Direkt zum Seiteninhalt springen

Dieses Forum behandelt Fragen um die Norwegische oder Deutsche Sprache oder um die Heinzelnisse. Wir übernehmen keine Verantwortung für Inhalt oder Funktion des Forums, behalten uns aber vor, Beiträge zu löschen.
Folgende Regeln sollten beachtet werden:
  1. Bevor du eine Frage stellst, suche im Wörterbuch, im Sprachführer oder im Forum, ob die Antwort nicht schon dort steht.
  2. Stell deine Frage auf Norwegisch oder Deutsch. Antworte auf Fragen möglichst in der Sprache der Frage.
  3. Schreib deine Frage in ganzen Sätzen und gib den Zusammenhang an.
  4. Bitte nicht nach der Übersetzung von kompletten (Lied-) Texten fragen. Versuch den Text selbst zu übersetzen und frag nur nach den schwierigen Passagen.
  5. Bedank dich für nützliche Antworten. Das erhöht die Motivation der Antworter und hilft anderen Lesern.

Archiv des Forums mit Suche

Jeg stilte et spørsmål i morges om det var riktig med et uttrykk som "gratulerer med gjenoppreist" leg leste et eller annet sted på nettet.

Men det ser ut til å være vekke! Eller har det blitt slettet? I så fall: Hvorfor det!?

22.03.19 22:31, Mestermann no
Uttrykket er iallfall svært merkverdig. Man kan ellers gratulere med det meste, f.eks. med dagen, med vel
overstått, med vel gjennomført osv., men jeg har aldri støtt borti at noen gratulerer "med gjenoppreist". Det lyder
feil i mine ører. Men man finner mange rare språkblomster på nettet.

23.03.19 06:00
Mange takk! I så fall er det feil. Noe jeg også ville sagt. Man sier jo heller ikke
"Gratulerer med gjenåpnet" om en butikk som har vært stengt en stund. Enda verre:
"gratulerer med oppusset".
Nei, her må det nok et substantiv til: gratulerer med gjenoppreisning, gjenåpning,
oppussing.

Hallo Forumsnutzer,

Wie würdet ihr am besten den Ausdruck "schon noch" übersetzen,
z. B. in
- "Warten Sie nur", sagte der Verkäufer zum Elch, "Sie werden schon noch eine Gasmaske
benötigen". oder
- "Dafür wird sich schon noch eine Lösung finden" oder
-"Das wird er schon noch bereuen".

Im zweiten Beispiel würde ich einfach nur "nok" gebrauchen, aber bei den beiden anderen?

Im Voraus vielen Dank für eure Vorschläge!

21.03.19 16:51, Anna Dotothee no
Ich meine natürlich: Hallo Forumsnutzende :-) bzw, Forumsnutzer und -nutzerinnen! :-)

21.03.19 18:03, Mestermann no
"Schon noch" er en fast, retorisk frase som ikke uten videre kan oversettes med en annen, fast frase. Både
"schon" og "noch" kan til norsk i visse tilfeller oversettes med "nok", men også med andre ord og på andre måter.

"Bare vent," sa selgeren til elgen, "De kommer garantert til å trenge en gassmaske".
"Dette kommer det nok til å finnes en løsning på"
"Dette kommer han sikkert til å angre på".

21.03.19 19:45
"schon noch" = "nok engang"

"Men pas på du kommer nok engang til at bøde for det" (Henrik Ibsen: En folkefiende)

21.03.19 19:55
P.S.: Man kann vielleicht über die Notwendigkeit von "engang" diskutieren.

Man kann "nok engang" auch als "schon noch einmal" übersetzen.

Aber als Halbnorweger würde ich bei spontan-intuitiver Übersetzung von "schon noch" das "engang" an das "nok" anhängen.

Selvsagt kunne man utelatt "engang" også: "Men bare vent, du kommer nok til å bøte for det."

Men i så fall ville jeg heller oversatt med: "Aber warte nur, Du wirst schon dafür büßen." Det mangler "noch" på en måte selv om "nok" er det samme som "noch"...

21.03.19 20:35
Schon noch kan bare av og til oversettes med «nok engang», og ikke i de tilfellene OP spør etter. Det 19:45 (+
19:50) skriver, er derfor bare egnet til å forvirre.

21.03.19 21:15
Fint om «der Halbnorweger» snart kan slutte å stole på intuisjonen sin. Den tar nemlig som oftest feil.

21.03.19 21:56
I visse sammenhenger kan " saktens benyttes.

21.03.19 22:53, Mestermann no
Ja, såvel "saktens" som "vel", "nok", "antagelig" og flere andre ord og vendinger er mulige å bruke. Som tidligere
nevnt er "schon noch" en retorisk frase. Den kan ha flere innhold. Alle språk har slike fraser som ofte ikke gir
mening hvis man oversetter dem direkte, ord for ord. Sml. f.eks. engelsk "as it were", som slett ikke betyr "som
det var", men "så å si", "liksom", "på en måte".

22.03.19 08:58, Anna Dotothee no
Herzlichen Dank für Vorschläge und Erklärungen.

Ja wirklich, solche rethorischen Füllwörter und Frasen sind echt selten mit ein und der
gleichen Frase übersetzbar - und erst beim Übersetzen fällt mir auf, wie viele solcher
Ausdrücke wir gemeinhin verwenden.;-)

Hei i Heinzelnisse-land,

hvordan oversetter man: Er kann nicht einmal über den eigenen Tellerrand sehen!
Han kan ikke en gang se ???????..........

Takk for hjelpen fra Claus i Kristiansand

21.03.19 12:56, Geissler de
Han har en meget snever horisont.

21.03.19 17:18
Han ser ikke lenger enn til sin egen nesetipp.

22.03.19 14:01
Hei Geissler, hei kl. 17.18.

Takk skal dere ha for forklaringene.
Jeg synes den tyske uttrykk er morsommere enn den norske oversettelsen. Er der kanskje noen som vet hvor det kommer fra med "Tellerrand"?

God helg fra Claus i Kristiansand

22.03.19 14:54, Mestermann no
Vet ikke, men det er jo nærliggende å tenke seg at den som har tallerkenkanten som horisont, bebor en meget
liten verden.

Heter det egentlig "i mangt henseende" på norsk?

21.03.19 09:28, Mestermann no
Det er feil. Henseende er hankjønn, og kan derfor ikke være "mangt", som står til intetkjønnsord: mangt et hus,
mangt et barn.

Mang en henseende brukes imidlertid så godt som aldri.

Den vanligste formen er med flertall "i mange henseender" eller mer gammeldags "i mange henseende".

22.03.19 05:08
Mange takk!

Innlegg fra et forum:

"Senegaleseren uttaler at ønsker å demonstrere..."

Er dette rett norsk med "at ønsker"? Jeg mener å ha kommet over dette allerede noen ganger
før. Såvidt jeg husker er vel også at den gamle dansk-norske formen for "å"? Danskene
bruker vel fortsatt en den "at" der man i dagens norsk ville brukt "å". For eksempel: Han
visste ikke at hjelpe seg på en annen måte enn...

Men i det siterte innleget er det ikke bare brukt at istedenfor å, men også den flekterte
formening "ønsker" i stedet for infinitiven "ønske". Det virker jo rart...

21.03.19 09:23, Mestermann no
Det er en trykkfeil.

Infinitivsmerket på moderne norsk er alltid "å": Å hoppe, å gå, å høre. På dansk er det "at": At hoppe, at gå, at
høre. (På svensk er det "att": att hoppa, att gå, att höra). I tekster som er mer enn 70 år gamle finner man
stundom også på norsk "at" som infinitivsmerke, men i den siterte teksten mangler ganske enkelt et ord.
Setningen skal lyde: "...uttaler at han ønsker å demonstrere".

22.03.19 05:12
Mange takk! Det lyder meget plausibelt at han ble glemt i setningen!

Hei,
vet noen av dere (som kanskje er biolog eller naturvitenskapelig interessert i tillegg) hva "Wühl- oder Schermaus" heter på norsk? Har dessverre ikke funnet svaret i ordbøkene mine.

20.03.19 19:40
Der lateinische Name ist Arvicolinae
Damit findest du sicher etwas Passendes auf norwegischen Seiten, zB hier:
https://snl.no/korthalemus

20.03.19 19:41, Geissler de
Når man stiller spørsmål om navn på dyre- og plantearter, anbefales å bruke det
vitenskapelige navnet, ellers kan det bli rot.

Når det er sagt, går jeg ut fra at du sikter til dyret Arvicola amphibius, som på tysk
heter Ostschermaus eller simpelthen Schermaus. Dette dyret heter vånd på norsk.

Mener du derimot underfamilien Wühlmäuse (Arvicolenae), så kalles disse korthalemus
norsk.

20.03.19 21:15, Mestermann no
Et enkelt tips til hvordan man kan finne slike begreper på andre språk:

1. Gå til Wikipedia og finn artikkelen om begrepet på tysk. Taster man inn Schermaus på tysk Wikipedia, blir man
sendt videre til: https://de.wikipedia.org/wiki/Ostschermaus

2. Se nærmere på oppslagssiden i Wikipedia. I spalten til høyre finnes en rekke lenker med blå skrift, bl.a. en
gruppe lenker som heter "In anderen Sprachen". Der finner du en rekke språk, bl.a. en lenke merket "Norsk".
Trykker du på den, blir du sendt videre til den norske artikkelen om det samme begrepet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Vånd

På den måten slipper andre å lete på internett for deg.

U-lyd
Ble det i gammelnorsk tid skilt mellom uttalen av u-lyden i «hus» og u-lyden i «munk»?
Dersom uttalen av disse to ordene var lik den gangen, må det ha skjedd en lydforskyvning
i mellomnorsk tid. (1350-1500) Og denne lydforskyvningen er ikke markert i skrift.
Ordene «hus» og «munk» blir skrevet med samme vokal, sjøl om uttalen er forskjellig.
Slik sett må det være krevende for en utlending som skal lære norsk å holde greie på
uttalen av disse ordene. Jf «spülen», «spulen».

20.03.19 15:46
Skrivemåte på gammelnorsk: hús,n munkr,m.
Er det slik at dagens skriftsystem gjenspeiler den uttalen disse ordene hadde i
gammelnorsk?

20.03.19 16:37
ja

20.03.19 21:35, Mestermann no
Dette er vanskelig for utlendinger som skal lære norsk, og vanskelig for norske barn som skal lære å skrive.

Ordet sukker kan som kjent bety verbet (å sukke) når det uttales med den spisse u-lyden ("u") (og tonem 2), mens
det betyr substantivet sukker (søtningsmiddelet) når det uttales med rund u-lyd ("o") (+ tonem 1).

Følgen er at barn som lærer å skrive, til å begynne med gjerne skriver "sukker" når de mener å sukke, men
"sokker" når de mener søtningsmiddelet. Da må de voksne forklare at det ganske riktig finnes noe som heter
"sokker", men som slett ikke uttales med o-lyd, men som "såkker", og betegner et plagg vi har på føttene. Det de
voksne ikke forteller, er at det også finnes et ord "sokker" som faktisk uttales med o-lyd, men som er et slangord,
et verb som betyr at noen utfører fellatio.

Så det er ikke helt enkelt. Norsk rettskrivning er ikke lydrett, men historisk. Vi har en rekke ord som skrives litt
annerledes enn de uttales, som "regn", "tjern" osv. Ordet "jeg" uttales som kjent "jæi" og ikke "jegg". Men en
gang i tiden har det vært uttalt omtrent som "jek". Den eneste trøsten får være er at engelsk ortografi er enda
vanskeligere. På engelsk kan ord stundom skrives fullstendig ulikt uttalen, inklusive helt vanlige ord som "girl",
"shoe", "eye" osv. Man må rett og slett lære seg dem ett for ett, som på norsk. Av den grunn er det svært vanlig
med stavekonkurranser i skolen i engelskspråklige land. Dette ville kanskje vært et eksempel til etterfølgelse i
Norge.

21.03.19 07:36
Hva er annerledes i uttalen av regn og tjern i forhold til skrivemåten?
Jeg ville jo sagt "rein" om regn, men jeg kjenner til nordmenn som uttaler regn nøyaktig
sånn som det skrives. Og tjern er vel bare tjern?

21.03.19 09:24, Mestermann no
Den vanligste uttalen av regn er "ræin", og av tjern "kjærn". Litt etter hvor i landet du kommer fra, vil uttalen av
disse ordene variere.

21.03.19 12:42
«Ordet sukker kan som kjent bety verbet (å sukke) når det uttales med den spisse u-lyden
("u") (og tonem 2), mens substantivet sukker (søtningsmiddelet) når det uttales med rund
u-lyd ("o") (+ tonem 1).»

I språkhistoria kan man lese at u-lyden opprinnelig ble uttalt som o, altså på samme måte
som på tysk. Jeg tolker det slik at "hús" først ble uttalt med rund u-lyd («o»).Siden har
det skjedd en lydforskyvning, og hus blir uttalt med spiss u-lyd («u»).

På tysk bruker man bokstaven ü for å gjengi lyden i verbet «spülen», en såkalt
omlydsvokal. Er den spisse u-lyden(«u») på norsk en u-omlyd? Kunne man ha brukt den
latinske bokstaven ü eller bokstavene ue for å gjengi den spisse u-lyden?

21.03.19 17:54, Mestermann no
Vokalforskyvningene i norsk fra senmiddelalderen og fremover er et stort og innfløkt tema.

Den spisse u-en kan ikke regnes som en omlyd, tvert imot. Det vises bl.a. ved at standarduttale av vokalen, slik
den står i alfabetet, er spiss eller trang, som i "sukke". Det er når den uttales som en norsk standard-"o" (som i
"lukke") at man sier at uttalen er forskjøvet. Tilsvarende gjelder for "o", (som uttales som tysk "u"). Det er
standarduttalen av bokstaven, som i "bord", "Tor". Når uttalen blir som "å" (tysk "o"), er uttalen forskjøvet, som i
"morken", "for".

Den spisse, norske u-en og tysk ü er ikke samme lyd. Ü eller ue kan derfor ikke erstatte u i skrift eller uttale. I
lydskrift bruker man tegnet ʉ for det som kalles rundet, trang u-lyd, som i "hus". Den tyske ü-lyden har såvidt jeg
husker tegnet ũ.

Som tidligere forklart i denne tråden, er allikevel ü-lyden det nærmeste man på tysk kommer den norske, trange
u-en. Av didaktiske grunner bruker man ofte den som hjelpemiddel når en tyskspråklig elev skal finne en
akseptabel uttale av vokalen, som i likhet med norsk y er vanskelig.

21.03.19 18:10
Den spisse u-lyden på norsk er kanskje en heving fra heving fra "o" til "u" heller enn en
u-omlyd?

München: heving, så i-omlyd med diftongering o > u > ui?/ (Hebung, dann i-Umlautung mit o >
u > ui?)

12:42

21.03.19 18:32
Vokalforskyvninger er et stort og spesialisert tema. I denne sammenheng har det vel mest teoretisk interesse.

Er fornavnet Esben på skandinavisk det samme som Sebastian på tysk? Ser at det finnes folk
som heter Esben Sebastian Karlsen eller lignende. Som tyder på at Esben og Sebastian er
forskjellige navn. Men er det det? Jeg holder en knapp på at "Esben Smed" (som er
"kjempesjovt" i den aktuelle sesongen av bedrag III) betyr Sebastian Schmied.

20.03.19 08:29, Geissler de
Esben har ikke noe med Sebastian å gjøre. Det er en moderne variant av det norrøne navnet
Ásbiǫrn. Som mange norrøne navn er også dette sammensatt av to ledd, "Áss" (en norrøn gud)
og "biǫrn" (bjørn).

20.03.19 10:16, Mestermann no
Legg ellers merke til at navnet på norsk fortrinnsvis staves med p: Espen (som i Espen Askeladd). Esben er
vanligvis den danske varianten.

21.03.19 07:23
Mange takk. Fint navn for en skuespiller i den absolutte særklasse.

En journalist skriver det følgende:

"Da er det ikke sikkert at det er de mest bombastiske utsagnene som bør frem."

Er det noen som vet hva det betyr å "bø frem"? Finner ikke ordet hos NAOB! I Heinzelnisse
står det noe om å skremme en. Men det passer jo ikke. Mange takk.

18.03.19 23:03, Geissler de
Jeg forstår det slik at det er modalverbet burde som her brukes uten verb i infinitiv;
man kan kanskje tenke seg „komme“ i tillegg:
... som bør [komme] frem.

19.03.19 02:10, Mestermann no
Som Geissler skriver, er det ganske riktig burde vi møter her.

Verbet bøyes slik: å burde - bør - burde - har burdet.

Betydningen er: som passer, sømmer seg, som tilkommer, som er plikt, som er rett, rimelig, tilrådelig, ønskelig
samt også: som er sannsynlig.

Man bør passe på å gjøre lekser
Ingen bør snakke stygt om en annen
Det bør komme regn snart!
Hvis gråværet fortsetter, bør det komme regn i ettermiddag

Sml. også uttrykket "som seg hør og bør", tilsv. tysk "wie es sich gehört und gebührt".

Eksempelsetningen som 22:55 gir, er fullstendig uten tillegget av "komme", som Geissler foreslår, men er heller
ikke feilaktig med "komme".

19.03.19 07:19
Mange takk! Kjenner jo selvsagt til verbet bør. Men det hadde ikke jeg kommet på her at det dreide seg om "bør" uten ytterligere verb. Jeg ville foretrukket "når frem" eller lignende.

19.03.19 18:51, Geissler de
For å presisere: Jeg mente ikke at setningen ikke var riktig eller fullstendig uten
"komme". Det foreslo jeg bare for å tydeliggjøre meningen.

At modalverb brukes uten etterfølgende infinitiv i visse sammenhenger, er jo ikke
ukjent, hverken på norsk eller på tysk:

Hvor skal du?
Ich muss in die Stadt.

Og, blant yngre tyskere:
Kann ich ein Eis?

20.03.19 08:35
Nei, jeg forsto det ikke sånn heller at du mente si det manglet noe her heller. Jeg er
også klar over at hjelpeverb til tider brukes uten hovedverbet. Setninger som kann ich ein
Eis anser jeg derimot som feil. Jeg synes fortsatt det er noe som skurrer ved reporterens
setning med "bør". Og jeg tror jeg vet hva det er også. Jeg synes det mangler et passende
hovedverb. "Komme frem" passer ikke sånn helt. For det handler seg ikke om noe som skjer
av seg selv. Betydningen jo: som bør brukes, bør settes inn. Og det passer ikke til
"frem". Kanskje man kunne brukt "utsagn som bør trekkes frem". Trekker man frem et utsagn
på norsk? Tviler nesten litt.
Men glem det. Jeg har jo forstått hovedpoenget. Det her er snarere et spørsmål om fint
norsk. Et stilistisk spørsmål. Kanskje det også er idiomatisk for seg selv med å "burde
eller skulle frem" uansett uten at jeg har fått dette med meg.

20.03.19 10:45, Mestermann no
Du får tvile alt du vil, men det er ikke noe i veien hverken med setningen som den står ("bør frem"), eller dersom
den hadde inneholdt "komme frem".

Det du driver med kalles overkorreksjon, noe som er vanlig når man lærer et fremmedspråk. Man er opptatt av at
man skal tale og skrive helt korrekt, og derfor lager man gjerne ekstra innviklede, men formelt riktige
konstruksjoner.

En konstruksjon som "Hallo, Peter, würdest du bitte mitkommen um Lebensmittel einzukaufen?" er naturligvis like
riktig som "Peter, kommst du mit einkaufen?", men det er fortrinnsvis den siste som brukes muntlig.

Uttrykket "fint norsk" er forøvrig ikke gangbart. Å snakke "fint" betyr at man forsøker å vise at man tilhører
overklassen (= "de fine") ved å bruke spesielle signalord og vendinger som ikke er naturlige for en. Derimot betyr
uttrykket "godt norsk" at man snakker riktig, idiomatisk og variert.

Står man ved terskelen til en ny verdenskrig eller på terskelen av en krig?

18.03.19 07:57
Her brukes preposisjonen til:

På terskelen til huset
På terskelen til et nytt liv

19.03.19 07:19
Mange takk!

Hva betyr egentlig "Men kjære vene"?
Synes det virker rart. Men går ut fra at den som skriver dette er dannet nok for ikke å
skrive vene istedenfor venner. Mange takk.

18.03.19 07:48, Mestermann no
Nei, det har ikke noe med "venn" å gjøre, men med ven, som er et positivt adjektiv og betyr pen, vakker, snill,
elskelig, god: En ven gutt, vene folk. På dagens norsk er det nok temmelig arkaiserende eller litterært, men har
overlevd i faste uttrykk som:

"Men kjære vene" = "men snille deg", "du store min", "hva er det du sier?".
"Men kjære vakre vene" = et uttrykk lånt direkte fra folkeeventyrenes vokabular, og betyr "vær så snill".

18.03.19 21:49
Mange takk! Spennende.

Hei

Kann ich folgende Begriffe so übersetzen

Abendlektüre - kveldslektyre
Sonntagslektüre - søndagslektyre
Wochenendlektüre - helgelektyre

Danke euch!

17.03.19 14:09
Kannst Du. Statt "-lektyre" kannst Du auch "-lesning" übersetzen.

17.03.19 15:00
Danke dir!

Om det at bilen blir tildekket av snø som følge av kraftig snøfall: kunne man sagt at
bilen blir snødd igjen eller at den blir snødd til? Eller begge deler tilmed?

16.03.19 12:09
Snø igjen bruker man om passasjer eller romlige forhold: oppkjørselen var snødd igjen, gårdsplassen var snødd
igjen.

En bil, derimot, er nedsnødd.

16.03.19 12:13
At noe er snødd til brukes også mest om romlige forhold og flater: plenen var snødd til. En gjenstand eller person
er nedsnødd.

16.03.19 13:18
Mange takk, dere to.

Da kan man altså si begge deler angjeldende arealer, mens man heller ville benyttet seg av "nedsnødd" i forhold til personer eller enkle ting.

I Heinzelnisse står det "snødd igjen" som oversettelse av zugeschneit.

Terrenget var snødd igjen, men også hele området var snødd til. Hva gjør man om man har bruk for det tilsvarende adjektivet?

I det tilsnødde landskapet sto det en ensom nedsnødd snøscooter?

Jeg ser at det også finnes ordet gjensnødd (men ikke igjensnødd!?) slik at man antakelig også kunnet befinne seg i gjensnødde områder...?

16.03.19 19:40
Blås i hva som står i Heinzelnisses ordbok. Skaff deg en ordentlig ordbok.

Archiv des Forums mit Suche