Direkt zum Seiteninhalt springen

Dieses Forum behandelt Fragen um die Norwegische oder Deutsche Sprache oder um die Heinzelnisse. Wir übernehmen keine Verantwortung für Inhalt oder Funktion des Forums, behalten uns aber vor, Beiträge zu löschen.
Folgende Regeln sollten beachtet werden:
  1. Bevor du eine Frage stellst, suche im Wörterbuch, im Sprachführer oder im Forum, ob die Antwort nicht schon dort steht.
  2. Stell deine Frage auf Norwegisch oder Deutsch. Antworte auf Fragen möglichst in der Sprache der Frage.
  3. Schreib deine Frage in ganzen Sätzen und gib den Zusammenhang an.
  4. Bitte nicht nach der Übersetzung von kompletten (Lied-) Texten fragen. Versuch den Text selbst zu übersetzen und frag nur nach den schwierigen Passagen.
  5. Bedank dich für nützliche Antworten. Das erhöht die Motivation der Antworter und hilft anderen Lesern.

Archiv des Forums mit Suche

Heisann,
hvordan sier jeg på norsk

Einen Zaun für Kaninchen aufstellen
Å ... et gjerde for kaniner.

Takk Nicole

23.03.17 15:52
Å sette opp et gjerde for kaniner.

23.03.17 16:37
Takk skal du ha.

23.03.17 17:30
Vil du ha dem innenfor eller utenfor gjerdet?

23.03.17 17:41
De skal være innenfor.

23.03.17 17:43
Jeg passer på kaniner til ei venninne. Og jeg vil gjerne at de hopper lit i
hagen og derfor trenger jeg et gjerde.

Hei

Wie würdet ihr das Wort "abknutschen" übersetzen.
Beispiel: als kleines Kind wurde ich immer von allen abgeknutscht.

Im Voraus schon mal Danke für eure Antworten

23.03.17 10:07
Hei,
Forslag: Som lite barn ble jeg klemt og klingt på av tante ....., onkel .... bestemor .... osv.
God torsdag fra Claus i Kristiansand

23.03.17 10:18
selvfølgelig: ...klint på

23.03.17 10:51
Flott - tusen takk for svaret - følte liksom for at "å kline" hadde meir betydning av "rumknutschen" og ikkje "abknutschen".

Takk for hjelpen. Ynskja dikka ein fin dag

23.03.17 11:10
Klemt på.

23.03.17 12:12, Mestermann no
Jeg ville ikke sagt "klint på" her, å kline handler om noe erotisk, altså "rumknutschen". Her handler det om et barn
som blir klemt og kysset på av tante, onkel osv.

23.03.17 13:15
Synes det er alltid kjempe interessant med språket. Eit lite ord som kan forandra innhaldet av ein heil setning.

Føler meg meir komfortabel med å bruke "kysset på" in denne samanheng (trur eg...)

Takk for hjelpen

Har dere et ord for skolelei?

23.03.17 09:08
Hei???
Mein Vorschlag: Schulmüde
God torsdag fra Claus i Kristiansand

23.03.17 10:03
"Schulverdrossen" kan også brukes men uten tvil er "schulmüde" mest vanlig.

Tja, da var den gode stemningen og livligheten ødelagt pga et fullstendig unødvendig, uforståelig, utagerende utbrudd og sensur ...

Wie schade :-(

Forsoning?

22.03.17 23:22, Mestermann no
Selv om det er mange hyggelige folk her, er ikke dette et sosialt prateforum, men et språkforum.

De siste to innleggene i tråden om banning skriftlig ble strøket. Det første strøk jeg fordi det var usaklig. Det andre
strøk jeg under noe tvil. Selve innlegget gjentok det som tidligere var sagt flere ganger, men uten å utdype det, og
inneholdt elementer som var OT, noe som også ble innrømmet i selve innlegget. At tråder blir lange, gjør ingen
ting, og heller ikke at innlegg er lange, men man må tilføre noe nytt og holde seg til saken. Innleggene må så langt
som mulig være til hjelp for den som har spurt og av interesse for dem som leser tråden.

Jeg reagerer mot ordet "sensur", idet jeg mener at strykningen av de to innleggene var helt innenfor vanlig
moderatoransvar. Det er ikke å sensurere, men å redigere. Dersom forumets drivere eller de faste bidragsyterne
her inne er uenig med meg, skal jeg sette innlegget inn igjen.

23.03.17 01:26
Helt enig med at det siste innlegget var usaklig, uten enhver som helst substans og formodentlig et forsøk å yppe til krangel.

Foruten forstår jeg det slik at det ikke var deg som skrev det.

I så fall er det god grunn til å tro at det var avsenderens mening å la det virke som om det stammet fra deg. Enda mere en god grunn å slette dette innlegget.

Når det gjelder det nestsiste innlegget, hvis slettelse du var i tvil om, så kan det selvsagt diskuteres om dette innlegget fra meg var viktig for Samtidens Store Spørsmål. Nei, det var ikke dét - selvsagt ikke.

Men om vi begynner på denne måten så kan samme spørsmålet stilles for en stor del av alle andre innleggene i den siste uken. Det gjelder jo for såvidt selv for - veldig interessante! - bidrag om Nidarosdomen i tråden om "katta", eller insider-"spørsmålet" om Tomas Espeland i tråden om innfløkt stil på norsk.

Det kan tilogmed diskuteres om trådstillerens spørsmål om virkningen av banneord på tyskere virkelig er et seriøst ment språkspørsmål eller heller noe som kan besvares med sunn menneskevett. Og selv oversettelsen av "Grünkernmehl" til norsk er muligens noe som ikke alle er like interesserte i.

Likevel eller kanskje akkurat derfor hadde jeg inntrykk av at alle som var med og bidro i den ene eller andre tråden kunne både nytte og nyte innleggene. Jeg syns det var ganske livlig i den siste tid :-).

Forøvrig så kan innlegget mitt ellers forbli slettet. For min del kunne hele tråden om banneord på tysk slettes siden også trådstarteren selv ikke ser ut til å være noe særlig engasjert eller i det minste motivert til å takke for svarene han fikk.

Men likeledes syns jeg at vi ikke burde være for strenge og for selvgode om hverandres bidrag her i forumet såfremt en språklig kontekst - im weiteren Sinne - eksisterer.

Jeg kan i hvert fall ikke se at noen her i forumet har hatt en skade av alt det som ble skrevet i den siste tiden - med mindre en ikke foretrekker selvfølgelig at det ikke skrives noe i det hele tatt her på siden.

God natt i Norge (und Deutschland)

23.03.17 01:41, Mestermann no
Poenget her er selvsagt ikke å begrense tråder som inneholder opplysninger som må sies å være for de spesielt
interesserte. Poenget er at bidragsyterne bør begrense sine private betraktninger og assosiasjonsiver noe. Det er
forskjell på å behandle et saklig spørsmål eller tema inngående på den ene side, og på den annen side å bruke
mye plass på å fortelle hva man tenker om ting som til dels ligger utenfor emnet.

Ellers vil jeg understreke at alle innlegg som står i en språklig-tematisk kontekst selvsagt er velkomne, og at jeg er
enig med deg i at tonen og selvdisiplinen i forumet har blitt mye bedre den siste tiden. Det tror jeg alle er fornøyd
med.

Hallo zusammen!

Was ist das norwegische Wort für Pestizid?

Liebe Grüße

21.03.17 20:20
"Pesticid", z. T. auch "plantevernmiddel". https://no.wikipedia.org/wiki/Pesticid

Hei alle sammen,
jeg ba disse dager om en oversettelse for "Grünkernmehl" til norsk. Jeg lovet å gi beskjed til dere på Heinzelnisse om jeg fand noe. I dag mottok jeg svar fra norsk språkrådet som jeg gjerne vil dele med dere:

Vi kjenner ikke til noen norsk betegnelse, og jeg ser i engelsk Wikipedia at de har beholdt den tyske betegnelsen på engelsk. Grünkern gir også noen treff på norske sider, da gjerne etterfulgt av en forklaring. Jeg ser også at Holli Mølle skriver at de bruker speltvarianten «Oberkulmer rotkorn», så det kan se ut til at flere av de tyske betegnelsene for ulike speltvarianter brukes på norsk.

Det kan altså se ut til at det er en viss tradisjon for at de tyske betegnelsene beholdes på norsk, og jeg vil tro at grünkern-mel, gjerne etterfulgt av en forklaring, vil kunne brukes.

Vennlig hilsen
Marianne Aasgaard
seniorrådgiver

Riktig god kveld fra Claus i Kristiansand

21.03.17 22:00
Gruenkern benevnes også Gruenkorn
på tysk og samsvarer vel med grønn
spelt eller umoden spelt på norsk.
( grønt speltmel )

21.03.17 22:47
Wie ich im vorigen Thread schon geschrieben hatte, habe ich ebenfalls die Bezeichnungen
"grønn spelt" bzw. "umoden spelt" auf norwegischen Sites gefunden.

Gruß
Birgit

22.03.17 00:24, Mestermann no
Så vet vi det. :-)

Hei hei! Jeg lurer på om man kan banne i en tysk tekst! Har hørt det er veldig veldig
sett ned på

21.03.17 12:13
Selvfølgelig kan man også i skriftlig tysk uttrykke forargelse ved å bruke kraftige ord.
Det er tonen, nuancene i ordbruket, anledningen, forholdet til adressaten etc. som
bestemmer hvordan "banningen" vil bli sett på.

21.03.17 12:41
Ikke til å glemme i hvilken del av landet det blir "bannet" med hvlike ord og uttrykk. Noe som i Bayern er normalt omgangstysk er andre deler av Tyskland alt annet en tilrådelig å bruke.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

21.03.17 14:42
Stemmer. Og heller forsiktig burde man være i tekster rettet til visse yrkesgrupper som
politibetjente eller offentlig ansatte. Toleransenivået her er nokså lavt og hvis
banningen (muntlig eller skriftlig) oppfattes som fornærmende er dette ikke bare noe
"det er veldig veldig sett ned på"; det kan det til og med bøtelegges. Noen
skrekkeksempler finnes vedlagt:
http://www.juraforum.de/ratgeber/ordnungswidrigkeiten/was-kostet-eine-beamtenbe...

21.03.17 14:54, Mestermann no
Generelt skal man nok være forsiktig med å bruke banneord skriftlig på alle språk, fordi det ikke ser spesielt pent
eller intelligent ut. Det er ikke annerledes på tysk enn på norsk eller engelsk eller fransk.

21.03.17 22:13
I litteraturen kan man banne så mye
man vil, både i drama og romanform.

21.03.17 23:44
Om jeg får lov å tilføye til Claus' henvisninger:

Man blir ikke ilagt en bot for en fornærmelse i Tyskland. Man straffes av myndighetene.

Det er derfor en ørliten feil når det beskrives i artikkelen på juraforum-siden at en måtte betale et "Bußgeld" for en fornærmelse. Det blir faktisk pengestraff (Geldstrafe) i stedet.

Å fornærme en embetsmann i Tyskland blir nesten sett på som like så alvorlig en udåd som for eksempel en aldri så liten overtredelse av fartsbegrensningen i Norge...

Og forresten ikke bare "naturlige personer" kan krenkes i Tyskland men også statlige institusjoner som sådanne.

Det rådes sterkt ifra å kalle det tyske YYY-vesenet for en XXX-forening - for eksempel.

Også i Tyskland kan den overdådige bruken av skjells- og banneord føre med seg at "lensmannen" ringer på døren - slik det skjedde med han Anton Sjåbakken i saken om hans "sjit helvedes kåk" for snart 70 år siden...

22.03.17 00:34, Mestermann no
Fornærmelse av embetsmann eller offentlig tjenestemann er straffbart også i Norge.

Nå var det vel ikke dette OP spurte om, men om hvordan banneord i skrift blir oppfattet generelt i Tyskland. Som
22:13 skriver, kan man i litteraturen selvsagt banne og bruke grove ord så mye man vil, også på tysk. I skriftlig
kommunikasjon ellers bør man være varsom med å bruke slike ord, slik man også bør være varsom med det på
norsk. I et brev til en myndighetsinstans bør man helt la det være, og det gjelder i begge land. Ikke så mye fordi
man kan tenkes å få en straffereaksjon, men fordi det er lite hensiktsmessig; man oppnår ingen ting ved det.

Ikke noe annet ingenting annet intet annet

Hvilken av disse formene er rette? Bokmål er de da vel alle? Er der en betydningsforskjell?

21.03.17 02:04
Mente å skrive:

Ikke noe annet / ingenting annet / intet annet

21.03.17 03:51, Mestermann no
Det er ikke egentlig noen særlig betydningsforskjell, alle tre formene er bokmålsformer, alle tre betyr "nichts";
forskjellen er først og fremst stilistisk.

I skrinet var det bare støv, intet annet = knapp og formell form.
I skrinet var det bare støv, ingenting annet = mer uformell form

I skrinet var det bare støv, ikke noe annet = også uformell form, brukes ofte synonymt med de to formene over,
men her betones noe til en viss grad; det kan altså tolkes som at et noe man forventet eller håpet på ikke var å
finne, eller det betones at det ikke var noen andre gjenstander i skrinet.

21.03.17 06:53
Einmal mehr zeigt sich der Facettenreichtum der norwegischen Sprache. Hyggelig dag i Norge.

21.03.17 11:39, Mestermann no
Legg merke til at "et intet" er det substantivet man vanligvis bruker for "das Nichts": Det store intet, han forsvant
ut i intet.

22.03.17 08:40
Mange takk!

...stødig på vei ingen steder...

Hvordan må man forstå det ovenstående setningsfragmentet?

"..mit festem Kurs nach nirgendwohin..."? Oder "...trittsicher auf dem Weg nach nirgendwohin"?

Hele setningen lyder:

Elva var ikke stor nå, men den rant oppjaget, i strie, buktende strømmer. I takt med elva gikk en lang rekke menn med blikket festet på føttene, anspente skuldre, stødig på vei ingen steder.

20.03.17 00:15
unerschütterlich ins Nirgendwo ... steht wohl in der deutschen Übersetzung:

https://books.google.de/books?id=5MtqAgAAQBAJ&pg=PT15&lpg=PT15&dq=un...

Så det er vel rett med "trittsicher auf dem Weg nach nirgendwohin" - rent grammatikalsk altså. Om betydningen av "stø" er mere unbeirrbar / unerschütterlich eller trittsicher kan vel diskuteres...

Originalen:

The river wasn't swollen now, but it was running urgently, in strong ropy currents. Moving apace with the river was a long single-file line of men, eyes aimed at their feet, shoulders tense, walking steadfastly nowhere. As I watched them, one suddenly looked up at me, his face in shadow, an oval blackness. I turned away. ( http://www.npr.org/2012/05/14/152289627/exclusive-first-read-gone-girl-by-gilli... )

Schreibstil erinnert etwas an Tod in Venedig.. hmmm

20.03.17 02:18, Mestermann no
Jeg har lest at boka er både god, velskrevet og spennende, og det er alltid viktig når man skal lese en bok på et
fremmedspråk. Jeg tror også den er godt oversatt, for oversetteren er svært kompetent. Men forfatterens engelsk
blir til en svært blomstrende stil på norsk, med mange adjektiver og lange perioder med mange innskudd. Det er
ikke egentlig typisk for norsk, skjønnlitterær prosa, og de (få) norske forfattere som mestrer de lange perioder
med mange innskudd og adjektiver, går til verks på en annen måte.

Som 00:15 bemerker, minner stilen om Døden i Venedig. Det finnes to fremragende oversettelser av Manns
berømte novelle til lytefritt, musikalsk norsk, men allikevel kunne ingen av dem ha vært skrevet slik på norsk,
hverken i gamle dager eller i dag; man merker straks at de er oversettelser.

Det samme kan man umiddelbart se av setningen du spør om lenger ned i forumet, nemlig "Kjærligheten er
verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine
motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft av blod". Det er en korrekt
gjengivelse av det som står i originalen, og det er godt løst av oversetteren, men ingen seriøs norsk forfatter med
vettet i behold, død eller levende, ville ha kommet på å skrive noe sånt. Det er helt på siden av stilidealene i norsk
litteratur - enda så forskjellige de kan være seg i mellom, og uansett sjanger.

Så det er mulig at du av rent pedagogiske grunner burde vurdere å finne en bok med et noe mer ukunstlet språk
til å begynne med, så du ikke blir hengende fast i intrikate setninger og blomstrende stil.

20.03.17 12:21
Helt enig. Hvis jeg skulle lære tysk, ville jeg lest en tysk forfatter, ikke en oversettelse av en amerikansk krim til
tysk. Du vil nok ha best utbytte rent språklig av å lese en bok som opprinnelig er skrevet på norsk.

20.03.17 12:22
Som for eksempel Sofies verden

20.03.17 12:56
Den er ikke spesielt godt skrevet. Men den er i det minste på norsk.

20.03.17 14:53
Selvsagt, så har dere rett. Mine valg ved innkjøpet av bøkene vsr en kompromiss mellom norske terningkast, tyske anbefalinger og pris basert på overbevisningen at det måtte være det samme om en leste en opprinnelig norsk bok eller en godt oversatt bok. Det var sikkert litt naivt å tro og ikke den lureste måten å velge imellom.

Når det gjelder akkurat "Flink pike" så samtykker jeg mef Mestermann at den godt oversatt såvidt jeg kan bedømme det da i det hele tatt. Det er hovedsaklig dens mange metaphoriske antydninger som gjør den litt vanskelig å forstå. Det gir jo sannsynligvis mening hvorfor denne lange rekke menn gikk med senket blikk "stødig" "ingen steder". Bakteppe til fortellingen ser ut til å være den økonomiske krise (rettere sagt vel heller: den sosiale krise som har rammet store deler av det amerikanske samfunn). Det har antakelig sin grunn i arbeidsledighet, skam derover og løsgjengeri at disse mennene er ute og går uten mål). Men når en først leser en sånn setning som ikke norsktalend da kan en jo tvile på hva en leser og hva som er virkelig ment.

Dersom boken er kjøpt får jeg bare føye meg i min skjebne og lese den til ende. En "fordel" er jo at det kryr av "eksotiske" norsk ord slik at jeg i hvert fall har anledning til å tøye det karrige ordforrådet mitt litt.

21.03.17 09:40
@ Mestermann, ang. "Kjærligheten er verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft av blod"

Nå er ikke norsk mitt morsmål, men jeg tror nesten at hadde man splittet opp setningen og gitt den enda litt enklere grammatikk, så kunne den vært skrevet av Tomas Espedal. Ikke at jeg ikke synes han skriver ganske pretensiøst da, men.

21.03.17 14:55, Mestermann no
Jeg tror ikke engang Espedal ville ha kunnet skrive en sånn setning i fullt alvor... :-) Hans norsk er virkelig bedre
enn som så.

Hva kaller man egentlig på norsk "Aufhetzen gegen " snakker dårlig om en person?

Hilsen Simone

19.03.17 19:57
hisse opp mot, oppvigle

19.03.17 20:24
"Tysk blå ordbok" übersetzt "aufhetzen" mit "hisse opp". Wenn Du den Begriff googelst
findest Du eine Menge Beispiele für den Gebrauch, aus Dagbladet vom 07.03.17 z. B. "Og
så vil de nok ikke hisse opp russerne mer." Hierbei geht es um Doping und Therese Johaug
und der Tenor liegt nach meinem Sprachgefühle eher auf "anstacheln" denn auf
"aufhetzen". Wenn stärkerer Tobak angemessen ist, würde ich, je nach Kontext, auch
"hetse" und insbesondere "mobbe" überlegen.

20.03.17 09:08
Hustad skriver:
aufhetzen v. hisse opp, oppvigle: Leute gegeneinander - hisse folk opp mot hverandre
God mandag fra Claus i Kristiansand

22.03.17 16:23
Jeg kom idag ved et tilfelle over den vedlagte artikellen og husket ditt spørsmal. I den
heter det "hetser": https://www.gamer.no/artikler/kvinne-ble-hetset-pa-grunn-av-mass-
effect-andromeda-animasjoner/378428

Her er et spørsmål om regnskap.

Noen vil beskrive arbeidsoppgavene sine som regnskapsfører i et patentbyrå. En av
oppgavene lyder slik:

____ av avgifter og kundekonti

Bakgrunnen er, såvidt jeg har forstått, at patentbyrået betaler patentavgifter for
kundene sine for å kreve dem tilbake ved et senere tidspunkt. Regnskapsførerens oppgave
går ut på å kontrollere at kundenes betalinger svarer til det patentbyrået har betalt
på forskudd.

Hva skriver man på norsk? Tilsvarende engelske yttrykk er visstnok "matching" eller
"reconciling".

19.03.17 15:25
Og det tyske uttrykk er "abgleichen".

19.03.17 16:31
Utligning?

19.03.17 21:08
Avstemme? Det er det man gjør med de forskjellige kontoene i et regnskap hvis jeg husker rett

20.03.17 10:05, Geissler de
Tusen takk for svarene.

Bli stående å...

Her https://www.nrk.no/nordland/kastet-opp-i-lufta-av-illsint-elg-1.7247531

fortelles det om en illsint elg som "blir stående å trampe" på bakken. Henholdsvis "blir stående å se".

Jeg stusser litt om det ikke burde hete "for å" i stedet for bare "å".

Er det tillatt å sløyfe konjunksjonen "for" her? Eller er min antakelse om konstruksjonen "for å" tilmed feil?

19.03.17 10:02
Din antakelse er feil. Og setningen i avisen er feil. Det skal være "og" istedenfor "å":
blir stående og trampe på bakken

19.03.17 10:29
Mange takk 10:02
Det ante meg at det var noe som var galt med setningene. Og jeg lurte jeg også på om det ikke kunne være "ble stående og" men forkastet det igjen. For rart er dette opplegget jo også. I og med at en skulle tro at det sto de samme grammatikalske formene foran og bak "og". Det går jo ikke an å si at "elgen ble trampe". Da måtte en sagt: elgen ble trampende. Eller: Elgen forsatte å trampe.
På tysk ville det blitt den forventete symmetriske konstruksjonen foran og etter "og": Der Elch blieb stehen (Infinitiv) und trampeln (Infinitiv). En ville ikke sagt: Der Elch blieb stehend und trampeln.
Da må en lære seg denne asymmetriske konstruksjonen utenat.

Jeg tror faktisk vi har vært igjennom nøyaktig dette spørsmålet for noen måneder siden. Der ser en hvor lite noen husker... Men selvsagt blir det ikke enklere når det står feil i avisen....

19.03.17 12:41
Må det ikke hete: "...blir stående og tramper"?

19.03.17 12:49
Jo, vi har vært gjennom spørsmålet før:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/9092
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/10806
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/11106
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/18787
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/22683
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/24040

Da findet man auch Erklärungsversuche für og statt å. Als Fazit bleibt, dass man diese Konstruktion einfach als "typisk norsk" akzeptieren muss, auch wenn sie für Deutsche und Engländer und wohl auch Schweden (trotz der engen Norwegisch-Schwedisch Sprachverwandtschaft) zunächst seltsam anmutet. Zu Schwedisch: da besteht ja keine Verwechselungsgefahr zwischen "och" und "att", und es heißt "blev stående och såg" gegenüber "blev stående att se".

Ich finde, die Hintergründe und den Ursprung dieser Konstruktion zu ergründen, ist ein gutes Thema für eine Studien-Bachelor-Masterarbeit. Vielleicht liest ja ein uni-aktiver Akademiker hier mit.

19.03.17 12:53
Nei, det heter ikke "... blir stående og tramper"
Etter og kommer et verb i infinitiv. Se permalinkene.

19.03.17 12:54
Tydningen min om den symmetriske konstruksjonen på tysk går det muligens også an å sette et lite spørsmåltegn etter.

For "bleiben" er jo bare infinitiv sammen med "stehen" - stehenbleiben.

Derimot finnes det intet ord som heter "trampelnbleiben". Heller ikke kunne en sagt på tysk (ikke etter min oppfatning i hvert fall): "Der Elch blieb trampeln". Enda verre ville "Der Elch blieb trampelnd" vært.

Antakelig altså bare fordi stehenbleiben er blitt til et ord som deles igjen i to ved bøyingen er det blitt lov å koble til en ytterligere infinitiv.

Men dette går bare med noen få ord som stehenbleiben eller sitzenbleiben. Det samme gjelder antakelig for norsk.

19.03.17 14:02
Nå begynner jeg til og med å tvile på mitt tyske språk. Går det i det hele tatt an å si:

"Das Kind blieb stehen und schreien.", "Der Elch blieb stehen und trampeln."

? Jeg tror nesten det er feil på tysk. Dette måtte nesten bli noe som ""Das Kind blieb stehen und schrie unvermindert weiter."

I så fall er det jo virkelig en helt særegen konstruksjon på norsk.

Hvilke verb kan en på norsk kombinere bli med partisipp? stå, ligge, være, sitte.. Er det noen flere? Elgen kunne jo "ikke blitt trampende" - eller kunne den?

19.03.17 14:48, Mestermann no
Nei, elgen kunne ikke blitt trampende, selv om en elg selvsagt i seg selv kan være trampende, men da uten noe
etterfølgende "og" + infinitivsverb.

Men den kan:
Bli stående og trampe
Bli liggende og lytte
Bli værende og spise
Bli sittende og tenke
Bli hengende og slenge

Det er mulig det finnes noen flere verb som kan brukes her, men disse er nok de viktigste. Felles for dem er at de
indikerer at en posisjon forblir den samme, stille, statisk. Derfor kan man ikke bruke "sveve" eller "fly", fordi de
indikerer bevegelse. "Fuglen ble flyvende og kvitre" går ikke, og heller ikke "ballongen ble svevende og
observere". Derimot kan man bruke "hengende" eller "værende".

Denne type konstruksjoner er nok særegne for norsk, ja.

19.03.17 14:59
Elgen ble stående og trampe. Her er det to handlinger som er sidestilt: Elgen stod og trampet. Regel: Vi binder
sammen presens partisipp og infinitiv med og.

19.03.17 15:40
Det virker som en sirkelslutning, og det er slett ikke en generell regel. Mestermann har listet opp en håndfull verb som passer til den spesielle konstruksjonen bli + presens partisipp + og + infinitiv. Som Mestermann sier, de indikerer at en posisjon forblir den samme. Spørsmålet som mange stiller og som må forbli ubesvart, er: hvorfor kommer det ikke et finitt verb etter og? Eller svaret er at det bare er så på norsk ved disse spesielle verbene. Og at "å" er feil.

19.03.17 15:59, Geissler de
Svaret er at det bare er sånn på norsk. Og "å" er feil.

19.03.17 16:37, Mestermann no
Jepp. Alle språk har slike særegenheter, som ikke umiddelbart kan forklares med annet enn at "det bare er sånn".
En språkviter kan kanskje forklare hvordan særegenhetene en gang i tiden har oppstått, men det viktigste her er
at regelen er som den er, og ikke spesielt vanskelig å merke seg.

Når et subjekt blir værende urørlig på stedet, eller stanser opp, mens det samtidig gjør noe annet, bruker man
disse formene, eks.: Han ble sittende og tenke. Han ble stående og lytte.

På andre språk ville man uttrykt det annerledes, men sånn er det altså på norsk.

Man kan forlange mye av et språk, men ikke at det alltid skal være helt logisk eller umiddelbart gjennomskuelig
eller forklarlig. Da må man nok heller lære seg esperanto.

19.03.17 21:58
Atter takk til alle som svarte.

Det er forresten etter mine begrep ikke bare et spørsmål om hvorfor det ikke kommer et finitt verb etter og, men også hvorfor det kommer et partisipp presens etter "bli".

For på tysk kommer det jo et infinitt verb etter "bleiben". Eller rettere sagt, så ble det et eget ord sui generis av "bleiben" og "stehen, sitzen, liegen, hängen". Man sier jo ikke "Er blieb stehend" på tysk.

Og på fransk, om ikke jeg tar feil nå, blir det brukt "ppp" - partisipp perfectum passiv" etter "rester": il restait assis.

På engelsk finner vi derimot vel begge varianter (remain seated, remain sitting - http://www.englishpage.net/showthread.php?271-What-is-the-difference ).

Hvilken form som skal stå etter "et" eller "and" i de franske eller engelske varianter klarte jeg ikke å finne ut med sikkerhet. Men det er vel helst finitte former...

På tysk må det visst komme et finitt verb etter "und" - noe jeg var kommet i tvil om. Jeg ville i morges sagt: "Das Kind blieb stehen und schreien" - uten å blunke. Antakelig norsken som forkvakler tysken min litt ;-).

Kanskje dette har også skjedd for lenge siden uten at jeg var blitt var det. Jeg pleier også å "sette opp" viduer på tysk til stor forbauselse av min tyske omverdenen.

Det er ikke bare en fordel med flere språk.

20.03.17 01:48, Mestermann no
Ja, en typisk feil for en engelsk- eller norsktalende som lærer tysk, er nettopp å si eller skrive "er blieb stehend",
istf. "er blieb stehen". Heller ikke det virker umiddelbart logisk for en som kommer utenfra. "Stehend" er jo
partisippet og viser til noe aktivt, nemlig det at han er eller ble stående, sml. at det heter "stehend arbeiten", å
arbeide stående, to work standing. Altså skulle man umiddelbart tro at det også het "er blieb stehend". Men
sånn er det altså ikke på tysk - mao. sånn er det på tysk, og sånn er det bare.

20.03.17 07:19
Til dem som mener at den diskuterte konstruksjonen er ulogisk. Hva med tysk "doppelter Infinitiv", til og med dreifacher Infinitiv? Hvor logisk er det at perfektum partisipp erstattes med infinitiv? Og gjør ikke tyskerne ofte feil her?

Aber vielleicht hätte ich diesen Beitrag besser bleiben lassen sollen.

(Zu spät, abgeschickt)

20.03.17 10:11, Geissler de
Nettopp, akkurat det at perfektum partisipp av modalverb og (andre verb som blir brukt på
lignende måte) er likt infinitiv (men ikke når de blir brukt som vanlige verb), er ganske
ulogisk. Jeg holdt på å sette dette fram som eksempel på rare konstruksjoner som man bare
får akseptere.

Jf.
Ich habe ihn kommen sehen.
Ich habe ihn gesehen.

Was heißt auf norwegisch: Lass uns Romme spielen?

19.03.17 10:53
Er det ikke "La oss spille Rommé" - enkelt og greit?

19.03.17 11:55, Mestermann no
Nesten, men "Rommé" heter "rummy" på norsk. "La oss spille rummy" er altså riktig.

Hvordan oversettes omskiftelighet best til tysk?

Som i steningen:

"Kjærligheten er verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft av blod."

Wankelmütigkeit, Flatterhaftigkeit - kanskje?

Jeg har satt med fore å lese litt norsk nå (og kjøpt en haug med bøker). Litt mere kresent norsk antakelig enn det en får lese på Verdens Gang sitt nettsted.

Men jeg frykter at det kommer til å bli desillusjonerende i de grader, når jeg allerede tygger på ukjente ord i innledningen og sliter med den grammatikalske forståelsen av en så enkel setning som den ovenstående.

Kanskje jeg gir meg etter dette siste forsøket å forbedre den rudimentære falleferdige norsken min.

Hvis jeg ikke gjør noen fremskritt og fremdeles får folk til å "sukke" når de leser mine spørsmål altså :-(.

18.03.17 19:08
Hustads oversettelse:
omskiftelig = veränderlich, wechselnd
God kveld fra Claus i Kristiansand

18.03.17 19:10, Mestermann no
Også: Unbeständig.

18.03.17 19:48, Mestermann no
Ikke gi deg. Du har et svært høyt nivå allerede, og det vil bare bli høyere etter hvert som du får mer øvelse.

Det er ingen i tråden under som har sukket over ditt spørsmål, som jo var godt og relevant, men over at du
betegnet helt vanlig bokmål som "fint norsk"; det kunne jo tolkes som nedsettende enten overfor bokmålet eller
overfor ditt eget, muntlige språk. Siden norsk er så variasjonsrikt og Norge har hatt en lang og opprivende
språkstrid, regnes det i dag som svært dårlig tone å karakterisere hverandres språk eller dialekter med forskjellige
epiteter. Det kan jo være greit for deg å vite.

I sammenhengen ordet omskiftelighet står i setningen du lurer på, kan så vel "Veränderlichkeit",
"Wechselhaftigkeit" og "Unbeständigkeit" passe som oversettelser.

18.03.17 23:03
@Mestermann og Claus

Mange takk for oppmuntringen. Vi får se om ikke "Flink pike" tar knekken på meg og mine ynkelige forsøk på "avrusting" allikevel.

Om ethvert avsnitt er formulert like "blomstrende" som det ovenstående forordet er ikke det så usannsynlig.

"Die Liebe ist der Welt endlose Unbeständigkeit - Lüge, Haß, sogar Mord, alle wie eins sind sie in ihr verwoben und sie ist ihrer Gegensätze unvermeidbares Erblühen, eine prachtvolle Rose mit einem hauchzarten Duft von Blut.

Hæ?

Men meget mere plagsomt en vanskene med å forstå en sånn innfløkt setning er jo at jeg fremdeles bestandig støter på sånne helt alminnelige uttrykk som "med unntak av" og ville valgt feil preposisjon om jeg skulle brukt vendingen.

"Parkering forbudt med unntak for lastebil(er)" ville det ha stått på et skilt om det var meg som skulle ha måttet lage et slikt skilt i morges. Og det kan jo ikke regnes som småfeil :-(.

Så skal jeg mate min puggeautomat Anki med "ubestandighet" som synonym for "omskiftelighet".

God kveld i Oslo, Kristiansand og annensteds i denne verden.

19.03.17 08:42
alle som én = allesamt, sämtlich, samt und sonders

Nur Mut, ingen snakker sånn som i forordets setning (sic). Med mindre du sikter på en nobelpris i litteratur, kan du bare glemme det som forbilde. Noe med pike? Prøv "Sofies verden".

19.03.17 10:50
Nobelpris er det ikke jeg sikter på :-).
Mange takk for rettelsen og anbefalingen. Boken med den nevnte tittelen er en krim-bestselger fra USA som har fått terningkast seks også i Norge.

God morgen Forum,

heter det egentlig "med unntak av" eller "med unntak for" på fint norsk? Jeg ville jo ha sagt med "unntak for".

Men ordboken UIB ser ut til å kjenne bare "med unntak av"?

Hvem har rett? Min språkfølelse eller uib?

Mange takk :-)

18.03.17 13:23, Mestermann no
"Unntak av" og "unntak for" betyr to forskjellige ting:

1. Med unntak av Petter, hadde alle guttene blå øyne.
Med unntak av Sverige og Island, var alle de nordiske landene involvert i Den annen verdenskrig.

I slike tilfeller, som vel er det du spør om, der en eller flere i setningen avsondres fra et generelt forhold, er
uttrykket "unntak av": Mit Ausnahme von.

2. Alle måtte bli med på turen, og det ble ikke gjort noe unntak for Petter.
Det blir ikke gjort unntak fra regelen om obligatorisk oppmøte.

I disse tilfellene, der det gjøres unntak, er uttrykket "unntak for". Verbet "gjøre" er vanligvis med.

18.03.17 13:26
Det er ikke "fint norsk", det er standard bokmål... sukk.

18.03.17 13:42, Mestermann no
Jeg ser at jeg har gjort en feil i siste eksempelsetning. Det skal selvsagt stå:

Det blir ikke gjort unntak fra regelen om obilgatorisk oppmøte for noen

18.03.17 17:22
Hei Mestermann,

vielen Dank. Da skal jeg forsøke å huske det sånn:

Med unntak av Petter ble det ikke gjort unntak fra regelen om oppmøte for noen av elevene.

Ordboken vant ... :-(

P.S.:
Hva mente du med "Verbet ''gjøre'' er vanligvis med"?

18.03.17 19:07, Mestermann no
Gjøre er så å si alltid med i sammenstillinger med "unntak for".

18.03.17 22:25
Jetzt kapiert. Danke.

19.03.17 11:23
"Gjøre unntak for noe" heißt ja wörtlich übersetzt "eine Ausnahme für jemanden machen". Es
gibt dafür aber auch die umgangssprachliche Redewendung "jemandem eine Extrawurst braten"
bzw. "eine Extrawurst gebraten bekommen".

Gibt es eine vergleichbare Redewendung auch auf Norwegisch?

Gruß
Birgit

19.03.17 15:52
En tilsvarende talemåte med utgangspunkt i substantivet ekstrapølse fins ikke. Men dersom en skal behandle
noen på en spesiell måte, bruker man f.eks verbet favorisere.

19.03.17 22:05
Dette ble jo drøftet her i formuet bare for en kort stund siden:

https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=ekstrap%C3%B8lse&setO...

;-)

21.03.17 18:35
... for en kort stund siden ...?

Interessante Zeitrechnung! ;-)

"Jens Stoltenberg gikk på Katta". - Gikk han på en katt?

18.03.17 12:32, Mestermann no
Hehe, nei, "Katta" er familiær forkortelse for Oslo Katedralskole.

Oslo Katedralskole - Schola Osloensis - er Oslos eldste skole, antagelig stiftet i 1153, muligens eldre. I dag er
det en videregående skole, og regnes for å være blant de beste i Norge. Den har ligget forskjellige steder i Oslo,
siden 1902 i Ullevålsveien. Skolen har et betydelig, gammelt bibliotek, og er den eneste skolen i Oslo som har
latinlinje, i tråd med sine gamle tradisjoner.

Listen over betydelige alumni er svært lang, Jens Stoltenberg er bare én av dem. Skolen har vært kalt "Katta" i
uminnelige tider. I russetiden bruker artianerne for øvrig en katt som symbol.

18.03.17 13:16
jeg vil bare nevne at katedralskolen
i Trondheim også ble kalt Katta.
Oddy

18.03.17 13:29, Mestermann no
Ja, og det gjelder også for katedralskolene på Hamar og i Kristiansand; de blir også kalt for "Katta", mens
katedralskolen i Bergen blir kalt for "Katten", i tråd med bestemt bøyningsform av "katt" på bergensk.

18.03.17 13:40, Mestermann no
Det er forøvrig Trondheim Katedralskole, Schola Nidrosiensis, som er den eldste av dem; den går tilbake til 1080
og er dermed Norges eldste skole.

18.03.17 13:43
Takk. Det står også at Stoltenberg gikk på Steinern??

18.03.17 13:47, Mestermann no
Det er Rudolf Steinerskolen i Oslo. Waldorfskolene i Norge kalles for steinerskoler, og både den i Oslo og andre
steder kalles gjerne for "Steiner'n", ofte skrevet uten apostrof: "Steinern". I likhet med Katta kan Steinern også
vise til en lang rekke kjente, tidligere elever (men ikke så lang som Kattas, naturligvis).

18.03.17 13:50
Takk. Hvorfor Nidrosiensis og ikke Trondheimiensis?

18.03.17 13:58, Mestermann no
Fordi Trondheims navn i middelalderen var Nidaros, latinisert til Nidros, og dermed altså Nidrosiensis. Nidaros
betyr "oset til elven Nid", og elven som renner gjennom Trondheim heter Nidelven den dag i dag.

Også Trondheim er et gammelt navn, trøndernes hjem, og betegnet området byen lå i. Etter reformasjonen kom
navnet mer og mer til å betegne selve byen, som frem til 1925 het Trondhjem.

I perioden 1925-30 ble byen omdøpt til Nidaros, som ledd i den språklige nasjonaliseringsiveren. Det skjedde året
etter at Kristiania ble til Oslo, av samme grunner. Navneendringen var lite populær blant trønderne, og i 1930 fikk
byen sitt gamle navn tilbake, men med den forskjell at den skulle hete "Trondheim" og ikke "-hjem", ettersom man
i departementet hadde følelsen av at navn med "heim" var "norskere" enn navn med "hjem". På trøndersk dialekt
sier man fremdeles Trondhjem (nærmere bestemt Tronhjæm), og ikke "-heim".

19.03.17 11:30
@13:50:

Eine der berühmtesten und geschichtsträchtigsten Kirchen in Norwegen ist übrigens der
Nidarosdom in Trondheim.

Gruß
Birgit

20.03.17 06:07, Mestermann no
Ja, det er riktig, men selve ordet "Nidarosdomen" har en interessant historie.

Nidarosdomen er Norges nasjonalhelligdom, bygget over Olav den Helliges (Olav II Haraldsson, d. 1030) grav.

I middelalderen var den et viktig pilegrimsmål for pilegrimer fra hele Europa. ). I 1814 ble det bestemt i Grunnloven
at den skulle være kroningskirke. Den siste konge som ble kronet her var Haakon VII i 1906, kroningsparagrafen
ble deretter opphevet. Kong Olav V ble signet her i 1958, og Harald V i 1991. Kronregaliene blir for tiden
oppbevart i Erkebispegården ved siden av domkirken.

Selve begrepet "Nidarosdomen" brukes i selve Trondheim mest offisielt, hyppigere utenfor Trondheim, og ble på
samme måte innført i tidligere nevnte nasjonalromantiske periode da man ønsket å gjenvinne "opprinnelige" navn
på både det ene og det andre. I Trondheim kaller man fremdeles i dagligtale oftest kirken bare for "Domkirka" eller
"Domkirken". Grunnloven av 1814 har heller ikke et ord om noen "Nidarosdom", men angir i "kroningsparagrafen",
§12:

/Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke paa den Tid og med de
Ceremonier, han selv fastsetter./

Ordet "Nidarosdomen" er selvsagt i dag et helt etablert, legitimt og brukbart begrep. I denne sammenheng
interesserer bare ordets historie. I den nasjonale iver på slutten av 1800-tallet og utover syntes man nok at ordet
"Nidarosdomen" hørtes flott, nasjonalt og monumentalt ut, antagelig etter tysk mønster, som f.eks. "Kölner Dom".
Det er ingen andre domkirker i Norge som har et lignende navn med "dom"; de kalles Oslo Domkirke,
Stavanger Domkirke osv. Også dette viser at ordet "Nidarosdomen" er en nasjonalromantisk konstruksjon.

20.03.17 21:49
Men så har vi Ullensakerdomen.

21.03.17 03:42, Mestermann no
Ja, du har rett, men det tilnavnet er av ganske ny dato, og er nok dannet etter mønster av "Nidarosdomen" igjen.
"Ullensakerdomen", oftere kalt "Romeriksdomen", heter egentlig Ullensaker kirke. Et flott bygg fra 1958, den
fjerde kirken på stedet (den forrige kirken brant i 1953).

Hei alle sammen!
Ich bin auf der Suche nach einer nützlichen Liste von Norwegischen Phrasal Verbs. Hat jemand Vorschläge, wo ich eine finden könnte?
Takk!

16.03.17 20:06, Geissler de
Such mal nach „partikkelverb“

19.03.17 17:52
Det fins så mange "Partikkelverb" på norsk, så det er vanskelig å vite hvilke du anser for nyttige. Jeg fører opp
noen verb av infinitiv gi i forbindelse med preposisjon eller adverb: Gi bort, gi etter, gi fra seg, gi igjen, gi opp,
gi tapt, gi tilbake, gi videre.

hallo alle zusammen,
bislang hat mir das Wörterbuch von heinzelnisse sehr gute Dienste erwiesen ... doch heute brauche ich darüber hinaus eueren Rat ... ; )
Weiß jemand von euch wie "Erbbaurecht"korrekt übersetzt wird?
Besten Dank,
Jürgen

16.03.17 19:30
Ich würde es probieren mit "Lov om tomtefeste" oder auch "Tomtefesteloven". Anbei die
Verknüpfung zum Gesetzestext: (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-12-20-106)

16.03.17 19:57
Ich muß mich ergänzen: Da Du ja nicht nach dem Gesetz frägst sondern dem Recht, wäre die
korrekte Antwort wohl: "Retten om tomtefeste"

17.03.17 01:21
vielen Dank ... du hast mich auf die richtige Spur gebracht ... das Store norske leksikon hat deine Übersetzung bestätigt ... ; ) Allerdings verwendet man wohl nur den Begriff tomtefeste als Erbbaurecht wenn ich den Erläuterungstext im Store norske leksikon richtig verstanden habe.

Gestern im VHS-Kurs sollten wir lernen, dass hadet ein eigenes Wort ist. Ich glaube das nicht. Im Netz fand ich bisher, dass hadet slang, oder jedenfalls eine nicht ganz korrekte Form von ha det (bra) ist. Was stimmt?

16.03.17 14:36
In keinem meiner norwegischen Wörterbücher findet sich dieses Wort. Ich vermute mal es ist ähnlich wie mich "Tschö" von Tschüß usw. Natürlich sagt man bei uns "hadde" aber das ist Dialekt und bedeutet so viel wie Tschüß. Wobei Tschüß von Adjö aus dem Französichen kommt. Aus der Basatzungszeit durch Napoleons Truppen in Hamburg. Wo man aus Adjö = Adschüß gemacht hat, und heute eben nur noch Tschüß.
Beste hilsen fra Claus i Kristiansand

16.03.17 15:49, Mestermann no
Man irrt sich in Deinem VHS-Kurs. Wie Claus schreibt, ist "hadet" in keinem Wörterbuch zu finden, sondern ist,
wie Du vermutest, eine Abkürzung für "ha det bra", und wird getrennt, als zwei Wörter geschrieben: "Ha det".

16.03.17 16:36, hotspur
Tusen takk Euch beiden für die schnelle Antwort.
Beste Grüße von Heinrich in Hessen

Archiv des Forums mit Suche