Deutsch - Norwegisches Wörterbuch

P.S.: Uttalen av "begynne" i "vi må begynne å tenke" høres likevel fremmedarted og "unorsk" ut for meg. Jeg ville jo sagt "bjynne". Men her uttales ordet "begyyhne". Men ikke vet jeg om dette ikke kan være en ekte norsk uttale likevel... Tar ørene mine feil?

Rap-tekster er i alle land kjennetegnet av sterk muntlighet, uten påfallende respekt for gjeldende rettskrivningsregler. I denne teksten gir
det seg utslag i at en rekke ord er feilstavet, muligens med vilje. At artistene skriver "å" for "og" er bare én av mange slike ting i teksten.
De skriver "alcohol" med c og loke med ck.

Å bakke ut kommer fra engelsk "to back"; som betyr å gå baklengs, rygge. Bakke ut betyr å trekke seg fra noe, "back out".

Loke (ikke locke) betyr å drive formålsløst rundt, henge og slenge. Det er et gammelt, norsk verb som de siste tiårene er kommet til
heder og verdighet igjen.

På meg virker det som om rapperen har en dialekt nordfra, men det er ikke godt å si. Når det gjelder uttalen av "begynne", så viser jeg til
at det ikke finnes noen standarduttale av norsk. Det finnes altså ingen "ekte norsk uttale", ettersom man er like norsk enten man kommer
fra Tromsø eller Oslo. Ordet begynne blir uttalt forskjellig alt ettersom. Typiske varianter vil være: "byne", "bjynne", "bejynne",
"beggynne".

Mange takk for forklaringen! Vet jo, at det ikke finnes en standardutale av norsk. Men likevel
såfinnes det jo folk som innflytter Norge og som snakker et stygt norsk med utenlandsk aksent. Et
norsk ingen nordmann noensinne viele uttalt seg på. Men siden ikke du la merke til noe slikt går jeg
ut fra at det ikke er Kebabnorsk i låten, men rent norsk.
Hyggelig dag!

Så du mener at utenlandsk aksent når man snakker et fremmedspråk er "stygt"? Da er du virkelig i feil forum. Dette er et forum for folk
med norsk eller tysk som fremmedspråk, og jeg vil tippe at alle her snakker fremmedspråket med utenlandsk aksent i forskjellig grad.
Det gjør sikkert du også. Men jeg merker meg noe mer, nemlig at du setter opp en dikotomi mellom "kebabnorsk" og "rent" norsk.
Kategorier som "rent norsk" vekker for meg særskilt ubehagelige assosiasjoner, og hører ikke hjemme noe sted, spesielt ikke i et tysk-
norsk forum.

Carl, alias Bjoern, har begynt å støvsuge YouTube etter sanger som kan gi opphav til intolerante kommentarer han kan
smugle inn i innleggene sine, jf. innlegget om den færøyske låta. Selvsagt visste han fra før - eller kunne selv funnet ut - at
færøysk og samisk ikke er beslektet, og selvsagt visste han at å joike og å jodle ikke er samme sak. Og at «jodle» finnes som
verb på alle språk. Men slik fikk han utløp for sin uutryddelige trang til å si noe svinsk om annen folkegruppe, og samtidig
kaste bort tiden til Mestermann, som som alltid svarte utførlig, saklig og grundig. Jeg synes Carls siste innlegg er langt over
streken, og i så måte en sterk søknad om å bli utelukket fra forumet. Han klarer ikke la være å holde på sånn. Hva synes
resten av dere?

Ja (og nei). Preposisjonen "på" har de siste femti årene langsomt fortrengt en rekke andre preposisjoner, og denne utviklingen går
stadig fortere. Antagelig skyldes det svensk påvirkning. Tidligere var det f.eks. entydig slik at man hadde rett til noe, i dag sier man
like gjerne at man har rett på noe. For 30 år siden hadde man kontroll over noe, i dag har man kontroll på noe, osv. Tiilsvarende
gjelder også for hva man gjør i fritiden. Man kan i dag like gjerne gjøre noe på fritiden, antagelig analogt til uttrykk der det alltid har
vært riktig å bruke "på": "På den tiden hadde jeg ennå ikke mistet alt håret".

Det er imidlertid ikke så dumt å være oppmerksom på den ukritiske bruken av "på". Mye av nyanserikdommen i norsk, som ikke har et
levende kasussystem som tysk, kommer av at vi ikke bruker universalpreposisjoner, men har et rikt utvalg av preposisjoner å velge
mellom. Det kan være nokså komplisert å lære seg hvilken preposisjon som er den riktige til enhver tid, men det er altså typisk for
norsk.

Danke für die Erklärung Mestermann.

Ich stelle immer wieder fest, das Präpositionen zu den schwierigsten Themen gehören....

Ja, leider, und so ist es in allen Sprachen, die Präpositionen haben.

På nynorsk vert Bundeskanzler kalla forbundskanslar.
Rikskanslar 1 i Tyskland frå 1871-1934:statsminister og president 2 i Hitlertida: diktator som var
både regjeringssjef og president

Merkel som "rikskanslar" er eit merkeleg samantreff. Eg har aldri høyrt det før.

Bundeskanzler skal, som Lidarende skriver, helt entydig oversettes med forbundskansler, på samme måte som Bundestag skal
oversettes med Forbundsdag. Imidlertid skjer det stundom at man i norske nyhetsartikler ser begeper som "rikskansler" og "Riksdag"
i stedet for dagens betegnelser. Det skyldes uvitenhet om det moderne Tyskland, og at mange samtidig fra dokumentarfilmer, media
og historieundervisning kjenner begrepene rikskansler og Riksdag bedre og derfor kommer til å bruke dem også om dagens forhold.

Det kan dessuten spille en rolle at i Norge er ikke begreper med "riks-" som prefiks historisk belastet overhodet, sml.
"rikskringkasting" og "riksmeklingsmann", "riks-TV" og "Rikshospital". Hvis man ikke er kjent med tyske forhold, er det ingen som
instinktivt vil reagere på de gale betegnelsene. Norge er jo faktisk et rike, mens Tyskland ikke er det.

Endelig spiller det nok en rolle at det om sommeren jobber en mengde unge journaliststudenter som sommervikarer i redaksjonene i
riksmedia (sic). De er tilbøyelig til å gjøre slike bommerter.

Takk for deres svar.

Jeg tror nok at det i første rekke forholder seg slik som Mestermann påpeker, nemlig at personen
som skrev
meldingen kanskje ikke var riktig informert om den moderne benevnelsen på den tyske
regjeringssjefen. Men det kan selvfølgelig også skje, at skribenten er en nostalgisk rojalist som
tenkte på det tyske keiserriket og ville "hedre" Merkel med tittelen fra den tiden :-).

Færøyisk er et eget språk, distinkt forskjellig fra moderne norsk, men språkhistorisk nært beslektet med norsk. Blant de andre
nordiske språkene står det nærmest islandsk, i den grad at hvis du kan lese islandsk, kan du også lese færøyisk.

Begge språk, færøyisk og islandsk, ligger svært nær gammelnorsk eller norrønt, altså det nordgemanske språket som ble talt i Norge
for 1000 år siden. Både Island og Færøyene ble befolket fra Norge, og språket kom også derfra. Men mens språkutviklingen har gått
videre i Norge, spesielt under innflytelse av dansk, tysk og nedertysk, har islendingene og færingene i høy grad beholdt sitt gamle
språk med dets grammatikalske formverk. En islending av i dag kan uten videre lese en tusen år gammel saga-tekst på norrønt, mens
en nordmann av i dag må lese den i oversettelse. Forholdet mellom moderne norsk på den ene siden, og islandsk og færøyisk på den
andre, kan altså sies å være omtrent som forholdet mellom italiensk og latin, altså som mellom et moderne og et klassisk språk.
Forskjellen er bare at mens latin er utdødd, snakkes Nordens latin fremdeles på Island og på Færøyene og lever i beste velgående.

En nordmann av i dag kan med andre ord ikke forstå eller snakke færøyisk eller islandsk uten videre, men må ha undervisning som for
andre fremmedspråk. Enkelte ord og vendinger vil imidlertid være forståelige. Det er nok noen flere ord som ligner på vestnorsk, men
ikke mange nok til at en vestlending kan forstå færøyisk eller islandsk.

Legg for øvrig merke til at "vestkanten" betegner vestkanten i en by, spesielt i Oslo, men aldri brukes om Vest-Norge.

Når man er på Færøyene, befinner man seg også innenfor Det danske riksfellesskapet. Mens Island fikk sin selvstendighet fra
Danmark i 1944, er Færøyene fremdeles en del av Kongeriket Danmark, slik de har vært siden 1400-tallet. Færingene kan derfor også
snakke dansk, når de må. Det språklig interessante er at når de snakker dansk, skjer det selvsagt med færøysk uttale. Da lyder det
omtrent som norsk, nærmere bestemt som norsk riksmål men med intonasjon og språklyder omtrent som i Vesterålen i Nord-Norge.
Et tilsvarende fenomen kan høres når islendinger snakker dansk; det lyder også omtrent som norsk. Nordmenn og færinger og
islendinger har altså ikke problemer med å forstå hverandre, gitt at de førstnevnte snakker bokmål og de sistnevnte taler dansk
islandsk og færøyisk uttale. Uttalemessig ligger de da mye nærmere hverandre enn dansk og norsk, som jo har svært forskjellig
uttale.

Samisk, derimot, er et finno-ugrisk språk, beslektet med finsk, estisk og ungarsk, og tilhører dermed en helt annen språkfamilie enn
den indoeuropeiske. Det er altså ingen likheter mellom samisk og færøyisk, nær sagt uansett hvor langt du går tilbake. Jeg tror du
forveksler musikkstilen i den videoen du linker til med lignende musikkstil innenfor den moderne, samiske populærmusikken, en slags
arktisk etno-pop. De ligner kanskje hverandre litt. Men språklig er de overhodet ikke beslektet.

Legg ellers merke til at det regnes som meget nedsettende å si at samene "jodler". Den samiske tradisjonssangen kalles "joik", og
verbet er å joike. Enda en liten rettelse: Til dømes er nynorsk, på bokmål heter det for eksempel.

Mange takk for den utførlige forklaringen. Det er sikkert riktig det du skriver om at musikkstilene
i ser selv kan ligne veldig på hverandre, mens språket likevel er helt forskjellig. Ikke lett å
bedømme om språk ligner på hverandre om man ikke skjønner noenting uansett ;-).
Kult at færøyingene taler norsk på en måte. Da kunne jeg jo kommunisert med dem om jeg noensinne dro
dit. Forøvrig var ikke jeg klar over at ordet "jodle" i det hele tatt eksisterte på norsk. Så rart.
Det er jo et (sør-)tysk ord! Selvsagt var ikke det ment nedsettende derfor heller. I motsetning til
etniske nordmenn har Tyskere egentlig ikke fordommer overfor samene eller lappene som de kalles her.
Ikke det at det ikke finnes veldig negative klisjeer om visse folkegrupper også her i Tyskland - men
samene teller på ingen måte til disse. De anses kanskje som litt eksotiske, men møtes ellers med
stor interesse og nysgjerrighet, muligens tilmed en slags beundring med tanke på hva som skal til
for å overleve under så harde vilkår som råder i Arktis. Skjønt Arktis og Nordnorge heller ikke er
direkte det samme ;-). Hadde det ikke vært for (de arktiske) samene ville nok Amundsen aldri nådd
frem til Sydpolen og lidd samme skjebne som Scott...

Her er en færøyisk tekst med et viktig budskap!
===============================================
Frá heilsumálarádnum er henda nýggja ÁVARDINGIN komin:
Vodka & ísur oydilegga nýruni;
Romm & ísur oydileggja livrina;
Whiskey & ísur oydileggja hjartad;
Ginn & ísur oydileggja heilan;
Pepsi & ísur oydileggja tenninar ...
Líkt er altso til, at ísur drepur, sama hvørjum tú blandar hann vid!
Ávarda tíni vinfólk: bein fyri ísinum - og drekk einans reinar vørur!

Kopiera og send ávardingina vídari í STUNDINI!
Tú kanst bjarga einum mannalívi!
(Minst til, hvat ísurin gjørdi vid Titanic)

Hahahaha!

Es ist schon richtig und gut so. "Wohl kaum" kann man mit "(vel) nesten ikke" oder mit "(vel) knapt" oder "(vel) neppe" oder "vel ikke"
übersetzen, alle drei sind geläufig:

Det finnes (vel) nesten ikke et finere sted å jobbe på
Det finnes (vel) knapt et finere sted å jobbe på
Det finnes (vel) neppe et finere sted å jobbe på
Det finnes vel ikke et finere sted å jobbe på

Bemerke auch dass man streng genommen "på" weglassen kann: Det finnes nesten ikke et finere sted å jobbe. Es ist aber auch nicht
unrichtig mit "på".

Hva med:
En vakrere arbeidsplass fins vel neppe?

Vielen Dank!

Dass man på auch weglassen kann, wusste ich nicht.
Das macht es aber einfacher :)

Talbino

Ich bin Islandpferdemensch.... Daher kenne ich das Problem mit der Namensfindung und dem Anfangsbuchstaben....

Tindur (isländisch Berggipfel- auf Bergen liegt ja oft Schnee und Schnee ist weiß....)

Tindre ist auch schön. Es ist en Verb, und heisst so viel wie leuchten, glänzen, funkeln,

Wenn es ein Hengstfohlen wird, dann Tindre oder Tindri; falls ein Stutfohlen, dann Tindra. Strålende
hvit heisst so viel wie strahlend weiss.

Tindrende hvit- strahlend weiss.

Kraftoverføring.

Takk.

Giebel = gavl. Der Giebel ist z. B. bei einem Satteldach das Dreieck, das begrenzt wird von den
beiden Dachschrägen und der Oberkante des unter dem Dachgeschoß liegendem Geschosses.
møne = First. Der First ist bei einem Satteldach die Kante, an der die beiden Dachhälften
zusammenstoßen, der oberste Teil des Daches.
gesimshøyde = Traufhöhe. Die Traufe ist, salopp gesagt, die untere Grenze des Daches, dort wo die
Regenrinne angebracht ist. In Bauordnungen ist die Bestimmung der Traufhöhe eine etwas
kompliziertere Angelegenheit.

Vielen lieben Dank für diese tolle Erklärung!! :)

"Tro?" i slutten av en setning er en forkortelse for et eldre uttrykk "mon tro?" eller "skal tro?", og gir uttrykk for tvil, forsiktig forhåpning
eller tro, et forsiktig spørsmål eller at man forsiktig fastslår noe:

"Mon tro det blir godt vær i morgen?" = lurer på om det blir godt vær i morgen
"Skal tro det går bedre med Petter nå."
"Hvor mange dager må vi vente, mon tro?"
"Hvor kan jeg ha lagt nøklene, tro?"
"Han har glemt avtalen vår, skal tro."

Vielen Dank Mestermann.

Ich habe "tro?" noch nie zuvor gelesen. Selbst die längere Variante "mon tro" ist mir noch nie begegnet, aber die kennt glücklicherweise das Wörterbuch.

:)

Das Wort "tro" bedeutet ja "glauben". Die Antwort von Mestermann kann ich nur bestätigen. Diese Redewendung ist hier in Norwegen geläufig.

Helt alminnelig norsk. Best å oversette med "wohl" til tysk. Det tilsvarer ganske godt betydningen:

An welchen Tagen wird sie wohl arbeiten?
Ob es wohl besseres Wetter geben wird morgen?
Wie lange werden wir wohl warten müssen?
Wohin nur kann ich wohl die Schlüssel gelegt haben?
Er hat wohl die Verabredung vergessen.

Vielen Dank