Oktober 2015

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.10.15 10:13
Tusen takk for hjelpen kjære nabo

31.10.15 11:16, Geissler de
Bare hyggelig. Men si meg, hvilken av naboene mine er du?

30.10.15 18:39, Niu
Stichwörter: derre
Guten Abend,

wie übersetzt man "derre" ("han derre", "det derre")?

Vielen Dank im Voraus.

30.10.15 21:15
der da, das da

30.10.15 21:19
hva var det han derre fyren het igjen? - wie hieß dieser Kerl nochmal?
det derre er sånn musikk jeg liker - das da ist so 'ne Musik, die ich mag

30.10.15 21:22
wie hieß dieser Kerl da nochmal

30.10.15 23:07
Derre und herre ist trøndersk
Hainn derren
Herre wie Englisch this oder this one
derre that oder that one.
De herran ist these ones
De derran ist those ones
oddy

31.10.15 15:36
Weiblich:
Hu herre dama e tynn mens hu
derra e tjukk.

01.11.15 15:56
dieser und jener

05.11.15 16:10
"Derre" og "herre er da ikke noe spesielt trøndersk dialekt-uttrykk. De inngår da så absolutt i østlandsk (vikensk) dagligtale slik som det er angitt i spørsmålet - noen ganger brukt litt derogatorisk. "Dette herre behøver jeg heldigvis ikke befatte meg mer med." "Hu(n) derre håper jeg at jeg slipper å møte flere gange."

05.11.15 16:11
"... ganger".

29.10.15 18:18
Stichwörter: livstestament, Patientenverfügung
Hei allesammen,

jobber med en oversettelse og lurte på om "livstestament" er det samme som tysk "Patientenverfügung". Inneholdet likner nokså.
Hilsen Mattis

30.10.15 09:19, ankefugl
Hei,

ja, på tysk kaller vi dokumentet som gjenspeiler en pasients egne ønsker i visse tilfeller "Patientenverfügung". Ganske lurt å ha noe sånt.

29.10.15 14:41, Julia
Stichwörter: egle, einschmeicheln, elge, Streit suchen
Das Verb "å egle seg inn på en" wird von Hustad mit "mit jemandem Streit anfangen" übersetzt. Bokmålsordboka beschreibt den Begriff mit "yppe til strid". Im Internet kann man jedoch auch den Begriff finden in der Bedeutung von "sich einschmeicheln", ist dies eine richtige Verwendung des Wortes?

29.10.15 15:09, Mestermann no
Egle = krangle, kjekle, hisse opp, yppe til strid, terge, skape trette, prøve å få i stand slagsmål med noen,
provosere til konflikt.

Å egle seg innpå noen betyr ifølge definisjonen utelukkende å være trettekjær, konfliktsøkende.

Imidlertid oppstod det for noen år siden et morsomt begrep, ironisk dannet etter å egle seg innpå noen, nemlig å
elge seg innpå noen - altså være påtrengende og innpåslitent kontaktsøkende, formodentlig som en stor, klosset
elg. :-)

Jeg tror begrepet "å elge seg innpå noen" første gang ble brukt offentlig i sangen "Fisking i Valdres" (en norsk
versjon av "Speedy Gonzalez") med Viggo Sandvik og Hege Schøyen:
https://www.youtube.com/watch?v=iNpHwJJKwCA (ved ca. 1'25")

Uansett: Som følge av dette har mange begynt å bruke også det opprinnelige begrepet, å egle seg innpå noen,
feilaktig, nemlig i betydningen å være påtrengende kontaktsøkende, smigrende, innpåsliten. Men det betyr altså
fremdeles å søke strid.

30.10.15 03:17
Å, man har da brukt "egle seg inn på" i betydningen "å være innpåsliten" lenge før "Fisking i Valdres" kom. Fortrinnsvis brukt om å være innpåsliten på en måte der man kanskje vet at den andre opplever adferden som problematisk, og like vel oppfører seg innpåslitent, beredt på at det kan komme til å lede til en fight (som man da er forberedt på å ta).

29.10.15 11:06
Stichwörter: hjerterom, husrom
Hallo Forum,

Wie würdet ihr "der det er hjerterom er det husrom" übersetzen?
Auf einer Türmatte gelesen.

Danke schon mal,

Nina

29.10.15 11:17
"Home is where your heart is", und daraus folgend "Zuhause ist, wo dein Herz ist".

29.10.15 12:39
Diese Übersetzung ist wohl nicht zutreffend, vgl.

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/23096
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/22306.

Vielleicht kann man die Redewendung so übersetzen:

Wo Gastfreundschaft herrscht, ist Platz selbst in der kleinsten Hütte.

Gruß
Birgit

29.10.15 15:25, Mestermann no
Ja, husrom (Platz im Haus) heisst "Platz für (noch) einen Gast", (im alten, ursprünglichen Sinne eigentlich
"Übernachtungsmöglichkeit") und hjerterom (ein "geräumiges Herz") heisst Fürsorge, Freundlichkeit,
Gastfreundschaft.

Birgits Vorschlag ist sehr gut.

29.10.15 15:53
O. K., da entschuldige ich (11.17 Uhr) mich für die vorschnelle falsche Übersetzung, das
zeigt einmal mehr, dass man vor dem Posten ruhig mal einen Augenblick nachdenken sollte
:-)

29.10.15 17:12, Mestermann no
Nichts zu entschuldigen; wir geben alle hier und da eine Antwort die nicht zutrifft.

(Übrigens gibt es auch den Ausdruck "Hjemmet er der hvor hjertet er" im Norwegischen).

29.10.15 22:16, ulrichl de
Auf einer solchen Türmatte in Deutschland würde vielleicht stehen "Raum ist in der kleinsten Hütte". In einem zusammenhängenden Text würde ich Folgendes wählen: "Wer ein Herz hat für ... (Kinder, Tiere usw.), der hat auch Platz für sie."
Ulrich (Übersetzer DE-NO / NO-DE)

27.10.15 11:36
Stichwörter: dryade, hulder, huldra, skognymfe, skogsjente, Waldmädchen
Hallo.

Was heisst "Waldmädchen" in diesem Kontext?

Fra tysk dramaserie. Soldat i Vest-Tyskland snakker hånlig om to medsoldater.
Den ene - Edel - er en slags pasifist (som klemmer trær), og den andre - Stamm - har blitt
tatt på fersken med en kodelapp, en lapp han sier at han "bare fant i skogen".

Der Edel macht mit Bäumen rum, und der Stamm kriegt Liebesbriefe vom Waldmädchen!

Jeg lurer på "Waldmädchen" her.
Dette er vel noe a la huldra, er det ikke det?

Men kan jeg kalle henne huldra i en tysk kontekst? Eller blir det litt rart?
Hva med "skogsjenta". Blir det kanskje like rart?

Hilsen Signe

27.10.15 12:22
Das könnte eine Referenz auf

https://de.wikipedia.org/wiki/Silvana_%28Oper%29

sein.

27.10.15 18:17
Vanskelig spørsmål. Jeg synes at begge oversettelser (både hulder og skogsjente) virker noe rare - men selve historien er jo kanskje også rar ;-)
Det kommer sikkert an på hvilken kontekst oversettelsen skal brukes i. Hvis den kan være litt eventyraktig og ikke trenger å bli forstått som en tysk fortelling, kan huldra absolutt være et bra alternativ.

27.10.15 23:56, Mestermann no
Det som er ment her, er nok en dryade, altså en skognymfe. Det er en kontinental slektning av huldra. I Das
Waldmädchen er det nettopp en dryade eller skognymfe vi møter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dryade

28.10.15 11:09
Takk, alle sammen, og en spesiell takk til deg, Mestermann, for det forløsende ordet
"skognymfe"!
Det var akkurat noe slikt jeg var ute etter, for jeg følte at "huldra" ikke passet i en tysk
setting.

Hilsen Signe

29.10.15 20:22
Mein erster Gedanke ging auch in Richtung “skogsfe“ oder “skogsnymfe“. Inzwischen bin ich mir diesbezüglich
aber nicht mehr so sicher:

Zwar gibt es in deutschen Sagen wohl die Gestalt des Waldmädchens (wobei ich nicht herausbringen konnte, wie
diese Waldmädchen aussehen und ob sie Ähnlichkeit mit einer norwegischen Huldra oder einer griechischen
Baumnymphe aufweisen). In romantischen Erzählungen und Kunstmärchen wird der Begriff “Waldmädchen“
jedoch auch für junge Frauen (meist niederer Herkunft) verwendet, die aus unterschiedlichen Gründen allein im
Wald oder am Waldrand wohnen. Wenn hier ein solches Waldmädchen gemeint ist, wäre nach meiner Ansicht
“skogsjente“ die treffend(er)e Übersetzung.

Außerdem ist mir das Wort “skognymfe“ im Hinblick auf den ersten Teilsatz (der Edel macht mit Bäumen rum)
zu poetisch. “Mit jemandem rummachen“ ist nämlich eine sehr umgangssprachliche und profane Bezeichnung
für “knutschen“ oder “fummeln“ oder das Vornehmen sonstiger sexueller Handlungen, bei denen die Kleider
anbleiben.

Aber das ist wieder einmal nur meine persönliche Meinung.

Viele Grüße
Birgit

PS: Wie hast du eigentlich den Satz “Der Edel macht mit Bäumen rum“ übersetzt?

29.10.15 20:46
Hei, Birgit!

Takk for innspill!
Jeg vet jo ikke helt hva de mener, det er bare i denne ene setningen "Waldmädchen"
forekommer. Kan tenkes du har rett i at "skognymfe" blir litt for poetisk her. Det er en
ung soldat som sier dette.
Men det er jo ikke utenkelig at han som sier det, tenker på en form for "Waldgeist"? Det
er jo en måte å gjøre narr av medsoldaten på¨. Han slår en spøk om denne lappen som Stamm
sier han "fant i skogen", liksom.

Når det gjelder "rummachen", så har jeg foreløpig:
"Edel kliner med trær, og Stamm får kjærlighetsbrev fra skogsjenta/skognymfen!"

Jeg føler egentlig at "skogsjenta" klinger litt rart, jeg vet ikke hvorfor.
Han sier helt klart "vom Waldmädchen" her.
På norsk vet jeg ikke om "skogsjenta" vil gi de rette assosiasjonene til norske seere
heller. Kanskje "huldra" ikke er så galt likevel? Det er på en måte en fornorsking av det
samme fenomenet: mystiske, overnaturlige kvinnevesener som lever i skogen?

Æsj, Nå ble jeg skikkelig i tvil her igjen.

Signe

29.10.15 21:24, Mestermann no
Jeg er ikke nødvendigvis enig med Birgit, i Webers opera er det tale om en skognymfe, et overnaturlig vesen. Det
nærmeste egennorske ordet vi har, er hulder.

Skogsjente eller skogjente er ikke et begrep som gir helt mening på norsk i den betydningen Birgit angir, altså en
fattigjente som bor i skogen, altså tilhørende fattige skogsfolk. Det kan selvsagt tenkes at det er det som er ment
her, men vi har ikke noe stående eller slående begrep for det.

Jeg tenker at en løsning som "Edel kliner med trær, og Stamm får kjærlighetsbrev fra huldra" i det minste gir en
slående mening som er til å forstå.

29.10.15 21:58
Ja, veit du, eg trur eg går for "huldra", eg.
Det tok si tid, men no trur eg at eg har blitt einig med meg sjølv ...
Tusen takk, alle saman!

Signe

30.10.15 02:27
Na gut, wenn ihr meint, dass ein Norweger mit dem Begriff “skog(s)jente“ nicht wirklich etwas anfangen kann, ist
“huldra“ wahrscheinlich tatsächlich die beste Lösung. (Obwohl mich das ein bisschen an einen schwedischen
TV-Krimi erinnert, in welchem die ermittelnde Polizistin sagte, sie komme vom BKA. :-))

Abschließend schicke ich euch zum Stichwort “Waldmädchen“ noch ein kleines poetisches Betthupferl von
Joseph von Eichendorff, das selbst du, Mestermann, vielleicht noch nicht kennst:

Waldmädchen

Bin ein Feuer hell, das lodert
Von dem grünen Felsenkranz,
Seewind ist mein Buhl und fodert
Mich zum lustgen Wirbeltanz,
Kommt und wechselt unbeständig.
Steigend wild,
Neigend mild,
Meine schlanken Lohen wend ich:
Komm nicht nah mir, ich verbrenn dich!

Wo die wilden Bäche rauschen
Und die hohen Palmen stehn,
Wenn die Jäger heimlich lauschen,
Viele Rehe einsam gehn.
Bin ein Reh, flieg durch die Trümmer,
Über die Höh,
Wo im Schnee
Still die letzten Gipfel schimmern,
Folg mir nicht, erjagst mich nimmer!

Bin ein Vöglein in den Lüften,
Schwing mich übers blaue Meer,
Durch die Wolken von den Klüften
Fliegt kein Pfeil mehr bis hieher,
Und die Au'n und Felsenbogen,
Waldeseinsamkeit
Weit, wie weit,
Sind versunken in die Wogen –
Ach, ich habe mich verflogen!

Herzliche Grüße
Birgit

PS: Ich geb' ja zu, dass es sich bei Eichendorffs Waldmädchen wohl auch um ein übernatürliches Wesen, also
eine Art Waldgeist, handelt.

26.10.15 18:58
Stichwörter: Mannweib
Hallo! Wie übersetze ich "das Mannweib" ins Norwegisch? Gibt's da ein Begriff wie "guttejenta" auf
Erwachsenen-Ebene? ...oder bleibt mir da nur das 'hun virker veldig mannslig'?
Danke für Erhellung.

26.10.15 20:08, Mestermann no
Ich kenne keinen entsprechenden Ausdruck im Norwegischen. Das Wörterbuch übersetzt "Mannweib" mit
"mannhaftig kvinne". U.u. könnte man sicher auch "karslig kvinne" oder "kvinne med mannlige/maskuline trekk"
sagen, nur nicht mannlig, denn dass würde heissen dass sie tatsächlich ein Mann wäre.

Mannslig ist übrigens kein Wort auf Bokmål.

27.10.15 00:32
Hei!

Jeg kjenner ikke konteksten, men vet at det engelske "butch" ofte blir brukt i norsk slang,
særlig blant de unge.
Ellers brukes også "traktorlesbe", men det er veldig nedsettende, altså!

Signe

30.10.15 03:21
(("Dame med bein - bare så synd at alt er i nesa!"))

Hva med "hespetre"?

26.10.15 18:48
Hei, hvordan skriver jeg "I fremtiden vil jeg bli bibliotekar" på tysk?
Takk for hjelpen på forskudd.
Hilsen Vegard.

26.10.15 18:59
Ich möchte Bibliothekar werden.
Ich will einmal Bibliothekar werden.

26.10.15 19:00
In Zukunft möchte ich als Bibliothekar tätig sein.

26.10.15 19:07
Takk for hjelpen!
Hilsen Vegard.

26.10.15 15:17
Hva sier man på tysk: Jeg gruer meg?

26.10.15 15:35
Ich habe Angst vor... (der Prüfung, der Reise, der Zukunft)

26.10.15 15:55
Auch: Mir graut vor ...

26.10.15 10:04
Stichwörter: u.tr.
Hallo,
ich habe in einem Zeugnis (videregående) im Kommentarfeld zu einem Fach mit Note (FSP5119 - Tysk I) gelesen: "Fullført FSP0132 u. tr."

Weiss jemand wofür "u.tr." steht?

26.10.15 11:30
Hei!

Vil tro det står for "ungdomstrinnet".

Signe

25.10.15 18:44
Hallo.

Weiss jemand, wie man am Besten den Sportlergruss "Sport frei!" übersetzt?

Kontext: Wir sind in der DDR. Die Lehrerin sagt:

Wir beenden den Sportunterricht mit einem kräftigen: "Sport ..."

Und die Schüler antworten:

*Frei!*

Was heisst eigentlich "Sport frei"?

Idrett for alle

Idrett gjør fri

??
Eller er jeg helt på viddene her?

Hilsen Signe

25.10.15 20:51
Fri og ærlig kokurranse?

25.10.15 20:52, Mestermann no
Om det kommer et svar fra våre tyskspråklige venner i forumet, er jeg like spent på det som Signe er. Min egen
teori er at det har et militaristisk opphav, idet jeg mener man sier "frei!" i militær eksersis - tilsv. "tre av" på norsk.

Det er åpenbart ikke bare vi som undrer, men tyskere også:

http://www.gutefrage.net/frage/sport-frei-wird-wurde-das-als-beginn-in-der-spor...

Og nå gleder vi oss til å se tv-programmet, da, Signe!

25.10.15 21:59, Mestermann no
...bortsett fra at "frei" ikke skal være tre av, men "hvil".

Blant tyske kommandoord finnes for øvrig bl.a. "Feuer frei" som betyr å gi fri ild (fire at large). Men det er ikke
sikkert at noe av dette har forbindelse med opphavet til uttrykket du leter etter.

25.10.15 23:28
Takk, 20:51 og Mestermann!
Ja, jeg ser av linken at det er litt usikkerhet her rundt hva dette faktisk betyr.
Jeg ville tro at dette er et slags oppildnende "kamprop", og noe som liksom skal
samle/styrke moralen? Men mulig jeg leser for mye kommunistisk kontekst inn i dette.
Foreløpig heller jeg litt mot følgende løsning:

-Idrett ...
-Gjør fri!

Men jeg syns dette er vanskelig.
Mestermann, er du forresten enig med meg i at "idrett" er bedre enn "sport" her på norsk?
Har liksom en følelse av det.

Tar gjerne imot flere innspill. Noen der ute som selv har sagt dette før/etter gymtimen
e.l.? Hva la dere i så fall i det?

Mvh Signe

25.10.15 23:45, Mestermann no
Jeg skjønner hvorfor du heller mot "idrett gjør fri", men strengt tatt er det kanskje ikke det som menes, og det
minner kanskje for mye om "Arbeit macht frei". Jeg tror uttrykket er uoversettelig (i Norge ville vi nøyd oss med et
"takk for i dag") og ganske sikkert med ideologisk overtone, men muligens hentet fra eller dannet etter mønster
fra eksersersspråk.

Jeg er helt enig i at idrett passer best i norsk kontekst. Når sporten er blitt brukt i ideologisk øyemed i Norge, har
man alltid benyttet begrepet idrett, det er snakk om idrettsungdom, folkeidrett, arbeideridrett osv.

26.10.15 00:00, Anna Dotothee no
Eg har aldri høyrd uttrykket "Sport frei" i heile min barndom. Har høyrd med familien, og det er ukjend for oss
alle, også foreldregenerasjonen. Men no er ikkje nokon av oss oppvoksen i DDR. Det tyder på at det må vere eit
veldig østtysk uttrykk.

26.10.15 00:28
Takk, Mestermann og Anna.

Huff, ja. "Idrett gjør fri" minner kanskje litt vel om "Arbeit macht frei".

Det kinkige er jo at dette tilsynelatende ble sagt både ved start og slutt.
Ellers kunne absolutt "Takk for i dag" funket.
Men så er det jo dette med at seerne HØRER "Sport frei", og jeg føler jeg må skrive noe
som går litt i samme retning, og som samtidig har med seg denne DDR-historikken rundt
fysisk fostring. For det er jo litt av tidskoloritten her.

Ser at noen på nettet sier det ble sagt enkelte steder i BRD også, men det er vel et
veldig østtysk uttrykk.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre her.
Skulle veldig gjerne visst hva som egentlig ligger i uttrykket.

Signe

26.10.15 07:42
God morgen,

ja, jeg husker at vi måtte si det på barneskolen, i hvert fall før hver gym-time.
Trodde den gangen at det liksom var for å åpne timen - har vel aldri fått noen forklaring på det. Det var jo bare sånn det var ;-)
Det var vel generelt ikke så mye fokus på å skulle spørre og forklare og begrunne i denne tida, man måtte bare oppføre seg...

26.10.15 07:54
Uttrykket "Sport frei" blir tydeligvis brukt i den østlige del av Tyskland i dag også.

http://www.maz-online.de/Lokales/Havelland/Sport-frei-fuer-Jung-und-Alt

26.10.15 09:23
Den Spruch habe ich auch gesagt. Allerdings nur zu Beginn des Unterrichts und meine Assoziation ist am ehesten: Die Sportstunde ist eröffnet, sie ist freigegeben, ähnlich wie wenn der Schiedsrichter den Ball frei gibt oder etwas zur Jagd frei gegeben wird. Es ist also das Startsignal. Und sicherlich spielt eine Menge Ideologie mit, das ganze erinnert an die zweifelhaften zwei-Wort-Parolen von früheren Diktaturen die beispielsweise auf Heil endeten.
Eine weitere Assoziation ist noch der Turnerwahlspruch "Frisch, fromm, fröhlich, frei", möglich dass der auch eine Rolle bei der Erfindung von "Sport frei" hatte.

Bjørn

26.10.15 11:20
Tusen takk til dere alle for gode innspill!
Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg best kan oversette dette, men jeg får undersøke litt
nærmere og forhøre meg litt rundt.

Hilsen Signe :-)

27.10.15 09:12
Forslag
Sceneanvisning: Gymnastikktime. Fløyta blåser. Oppstilling.
Lærer: Gymnastikk!
Elever: (Kom ) I form!

28.10.15 10:04
Ich weiß nicht so recht. Da ich nicht aus dem Osten bin, habe ich diesen Spruch bisher weder gehört noch selbst
gesagt. Allerdings wird aus den bisherigen Antworten deutlich, dass auch Menschen, die in der DDR
aufgewachsen sind, diese Parole recht unterschiedlich auffassen. Ich habe im Netz mehrfach die Aussage
gefunden, dass man sich damit für die bevorstehende sportliche Tätigkeit Glück gewünscht hat, vergleichbar mit
dem Gruß “Glück auf!“ bei den Bergleuten.

Gerade im Sport und bei der Jagd gibt es ja eine ganze Reihe derartiger Grüße, die oft (aber nicht immer) in
Verbindung mit dem Wort “Heil“ stehen: Ski Heil, Berg Heil, Schützen Heil, Waidmannsheil, usw., aber
auch Gut Holz, Gut Blatt, etc. Dazu passt auch folgender Auszug aus der deutschen Wikipedia zum Stichwort
“Heil“:

Turner wünschen sich seit 1817, bevor sie sich an ein Gerät begeben, “Gut Heil!“ und drücken dadurch aus,
dass sie dem Turnenden eine verletzungsfreie Übung wünschen. Um sich von der nationalkonservativen
Deutschen Turnerschaft stärker abzugrenzen, benutzten die Arbeiterturner ab 1899 den Gruß “Frei Heil“.

Ich finde, dass es von “Frei Heil“ zu “Sport frei“ kein allzu großer Schritt ist. Aber das ist nur meine persönliche
Deutung. Letztlich halte ich, ebenso wie Mestermann, den nachgefragten Spruch für nicht übersetzbar. Wenn du
ihn jedoch unbedingt übersetzen musst, würde ich dir eine 1:1-Übersetzung empfehlen und es dem Zuhörer/
Zuschauer überlassen, was er sich dabei denkt. (Lærer: Sport/Gymnastikk! - Elever: Fri!)

Viele Grüße
Birgit

PS: Arbeitest du gerade an den Untertiteln zur Fernsehserie “Deutschland 83“?

28.10.15 12:10
Sidan dette er ein time i kroppsøving, er det kanskje eit ynskje om at kroppen skal verta verande heil og skadefri.
Lærar: Kroppsøving!
Elevar: Skadefri!

28.10.15 16:38
Mir ist "Sport frei!" nur als Gruß von dem Biathleten Erik Lesser bekannt. Er stammt zwar aus Thüringen, ist aber im wiedervereinten Deutschland zur Schule gegangen - inwiefern diese Parole da von Sportlehrern noch verwendet wurde, kann ich nicht beurteilen. Jedenfalls beendet Lesser seine Einträge bei Facebook usw. eigentlich immer mit "Sport frei!" - ich habe das immer als eine Art Aufforderung zum Sporttreiben bzw. eine Art Aufmunterung aufgefasst, der Wunsch zum Ausbleiben von Verletzungen scheint mir auch nicht abwegig.

Der Interpretationen gibt es also viele, und die Vorschläge von 27.10.15 09:12 und 28.10.15 12:10 scheinen mir am Ziel vorbeizugehen, sind nur eine von vielen Möglichkeiten und schließen dabei alle anderen aus.

Letztlich stimme ich Mestermann und Birgit zu, dass man es nicht so ohne weiteres übersetzen kann, schon gar nicht in Untertiteln, wo man keinen Platz für Erläuterungen hat.

25.10.15 11:53, Kristentoffer
Hei, lurte på om noen kunne se igjennom og rette en tekst for meg. :)

Guten tag, Emil! Wohin bist du in dem Herbstferien gewesen? Ich bin in Berlin gewesen, auf eine
grossartig Hotel genannt “Winters Hotel“. Es ist ganz zentral und liegt in der Bezirk Spandau. Spandau ist
eine super Stadtteil das liegt zum grössten Teil am Westlichen Ufer der Havel. Die Stadtteil wurde
gegründet am Zusammenfluss von Spree und Havel. Es ist zirka 230.400 Einwohner in Spandau, und sie
sind sehr Stolz von wohin Sie kommen auf.

Nach eine Woche in Spandau gewesen, denke ich das es ist ein Vielfalt von unterschiedlichen Religion
und Kultur, weil es ist viele Kirche und andere Baue dass Erzähler etwas über Spandau. Ich habe unter
anderem besucht die Zitadelle. Es ist der bekannteste Sehenswürdigkeit in Spandau, so ich denke dass
ich müsste besuche es. Die Zitadelle ist eine grosse Festungen, und ist der bedeutendste Festungen der
Renaissance in Europa. Ich bin auch in der St. Nikolai Kirche gewesen. Ich denke es ist die schönste
Kirche in Spandau. Es ist eine gotische Hallenkirche dass war erbaut im das 14. Jahrhundert, so es ist
ganz alt und sehr schön. Ich bin auch draussen das Rathaus in Spandau gewesen. Es war sehr gross und
fein.

Ich bin auch in einige Geschäfte in der Stadtteil gesehen. Es war sehr cool Geschäfte, und der Preis sind
nicht so teuer. So ich habe viele neue Kleider gekauft. Es ist sehr gemütliche Fussgängerzonen, und ich
habe zu viele Bäckereier gewesen. Dort habe ich Berliner Brötchen gegessen und Kaffee getränkt. Ich
empfehlen die “Café Altstadt“, das liegt neben der St. Nikolai Kirche. Alles in allem finden ich Spandau
sehr schön und gemütlich, Veil es ist ab und zu herrlich zu entkommen die beschäftigte Städte und nur
sich entspannen. Ich finden nicht nur schlecht mit Spandau, und findet es super. Der Raumes sind ganz
nett und anstechen, und anzeigen mich umher der Stadtteil gemacht. Ich hoffe das du hast eine gut
Herbstferien gewesen, Emil. Bis bald!

25.10.15 12:41
Sjå gjennom før du leverer tyskleksa? Ver så god . ( men da lyt du gje opp kjelda: Anna Majewski, lærar ved
Svgs)

Guten Tag...
Wo...
in den...
in einem großartigen Hotel,
Es liegt ganz zentral in dem ...
Ein super Stadtteil, der zum größten Teil....... liegt (Verb am Satzende!)
Der Stadtteil...
.... gegründet: am Satzende!
Es wohnen...
stolz(Adjektiv! ) darauf, woher sie kommen.

Nachdem ich eine Woche in Spandau gewesen bin, denke ich, dass es eine Vielfalt von ...Religionen und
Kulturen (beides Pural!) in Spandau gibt. (Hugs skildaden ml. "es ist" og "es gibt"!) Denn es gibt vile Kirchen und
andere Gebäude, die etwas über Spandau erzählen. (Repeter relativpronomen og hugs: verb sist i
leddsetningar!)

... besucht: sist i setningen!

Abreite erst mal hiermit. Vielleicht schaffst du es dann, selbst einige Fehler im letzten Teil zu verbessern.

25.10.15 13:35, Kristentoffer
Tusen takk! :)

25.10.15 11:34
Stichwörter: barn, unge
Hei,

hva er forskjellen mellom barn og unge hvis man bruke det for mennesker. Er det vanlig å bruke begge to for barna sine? Eller er det en forskjell av betydning?

25.10.15 11:51, Mestermann no
Jeg regner med at du her mener et barn og en unge, eller flere barn og flere unger.

Spørsmålet er interessant. I prinsippet er de to synonyme. Men vi har på norsk det gamle munnhellet: "egne barn
og andres unger". Det viser tat begrepet "unge" opprinnelig har vært oppfattet som litt nedsettende, et uttrykk
man brukte om fremmede barn, barn som ikke var ens egne. "Din trollunge", "din umulige unge", "drittunge",
"jævelunge", "lausunge" (uekte barn) osv. viser også dette. Det er nok fremdeles mange som vil reagere mot
sammenstillinger som "Anne fikk en unge i april". Grunnen er nok at "unge" opprinnelig (som "kid" på engelsk)
betegnet et avkom av dyr, jf. "fuglunge", "ørneunge", "grisunge", "ormunge" osv.

På den annen side kan "unge" også brukes i hyggeligere sammenhenger: "Godunge", "vesleunge", "gullunge"
osv.

I det store og det hele kan du bruke "unge" som synonymt med "barn": "Jeg og barna skal på tur i helgen/jeg og
ungene skal på tur i helgen"; "jeg er glad i ungene mine"/"jeg er glad i barna mine". Det vil ingen reagere på, men
pass altså på at "unge" under visse omstendigheter kan virke litt nedlsettende.

I mer formelle eller presist beskrivende sammenhenger brukes alltid "barn", og "barn" er også det uttrykket man
bruker om barn som er blitt voksne: "Kong Harald har to barn". "Det er tre barn i ekteskapet". "Avdøde etterlater
seg to barn og tre barnebarn".

25.10.15 12:57
Tusen takk!

26.10.15 09:21
Og så er det alltid dialektene... feks. i nord sier vi generelt bare unge, ikke barn.

27.10.15 02:48
Dazu fällt mir eine lustige Episode ein.

Ich hatte hier (in Norwegen) einmal eine zeitlang die Handwerker im Haus. Der Polier, ein gesetzter Familienvater, kam von einer Reise zurück und erzählte mir in breitem Hedemark-Dialekt, "jeg var tre uker i Tyskland". Für mich als Deutsche ist dieser Dialekt manchmal nicht ganz leicht. Ich muss ihn etwas komisch angeschaut haben, denn er fragte, ob ich ihn verstanden hätte. "Joda, du har tre unger i Tyskland". Das fand er gar nicht lustig, aber es rief grosse Heiterkeit bei seinen Kameraden hervor.

25.10.15 11:10, Anna Dotothee
Stichwörter: Fluchthelfer, flyktninglos, menneskehandel, menneskesmugler, Schlepper, Schleuser
Hei,

Eg treng omsetjingar for
- ein Schlepper (personen, ikkje båten)
- ein Schleuser
- ein Fluchthelfer

Har norsk ulike nemningr her slik som tysken?

På førehand takk,
Anna

25.10.15 11:56, Mestermann no
På norsk har vi for de to første begrepene "menneskesmugler", mens vi bruker "flyktninglos" for det siste
begrepet.

I visse tilfeller kan også (en som driver med) menneskehandel (trafficking) brukes.

25.10.15 12:21
Ok, takk skal du ha!

Trudde det kanskje var eit anna yttrykk i tillegg til "Menschenschmuggler"

Er flyktninglos like neutral positiv som Fluchthelfer? (Altså ein person som ikkje gjer det for personleg vinst mot
betaling)?

mvh Anna

25.10.15 15:45, Mestermann no
Ja, en flyktninglos er et overveiende positivt ladet ord; sml. flyktninglosene/grenselosene som hjalp norske
flyktninger over grensen til Sverige under krigen.

24.10.15 17:57
Stichwörter: holde seg til noe, sich an etwas halten
Hei,

wie sagt man zu "sich an etwas halten"? Also das tun, was man versprochen hat?

Takk for svar!

24.10.15 18:01, Mestermann no
Genau wie auf Deutsch: Å holde seg til noe, holde seg til det man har lovet.

24.10.15 18:26
Tusen takk, Mestermann!

23.10.15 13:06, Amseline
Stichwörter: gjøre til lags, legge til rette, recht machen
Hallo!

Wie sagt man "es jemandem recht machen"?
Å legge til rette for noen?

Danke!
A.

23.10.15 13:24, Mestermann no
Nein, "legge til rette for noen" heisst jemandem etw. zurechtlegen, jmd. etw. vorbereiten.

Jemandem etw. recht machen = gjøre noen til lags.

Beispiel:
Man kann es nicht allen recht machen: Man kan ikke gjøre alle til lags.

23.10.15 23:58, Geissler de
Es gibt ein bekanntes Gedicht von Ivar Assen, „Til lags aat alle kan ingen gjera“.

23.10.15 23:59, Geissler de
Aasen, verdammte Rechtschreibkontrolle.

22.10.15 10:54
Stichwörter: Abkürzung, forkortelse, Monat, måned
Hei,

hvilke forkortelser bruker man på norsk for:
januar - jan.
februar - feb.
mars - ??
april - apr.
mai - ??
juni - ??
juli - ??
august - aug.
september - sep.
oktober - okt.
november - nov.
desember - des.

Med punktum eller uten?
Takk skal dere ha! Lars

22.10.15 11:10, Mestermann no
mars: forkortes vanligvis ikke, men om den forkortes, er forkortelsen mar.
mai: ingen forkortelse
juni: jun.
juli: jul.

Månedene forkortes alltid med punktum.

22.10.15 10:30
Stichwörter: Nimmersatt
Liebes Forum,

hat jemand eine kluge Übersetzung für den "Nimmersatt"?
Danke schon mal!

Nina

22.10.15 10:49, Mestermann no
Wenn du Die kleine Raupe Nimmersatt meinst, heisst sie auf Norwegisch "Den lille larven Aldrimett".
Wenn du den Storch Mycteria Ibis meinst, heisst er auf Norwegisch afrikansk ibisstork od. gulnebbet stork.

Nimmersatt als Ausdruck für eine Person, die nie satt wird, kann man mit "storeter", "slukhals", "en som aldri blir
mett" übersetzen.

22.10.15 10:51, Mestermann no
Oder auch: En umettelig person, et umettelig menneske.

22.10.15 10:52
DANKE!

22.10.15 12:36
Verwendet man auch Nimmersatt wenn es um das Trinken geht ?
Die Eröffnungsszene von Götz von Berlichingen :
" Hänsel,noch ein Glas Branntwein, und mess christlich."
Wirt : " Du bist der Nimmersatt. "
Oddy

21.10.15 11:20
Skriver jeg:

Det finnes mange som har lyst til å lære språk(et) eller

Det finnes mange som har lyst til å lære seg språk(et)?

21.10.15 14:20, Mestermann no
Du kan skrive begge deler, men lære seg er nok det vanligste. Siden vi ikke på norsk har to forskjellige ord for å
lære bort noe og å lære seg noe (som på tysk lehren og lernen eller engelsk teach og learn) presiserer vi gjerne
ved å legge til refleksivpronomenet.

Pass for øvrig på: Skriver du språk i ubestemt form, betyr det at det er mange som har lyst til å lære (seg) språk,
ett eller flere. De er altså interessert i å tilegne seg fremmedspråk generelt. Skriver du språket, bestemt form, er
det ett spesifikt fremmedspråk de har lyst til å lære (seg).

21.10.15 17:48
takk Mestermann, det var veldig nyttig.

21.10.15 10:08
Hei,

jeg önsker å skrive "sich die Hände über den Kopf zusammen schlagen" finnes noe lingnende på norsk? f eks: å slå hendene over hode til sammen. Det kan ikke väre det, ikke sant? Settningen er:

Mens du leser det, slå du sikkert hendene over hode til sammen.

Takk!

21.10.15 10:55
Slå hendene sammen over hodet.

21.10.15 11:16
takk skal du ha!

21.10.15 16:11
Soweit ich weiß, lautet die entsprechende Wendung auf Deutsch:

die Hände über dem Kopf zusammenschlagen.

Also ohne Reflexivpronomen und mit Dativ.

Gruß
Birgit

21.10.15 17:51
ja, da hast du recht. In der Eile kommt es dann einfach so aus einem herausgesprudelt ohne die korrekte Form zu berücksichtigen. Aber für alle, die was lernen wollen: Birgit hat die Redewendung richtig formuliert :-)

20.10.15 22:24
Hei!
jeg står litt fast, hvordan kan jeg formulere denne setningen
"Da vi først startet opp laget mitt var vi ti jenter med masse energi som mer eller
mindre vant hver kamp vi spilte"

21.10.15 06:27
Setningen er jo formulert. Men sett komma etter "mitt".

23.10.15 00:01
Med mindre du leder/eier laget, klinger det her (sammen med "vi") best å si "... laget vårt ...".
Men du kunne alternativ sagt f.eks.: "Laget mitt startet først opp med ti jenter med ..."

20.10.15 22:14
Hvordan kan man skrive "Det tar mye tid, men man må alltid ta seg tid til noe man syntes
er gøy"?

21.10.15 06:29
Du kan skrive det slik som du skrev det. Men "synes" istedenfor "syntes"

21.10.15 14:39
Men hvordan kan du skrive det på tysk?

21.10.15 15:50
Es nimmt viel Zeit (in Anspruch),aber für das was Spaß macht, nimmt man sich immer (gerne)Zeit.

21.10.15 18:59
... aber für das, was Spaß macht, ...

20.10.15 13:34, rafael
Stichwörter: selbstüberschätzung
Wie kann man "selbstüberschätzung" ins Norwegische übersetzen? Danke.

20.10.15 13:39, Mestermann no
Selvovervurdering.
Å overvurdere seg selv.

21.10.15 10:57
Overdrevent selvbilde.

20.10.15 11:56, Amseline
Stichwörter: dieselben, selbst
Hallo!

Ich habe Probleme mit einer Übersetzung.
Im Deutschen möchte ich gerne sagen: "...ohne dass die Schwierigkeiten von den Teilnehmern selbst verursacht werden" (die Schwierigkeiten verursacht jemand anderes).
Mein Vorschlag:
"...uten at vanskene forårsakes av de samme relasjonsdeltakerne".

Vielen herzlichen Dank!
A.

20.10.15 13:33, Mestermann no
Uten at vanskene (eller vanskelighetene) forårsakes av deltagerne selv.

20.10.15 11:11
Stichwörter: Aushängeschild
Gibte es einen norwegischen Ausdruck für das deutsche Wort "Aushängeschild"?

Ich möchte gerne schreiben, dass Bedrift XY das Aushängeschild einer Branche ist.

Vielen Dank im Vorraus an den der mir helfen kann :)
Hilsen Sophie

20.10.15 13:38, Mestermann no
Es gibt zwar das Wort uthengsskilt auf Norwegisch, aber es wird nicht wie im Deutschen figurativ benutzt. Für den
Ausdruck, den du suchst, könnte man sagen:

Xy er en pryd for sin bransje.
Xy er selv den beste reklamen for sin bransje, evt. ...er selv det beste reklameskiltet for sin bransje.

20.10.15 14:00
Og så har vi det utmerkede norske ordet image.
Oddy

21.10.15 01:57
Vielen Dank im Voraus ...

23.10.15 00:11
I en del sammenhenger kan en bruke enkelte andre uttryk, f.eks.
- "Bedrften er utstilllingsvindu for sin bransje (når det gjelder f.eks. ytre miljøpåvirkning)." "Trondheim har vært utstillingsvindu for Abeiderpartiets bypolitikk." (Dette er en forholdsvis vanlig uttrykksform.)
- "Bedriften (og dens praksis) utgjør gullstandarden i bransjen." (Dette uttrykket er ikke fullt så vanlig.)

23.10.15 13:40, Mestermann no
Ja, utstillingsvindu er et svært godt forslag til oversettelse her.

20.10.15 09:44, ankefugl
Stichwörter: arbeidsdag, Tagesmodell
Hei igjen,
jeg leter etter et godt ord for det tyske "Tagesmodell" (definerer når en ansatt skal begynne/slutte og har pause). Finnes det noe tilsvarende på norsk?

20.10.15 13:46
Det er en SAP-greie. Arbeidstidsskjema fins i SAP og kan være det samme.

21.10.15 10:01, ankefugl
Takk for tipset. Har ikke tilgang til SAP. Skal sjekke SAP-hjelpesidene da...

19.10.15 21:41
Stichwörter: Feststellung, påstand
Hei,

ich würde gerne sagen: "Das war nur eine Feststellung" und finde kein passendes Wort für das letztgenannte.
Påstand sagt es nicht so richtig, oder?

Danke für Eure Antworten!

19.10.15 22:15, Mestermann no
Nein, påstand = Behauptung.

Man sagt: Det var bare en konstatering av faktum, od. jeg bare konstaterte noe/et faktum.
Auch, mit weniger Fremdwörtern: Jeg bare fastslo noe/fastslo en kjensgjerning.

23.10.15 00:13
(("Sånn er det (da) bare!"))

19.10.15 17:19
Stichwörter: dekning
Hei!
Was meinen die Norweger mit "ikke dekning" im Sinne von der Bank.
mvh
L.

19.10.15 18:22
Dass für eine Bezahlung / eine Überweisung nicht genug auf dem Konto ist.

19.10.15 18:52
Mit anderen Worten: Das Konto ist nicht gedeckt.

19.10.15 19:04
Der Betrag ist nicht gedeckt.

21.10.15 16:20
Umgangssprachlich sagt man aber schon, dass ein Konto nicht gedeckt ist, wenn man ausdrücken will, dass es
nicht genügend Deckung aufweist.

Gruß
Birgit

19.10.15 13:15, peter620
Stichwörter: totalisatorfunskjonær, travpark
Hallo,
ich hab noch eine Frage: was für eine Tätigkeit oder Position ist ein totalisatorfunskjonær? Selbst Google bringt keinen einzigen Vorschlag, und das ist ja schon selten...

19.10.15 14:46, Mestermann no
Das ist wohl eine Person, die mit dem Totalisatorspiel arbeitet:

https://de.wikipedia.org/wiki/Totalisator

19.10.15 15:36
Heisst Totalisatorspill auf Deutsch nur Totalisator und nicht Totalisatorspiel ?
Am Totalisator spielen oder Wetten.
Oddy

19.10.15 15:48
Nie gehört das Ganze. Aber ich würde den Wikipedia-Artikel so interpretieren, dass es sich bei der gesuchten Person um den "Totalisateur" handelt.

19.10.15 12:17, peter620
Stichwörter: ekstravakt, personalkonsulent, spillvert
Hallo,
kann mir jemand sagen, was ein "spillvert" und "ekstravakt" sind (bei QuickBingo)? Ich brauche das für die Übersetzung einer Arbeitsbescheinigung und hoffe jemand kann mir helfen.

Ebenso bin ich mir nicht sicher was ein "personalkonsulent" ist - ein Personalbetreuer? HRM-Mitarbeiter?

19.10.15 14:34, ankefugl
Hei, kenne mich zwar mit Bingo nicht besonders gut aus, aber "spillvert" müsste der Spielleiter sein. "Ekstravakt" ist glaube ich eine Extra- bzw. zusätzliche Schicht, und ich glaube, die Person, die diese Zusatzschicht macht, wird auch so bezeichnet. Was das in Bezug auf Bingo bedeutet, erschließt sich mir allerdings nicht.

Ein "konsulent" ist eine beratende Person. Mit "personalkonsulent" kann m.E. sowohl ein Personalbetreuer als auch ein Personalverantwortlicher gemeint sein. Habe mal kurz nachgeforscht, hier scheiden sich die Geister, was Aufgabenbereich und Bezeichnung angeht ;) Man liest auch öfter "personalkoordinator".

19.10.15 09:32, ankefugl
Stichwörter: auswerten, Auswertung, evaluere, evaluering, vurdere, vurdering
Ich bin auf der Suche nach einem treffenden Wort für "Auswertung". Es geht dabei darum, dass Dokumente durchsucht, also ausgewertet werden.
"Vurdering" und "evaluering" erscheinen mir hier unpassend. Oder irre ich mich?

19.10.15 10:34
In diesem Zusammenhang vielleicht kontrollere eller analysere.
Übrigens bedeutet auch auswerten å tolke. ( Falsch auswerten : Feiltolke )
Oddy

19.10.15 10:41, ankefugl
Takk, Oddy!

18.10.15 14:52, Fingalo
Stichwörter: tilsynsutvalgsformann
Auf einem Bild von 1975 wird ein "tilsynsutvalgsformann" abgebildet. Was war das für ein Amt?

18.10.15 18:46, Mestermann no
Das ist, direkt übersetzt, ein Aufsichtsausschußvorsitzender.

Ein "tilsynsutvalg" mit gewählten oder pollitisch ernannten Mitgliedern gibt es in verschiedenen
Verwaltungsebenen in Norwegen, so für Jagdverwaltung, in den Schulen, in der Elternpflege usw. Es kontrolliert
nicht nur die Geschäftsführung (also nicht wie etwa ein Aufsichtsrat) sondern überwacht auch den generellen
Zustand seines Verwaltungsbezirkes.

18.10.15 22:04
Elternpflege? Meinst du Altenpflege?

18.10.15 23:03, Mestermann no
Haha, ja! Selbstverständlich! :-D

18.10.15 10:00
Stichwörter: om bord
Hei,

trenger "om bord" en preposisjon etterpå? Hvilken i så fall?

Jeg er om bord på/i båten.
Jeg er om bord båten.

På forhånd takk!

18.10.15 14:22, Mestermann no
Begge preposisjonene, både på og i, kan brukes. Men i er den vanligste.

18.10.15 18:06
Mange takk! Også for kongeriket-svar under.
Begge ganger bkm (glemte å signere)

18.10.15 21:01
Jeg ventet ti minutter på kaien
før jeg gikk ombord
Uten preposisjon.

19.10.15 15:30
Mestermann, ich möchte da noch einmal einhaken:

Den vanligste preposisjonen er "i", skriver du. Man skiller da ikke mellom dativ og
akkusativ på et vis? Bevegelse eller stillstand?

Jeg er om bord i båten.
MEN
Jeg går om bord på båten.

21:01
Ja, i det tilfelle visste jeg at det ikke trengtes en preposisjon etter "om bord"
fordi setningen slutter etter "om bord". Men hvis du hadde føyd til skip, båt e.l.,
så hadde man trengt i eller på. Ikke sant?

På forhånd takk!
bkm

19.10.15 19:05, Mestermann no
Nei, man kan såvel gå ombord på båten, og være ombord på båten, som man kan gå ombord i den og være
ombord i den.

"Søren Sørpå het en mann fra sør, som nordpå gikk i land fra båten som han var ombord på", som André Bjerke
skriver i skjemtediktet "En handelsreisendes liv".

Det er nok vanligst at man sier at man er ombord på danskebåten, på nesoddfergen, på cruiseskipet osv., og
bruker "ombord i" når det enten er tale om mindre, spesifikke fartøy, fritidsbåter, "ombord i robåten min",
"ombord i seilbåten hennes" eller når det er tale om båter og skip generelt: Ombord i små båter bør alle bruke
redningsvest. Mannskapene ombord i skipene kan være norske eller utenlandske.

"Ombord på robåten" lyder helt umulig, mens det går rimelig greit med "ombord på cabincruiseren".

Men noen generell regel eller noe prinsipp man kan utlede denne av, finnes ikke, slik det ofte er med
preposisjonsbruk. Variasjonen i usus er uansett ikke relatert til tilsteds- eller påsteds-forhold, altså hhv.
akkusativ/dativ, men er nok uttrykk for språklig vane.

For øvrig er det riktig som du kommenterer @21:01 at man ikke trenger en preposisjon i det eksempelet som
angis: "Jeg gikk ombord". Men straks et fartøyet skulle føyes til, måtte en av preposisjonene, i eller på, måtte
brukes.

19.10.15 19:29
Det skrives "om bord" - som det også ble spurt om.

19.10.15 20:19
Tusen, tusen takk! Nå er jeg blitt mye klokere! Det var til stor hjelp.
bkm

19.10.15 21:03, Mestermann no
@19:29 Ja, det er riktig, men ombord i ett ord er fremdeles utbredt i tekst - jf. TV-programmet "Vi går ombord" -
og såvidt jeg vet også tillatt som sideform; jf. for øvrig også ombordstigning, ombordlasting, ombordsending,
ombordsalg m.fl. som ikke kan skrives "om bordstigning" osv.

Jeg har lært å skrive "ombord" i ett ord, og gammel vane er ikke bare vond å vende, det er ikke alltid man synes
det er så hensiktsmessig, heller. :-)

23.10.15 00:37
For å si det helt tydelig det Mesterman allerede litt forsiktig har sagt:

Det er ikke riktig språkbruk å si "ombord på" når vi snakker om mindre båter. (Selv i en cabincruiser ville jeg unngå det - bare "ombord i").

På større fartøyer, slik som yachter, (bil)ferger, og større skip kan du bruke begge deler, men "ombord på" er nok mest vanlig.

For slike større fartøyer kan ordvalget kanskje tenkes å bli litt påvirket av hvordan vi entrer fartøyet. Befinner vi oss ute på dekk, er det vel kanskje litt mer naturlig å si "gått ombord på skipet", men har vi entret inn gjenom en port og går rett inn i skroget, faller det kanskje mer naturlig å si "gått ombord i skipet".

Og forøvrig trenger ikke "ombord" alltid å ha noen preposisjon bak seg for en kan i andre sammenstillinger bare si, "han gikk ombord da skipet lå i Krstiansand", "Når du er (gått) ombord, skal du hele tiden bære flytevest."

Når det gjelder sitatet fra dikteren Andre Bjerke, så skal det selvfølgelig ivareta et rim, men det kunne isolert egentlig bare vært sagt slik:
"Søren Sørpå het en mann fra sør, som gikk fra borde nordpå".

18.10.15 08:15
Hallo,

hvis jeg erstatter ordet "Norge" med "kongeriket" i en setning, må jeg da skrive
"kongeriket" med stor k?

Alle skip som kom til kongeriket/Kongeriket måtte ha sjøpass.

(dreier seg om en historisk fortelling om Finnmark)

På forhånd takk!

18.10.15 14:19, Mestermann no
Du bruker stor forbokstav når du skal omtale landet ved dets offisielle navn:
Velkommen til Kongeriket Norge.

Men ikke når du beskriver hva Norge eller andre kongeriker er:
Norge er et kongerike.

I ditt tilfelle er det litt vanskelig å si hva som er riktig. Siden det er en juridisk situasjon du beskriver, der ordet
omtaler Norge spesifikt, blir det ikke feil om du bruker stor forbokstav.

16.10.15 18:13
Und noch ein Satz aus einem Post auf Fb. Dieses Mal habe ich Probleme mit dem Dialekt:

Detta æ berre ei viku te, og nå ken døkk stemme på den døkk vil.

Steht das “æ“ für “er“, und was heißt “ei viku te“? Der zweite Teil des Satzes ist übrigens kein Problem.

Nochmals viele Grüße
Birgit

16.10.15 19:16, Ines7 de
"Dette er bare en uke til, og nå kan dere stemme på den dere vil."

17.10.15 00:44
Vielen Dank!

Ich hatte mir schon gedacht, dass “te“ eine dialektale Form von “til“ ist, aber da ich kein Nynorsk kann und
deshalb bis heute nicht wusste, dass “Woche“ auf Nynorsk “veke“ heißt (von anord. “vika“) wäre ich - trotz der
Ähnlichkeit und der offensichtlichen Verwandtschaft mit dem englischen Wort “week“ - so schnell nicht darauf
gekommen, dass “ei viku“ dasselbe ist wie “ei uke“.

Herzliche Grüße und ein schönes Wochenende
Birgit

17.10.15 09:15
Der Satz ist Trønderdialekt. Warum schreibt man nicht Infinitiv "stemm"? Siehe 12.10. 1830. Geissler -
overvektsord.

17.10.15 15:48
Der Satz ist wohl kein Trønderdialekt, denn Woche heiBt da "vukku" oder "vækka".

19.10.15 11:08
Viku und døkk ist typisch Akershus Nord (u.a. Eidsvoll ) bis in Hedmark hinein.
Viku sagt man auch in Hallingdal, aber nicht døkk ( dekkon ).
Oddy

19.10.15 18:53
Ah, danke Oddy. Die norwegische Dialektlandschaft ist ebenso verwirrend wie spannend.

Schöne Grüße
Birgit

16.10.15 17:43
In einem Fb-Post von NRK Klassisk habe ich folgenden Satz gelesen:

Per har vært å snoket i Hakkebakkeskogen etter siste nytt...

Ist das denn grammatisch richtig (dann verstehe ich es nicht ganz), oder hat sich hier wieder der altbekannte “å/
og“-Fehlerteufel eingeschlichen?

Vielen Dank für eure Antwort und schöne Grüße
Birgit

16.10.15 19:19
Ja

16.10.15 22:05
Ja - grammatisch richtig oder ja - Fehlerteufel?

Gruß
Birgit

16.10.15 23:35
Das ist ein å/og-Fehler, ja.

17.10.15 00:40
Vielen Dank!

23.10.15 00:41
(Ja, det blir alltid feil når infintivsmerket (å) etterfølges av et verb i annen form.)

16.10.15 15:28
Hallo,
was bedeutet der Ausdruck "å kuke det til"?

16.10.15 16:28
kuk = Schwanz (im Sinne von "Penis"). Sowas wie engl. "fuck it up". Vielleicht "Scheiße bauen", nur, dass man im Norwegischen noch ein direktes Objekt dabeihaben kann.

14.10.15 14:06, rappensberger
Stichwörter: Hold om ob hold av
Wie übersetze ich "hold om og hold av" korrekt?
Danke!

14.10.15 14:40
Hold ist imperativ.
Holde om = Umarmen
Holde av = Reservieren/zur Sete legen.

14.10.15 14:43
Zur Seite, natürlich.
Übrigens holde av : lieben
Jeg holder av henne. Ich habe sie lieb.

14.10.15 11:23
Stichwörter: Ekteskapssvindler, Heiratsschwindler, sol og vår-mann, solochvåra, sol-och-vårare
Liebes Forum,

wie heisst der norwegische Heiratsschwindler?

Danke schon mal!
Nina

14.10.15 14:08
"Sol og vår-mann"

14.10.15 14:30
Natürlich auch ekteskapssvindel.
( Naive Frauen finanziell ausnutzen oder um Aufenthaltsgenehmigung
zu erzielen.)

15.10.15 02:10, Mestermann no
Ein Heiratsschwindler ist "en ekteskapssvindler".

Der Ausdruck "sol og vår-mann" ist eine ziemlich gelungene Übersetzung vom griffigen Schwedischen Ausdruck
"sol-och-vårare", d.h. ein Herr, der böse Absichten hat, der mit verschiedenen schönen Versprechungen und
Vorspiegelungen ("Sonne und Frühling") eine Dame zum Heiraten bringen möchte oder aber auch generell zu
verführen versucht.

"Sol og vår-mann" ist kein Ausdruck, den man in norwegischen Wörterbüchern finden wird. Im Schwedischen ist
es aber sogar ein Verb: "Att solochvåra"

12.10.15 23:55
Stichwörter: der Teufel hole mich, faen hente meg, faen i meg, faenmeg, fanden, fanden hente meg, fanden i meg
Was bedeutet "faenmeg"?
Ist das eine Art Fluch? Das Wort ist mir in dem Buch, das ich gerade lese (Dukken i taket von Ingvar Ambjørnsen) schon mehrmals untergekommen und jetzt wüsste ich doch gerne, was es genau bedeutet.

Bsp.: Hvis han er så flink, skal han faenmeg få lov.
Jeg fråtser i fisk og skalldyr, jeg eter faenmeg hele havet.
Jeg tror faenmeg at flammen er en luke inn mot en annen verden.

13.10.15 00:34, Geissler de
Ja. Such einfach mal im Wörterbuch nach faen.

13.10.15 20:46
Vielen Dank für die Antwort, das bestätigt meine Vermutung.

13.10.15 23:04, Mestermann no
Es ist eine Zusammenziehung von "fanden (faen) i meg", etwas "so der Teufel in mir", oder von "fanden (faen)
hente meg", "der Teufel hole mich".

14.10.15 10:28
Danke für die Erklärung!

12.10.15 15:15
Stichwörter: berette
Hei,

kan noen si meg hva som er rett?

Jeg elsket å høre ham berette sine historier.
ELLER
Jeg elsket å høre han berette sine historier.

Danke im Voraus!

12.10.15 15:34
Jeg elsket å høre ham berette OM sine historier.

12.10.15 15:57, Mestermann no
Oder: Jeg elsket å høre ham fortelle historiene sine.

12.10.15 16:21
Danke euch ganz herzlich!

12.10.15 18:10
Man kan du utmerket "berette en/flere historie(r)".
Derimot må du ha "om" i sammenhenger som f.eks.: "Han berettet om en mann som ...".

12.10.15 21:40
Det går nok bra ja, men han kan ikke
berette livet sitt.

13.10.15 13:24
Et ord ( uttrykk ) i samme løype :
Brette ut. Hun bretter ut livet sitt på internett.
Sie entfaltet ihr Leben im Internett.
Oddy

14.10.15 08:07
For å svare på det opprinnelige spørsmålet: Både "ham" og "han" kan brukes.

12.10.15 10:57, ankefugl
Stichwörter: Imperativ, spørresetning, spørsmål
Hei igjen!
Jeg lurer på om det går an å bruke imperativet i spørresetninger på norsk. For eksempel:
"Slett alle meldinger?" istedenfor "Slette alle meldinger?" eller
"Bruk alle numre i listen?" istedenfor "Bruke alle numre i Listen?"
Kunne ikke finne noen info om det på nett.

12.10.15 12:15
Imperativ er nok ikke det du ser etter hvis du skal be eller spørre om noe, på hverken norsk eller tysk eller noen andre språk...
Da må det nok bli "Slett alle meldinger!" etc.

12.10.15 15:31, ankefugl
Ja, det var det jag hadde tenkt. Har bare sett det i flere sammenhenger (bare få, men noen) og lurte på om det var korrekt.

12.10.15 18:30, Geissler de
Var det kanskje en trønder som skrev de setningene du lurer på? På trøndersk finnes nemlig en
del verb som mister infinitivsendingen, såkalte overvektsord. Slette er et av disse
verbene, dvs. på trøndersk blir infinitivsformen slett.

13.10.15 00:38
Kan man på tysk danne en imperativ med en infinitiv og et spørsmålstegn til slutt? Mønster: Slette alle
meldinger? Imperativ danner man på norsk av infinitiv minus infinitivsending. Geisslers eksempel med apokope
er trøndersk dialekt.

13.10.15 08:04, ankefugl
Takk for svar! Kanskje var en trønder som skrev dette, har dessverre ikke mulighet til å finne ut mer.
Hm...på tysk ville man si: Alle Nachrichten löschen? (Altså med infinitiv)
Lösch(e) alle Nachrichten? (Med imperativ) Høres litt feil ut.

13.10.15 11:00
For meg som nordmann høres det litt merkelig ut at man kan uttrykke en imperativ med infinitiv og et
spørsmålstegn. Men nå er engang språk ulike, og jeg betviler ikke at setningen er grammatisk korrekt på tysk.
Men på norsk bruker vi ikke spørsmålstegn etter en imperativ.

13.10.15 14:42, Geissler de
Jeg tror du har misforstått innlegget mitt. Det jeg prøvde å si var at det muligens dreide
seg om en ellipse der de innledende ordene „Skal jeg“ e.l. ble sløyfet. Altså „[skal jeg]
slette alle meldinger?“.

Jeg sier ikke at det er den riktige tolkningen, bare at det er en mulighet jeg overveide.

13.10.15 15:23
Jeg tror ikke at jeg har misforstått innlegget ditt, Geissler. Mine tanker er også at frasen kunne bygges ut med
noen innledende ord, slik som du foreslår. Denne tolkningen utelukker ikke at det kunne dreie seg om en
trøndersk infinitiv som har mistet en stavelse.

12.10.15 10:17
Stichwörter: Herkunftsfamilie
Hei :-)

Hva er "Herkunftsfamilie" på norsk?
På forhånd takk for hjelpa!

12.10.15 11:01, ankefugl
Hei,
habe "opphavsfamilie" bei Google gefunden, waren aber nicht überragend viele Treffer ;) Vielleicht hat jemand noch ein gebräuchlicheres Wort parat.

12.10.15 11:22
Stamslekt geht besser.
oddy

12.10.15 15:00
Opprinnelsesfamilie?

12.10.15 16:11, Mestermann no
Det kommer an på sammenhengen.

For eksempel: I det gamle bondesamfunnet var det av stor viktighet for gifte kvinner å beholde kontakten med sin
opprinnelige familie/opphavsfamilie/sin opphavelige slekt.

10.10.15 22:08
huhu ihr Lieben... eine Frage: "Was bedeutet denn mykie?"

10.10.15 22:47
MykJe ist auf Nynorsk viel.

11.10.15 01:23
Vielen Dank, habs schon rausgefunden! Trotzdem vielen Dank

09.10.15 16:42
Stichwörter: hverfall
Hallo,

ich habe neulich eine Postkarte von einer Norwegerin bekommen, die schrieb: "Jeg liker de hverfall godt." (Gemeint sind übrigens Briefmarken.) Ich hätte erwartet, dass sie schreibt: "Jeg liker dem i hvert fall/i alle fall godt."
Ich vermute, dass "de" statt "dem" umgangssprachlich oder dialektal ist, aber was ist mit "hverfall"? Das Wort kenne ich so gar nicht. Und bei einer handschriftlichen Nachricht kann es ja auch kein Tippfehler sein. Ist es vielleicht auch Dialekt?

09.10.15 16:55, Mestermann no
Korrekt sollte es, wie Du vermutest, "jeg liker dem" heissen, denn Objektform von "de" ist auf Bokmål immer
"dem".

Mündlich und schriftlich machen leider viele diesen Fehler, der ursprünglich wohl entstanden ist weil viele Angst
haben, zu "vulgär" zu wirken. Denn in vielen Dialekten und in den Arbeitervierteln von Oslo wurde nicht "de" als
Subjekt benutzt, sondern eben "dem": "Dem kommer", "dem er fine". Das wurde als proletär und ungebildet
angesehen, und um "feiner" zu wirken, haben viele "vorsichtshalber" damit angefangen, ausschliesslich "de" zu
benutzen, auch dort, wo es "dem" sein sollte. Inzwischen ist diese Gewohnheit weit verbreitet.

"Hverfall" soll korrekt "i hvertfall" - jedenfalls - sein.

09.10.15 23:22
Vielen Dank, Mestermann.

Sowohl das Wörterbuch hier als auch dokpro schreiben "i hvert fall" in drei Wörtern. Ist in zweien genauso richtig?

10.10.15 04:41, Mestermann no
Ich meine ja, jedenfalls als gleichgestellte Nebenform.

10.10.15 12:08
Laut der nachstehenden Website ist “i hvertfall“ falsch, aber ich weiß nicht, wie zuverlässig diese Quelle ist:

http://www.korrekturavdelingen.no/Vanlige-skrivefeil-alfabetisk/K4VanligeSkrive....

Gruß
Birgit

12.10.15 09:59
Danke für den Link, Birgit - werde ich also auf jeden Fall bei meinr gelernten, getrennten Schreibweise bleiben.

09.10.15 12:42
Hei, gibt es im Norwegischen einen Ausdruck fuer 'Füllmaterial'? Gemeint ist z. B. Watte, Zeitung, Styroporkuegelchen die benutzt werden, um leeren Raum in einer Verpackung auszufuellen, um zu verhindern, dass die Waren darin verrutschen oder kaputtgehen.
Christiane

09.10.15 08:19
Stichwörter: Jemanden die Würmer aus der Nase ziehen, Slite (eller trekke) ordene ut av noen
Gibt es im norwegischen einen Sprachgebrauch, das dem deutschen "Jemanden die Würmer aus der Nase ziehen", entspricht?

Der Ausspruch bedeutet, dass man bei einer Person stets nachfragen muss, um an Informationen zu gelangen.

Danke!
Timm

09.10.15 08:43
Slite eller trekke ordene ut av noen.
Han er så treg at vi alltid må slite ordene
ut av ham.
Oddy

09.10.15 09:04
Tusen takk, Oddy!

09.10.15 12:56
Richtig ist auf Deutsch "JemandeM die Würmer aus der Nase ziehen", da es Dativ ist.
Wem oder was ziehe ich die Würmer aus der Nase? JemandeM.

Das soll jetzt nicht gegen Timm gerichtet sein, sondern eher für Deutschlernende :-)

09.10.15 13:55
oder auch ungebeugt:
Jemand die Würmer aus der Nase ziehen

08.10.15 19:42
Hallo
Kann mir jemand bei der Übersetzung dieses Satzes helfen?:
Nero flyktet i panikk og beordret på slutt en slave til å drepe seg.
Hat Nero den Sklaven befohlen sich selbst umzubringen oder sollte sich der Sklave umbringen??
Gruß
K.

08.10.15 23:12, Mestermann no
Hier ist ein paar Fehler im Original.

So soll es lauten:

Nero flyktet i panikk og beordret til slutt en slave til å drepe ham.

Wenn hier "seg" stehen würde, wäre der Sinn dass Nero den Sklaven befahl, sich selbst umzubringen.
Der richtige Sinn ist aber natürlich, dass Nero den Sklaven befahl, ihn, den Kaiser, umzubringen.

09.10.15 08:46
Uavhengig av original så er setningen ( korrekt norsk )tvetydig :
Nero flyktet i panikk og beordret til slutt en slave til å drepe seg.
Oddy

09.10.15 08:56
Løsrevet fra handling så er også ........til slutt en slave til å drepe ham.
Ham kan her være en bestemt tredje person.
Oddy

09.10.15 09:55
Wenn nur ein Sklave der Befehlsempfänger war, dann hat Nero “dem Sklaven“ (= Dativ) etwas befohlen.

08.10.15 13:39
Stichwörter: kortene tett inntil brystet, tett til brystet
Hallo,

Was möchte der Norweger mit dem Ausdruck "tett til brystet" sagen?

Dankeschön!

08.10.15 14:00, Mestermann no
Der Ausdruck, den du vermutlich suchst, lautet eigentlich: Holde kortene tett (inn)til brystet = die Spielkarten eng
an die Brust halten, d.h. sie von niemandem sehen lassen, also in überrtagenem Sinne nichts verraten, zu
schweigen wissen.

08.10.15 15:56
Das gibt es auf Deutsch auch:

"sich nicht in die Karten schauen (sehen) lassen" ..

08.10.15 11:21
Stichwörter: sich verbunden fühlen
Hei,

wie sagt man "sich mit jemanden verbunden fühlen" auf norwegisch. Danke!

08.10.15 11:57
føle seg knyttet til noen

08.10.15 13:10
sich mit jemandem verbunden fühlen.

08.10.15 20:37, Geissler de
Oder: sich mit jemand verbunden fühlen

08.10.15 08:58, ankefugl
Neuerdings wühle ich mich durch das Vokabular im Bereich ERP/Buchhaltung. Bei einigen Begriffen bin ich unsicher:

"Stammdaten" und "Adressenstamm" ("stamdata" og "adressestam"? Habe irgendwie das Gefühl, dass "stam" hinten angehängt nicht richtig ist.)

Buchung und BuchungswertBuchwert ("bokført verdi" habe ich gefunden, aber für "Buchung" (im Kontext von GeldKonto) habe ich keine 100% treffende Lösung parat.

Außerdem kämpfe ich mit "Bewertungsgrundlagen" (mein Vorgänger hatte "skjulte reserver" genommen) und "Abgang" (also wenn ein betrag vom Konto abgeht, d.h. abgebucht wird/wurde).

Kanskje noen av dere kan hjelpe meg?

09.10.15 11:15, ankefugl
Er det ingen som er ekspert i regnskap eller ERP?

09.10.15 11:53
Stamdata klingt nicht schlecht. Für Basisdata hat google mehr Treffer, aber da kommt es vermutlich auf den Zusammenhang an, was besser passt. Adressenstamm entspricht wohl adresseregister?
Buchung kenne ich als føring, für Abgang könnte avgang passen.
Bewertungsgrundlagen hätte ich eher in Richtung vurderings-, måle-regler eller -kriterier gedeutet.
Leider ohne Gewähr.
Björn

12.10.15 08:34, ankefugl
Takk skal du ha!

13.10.15 12:56
Hei,
regnskapssystemet mitt bruker grunndata for "stammdaten" og "adressedata"

Med hilsen fra Troms

09.11.15 12:25, ankefugl
Takktakk! Hvis jeg får spørre, hvilket regnskapssystem er det du bruker? Hadde vært interessant å vite om det er et norsk produkt eller ikke :)

07.10.15 22:29
Stichwörter: Selbstbestimmung
Guten Abend,

gibt es das Wort "Selbstbestimmung" auf norwegisch?
Danke.

AD

07.10.15 22:35
Nachtrag:
Wäre auch interessant in dem Zusammenhang mit den Wörtern:
Fremdbestimmt, fremdgesteuert o.ä.

Danke nochmals.

07.10.15 22:45
Selvbestemmelse.
Bestemt av andre.
Fremmedstyrt.

07.10.15 19:58
Stichwörter: Endverbraucher
Was heisst Endverbraucher på norsk?

07.10.15 21:31
Sluttbruker.

07.10.15 15:01, Amseline
Stichwörter: leicht fallen, leichtfallen
Hallo,

wie könnte man denn "mir fällt etwas leicht" gut übersetzen?
Das einzige, worauf ich selbst komme, ist "det er enkelt for meg", aber es gibt doch sicherlich noch eine schönere Übersetzung?

Vielen lieben Dank!

A.

07.10.15 16:29, Mestermann no
Man kann z.B. sagen: Jeg har lett for noe.

Jeg har lett for språk. Hun har lett for matematikk.

Auch: Jeg er flink til/i/med noe, oder dyktig til noe.
Jeg er flink til å spille piano. Hun er flink i tysk.
Han er dyktig til å snekre.

Die Formulierung "noe faller meg lett", also wie auf Deutsch, gibt es auch, aber klingt eh ein wenig feierlich:
Matematikk faller meg lett. Auch in übertragenem Sinne: Det faller meg lett å overse mine regninger.

07.10.15 23:37
"leicht fallen" - fällt leicht um
"leichtfallen" - hat man keine Schwierigkeiten mit

08.10.15 09:57, Amseline
Danke!

07.10.15 13:13
Stichwörter: noe få, noen få, wenige Monate
Hei wiedermal,

heißt es "om noe få måneder" eller "om noen få måneder" wenn man "in wenigen Monaten" sagen möchte?

Danke Euch!

07.10.15 13:58, Geissler de
om noen få måneder

noen = einige
noe = etwas

07.10.15 22:22
Super, danke!

07.10.15 09:36
Hallo zusammen,

Könnt ihr mir bitte mal folgenden Satz erläutern: "Gjeldende inntekter skal forløpe seg som dagens betingelser er beskrevet." Das Wort "forløpe seg" erschließt sich mir in diesem Zusammenhang irgendwie nicht.
Danke!

07.10.15 10:09
Forløpe bedeutet geschehen ( to proceed ) während forløpe SEG übereilt handeln
bedeutet. Hier gilt forløpe, passt aber nicht in diesem Kontext.
Der ganze Satz ist ein bisschen " unnorwegisch ".
Vorschlag : Inntektene vil fortsatt være i henhold til gjeldende betingelser.
Oddy

07.10.15 13:51
Vielleicht ist "utvikle seg" gemeint.

04.10.15 19:02
Stichwörter: Ländernamen, Syria, Syrien
Hei!.... ich fahre bald nach tromsö (freu)... habe auch mal versucht, Syrien einzugeben, ob es auf norwegisch anders heisst.... heinzelnisse kennt dieses Land nicht.... War nur eventueller Nchfragen wegen... mhmh

04.10.15 19:21
Syrien ist auch auf norwegisch syrien.

04.10.15 19:21
Verzeihung, "syria".

04.10.15 20:43, Mestermann no
Ja, generell kann man sich merken, dass alle Ländernamen, die im Deutschen auf -ien enden, im (modernen)
Norwegischen mit -ia enden: Spanien=Spania, Italien=Italia, Bulgarien=Bulgaria usw.

In älteren norwegischen Texten findet man aber Spanien, Italien usf, wie heute immer noch im Dänischen und
Schwedischen, aber sie sind aus dem modernen, norwegischen Sprachgebrauch verschwunden, zusammen mit
Egypten (heute Egypt) und Grekenland (heute Hellas), Rom (heute Roma), Florens (heute Firenze) uva.

Die einzige Ausnahme, die ab und zu im heutigen Gebrauch zu hören und lesen ist, wäre wohl Karibien, das mit
Karibia wechselt.

05.10.15 07:18
Vielen Dank!

04.10.15 09:48, Heinz-Jürgen Hartmann
Kommunen har åpnet opp for å fortette eldre hytteområder

04.10.15 09:57, Mestermann no
Ja, so was passiert ab und zu.

04.10.15 00:29
Mal wieder eine Frage:

Jemand soll sich "gut aufgehoben" fühlen... Wie formuliert man das am Besten?

Takk igjen !

04.10.15 01:03, Mestermann no
Å føle at man er i gode hender, at man blir godt tatt vare på.

03.10.15 22:25
Stichwörter: höhere Macht, höhere Schicksal, høyere makt, høyere makter, større skjebne
Hei,

hat jemand eine Übersetzung für "höhere Macht/Schicksal"? Im Wörterbuch steht leider nur "höhere Gewalt"...

Tusen takk.

03.10.15 22:36, Mestermann no
Høyere makt/makter:
Det var som om hans liv ble styrt av høyere makter.
Jeg tror på en høyere makt

Möglicherweise suchst Du: en større skjebne:
Men han skulle ikke dø på slagmarken. Han var kallet til en større skjebne.

03.10.15 22:42
Super Antworten - Herzlichen Dank!

04.10.15 22:18
Forsynet.

03.10.15 22:01
Guten abend,

kann mir jemand sagen, was ich nehmen kann für:
positive/bejahende Lebenssicht (auf die Zukunft bezogen), Lebenseinstellung, Lebensweise ?

Herzlichen Dank!

03.10.15 22:15, Mestermann no
Et lyst sinn på livet, en optimistisk/positiv livsinstilling.

03.10.15 22:16, Mestermann no
Entschuldigung, das sollte heissen: Et lyst syn på livet - oder et lyst sinn.

03.10.15 22:25
Danke Mestermann!

02.10.15 20:22, Aunekris
Stichwörter: an, fang, Grönemeyer, Herbert, mich
Hallo

Ich habe gerade den Song "fang mich an" von Herbert Grönemeyer gehört, aber was bedeutet eigentlich "fang
mich an"? Heißt das so viel wie "fass mich an" oder? Man kann doch nicht jemanden anfangen, also im Sinne von
"beginnen"? Vielleicht eine blöde Frage, aber ich verstehe es einfach nicht.

Danke im Voraus

Kristoffer

02.10.15 20:42, Geissler de
Das ist kein gewöhnlicher Ausdruck im Deutschen, da hast du schon recht.
Ich nehme an, dass es sich um ein Wortspiel handelt, bei dem „fang mich“ und „fang an“
vermengt sind. Das passt zum Text, in dem eingangs viel von Stillstand zu hören ist,
gleichzeitig auch viel von nehmen, greifen usw.

02.10.15 21:43, Aunekris no
Das klingt tatsächlich sehr wahrscheinlich, er singt ja viel über greifen und nehmen, wie du schreibst. In dem Fall
ein findiges Wortspiel würde ich sagen. Vielen Dank für deine Gedanken Geissler.

05.10.15 16:42
Oder der gute Herbert hat versucht, "Start me up" von den Stones zu übersetzen :-). Nein, das war nicht ganz ernst gemeint.

01.10.15 20:19
Hei, wenn ich sagen will "vor langer Zeit" übersetze ich das doch mit "for lenge siden", oder?

Was sage ich dann aber, wenn ich sagen möchte "vor zu langer Zeit"? Heißt es dann "for for lenge siden"?

Danke euch!

02.10.15 06:25
Im Prinzip ja. Ev. for altfor lenge siden.

01.10.15 15:58, moonie
Stichwörter: klorebrett, klorestativ, kloretre, Kratzbaum, Kratzbrett
Wie nennt man den "Kratzbaum" für Katzen auf norwegisch?

01.10.15 16:04
http://www.zooplus.no/shop/katt

Daraus schließe ich mal "Klorestativ" :-)

01.10.15 18:16, Mestermann no
Auch: Kloretre (wie auf Deutsch) und klorebrett.

01.10.15 19:42
Ein klorebrett ist allerdings kein Kratzbaum, sondern auch im Deuschen ein Kratzbrett.

01.10.15 19:43
+t

01.10.15 10:29
Heisan,
kann man den Ausdruck "Vi snakkes ved neste korsvei."
benutzen, wenn man sagen möchten: "Wir telefonieren bei nächster Gelegenheit"
(informell per epost)

Hilsen
Uta

01.10.15 17:16
Würde ich nicht benutzen. Korsvei im übertragenen Sinne ist ja oft verbunden mit einer bedeutenden Angelegenheit oder Entscheidung. Wenn du dich also mit deiner Post nicht von Entscheidung zu Entscheidung hangelst, würde ich etwas anderes wählen.

01.10.15 17:37
Wie und wann benutzt man dann diesen Ausdruck dann und was wäre eine gbräuchliche Floskel, wenn man nicht nur "vi snakkes" schreiben will?

02.10.15 16:14
Vi snakkes ved anledning, når det passer, neste gang, ... passer noe av dette?

02.10.15 18:08
Eventuelt: Vi snakkes ved første og beste anledning.

01.10.15 09:24
Hei!
Ich brauche eine Übersetzung des Wortes Abtrag im technischen Sinne, d.h. wenn man z.B. Boden bis zu einem bestimmten Niveau abträgt. Das norwegische "avdrag" hat, soweit ich es herausfand, eine völlig andere Bedeutung, zum Beispiel Abtrag/Rate von Schulden.

Takker på forhånd...
Hilsen, habo

01.10.15 10:42
vielleicht noch nicht ganz aber besser:
avtrapping/ avtrappe - (etter opptrappe) minske, redusere gradvis

01.10.15 16:15
Den Mörtel abtragen : Avtrekking av mørtelen

01.10.15 21:53, habo de
Danke für die Vorschläge, aber die stellen mich leider noch nicht zufrieden.
"Avtrekking" entspricht wahrscheinlich dem deutschen "abziehen" einer Mörtel- oder Estrichlage, d.h. auf einer bestimmten Höhe glattziehen/abrichten, sinngemäss sicher ähnlich wie "avrette".
"Avtreppe" entspricht wohl ungefähr dem deutschen "abtreppen" (stufenweise Niveaureduzierung).

"Abtrag" wie ich es meine bedeutet, dass man evtl. mehrere Meter einer Bodenschicht auf einmal entfernt, um dann die geplante Höhe - z.B. für einen Parkplatz auf Strassenniveau - zu erreichen.

takker for ytterlige forslag....

02.10.15 06:27
Dann sag doch, wie es ist: å fjerne masse.

07.10.15 18:44
Nå kommer vi nærmere....
Takk, det hjelper :)
habo

Oktober 2015

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat