Januar 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.01.16 16:50
Stichwörter: Besøksforbud, Hausverbot
Hei, kann mir jemand sagen, was Hausverbot auf Norwegisch heißt? Wenn man jemand den Zutritt zur Wohnung, Haus oder Grundstück verweigert?

Takk for svar!

31.01.16 17:03
Besøksforbud.

31.01.16 17:42
Takk!

30.01.16 16:30, Die Silke
Stichwörter: Präpositionen
Huhu, ich hab mal wieder ein Problem mit den Präpositionen.

Heisst es:
planleggingen av den neste sommeren oder planleggingen for den neste sommeren

Soll heissen - Die Planung für den nächsten Sommer.

Tusen takk!

30.01.16 16:34, Mestermann no
Hier kannst du beides benutzen. Mit "for" wirkt es mehr zukünftig, mit "av" wirkt es mehr spezifisch, jedenfalls so
wie ich den winzigen Unterschied empfinde.

30.01.16 16:47, Die Silke de
Ah ok, das ist gut zu wissen! Vielen Dank!

30.01.16 20:13
Planlegging for neste sommer.
Man planlegger ikke sommeren - den kommer uansett -, men man kan foreta planlegging av
neste sommers ferie.

01.02.16 09:10
Å planlegge for noe betyr gjerne at man tar forholdsregler, forbereder seg på noe som skal komme. Man planlegger for en kald vinter ved å hogge nok ved. Man planlegger for en storm ved å tjore båten.

02.02.16 17:50
Det er helt greit å si "Vi planlegger neste sommer" - underforstått: vi planlegger når vi skal ha sommerferie og hva vi skal gjøre i ferien (og eventuelt hva vi skal gjøre noen av de sommerukene vi ikke er på ferie).

30.01.16 11:34
Stichwörter: lommeringe, lommeringer
Hei,
kennt jemand von euch den Ausdruck "Lommeringer"?

Danke im Voraus.

mfG
Thomas

30.01.16 12:18, Mestermann no
Ja, "å lommeringe", zusammengesetzt von lomme (Tasche) und ringe (klingeln), heisst, dass man aus Versehen
jemanden mit dem Handy anruft, während dieses in der Hosen- oder Jackentasche liegt. Ich weiss nicht, ob es
einen Ausdruck auf Deutsch dafür gibt.

30.01.16 12:29
Vielen Dank für deine schnelle Antwort, aber irgendwie passt das nicht in den Zusammenhang in dem ich es gehört habe.
Es viel in einer Verhandlung über den Kaufwert einer Ware (per SMS).
Und nachdem man nicht locker gelassen hat kam die Frage: "Er du lommeringer?"

30.01.16 12:32, Mestermann no
"En lommeringer" als Substantiv ist also einer, der "aus der Tasche" (= aus Versehen) klingelt. Der Ausdruck mag
in diesem Zusammenhang ironisch gemeint sein.

30.01.16 13:39
Ok, danke für die Hilfe

03.02.16 10:27, ankefugl
Das deutsche Pendant dazu ist übrigens der "Hosentaschenanruf". Steht allerdings (noch) nicht im Duden ;)

06.02.16 11:59
Und es fiel - weil es von fallen kommt.

29.01.16 21:54
Hei igjen.
Har prøvd å forske på Google, men får ikke noe skikkelig ut av det. Derfor: Drikkes det mest rød eller hvitvin i Tyskland? (Event. link til kilder.)
Perkins

29.01.16 23:51
Hei Perkins,
kanskje er dette interessant for deg (scroll litt ned, det står noe om vin...)
http://www.welt.de/print/die_welt/wissen/article10461591/Das-trinken-die-Deutsc...

Hilsen Lily

30.01.16 11:23
Hei igjen.

Tyskerne drikker mest rødvin! Takk Lily.

Perkins

30.01.16 15:24, Geissler de
Selv om "Die Welt" utgis i Berlin, burde journalisten vite at en liter øl på Oktoberfest (Wiesn) ikke er "das Maß",
men "die Maß". Og den uttales forøvrig med kort a, slik at den rimer med "dass".

30.01.16 22:47
Hvis die MaB uttales med en kort a, hvorfor skal det da stå en Eszett etterpå?

31.01.16 03:06
Du hast vollkommen recht. Nach der Rechtschreibreform müsste “die Maß“ der bairischen Aussprache
entsprechend eigentlich mit zwei “s“ geschrieben werden. Deshalb ist es nicht weiter verwunderlich, dass
es laut Duden neben der Form “die Maß“ auch die Form “die Mass“ gibt.

(Damit dürfte dann die Verwirrung komplett sein, was genau gemeint ist, wenn von “Bier in Maßen“ bzw. “Bier in
Massen“ die Rede ist. ;-))

Gruß
Birgit

31.01.16 11:10
Bier in Maßen genossen schadet selbst in großen Mengen nicht!

31.01.16 11:30
"(Damit dürfte dann die Verwirrung komplett sein, was genau gemeint ist, wenn von “Bier in Maßen“ bzw. “Bier in
Massen“ die Rede ist. ;-)) "

I den tyske ordboka heter det at Mass er et (gammelt) bairisk, østerriksk hulmål på 1-2 liter. Så kanskje er det slik at man forskjellsbehandler folk auf den Wiesn. Karer i skinnbukser får øl etter Mass, mens alle andre må betale ordinær pris. ;-)

Fra spøk til alvor. Hvordan kan jeg finne scharfes s på det norske tasaturet?

31.01.16 11:34
tastaturet

31.01.16 13:12, Geissler de
Før Bayern gikk over til det metriske systemet i 1872, tilsvarte 1 Maß = 1,069 liter. Siden
forskjellen ikke var så stor, beholdt man det gamle målet, men det har betegnet 1 liter siden
1872.
I Østerrike derimot gjaldt 1 Maß = 1,41 liter. Såvidt meg bekjent har ikke den gamle
betegnelsen overlevd der. Jeg har i hvert fall aldri hørt en østerrikerne snakke om en Maß øl
eller vin.

31.01.16 14:09
Takk Geissler. Jeg betviler på ingen måte dine opplysninger. Dataene mine stammer fra Wahrig Deutsches Wörterbuch. Forøvrig var det ikke min mening å kuppe Perkins tråd.

29.01.16 16:59
Hei.
Skal holde Quiz med Tyskland som tema. Å spørre om farvene i flagget er for enkelt, har derfor istedet tenkt å spørre om hva som var i midten av DDR-versjonen. Men hva er det? For meg ser det ut som en hammer og en passer. Riktig?
Perkins

29.01.16 17:56
Ja, Hammer und Zirkel!

29.01.16 21:48
Ha. Så lærte man et nytt ord.
Takk

29.01.16 10:03
Stichwörter: Rehabilitation, Reha-Klinikk
Guten Morgen,

gibt es eine gute Übersetzung für Reha-Klinik?
Vielleicht rehabilitasjonsklinikk oder was sagt man dazu?

Vielen Dank für Eure Antworten!

29.01.16 10:48
Rehabiliteringsklinikk. Für Rehabklinikk gibt es euch ein paar Treffer. Ansonsten scheint der Begriff Klinik nicht so populär zu sein. Die meisten entsprechenden Einrichtungen nennen sich Rehabiliteringssenter oder Rehabsenter.

29.01.16 12:04
Tusen takk!

29.01.16 20:15
Auch opptreningssenter

28.01.16 22:22
Hallo.
Wie übersetzt man "Möge der bessere gewinnen"?

Vielen Dank schon mal!!

28.01.16 22:49
Måtte den beste vinne.

29.01.16 06:12
Lieben Dank!!

29.01.16 09:09
Mir wäre es lieber, wenn Deutschland gewinnt. Aber ich hätte "Bessere" groß geschrieben.

29.01.16 11:15
Unsicher, aber ist es nicht richtiger: Måtte vinne den beste?

29.01.16 11:22
Sprachlich gesehen nein.

29.01.16 11:25, Mestermann no
Nein, die Wortstellung in diesem Konjunktivsatz ist schon richtig: Måtte den beste vinne.

29.01.16 11:26
Du brauchst ein Subjekt vor dem Vollverb. Es geht rein grammatisch mit einem vorläufigen Subjekt (det), aber das wird rein praktisch niemand sagen:
Måtte det vinne den beste.

29.01.16 13:48
Vielen Dank euch schon mal. Aber irgendwie bin ich nun unschlüssig wie man es denn nun
richtig sagt :-)
Bezieht sich auf das heutigen Handball Halbfinale Norwegen:Deutschland.

Måtte den beste vinne?
oder
Måtte vinne den beste?

29.01.16 14:35
Dette er helt utvilsomt:

Måtte den beste vinne.

Her kan du diskutere grammatikk så busta fyker, men uansett er dette en innarbeidet og fast uttrykksmåte.

("Måtte vinne den beste" høres helt sprøtt ut for en med norsk morsmål.)

29.01.16 14:55
Alles klar... Tussen takk :-)

29.01.16 17:55
Tusen takk

28.01.16 15:22
Stichwörter: feine Art und Weise
Wie beschreibt man eigentlich "Das ist keine feine Art und Weise".
Dani

28.01.16 21:17
Das ist keine Art und Weise. Det er ikke noen fin måte (å være på).

Du musst dich an meine Art un Weise gewöhnen. Du må venne deg til min måte å være på.

28.01.16 21:35, Mestermann no
Je nach Zusammenhang:

Det er ikke noen pen/hyggelig måte å oppføre seg på.
Det er dårlige manerer.
Det er dårlig oppførsel.
Det er ufin oppførsel.
Det er ufint gjort.

02.02.16 11:22
Takk for hjelpen.

28.01.16 14:28
Stichwörter: busemann, Popel, Rotz, snørr
Hallo,
ich habe einen Sohn im Kindergarten hier in Oslo.
Frage: Er sagt dass Popel - snørr heisst. ;-)
Wenn ich aber ins Wörterbuch schaue (Blå ordbok) da steht dort 'busemann'.
Was ist nun richtig?
Oder geht beides?
Gruß
-Stefan

28.01.16 14:50, Mestermann no
Beides ist an und für sich richtig. Um es genauer zu beschreiben: "busemann" ist ein Klumpen, also ein Popel,
während "snørr" das ganze grüne Elend, den Rotz, mit oder ohne busemenn/Popeln bezeichnet.

28.01.16 00:35, Mestermann
28.01.16 13:27, Geissler de
Jeg er ikke enig med artikkelen når det gjelder tysk. Riktignok har vi uttrykket „Das kommt
mir Spanisch vor“, men det betyr ikke at noe er uforståelig, men at man har fattet mistanke
om det, at man aner ugler i mosen.

28.01.16 13:48, Mestermann no
Hva sier man så på tysk, der vi sier "det er gresk for meg"? Ich verstehe nur Bahnhof? Es ist mir Kauderwelsch?
På norsk kan vi jo også bruke kaudervelsk om noe som lyder uforståelig.

For øvrig, hva kommer det merkelige uttrykket med "Bahnhof" fra?

28.01.16 14:24
Das sind böhmische Dörfer für mich
https://de.wikipedia.org/wiki/B%C3%B6hmisches_Dorf
Aber ob das die heutige Jugend noch kennt?

28.01.16 17:24
Dieser Teil der heutigen Jugend kennt das zwar, verwendet es aber eigentlich nicht selbst.
"Ich verstehe nur Bahnhof" schon eher.

Ifølge min lærer på videregående kommer uttrykket "Ich verstehe nur Bahnhof" fra 1. verdenskrig. Soldater som fikk reise hjem ble så glade for det at det eneste de klarte å tenke på var symbolet på hjemreisen, Bahnhof. Men jeg aner ikke om det stemmer.

29.01.16 12:56
Das ist für mich ein Buch mit sieben Siegeln..

27.01.16 14:54
"Ich bin im 19. Jahrhundert geboren". I hvilket århundre er jeg født da - på norsk?

27.01.16 14:56
Du er død!!

27.01.16 15:07, Geissler de
Jeg er født på 1800-tallet
Jeg er født i det 19. århundre.

(Unntatt hvis du er født i 1900, da er du født på 1900-tallet, men i det 19. århundre.)

27.01.16 18:08
Streng genommen ist 1900 das letzte Jahr des 18. Jahrhunderts. Aber das weiß/versteht eh kaum jemand, also kann man es auch ruhig falsch machen. Die meisten merken nichts. ;)

27.01.16 19:07, Geissler de
Da denkst du besser noch einmal nach.

27.01.16 20:50
Nein, ich muss einfach nur sauberer tippen. ;)

28.01.16 06:28
Mach das. Und wenn es sauber getippt dasteht, kommt genau das raus, was Geissler schon 15:07 in Klammern gesetzt hat. War alles gesagt.

25.01.16 23:49
"Hat gar nichts mit haten zu tun." (Del av et forumsinnlegg)

Betyr zu haten å hate? Jeg mener at å hate heter zu hassen. Men zu haten er kanskje en eldre dialektform? Har det noe med lydovergang t > ss å gjøre? På forhånd takk.

26.01.16 02:11, Mestermann no
Nei, "haten" betyr ikke å hate, heller ikke på dialekt. Jeg tipper at dette er en tastefeil gjort i farten og at et annet
ord er ment, men det er vanskelig å si hvilket; du får se om sammenhengen utsagnet står i, gir deg noen spor.

26.01.16 06:28
Plattdeutsch hat "haten" für "hassen".

26.01.16 08:42
Mer fra samme forum: ".., mit 24 kann er bestimmt durchstarten-würde mich auch für die ganzen Hater hier freuen, denn..."

der Hater, die Hater (der Hasser, die Hassser)

Plattdeutsch høres rimelig ut; jf Water for Wasser. Men setningene er hentet fra et forum i Bayern-Würtenberg.

26.01.16 08:52
Baden-Württemberg;)

26.01.16 09:13
Kan være slang fra engelsk "hate". Da er en "hater" en som hater.

26.01.16 09:24
Plattdeutsch und Englisch sind oft sehr ähnlich. "haten" ist in diesem Fall aber wohl eher die (rück)eingedeutschte Form des englischen Internetausdruckes. https://en.wikipedia.org/wiki/Hater_%28Internet%29

Richtig eingedeutscht müsste es "Haten" heißen, da es sich hier um das Substantiv handelt: Jemand der hatet, ist ein Hater. Seine Tätigkeit ist das Haten. Er hat gehatet. Ausgesprochen wird dies mit englischem a-Laut.

Im normalen Alltag wird dieses Wort allerdings (in der Regel) nicht verwendet!

25.01.16 21:52, moonie
Stichwörter: Spritzbeutel, sprøytepose
An die Hobbybäcker unter den Norwegern- was heisst denn bitte Spritzbeutel auf norwegisch?
Danke schonmal! :)

25.01.16 22:05, Mestermann no
Das übersetzt man direkt: sprøytepose.

25.01.16 16:42
Stichwörter: Dachfuß, Dachlatte, Dachtraufe, lekte, taklekte, takskjegg, Traufe
Hei,

kann mir jemand sagen, was "Dachlatte" auf Norwegisch heißt? Reicht "fjøl"?

Takk for svar!

25.01.16 16:59, Mestermann no
Es heisst taklekte.
Eine Lachte = lekte; das Wort stammt übrigens, wie viele andere norwegische Handwerkerbegriffe, aus dem
Deutschen.

25.01.16 17:49
Tusen takk, Mestermann!

25.01.16 18:08
Unglaublich ... da haben sich die Altnorweger so viel Mühe gegeben, den Rachenlaut in Nacht, acht, Lachen uvm. abzuschaffen, und dann lassen sich ihre Nachfolger von den Niederdeutschen ein k reinschmuggeln, wo sie doch leicht (lett!!) und mit Recht (rett!!) auch "latte" hätten wählen können. Ganz s(ch)le(ch)tt.

25.01.16 21:58
Und takskjegg auf Deutsch ?

25.01.16 22:07, Mestermann no
Dachtraufe, Traufe, auch Dachfuß.

25.01.16 16:35
Hei,
Weiß jemand, was "Wanderpokal" (ein Pokal, der beim nächsten Turnier an den nächsten Sieger weiter wandert) auf Norwegisch heißt?
Danke!

25.01.16 16:50
Vandrepokal

25.01.16 16:55
Darauf hätte ich ja auch selbst kommen können... danke!

24.01.16 13:39
Hallo zusammen!

Erstmal super Seite, nutze ich seid dem ich mit norwegisch angefangen habe, wurde uns
vom dozenten empfohlen!!

Jetzt hab ich aber mal eine Frage: Und zwar würde ich gerne wissen, ob es eine Regel
gibt, wann ich i bzw. pa benutze. Zum beispiel: i hytte, i telt, irorbu bzw. pa
hotel, pa vandrerhjem, pa campingplass

Leider hab ich dazu im Buch nichts gefunden und hier bisher auch noch nicht.

Beste Dank und viele Grüße

24.01.16 14:43, Geissler de
Zuerst einmal: Wenn du „å“ auf der deutschen Tastatur schreiben willst, kannst du bei
gedrückter Alt-Taste auf dem Ziffernblock 134 tippen.

Leider gibt es keine allgemeinen Regeln. Bei norwegischen Ortsnamen sagt man an der Küste
immer i, im Inland oft på (på Lillehammer, på Røros).

Ansonsten muss man leider die Einzelfälle lernen:
På skolen, i barnehagen, på hytta, i huset, på teateret, i operaen.

Welches Buch benutzt du denn?

24.01.16 14:56
Hi,

Danke für die Antwort. Wir benutzen Norsk for Deg (A1-A2) bin im ersten Grundkurs, also
absoluten Anfänger.

Ah Cool danke für den Tip mit å :-)

24.01.16 14:58
Da es keine allgemeinen Regeln gibt, denke/hoffe ich, das auch nur die aus dem Buch
bekannten Fälle vorkommen, die werde ich dann wohl auswendig lernen.

26.01.16 10:46
Kann man im Zusammenhang mit “teater“ nicht auch die Präposition “i“ verwenden? Ich erinnere mich insoweit
dunkel an eine Diskussion zwischen Mestermann (dafür) und Akel (dagegen), kann aber gerade den
entsprechenden Thread nicht im Archiv finden.

Gruß
Birgit

26.01.16 16:07
I tillegg til det som fremgår av de to linkene om i/på kino/teater/teateret, tror jeg det kan være et poeng å få fram at ofte når vi snakker om "på" i forbindelse med disse kulturtilbudene så er det ofte egentlig snakk om en kortform: "Jeg skal på teater/kino" = "Jeg skal på teater-/kinoforestilling". Snakker vi om teater-/kinosalen som fysisk rom, brukes alltid "i".

26.01.16 19:42
Vielen Dank, 11:13 und 16:07, für eure hilfreichen Antworten.

Schöne Grüße
Birgit

24.01.16 01:00
Stichwörter: Brocken, Fetzen
Hei!

Noen som kan hjelpe meg med uttrykket "Die Brocken fliegen"?

Kontekst:
Forskerne strides om hvorvidt stråling fra mobiltelefoner er farlig.
En forsker, (som ikke tror strålingen er farlig), sier om denne uenigheten:

"Ja, dass dann die Brocken fliegen, sozusagen. Dass Wissenschaftler sich als Lügner
bezeichnen und andere als dumm ... Also da fliegen die Brocken schon ganz schön tief."

Hva betyr dette uttrykket? Og har det overhodet noen sammenheng med Brocken og hekser?

Håper noen kan hjelpe.

Hilsen Signe

24.01.16 08:52
"Brocken" er en (stor) bit. En sten kan være en Brocken. Når "Die Brocken fliegen" under en krangel, uttrykker det at det krangles/diskuteres ganske heftig. Man kaster verbale biter på hverandre, situasjonen eksploderer. Men det er mer vanlig å si at "die Fetzen fliegen".

Det har ikke noe med hekser å gjøre, men det er godt mulig at fjellet Brocken i Harz fikk navnet sitt fordi det er stort, ein großer Brocken.

24.01.16 09:56
Tilsvarende uttrykk på norsk er: så busta fyker.

24.01.16 12:01
Tusen takk, begge to!

Hilsen Signe

27.01.16 20:16
Oder så fillene ( die Fetzen ) fyker

23.01.16 13:10, Elke Adams
Hallo zusammen,
es geht um die Reparatur von Lackschäden am Auto bzw. an der Felge. Hier wird "flekking" in der Preisliste aufgeführt :
Beskrivelse
Flekking
Overflatiske riper som muliggjør spot på felg
Weiß jemand, was das heißt? Vielen herzlichen Dank im Voraus,
Elke

23.01.16 15:24, Elke Adams de
Ich hab's, Absplitterungen, Abblätterungen - danke :-)

22.01.16 01:16
Stichwörter: drite ut noen
Hallo. Verstehe ich das richtig, dass "å drite ut noen" so viel wie "jemanden verarschen" bedeutet?

23.01.16 01:51
Kommt etwas auf den Kontext an. Aber es bedeutet eher: jemanden bloßstellen, jemanden lächerlich machen

22.01.16 01:08
Stichwörter: sno seg unna
Hi! Kann man "sno seg unna" mit "sich herauswinden" (aus einer unangenehmen Lage) übersetzen?

21.01.16 22:50
Stichwörter: holde seg på matta
Hi, was bedeutet "Hold deg på matta!"?

22.01.16 13:50
Eigentlich " auf der Türmatte stehen bleiben ", ist aber bildlich :
" Überleg mal bevor du Dummheiten machst ! "
Oddy

21.01.16 18:03
Hallo, wie kann man das Wort "smittevern" ins deutsche uebersetzen bzw. mit welcher Institution in Deutschland ist es gleichzusetzen?
Liebe Gruesse

21.01.16 21:35
Infektionsschutz

23.01.16 17:14, Mestermann no
Smittevern in der Bedetung "Statens Smittevernsinstitutt" (kurz: "Smittevernet") ist die staatliche
Infektionsschutzbehörde und ist in Norwegen ein Teil von Statens Institutt for Folkehelse, dem Staatlichen Institut
für Allgemeine Gesundheit.

25.01.16 16:53
super, vielen lieben dank! :)

20.01.16 19:54
Stichwörter: boet i uskifte, Nachlassbescheinigung, uskifteattest
Hei,
kan noen hjelpe meg til med oversettelsen av uskifteattest.
Har funnet noe her i forum, men jeg skjønner ikke riktig meningen.

XX har overtatt boet i uskifte på de vilkår som er fastsatt i arveloven.

Er det: xx hat das Vorerbe entsprechend der im norwegischen Erbschaftsgesetz festgelegten Vorsuassetzungen angetreten

Hilsen Mattis

21.01.16 09:33
Unverteilter Nachlass. ( uskiftet bo )
Beispiel : Nach dem Tod des Gatten kann die Gattin solange sie lebt
über den gesamten Nachlass alleine verfügen.( Es gibt begrenzende Regeln ).
Eine Bescheinigung des unverteilten Nachlasses wird von den Behörden ausgestellt.
( uskifteattest- " Nachlassbescheinigung " )
Oddy

21.01.16 20:46
Super, vielen Dank, Oddy!
Hilsen Mattis

22.01.16 04:03
Im Deutschen heißt das “ungeteilter Nachlass“.
Eine ähnliche Regelung, die dem Schutz des überlebenden Ehegatten vor evtl. ruinösen Erbauseinandersetzungen
mit den eigenen Kindern dient, kann von Eheleuten nach deutschem Recht übrigens in Form eines “Berliner
Testaments“ getroffen werden. (Vgl. §§ 2269 ff. BGB.) Der reine Gesetzestext wird dir vermutlich nicht viel sagen,

aber im Internet gibt es zum Stichwort “Berliner Testament“ zahlreiche gute und ausführliche Beiträge zu Form,
Voraussetzungen sowie Sinn und Zweck eines solchen gemeinschaftlichen Ehegattentestaments.

Viele Grüße
Birgit

20.01.16 08:02
Stichwörter: Haarreif, hårbøyle
Hei,

wie könnte man "Haarreif" übersetzen, also ein diademförmiger Reif? Bei "hårring" fand ich nur die kleinen Teile, mit denen man die Haare zum Zopf zusammenbindet.

Danke für die Antwort!

20.01.16 08:53, Geissler de
Hårbøyle

20.01.16 10:22
Takk!

19.01.16 22:09
Stichwörter: ordstilling, tidsuttrykk
kan noen hjelpe meg med oversettelsen av denne "Har DU lyst til å tilbringe et år i
utlandet som som utvekslingselev?" ?

19.01.16 22:21
Hast DU Lust, ein Jahr im Ausland als Austauschschüler zu verbringen?

19.01.16 22:24
Auch eine andere Worstellung ist möglich: Hast DU Lust, ein Jahr als Austauschschüler im
Ausland zu verbringen?

(Ich sehe unter "Stichwörter" :"relative pronomen". In diesem Satz aber gibt es ein
solches nicht. )

19.01.16 21:57
Noen som vil hjelpe en tapper sjel med å oversette denne setningen? "Den tyske dikteren
Goethe, som Benjamin måtte lese hjemme i Oldenburg, kjenner ikke mange nordmenn."

Takk på forhond

19.01.16 22:20
Nicht viele Norweger kennen den deutschen Dichter Goethe, den (ggf. dessen Werk(e))
Benjamin zu Hause in Oldenburg lesen musste.

20.01.16 06:29
Nee ... das steht da nicht im OP. Dort heißt es:
Der deutsche Dichter Goethe, den Benjamin zu Hause in Oldenburg lesen musste, kennt nicht viele Norweger.
(Ganz verständlich, denn zur Zeit Goethes gab es noch nicht viele norwegische Touristen, und Goethe selbst hat es mehr Richtung Italien gezogen :) )

21.01.16 18:47
Ut fra sin kontekst (om en som leser Goethes bøker, noe som vel i flertall av tilfellene refererer til en hendelse etter Goethes egen tid), var min umiddelbare reaksjon på OPs setning at det heller burde vært brukt fortid: "... Oldenburg, kjente ikke mange nordmenn."

22.01.16 04:18
Aus diesem Grund glaube ich auch, dass die Auffassung von 22:20 zutreffend ist und es sich bei “ikke mange
nordmenn“ um das Subjekt und bei “den tyske dikteren Goethe“ um das Akkusativobjekt des nachgefragten
Satzes handelt.

Stimmt es denn, dass nur wenige Norweger mit dem Namen “Goethe“ etwas anfangen können? Immerhin hat
doch André Bjerke eine (wohl kongeniale) Nachdichtung von Goethes “Faust“ geschrieben.

Gruß
Birgit

22.01.16 06:35
a) Man beachte den Smiley in 06:29 - ist wohl nicht ganz ernst gemeint, aber rein grammatisch ist und bleibt der norwegische Satz ungewöhnlich.
b) Den Beitrag von 18:47 verstehe ich so, im Gegensatz zu Birgit, dass er 06:29 Recht gibt.

22.01.16 12:02
Ich sollte wohl um 4:00 Uhr nichts mehr posten.
;-)

Der Beitrag von 18:47 gibt ganz bestimmt 06:29 recht, aber die darin geäußerte Überlegung spricht nach meiner
Meinung für die Übersetzung von 22:20.

Gruß
Birgit

22.01.16 13:10
Jeg mener at OP skriver om nåtidige nordmenns (manglende) kjennskap til Goethe.
Derfor bruker vedkommende presens: "..., kjenner ikke mange nordmenn." Tidligere
generasjoner kjente bedre til Goethe.

Norsk er et SVO-språk, der rekkefølgen av setningsleddene vanligviser er subjekt(S),
verbal(V) og objekt(O). Men dersom man vil fremheve et spesielt setningsledd, kan man
sette det på første plass. OP setter objektet "Den tyskem dikteren Goethe" på
førsteplass, alstå vil hun si at spesielt Goethe er lite kjent i Norge idag.

Nå lurer jeg på om følgende setning ville være grammatisk korrekt og brukbar på tysk;

Den deutschen Dichter Goethe, den (dessen Werke) Benjamin zu Hause in Oldenburg lesen
musste, kennen nicht viele Norwger. ;)

22.01.16 13:17
Korreksjon: OP setter objektet "Den tyske dikteren Goethe " på førsteplass, altså vil
hun sin at spesielt Goethe er lite kjent i Norge i dag.

22.01.16 16:40
Jo, grammatisk korrekt, men jeg spanderer likevel en "e".

22.01.16 17:22
Ta bort innskuddet i OP. Da blir det igjen "Goethe kjenner ikke mange nordmenn".
Dette er en dårlig utformet setning dersom Goethe er ment å være objekt - setningen er i beste fall tvetydig og vil egentlig trenge en muntlig fremføring med trykk på Goethe og en liten kunstpause etterpå, for å bli forstått umiddelbart slik avsenderen øyensynlig mener.

Hvis man vil løfte Goethe frem til begynnelsen av setningen for å vektlegge, slik 13:10 er inne på, vil det være bedre å si:
"Goethe er det ikke mange nordmenn som kjenner".
Den setningen er ikke til å misforstå.

Hilsen 18:47

24.01.16 18:29, Mestermann no
Ja, enig med siste innlegg. Den norske setningen er uheldig utformet (tvetydig) i utgangspunktet.

19.01.16 21:48
Det er mange tyske ungdommer som leser «Harry Potter»
Viele Deutche Jugendliche lesen "Harry Potter"

er dette helt feil, med tanke på ordstilling, grammatikk og valg av ord?

19.01.16 22:18
Viele deutsche (klein und mit SCH) Jugendliche lesen "Harry Potter".

19.01.16 21:43
Stichwörter: ordstilling, relative pronomen, tidsuttrykk
hva blir "Denne romanen, som Jostein Garder skrev for 20 år siden, heter «Sofies
verden»." på tysk? hvordan blir ordstillingen?

19.01.16 21:46
Dieser Roman, den Jostein Garder vor 20 Jahren schrieb/ geschrieben hat, heisst (mit sz)
"Sofies Welt"

19.01.16 21:51
Danke schon!

20.01.16 10:52
Jostein Gaarder

19.01.16 19:27
Wie würdet ihr "å ta seg eit friår" am besten übersetzen (z.B. in "Etter skulen vil
eg ta meg eit friår")
- ein Sabbatjahr machen (oder nehmen?)
- ein Jahr frei nehmen
- ... andere Vorschläge?

Danke schon mal!

20.01.16 09:21
Sabbatjahr ist nicht so gut. Ein Jahr freinehmen passt. (Jeg foretrekker freinehmen, men frei nehmen er også mulig.)

19.01.16 15:19
Stichwörter: fly, gå, kjøre, seile
Sagt man "kjøre" bei Schiffen, oder besser "seile", auch bei einem Motorboot?
Danke!
Rolf

19.01.16 15:55, Mestermann no
Streng genommen sagt man "kjøre" für Fahrzeuge mit Rädern, "seile" für Wasserfahrzeuge und "fly" für
Luftfahrzeuge.

Für ein Segelboot sagt man allenfalls "seile", jedoch kommt bei kleineren Motorbooten vor, das "kjøre" benutzt
wird. Bei grösseren Schiffen soll es eigentlich immer "seile" heissen, wobei einige auch da "kjøre" benutzen, was
allerdings sehr kindisch klingt:

Han er ute og seiler med 12-meteren sin.
Han er flink til å kjøre motorbåt.
Danskebåten seiler fra Oslo til København hver dag.

"Gå" kann ggf. auch dort benutzt werden, wo man auch auf Deutsch "gehen" benutzen kann:

Danskebåten går mellom Oslo og København.
Motorsnekka går som ei klokke.
Langt der ute kan jeg se racerbåten gå mellom skjærene.

19.01.16 16:56
Klasse, danke!

19.01.16 11:19
Stichwörter: hyssing, kjøkkenhyssing, kjøkkentråd, Küchengarn
Wie nennt man Küchengarn?
"Sytråd" wohl eher nicht...

Danke

19.01.16 12:33
Hyssing, kjøkkenhyssing od. kjøkkentråd.

19.01.16 08:51
Stichwörter: Leberwurst, leverpostei
Wie heißt "Leberwurst" auf norwegisch?

19.01.16 09:28
Ganz einfach leverpølse, aber sie nicht typisch norwegisch.
Der bairsche Leberkäs ( Fleischkäse ),in dem kein Gramm Leber steckt,
ist kaum erhältlich.
Oddy

19.01.16 12:20
Ist das norwegische Äquivalent zur deutschen Leberwurst nicht leverpostei?

19.01.16 14:06
"Leverpølse" hab ich hier auch noch nicht gehört. Das wird hier als "Leverpostei" bezeichnet, wobei die deutsche "Leberpastete" hier "Leverpate" genannt wird.

Zum Fleischkäse ohne Leber... dieser ist in 3943 Porsgrunn bei "Tomi's kjøtt- og pølsespesialiteter" zu bekommen!

mvh
Tomi ;-)

18.01.16 17:49
Stichwörter: og så videre, osv., und so weiter, usw.
Hvordan sier man "og så videre" på tysk?

18.01.16 18:16
und so weiter

19.01.16 07:38
Schriftlich sieht das oft so aus: u.s.w.
Mvh RS.de

19.01.16 12:31
Wohl eher "usw."

19.01.16 13:01
Ja, unbedingt "usw." - nach demselben Muster wie auch "bzw." oder "ggf.". Es handelt sich ja nur um ein Wort, das abgekürzt wird, nicht um mehrere ("z. B.", "i. A.").

19.01.16 16:21
Hva står "ggf" for?

19.01.16 19:21
gegebenenfalls

19.01.16 23:22
Natürlich ist "und so weiter" nicht nur ein Wort, sondern sogar drei. Trotzdem hat die Abkürzung nur einen Punkt am Ende.

18.01.16 14:06
Hva betyr "Sie würde sich durch diesen inneren Zwist zu Grunde richten"?

Forslag:

"De ville gjennom denne indre uenighet finne (la seg styre til) basisen"?

18.01.16 14:30, Mestermann no
Nei, det betyr "å gå til grunne".

17.01.16 19:56
Hei!

Eg jobbar for tida med ein dokumentar. Basehopparen Ueli Gegenschatz omkom under eit
reklamestunt for Red Bull. Han skulle hoppa frå ein bygning, men det gjekk ikkje bra.

Ein politimann seier:
Ew waren böhnartige Winde, und das war natürlich auf Grund dieser Situation natürlich
ein Risiko.

Dette "böhnartige Winde" (eg høyrer i alle fall "böhnartig", men usikker her):
Kva er det for noko?

Eg har eit engelsk manus, og dei har skrive "gusts of wind" (vindkast).
Men eg veit av erfaring at slike manus kan vera upålitelege, så er det nokon som kan
stadfesta at "böhnartige Winde" faktisk er kastevindar?

Helsing Signe

17.01.16 20:06
Berre ignorer dette spørsmålet. Ser at eg har søkt på feil skrivemåte. Det heiter jo (eine)
Böe.

Signe

17.01.16 22:42
Nur der Ordnung halber: Das Wort, das du suchst, ist “böenartig“. Allerdings weiß ich nicht, wie gebräuchlich
dieses Wort ist. Ich würde eher “böige Winde“ sagen.

Viele Grüße
Birgit

18.01.16 11:34
Im Wörterbuch hier im Forum schreibt man Bö. Bö oder Böe? Welche Form ist seltener?

18.01.16 12:45
Hei, Birgit!
Politimannen er sveitsar, kanskje "böenartig" er vanlegare der enn andre stader?
Eg veit ikkje.

Signe

18.01.16 12:55
Duden: Böe ist seltener für Bö

18.01.16 23:04
Hat sich der Atlas der Alltagssprache mal damit befasst? Wenn nicht, sollte man es anregen. Ich persönlich würde niemals "Bö" sagen, sondern immer "Böe" - ist bestimmt wieder was Regionales.

19.01.16 02:59
Erschwerend kommt hinzu, dass die Wörter “Bö“ und “Böe“ sehr oft oder vielleicht sogar meistens im Plural
verwendet werden dürften. Und der lautet in beiden Fällen “Böen“.

16.01.16 12:25
Kan en tysk- (og filosofi)kyndig person hjelpe med en oversettelse?

Originalteksten lyder:

Einerseits wurde der Gegensatz von Idee und Realität sogar geschärft, indem Beide als negativ gegen einander dargestellt wurden: andererseits konnte doch eben nur durch diese Schärfung des Gegensatzes, ihre wahre Einheit zu Stande kommen, indem nämlich die Idee als die Realität aus sich setzend und in sich aufhebend und somit zuletzt als Geist gefasst wurde.

Jeg har oversatt dette slik:

På den ene side ble motsetningen mellom idé og virkelighet sogar skjerpet, idet begge ble fremstilt som negative mot hverandre: På den annen side kan nettopp gjennom denne skjerpelse av motsetningen deres sanne enhet komme i stand, idet idéen som realitet aus sich setzend und in sich aufhebend og dermed til slutt blir fattet som ånd.

Som det fremgår, klarer jeg ikke å oversette "aus sich setzend und in sich aufhebend"?

Kan noen hjelpe her?

"aufhebend" henspiller trolig på det hegelske "aufheben"-begrep. Dette begrep har som kjent en dobbelt betydning - både "oppheve" og "heve opp" (løfte).

Men det er hele "aus sich setzend und in sich aufhebend" jeg sliter med å oversette til norsk ...

18.01.16 10:48, Wowi
For å komme i gang med analysen/oversettelsen:
Jeg (ikke særlig bevandret i filosofi) har nå lest den tyske setningen omtrent hundre ganger, men greier fremdeles ikke å finne mening i den. «aufheben» kan også bety «oppbevare», men det hjelper meg lite. «aus» kan være trykkfeil og skulle vært «auf», men jeg finner bare ett dokument med teksten, og der står det «aus». ( https://archive.org/stream/dergedanke00berlgoog/dergedanke00berlgoog_djvu.txt )

18.01.16 13:44
"aus sich setzend" er et ikke uvanlig uttrykk i hegeliansk-inspirert filosofi, og betyr noe sånt som å "fastlegge ut fra/i kraft av seg selv".

Med en danskinspirert terminologi kan man snakke om å "tre i karakter" og derigjennom oppheve, i den ovennevnte hegelske betydning (som forøvrig også rommer "oppbevaringsaspektet"), sitt tidligere "jeg", slik at ideen blir til realitet og dermed blir fattet som ånd.

22.01.16 06:47
"aus sich setzend" er et så uvanlig uttrykk at Google finner det bare en gang (pluss en gang her i Heinzelnissen):
Gedacht ist dabei (...) auch an die vielen Lücken, die das Kapital, freie Individuen aus sich setzend, offen lassen muß.
Uten kunnskap til hvilken betydning uttrykket ev. har i filosofien, ville jeg ha tolket det i dette tilfellet som "hervorbringend". Det gir mening også for setningen i OP, men jeg vet ikke om det er det som menes.

15.01.16 11:10
Hei,

kennt jemand die Bedeutung der Abkürzung korr. m/ ?
Im konkreten Fall geht es um den Satz "Taxi korr. m/ tog"

Vielen Dank im voraus!

15.01.16 12:00, Geissler de
med
Vgl. pølser m/ lompe

15.01.16 13:07
Pølser med lompe???

Jeg tipper: "korresponderer med", altså "Taxi korresponderer med tog".

15.01.16 14:15
ich danke euch!

16.01.16 18:51, Geissler de
Hva er så rart med pølser med lompe?

17.01.16 11:31
Gar nichts. Aber hier war nicht nach der Abkürzung “m/“, sondern nach “korr. m/“ gefragt. Von daher war dein
Beispiel mit den Würstchen nicht so ganz passend.

Sonntägliche Grüße
Birgit

15.01.16 10:59
Hallo,

kann mir jemand erklären, was für ein Verkehrsmittel der "togbuss" ist?

15.01.16 11:15
Togbuss ist ein Bus, der Passagiere zum Bahnhof fährt. Also handelt es sich um einen Zulieferdienst.

15.01.16 11:16
Dankeschön für die Hilfe!

15.01.16 21:27
Nei, jeg ville ikke våre så sikker på at det er tilbringertjeneste det er snakk om.
NSB kjører mye "Buss for tog" der togtrafikken mellom to stasjoner erstattes av busstrafikk - og "togbuss" kan i tale bli brukt om slike "Wannabe-tog"busser også.

16.01.16 11:06
Nei, termen togbuss brukes om tilbringertjeneste med buss til eller fra jernbanestasjonen. NSBs har f.eks. togbuss til/fra stasjonene mellom Grong og Snåsa slik at passasjerer på denne strekningen kan komme med toget. [På stekninger med lite trafikkgrunnlag kjøres taxi med subsidiert billettpris istedenfor buss.]

http://rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/23-676.htm

19.01.16 08:53
Flughafenbus

19.01.16 11:20
Togbuss entspricht Flughafenbus (flybuss)

13.01.16 14:08
Stichwörter: bedra, betrügen, untreu sein, være utro
Hvordan sier du " Er hatt mich betrogen ? Betruegen ( In der Ehe ) , Hvilken ord brukes da i norsk ? Takk

13.01.16 15:27
Bedra - bedrar - bedro - bedratt.
Han har bedratt meg.

13.01.16 18:21
oder mit untreu/utro --- han har vært utro (mot meg)

13.01.16 20:38
Auf Deutsch richtig ist übrigens "Er hat (mit einem T) mich betrogen".
Und auf Norwegisch richtig ist "Hvilket ord brukes da norsk?"

11.01.16 11:28
Stichwörter: Gretchenfrage
Mestermann erwähnt Goethe im vorhergehenden Beitrag: Du kjenner kanskje Goethes ...
Kann ein Norweger etwas anfangen mit dem Begriff Gretchenfrage (samvittighetsspørsmål)?

11.01.16 12:21, Mestermann no
Nei, begrepet "Gretchenfrage" er ukjent på norsk, og vi har heller ikke - såvidt jeg vet - noen annen omskrivning
for "samvittighetsspørsmål" eller "avgjørende spørsmål".

11.01.16 13:36
Takk, Mestermann

11.01.16 00:22
Hei.

Jeg spør på denne måten: Hvorfor står det "Dem Deutschen Volke"? Gjerne en grammatisk forklaring. For meg mangler det noe.........

Perkins

11.01.16 00:57
„Dem Deutschen Volke“ er innskriften på Riksdagen, Forbundsdagen i dag. Innskriften „Tyske folket“ er syntaktisk substantiv uttrykk i woher. Følgelig en kann tolke: det parlamentet er dedikert til det tyske folket.

11.01.16 08:48, Mestermann no
Hvis man tilegner noen noe, står det indirekte objektet (den man tilegner) i dativ.

Foran i en bok kan en forfatter tenkes å ville sette en tilegnelse:
"Denne boken er tilegnet min lærer". Direkte oversatt ville setningen lyde: "Dieses Buch ist meinem Lehrer
gewidmet."
Men dette forholdet kan også kort og lapidarisk uttrykkes slik, med to ord: "Meinem Lehrer" = "(tilegnet/til) min
lærer."
Når "min lærer" settes i dativ ("meinem Lehrer"), fremgår det at det er ham boken er til. Man trenger altså ikke
verbet (tilegne = widmen).

"Det tyske folk" satt i dativ - "Dem Deutschen Volke" - betyr altså det samme: "(tilegnet/til) Det tyske folk".

Den lille e-en i "Volke" er en eldre og litt høytidelig bøyningsform for endel dativer. Du kjenner kanskje Goethes
"die Vögellein schweigen im Walde", der "im Walde" er bøyd slik. I dagens tysk kunne man like gjerne skrevet
"im Wald".

Tysk WIkipedia skriver forøvrig om innskriften på Riksdagsbygningen i Berlin: "Syntaktisch betrachtet ist die
Inschrift „Dem deutschen Volke“ eine Nominalphrase im Dativ. Solche Nominalgruppen ohne Bezugssatz finden
sich häufig am Beginn eines Buches, wobei man sich dort beispielsweise das Verb „widmen“ hinzudenken kann.
Wenn man die Widmung verstehen will, muss man allerdings zwei Ergänzungen vornehmen – man muss die Frage
beantworten, wer etwas widmet (Subjekt) und was gewidmet wird (Akkusativ-Objekt).

Das Gebäude ist auch ein Symbol für das Parlament als Volksvertretung. Dementsprechend kann man
interpretieren: „(Dieses Parlament ist) dem deutschen Volk (gewidmet)“ oder so: „(Die Arbeit der Politiker ist) dem
deutschen Volk (gewidmet)“. Auch ohne Ergänzung von „widmen“ lässt sich diese Bedeutung als Ausdruck eines
Parlaments für das deutsche Volk nachvollziehen."

11.01.16 14:43
Wenn dir der kleine Schreibfehler nicht gerade bei deinem Goethe-Zitat unterlaufen wäre, Mestermann, hätte ich
gar nichts gesagt, aber so - bei Goethe (und nicht nur bei ihm ;-)) schweigen die “Vögelein“ im Walde:

Ein Gleiches

(Wandrers Nachtlied II)

Über allen Gipfeln
Ist Ruh,
In allen Wipfeln
Spürest du
Kaum einen Hauch;
Die Vögelein schweigen im Walde.
Warte nur, balde
Ruhest du auch.

Herzliche Grüße
Birgit

11.01.16 18:22, Mestermann no
Ja, Du hast selbstverständlich Recht, aber ist es nicht eigentlich unlogisch dass Vögelein mit einfachem L
geschrieben wird? Denn die Diminutivendung ist ja -lein und der Stamm ist Vogel (mit Umlaut), vgl. Büblein,
Mägdlein, Männlein usf.

10.01.16 18:19
Hei,
Ich habe eine Frage zu einem Satz aus meinem Lehrbuch. Da steht:
"Kok risen og la den bli kald."
Warum ist da ein "d" hinter "kal"? "Ris" ist ja maskulin und das Adjektiv wird hier prädikativ gebraucht, oder? Oder irre ich mich und "kald" ist ein Adverb und bezieht sich auf "la"?
Vielen Dank schonmal für's Antworten.

10.01.16 19:07
Kald ist das Grundwort (mit d). Bei Adverbien oder in Bezug auf Neutra kommt ein "t" dran: rommet er kaldt.

10.01.16 19:56
Achso, das hatte ich vergessen. Danke für die Antwort!

10.01.16 15:10, frank schadow
Was heißt auf deusch: "i overkant av" oder "i underkant av" ? Vielen Dank im Voraus

10.01.16 19:56, Mestermann no
Man kan si: an der oberen Grenze, hhv. an der unteren Grenze.

Såvidt jeg husker, tar denne sammenstillingen genitiv.

10.01.16 20:43
Jeg synes at "i overkant/ underkant av" er en typisk norsk formulering som det kan være vanskelig å oversette til tysk.

10.01.16 21:53
Ein bisschen zuviel oder zuwenig.
100 kroner er i overkant. 100 Kronen
ist ein bisschen zuviel.

12.01.16 17:20, frank schadow de
Tusen takk for svaarene dine,til neste gang.

10.01.16 02:14
Hei, Jeg vet ikke hva betyr på tysk : dette går ut over ...

10.01.16 09:21
Ich würde sagen: es geht zu Lasten von, zum Schaden/Leiden von

Gruß
Nicole

10.01.16 09:23
auf Kosten von

10.01.16 10:04
for eks: Det går ut over barna
Kinder sind die Leidtragenden

Gruß
Nicole

10.01.16 11:40
Takk for hjelpen und mange hilsen til Nicole

10.01.16 22:12
mange hilsener

09.01.16 16:11
Stichwörter: Böller, kinaputt, knallperle
Hei. Det var mye krøll I HH nyttårsaften, og i en avisreportasje sto det: Gleich mehrere Ingewahrsamnahmen mußten Beamte.....
Hva er Ingewahrsamnahmen? (Er ikke i Ordbok).

Perkins

09.01.16 16:51
http://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=Gewahrsam

"Ingewahrsamnahme" er substantivet som hører til "in Gewahrsam nehmen" - sette i varetekt/arrest.

09.01.16 18:08
Takk.

Nok et: Die Polizei hat die Pegida- und Rechten-Demo nach mehrfachen Böllerwürfen beendet.

Kaster man "Bøller" på hverandre I Tyskland? (Bølle på norsk er jo en slem person!)Hva er bølle(r)?

09.01.16 18:12, Mestermann no
Ein Böller er en en slags kinaputt, nærmere bestemt en knallperle.

09.01.16 20:45
Viele nehmen es da aber nicht so genau - oft ist ein Böller einfach etwas, was laut ist und stinkt. Auch das, was an Silvster verschossen wird, wird häufig einfach Böller genannt. Bei den Demos ist es natürlich nichts, was schön aussieht.

09.01.16 22:55, Geissler de
Derav forresten slagordet „Brot statt Böller“, som den protestantiske kirken i Tyskland har
brukt i mange år for å oppfordre folk til å gi penger til fattige istedenfor å bruke dem på
fyrverkeri.

10.01.16 00:46
Takk.
"Bøller" syns jeg absolutt bør få være med i Ordbok!

Perkins

09.01.16 16:10
Ich benötige eine Übersetzung ins Norwegische: Wir haben von Nis erfahren, dass Reidar gestorben ist. Das tut uns sehr leid. Wir möchten Dir unser herzliches Beileid ausdrücken und denken oft an Dich. Wir wünschen Dir und Deinen Kindern viel Kraft. Hoffentlich können wir uns alle bald wiedersehen, wenn Harald und ich gesund sind. Vielleicht im Sommer 2017. Bleib gesund, liebe Reidun. Liebe Grüße ...

Danke im Voraus für die Hilfe. Grüße Manuela

11.01.16 13:03
F.eks. slik: "Vi har fått vite av Nis(?) at Reidar er død. Det er svært trist å høre. Vi tenker ofte på deg og vil gjerne uttrykke vår dypfølte deltakelse. Vi håper at du og barna vil få styrke i denne vanskelige tiden. Forhåpentligvis vil vi snart møtes igjen når Harald og jeg er (blitt) friske - kanskje sommeren 2017."

Jeg er litt usikker på om "Bleib gesund" indikerer at hun er syk med et håp om at hun vil bli frisk ("Vi håper du snart vil blir frisk igjen, kjære Reidun"), eller at hun vil bevare god helse. (f.eks. "Pass på helsen din, kjære Reidun." / "Måtte du få beholde din gode helse, kjære Reidun".

"Hjertelig hilsen ..."

12.01.16 11:59
Ich danke Euch für die Hilfe. Der Mann heißt natürlich nicht Nis, sondern Nils. Sehr gut. Danke nochmals. Manuela

14.01.16 14:27
So natürlich ist das gar nicht, denn in Dänemark und in Norddeutschland (Friesland) gibt es den Vornamen
“Nis“ als Kurzform von Dionysos und/oder Nikolaus.

Gruß
Birgit

08.01.16 16:33
Weiß jemand was : for ikke å snakke om hvis vi faller ned ... auf deutsch heißt?

09.01.16 11:12, Geissler de
Ganz zu schweigen davon, wenn wir runterfallen

09.01.16 12:20
Takk og hilsen

08.01.16 10:58
Hei på dere,

vi har planer om å reise til Norge om sommeren. Helst på sörlandet: Kristianssand, Arendal Grimstad. Har dere noen tips på hvilken sider vi finner hytter, leiligheter osv i dette område? Vi er to vokse og 3 småbarn.Dere kan også gerne rette norsken min.

Takk og mange hilsen
Nicole

08.01.16 14:58
- Flertall: " hvilke sider", alternativt entall: "hvilken side".
- Sørlandet
- "tips om". (I noen sammenhenger kan det også være aktuelt å bruke "tips til".)
- "gjerne"

For øvrig vet jeg ikke om du er bevisst på at når du skriver "om sommeren", så oppfattes dette å uttrykke en regelmessighet, altså "hver sommer". Men hvis du skriver "til sommeren", så tenker vi på førstkommende sommer.

08.01.16 14:59
+ "i dette området"

08.01.16 15:01
visitnorway.com er bra, finnes også på tysk, eller evt. trolljentas verden, selvfølgelig turistinformasjon der dere skal

08.01.16 15:06
Hjertelig takk. Både for å rette og for tips

08.01.16 16:27
Dette er fortsatt et språkforum, folkens ...

06.01.16 14:33, ving
Stichwörter: hybel, rom i bofelleskap
Hei!

Jeg leter etter en hybel eller et lite rom i Tromsø (mars-september). Dessverre har jeg ikke fått rommet ennå. Kanskje dere har tips.

Tusen takk!!

06.01.16 15:16, ankefugl
Du kan sjekke hybel.no og finn.no :)
Lykke til!

06.01.16 21:23
Du kan også lete etter relevante grupper på Facebook.
Eller sette en annonse i en lokal avis.

03.01.16 08:59
Hei,

"Gewalt ist die einzige Sprache, die er versteht" - wie übersetze ich da "Sprache": mit mål oder språk?

Tusen takk for svar - og et godt nytt år til alle!

03.01.16 09:34
språk
Vold er det eneste språket han forstår

03.01.16 09:47
Tusen takk!

03.01.16 12:46, Mestermann no
Bare vær oppmerksom på at "Gewalt" her også kan oversettes med "makt": Makt er det eneste språket han
forstår.

03.01.16 16:30
Ja stemmter. Tusen takk!

Januar 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat