morsmål - er grunnformen for det tyske "um zu" - "for å":

Han måtte gå langt for å bli rik.

Generelt skal heretter altså "um zu" oversettes med "for å".

Unntaksvis brukes "til å" om "til" kreves av et forutgående konstruksjon:

Veien er for lang til å gå".

På tysk skiller ikke vi:

"Er mußte weit gehen, um reich zu werden."
"Der Weg ist zu lang, um ihn zu gehen."

Antakelig (jeg er neppe helt sikker!) ville man også på norsk sagt:

"Veien er lang for å gå den helt til ende i kveld".

Her griper nemlig unntaksregelen ikke! Veien er nemlig ikke "for (lang) til", den bare "lang for å"

Men senest når du bruker konstruksjonen "for ....xyz..." må det stå "til". Fordi det på norsk er en fast vending at noe er "for xyz til". Man ville antakelig også eksempelvis sagt noe som:

"Resirkulering er alt for mye oppstuss til klimavern".

Nordmenn sier trolig ikke:

<mutmaßlich falsch> "Resirkulering er alt for mye oppstuss for klimavern" </mutmaßlich falsch>

Skjønner? Det er bare en fast vending på norsk at "noe er for noe til noe".

Denne spesielle regelen fortrenger den alminnelige regelen at det generelt sett heter "for å"

Og dette gjelder også for brødposen din.

Man har en tingest til noe på god norsk. Ikke "for noe" - som man kunne tenkt seg som som tysker.

Så om ikke jeg har fullstendig skivebom akkurat nå så kan du innprente deg at det generelt heter "for å" für den klassischen deutschen Finalsatz mit "um zu". Men at det finnes diverse unntak du bare må lære deg utenat. Unntak som er bygget på vanlige faste vendinger.

Så får vi lese hva ekte nordmenn mener om dette. Kanskje magefølelsen min tar feil likevel?

Hyggelig lørdag!

P.S.:
Ekstraspørsmål til å gruble over:

"Han gikk for langt til å bli rik"

eller

"Han gikk for langt for å bli rik"

Hva tror du ;-)?

14.11.20 12:58, Carl de
P.S.:

"Dette minner meg om Preben Lohrengren. Mens alarmen uler for fullt, ledigheten er skyhøy, så bryr regjeringen seg mest om champagne og fest for de rike" (Sitat etter Moxnes ifølge https://frifagbevegelse.no/nyheter/rodtlederen-mens-ledigheten-er-skyhoy-bryr-re...)

"Fest for personalet – også en viktig møtearena som kan benyttes" (https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/ks-led/metoder-og-verktoy/gode-moter/ )

Hvor gale kan det vel være med "fest for personalet"? Jeg betviler ikke at det antakelig er et hakk bedre med "fest til personalet", men her blir det nok nesten litt flisespikkeri? Om en feil er så utbredt at alle gjør den er det ingen feil lenger....

14.11.20 14:37, Sandra1
@ Carl

Naja also Regeln gibt es dafür schon

Ich habe gelernt:

Til:
- "Fra A til B" = bevegelse tenkt eller reell.
- Med verb i infinitiv
- Med Substantiv -> z.B Boka er til klassen. Wieso also "Et hjem for syke"?
- verktoy/redskap -> Tor bruker hammeren til å slå spikeren i. Somit klärt sich meine Frage wieso es heißt "Ei pose til å bære noe i" von allein :)....

For:
- "Grunn", man bruker for å når man fokuserer på hensikten med handlingen. For å uttrykker en hensikt med verbalhandling. Jeg spiser sunt for å være frisk. Man kan spørre "hvorfor".
- Feste Ausdrücke wie : å bestemme seg for noe, å ha behov for noe, å være glad for (at)....
- Ausdrücke wie "Det er vanskelig for meg"
- For + adjektiv -> Buksa er for stor
- Ausdrücke wie "for det første....for det andre"

Nach dieser Erklärung müsste es demnach also heißen "Et hjem til syke"....

Was sagen die anderen dazu?

14.11.20 14:46, Sandra1
Und plötzlich klärt es sich von allein:

Et hjem for syke ist, wie meine Lehrerin sagt, korrekt, da die vorher von mir benannte Regel folgendes vorsieht:
for + adjektiv = in diesem Fall vermutlich "adjektiv brukt som substantiv"...

So könnte es sein...

Ein schönes Wochenende allen!

:)

14.11.20 15:07, Carl de
So könnte es sein, men så enkelt er det bare ikke.

Det er nemlig ikke helt riktig når du skriver at "for + adjektiv" etterfølges av "for":

Er boksen virkelig for stor "for å" ta den på seg?
Er det for god "for å være sant"?

Eller er det ikke heller slik at

boksen er for stor til å ta den på seg
saken er for god til å være sant ?

Det holder en knapp på at det sistnevnte er tilfelle :-) De reglene du har lært virker - delvis - lite pålitelige. Det er derfor du sliter med det hele...

Men må får se hva nordmenn mener om det hele.

Er regelen for lett til å være sant eller for lett for å være sant ;-)?

14.11.20 17:03, Carl de
Jeg fant et eldre innlegg om (en del av) selve spørsmålet her: https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/27251

Mestermann forklarer der at det generelt sett må bli "til å" etter "for + adjektiv" - viktig: dann und nur dann, når denne "for + adjektiv" blir brukt for å uttrykke en sammenligning (komparativ) "zu groß, um zu..."

Så jeg tror vi kan anse spørsmålet som besvart at det må være:

"Boksen er for stor til å ta den på"
"Veien er for lang til å gå den i kveld"

Du må ikke blande regelen at noe er "for + adjektiv" med regelen om hva som etterfølger "for + adjektiv". Det er nemlig til og ikke for. Den faste vendingen lyder altså:

"for [mye] + adjektiv + til + å + verb"

Den ovenstående andre regelen din at det skal være "til med verb i infinitiv" anser jeg også som veldig misvisende.

For som jeg ser det er grunnregelen nettopp det stikk motsatte. Generelt skal det stå "for + å" for å (ikke: til å) gi uttrykk for såkalte finalsetninger ("um zu...", "damit...").

Derimot samtykker jeg (generelt) med regelen at hensikten skal uttrykkes med "til". Det var omtrent det jeg mente med at man måtte lære seg at man har en "ting til noe" - ikke "for noe".

Jeg sliter litt med "verktøy"-regelen likevel:

"Han tok bilen til å nå raskest mulig frem" - ?

Noe i meg sier meg at dette er feil og at det må være:

"Han tok bilen for å nå raskest mulig frem"

Dette trass i at bilen helt opplagt blir brukt som verktøy her, som middel. Men det er mulig jeg tar feil her. Det sistnevnte skal ikke jeg besverge. Likevel tror jeg at det blir vanskelig å bygge på denne "verktøy"-regelen den.

Dette fordi (at) det er selve vesenet av enhver finalsetning at hele det som står i hovedsetningen er verktøyet / middelet for det som følger i bisetningen / finalsetningen.

Skjemaet er alltid:

"Noe skjer" for å "noe skal skje"

"noe skjer" er altså alltid verktøyet for at "noe skal skje" (som på sin side er grunnen for eller hensikten med, målet ved" bruken av verktøyet.)

Siden grunnreglen er at slike bisetninger skal dannes med "for å" og ikke "til å" blir det vanskelig om man samtidig innfører en spesialregel om at bisetningen skal innledes med "til å" om det siktes til "et verktøy".

For bruker du et objekt i hovedsetningen kan det alltid diskuteres frem og tilbake om hvorvidt ikke dette objektet er "verktøyet" til det som skal skje i bisetningen:

"Han steg på benken for å få bedre oversikt"

Virkelig? Eller steg ikke han heller på benken til å få bedre oversikt? I og med at benken jo åpenlyst brukes som verktøy til bedre utsikt?

Og hva med denne her:

"Han kastet stein på vinduene til å knuse dem"

Virkelig? Magefølelsen min sier noe annet, nemlig:

"Han kastet stein på vinduene for å knuse dem"

Men om det sistnevnte var sant: Brukes ikke steinene som verktøy til ødeleggelse?

Hva med lommelykten som tennes på - til å eller for å - opplyse rommet?

Jeg tror jeg ville gjort det slik:

Han tente på lommelykten til å opplyse rommet med

men:

Han tente på lommelykten for å opplyse rommet.

I den første setningen betones den spesielle hensikten: Lommelykten ble utelukkende brukt til å opplyse rommet med og ikke til å blende de andre med som lå i kroken av rommet.

I den andre setningen blir ikke lommelyktens spesielle hensikt fremhevet. Det er selve handlingen - det å tenne - som står i forgrunnen. Man kan kanskje også tolke det slik at selve verktøyet betones og ikke dets hensikt: Han brukte lommelykten - og ikke lampene i taket eller lampene på veggen - for å opplyse rommet. Og her gjelder den alminnelige regelen at det skal være "for å" og ikke "til å".

Kanskje man altså må skille etter vektleging, betoning. Betones hovedsetningen, altså verktøyet, (som vel er det vanlige i slike "um zu" setninger) blir det "for å". Vektlegges bisetningen, altså den helt spesielle hensikten, brukes derimot "til å":

Han tok bilen for å nå raskest mulig frem. (Han tok ikke toget, men bilen for å nå fortest mulig frem => verktøyet betones og ikke hensikten => "for å")

Han tok bilen til å nå raskest mulig frem. (Hensikten ved å ta bilen var ikke å unne seg en flott spasertur, men å nå frem så fort som bare mulig).

"Han kastet stein på vinduene for å knuse dem." (ingen betoning)

"Han kastet stein på vinduene til å knuse dem med" (betoning av at det var hensikten til å knuse vinduene med kastingen av steinene og ikke det å bare vekke bruden sin)

Om man også kan stige på benken til å skaffe seg bedre oversikt (og ikke til å gjøre oppmerksom på seg selv) - det er jeg ikke sikker på. Men ifølge reglen jeg foreslår ville det vært slik.

Nå er det nordmennenes tur....

P.S.:
Hjemmet for de syke eller til de syke. Heller ikke her kan du - som jeg ser det - bygge på en regel "for + adjektiv".

Denne regelen gjelder utelukkende for et komparativt mønster: noe er for mye et eller annet (se allerede oppe). Her er det ikke snakk om at sykehjemmets beboere er for syke (forresten: til å gjøre et eller annet). Helt bortsett fra at "de syke" ikke engang er et adjektiv, men et substantiv!

Jeg har også et forslag for en dypere forståelse av når det ene og når det andre skal brukes. Men heller ikke her jeg er skråsikker.

Jeg kunne tenkt meg at "til" skal brukes når noe er tiltenkt noen, er gitt til noen, er dedikert til noen.

Derimot er "for" kanskje litt mer nøytralt. Her er ikke nødvendigvis snakk om en gave, bare en bestemmelse for noe.

Et høysikkerhetsfengsel for storforbrytere - ikke "til" storforbryterne. For de sistnevnte gleder seg nok ikke over denne gaven.

Sånn sett kan det vel både være en "fest (dedikert) til personalet" eller en "fest (bestemt) for personalet" - alt ettersom hvilket verb og hvilken betydning du skal tenke deg her...

Men som sagt: nå skal jeg tie og leser med spenning hva nordmennene mener om det hele.... Kanskje det er alt vås det jeg skriver. Men du kommer ingen vei med forståelsen av dine regler heller, det er sikkert og visst....

15.11.20 10:01, Carl de
God morgen Sandra,

Enda har dessverre ingen ekte nordmenn besvart våre spørsmål. Håper forsatt på at forumet ikke er
utdødd fullstendig.
I og med at ingen andre har tatt stilling til saken tillater jeg meg å tilføye noen ytterligere
tanker.

Du kan ta det for gitt at den generelle måte å uttrykke finalsetninger med, altså det som på tysk
alltid uttrykkes med "um zu", er "for å".

Man gjør noe for å oppnå noe.

Du kan utover det også ta det for gitt at det unntaksvis brukes "til å" når det står "for +
adjektiv" i hovedsetningen og det derved skal bli gitt uttrykk for at "noe er for mye et eller annet
til å oppnå noe.

Så var det "verktøy-regelen" "din" og mitt forsøk på å forklare om det skulle brukes "for å" eller
"til å" i avhengighet av hvilken del av setningen som fremheves - hensikten eller verktøyet.

Etter å ha sovet på spørsmålet føler jeg et viss ubehag ved begge regler. Og foreslår en tredje
variant. Og den er at det i mindre grad er en "semantisk greie" - der man altså skiller etter
betydningen - og i større grad en idiomatisk greie - der det simpelthen gjelder å pugge faste
vendinger.

Det finnes nemlig også flere andre mønster med "til å" utover "for + mye et eller annet [adjektiv]
". Eksempelvis:

Vi har lagret nok mat i kjelleren til å klare oss i et halvt år".

Dette også er jo en sammenligning som i "for + mye et eller annet" til.

Og når det kommer til hammer-spiker-setningen din tror jeg at det er mindre viktig at hammeren blir
brukt som verktøy eller at en eller annen del i setningen betones, men simpelthen at man må lære seg
at på norsk verbet bruke krever preposisjonen til. Heretter ville man sagt:

Han bruker hammeren til å slå skruene i plankene med.

MEN:

Han tar hammeren for å slå skruene i plankene med.

Heretter ville man tatt bilen for å nå fortest mulig frem og aldri "til å nå frem".

Man stiger vel også på benken for å skaffe seg bedre oversikt og ikke til å - samme om benken
herved brukes som "verktøy" eller ei.

Han tenner på lommelykten for å opplyse rommet.
Han bruker lommelykten til å opplyse rommet med.

Jeg tror nå at dette er den beste forklaringen som finnes.

Hyggelig søndag!

15.11.20 11:39, Sandra1
Präpositionen sind und bleiben einfach sehr, sehr schwer....

15.11.20 12:20, Carl de
Ja, det er sikkert og visst!

11.11.20 10:18, Sarwie
Stichwörter: avse, bortfalle, entbehren, erübrigen
Hallo, wie ist das Wort "avse" in der Bedeutung "erübrigen" zu gebrauchen?
Z.B. Mit Einführung des neuen Systems erübrigt sich die Nutzung dieses Dokumentes.
Ved innføring av nytt system kan vi avse / kan det avses å bruke dette skjema.

11.11.20 11:34, Mestermann no
Nein, avse heisst entbehren, für andere etwas übrig haben: Jeg kan avse 100 kroner til Røde Kors; jeg har en gammel jakke jeg kan avse.

Erübrigen kann man unterschiedlich übersetzen, z.B.: Ved innføring av nytt system kan man se bort fra å bruke dette skjemaet; ...er det
unødvendig å bruke ...; faller bruken av dette skjemaet bort, usw.

11.11.20 12:38, Oddy
Skjemaet er blitt overflødig.

10.11.20 13:38, Granditolito
Stichwörter: Ausgangswert, Bemessungsgrundlage, Zumessungsgrundlage
Hallo, das Wort "Berechnungsgrundlage" finde ich nicht, vielleicht sogar "Zumessungsgrundlage"
oder "Bemessungsgrundlage", also ein Ausgangswert, von dem aus ein anderer Betrag errechnet
werden wird, Fragezeichen, weiss jemand 'was passendes? Dank im Voraus
Granditolito

10.11.20 22:20, Mestermann no
Das kann man direkt übersetzen: Beregningsgrunnlag.

https://naob.no/ordbok/beregningsgrunnlag

05.11.20 16:06, Rita
Stichwörter: Berufsfeuerwehrmann, brannkonstabel, brannmann, branntjenestemann, Freiwillige Feuerwehr
Hallo,

für Berufsfeuerwehrmann suche ich eine norwegische Übersetzung. Im großen DE/NO-Wörterbuch von
Reiten finde ich "profesjonelt brannvesen" für "Berufsfeuerwehr". Demnach müsste
"Berufsfeherwehrmann" auf Norwegisch "profesjonell brannmann" heißen.
Habt ihr bessere/andere Vorschläge?
Danke!
LG Rita

05.11.20 18:43, Fosshaug de
„Berufsfeuerwehrmann“ würde ich übersetzen mit „brannkonstabel i heltid“.
Die Unterscheidung zwischen Berufsfeuerwehr und Freiwilliger Feuerwehr, wie man sie im
Deutschen kennt, gibt es in Norwegen seit einigen Jahren nicht mehr. Alle Feuerwehrleute, auch
die zuvor freiwilligen, sind in Norwegen Angestellte einer Kommune. Alle sind
„Berufsfeuerwehrleute“. Ihre offizielle Berufsbezeichnung lautet „brannkonstabel“ (auch
„røykdykker“, wenn der Feuerwehrmann eine entsprechende Zusatzqualifikation hat).
Umgangssprachlich findest Du auch „brannmann“ oder „branntjenestemann“.
Die Unterscheidung zwischen Berufs- und Freiwilliger Feuerwehr lebt insoweit fort als die
Berufsfeuerwehrleute vollzeit arbeiten und deshalb bezeichnet werden als „brannkonstabel i
heltid“ und die ehemals Freiwilligen als „brannkonstabel i deltid“. Diese haben weiterhin einen
Vollzeitberuf außerhalb der Feuerwehr, sind auf Abruf im Einsatz und übernehmen gelegentliche
Wachen.

10.11.20 11:37, Rita no
Danke, Fosshaug!

03.11.20 10:12, DaniV
Stichwörter: Anscnitt, Beschnitt, bleed, boksats, Buchsatz, glis, trykksats, utfall
Hei,
kan noen hjelpe meg å oversette faglige ordene (Fachwörter?) "Buchsatz", "Beschnitt" (die (meistens)
3mm, die eine Buchdatei größer ist als das fertige Format) og "im Anschnitt" (ein Bild liegt im
Anschnitt - > das Bild geht bis zum Rand (und damit auch in den Beschnitt rein, um weiße Blitzer zu
vermeiden) på norsk?
Takk på forhånd!

03.11.20 20:37, Fosshaug de
Buchsatz = trykksats
Beschnitt = utfall, utfallende kant, utfallende trykk, bleed
weiße Blitzer = glis

04.11.20 11:04, DaniV de
Danke! Ich habe auch noch ganz einfach "boksats" auf dieser Seite gefunden:
https://bokarbeid.no/boksats/

01.11.20 20:29, Sandra1
Stichwörter: rett og slett, simpelthen
Hei

ich habe die Beiträge zu "simpelthen" gelesen....

Ich habe aber noch immer nicht verstanden wann man es benutzt und wann man z.B. eher "rett og slett" wählt.

Das ist einfach fanatstisch!
Dette er rett og slett fantastisk!
Dette er sim simpelthen fantastisk!

Kann mir jemand die Feinheiten erklären?

01.11.20 21:30, Mestermann no
Det er ikke noen stor forskjell, hvis det i det hele tatt er noen, på "simpelthen" og "rett og slett" – eller "ganske enkelt". I den
sammenhengen de her er brukt, er de synonyme:

Det er simpelthen fantastisk
Det er rett og slett fantastisk
Det er ganske enkelt fantastisk

02.11.20 19:14, Sandra1
Vielen Dank dir

:)

November 2020

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat