Februar 2018

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
28.02.18 15:27
Hallo

Ich spreche nur sehr wenig Norwegisch (Anfängerkurs).
Wie sage ich:
Er ist genau so toll wie sein Vater.
Man erkennt seinen Vater in ihm.
(Zum Verständnis, es geht um Hunde.)

Danke für die Hilfe

28.02.18 15:41
Han er like flott som sin far.
Man gjenkjenner faren i ham. ( Han er som snytt ut av nesen
på far sin )

28.02.18 16:49
Herzlichen Dank!

28.02.18 17:22
Kann man auch schreiben:

Han likner utrolig sin far!
Er ähnelt seinem Vater unglaublich!

28.02.18 17:31
Han likner utrolig (på) faren sin.

28.02.18 17:47
Ich habe das hier gerade mitgelesen:

på muss man nicht verwenden, oder?

Was ist der Unterschied zwischen mit und ohne på?

28.02.18 17:57
Han er farens uttrykte bilde
Jeg har det fra puggingen: https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=v%C3%A6re%20ens%20uttrykte%20bilde

28.02.18 18:39
Der Unterschied: ohne på ist es kürzer.

28.02.18 14:22
Jeg studerer tysk ved universitetet og har nå om nominalfraser. Her har jeg lært at en
nominalfrase kan ha attributter både før og etter, f.eks. i setningen <Eine Belastung
für die Eltern> er <eine Belastung> en nominalfrase, mens <für die Eltern> er en
preposisjonsfrase som også er et attribut som står etterpå.

Men i en frase som <die im Auszug des Textes auftretende Adjektive> er <die Adjektive>
nominalfrasen, men er <im Auszug des Textes> et attributt før eller etter nominalfrasen
siden <die> og <Adjektive> som hører sammen står på hver sin side av frasen??

28.02.18 16:24
"Belastung" er vel kjernen (overleddet) i nominalfrasen. Attributtet "eine" er foranstilt og attributtet "für die Eltern" etterstilt. Det er riktig at "für die Eltern " er en preposisjonsfrase.

Slik jeg ser det, er "Adjektive" kjernen i nominalfrasen, mens "die" og "im Aufzug des Textes auftretende" er foranstilte attributter.

28.02.18 17:46
Tusen takk for ryddig svar!!

28.02.18 12:43
Hallo,

Ich habe zwei kleine Anliegen:

1. Was bedeutet "hendelig undergang" in folgendem Satz "leieren har risikoen for gjenstandenes hendelige undergang"?

2. Was versteht man unter "vektårsavgift"?

Vielen Dank!

28.02.18 12:56, Geissler de
1. Für "hendelig" fällt mir keine deutsche Übersetzung ein; es bezeichnet etwas, das
passieren kann, ohne dass man etwas dafür kann.

Den Satz würde ich so übersetzen:
Der Mieter trägt das Risiko des unverschuldeten (Total-)Verlustes der Mietsache.

2. Das ist eine KFZ-Steuer für Fahrzeuge mit über 7,5 t zulässigem Gesamtgewicht.

28.02.18 13:11
Hei??

hendelig = verzeihlich, entschuldbares Mißgeschick

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

28.02.18 18:01
Hei,
på juridisk tysk er det likeledes snakk om undergang eller "Untergang" Og hendelig undergang blir vel den berømte "zufälliger Untergang" ( https://dejure.org/gesetze/BGB/446.html )

27.02.18 12:22
Hei

Ich habe heute im Kurs meinen Norwegisch Test zurückbekommen. Leider wurden die Fehler nicht besprochen, daher frage ich jetzt einfach hier:

1:Hva menes med folketrygden? Det er en statlig forsikringsordning.
--> ich hatte den geschrieben, weil ich dachte trygden ist ja auch maskulinum....

2: Er luftforurensningen et helseproblem? Absolutt, og det må vie få gjort noe med.
---> ich hatte den geschrieben, weil ich glaubte es bezieht sich auf luftforurensningen also auch maskulinum...

3: Jeg håper hun klarer seg.
---> ich hatte geschrieben: jeg håper at hun klarer seg. Was daran falsch seien soll weiß ich nicht. Ist es ohne at schicker?

4: Hun lurer på hvordan hun skal/vil klare seg i framtida.
---> ich habe gechrieben: Hun lurer på hvordan hun klarer seg i framtida, weil ich dachte dass man Zukunft doch auch mit Präsens ausdrücken kann. Ähnlich wie bei : I morgen reiser jeg til Norge.

5: På grunn av den gode hjelpen har hun klart seg bra helt til nå.
--> Ich schrieb auch hier einfach Präsens...

Vielleicht mag sich jemand zu dem einen oder anderen äußern?

Sandra

27.02.18 13:05
1 & 2) ich finde auch das "det" besser klingt. Ein unbestimmtes Pronomen wie "es ist". "Den" könntest du nur verwenden, wenn du auch (selber) davor folketrygden erwähnt hättest und ihn jetzt näher beschreibst. Zb. "Folketrygden er bra, siden den er et sikkerhetsnett for mange".
3) verstehe auch nicht was an "at" verkehrt sein sollte. Beides klingt gut. Liegt es an der Aufgabe?
4) ich finde Präsenz auch in Ordnung. Es stimmt ja, dass man Zukunft durch Präsenz ausdrucken kann. Liegt es an der Aufgabe?
5) hier gehört tatsächlich eine Vergangenheitsform hin. Quelle: mein Bauchgefühl :P Sie ist gut klargekommen, bis jetzt (wir sind in der Jetzt-Zeit, davor ist sie gut klargekommen).

-Tutankoopa

27.02.18 13:20, Geissler de
Zu 5:
Zustände und Handlungen, die bis jetzt andauern, werden im Deutschen mit dem Präsens
ausgedrückt, im Norwegischen aper mit dem Perfekt.

Es schneit seit fünf Tagen.
Det har snødd i fem dager.

27.02.18 16:54
Vielen, vielen Dank an Tutankoopa und Geissler

Sandra

27.02.18 17:29
1+2) Jeg ville vært rausere når det gjelder 1+2 skjønt også jeg mener at det klinger bedre med "det". Men jeg tviler sterkt på at det er direkte feil med "den". Når det gjelder 2 så er begrunnelsen sikkert at det regnes som et fast uttrykk. Likevel betviler jeg også her at "den" er direkte feil
3) Helt enig med TK
4) Her ville jeg valgt fremtiden..."kommer til å klare seg" selv om jeg ikke med bestemthet kan si at presens er feil.
5) siehe Geissler

27.02.18 18:00
Takk 17:29

Sandra

27.02.18 19:07
Ingen årsak. Vi får vente på hva Mestermann avgjørende mener om 1-4...

27.02.18 20:54, Mestermann no
Når det gjelder spørsmålene om bruken av "det" her, så brukes "det" ofte som et slags sammenfattende
pronomen eller formelt subjekt, selv om det ikke står til kjønnet i substantivet. Det ville ikke vært galt å bruke
"den" her, men man vil ofte se at "det" blir brukt som et slags overordnet pronomen i slike tilfeller.

Bruken av "at" i eksempel 3: Her er det strengt tatt riktig å bruke at, men i tilfeller der meningen ikke kan
misforstås, sløyfes gjerne "at": Du skal se (at) det går bra.

I eksempel 4 er det riktig å bruke fullstendig futurum, ikke uttrykke futurum ved hjelp av én enkelt presens
indikativ-form: Jeg vil komme, hun skal bli (ikke jeg kommer, hun blir).

27.02.18 21:05
Så bra :-)

28.02.18 05:36
Vielen Dank Mestermann!

Sandra :)

28.02.18 08:29
Nochmal zu den/det: Wenn die Aufgabe eine Frage u. Antwort simulieren soll, meine ich bestimmt, dass "den" falsch ist.
Wenn ich jemanden frage: "hva er folketrygden" und die Antwort mit " Den er en..." anfängt, dann klingt das komisch und ungewöhnt in meinen Ohren.

Das sollte ein PDF zu dem Thema sein (hoffe ich habe es richtig verlinkt)
https://www.google.de/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd...

28.02.18 09:12
Den (filen) beviser vel snarere det motsatte? Her ville jeg jo stolt uforbeholdent på Mestermanns utsagn. Den (eller det?) gjelder jo ikke ting om språk han kanskje ikke har lært selv, men hans morsmæle!

28.02.18 10:06
Øy, norsk er også mitt morsmål, da :P

Jeg håper Mestermann vil bekrefte at jeg ikke er helt sprø når jeg påstår at svaret på "hva er (det)" alltid er "det er..".
V
ille det ikke på tysk også vært "Was ist mit Sozialversicherung gemeint"? "Es ist eine Hilfe für Leute, die..."?
Eller kan man si "sie ist eine Hilfe für"?

-Tutankoopa

28.02.18 10:17
'fresten er det "Det gjelder jo ikke ting han...", siden utsagn er intetkjønn. I dette tilfellet er det altså et personlig pronomen (siden det erstatter et substantiv du allerede har brukt, tema-rema-struktur.).
-Tutankoopa

28.02.18 10:50, Mestermann no
Enig.

28.02.18 11:26
1.Hva menes med Folketrygden? "Det er en statlig forsikringsordning " er et korrekt svar.

2.Hva menes med Folketrygden? Svar:" Med folketrygden menes en statlig forsikringsordning." "Med den menes en statlig forsikringsordning." "Den er en statlig forsikringsordning."

Konklusjon: Jeg ville også ha godkjent Sandras svar.

28.02.18 12:08
Det skurrer fortsatt for meg, sågar fra og med varianten "Med den menes..." og nedover.

Et personlig pronomen / påpekende pronomen forutsetter noe konkret, mens Folketrygden ikke er noe man kan peke på. Da er jeg heller tilbøyelig til å akseptere det for eksempelet med "luftforurensningen", men jeg tror fortsatt "det" er mest safe.

110% sikker er jeg likevel heller ikke :) Lets agree to disagree.
-Tutankoopa

28.02.18 15:17
Jeg forstår ikke helt påstanden din i 12:08 om at "et personlig pronomen.. forutsetter noe konkret" og at man ikke kan referere til Folketrygden. Jeg viser til Riksmålforbundets kapittel 8.1.4 Personlig pronomen: "Likeså brukes den om dyr: katten – den, institusjoner: Landsorganisasjonen – den, og abstrakter av felleskjønn: begeistringen – den."
https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-8-pronomener/

28.02.18 15:44
Der tok jeg meg nok kaldt vann over hodet, ja. Er ikke så stødig i terminologi. Tenkte på påpekende pronomen. Det er noe med "med den menes..." som skurrer for meg. Må tenke meg om to-tre ganger før jeg skjønner hva "den" skal være.
Foretrekker klart "med det/dette menes". Det blir kanskje som: "Damit ist gemeint", ikke "mit ihr ist gemeint".
-Tutankoopa

28.02.18 17:09
I vår kontekst er "Folketrygden" en kjent opplysning. Jeg savner en begrunnelse for hvorfor det personlige promenet "den" ikke kan referere til "Folketrygden".

28.02.18 18:11
Tysk:
Was ist eine LV?
Mest kurant: Eine LV ist eine ...
Nest best: Es ist eine...
Også mulig: Sie ist eine...

Wogegen schützt eine Hundehalterhaftpflichtversicherung?
Eine HHHP kommt auf für...
Sie schützt vor....

Mer eller mindre alt mulig. Men "Sie" er mer gjengse hvis pronomenet viser til et objekt eller subjekt i bestemt form...

På norsk er bildet ennå ikke helt klart. Men jeg, 17:29, ville holdt med 17:09 og Mestermann.1 (20:54). I motsetning til tysk forutseter "den" vel et forutgående objekt i bestemt form....

28.02.18 19:02
@18:11
Jeg er ening med Mestermann og alle andre i at det upersonlige pronomenet "det" er korrekt som et slags formelt subjekt i setningen "Det er en statlig forsikringsordning".
Mestermann skriver i 20:54: "Det ville ikke være galt å bruke den her,..."

Som sagt savner jeg en begrunnelse fra andre for at det personlige pronomenet "den" ikke kan referere til Folketrygden i vårt tilfelle.
Hilsen 17:09

26.02.18 11:27
Hei.

Det er kjølig i Hamburg, ned til -10. Derfor overskrift i MOPO i dag: Wie halten Obdachlose die Eiseskälte aus?

Hvorfor Eiseskälte og ikke Eiskälte?

Perkins

26.02.18 12:19
Im Duden finden sich beide Wörter: Eiskälte und Eiseskälte.

26.02.18 13:23
OK.
Perkins

26.02.18 13:29
Hei Perkins,

könnte es sein, dass es bei Eiseskälte, die Kälte des Eises (Genitiv) ist. Also die Kälte, die das Eis ausstrahlt. Bei Eiskälte ist es die Kälte, die das eigentliche Eis hat?

Vennlig hilsen fra en sinnerende Claus fra Kristiansand

26.02.18 13:42, Geissler de
Hei Claus,
jeg tror at du legger for mye mening i fugebokstaven. De to ordene har ikke noen
betydningsforskjell, deter rett og slett to varianter av samme ord.
For å gi et annet eksempel: "Schweinebraten" og "Schweinsbraten". Det er ikke slik at
en Schweinebraten blir laget av flere enn én gris; ordene betyr det samme, bruken er
regional.

Imidlertid blir "Eiseskälte" brukt langt hyppigere enn "Eiskälte". På Google er
forholdet omtrent 20:1.

27.02.18 07:33
Guten Morgen Perkins,
Überschrift beim NDR heute Morgen:

Eiseskälte, viel Schnee und glatte Straßen.

Als Radiomann gehe ich davon aus, dass Du mit den Kollegen denkst, so ist es wohl üblich.

Einen guten Dienstag aus Kristiansand von Claus

27.02.18 11:11
Was heisst Radiomann,Claus? Norwegenredaktion DLF Köln?

27.02.18 12:34
Hei Perkins,

har ikke du vært på norsk Radio?

Hilsen Claus

26.02.18 09:59
Hei god morgen alle sammen,

jeg har et spørsmål til uttalen av begrepet: Gluten? På tysk er det trykk på -ten. Er det det sammen på norsk? Jeg har bare funnet et lydeksempel i det tyske Wikipedia, dessverre ikke på det norske Wikipedia. En østerriks kok utaler det på sammen som de fleste på jobben i Norge, med trykk på glu-.

Takk om dere kan event. skape fred hos oss på jobben.

God mandag fra Claus i Kristiansand

26.02.18 10:50, Wowi
gluten med trykk på første stavelse er nok mest vanlig i Norge. Med trykk på annen stavelse høres det kanskje mer vitenskapelig ut, men det opprinnelige latinske ordet gluten uttales med trykk på første stavelse og lang u.

26.02.18 13:23
Takk for svaret, Wowi,

jeg bringer det videre. (Da blir noen lykkelig) På unisykehuset forskningsavdeling i Essen/Tyskland uttales det som på tysk Wikepedia. Mange av dem burde har hat latin?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

26.02.18 13:37, Geissler de
At de burde ha hatt latin, har ikke så mye å si.
Jeg hadde latin som første fremmedspråk på skolen og lærte det i sju år. Likevel kom jeg
aldri over ordet gluten i løpet av latinundervisningen. Det har nok med det å gjøre at
de gamle tekstene handler mer om strid og myter enn om håndverk.

26.02.18 14:04
Takk for forklaringene oppe og her Geissler. Jeg tror nok det du skriver. Gluten er kanskje heller "fag"latin enn skolelatin? Jeg har sett på ordet i Duden. Under Gluten skrives det bare som lim. Det er det jo mer i "kemisk" tankegang. Gluten holder mest bakverket sammen. Det er flere mennesker som er allergisk mot nettop denne type "lim".

Fortsatt god mandag fra Claus

26.02.18 17:34
Hei Claus,

det er ikke sagt, de har hatt latin - særlig ikke i rhinlandet. Det er store forskjeller i kravnivået mellom de enkelte tyske forbundslandene. Og rhinlandet er ikke kjent for å ha hatt et særlig kravstort nivå på videregående.

MEN: Det finnes også noen andre aspekter ved det hele:

Gluten er ikke et påfallende typisk latinsk ord. Det tilhører den klasse intetkjønnord i den konsonantiske deklinasjonen som ender på "en". Men de aller fleste av disse ordene slutter altså ikke bare på "en", men på "-men" - som flumen, lumen, volumen, carmen, examen, nomen, semen, limen, omen, osv., osv.

Jeg kommer ikke på et eneste et ord ellers som ender på "-ten" og tilsvarende "-tinis" i genitiv og jeg tror at dette er litt sjelden.

Jeg ville derfor ikke ha kommet på at "gluten" var latin - trass i at også jeg hadde syv år med latin og tok artium i latin som et av hovedfagene.

Men selv om jeg hadde enset at ordet var av latinsk opphav ville jeg ikke ha visst hvordan det skulle uttales. For uttalen spiller nesten ingen som helst rolle i latin-undervisningen på skolen - bortsett fra latinske verser der man lærer litt om dette og merker seg noen regler ved hjelp av Schillers berømte strofe( https://www.gutzitiert.de/zitat_autor_friedrich_von_schiller_thema_gedicht_zitat... ).

Faktisk vet man bortsett fra "trykkskjemaet" ellers veldig lite om hvordan latin ble uttalt for en 2000 år siden. Man vet for eksempel ikke om "ci" ble uttalt "tsi" eller "ki", altså om Cicero ble uttalt "Kikero" (noe som alltid er god for litt latter i skoletimen) eller "Tsitsero" (som navnet i dag vanligvis blir uttalt).

Men er det rart? Når man tenker på åssen uttalen av norsk har forandret seg i løpet av bare noen få 100 år er det vel ikke det!? Hvem vet nøyaktig hvordan de uttalte norsk for en 300, 400 år siden? Det gjør vel ingen - ?

26.02.18 18:55
Tvert om. Språkvitenskapen veit ganske mye om hvordan norsk ble uttalt i fortida. Det gjelder også for latin.

26.02.18 19:25
Takk for forklaringen kl. 17.34. Jeg har ikke hat noe latinsk og har tenkt mange ganger senere at de kunne har vært flott om jeg kunne noe. Om norsk vet jeg bare at vi bruker gammelnorsk fremdeles på Island. For ca. 200 år siden var den fine språk her til lands enda nedertysk. Denne nedertysk er ikke helt det sammen man bruker i Lübeck eller Hamburg i dag. Jeg har en kopi fra rettsoppgjøret fra en lensmann som beretter om et slagmål i en bryllup, som hadde som utløser at noen ikke talte på nedertysk. Det hele blir derfor så spesiel fordi det endte med døden for en person i slagmålet. Så jeg skrive det bare til deg fordi du ikke tror at det var meg som svarte kl. 18.55.

Vennlig hilsen fra Claus

26.02.18 20:14, Geissler de
Helt enig med 18:55. Vi vet utmerket godt hvordan latin ble uttalt i klassisk tid, altså
for 2000 år siden. Og det er hevet over enhver tvil at man sa "Kikero".

26.02.18 21:17, Mestermann no
Slutter meg til dette. Om uttalen av klassisk latin vet språkvitenskapen svært mye, og vitenskapen vet også svært
mye om hvordan norsk ble uttalt for både 200, 400 og 1000 år siden.

26.02.18 22:11
"Wenn man der traditionellen Vorgehensweise folgen möchte, die Originalbetonung beizubehalten, wird man also Glúten [ˈɡluːtn̩] als die sprachhistorisch korrekte Aussprache ansehen, wohingegen die Form Glutén [ɡluˈteːn] durch die Anlehnung an „falsche Freunde“ wie Arsen und Ethen entstanden ist."

https://german.stackexchange.com/questions/29886/aussprache-von-gluten

26.02.18 23:02
Det er nesten litt rart, Geissler, at du vet mer om uttalen av latin enn latinlærerne mine brukte vite. Sant nok er det en stund siden, men jeg tror egentlig ikke, at det i mellomtiden har dukket opp et båndopptak - ?

Og det er jo også rart at alle vi skulle ha blitt lært å uttale det Zizero om det skulle ha vært så soleklart at navnet ble uttalt Kikero. Bortsett fra at jeg vet om uttale-striden har jeg absolutt aldri noensinne hørt navnet seriøst bli uttalt på en annen måte enn nettopp Zizero.

Jeg har litt vansker med å forestille meg hvordan man skal kunne tro å virkelig vite hvordan et språk med all de nesten uendelig mangfoldige nyansene ble uttalt for 2000 år siden.

Spesielt med tanke på hvor kraftig og hvor dramatisk uttalen av et moderne språk som norsk har forandret seg i løpet av bare noen få tiår. Jeg tenker på Oslo-ungdommen som ifølge moren min kollektivt har fått seg en "språkfeil" når de begynte med å uttale "kj" som i "kjøre" eller "kjøtt" som "schøre" og "schøtt".

Eller jeg tenker på hvordan det er med denne "r"'en som jeg skarrer som det dundrer mens andre ruller og atter andre gjør noe helt annet som jeg knapt klarer å herme etter en god dag.

Jeg tenker på forskjellene på nordnorsk med sitt pene, dype "æ" (som slett ikke tilsvarer æ'en i for eksempel æsj) og vestnorsk med sitt lyse "eg" og østnorsk med sitt melodiske "jei" og danskene som nesten stemmeløs sier "jjjhhh" - for nøyaktig det samme ordet!

Jeg tenker på de enorme vanskene alminnelige tyskere har når de først skal lære seg å uttale norske vokaler på en autentisk måte. Vansker, fordi et tysk "e" absolutt ikke har samme toneleiet som et norsk "e" og også et "y" uttales helt annerledes enn en tysker uttaler et tysk "y".

Når det gjelder islandsk vet jeg at språket er et av de språkene i hele Europa som har forandret seg minst over en veldig lang tid og at språket fremdeles i mangt sett skrives som det ble skrevet for en over tusen år siden. Men jeg vet også at dette aldeles ikke betyr at språket uttales nøyaktig på samme måte som for en tusen år siden. Tvert i mot mener jeg å huske en TV-sending der de konkluderte med at dette nok slett ikke var tilfellet.

Jeg har svært lite tro på at en språkforsker - uten båndopptak selvsagt - om 2000 år skulle ha vært i stand til å uttale østnorsk eller vestnorsk på en autentisk måte eller bare å vite om "kj" ble uttalt som "sch" eller "kjch" når ikke en gang en gjennomsnittlig innvandrer klarer å lærer seg den rette uttalen i en livstid.

@Claus: Latin er et artig språk synes jeg. Om man lærer seg språket grundig med dens grammatikk lærer man veldig mye om hvordan et språk er bygget opp, om strukturer i et språk. Man får et helt annet forhold til sitt eget språk, en dypere forståelse.

Og så hjelper det også med engelsken siden så mange engelske ord er latinske. Likevel: Jeg vet ikke om man virkelig har gått glipp av så mye hvis man ikke har kommet borti det. Bare se på meg: Hva er igjen av norsken min etter ikke å ha snakket norsk i flere tiår? Nesten niks. Da kan man jo godt forestille seg hva som er til overs av et "død språk" som latin etter ti, tyve eller enda mer år... ;-)

26.02.18 23:08
"Kann man lateinische Texte denn nicht einfach so vorlesen, "wie es da steht"? Kann man denn nicht einfach sagen: “Man spricht es, wie man es schreibt” ?

Ja, in der Tat - man kann es. Ob diese Aussprache dann allerdings dem entspricht, was die Menschen damals zur Zeit des römischen Imperiums gesprochen haben, ist eine andere Frage. Und ob “irgendeine” Aussprache noch die Ästhetik und den Klang des ursprünglichen Originals ausweisen, ist mehr als fraglich."

http://www.weikopf.de/klassisches-latein-aussprache.html

27.02.18 00:37, Mestermann no
Det 23:02 skriver er så forvirret, sammenblandet og tildels kunnskapsløst at det ikke har noen hensikt å forsøke å
rydde opp i det.

27.02.18 00:45
23:02: Du ødelegger forumet.

27.02.18 08:41
Hei Mestermann,

Det var jo et veldig godt poeng!

Her
https://de.m.wikipedia.org/wiki/Lateinische_Aussprache
finnes det litt bakgrunnsinformasjon om det man tror å vite om uttalen av latin og om det som man ikke vet.

Det er lite vits i å krangle om emnet. For som vanlig i livet er dette ikke et ja- eller nei-, men mer- eller mindre- spørsmål.

Det er lite trolig at latin ble uttalt på en fullstendig annen måte en den "vi europeere" i dag ville uttalt ordene på vår mormåls vis. Et "a" ble vel ikke uttalt som "y" og et "i" ikke som "o".

Likeså er det vel ganske vågalt å hevde å vite hvordan språket virkelig nøyaktig ble uttalt. Det har jeg lite tro på. I og med at vi snakker over et språk som ble talt i over tusen år i et vidstrakt område og i sosiale klasser med stor forskjell imellom. Det er lite trolig at det over denne tiden, over det vidstrakte imperium romanum og mellom klassene ikke skal ha forekommet store avvik i måten å uttale språket på.

Bare tenk på hvor forskjellig norsk blir uttalt alt ettersom hvor den snakkende kommer fra. Og dette fremdeles i dag trass i at vi blir overøst med en slags "mainstream"-uttale (fra "Oschlo") hele tiden. Og bare tenk på hvor annerledes uttalen av latin blir når en nordmann, en englender, en sveitser eller en italiener leser en latinsk tekst akkurat sånn som de taler sitt eget morsmål!

For å komme tilbake til det opprinnelige spørsmålet kan det godt være at vokalen på enden engang for lenge siden ble uttalt kort og at trykket lå på første vokalen. Men hvordan ordet hørtes ut virkelig vet vi likevel lite om. For selv om en tysker uttaler ordet på denne måten og en en nordmann gjør det likeså kommer det jo til å lyde forskjellig ...

Ellers kan jeg bare gjenta det skrev allerede: hvordan språket opprinnelig muligens ble uttalt spiller ingen som helst rolle i nådagens skoleopplæring av latin. Derfor vil selv en mønsterelev i latin nødig kunne svare på spørsmålet om gluten for en 2000 år siden ble uttalt "glutn" eller "glutehn". I motsetning til en nordmann ville det knepen innfallet å uttale ordet som "glutn" heller...

P.S. Jeg ødelegger ikke noe forum...

27.02.18 14:09
Jo, du ødelegger det. Fordi du tror dette er ditt private kollikvium og dagbok der du kan breie deg som du vil.
Prøv å begrense deg selv litt. Du har blitt bedt om dette cirka tusen ganger. Du ødelegger svarene og du skaper
forvirring og dårlig stemning.

27.02.18 16:03, Geissler de
@23:02: Jeg vet selvsagt ikke hvorfor latinlærerne dine ikke visste det. Kanskje var de
ikke
særlig flinke?

Man trenger i hvert fall ikke noen båndopptak for å vite hvordan "Cicero" ble uttalt i
den klassiske tiden. Det finnes en rekke andre ting som forteller oss mye om den
daværende uttalen.

1) Direkte kilder: En forfatter skriver f.eks. at folk fra Roma uttaler s-en på slutten
av ord. Da vet ve både at de gjorde det, og at s-en ble sløyfet noen andre steder.
2) Indirekte kilder: En komedieforfatter gjør narr av udannede folk som uttaler en h
hvor det ikke står en, når de prøver å late som om de hørte til et høyere samfunnslag.
Det forteller oss at oversjikten sa "hora", mens pøbelen sa "ora", slik italienerne
gjør i dag.
3) Lånord fra gresk: Når et gresk ord som begynner på "ki-" staves "ci-" i latin, blir
det tydelig at c-en uttales som k. Ellers hadde romerne skrevet det med k eller q.
4) Lånord fra latin til andre språk: at "caesar" ble til germansk "keisar" sier oss
både at c-en ble uttalt som "k" og at "ae" var en diftong.
5) Regelmessige lydforandringer: Det at c-en sener ble uttalt /ts/ foran e og i, men
ikke foran a. o og u, forteller oss at k-lyden ble uttalt palatalisert; ellers hadde
den forandringen ikke vært mulig.

Vi vet også veldig godt at tostavelsesord alltid hadde aksent på første stavelse, dette
gjelder da også gluten. Det vi ikke vet er om det dreier seg om trykkaksent eller
tonelagaksent (som unansett er det samme i tysk, men ikke i norsk).

Forresten lærer tyske elever, i hvert fall i Bayern, i dag uttalen "Kikero".

27.02.18 18:44
Her kan du høre:

http://www.ardmediathek.de/tv/Denker-des-Abendlandes/Cicero/ARD-alpha/Video?bca...

Bayersk statlig "Bildungs-TV", emnet er "Cicero", Et bidrag fra 2007, sist sent ifjor.

Hvordan uttaler de navnet Cicero? Zizero. SELVSAGT! Og så gjør de litt narr av de folkene som rynker på nesen av de folkene som uttaler navnet "kikero", fordi disse folkene "mener" at navnet burde uttales "Kikero".

Men det er kanskje bare noen tufser i denne sendingen?

Ikke missforstå:
Jeg tviler ikke på at det finnes den ene eller andre kilde som indikerer at navnet kan ha vært uttalt med et "tysk" "k". Men her det snarere snakk om sannsynligheter enn viten etter mine begrep.

Bare for å ta ditt indisium i nummer 3. Er dette virkelig et bevis? Denne bevisføringen fungerer jo bare hvis man vet hvordan gresk "ki" ble uttalt for en 2000 år siden.

For om gresk "ki" nettopp ble uttalt som "zi" ville vel ikke en latinsk kilde stavet det greske "ki" som "ki" eller "qi"? Og hvorfor skulle man egentlig i det hele tatt stave det greske "ki" som "ci" om man like godt eller bedre kunne stavet det som "ki" eller "qi"?

Og hva vet vi forresten om hvordan "ki" eller "qi" den gang ble uttalt på latin? Og enda et spørsmål: Om "ci" nøyaktig ble uttalt som "ki" hvorfor skulle de da ikke skrive "ki" eller "qi"?

Jeg kan tenkte meg mange måter å uttale "ci" på - "zi", "tschi", "thi", "si", "shhi",...

Kan du virkelig påstå å nøyaktig vite hvordan denne lyden hørtes ut for en 2.000 år siden? Atter en gang: Med tanke på hvor fort og hvor sterkt selv det norske språket har forandret seg i løpet av ett par år ("schøre", schøtt").

Og selv om vi går ut fra at lyden var nærmere det vi i dag på tysk uttaler som "ki" har jeg sterke tvil om ordet ikke ville hatt en megakraftig aksent om vi uttalte det på tysk vis med "Kikero".

Selv om elevene i dag i Bayern virkelig skulle bli lært å uttale Cicero som "Kikero" (jeg fant denne informasjonen også på Wikipedia) i motsetning til den alminnelige uttalen og i motsetning til hva de ble lært å si for en tyve år siden kan det ikke være snakk om at der er en slags uttale-opplæring i skoleundervisningen når det gjelder latin.

Latin-opplæring er ikke et italiensk-kurs der man øver seg på klinge så ekte italiensk som det bare går an.

Men nå skal ikke jeg skrive noe mer om emnet siden det ellers bare blir pryl igjen :-# Det får i så fall bli deg å ha siste ordet...

27.02.18 19:48, Geissler de
Hvordan sier man egentlig „unbelehrbar“ på norsk?

27.02.18 20:48
Ikkje mottakeleg for lærdom/Ikke mottakelig for lærdom.

27.02.18 20:58, Mestermann no
Geissler: Unbelehrbar uttales med "tschi". Det er jo helt åpenbart.

28.02.18 09:13
God morgen alle sammen,

ville bare si her og nå at jeg ikke hadde til hensikt at det skulle bli en hissig diskusjon om man uttaler latin slik eller slik. Jeg beklager på det ytterste at det ble det. Jeg bare ville vite hva som var korrekt uttale av "gluten" og det har dere forsøkt å forklare. Takk for det alle sammen og ikke ble så hissige det er det ikke verd.

God onsdag fra Claus fra et tilblåst og tilsnød Kristiansand

28.02.18 09:37, Mestermann no
Kjære Claus, det er virkelig ikke du som har ansvaret for at dette ble en diskusjon om latin. :-)

28.02.18 12:47
Hei Claus,

alles gut, som vi pleier si på tysk. Jeg synes ikke diskusjonen er noe å beklage for! Tvert om synes jeg den ble ganske interessant og neppe "hissig" i en engere forstand!

Hyggelig dag i Kristiansand! Ønsket det var meg som var pensjonist i et tilsnødd KS ;-)

25.02.18 20:25
Stichwörter: folkemøte
Hva er egentlig et folkemøte? ( https://www.nrk.no/finnmark/kommunelegen-om-uvanlige-dodsfall-i-gjesvaer_-_-inge... )

Har vi noe tilsvarende i Tyskland? Jeg tror nesten ikke det. Kanskje en Gemeindeversammlung?

26.02.18 01:50, Mestermann no
Et folkemøte er et offentlig møte der alle kan delta.

Jeg ser at på tysk brukes ofte det amerikanske, lånte begrepet "Town Hall Meeting" for folkemøte.

26.02.18 06:52, Geissler de
Jeg har aldri sett at „Town Hall Meeting“ blir brukt om Tyskland.
Her i Bayern har vi „Bürgerversammlung“.

26.02.18 09:17
Mange takk. Begrepet Bürgerversammlung er jo kjent (forsammling en gang i året).

Men jeg jeg tror nesten det betegner ikke helt det samme som det ovenstående folkemøte. Som et slags krisemøte eller informasjonsmøte har vi vel ikke noe tilsvarende i Tyskland? Kanskje fordi strukturene i Tyskland er mindre demokratiske enn i Norge...

Kanskje Mestermann kom over begrepet town hall meeting i sammenheng med steder der det forsøkes å innføre noe sånt i Tyskland? Men jeg kjenner ikke til "town hall meeting" heller...

26.02.18 09:23, Geissler de
Tyskland er minst like demokratisk som Norge.
Vil du diskutere dette, vet du hvor.

26.02.18 10:06
I den tyske grunnloven heter det i artikel 28: „In Gemeinden kann an die Stelle einer
gewählten Körperschaft die Gemeindeversammlung treten.“ Av praktiske årsaker skjer dette
så godt som aldri og kun i bittesmå kommuner.

26.02.18 15:12
Kan noen slette innlegget 09:17? Og kan vedkommende som skriver disse greiene, SLUTTE med det?

26.02.18 18:23, Mestermann no
Innlegget får stå, men 09:17 blir nå advart for aller siste gang:

Innlegg som inneholder karakteristikker av norsk eller tysk samfunnsliv og politikk, innlegg som er opptakter til å
diskutere ikke-språklige tema, eller innlegg der det er pakket inn lenker til slike diskusjoner, fra nå av blir slettet
uten advarsel. Dette gjelder også om de ellers skulle inneholde momenter som er relevante for den språklige
diskusjonen.

Jeg vil oppfordre 09:17 til å respektere at forumets brukere mange ganger har gjort oppmerksom på at de ikke
ønsker slike diskusjoner eller fremsettelse av synspunkter utenom forumets tema her. Det frustrerer og forstyrrer
forumet. Dette er du blitt henstilt om flere ganger, og det er gitt flere advarsler. Det er merkelig at et voksent
menneske ikke klarer å respektere en såpass enkel henstilling. Så for siste gang, og vær så snill: Dine
synspunkter på ikke-språklige tema må du fremføre i andre fora.

25.02.18 14:27
Stichwörter: på bok
Hei

Staten har jo penger "på bok".

Was bedeutet på bok?

25.02.18 15:03
Sparbuch, d.h., der Staat hat keine Schulden sondern Geldvermögen.

25.02.18 15:58
Geld auf der Bank/auf dem Konto haben.

25.02.18 17:21
Ah, danke!

25.02.18 22:08
Bok ist hier kurz fuer bankbok.

25.02.18 12:58
Stichwörter: drøye, strecken
Hei.
Leser pt en bok av Zoe Beck om en narkohandlerinne i London som leverer narko via droner. Hovedpersonen går på nett for å få tilbakemeldinger om det hun leverer av narko (kvaliteten osv). En av kundene skriver: Endlos gestreckt.
Går jeg på nett og skriver "gestrecken" får jeg "Meinst du gestreken?".

Hva betyr uttrykket "Endlos gestreckt"?

Perkins

PS. Mrsm bok: Die Lieferantin Zoe Beck

25.02.18 13:01
Bei einem Buch vielleicht: in die Länge gezogen

25.02.18 13:28
In diesem Zusammenhang:

Endlos gestreckt=sehr verdünnt = "schlechte Qualität"

25.02.18 13:43, Geissler de
Strecken betyr også drøye.

25.02.18 15:35
25.02.18 21:10
Eher Nr. 2, aber kommt in diesem Zusammenhang aus Gleiche raus.

25.02.18 22:44, Geissler de
Nein, hier ist eindeutig 3a richtig.

26.02.18 11:10
Takk. Perkins

25.02.18 11:00
Stichwörter: Redewendungen
Hei

Ich habe gerade eine Reihe von Redewendungen entdeckt, die ich gerne übersetzen würden:
Meine Vermutungen sind (sinngemäß)
1: Derfor er det nok mange som løfter på øyenbrynene...
-->?
2: Etter en tøff tid kunne de endelig senke skuldrene.
--->durchatmen?
3: Hun gikk fra ham med en klump i halsen.
---> mit einem Klos im Hals
4: Da han fikk beskjeden, sank hjertet i brystet hans.
---> rutschte das Herz in die Hose.
5: Har hun kommet seg på beina igjen?
---> auf die Beine kommen.
6: Han holdt kortene tett mot brystet.
---> sich nicht in die Karten schauen lassen.
7: Han møtte motstanden med rak rygg.
---> Widerstand an sich abprallen lassen.

Sandra

25.02.18 11:11
God morgen Sandra,

1: Derfor er det nok mange som løfter på øyenbrynene...

Darum hoben sicher viele die Augenbrauen.

God søndag fra Claus i Kristiansand

25.02.18 11:49
Die Stirn runzeln

25.02.18 12:01
Die Stirn runzeln gefällt mir gut als Übersetzung für Nr1.

Danke an Claus und 11:49

Sandra

25.02.18 14:53
NR 1 die Augenbrauen hochziehen oder die Stirn runzeln =(rynke panna) als Zeichen des Erstaunens oder der Missbilligung)

25.02.18 09:36
Stichwörter: å snakke fornunft
Hei

Was bedeutet å snakke fornunft med noen?
Kontext: Det er ikke statens oppgave å snakke fornunft med folk.
Vielleicht: jmd. zur Vernunft bringen?

Detlef

25.02.18 10:04
Genau.

25.02.18 10:41
Danke

24.02.18 18:50
Hei,

kan noen være så snill oversette dette til korrekt norsk?

Proteine denaturieren und umhüllen entstehende Gasbläschen.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

24.02.18 19:27
Denaturerer proteiner og omslutter
gassblærer som oppstår.

24.02.18 19:46, Geissler de
Den norske setningen gir ikke mening. „Proteiner“ må være subjektet.

25.02.18 11:18
Hei kan man si:

Gassblemmene som oppstår omsluttes av denaturerte proteiner.

Eller har jeg misforstått? Det er en forklaring hvorfor melken koker over.

God søndag fra Claus i Kristiansand

25.02.18 11:53
Proteinene forandrer egenskaper (denaturerer) og omsluttes av oppståtte gassblemmer.

25.02.18 12:01, Geissler de
Nei, Proteinene omsluttes ikke (i hvert fall ikke ifølge den tyske setningen), de
omslutter gassblemmene.
Jeg tror Claus tolker setningen riktig.

25.02.18 13:07
Forsøk å forklare hva som hender:
Når melken har oppnådd en varme på ca. 76 Grad C omslutter proteinene oppstigende gassblemmer. De danner en hud på toppen av melken. Under huden koker vannet videre. Flere og flere blemmer stiger opp derved koker vannet som er i melken med melken over grytekanten. Fenoment kan omgås ved å holde en isbit i melkens overflate. Derved nedkjøles proteinene og de løser seg opp. Melken koker ikke over. Jeg forsøkte å oversetter som under kl. 11.18. Jeg bruker det på yrkeskole. Å jobbe i kjøkken er bare kemi, ikke sant? Takk Geissler jeg bruke det slik jeg skrev. Om ikke noen har en bedre oversettelse.

God søndag til dere alle sammen fra Claus i Kristiansand

24.02.18 17:13
Hallo

icj spreche noch nicht so viel Norwegisch, möchte jetzt aber einem guten (norwegischen) Freund zu seinen tollen Ergebnissen (im Sport) gratuluieren.

Kann ich schreiben:

Gratulerer så mye med dine flotte resultater!

oder:
Gratulerer så mye med flotte resultatene dine!

Geht beides? Wo ist der Unterschied?
Ich will halt grammatikalisch alles richtig machen.... ;-)

24.02.18 17:49
Kein wesentlicher Unterschied. Beim zweiten braucht du noch ein "de": med de flotte ...

25.02.18 09:37
Takk

24.02.18 16:04
Stichwörter: medisinering, utall, å stå sterkt
Hei

leider feheln mir noch ein paar Vokabeln für die Hausaufgaben...

å stå sterkt
Den såkalte skolemedisinen står sterkt blant leger og myndigheter her i landet, og skepsisen mot alternative behandlingsformer er ganske stor.

utall
Alternativ medisin er ikke én, men et utall ulike behandlingsformer.
Heinzelnisse schreibt: utall=Unzahl, sagt man nicht eher Vielzahl?

Alltid best å vite!

Das "best" irritiert mich, wenn der Ausdruck mit "immer gut zu wissen" übersetzt wird.

Sandra

24.02.18 17:39
å stå sterkt = hohe Ansehen genießen / sehr beliebt sein

Unzahl oder Vielzahl, sak samme (Unzahl = sehr große Anzahl)

Alltid best å vite: einfach nicht irritieren lassen, das ist ein Ausdruck. Steigerungen sind beliebt: was magst du lieber / hva liker du best

24.02.18 17:49, Geissler de
Das Präfix "Un-" kann auch "sehr viel" bedeuten, wie bei "Unmengen".

Das "best" in "Alltid best å vite" lässt sich wohl so erklären:
Im Norwegischen wird beim Vergleich von zwei Elementen nicht der Komparativ, sondern
der Superlativ verwendet. Vgl.

[Norwegen und Schweden]
Schweden ist das größere der beiden Länder.
Sverige er det største av de to landene.

Bei der Alternative "vite" und "ikke vite" ist natürlich "vite" besser, auf Norwegisch
"best".

25.02.18 09:37
Vielen Dank!

25.02.18 13:45
"Alltid godt å vite" er et fast uttrykk. Det er bedre å vite enn ikke å vite. Men for politikere som ikke vil vite, er det best å ikke vite.

25.02.18 14:09
24.02.18 13:05
Stichwörter: helsehjelp, omsorgsbolig
Hallo

In meine Hausaufgaben geht es noch immer um das norwegische Gesundheitssystem:

Wie übersetze ich folgende Begriffe:
omsorgsbolig
Omsorgsboliger, trygde- og serviceboliger passer for dem som for det meste klarer seg selv.

helsehjelp
Hjemmesykepleie gir dem som bor i sitt eget hjem, mulighet for å få helsehjelp uten å måtte flytte på institusjon.

Sandra

24.02.18 18:44
Zu "omsorgsbolig": "ambulant betreute Wohnung" oder "betreutes Wohnen" oder "ambulante
Wohnbetreuung", vielleicht auch, da wo es zutrifft "ambulante Wohngemeinschaft".
Zu "helsehjelp": "ambulante Pflege", oder "häusliche Pflege" oder, ausladend, die
"pflegerische und hauswirtschaftliche Versorgung pflegebedürftiger Menschen in ihrer
häuslichen Umgebung".

25.02.18 09:37
Vielen Dank!

23.02.18 22:07
Stichwörter: siden
Hallo werte Leser,
bedeutet "siden" nicht auch "her" im Deutschen?
Also: Es ist zu lange her -> Det er for lenge siden.
MfG
Askeladden

23.02.18 22:24
siden den gang = seit damals = seither

Eigentlich heißt "her" wohl so etwas wie "von dort", "von damals"

Aber "siden" heißt wohl eher nur "seit", wobei in einem Ausdruck wie "det er for lenge siden" das "den gang", das sich im deutschen "her" erhalten hat, weggefallen zu sein scheint.

Sånn ville jeg tydet det. Men det for heller en språkprof som Geissler eller MM svare på...

24.02.18 00:34, Mestermann no
"Her" på tysk har noen ganger den samme funksjonen som "siden" på norsk, men ikke alltid.

Det tyske ordet "her" er selvsagt beslektet med "hier", "here" på engelsk og "her" på norsk. Man ser slektskapet i
uttrykk som "hin und her", "her zu mir!". Det uttrykker et (nåværende) ståsted. Når man sier "es ist lange her", så
kan man lage en teoretisk oversettelse: "Det er lenge (her)fra" = (altså på moderne norsk): det er lenge siden.
(Sml. også engelsk "syne" i "for days of auld lang syne" = for dager for lenge siden.)

Både ordet "siden" og ordet "seit" har opprinnelig hatt samme betydning, nemlig "senere", eller rettere sagt
"senere enn".

Noen ganger vil altså "seit" være sammenfallende med "siden", mens andre ganger er "her" sammenfallende med
"siden". Og enkelte ganger vil vi bruke ordet "fra" (altså opprinnelig i den teoretiske betydningen "herfra") der man
på tysk bruker "seit":

Das ist lange her = det er lenge siden.
Nichts hat sich seit gestern geändert = ingen ting har forandret seg siden/fra i går.

Dette er et godt eksempel på at ord som opprinnelig (for lenge siden!) har hatt samme funksjon i beslektede
språk, etter hvert har utviklet forskjellig (men beslektet) funksjon i disse språkene.

24.02.18 10:44
Besten Dank!

24.02.18 11:05
Hei Mestermann,
kan man altså si at "seit" og "her" til dels er pleonastiske, altså betyr det det samme. Med den følge at den overflødige, felles delen har blitt sløyfet? Og at noe lignende har skjedde på norsk - bare med den andre delen av det som ble ansett for å være overflødig?

Es ist lange her =
Es ist lange seit von hier =
Det er lenge siden fra her =
Det er lenge siden (fra) den gang =
Det er lenge siden

Vendingene i midten sies jo hverken på tysk eller norsk (lenger?), men de forklarer liksom overgangen fra den ene til den vendingen. På tysk falt "seit" hhv "siden" vekk, siden det finnes i "her". Og på norsk falt " fra her" bort fordi det gjenspeiles tilstrekkelig i "siden"?

Det som er felles i "seit" og "her" er jo på en måte ordet "von". For seit betyr jo på en måte "von":

Seit damals = von dieser Zeit an

Men er fortsatt litt uskarp hva denne "her" egentlig betyr.. "von hier" eller snarere "zu hier"? Eller "zu mir"? Er det lokalt eller tidsmessig? "Komm hierher!" "Bring es her"

Det er kanskje snarere fremover "zu hier" enn bakover "von hier"?
Kanskje "seither" betyr også "seit (damals) zu hier"?

Da ville det heller blitt til

Es ist lange her =
Es ist lange seit (damals) zu hier =
Det er lenge siden (den gang) til her =
Det er lenge siden

?

24.02.18 12:19
Spørsmålet er besvart.

24.02.18 12:22
Legg merke til at MM skriver at man kan lage en teoretisk oversettelse, ikke at det noen gang har vært sagt slik.
Ditt spørsmål beror altså på at du ikke har lest svaret grundig nok, eller lager deg fantasier og teorier rundt det.

24.02.18 14:52
MM har gitt en megagod forklaring. Men dette betyr selvsagt ikke at man ikke fortsatt kan belyse den ene eller andre siden av det hele og ikke også godt kan analysere forklaringene fra Mestermann og også tilføye den ene eller andre tanken.

Når MM for eksempel forklarer at "her" og "hier" er beslektet da virker nok dette nok så plausibelt for meg. De eksemplene han kommer med er selvsagt også riktige - for de er jo duden.de (det var også der jeg slo opp ordet "her").

Men faktisk synes jeg etter at jeg har tenkt litt over ordet og hvordan vi bruker det i Tyskland at "her" er mer enn bare "hier" eller et "(nåværende)" ståsted. Det betyr "ZU hier" - som for eksempel i "Bier her oder ich fall' um". Vi i Tyskland skiller jo veldig mellom et sted og en retning, mellom "wo" og "wohin" - noe som ikke er tilfellet i Norge (hvor).

Og "seit" betyr noe i retning av "von dort".

Derfor betyr ordet "seither" egentlig "von dort bis zu hier".

Så om man ser enda mer analytisk på det hele betyr setningen:

  • Es ist lange her

det samme som:

  • Es ist lange seit her.

Faktisk går det fremdeles an å si dette på (dårlig) tysk, nemlig som dette:

  • Es ist lange seither.

Og det betyr altså ikke noe annet enn:

  • Es ist lange von dort bis zu hier.

Bare det, at denne "von dort" eller denne "seit" eller "vor dort" som vanlig er blitt sløyfet i den tyske vendingen, slik at det ble kortere: "Es ist lange zu hier" eller rettere sagt: "Es ist lange her".

I Norge ser vi den stikk motsatte utviklingen.

Her ble det i stedet for:

  • Det er veldig lenge siden (den gang) hertil.

bare

  • Det er veldig lenge siden.

Mens i det tyske utrykket altså stedet (tiden) som noe kom fra er falt bort er det i den norske vendingen nåstedet som er falt bort.

  • Es ist lange (seit) her =
  • Det er lenge siden (hertil)

Alt dette kan man konkludere med det Mestermann forklarte, men jeg er absolutt ikke sikker på at man forstår dette ved å lese gjennom MM's innlegg uten å tenke ganske grundig over det hele....

25.02.18 00:22, Geissler de
Jeg kan ikke forestille meg at noen ønsker å forholde seg til konstruerte setninger som
ikke finnes i noe eksisterende språk.
Vær så snill og slutt med dette.

25.02.18 02:49, Mestermann no
Enig. Disse spekulasjonene har ingen ting hverken med virkelig norsk eller tysk å gjøre. De har heller ikke noen rot
i språkhistorien. Dette er ikke konstruktivt for noen, og ingen ting å kaste bort tiden på.

25.02.18 04:26
11:05 og 14:52 lager teorier og problemer av ingenting. Det er ikke noe i mestermanns svar som innbyr til dette
hjernespinnet.

23.02.18 20:15
Stichwörter: blomkåløre, Blumenkohlohr
Hva det egentlig på norsk når ørene er helt "forslåtte", "forknoklete" som hos han der fyren her: https://www.bt.no/100Sport/kampsport/Da-det-gjaldt-som-mest_-tapte-Alexander-Jac...

23.02.18 21:23, Geissler de
Blomkåløre, akkurat som på tysk.

23.02.18 21:44
Mange takk! Ser jo helt stygt ut...

23.02.18 17:22, Binne
Stichwörter: tekstblokk, Tekstmodul, Textbaustein
Guten Abend,

wie könnte man Textbaustein übersetzen? Tekstbyggekloss - aber da fand ich bei Google nichts, ein anderes Stichwort ist mir nicht eingefallen.

Dankeschön für die Antwort
Binne

23.02.18 23:21
Ville heller tenkt på noe som brikke...men det er det heller ikke...

24.02.18 19:36
Tekstblokk/tekstmodul ??

25.02.18 06:52, Binne
Tekstmodul - ich glaube, das habe ich auch schon mal gehört.

Vielen Dank - und entschuldigt die späte Antwort!

Binne

23.02.18 07:10
Stichwörter: piskbar, piskebær
Hei
Auf einer Milchpackung von TINE habe ich piskebær gelesen. Bedeutet das Beerenmix? Würde zumindest zum Bild auf dem Milchkarton passen.

Corinna

23.02.18 11:02, Mestermann no
Piskebær ist kein Wort auf Norwegisch.

23.02.18 13:20
Stand da auf der Packung vielleicht 'piskbar'? Da gibt es eine neue Sahne mit wenig Fett, die aber trotsdem 'schlagbar' sein soll.
Mvh RS.de

23.02.18 13:35
23.02.18 16:53
Ja, ich glaube es war piskbar....

Da war ich wohl noch nicht richtig wach als ich das heute Morgen gelesen habe.

Sorry + trotzdem Danke für die Hilfe!

Corinna

22.02.18 10:28
Stichwörter: allmennpraktiserende lege
Hallo nochmal,

in meiner aktuellen Lernlektion geht es u.a. um Berufsbezeichnungen im Gesundheitswesen.

Gerade bin ich auf allmennpraktiserende lege gestoßen:
Hier bei Heinzelnisse steht praktischer Arzt.
Ich hingegen würde es eher mit Allgemeinmediziner übersetzen.
Was sagt ihr?

Sandra

22.02.18 12:15
Es heißt "Praktischer Arzt". Beides wird parallel verwendet. Daneben kann findet man
auch die Bezeichnung "Hausarzt"

23.02.18 07:12
Takk

Sandra:)

22.02.18 10:17
Stichwörter: paramedic
Guten Morgen

Was ist der Unterschied zwischen ambulansesjafør und paramedic?
Gibt es eine passende Übersetzung für paramedic?

Sandra

22.02.18 11:41
Hei, ifølge Wikipedia er "ambulansearbeider" en beskyttet yrkestittel tilsvarende paramedic.
Ambulansesjåfør legger vel mer vekt på føreren av bilen.

23.02.18 07:13
Takk

Sandra :)

24.02.18 09:19
Ein paramedic ist ein ambulasesjåfør mit Hochschulabschluss. Hier ein Link zur
Sprachspalte der norwegischen Ärztezeitschrift zum Thema paramedic
http://tidsskriftet.no/2017/12/sprakspalten/hva-skal-ambulansearbeidere-med-
hoyskoleutdanning-kalles-pa-norsk

01.03.18 18:28
Vielen Dank!

Sandra

22.02.18 10:12
Hei

Übersetze ich å melde seg fra mit abmelden?
In meiner Vokabelliste steht nämlich å melde seg fra til arbeidsgiveren om sykdom.

Björn

22.02.18 11:06
Abmelden er vel heller "melde seg av", men kanskje "melde seg fra" kan fungere i visse sammenhenger/dialekter og? Det er nok i alle fall mer ukjent.

