Deutsch - Norwegisches Wörterbuch

Av. (Ikke «ut av» og ikke «fra»).

Av dette kan vi trekke følgende konklusjon...

F.eks. spesielt, men ikke begrenset til.

Avtalen omfatter spesielt, men er ikke begrenset til, gjengivelse av fotografier.

https://www.nrk.no/nordland/korona_-hoie-bonnfalt-kommunene-om-a-droppe-soringka...

Det kommer helt an på hva du mener :-). Das kommt ganz darauf an.

Om du mener dette helt bokstavelig kan du nok oversette dette bokstavelig:

"kjøre på sikt"

Her: https://naob.no/ordbok/sikt_1 brukes ikke vendingen "på sikt" bokstavelig, men at den finnes kan neppe betviles:

https://www.google.com/search?client=firefox-b&biw=1858&bih=824&tbs=...

På tysk brukes vendingen på samme måte: piloten måtte fly på sikt fordi instrumenttavlen var ødelagt.

Men som oftest brukes vendingen også i en overført betydning: agere/ handle på sikt. Herved menes at det ikke er mulig å planlegge "på lengre sikt", men at man tvert om må navigere seg gjennom en krise "på sikt" og det vil si uten redskaper, uten navigasjonsinstrumenter, veldig varsomt, langsomt, til stadig beredt til å (måtte) forandre på sin kurs. Eksempel: I koronakrisen måtte politikerne agere på sikt grunnet krisens enorme dynamikk.

Vet ikke hvordan man kunne oversatt denne overførte betydningen til norsk.

Takk for responsen. Jeg er svært fornøyd med den

Vær så god. Ha en god natt!

Langsiktig.

snerp, et

Agn

Ich danke euch, jetzt habe ich auch eine Beschreibung vom store norske leksiokon gefunden:

Snerp, eller agnbørste, er et stivt børstehår som sitter på ryggen eller i spissen av inneragnen eller ytteragnene i blomsten til et gress.
Faktaboks

Også kjent som agnbørste

agn = Spreu

Formuleringer som "påstått gjort", "antatt hentet", "forsøkt reddet", "formodet omkommet" er ikke så vanlige lenger, men de
er helt innenfor korrekt norsk. Ofte uttrykker de en konjunktivistisk formodning, som her.

Når det gjelder "båren" i "luftbåren", så er det perfektum partisipp av å bære. Det brukes i dag nesten bare i sammensetninger
for å beskrive at noe blir båret, altså transportert eller overført på en bestemt måte: "vannbåren varme", "flybåren
nødsending", "sjøbårent fartøy", "vannbårne organismer". Og altså luftbåren smitte.

Som selvstendig perfektum brukes det neppe lenger, annet enn i faste uttrykk som "fullbåren" (barnet er fullbårent etter ni
måneders svangerskap), jevnbåren (jevnbyrdig), ubåren (f.eks. et ubårent føll, altså ennå ikke født). Det forekommer selvsagt
også i den eldre poesien, som i Ibsens "jeg er båren til en gildere død" (Peer Gynt), og Bjørnsons "jeg giver mit digt til våren,
skjønt endnu den ej er båren".

Et fast uttrykk er "født og båren": "Jeg er født og båren i Bergen".

Som det vil fremgå, opptrer "båren" ofte i betydningen "født":
Jeg er født og båren i Bergen = jeg er født og født i Bergen
Jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren = Jeg gir mitt dikt til våren, skjønt den ennu ikke er født
Fullbårent barn = Barn som er båret frem, klar til å fødes
Jevnbåren = Født i lik status
Ubåren = Ennå ikke født.

Av dette kan man se at ordet "barn" opprinnelig har betydd det samme, nemlig båren (født, båret frem).

Nordengelske dialekter har for øvrig ordet "bairn" for barn, og dette ordet samt ordet "born" (av "to bear") er nok kommet inn i
engelsk etter norrøn påvirkning. På engelsk kan det bety begge deler: Born (født) og båret som i airborne, waterborne, a born
surname, a well-born lad.

Ellers bøyer vi på bokmål verbet bære vanligvis slik:

Bære, bærer, bar, båret

Nynorsk:
Bere, berer, bar, bore

"Bært" er fortrinnsvis den lyden et bilhorn gir fra seg. :-)

Den samme germanske roten finner man i tyske ord som geboren, gebären og Bahre.

Mange takk, Mestermann. Dette var ikke jeg klar over. Men hva betyr så "Jeg er født og båren i Bergen"? Betyr båren "ausgetragen"?! Det var da rart!

Jeg uttrykte meg kanskje ikke klart nok. Uttrykket "født og båren" er pleonastisk. "Båren" betyr her "født". Når man sier at
man er født og båren i Bergen, sier man det samme to ganger, dvs. født og født i Bergen. (Som om noen som har møtt en
bergenser noensinne har vært i tvil...)

Mange takk for den ytterligere forklaringen. Da ble det klart. Det er jo artig at dette "å bli båret", "geboren", "born" har samme opphav som det å bli født. For dette er jo to forskjellige ting. Nærmest motsatte ting. Det å bli født betyr jo at man nettopp ikke lenger blir båret omkring som foster.

Med det skyldes kanskje at folk før i tiden knepen forandret på sitt "oppholdssted". Man ble "gezeugt" (hva nå mere dette heter på norsk) et sted, "ausgetragen" (båren / "båret" - ?) samme sted, født det selvsamme stedet, man levde på det stedet og der døde man jo også. Så det ga kanskje liten mening å gjøre en forskjell på å ha blitt født et sted og å ha blitt "båren" et annet sted...

Dette er et godt eksempel på at et ord kan ha flere betydninger. I denne sammenheng betyr "båren" ikke at man har blitt
"båret" som foster i mors mage hverken her eller der, men altså bare at man er blitt født til verden, sml. "geboren", "born".
Man er så å si ferdigbåret. Sml. også betydningen i uttrykk som "kyrne bærer om høsten" (= føder om høsten), de er
"høstbære", "trærne bærer frukt om høsten" (=da er frukten ferdig til å høstes).
Ordet født har et helt annet opphav, nemlig å gi næring, føde. Verbet å føde betyr på norsk begge deler: Både å sette et barn
til verden og å gi noen næring, føde, mat. Det er sammenhengen som avgjør hvilken betydning ordet har. Med "bære" og
"båren" har det ingen forbindelse.

I engelsk finner man "bære" igjen i ordet "birth", fødsel, forløsning. Det tilsvarende norske ordet "byrde" brukes ikke om
fødselen, men man finner det igjen i ordet "etterbyrd", som er "die Nachgeburt", altså morkaken med hinner og navlestreng.
"Båren" brukes altså i visse faste, gamle uttrykk brukes om det å være født.

Zeugen kan forøvrig oversettes med "avle", men det brukes på norsk nesten utelukkende om dyr eller i biologiske
beskrivelser, stundom i eldre litteratur. Man støter på tysk stundom på begrepet "ein Kind zeugen" (som i "wir wollen ein Kind
zeugen", "er hat ein Kind gezeugt") men på norsk må vi bruke omskrivninger: få et barn ("vi vil gjerne få barn", "vi forsøker å
få barn"). Mannen alene avler som kjent ikke barn, derfor kan man ikke si at "han har avlet et barn", det gir ingen mening på
norsk.

I nedsettende betydning enkelte ganger: Han satte barn på henne (= uønsket, ved et uhell).

Merk også at du bruker "knepen" i stedet for "knapt". Knepen betyr at noe er trangt, at det er karrige, sparsommelige forhold
eller tider. Det kan ikke bety "sjelden", "ikke ofte".

Ordet knapt betyr ofte det samme (det er to bøyningsformer av samme ord), men knapt kan også bety "sjelden", "ikke ofte":
"Før i tiden forandret man knapt (= sjelden) oppholdssted".

Tusen takk for den utførlige utdypningen! Og for rettelsen hva gjelder betydningen av ordet knepen. Interessant at det ikke finnes en direkte oversettelse for verbet "zeugen". Men så er det i det minste ikke rart jeg ikke kom på noe. God start i den nye uke - helst hjemme!

Jo, den direkte oversettelsen av «zeugen» er «avle». Men du kan ikke bruke det om mennesker, bare om dyr. Sml.
engelsk breed (=zeugen), som heller ikke kan brukes om mennesker.

Mange takk! Ja, jeg forsto jo Mestermanns forklaring. Men om det er slik at avle ikke skal brukes om mennesker - på moderne norsk - så er det jo likevel slik at det ikke ser ut til å eksistere et tilsvarende ord for det tyske "zeugen" - ikke i den betydningen om å "fremkalle" et menneske. For "zeugen" brukes jo på tysk fortrinnsvis om mennesker - nettopp sånn som Mestermann helt riktig forklarte det.

Jeg ser forresten at "avle" før i tiden ser ut til å ha blitt brukt om mennesker også, bare se: https://naob.no/ordbok/avle med disse tilsynelatende gamle eksempler:

- [Adam] avlede en søn i sin lignelse
- den mand, som avlet mig
- forbandet være den tid, da jeg ble avlet; den stund i hvilken jeg blev undfanget...
- oldefaren hadde besøkt Norge … lenge nok til å avle et barn, men ikke lenge nok til å gifte seg med oldemoren
- Jonas Lie [d.y.] opponerte [mot Det tredje rikes påstand] om at kvinnens hovedoppgave var å avle sunne, raserene barn

Oversettelsen din er korrekt. Istedenfor „Angenommene“ hadde jeg heller skrevet ”Vereinbarte”.
Grunnen er at ”angenommen” har to betydninger på tysk (akseptert eller antatt) og derfor kan
være noe misvisende. Det finnes riktignok et tysk motstykke til den norske gjeldsordningsloven:
”Insolvenzordnung” eller ”Privatinsolvenzverfahren” og det juridiske begrepet for ”frivillig
gjeldsordning” ville være ”Schuldenbereinigungsplan”.
Måten ”namsfogd” oversettes på kan ikke besvares uten videre. Hvis det står private kreditorer
bak et krav som skal indrives så er det oppgaven til en ”Gerichtsvollzieher”. Er det offentlige
kreditorer så er det en ”Vollziehungsbeamter” (ansatt ved ”Vollstreckungsbehörde”).

Kjempebra. Takk for hjelp Fosshaug!

Guckst du hier:
https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/hvordan-skrives-hoye-tall-med-bokstaver...
Selveste Tor Guttu har skrevet innlegget. Så da må vi gå ut ifra at det er kvalitetssikra ;-)

Danke!

Danke! Mozart nennt in den Briefen seine Cousine Bäsle, muss wohl dasselbe Wort in Diminutiv sein?

Dann könnte man noch anfügen: die Muhme (Tante mütterlicherseite) und der Eidam (Schwiegersohn).
Beide Begriffe, wie auch Oheim, sind veraltet. Schaut man sich auf DWDS.de die Wortverlaufskurve
von Muhme an, fällt auf ein starker Anstieg der Gebrauchshäufigkeit Mitte der siebziger Jahre,
parallel zu dem Erfolg des Kinderbuches "Die kleine Hexe", in dem von der Muhme Rumpumpel die
Rede ist. "Bäsle" sehe ich als Kosewort für Base.

Leopold Mozart, der Vater Wolfgang Amadés, war bekanntlich Augsburger, wie auch sein Bruder und
dessen Tochter Marianne, das "Bäsle".
Ein kleines Stück östlich von Augsburg verläuft die bairisch-alemannische Dialektgrenze, in Augsburg
wird daher schon der schwäbische Diminutiv "-le" verwendet. Heute würde man vielleicht "Kusinchen"
sagen.

@Fosshaug:

Ich habe insbesondere den "Ohm" erwähnt, weil dieses Wort in der deutschen
Übersetzung von "Herr der Ringe" hin und wieder auftaucht. So erwähnt Sam mehrmals
seinen "alten Ohm".

Gruß
Birgit

Danke!

Kommer bare på en ting jeg ville skrevet annerledes: Jeg ville ikke skrevet "snille", men "snill": vær så snill og hold dere hjemme. Men jeg kan ikke forklare hvorfor og er ikke engang 100% sikker.

Først og fremst er veldig gjengse. Du kunne også sagt: "for all del".

Denne "selv" virker litt rart for meg - skjønt jeg vet at Lidarende har anbefalt bruken. Skjønner fortsatt ikke forskjellen på "pass på dere" og "pass på dere selv". Hvem ellers enn man selv skulle anmodningen ellers - uten "selv" - kunne være rettet til?

I ettertid innser jeg at "Vær så snill og hold dere hjemme" er korrekt på bokmål. Jeg har latt meg påvirke for mye av nynorsk, der man kan skrive "ver så snille og... " når man henvender seg til flere.

"Pass på dere selv!" Jf "Take care of yourselves!"

Ich dachte es müsse snille heißen weil ich mehrere Personen anspreche...??

Also: vær så snille og hold dere hjemme?

Wobei es hier ja zusätzlich auch schon mal die Diskussion gab, ob så überghaupt in der Satzkonstrucktion benutzt werden darf....

Also wäre dann "vær snill og hold dere hjemme!" besser? = Ohne så und ohne e bei snill, auch wenn ich mehrere Personen anspreche?

"Vær så snill" er en fast sammensetning på bokmål og skal ikke bøyes i flertall.

"Kan du kjøpe melk, vær så snill?"
"Vær så snill å holde dere hjemme."

Når det gjelder "pass på dere selv", så er det også en fast sammensetning, som også finnes i enkelte andre uttrykk:
Vær så snill å passe på dere selv.
Hun var ikke i stand til å ta vare på seg selv.

I ikke-refleksive forbindelser passer man på andre slik: Jeg passer på ham, de passer på oss. Hvorfor det da ikke heter "pass
på deg" eller "pass på dere", uten "selv" finnes det ikke noen annen forklaring på enn at dette er språklig konvensjon.

"For all del" er et uttrykk som kanskje ikke passer så godt her. Sandras "først og fremst" eller også "fremfor alt" uttrykker
bedre det hun vil si. Grunnen er at "for all del" kan bety "fremfor alt", men det kan også bety "på ingen måte", "bare så det
er klart", "gjerne for meg":

"Det er det for all del ingen som har påstått".
"Ikke misforstå, for all del".
"Hvis du absolutt vil dumme deg ut, så for all del, sett i gang".
"For all del, bare gå."

I en sammenheng som den Sandra angir, kan det lett komme en tvetydighet inn i meningen hvis man bruker "for all del".

Vielen Dank euch allen, besonders auch für die Erklärung von "for all del".

Bleibt gesund!

«For all del» fungerer omtrent som engelsk «by all means», som også kan oppfattes tvetydig.

«Vær så snill å holde dere hjemme.»/ «Vær så snill å passe på dere selv.»

På bokmål må det vel også være tillatt å skrive «Vær så snill og hold dere hjemme.» og «Vær så snill og pass på dere selv.»?

Fortidsprøva viser at begge infinitivene går over til fortid:
Være snill og/å ... > De var snille og holdt seg hjemme.
Være snill og/å ... > De var snille og passet på seg selv.

Du har utelatt "så" i fortidsprøven.
De var så snille å holde seg hjemme
Dette mener språkrådet:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/vil-du-vare-snill-a-elle...

Språkrådet har også ei anna side med følgende setninger: «Vær så snill og hjelp meg» og «Vær så vennlig og fjern dere». Det er ikke avgjørende om «så» er med i fortidsprøva eller ei.
https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/Aa_eller_og/#snill

På siden som jeg lenket til, gir språkrådet en klar anbefaling:
Du bør helst velge mellom disse to variantene i infinitiv:
- være snill OG hjelpe
- være så snill Å hjelpe
Så eller ikke så er avgjørende for språkrådets anbefaling. Det blir gjentatt på siden du har lenket til:
På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: «Vær så snill å hjelpe meg»
Men det åpnes også for å godta kombinasjonen så + og, særlig på nynorsk.

Denne diskusjonen har vi hatt før (juni 2019). Det er ikke noe mer å tilføye fra min side.