"Melde fra" er benachrichtigen, informieren, etc. Å skrive det med refleksivt pronomen er ukjent for meg. Det bør stå "melde fra til arbeidsgiver om sykdom".
Kanskje har man blanda de to verbene sammen?

22.02.18 18:47
Hei Björn,

dersom jeg husker rett på basis av min barndoms norsk heter det "å melde fra seg", ikke "å melde seg fra"

"Du må melde fra (deg) før du kaster opp i bilen i alle disse svingene..."

Björn

22.02.18 18:52
Man brukte vel også si noe som "Du må melde/si ifra før du blir kvalm og brekker..."
Arbeidsslaven må altså melde fra seg om sykdom.

22.02.18 20:14
in deiner Vokabelliste sollte die Wendung ohne "seg" stehen. Also: å melde frå om
noko til nokon" - jemanden von etwas in Kenntis setzen/ informieren. , z.B. å melde
frå om sjukdom til arbeidsgjevaren" - den Arbeitgeber von der Krankheit in Kenntnis
setzen.

Sich abmelden kan man übersetzen mit "å melde seg av" (oder evl. "å trekke seg")

"å melde seg frå" geht nicht, es sei denn im Sinne von "sich melden aus" - z.B. unser
Reporter meldet sich aus dem umkämpften Gebiet.

23.02.18 05:46
Vielen Dank euch!

Björn

22.02.18 09:41
Betyr det å ikke ta noe inn over seg egentlig det samme som å ikke la seg fornærme? Å ikke la seg krenke av noe? Ikke bry seg? Ikke la tingene få slippe til? Nicht heranlassen an sich?

22.02.18 09:50
"Å ikke ta noe inn over seg" kan vel bety så mangt.

Fortrinnsvis tenker jeg på "å ikke lære", "ikke bry seg".
> Jeg har sagt det hundre ganger. Han tar det bare ikke inn over seg!

Men jeg kan også forestille meg det i sammenhengen du foreslå :)
> Jeg er blitt kalt mye, men jeg velger å ikke ta det inn over meg.

-Tutankoopa

22.02.18 10:43, Mestermann no
Jeg vil vel si at å ta eller ikke ta noe innover seg betyr at man tar eller ikke tar inntrykk av noe, at man blir klar
over konsekvensene av noe, erkjenner noe fullt og helt:

"Ennå hadde jeg ikke tatt innover meg det det som hadde hendt".
"Jeg ønsker at legen skal ta innover seg hvordan pasientene har det".
"Det kan være vanskelig å ta innover seg følgene av en slik ulykke."

Derimot finnes det et annet uttrykk, som er å la noe gå innpå seg. Det betyr at man blir krenket, lei seg eller
fornærmet av noe.

"Ikke la det de sier, gå innpå deg."
"Det går innpå meg at han hele tiden beskylder meg for dette."

Så er det nok sånn at mange blander disse uttrykkene; spesielt blir "ta innover seg" brukt i betydningen "la noe
gå innpå seg".

22.02.18 10:59
Åj, det er sant! gikk i fella og blanda de sjøl

-Tutankoopa

22.02.18 21:15
Mange takk, dere to!
Det var akkurat denne forskjellen jeg ville frem til. Men jeg hadde glemt hva det hette... :-( nå husker jeg det igjen...i hvert fall her og nå...

21.02.18 22:16
Stichwörter: Nachtangst, Nachtschreck, nattskrekk
Hva er egentlig nattskrekk for noe på tysk? ( https://www.nrk.no/livsstil/kasper-har-nattkrekk_-mange-tror-det-er-mareritt-1.1... ) Mener de kanskje det som i Tyskland er kjent som Wachanfall eller Schlafparalyse? Det er jo ekstremt skadelig...

21.02.18 23:14, Geissler de
Nachtangst oder Nachtschreck.
https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pavor_nocturnus

21.02.18 23:30
Ja, ok. Visste ikke at det fantes som eget sykdomsbilde. Så på sendingen ( https://tv.nrk.no/serie/hva-feiler-det-dege/MDHP12600818/sesong-3/episode-8 ). Legene var til og med innpå symptomene til en Wachanfall men tipset epilepsi omsider - og det var jo helt feil selvsagt ;-). Men nattskrekk høres jo ikke på langt nær så "farlig" ut...

21.02.18 23:35
Mange takk, Geissler - selvsagt... forresten er det jo også her snakk om et slags anfall. Så alt dette er jo kanskje beslektet på en viss måte - epilepsi, narkolepsi, dyssomni ?

22.02.18 04:21
Takk, takk. De to innleggene etter Geisslers svar er OT. Medisinske tilstander bør diskuteres i et annet forum.

22.02.18 04:36
Fint om den det gjelder endelig kunne ta inn over seg at språklige spørsmål IKKE må brukes som en overtyre til
å småprate om andre, ikke-språklige tema, eller lenke til disse. HOLD OPP!

22.02.18 09:47, Mestermann no
Jeg synes de to innleggene 23:30 og 23:35 kan få stå, under noe tvil.

På generelt grunnlag vil jeg si at det selvsagt ikke er noe galt i at folk er kontaktsøkende og gjerne vil diskutere
både det ene og det andre tema, men det finnes egne forum for slikt. Her diskuterer vi tysk og norsk språk og
diskusjonene må med rimelig slingringsmonn være relatert til dette.

Det er ved mange anledninger blitt gjort oppmerksom på at det ikke er ønskelig med ekskursjoner vekk fra
forumets kjernetema, og det er mange ganger blitt gjort rede for hvorfor det er slik. Det er fint om brukerne kan
utvise litt selvdisiplin, slik at moderatorene slipper å snakke til voksne mennesker som til en bråkete skoleklasse.
Det er ikke hyggelig for noen parter.

21.02.18 18:24
Stichwörter: in Erinnerungen schwelgen, mimre
Hallo liebes Forum!
Ich suche einen guten Ausdruck für "in Erinnerungen schwelgen".
Herzlichen dank für Eure Hilfe!
Gruß von Malin

21.02.18 18:48, Geissler de
"mimre"

22.02.18 13:40
Snakke om gamle dager.

21.02.18 11:16
Hallo liebes Forum!
Ich stecke gerade fest und bräuchte Eure Hilfe: wie sage ich "Impressionen von einer Reise", also wenn ich Bilder zeige, die eben einen Eindruck einer Reise vermitteln sollen.
Es heißt doch sicher nicht "impresjonismer fra en reise"....
Danke Euch für eine gute Formulierung!
Grüße von Malin

21.02.18 11:24, Geissler de
Achtung, „impresjonisme“ ist ein Kunststil, „Impressionen“ wäre das richtige Wort.
Wie wäre es mit „reiseimpresjoner“?

21.02.18 11:29
Danke Geisler!! Klingt super! Da hätte ich auch selber drauf kommen können...
Gruß, Malin

21.02.18 12:13
Hva med det gode norske ordet "inntrykk" istedenfor impresjon?

21.02.18 12:23
Dikteren Olav Åsmundson Vinje foretok ei reise fra Kristiania (Oslo) til Trondheim (Nidaros) i forbindelse med ei kongeinnsetting i 1860. Deretter skreiv han ei bok om inntrykka fra turen. Denne boka kalte han "Ferdaminne frå sumaren 1860". Ferdaminne er altså det nynorske ordet for "reiseimpresjoner". På bokmål kan en si "reiseinntrykk".

21.02.18 13:02, Geissler de
Det "gode norske ordet" inntrykk er dannet etter tysk "Eindruck" (det kunne Malin
selvsagt også ha brukt, om hun hadde ønsket det), og dét ordet er en lånoversettelse av
fransk "impression" eller latin "impressio".

Da kan man like godt bruke originalen.

21.02.18 16:18
Natürlich, das Original impressioniert mehr als so ein simples Wort - das ist jedenfalls meine Impression.

21.02.18 16:24, Geissler de
Eine simple Vokabel, meinst du.

21.02.18 18:43, Geissler de
Mir ist es übrigens wurst, ob jemand das eine oder andere schreibt. Man soll sich nur
darüber im klaren sein, dass in diesem Fall das „norwegische“ Wort das neumodische ist.

20.02.18 17:53
Liebes Forum,
wir werden bald ein norwegisches Holzhaus bauen. Mein Leben lang träume ich davon,in einem Haus mit Namen zu wohnen, daher möchten wir unserem Haus auch gerne einen Namen geben. Hinter dem Grundstück ist ein kleiner Bach (1m breit) daher soll das Haus "Haus am Bach" heißen. Wie ist dafür die norwegische Übersetzung? Hus pa bekk? Oder Hus pa elven?
Danke schon mal für Eure Hilfe!!
Katharina

20.02.18 18:03
Direkt übersetzt: Huset ved bekken. Aber ein Haus würde man so nennen: Bekkestua oder Bekkehuset.

20.02.18 18:06
Bekkestua ist die schönste und traditionelle Form. Es gibt sogar Ortschaften in Norwegen, die nach einer solchen
„Bachstube“ genannt sind.

20.02.18 18:10
Wow, vielen dank für die schnellen und tollen Antworten. Das hör sich sogar noch viel schöner an :-) vielen lieben Dank!!!

20.02.18 19:32
Er 'kje der også noe med Elveli eller Elvely... Mener huske noe sånt noe. Men jeg kan ta feil.... Hva med Elveheim?

20.02.18 20:27
En elv er ikke en bekk.

20.02.18 21:28
Det vet eg godt. På tysk er det en stor forskjell på elv og bek. Men jeg tror den er mindre på norsk. Såvidt jeg husker fra barndommen min ble bekken langs veien ved åkeren også betegnet som elv. Den kan selvsagt ha vært større i fortiden. Men det må ha vært lenge siden...

20.02.18 21:33
"En elv er en strøm av vann som renner gjennom landskapet på grunn av jordens gravitasjon. En spesielt stor og bred elv, spesielt utenfor Norge, kalles ofte en flod. Er vannføringen svært liten, kan spesielt små og smale elver (naturlige vassfar i terrenget) kalles en bekk, men er den noe større og (ofte) mer sakteflytende kan den også kalles en å." (Wikipedia) Så det ser nok ut som om jeg ikke bommer denne gangen :-).

20.02.18 22:29, Geissler de
Hva med „å“? „Åheim“ wäre doch auch ein schöner Name.

20.02.18 22:39
Stimmt :-). Oder in der bestimmten Form wie Fjellheimen. Åheimen, Elveheimen, Elvheimen

20.02.18 22:45
Oder nach Fischen im Bach? Ørretheimen? Lakseheimen? Hmm..wohl letzteres eher nicht in einem Bach? Hmm...was mit Sprettertheimen? ..aber das macht wohl nur bei nem See Sinn? Klingt wohl auch nicht...Was mit Sildreheimen?

20.02.18 22:55
Elveheimen? Genitiv von elv heisst elvar. Also lautet der Name "Elvarheim".

20.02.18 23:09
Genitiv von Elv ist elvens oder en elvs ... oder ellers / elvenes (Plural) wie kommst Du auf elvar???

20.02.18 23:11
Wie ich auf auf ElvEheimen komme ich Dir allerdings auch nicht erklären. Men jeg er ganske sikkert på at det er mulig å si det. Også google byr på noen (få) innlegg med Elveheimen

20.02.18 23:59
Gammelnorsk elv > elfr,(f). gen elfar; dat. og akk. elfi. På nynorsk og i dialektene er elv hunkjønn. Da kan det passe med "Elvarheim". Jf Alfarheimr.

21.02.18 00:52, Mestermann no
Hier gibt es viele gute Vorschläge, von denen allerdings ein paar in norwegischen Ohren sehr merkwürdig oder
unmöglich klingen. "Sprettertheimen" geht z.B. absolut nicht (sprettert = Gabelschleuder). Ørretheimen und
Lakseheimen klingen auch sehr albern, wie auch Sildreheimen - beim Letzteren denke ich eher an eine
permanente Leckage im Haus (sildre = sickern). Sildreheimen kann mann vielleicht als scherzvoller Name eines
Klos benutzen.

Mit elv ist ein etwas grösserer Wasserlauf gemeint, während ein Bach entweder mit bekk oder (wenn etwas tiefer,
grösser, langsamer) mit å übersetzt werden kann.

21.02.18 08:10
OK, da ble jeg villedet angående sprettert. Det er sant det du skriver om betydningen av en sprettert. Jeg blandet det med noe annet. Hva er det heter når man kaster flate stein over vannoverflaten slik at de spretter opp mange ganger før de synker? Det finnes et navn for det...
Men ellers er det vel riktig meg elveheimen - ? Hvorfor egentlig det? Er det et enkelt bindings-"e"? Eller noe annet? Eller er det feil trass i at det finnes i den norske delen en av nettet...?

21.02.18 08:13
Og når blir en bekk til en elv? Hva med et 1 m bred og 1 m dyp vassfar? Kan ikke også dette være en liten elv?

21.02.18 08:15
Fiskesprett. Kann man nicht in einem Bach machen, sondern nur in einem Teich oder im See.

21.02.18 08:21
Liebe Leute- macht das nicht so kompliziert für die OP. Sie wollte wissen was „Haus am Bach“ auf Norwegisch
heißt (das heißt also „Bekkestua“), nicht was „Steinehüpfen“ heißt oder „Flussheim“.

21.02.18 10:38, Geissler de
„Heim“ bedeutet allerdings schon auch „Haus“ oder „Zuhause“.
Es gibt durchaus auch den Namen Bekkheim (auf Englisch wird das dann wohl Beckham), ebenso
wie Åheim.

21.02.18 10:49
"Bekkhus" er også brukt som navn på enebolig, plass og gardsbruk ifølge Statens Kartverk.

21.02.18 11:20, Geissler de
Man sollte sich bei der Auswahl des Namens vielleicht auch Gedanken über die korrekte
Aussprache machen. „Bekkestua“ werden die allermeisten Deutschen spontan falsch
aussprechen.

21.02.18 11:25
"Bekkheim" er oppført son navn på bolig under Statens Karterk.

http://www.norgeskart.no/?_ga=2.175209255.449555209.1519205601-1585332036.15192...

21.02.18 15:16, Geissler de
Det samme gjelder "Åheim", forresten.

21.02.18 17:57
Åheim er et flott navn; men ei å er ei mindre elv, ikke en bekk.

21.02.18 18:30, Geissler de
Det har du sikkert rett i.
OP skriver at bekken det handler om, er ca. 1 m bred. Den kan altså ikke betegnes som en
å, da?

21.02.18 18:59
Nei,jeg tror OP vil få et forklaringsproblem dersom hun får besøk av nordmenn og sier at boligen heter Åheim. Når strømmen av vann ikke er breiere enn ca.1m,er det tale om en bekk.
Ei å (f1 (norrønt á) elv; særleg: mindre elv) er større enn enn en bekk.

21.02.18 20:12
Men enda uklart: kan det også stå et e i midten? Bekkeheimen? Elveheimen?
Er fremdeles ikke overbevist om at en bekk ikke kan være en (liten) elv. Men det får eksperter svare på... Finnes det forøvrig også "bekkeli"?

21.02.18 22:13
Verken "Bekkeheimen" eller "Elveheimen" er oppført i oversikten til Kartverket over stedsnavn i Norge. Se 1811:25. Du vil finne på både "Bekkheim","Bekkeheim og "Bekkeli" pluss mange flere. OP har ikke sagt noe om at huset ligger i ei li.

Bilde av bekker.
http://www.bing.com/images/search?q=bekk&qpvt=bekk&FORM=IGRE

21.02.18 22:25
Nei, heimen er jo bare bestemt form av heim. Fjellheimen lissom. Ellers finnes altså den "e" i midten som jeg mente - selv om jeg fortsatt ikke kan forklare hva den kommer fra eller hva den "e"'en betyr.

Takk for bildene av bekker. Ja, skal være enig i det. Men det finnes også bilder av "elver" som etter tysk forståelse ville blitt regnet som bekk... https://media.snl.no/system/images/232/standard_alna__e2_80_93_elv_i_oslo__e2_80...

21.02.18 23:34
Det avgjørende vil være om folket der OP har huset sitt definerer vannstrømmen som bekk.
Jeg forstår at heimen er bestemt form av substantivet. Det er slik at navn på bolig ofte står i ubestemt form, entall i Norge. Forøvrig er denne s'en, en såkalt fuge-s. Den binder to substantiv sammen.

21.02.18 23:44
Mange takk 2334, sant nok ville det vært en god ide å spørre folkene hva denne vannstrømmen betegnes for. Kanskje den har et navn til og med? Og så er det altså en fuge e !? Du skriver noe om fuge-s, men mener kanskje fuge-e? Fuge-s finnes jo på tysk.

21.02.18 23:50, Geissler de
Fuge-s finnes både på norsk og tysk, akkurat som fuge-e, og her er det selvsagt snakk om
sistnevnte.

22.02.18 06:21
Mange takk, Geissler. Jeg syntes det var rart at begge formene kunne eksistere ved siden hverandre - bekkeheim og bekkheim. Det pleier jo ofte btare være rett med en form som i oppslagstavle, forretningsmann. I hvert fall synes jeg at formen med "e" er mer melodisk, penere.

22.02.18 06:27
2213 har rett at bekkeli bare passet om huset ligger i en li. Men hva med bekkely da? Ly ved bekk, ly fra bekk?

22.02.18 10:57
Takk for korreksjon. Sjølsagt mente jeg e-fuge, for der var jo ingen s-fuge i vårt tilfelle. Ellers er jeg litt i tvil om hva du mener med ly. Vanligvis betyr dette ordet beskyttelse, vern. Jeg er med på at "husly" kan gi vern, men bekkely? Mener du at bekken beskytter? http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+ly&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=...

Gitt at OP har rett i at det dreier seg om en bekk. Da ville jeg foreslå enten enten "Bekkheim" eller "Bekkhus". Hvis bekken er ei å, ville jeg foreslå "Åheim".
Hilsen 1823:44

23.02.18 06:37
Hei,
mente faktisk noe som ly ved bekk eller til og med ly fra bekk. Hvorfor skulle i en bekk kunne beskytte - mot tørst for eksempel.
Men kanskje det ikke er vanlig å tenke sånn i Norge... De har jo helst ikke heller et problem med mangel på vann...

23.02.18 06:53
Det spørs jo om man ikke kan gjøre noe med lydene fra en bekk som jeg allerede forsøkte ("am plätschernden Bach, klipp-klapp, klipp...". Når sildreheimen ikke fungerer hva kunne ellers kommt på tale? Plaskeheimen? Skvulpeheimen? Hvilket verb, hvilken lyd assosieres mest og best med bekk? Alt ikke så enkelt. Ellers kunne jo også kunnskapen av den nærmere beliggenheten hjulpet med å sette ord på huset. Skogsheim, Villmarksheim, Granheim, Nyastølheim...

23.02.18 08:40
OPs spørsmål er besvart. Flere ganger.

20.02.18 08:53
Hei allesammen!
Wie lautet "Standesbeamter" auf Norwegisch? Eine standesamtliche Trauung ist ja "borgelig vielse", aber wie heißt die Person, die sie vollzieht?
Danke sehr für Eure Vorschläge!
Viele Grüße von Malin

20.02.18 09:31
Ordfører oder varaordfører ( Erster oder zweiter Bürgermeister ).
Sie können auch eine andere Standesperson auserwählen.

20.02.18 10:13
Der, der die Trauung vollzieht, heißt "vigsler". Per Gesetz sind der ordfører und sein
Stellvertreter "vigsler". Sie können mit der Aufgabe aber auch einen Dritten bestimmen.

20.02.18 10:23
Super! Ich danke Euch für Eure Antworten!
Gruß von Malin

20.02.18 05:34
Stichwörter: knutekål, Kohlrabi, kålrabi, kålrot, Steckrübe
Ist Kohlrabi und kålrabi eigentlich dasselbe?

http://www.zeit.de/arbeit/2018-01/altersarmut-frauen-ruhestand-jobbing

20.02.18 06:57, Geissler de
Kurze Antwort: Ja und nein.

Lange Antwort: Gewöhnlich meinen die Norweger Steckrüben, wenn sie kålrabi sagen. Es
kann aber auch der Kohlrabi gemeint sein.
Wenn man sicher sein will, nicht missverstanden zu werden, sagt man knutekål zum
Kohlrabi und kålrot zur Steckrübe.

20.02.18 19:35
Mange takk, Geissler. Kom på det igjen, idet jeg leste det!

19.02.18 20:01
Hei dere, eine Frage: ich hab nach Bildwörterbüchern und Apps gesucht, mit welchen meine Kindern norwegisch
lernen könnten. Es ist aber konsequent so, dass der norwegische Artikel nicht vermittelt wird. „Das Haus“ wird zu
„Hus“. Warum ist das so? Auch ich bin bei gewissen Artikeln unsicher und könnte profitieren. Oder kennt jemand
eine artikelfizierte App? Takk, jon

20.02.18 00:34, Mestermann no
Wie alt sind die Kinder?

20.02.18 01:36
Slike bøker er nok for det meste beregnet på nokså små barn som har angjeldende språk som morsmål, slik at
ordets kjønn er underordnet, mens å sette sammen noen få bokstaver til et forståelig ord, altså utvikle
grunnleggende leseevne, er det viktigste. Derfor vil slike bøker på mange språk bare inneholde et bilde +
hovedordet, ikke artikkelen: hus, house, casa, Haus osv. De er ikke laget for å øve artikler og kjønn, men for å
øve på å lese.

Straks barna mestrer de mest grunnleggende leseferdighetene, finnes det en rekke bøker med enkle setninger
der også artiklene er med.

20.02.18 11:38
hei, barna er 9, 11 og 14 år gammel. De hører hver dag litt norsk, men vet lite om grammatikk og ordforrådet er også begrenset. Jeg var bare overrasket at de tyske artikklene er nevnt i flere apper men ikke de norske. Men det er vel som du sier... jon

20.02.18 13:03, Mestermann no
Hvis barna er såpass gamle, er nok ikke apper eller billedbøker med enkle ord så interessant for dem. Da er det
bedre å finne noen gode, spennende men språklig ikke alt for vanskelige barnebøker og slippe dem løs på dem.
Til å begynne med vil det gå langsomt, og de må spørre ofte hva et ord betyr, siden går det fortere og fortere. Et
alternativ er å få tak i gode filmer eller dramaserier for barn.

Barn lærer språk på den naturlige måten, og det er lite hensiktsmessig for barn å pugge gloser eller lære seg
kjønnet på substantivene. Det er også en omvei for dem å pugge grammatikk. Det kommer av seg selv, hvis de er
i hyppig berøring med språket og får hjelp fra en voksen med det de ikke skjønner.

20.02.18 19:59
Ja - in der Theorie. Nur schade, dass meine Kinder nicht soviel davon halten. Vielen Dank! Jon

21.02.18 02:53
Kurze Frage: ganz abgesehen davon, dass du selbst von einem Vokabeltrainer profitieren möchtest - warum
sollen die Kinder Norwgisch lernen?

21.02.18 18:54
Weil wir Auslandnorweger sind und es mein Vater versäumt hat mit seinen Kindern norwegisch zu sprechen. Ich hab das
einigermassen in den letzten Jahren aufgeholt und meinen Kindern so gut wie möglich mein Wissen weitergegeben. Nun
möchte ich Ihnen einen besseren Zugang zu Norwegen ermöglichen, deshalb verbringen wir diesen Frühsommer drei
Monate in Oslo. Die Kinder gehen da zur Schule und deshalb möchte ich ihnen den Einstieg gerne erleichtern. Das ist die
Geschichte dahinter. Jon

22.02.18 02:55, Mestermann no
Ich denke wohl, dass Deine Kinder, wenn sie schon dort sind, Freunde usw. bekommen haben, dann von sich aus
ein Interesse für die Sprache entwickeln werden.

23.02.18 06:57
Skal dere flytte tilbake for godt? I så fall går det nok så fort i denne alderen at det ikke er nødvendig med noe spesielt trening...

19.02.18 18:55
Vet noen hvor det gå an å se okkupert II? Den vises ikke på viafree.no eller NRK :-(

19.02.18 23:22
"Staffel 2[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]
Die norwegische Erstausstrahlung erfolgte ab 29. September auf Viaplay. Die deutschsprachige Erstausstrahlung soll am 15. und 22. Februar 2018 auf arte erfolgen, wobei alle Folgen schon seit 8. Februar 2018 in der arte-Mediathek abrufbar waren."

https://de.wikipedia.org/wiki/Occupied_–_Die_Besatzung

20.02.18 05:38
Vielen Dank! Auf ARTE kann man die Serie allerdings nur synchronisiert sehen under auf viaplay nur gegen Geld :-(.

20.02.18 09:40
"Staffel 2 auf DVD und Blu-ray
DVD-News: Occupied - Die Besatzung: Staffel 2 (3 DVDs) erscheint am 02.03.2018"

https://www.fernsehserien.de/occupied-die-besatzung/episodenguide/staffel-2/3069...

20.02.18 19:37
Kommer kanskje også på svensk TV i originalen med svensk undertekst?

19.02.18 15:03, Binne
Stichwörter: sturmzerzaust, verwittert, værbitt, wettergegerbt, windzerzaust
Hei,

eine Frage zu "værbitt". Wird hier im Wörterbuch mit "wettergebräunt" angegeben, aber das trifft es m. E. nicht. Denke eher, es bedeutet "wetterzerfurcht". Aber das ist kein gutes Deutsch.

Hat jemand eine Idee für eine bessere Übersetzung?

Dankeschön!
Binne

19.02.18 15:11, Binne
Oh Entschuldigung,

ich habe nicht mehr an den Hustad gedacht - da stand die Antwort: wind-, sturmzerzaust, wettergegerbt oder auch verwittert (je nachdem.

Weil man die Posts ja nicht löschen kann, hab ich die Antwort ins Stichwort geschrieben.

Schöne Woche!
Binne

19.02.18 14:13
Hallo og god dag!
Fins det et andre ord for knokkelmannen dvs. for doeden i person?
Tusen takk og mvh
Manuela

19.02.18 14:55, Mestermann no
Ja. Mannen med ljåen.

19.02.18 10:06
Hallo

Kann mir jemand sagen, was

Karavika Bubbers

bedeutet?

Vielen Dank im voraus

19.02.18 10:18
Es ist wohl eine Eishockeymannschaft.

19.02.18 10:33
Aber es steht über einer Einladung?

19.02.18 10:42
Ist vielleicht ironisch gemeint.

19.02.18 12:45
Karavika Bubbers oder Kåravika Bubbers? Kontext bitte.

20.02.18 08:46
Es ist die Überschrift zu einer Einladung zum 18.Geburtstag

18.02.18 23:47, Mestermann
I vår populære, men skammelig lenge fraværende serie "Oslodialektens Gåter" bringer vi i dag følgende utsagn,
skrevet som det uttales, og lurer på hvem av våre tysktalende venner i forumet som først kan finne ut hva dette
skal bety?

"Filsejemma!"

Lykke til!

19.02.18 02:41
Er det lov å benytte seg av Google?
Ser at det finnes en hel del treff hos google for ordet. Men jeg har ikke sett etter...
Selvsagt er det fullstendig umulig å komme på svaret uten videre tipps og uten Google når man selv bare har lært seg en vestnorsk dialekt.
Men jeg kan jo gjette meg frem...
Har jemma noe med hjemme å gjøre eller gjemme?

19.02.18 02:51, Mestermann no
Det er ikke lov å google. Da er det jo enkelt. Man må lese "lyden" høyt, med litt forskjellige betoninger, til man
finner betydningen. Ellers har det jo ingen nytteverdi for dem som skal lære seg norsk.

Men jeg kan røpe at "jemma" ganske riktig har noe med "hjem" å gjøre.

19.02.18 07:01
Hvordan er det med: "Viel seh zu Hause" Noen som sitter mye hjemme å ser på TV - "Puschenkino"?

Ei god uke fra Claus i Kristiansand

19.02.18 11:47
Vil se hjemme!

19.02.18 11:57
Hilfe :
Hat nix mit filzen zu tun.
Gipserhandlanger Oddy

19.02.18 12:21
Hilse hjem da!

19.02.18 12:51
æsj, for sein :) Men kl.12.21 forklarte ikke f-en i starten, da.

"Du får hilse hjem, da" må det jo være.

19.02.18 14:48, Mestermann no
Det blir delt premie mellom 12:21 og 12:51. "Du får hilse hjem, da!" er riktig.

Det blir ekstrapremie til den som klarer denne:

"Fnisa!"

19.02.18 16:09
"Få en is,da!"

19.02.18 18:07
Har dere skulket??? 8-/?

19.02.18 23:36, Mestermann no
Ekstrapremie til 16:09. "Få en is, da!" er riktig svar.

20.02.18 06:30
Hva består denne premien av? <- helt misunnelig siden han ikke får premie ;-)
Men jeg er fortsatt ikke overbevist om at det ikke skulkes her og der...

20.02.18 07:30
Skulkes?

20.02.18 08:09, Mestermann no
Jeg tror kanskje '8:07/06:30 forveksler skulke (schwänzen) og jukse (mogeln).

20.02.18 19:40
Det stemmer nok...jeg mener Unterschleif på/i sitt verste ;-) !!!

18.02.18 22:16
Ich lese gerade "Mannen som elsket Yngve" und bin über einen Satz gestolpert, den ich nicht recht verstehe: "Jeg forsøker å få øye på ham, Jarle Klepp, som går andre gym på Kongsgård, han som nå, en fredag i januar 1990, får taket i hodetmens han eier verden.

Den unterstrichenen Teil verstehe ich nicht ganz. Laut Wörterbuch bedeutet "få tak i" so viel wie "etwas schaffen", aber er kann ja wohl kaum "seinen Kopf erreichen/schaffen"...

18.02.18 22:34
Mit „taket“ ist hier das Dach gemeint. Figurativ, natürlich, fällt das Dach auf ihn ein, das Haus fällt um ihn
zusammen = es bricht alles zusammen, kommt zu einer Krise, zum Eklat.

18.02.18 22:40, Geissler de
Beim Ausdruck „få tak i noe“ steht tak immer in der unbestimmten Form. Vor allem aber
handelt es sich um ein anderes tak.
Dieses kommt nämlich von å ta, altnordisch „taka“ (vgl. engl. take).

Das tak in deinem Ausdruck kommt aber vom anord. „þak“ und ist das Dach.
Ihm fällt also, metaphorisch oder konkret, das Dach auf den Kopf.

18.02.18 23:10
Ah, jetzt ist mir alles klar. Vielen Dank für die Erklärungen!

19.02.18 02:56
Selv om jeg selvsagt forsto at det dreide seg om taket på boligheten forstår jeg ingenting. Hva er meningen??? Hvordan kan man eie verden?

19.02.18 04:14, Mestermann no
Det er selvsagt også figurativt ment. "Å eie verden" betyr naturligvis ikke at man eier verden i konkret forstand,
men at man er på topp, er suveren, føler at man behersker verden.

Merk ellers at "boligheten" ikke er et ord. Enten må man si "boligen" eller også "huset".

19.02.18 18:16
Ok, nå har jeg forstått det! :-( Syntes det var en rar måte å uttrykke seg på, selv om det ante meg at det gikk i den retningen. Mange takk for rettelsen angående boligen...

Det er jo helt håpløst. Jo mer man sliter og strever og kaver og piner seg selv med å lære seg norsk jo vanskeligere blir det og jo mer feil gjør man.

Hva er egentlig motivasjonen av de andre tysktalende her? Bor og arbeider dere i Norge? Eller skal dere dra til Norge? Men det er vel forbudt å spørre og enda mer å svare.

20.02.18 00:07, Geissler de
Nei, dette er jo et språkrelatert spørsmål.

Spørsmål om hvorfor og hvordan en lærer tysk eller norsk kan absolutt drøftes her.

20.02.18 19:39
@18:16:

Nei det er vel ikke håpløst å lære norsk! Selv om jeg forstod ikke helt denne setningen, så er jeg jo allerede på side 50 av dette boka og det var det eneste jeg hittil måtte spørre om hjelp for. Det er jo helt naturlig at man forstår ikke alt og det kan jo også hende på morsmålet (hvis jeg husker noen fagbøker, som jeg måtte lese for studiene mine).

Når det gjelder motivasjonen min for å lære norsk, har jeg alltid vært fascinert av Skandinavia, særlig av Finland og Norge. Jeg ville jo egentlig gjerne lære finsk, men det finnes desverre ikke noe språkkurs i min by. Siden jeg trodde at jeg absolutt trengte et språk til, begynte jeg å lære meg norsk. Og særlig norsk er jo veldig motiverende å lære fordi det er så lett for tysktalende (i forhold til mine andre fremmedspråker).

20.02.18 20:11
Hei 19:39! Mange takk for svaret ditt! Synes du er allerede vanvittig flink til å uttrykke deg! Der er bare to ting i det du skrev som lyder litt tvilsomt for ørene mine:

"Selv om jeg forstod ikke helt denne setningen, så er ..."

Her ville jeg snudd litt på rekkefølgen av ordene:

Selv om jeg ikke helt forsto (meningen med) denne setningen, ...

eller kanskje også

Selv om jeg ikke forsto (meningen med) denne setningen helt, ...

og så blir antakelig "denne boken", ikke "dette" boken, for det er jo en bok, og ikke et bok.

Jeg synes forresten overhodet ikke at norsk er lett :-(, selv om de var mitt morsmål engang for veldig lenge siden.

Selvsagt er det jo lett å gjøre seg forstått på en eller annen måte med hender og bein - selv når det gjelder vanskelige emner. Men å uttrykke seg helt rett - det virker jo helt umulig. Nesten være enste av miner setninger finnes det grove feil i når man ser litt nærmere på dem. Og hver gang jeg forsøker å lære meg noe nytt hhv. å forstå noe blir jeg jo skjelt ut for å tenke for mye i tyske baner og skinner. Å snakke norsk skikkelig flytende uten å nøle, stamme, radbrekke, forveksle ord som skulke og snyte eller jukse - det blir bare ikke til...:-(

21.02.18 02:18, Mestermann no
Jeg synes dere er virkelig imponerende gode i norsk, begge to. Rene stjerne-elever! :-) Dere holder begge et
imponerende nivå. @19:39: Det er imponerende at du har lest 50 sider av "Mannen som elsket Yngve" før du
støter borti noe du lurer på. Nå er det sikkert et klokt valg å lære norsk i stedet for finsk, som er ekstremt
komplisert. Men om man er motivert nok, kan man ha glede av å lære seg finsk, også.

Det er jo så mange forskjellige grunner til at man vil lære seg et fremmedspråk. Alle grunnene er til syvende og
sist like gode. Det kommer jo an på hva man ønsker å bruke språket til. Den ene vil kanskje lære seg nok til å
klare seg på feriereiser i landet, den andre vil gjerne lære litteraturen og kulturen å kjenne, den tredje har planer
om å flytte til landet og skape seg en hverdag der, den fjerde er profesjonell språkbruker og den femte er lingvist.
Det finnes sikkert enda mange flere gode grunner.

Det man skal være oppmerksom på, er at man så å si aldri blir perfekt i et fremmedspråk (heller ikke om man har
kunnet det som barn), hvis man ikke er et virkelig språk-geni. Det er av den grunn det kalles et fremmed-språk.
Det er ikke morsmålet. Det vil også alltid være lettere å forstå fremmedspråket, enn å uttrykke seg feilfritt på det.

Hvis man har forventninger om å bli perfekt, vil man bli skuffet. Uansett hvilken beveggrunn man har til å lære seg
språket, og uansett hvilket nivå man ønsker å oppnå, må man leve med at man gjør feil på det nivået.

(@20:11: du blir virkelig ikke "skjelt ut" her i forumet hvis du tenker for mye i tyske baner; du får et godt råd og en
korreksjon som er ment å hjelpe deg. Hvis du ser på det som "utskjelling", har du misforstått hensikten fullstendig
(samt begrepet "utskjelling"), og den holdningen høyner ikke andres motivasjon til å hjelpe deg. At du gjør feil i et
fremmedspråk er du nemlig ikke alene om, tvert om er det en opplevelse du deler med aboslutt alle andre i
forumet, så dette er ikke noe å sutre over).

Heldigvis er språk øvingsfag, slik at man alltid blir bedre, selv om det tar tid. Men perfekt blir man aldri. Det bør
man kunne leve med. Hvis man ikke akkurat har planer om å bli en fremtredende romanforfatter på
fremmedspråket, trenger man jo ikke kunne det perfekt.

21.02.18 08:08
Det synes jeg beskriver ganske godt, hvorom det handler. Vi har vel alle vår forskjellige grunn til å lære norsk.
Selv vil jeg lese norske bøker og kunne snakke med nordmenn. Men jeg innbilfer meg ikke for et øyeblikk, at jeg
skal bli heilt flytende i norsk. Det er ikke noe å klage over. Derfor er jeg glad for alle rettelser man kan få her i
forumet, og glad for de grundige forklaringene på forskjellige ord og språklige fenomener. Takk!

21.02.18 09:10
Hei :-)
Jeg skulle selvsagt ikke alvorlig "sutre" over skjenn eller kjeft jeg får for feilene mine. Tvert i mot er selvsagt også jeg takknemmelig for en enhver pekepinn vedrørendene mine språklige feil. Jeg forsøkte snarer å spøke litt - noe som kan være nok så vanskelig på sitt eget forglemte fremmed-morsmål. Kanskje grunnen for at det faller meg vanskelig å ytre meg på en forståelig spøkefull måte også ligger dypere også enn bare i mine svært begresente språklige evner?
Men sant nok ligger det jo alltid også litt alvor bak enhver spøk. Mestermann kan være nokså streng ;-). Faktisk syntes jeg han var litt for streng noe innlegg lenger nede der han "bebreidet" meg for atter en gang å falt for min gamle vane å tenke eller analysere "tysk" i stedet for å bare prate i vei på et enkelt og forståelig norsk. Rent pedagogisk er det kanskje ikke en gang helt så feil. I tifelle han skulle han konkludert med formeningen at jeg er atskillig bedre i norsk når jeg ikke tenker meg om først, men bare setter i gang på norsk da er dette muligens ikke helt feil. Men jeg er altfor usikker og bommer for ofte at jeg kan holde på på denne veien. Dette ville vært riktig om jeg hadde levd i Norge og blitt rettet veldig ofte. Da ville jeg nok overtatt språkmønsteret uten å ha forstått det.

Ellers tror jeg forresten at det går ann å lære seg et fremmed språk like flytende som morsmålet sitt selv som (ung) voksen. For det har jeg bevis på i familien ;-). I hvert fall når forventingen ikke er høyere enn å være like flytende og feilfri som den gjennomsnittlige innfødte. For også de gjør til stadig feil i sitt eget morsmål uten å legge merke til det.

Men selvsagt går det ikke an uten å leve i det landets dets språk man skal lære seg. Og sant nok har kanskje ikke alle forutsetningen til det heller... Noe av det vanskeligste er ikke å skrive eller uttrykke seg rett men å uttale ordene rett. Her har man et stort forsprang hvis man engang før har kunnet snakke språket "ekte"...

P.S.:
Ikke "heilt", men "helt" tror jeg - selv om de i noen dialekter som for eksemple i Hardanger område sier "heilt" i stedet for "helt"...

18.02.18 20:10
Der Buchstabe ø

“DER OLYMPIA-TAG IN PYEONGCHANG IM TICKER
Oh nø! Wir sind nicht mehr die Besten der Welt"
Bild am 18.02.2018 - 12:19 Uhr

Ich wusste nicht,dass das deutsche Alphabet den Buchstabe ø umfasst!?

18.02.18 20:30
Das ist ja wohl nicht so schwer zu verstehen. Es hat mit der Existenz von ø im norwegischen Alphabet zu tun.

18.02.18 20:53, Geissler de
Übrigens: den Buchstaben -- das Wort „Buchstabe“ gehört zur n-Deklination.

18.02.18 21:38
Danke Geissler. Ich muss mich auf meine vier Buchstaben setzen. ;)

19.02.18 02:59
Dürfte einen Bildzeitungsleser ohne nordische Sprachkenntnisse überfördern.... Ich hätte es nicht mal mit verstanden.

19.02.18 08:58
oder meinst du "überførdern"?

20.02.18 20:13
=8-0. Nei, mente nok überfordern...

18.02.18 16:38, GeraldS
Stichwörter: postkort
Wir lernen gerade Norwegisch mit "Langenscheidt - Norwegisch mit System" im Selbststudium
(mangels Sprachkurs im Umkreis von 100 km). Dabei sind wir in einer Übung über folgenden
Satz gestolpert:

Her er det mange ... postkort for turister. (morsom soll hier eingefügt werden).

Müsste es hier nicht postkorter (unbestimmter Plural) heißen?

18.02.18 16:46
postkort ist auch die Pluralform. Bei Neutra, vor allem bei kurzen wie kort, ist die unbestimmte Form Plural identisch mit der unbestimmten Form Singular.

18.02.18 16:58, GeraldS de
Å ja, tusen takk!

Das wird im zweiten Kapitel auch erwähnt, war aber schon wieder untergegangen.

18.02.18 15:26
Hva er det der skjer? Har forsøkt å åpne Heinzelnisse-siden forgjeves nå for minst 10.000 ganger i to dager! :-(

I mellomtiden har jeg glemt alt det jeg skulle spurt om ...

Dette har skjedd før, men aldri så lenge som nå

18.02.18 15:50
Riktig: Hva er det som skjer?

18.02.18 19:19
Det var riksmål. Men hva er det som skjer, altså?

18.02.18 20:56
Nei, en form som «hva er det der skjer» er ikke riksmål, men dansk. På korrekt riksmål bruker vi som.

18.02.18 22:24
OK, men hva skjedde? Jeg ble jo nesten helt sprø :-( Kommer det til å skje igjen..?

18.02.18 22:39
Det vet bare Gud.

Nei, men oppriktig talt og vennlig ment: det hender jo at nettsider har problemer. Dette har skjedd flere ganger
med Heinzelnisse. Hvis det gjør deg helt sprø ikke å kunne stille språklige spørsmål på en dag eller to, bør du
kanskje ta en time-out eller vurdere å finne en tilleggsinteresse. :-)

16.02.18 16:12
Hei.

Hører på NDR. En av moderatorene heter Antje Schomaker. Kom til å tenke på: Er Schomaker noe?

Perkins

16.02.18 16:19
Det er et navn, akkurat som Perkins.

16.02.18 18:27
"Schoenmaker", also leicht abgewandelt von "Schomaker" ist holländisch und heißt
"Schuhmacher".

16.02.18 18:38
"Schomaker: niederdeutscher Berufsname zu mnd. schomaker »Schuhmacher«." Quelle: Duden:
Das Lexikon der Familiennamen

16.02.18 20:39, Geissler de
De mest vanlige tyske etternavnene er nesten utelukkende yrkesnavn.
På grunn av store regionale forskjeller i språket, ikke minst skillet mellom nedertysk og
høytysk, finnes det ofte mange varianter av det som i grunnen er det samme navnet.
Det vanligste tyske etternavnet er Müller, men det finnes også Möller og Miller.
Schulz, Scholz, Schultz, Schulze og til og med Schultheiß og Scholtes betyr det samme.
Vi har Maier, Mayer, Meier, Meyer, Mair og Mayr.
Og det samme gjelder også Schumacher, Schuhmacher, Schomaker og sikkert flere varianter.
I sør blir det forresten Schuster.

18.02.18 15:38
Hei Perkins,
god søndag fra Kristiansand. "Schomaker" - i Hamburg "Schoomoker" er ikke det samme som "Schooster" betyr på norsk skomaker, er en falsk venn. Forskjellen mellom "Schoomoker" og "Schooster" er at en "Schooster" reparerer sko. En "Schoomoker" derimot er en som lager sko. Maker er heller Meckelnbörger Platt og Moker Hamburger Platt. Platt/Nedertysk er et eget språk ingen dialekt eller "Mundart". På Nedertysk fins det mange dialekter. Samme som på høytysk. Høytysk heter på Nedertysk det er geel. Man snakker geel når man snakker høytysk.

Beste hilsen fra Claus i Kristiansand

18.02.18 23:02
Ja, på norsk vil vi så å si aldri se yrkes- eller håndverksbetegnelser som er blitt til etternavn (selvsagt med unntak
av opprinnelig utenlandske etternavn). På norsk er etternavn stort sett stedsrelaterte, som Dal, Oppigarn, Rud,
Fossheim, Hamnøy, eller de er opprinnelige patronymer som er blitt fiksert som etternavn, Hansen, Olsen osv. I
tillegg kommer mer lyriske, ofte konstruerte navn (etter svensk mønster) som Rosenkvist, Gullblad osv.

19.02.18 09:58
Naja, lyrisch, Rosenzweig und Goldblatt (bzw. Rosenkvist og Gullblad) sind jüdische Namen.

19.02.18 10:01
Ikke i Norge og Sverige.

19.02.18 14:54, Mestermann no
Nei, det er riktig. De fleste navn av typen "Blomkvist", "Granløv", "Lindblad", "Rosenkvist" er dannet etter svensk
mønster eller er rett og slett svenske, og er såkalte "tatte etternavn." De sier for det meste ingen ting om
navnebærerens herkomst eller om hvor slekten kommer fra.

20.02.18 08:37
Oh, Danke, man lernt doch nie aus.

16.02.18 14:03
Stichwörter: dollarglis, glis, glise, grinsen
Hei,

bar akkurat opptatt med å øve meg tankemessig i norske synonymer og valgte ordet "glise". Jeg oversatte det for meg med å grinse. Ble litt usikker på om ordet grinse i det hele tatt eksisterer på norsk. Slo det opp, så meg bekreftet, men ble var at ordet 'glise' mangler i Heinzelnisse!!!
Da slo jeg opp glise i NAOB og måtte lese at det opprinnelig betyr "skine" - noe jeg hittil ikke var klar over.
Hvordan ville man ha kunnet oversatt denne glisingen?

Scheinen, glänzen, funkeln?

Noe sånt? Er glise og glänzen beslektet? Og siden glissen og glise skal henge sammen: er også issen beslektet med glise? Jeg ville formodet at også Glatze henger sammen med glänzen...

16.02.18 14:22, Mestermann no
Glise er et interessant ord. I avisspråk brukes det ofte synonymt med "å smile": "– Jeg ser frem til stafetten i
morgen, sier skiløper NN og gliser".

Ordets etymologi viser imidlertid at et glis, eller det å glise, ikke er helt det samme som å smile. Det betyr egentlig
at noe skinner (stygt eller hvitt, lysende) frem, at noe åpner seg, sprekker opp. Den som gliser, viser eller blotter
altså tennene, f.eks. i et (stygt, hånlig) flir. En dødningeskalle gliser. En person kan se på maten med et sultent
glis.

I eldre språkbruk vil man også kunne finne at døren gliser (står på gløtt), at vinduene gliser (ikke er tette) eller at
skjorten gliser (ikke er kneppet).

Verbet glise kommer fra norr. glissa, skinne, og substantivet glis fra norrønt gliss, det er beslektet bl.a. med
glissen, altså noe som ikke er tett, noe som har åpninger, med grissen (samme betydning) og med å grine. Med
isse er det imidlertid ikke beslektet. Isse kommer av norrønt hjarsi, og er beslektet med f.eks. hjerne.

Glise i sin vanlige betydning må oversettes til tysk med grinsen. Det kan ikke oversettes med hverken scheinen,
glänzen eller funkeln. Grinsen er også beslektet med det norske og danske "grine".

16.02.18 14:28, Mestermann no
Glanz/glans er forøvrig ikke beslektet med glis, såvidt jeg kan se. I tilfelle er det svært fjernt. Men Glatze er
ganske riktig beslektet med Glanz, via glatt.

16.02.18 15:16
Og glad er i nær slekt med glatt.

16.02.18 16:16
Glis har vi jo også i bilverdenen. 50 tallets amerikanske biler ble på 60 og 70-tallet omtalt som "glis". (Se det gliset!) Nok et "norsk" ord som har ramlet ut av dagligtalen.

Perkins

16.02.18 16:31, Mestermann no
Ja, nærmere bestemt er "glis" i betydningen "amerikansk, stor bil", en forkortelse for "dollarglis", altså
formodentlig det brede, hvite gliset til en rik amerikaner. På femtitallets relativt fattige nordmenn må datidens
amerikanere ha virket svært velstående, velfødde og med forbilledlig god tannhelse!

Dette malende ordet henger nok sammen med at de store, amerikanske bilene på 50-tallet gjerne hadde en blank
og bred radiatorgrill som fikk dem til å se ut nærmest som om de hadde et ansikt som gliste bredt. For det andre
var de sjeldne og dyre.

Ordet "glis" i betydningen "dyr, oppsiktsvekkende bil" eller "amerikansk femtitallsbil" forekommer fremdeles, men
sikkert ikke så hyppig som før.

16.02.18 20:10
Lieber Mestermann, lieber Perkins,

mange takk for den utførlige og interessante forklaringen..

16.02.18 12:07
Stichwörter: Snakk om...!
Hei

heute verstehe ich erneut die Vokabelliste meines Buches nicht...

Dort steht:

Snakk om...!
(uttrykk for indignasjon) For en....!

Für mich bedeutet das, dass "Snakk om...! genau so ein Ausdruck der Entrüßtung ist wie "For en...!" z.B. For en fantastisk helg!--> Was für ein fantastisches Wochenende!

Aber was bedeutet "Snakk om...!"???

Sandra

16.02.18 13:01, Mestermann no
"Snakk om...!" kan både brukes foranstående noe annet, eller stående alene. I begge tilfeller gir det uttrykk for en
forsterket følelse, av at noe gjør inntrykk, ikke nødvendigvis bare negativt, som indignasjon. Det er et nokså
muntlig uttrykk, så det avhenger ofte av tonefallet hvordan det skal tolkes.

Snakk om vær! = Alt etter som været er godt eller dårlig, kan dette bety at man betoner at været gjør inntrykk.
"Snakk om vær!" kan altså brukes om både godt og dårlig vær. Vil man presisere, sier man "snakk om
møkkavær!" "Snakk om nydelig vær!"

Det samme gjelder da for "snakk om helg!" Umiddelbart vil man tenke at dette er positivt, altså at helgen var flott,
men det kan faktisk også bety at helgen var uvanlig slitsom eller dramatisk.

"Snakk om helg! Først sa Sandra ja til å gifte seg med meg, deretter hadde vi en koselig kveld på hytta, og dagen
etter gikk vi en flott skitur."

"Snakk om helg! Først brøt bilen sammen. Da vi endelig var kommet frem til hytta, fortalte min kone at hun ville
skilles og flytte sammen med min beste venn, og dagen etter fikk jeg beskjed om at huset vårt i byen hadde brent
ned."

Stående alene kan "snakk om!" være uttrykk både for indignasjon og et uttrykk for emfase.

"Petter er en idiot!" - "Ja, snakk om!" ("und wie!")
"Her var det fint, du!" - "Ja, snakk om!"

16.02.18 13:05
Du skriver som stikkord indignasjon, jeg tenker umiddelbart på eksempler som:

Snakk om frekkhet! For en lømmel!
Snakk om tøys! For en tulling!
Snakk um uærlighet! For en lurendreier!

Hvis det er en oppgave om å fullføre setninger ville jeg skrevet noe slikt.

-Tutankoopa

16.02.18 13:10
Vielen, vielen Dank Mestermann für diese Erklärung!!!

Sandra :)

16.02.18 13:59
Tusen takk,Tutankoopa

16.02.18 14:09
Snakk om alene kunne man jo også oversatt med "Du sagst es!"

19.02.18 04:42, Mestermann no
@Sandra: Takk ;-)

16.02.18 03:54
Hei.Hva er beste oversettelse av pelsdyroppdrett?

16.02.18 04:33
Pelztierzucht, ev. Pelztierfarm

15.02.18 13:44
Stichwörter: skyte links
Hørte på TV Norge skytter links i dag. I hvilken område sier man dette?
Simone

15.02.18 14:57, Mestermann no
Å skyte links betyr i skytterterminologi at man sikter med venstre øye, legger kolben til venstre skulder og trekker
av med venstre hånd. Ordet kommer (selvsagt) fra tysk og brukes av skyttere over hele landet, ikke bare i ett
bestemt område.

Sammenlign å spille links, f.eks. med et strykeinstrument: holde buen i venstre hånd.

15.02.18 16:00
Hei Simone,

Også skruegjenger kan være "links" på norsk. Vanlig er høyregjenger "rechts". Merkelig nok snakkes det her om vanlig gjenger men ved venstre- er det linksgjenger.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

15.02.18 17:28
Tusen takk

15.02.18 12:20
Stichwörter: å ta etter
Hei,

was bedeutet å ta etter?

Hier der dazugehörige Satzausschnitt:
noe som andre virkelig mektige personer kan ta etter.

Sandra

15.02.18 12:32
ta etter en - jemanden nachahmen, es jemandem gleichtun

16.02.18 08:11
Danke,ich hab diese Vokabel in keinem meiner Vokabelbücher finden können...

Sandra

15.02.18 12:02
Hallo,

Welcher deutschen Istanz entspricht denn das "familievernskontor". Wäre das das Jugendamt?
Oder gibt es da einen passenderen Ausdruck?

Dankeschön!

15.02.18 12:24
Meiner Ansicht nach entspricht das schon dem deutschen Jugendamt.

15.02.18 14:11
Bei"familievernskontor" geht es meines Wissens nicht nur um Hilfe für Kinder und
Jugendliche sondern auch für Eltern und Paare."Jugendamt" greift deshalb zu kurz.
Außerdem sind "familievernskontorer" in Norwegen zentral geregelt. In Deutschland ist
die Hilfe für Familien, und Jugendliche eine kommunale Aufgabe und jede Kommune
organisiert und benennt diese Hilfen unterschiedlich. In Stuttgart heißt das Ganze z. B.
"Beratungszentrum für Jugend und Familie" und in Nürnberg "Amt für Kinder, Jugendliche
und Familien".

15.02.18 15:53
In Hamburg, Bremen und Berlin ist es vermutlich die Jugendbehörde.

14.02.18 12:08, Hans von der Goltz
Stichwörter: Freiheitsliebe
Er det riktig, at "Freiheitsliebe" oversettes som "kjaerlighet til frihet"? Finnes det et bedre ord på norsk?

14.02.18 12:14, Mestermann no
Man kan oversette det med kjærlighet til friheten eller med frihetskjærlighet, eller med omskrivninger med
"frihetselskende". "Islendingene er et frihetselskende folk".

15.02.18 21:55
Frihetstrang.
Oddy

14.02.18 07:29
Hvordan vile man oversatt "im Reich der überwachten Schritte" - som i denen artikkelen:

https://taz.de/!5480926/

"I de overvåktes skritt rike" kanskje? "I riket av de overvåkte skrittene"?

14.02.18 08:59, Mestermann no
Uttrykket lar seg ikke oversette direkte, av flere grunner.

For det første er det tyske uttrykket slik det er brukt i overskriften et rim på "Das Reich der Mitte", en gammel
betegnelse på Kina. Den norske ekvivalenten er "Midtens rike". For det andre blir en genitivskonstruksjon som "de
overvåkede skritts rike" veldig krøkkete på norsk.

Det faste tyske uttrykket "jeden Schritt überwachen" lar seg for det tredje heller ikke oversette direkte til norsk. På
norsk sier vi at noen følger med på hver minste ting man gjør, overvåker en, passer på, holder under oppsikt,
kontrollerer.

På norsk har vi uttrykket "overvåkingssamfunn". En journalist som skulle laget en slik fantasifull overskrift i en
norsk avis, ville kanskje prøvd å finne ett eller annet ordspill med et av de ordene jeg har nevnt her.

15.02.18 05:46
Mange takk, MM. Men ordrett kunne det blitt "i riket av de overvåkede skrittene"?

15.02.18 07:05
Nei.

15.02.18 07:37, Mestermann no
Nei, her kan du ikke i noe tilfelle bruke "av" (slik en tysktalende ville brukt "von"). Du må enten bruke ordinært
genitiv, eller omskrive med "der" eller "hvor", til nød med "for" eller "med". Du kan heller ikke bruke
genitivspreposisjonen "til".

I de overvåkede skritts rike (bokstavelig)
I riket der alle skritt blir overvåket (lyder best)
I riket for/med de overvåkede skritt (lyder merkelig, egentlig bare teoretisk mulig)

En huskeregel:
Du kan skrive at kong Harald er konge av Norge, men ikke at Norge er landet av kong Harald.

Merk at du heller ikke kan bruke genitivspreposisjonen "til", som først og fremst uttrykker direkte
eiendomsforhold, reelle eller abstrakte:

Norge er riket til kong Harald (= kong Haralds rike)
Norge er riket til alle nordmenn (= alle nordmenns rike)

Så langt, så vel. Men i tilfeller der der er tale om det som skjer eller er i landet, må vi enten bruke rent genitiv eller
omskrive:

Norge er de tusen fjelltoppers land
Norge er landet med de tusen fjelltoppene
Norge er landet der det er tusener av fjelltopper
Norge er landet til de tusen fjelltoppene (går ikke, fordi det ikke er fjelltoppene som eier landet.)

16.02.18 08:52
Mange takk, Mestermann,

delvis har jeg forstått det. Jeg har i hvert fall kommet videre vedkommende genitiv-konstruksjonen. Jeg mente nemlig å skrive "I de overvåkedes skritts rike" Men det blir selvsagt enda krongletere. Og logisk sannsynligvis feil. Men viktig for meg er først og fremst at adjektivet til et ord i genitiv ikke bøyes. Antakelig hverken i entall eller flertall:
I den kalde kattens pels
I den kalde barnets veske
Under det kalde værets omstendigheter
I de kalde katters pels (eller kattenes?)
I den kalde barnas veske
Under de kalde værs omstendigheter

Adjektivets bøying er altså fullstendig uavhengig av kjønnet og antallet i genitiv objektet.

Desutten ser det ut å være mulig å danne en genitiv både for den bestemte og ubestemte formen i flertall. Noe jeg aldri har tenkt noe særlig over:

De lubne katters trinne hale
De lubne kattenes trinne hale

Da blir det jo vanskelig for en tysker...

Huskeregelen har jeg derimot ikke forstått. Jeg ser ingen forskjell
:-(. Hvorfor er ikke Harald konge av Norge?

16.02.18 10:30
Du må lese huskeregelen en gang til.

16.02.18 10:48
Du får være fornøyd med at Margrethe II er dronning av Danmark. ;)
https://nn.wikipedia.org/wiki/Margrethe_II_av_Danmark

16.02.18 11:53, Mestermann no
@08:52: Du gjør den vanlige feilen, nemlig at du prøver å lager tyske setningskonstruksjoner på norsk. Det meste
av dette er helt teoretiske konstruksjoner, og har ingen ting med praktisk, virkelig norsk å gjøre.

I den kalde kattens pels - til nød ok
I det kalde barnets veske - går an, under tvil, men for det meste ville man nok sagt: i vesken til det kalde barnet
Under det kalde værets omstendigheter - går ikke an å si; alt for komplisert.
I de kalde kattenes pels - går ikke an å si; alt for komplisert. I pelsen til de kalde kattene går an.
I de kalde barnas veske - i vesken til de kalde barna
Under de kalde værs omstendigheter - kan man over hode ikke si.
Man kan heller ikke si: de lubne katters/kattenes trinne hale. Man ville sagt: den trinne halen til de lubne kattene.

Alle disse spørsmålene og utenkelige konstruksjonene ville jeg lagt bort og heller konsentrert meg om praktisk
språkbruk.

Når det gjelder huskeregelen, så var det bare for å minne deg på at du ikke kan bruke "av" på samme måte som
man på tysk bruker "von". "Av" er ikke på samme måte som "von" en slags universalpreposisjon.

Man kan si: "Kong Harald er konge av Norge", ("König Harald ist König von Norwegen")
menman kan IKKE si: "Norge er landet av kong Harald" ("Norwegen ist das Land von König Harald").

Her må vi enten bruke vanlig s-genitiv: "Norge er kong Haralds land", eller vi må bruke genitivspreposisjonen:
"Norge er landet til kong Harald".

13.02.18 17:07
Stichwörter: Zunge
Hei, kan man oversette "zügele deine Zunge" eller "hüte deine Zunge" (Pass auf, was du sagst/denke erst nach) med "holder styr på tungen" eller er der en annen talemåte på norsk?
Mel

13.02.18 20:31
Du bør veie dine ord.
Vær forsiktig med hva du sier.

13.02.18 20:34
Du bør velge dine ord med omhu.

13.02.18 21:14
"Pass munnen din" eller "(nå) må du passe munnen din" husker jeg. Ellers kunne man jo også sagt noe som "hold kjeft" eller "hald da keft" som danskene sier...

13.02.18 22:11
Tusen takk :)
Mel

13.02.18 23:44
Ingen årsak. Vær oppmerksom på at "hald da keft" er den danske utalemåten, men ikke skrivemåten. Den rette skrivemåten er "Hold da kæft". Men det var jo ikke direkte det du spurte etter. En del nordmenn sier vel også "pass munnen din": https://www.google.de/search?ei=hGiDWrHtJcLawQLL7YjgAw&q=%22pass+p%C3%A5+mun... men flertallet ser ut til å gå for "pass munnen din" https://www.google.de/search?ei=8GiDWv6kHIXQwQKZ_4rQAw&q=%22pass+munnen+din%...

"Vær forsiktig med hva du sier" virker forresten å være en smule mer kurant enn "pass munnen din" - som jeg ville brukt. Det er sikkert litt penere og mer dannet enn det direkte "pass munnen din".

13.02.18 23:48, Mestermann no
Enig med 23:44 når det gjelder nyansen mellom "vær forsiktig med hva du sier", "velg dine ord med omhu", "du
bør veie dine ord" på den ene siden, og "pass munnen din" på den andre siden. De første tre er høfligere, mens
det siste er temmelig direkte.

"Hold kjeft" er enda mer direkte, og betyr ikke det samme som "hüte deine Zunge" el.l., men rett og slett "halt's
Maul." Det er et uttrykk man skal være forsiktig med å bruke.

14.02.18 06:15
Der finnes også omskrivninger for kjeft som brødboks. Så om jeg husker rett kan man også ne folk klappe igjen brødboksen. Dette er litt mindre ordinært kanskje, men selvsagt fremdeles veldig muntlig og overbærende. En voksen kan vel si noe sånt til et barn. Ellers kan man selvsagt også bruke det veldig gjengse "ti stille!" - "sei still", "slutt å mase" - "hör auf zu quengeln".
Når det gjelder utalemåten av kjeft er det artig at norsk og dansk skriver ordet akkurat annerdeles enn det uttales. Det norske "kjeft" uttales "kjæfffft" mens den danske kjeften skrives kjæft, men uttales "kehffft". Det er veldig artig å høre en dansk si "hold da kjæft" for det virker så "søt" sammenlignet med det norske mye skarpere tonelaget. Men selvsagt er både en nordmann og dansker illsint når de bruker den vendingen og man burde betenkte seg litt hva man svarer for ikke å oppildne situasjonen enda mer.

14.02.18 07:14
Det meste av det som står i innlegget 06:15 er enten ikke korrekt eller bare forvirrende. OP bør se bort fra dette
innlegget. Spørsmålet er allerede fullstendig besvart iom. innleggene 20:41-23:48.

Det villle være fint om 06:15 nå endelig én gang for alle kan slutte med å henge unødvendige haler på innlegg.

14.02.18 08:05
God morgen, Mestermann,
hva er så gale med en utdypning av et spørsmål? Og forøvrig: hva er feil med det jeg skrev? Bortsett fra noe skriveleif som ikke berører egentlige innholdet?
Hyggelig dag

14.02.18 08:10
Her finnes det forresten en ganske interessant tråd om emnet:

http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/144214399-ber-du-barna-holde-kjeft/

14.02.18 08:27
Jeg er ikke mestermann.

14.02.18 09:03, Mestermann no
Det skal være sikkert. :-)

Jeg lar innlegget 06:15 stå, men minner om at når et spørsmål er fyllestgjørende og riktig besvart, er det ikke alltid
nødvendig å henge på en hale, hvis det ikke bringer noe vesentlig nytt inn i svaret. Slike ekstranumre har en
tendens til å forvirre den som spør, spesielt når de inneholder feil.

14.02.18 16:24, Geissler de
Det heter ikke "kjæft" på dansk, men "kæft", og det uttales heller ikke "kehfjjt", men
[ˈkεfd].
Og "hold da kæft!" betyr noe annet enn "hold kjeft"; det uttrykker forbauselse, ikke et
ønske om at den andre skal ti stille.

14.02.18 17:57
Helt riktig. Og norsk «kjeft» uttales ikke «kjæfffft», men som det skrives og med kort E.

13.02.18 14:08
Stichwörter: bekjent
Hallo,

Was bedeutet der Ausdruck "å være bekjent av".

Dabke!

13.02.18 15:47
Das kann verschiedene Bedeutungen haben, ja nach Zusammenhang (bitte den ganzen Satz angeben!). ZB
Ein/eine Bekannter/Bekannte sein von (jemandem)
Von etwas wissen / Kenntnis haben

13.02.18 16:28
Kann auch sein:

Bekannt dafür, dass ......

13.02.18 17:05
Wirklich, 16:28? Hast du einen Beispielsatz dafür? Hört sich etwas seltsam an.

13.02.18 23:41, Mestermann no
"Å være bekjent av noe" betyr at man kan stå for, være stolt av eller rose seg selv for noe man har gjort eller
gjør. Motsatt: "Ikke å kunne være bekjent av noe" betyr at det man har gjort eller gjør ikke er spesielt rosverdig
eller bra.

Eksempler:

Det siste maleriet ditt var flott. Det kan du virkelig være bekjent av!
Det du sa til Anne var uforskammet. En slik oppførsel kan du ikke være bekjent av!

Å være en bekjent av noen betyr at man er venn med, kjenner noen:

Petter er en bekjent av meg. Jeg er en bekjent av Petter.

13.02.18 23:49
Å så var det jo også:

å være bekjent med noe (opplysninger)
å være bekjent for noe (sinne)

Ikke sant?

13.02.18 23:58, Mestermann no
Ikke helt.

På moderne norsk er man for det meste kjent med opplysninger og for det meste også at noen er kjent for
noe. Man kan finne "bekjent" i disse betydningene i eldre tekster, men i dag forekommer de sjelden.

Jeg er kjent med innholdet i departementets brev.
Hun er kjent for sine malerier.
Han er kjent for sitt hissige temperament.

I eldre tekster kan man også finne at uttrykket "som bekjent", men i dag sier vi for det meste "som kjent":

Som kjent bodde Ibsen i Italia i mange år.

14.02.18 00:02
Uffa. Her også er norsken min altså preskribert? Mange takk for rettingen...

14.02.18 11:35
Norsk bruker den ubestemte artikkelen litt mindre enn tysk. Det er fullt mulig å si:
A er bekjent av B.

14.02.18 12:16, Mestermann no
Ja.

14.02.18 21:02
Dette går likeledes på tysk:

A ist Bekannter von B.

I hvert fall om det var ment sånn altså...

12.02.18 18:41
Stichwörter: bak-frem
In einem Aftenposten Text habe ich eine Formulierung gelesen, die ich nicht übersetzen kann:

....George Bush, som holdt det amerikanske flagget bak-frem under OL i 2008.

Wie hat er die Fahne gehalten?

Sandra

12.02.18 19:19, Geissler de
Verkehrt herum (so dass die Rückseite vorn war).
Vgl. opp-ned, was „auf dem Kopf stehend“ bedeutet.

13.02.18 05:30
Vielen Dank Geissler

Sandra

13.02.18 09:41, Geissler de
Das kann man übrigens hier sehen:
https://tinyurl.com/y7j9ea8k

13.02.18 18:22
Oh, tatsächlich...

Sandra

14.02.18 06:20
Ja, ja. For han sjølv vart det jo rektig. Så er det jo litt rart at et flag kan ha en for- og bakside.

12.02.18 16:48
hallo, wir haben ein Schild auf der Baustelle " Høyspent senk planet". Weisst jemand was
das bedeutet? Vielen Dank...

12.02.18 17:30
Å komme på skråplanet er det jo noe som heter. Før i tiden var du ferdig når du var kommet på skråplanet Men høyspent senk planet har jeg aldri hørt noe om...

12.02.18 18:36
Hochspannung - Ladefläche absenken!

12.02.18 21:17, Mestermann no
Ja. "Planet" ist Kurzform von lasteplanet = Ladefläche.

12.02.18 15:55
Hva er egentlig lekamskrenking for noe? Som i denne setningen her: https://tv.nrk.no/program/KOID23007517/tysklands-hoegreekstreme

12.02.18 16:32, Mestermann no
Det er nynorsk for legemsfornærmelse = Körperverletzung.

12.02.18 17:06
Står ikke i NAOB. Men tenkte meg det. Artig dokumentar. Antakelig den Signe forleden oversatt underteksten til.

12.02.18 17:06
P.S. Mange takk

12.02.18 21:10, Mestermann no
NAOB er riksmålets og bokmålets ordbok. Et nynorskord som lekamskrenking finner du ikke der. Da må du slå
opp i nynorskordboka.

11.02.18 16:01
Stichwörter: tonnenschwer
Hvordan sier man "tonnenschwer" på norsk?

Hilsen Mattis

11.02.18 17:02, Mestermann no
Det kommer an på sammenhengen. Konkret: Som veier mange/flere tonn. Figurativt: Kjempetungt, svært tungt.

11.02.18 12:40
Stichwörter: ammunisjonsrydding, Kampfmittelbeseitigung
Hei!
Det er Mattis igjen.

Har noen et norsk ord for "Kampfmittelbeseitigung" for meg?
Kan det oversettes med "kampmiddelfjerning"?

Tusen takk for hjelp!

11.02.18 14:15, Mestermann no
Nein. Aber mit ammunisjonsrydding.

11.02.18 10:46
Stichwörter: holde rundt
Hallo.

In einem Romanauszug habe ich gelesen:

...en som ikke kunne holde rundt sitt eget barn.

Was bedeutel holde rundt??
Etwa umarmen?

Sandra

11.02.18 10:53
Im selben Romanauszug (er kommt in unserem Lehrbuch vor = Her på berget) verstehe ich leider einen 2. Satz ebenfalls nicht (den fettgedruckten Teil) :

Jeg var tap for meg selv da, men nå smerter det meg å huske den setningen.

Sandra

11.02.18 11:01
Holde rundt: umarmen.

Im 2. Satz muss es einen Druckfehler sein.

11.02.18 11:39
Danke für die Übersetzung von holde rundt!

Ich denke auch, dass es ein Druckfehler ist und tapt heißen müsste - aber selbst dann kann ich das nicht sinnvoll übersetzen.....

Sandra

11.02.18 14:59, Mestermann no
Ja, es soll wahrscheinlich tapt stehen.

11.02.18 15:49
Danke, dann macht der Satz doch Sinn.

Sandra :)

11.02.18 10:40
Guten Morgen!

Jeg visste hva som sto utenpå.

Es geht um ein Buch, das jemand nur ungern lesen möchte. Was bedeutet dann dieser Satz.

Etwa ich wusste was außen auf dem Buch stand? Im Sinne von: mir war der Titel bekannt?

11.02.18 11:02
Er hat den Klappentext gelesen.

11.02.18 10:18
Hei

Hvordan sier man smittebærende insekter på tysk?

11.02.18 10:24
Ich würde sagen: krankheitsübertragende Insekten

11.02.18 10:37
Takk!!!

10.02.18 16:41
Hørte akkurat nå varte og varte. Betyr dette vente og vente?
Simone

10.02.18 17:13
På hvilket språk hørte du det...?

10.02.18 17:52
Hei Simone,

Det varte lenge før vi så ham igjen. Es dauerte lange bis wir ihn wieder sahen.
varte = dauerte

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.02.18 19:19
Es dauerte ewig bis wir......

10.02.18 19:49
varte og varte = dauerte und dauerte

10.02.18 11:33
Stichwörter: å forholde seg til
Hei

Ich habe schon verschiedene Übersetzungen zu å forholde seg til nachgelesen, werde aber daraus nicht schlau.

Kann man es auch mit "sich wenden an" übersetzen?

Hier der Satz um den es geht:
I 2007 ble fastlegeordningen innført.
Hensikten var å gi alle som ønsker det, én fast lege å forholde seg til.

Sandra

10.02.18 12:56, Mestermann no
Ja, altså én person (lege) som er et fast holdepunkt, den samme bestandig, den man har en fast relasjon til, den
man kjenner, den man forholder seg til.

10.02.18 13:15
Vielen Dank für die Erklärung Mestermann

Sandra :)

14.02.18 18:03
Det er nesten umulig å oversette dette til tysk i og med at uttrykket er kommet i mote og blir brukt i alle mulige sammenheng. Ofte også om instillingen, holdningen man har om et emne. "Hvordan forholder du deg til den nye fattigdommen i Europa?"

14.02.18 18:12, Mestermann no
Som så mange ganger ellers må man oversette meningen. "Å forholde seg til noe" brukt som her er ikke et
moteuttrykk, men uttrykker relasjonen man har til noen eller noe, evt. også i logikken (a forholder seg til b som c
til d).

Moteuttrykket du sikter til, er nok "i forhold til" (den såkalte "forholdtilismen"), der man bruker uttrykket "i forhold
til" på en lang rekke måter det ikke egentlig kan brukes på, f.eks. "hva tenker du i forhold til valget?", der det
holder å bruke ordet "om".

I den sammenhengen det blir spurt etter her, er "én fast lege å forholde seg til" helt korrekt, og hverken vanskelig
å forstå eller oversette.

14.02.18 18:23
Det ville vært fint om 18:03, som er svært usikker i norsk, og dessuten skriver annethvert ord feil, sluttet å svare
så skråsikkert på spørsmål der vedkommende ikke egentlig har peiling på svaret.

10.02.18 10:16
Hei på dere!

Eben lese ich in den Olympia-Reportagen:

To kilometer før mål rykket Charlotte Kalla til i bakken, fikk flere sekunder. Bjørgen ga alt for å ta igjen den svenske konkurrenten, men den svenske kvinnen holdt unna og vant med 7,8 sekunder.
– Jeg visste hun ville stikke der, men jeg hadde ikke helt ryggen hennes. Det irriterte meg litt, for jeg måtte ha ryggen hennes der for å kunne henge på, forteller Bjørgen til NRK.

Was bedeutet å ha ryggen?

10.02.18 10:54
Ich glaube, es muß "rykken" heißen, und damit ist der Antritt gemeint.

10.02.18 12:54, Mestermann no
Nei, det handlerhelt konkret om å kunne se ryggen på løperen foran. Har man visuell kontakt med løperen foran,
er det lettere å henge med.

10.02.18 13:32
Tusen takk, Mestermann
Så fint at du er tilbake i forumet! Jeg savnet deg sårt.

10.02.18 09:20
Hei :)

Kann mir jemand die fettgedruckten Vokablen/Fachbegriffe übersetzen?

Staten betaler for sykehustjenester og helseadministrasjon, mens kommunenes største utgifter er for syke eldre og hjemmesykepleie.

Danke Sandra

10.02.18 10:51
Der Staat bezahlt für Krankenhausdienstleistungen und die Gesundheitsverwaltung während
die größten Ausgaben der Kommunen für kranke Ältere und für häusliche Pflege sind.

10.02.18 11:17
Vielen Dank!

Sandra

10.02.18 08:31
Stichwörter: medisiner
Guten Morgen,

einige von euch kennen das bestimmt, man macht seine Hausaufgaben für den Norwegischkurs und "schupps" ist man verunsichert...:

Og hva med medisiner?
Hvilke kan vi ta, og hva bør vi holde oss unna?

Mit medisiner sind die Medikamente gemeint und nicht die Mediziner=Ärzte, oder?

Corinna

10.02.18 09:39, Mestermann no
Es sind hier die Medikamente gemeint, und nicht die Mediziener.

10.02.18 10:48
Danke!

09.02.18 16:24
Stichwörter: å ordne opp selv
Hei

Wie übersetzt man å ordne opp selv?

Einen Kontext habe ich leider nicht, da es einfach so in meiner Vokabelliste stand.... :-/

Synonym soll sein å styre seg selv...

Danke, Björn

09.02.18 17:11, Mestermann no
Z.B. selbst mit etw. klarkommen.

09.02.18 18:06, Geissler de
Oder:
etwas selbst in Ordnung bringen
etwas selbst erledigen

09.02.18 19:41
Danke euch!

Björn

09.02.18 10:18
Was bedeutet eigentlich du skulle bare vite in einem Satz wie dem folgenden:
«Du gjør narr av meg,» sa hun, «men du skulle bare vite.»

09.02.18 10:38
Hei???

Wörtlich übersetzt:

Du gjør narr av meg, men du skulle bare vite. = Du narrst mich, aber du solltest nur wissen.

God fredag fra Claus i Kristiansand

09.02.18 10:39, Geissler de
Du machst dich über mich lustig, aber wenn du nur wüsstest.

09.02.18 11:28
Vielen Dank, Claus und Geissler

08.02.18 20:03
Kan man si noe som dette på norsk:

En sosialdemokratisk håndskrift er også med den beste vilje ikke til å skimte i koalisjonsavtalen. (etter http://www.nachdenkseiten.de/?p=42326 )

08.02.18 21:04
Her ville vi nok ikke brukt ordet «håndskrift», men «preg», «signatur» el.l.

08.02.18 21:42, Mestermann no
Ja, gode forslag. Fingeravtrykk eller bare avtrykk går også an.

08.02.18 22:29
Mange takk dere to!
(Spor kunne man vel kanskje også sagt...) Men da er det i hvert fall rett med den beste vilje og ikke med den beste viljen - noe jeg lurte litt på...

08.02.18 23:16, Mestermann no
Ja, som i mange faste uttrykk bruker man enkel bestemmelse her: "Jeg kan ikke med min beste vilje se noen
virkelig bedring".

Derimot er det en annen småfeil i setningen, nemlig at du bruker "også". Setningen bør heller f.eks. lyde: "Et
sosialdemokratisk preg er ikke engang med den beste vilje mulig å skimte i koalisjonsavtalen".

På norsk sier vi ikke "også ikke" der man på tysk sier "auch nicht mit...". Vi sier "ikke engang".

09.02.18 00:17
OK, det var ikke jeg klar over. Så rart. For "ikke engang" betyr faktisk noe annet enn "auch nicht" på tysk - nemlig "nicht einmal". Og "nicht einmal" og "auch nicht" er ikke det samme på tysk.

Men da betyr det som konsekvens at det ikke er mulig å gjengi denne nyanserte forskjellen på norsk - om det så betyr at "ikke engang" må forstås som "auch nicht", eller at det ikke finnes noe svakere uttrykk enn "nicht einmal" på norsk.

Jeg antar at "også ikke engang" likeledes ville vært mindre idiomatisk på norsk...?

09.02.18 00:18
Hva med "...heller ikke med den beste vilje.."?

09.02.18 00:30, Mestermann no
"Heller ikke med den beste vilje" ville virket merkelig å bruke her. I denne setningen betyr "ikke engang med den
beste vilje" det samme som "auch nicht mit dem besten Willen" på tysk.

"Heller ikke med den beste vilje" bruker man fortrinnsvis når en betingelse er foranstilt, slik man ellers også bruker
"heller ikke". Her to sitater sakset fra nettet:

"Etter min mening er den godeste Rekdal helt på villspor når han tenker slikt, og jeg kan heller ikke med min beste
vilje forstå at han tenker i de baner."

“Jeg tror ikke han får prisen, og jeg klarer heller ikke med min beste vilje å se hva han har bidratt med i et
fredsbilde, heller ikke i et utvidet fredsbilde".

09.02.18 00:33, Mestermann no
Man kunne selvsagt også skrevet:

"Selv ikke med den beste vilje er det mulig å få øye på et sosialdemokratisk preg osv."

12.02.18 17:18
Mange takk!

07.02.18 12:35
Hallo

Mein Problem ist mal wieder til å / for å.

Im Unterricht hatten wir folgenden Satz:

Jeg føler meg gammel nok til å bo for meg selv.

Leider habe ich keine richtige Erklärung bekommen, wieso hier til å und nicht for å benutzt wird...

Kann jemand helfen?

Detlef

07.02.18 12:50
Hei

Hier mein Erklärungsversuch allerdings an einem anderen Satz:

Jeg trenger feiekosten til å rengjøre leiligheten.

Feiekosten ist hier eine Art Objekt das sozusagen die Voraussetzung dafür ist, dass das Subjekt eine Handlung eingehen/durchführen kann.

In solchen Fällen nimmt man til å.
--> Bei deinem Satz ist quasi gammel nok, der Satzteil, der in meinem Beispiel feiekosten ist.

So ungefähr haben wir das im Kurs erklärt bekommen.... wenn ich mir das richtig gemerkt habe.

Vielleicht gibt es aber wen, der das besser erläutern kann?

Corinna

07.02.18 13:28
Entsprechend auf Deutsch : Um zu und fuer.

Jeg er gammel nok til å bo alene : Ich bin alt genug um alleine zu wohnen.
Jeg er gammel nok for større oppgaver : Ich bin alt genug fuer grössere Aufgaben.

07.02.18 13:51
Danke, ich denke ich habe es verstanden.

Detlef

08.02.18 13:03
Jeg er gammel nok for større oppgaver : Ich bin alt genug fuer grössere Aufgaben.

Dieser Satz entspricht allerdings nicht dem Muster in der Anfrage. Erklärt ist es also noch nicht, auch wenn du meinst, es verstanden zu haben.

08.02.18 16:19
Danke an 13.03, dass dieses Beispiel nicht passt, habe ich auch bemerkt. Eher die vorherige Erklärung von Corinna hat mir geholfen.

Detlef

08.02.18 22:44
Jeg trenger såpe til rengjøringen ( ikke for )
Jeg trenger såpe for å rengjøre.( ikke til )

07.02.18 11:49
Hallo

Ich denke schon den ganzen Vormittag über einen Satz nach, den ich heute in der Frühe gelesen habe:

Han håper det blir bioproduksjon nok i Norge til at de kan bruke dette.

Wieso steht das nok an genau dieser Stellen. Ich hätte es vor bioproduksjon gestellt...???

Sandra

07.02.18 12:11
Vi kan skrive "nok bioproduksjon" eller "bioproduksjon nok".

07.02.18 12:32
Takk :)

Sandra

07.02.18 10:35, Heiner
Hi,
ich habe Heiko folgenden Neueintrag vorgeschlagen (Quelle Ordbok):
blodfersk - helt fersk
blodfersk fisk

Bei Fisch würde ich nun sagen fangfrisch. Bei einem Druckerzeugnis kann man auf deutsch druckfrisch sagen,
mein Bauchgefühl sagt mir, dass in dem Zusammenhang blodfersk nicht geht?
1. Frage: geht oder geht nicht
2. Frage Bei welchen anderen Substantiven passt blodfersk (nur Lebensmittel?) ?
Takk Heiner

07.02.18 11:49
Beim Drucken : En blodfersk utgave av avisen
Übertragen auch : En blodfersk hendelse.
En blodfersk amatør : Ein blutiger Laie.
Oddy

08.02.18 11:27
Hei

Blodferske bladeraviser passer vel spesielt god for noen norske og tyske boulevardbladeraviser.........???

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.02.18 10:28
Hallo!
Was bedeutet der Begriff "irrationaler Überzwang"? Kontext ist die aktuelle Lage am US-Aktienmarkt.

07.02.18 13:17
Überzwang ist kein gängiges Wort. Bist Du sicher, richtig zitiert zu haben?

07.02.18 13:27
Vermutlich meint der Fragesteller "irrationalen Überschwang". So nennt sich ein Buch des Wirtschafts-Nobelpreisträgers Robert Shiller. Mehr dazu kann ich allerdings nicht sagen.

07.02.18 13:43
Der Satz lautet: "Zweifelsohne ist "irrationaler Überzwang" auch jetzt auf die aktuelle Lage am US-Aktienmarkt anbebracht."

07.02.18 13:46
Überschwang

07.02.18 15:31
Es muß „irrationaler Überschwang“ lauten. Es ist richtig, daß so ein Buch Robert
Shillers heißt. Shiller greift mit dem Buchtitel eine berühmte Wortschöpfung Alan
Greenspans auf, der in einer Rede von 1996 im Zusammenhang mit Finanzmarktkrisen von
„irrational exuberance“ gesprochen hat. Gemeint sind angeblich übertrieben hohe
Bewertungen an den Aktien- und Rentenmärkten, die z. B. bei anziehender
Inflationsrate und steigendem Zinsniveau (wie wir es in den USA haben) zu einem
Börsenkrach führen können. Anbei die Verknüpfung zu einem aktuellen Interview mit
Greenspan zum Thema:

http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/02/Tidligere-sentralbanksjef-adv...
Det-er-to-bobler

07.02.18 18:01
Ja,"irrationaler Überschwang".Greenspans wurde auch im Artikel erwähnt. Vielen Dank.

06.02.18 23:58
Er egentlig en setning som denne rett:

"Sikkert derfor disse duene var så stygge." (Utskudd, Ormstad)

Egentlig måtte man vel heller sagt

"Sikkert derfor var disse duene så stygge"

Eller:

"Det var sikkert derfor (at) disse duene var så stygge."

Men er det lov med "sikkert derfor disse duene var så stygge", å?

07.02.18 01:51, Mestermann no
Det er bare en forskyvning av verbet i setningen. Slikt kan man ikke gjøre på tysk, men på et mindre formsterkt
språk som norsk, går det an. Det gir setningen større muntlighet.

08.02.18 10:42
(Jeg) Leser det som en slags muntlig elipse:

"(Det er) sikkert derfor disse duene var så stygge."

(Det) Er jo ikke så uvanlig på norsk, om enn ikke helt grammatisk korrekt.

mvh Tutankoopa

06.02.18 21:28
Fratilav

Når man tenker på TV serien Broen som på en viss måte spiller seg av og ut i Øresund broens skygge kunne man da likeså sagt:

I skyggen av bryggen
I skyggen til bryggen

Og

I skyggen fra bryggen?

Og ville der vært en betydningsforskjell?

Mange takk...

07.02.18 01:26, Geissler de
En brygge og en bro er to helt forskjellige ting.

07.02.18 07:05
Ja, der er nok noe i det. Nødig ville man omtalt Øresund Brua som Øresund Brygga eller Bryggen til tross for at bro og brygge egentlig er samme ord rent etymologisk sett og før i tiden betegnet en lignende treverkskonstruksjon.

Men la oss bytte ut ordet brygge med bro da. Ville man kunne sagt:

I skyggen av broen?
I skyggen til broen?
I skyggen fra broen?

Og hva ville forskjellen vært i så fall?

07.02.18 11:32
I skygen til broen ist " unnorwegisch ".
I skyggen av broen : Auf der schattenseite der Brücke.
I skyggen fra broen : Dort wo die Brücke Schatten geworfen hat.
Oddy

07.02.18 21:24
Mange takk, Oddy!

05.02.18 12:18
Hallo zusammen, kann mir bitte jemand bei folgendem Satz helfen: "Han går det av seg." Ich habe leider nicht die geringste Idee, was damit gemeint ist.

Im Voraus vielen Dank!

05.02.18 12:21
Hei???

Würdest Du bitte den Satz mit etwas mehr Zusammenhang ins Netz stellen?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.02.18 12:35
Hallo Claus,

das ist das Problem. Ich erkenne den Zusammenhang nicht. Das kommt in der Seifenoper "Side om side" vor. Ein Mann hat einen Hexenschuss, seine Frau schlägt ihm einen Masseur vor. Er lehnt diesen wohl ab, wenn ich es richtig verstehe, und sagt "Jeg går det av meg." (Auch den Satz verstehe ich leider nicht). Und dann macht sie ein Foto für Facebook mit dem Text "Han går det av seg. Hekseskudd." Besteht da überhaupt ein Zusammenhang oder ist das eine feste Redewendung, die auch alleine verwendet werden kann?

05.02.18 12:40
Hei ??

Danke, dann ist es klar, auf Deutsch würde man wohl in etwa sagen: Bei der nächsten Wäsche ist alles vorbei. / Es verschwindet mit der Zeit.
Wörtlich ist es: Er geht es sicher von sich aus ab. (Klingt auf Deutsch komisch, finde ich.)

Fortsatt god mandag fra Claus i Kristiansand

05.02.18 13:18
Hei??

Es ist eine gebräuchliche Redewendung, die auch ich ab und zu benutze. "Jeg går det vel av meg!" Wie in dem Fall, den Du beschreibst, wenn man z.B. Kreuzschmerzen hat.

Vennlig hilsen fra Claus

05.02.18 13:55
Danke dir, Claus!

05.02.18 15:58
Das verliert sich

05.02.18 16:26
Hat man Hexenschuss,soll man tatsächlich spazierengehen.

06.02.18 21:19
Er will sich den Hexenschuss runterspazieren / abspazieren... Det er det nærmeste jeg kommer på....

06.02.18 22:27
Dette er OT, 21:46/Bjoern :)

07.02.18 16:15
Nå må du slutte å bruke formet til å kringkaste dine meninger om ditt og datt. Vi er virkelig ikke interessert. Skaff
deg en Facebook-side eller meld deg inn i et diskusjonsforum.

07.02.18 16:24, Mestermann no
Innlegget 21:46 var OT og er slettet.

04.02.18 19:07
Kan man egentlig likedan si:

"for sikkerhetens skyld" istedenfor "for sikkerhets skyld"?

https://www.google.de/search?source=hp&ei=U0t3WsPAG4eosAfyo4SIAQ&q=%22fo...

04.02.18 19:32
Man kan si begge deler, men de betyr ikke det samme.

04.02.18 19:59
Hva er forskjellen da?

05.02.18 01:14, Mestermann no
For sikkerhets skyld betyr at man gjør noe "vorsichtshalber".
For sikkerhetens skyld betyr at man gjør noe "der Sicherheit wegen".

04.02.18 16:36
Hei

Hva betyr i meste laget?

Vel, det kan bli i meste laget for oss foreldre innimellom.

Sandra

04.02.18 16:54
Zu viel des Guten

04.02.18 18:39, Mestermann no
Oder einfach: Ein bisschen zu viel.
Zu viel des Guten: For mye av det gode.

04.02.18 16:24
Hallo, weiß jemand, was der Ausdruck „gå bredt it“ bedeutet?

04.02.18 16:24
„Gå bredt ut“ meinte ich

04.02.18 16:33
In welchem Kontext?

04.02.18 16:47
Das ist eine Überschrift. Sie heißt „politiet går bredt it“

04.02.18 16:47
„ut“ meinte ich

04.02.18 17:31
Vielleicht:

Die Polizei rückt zahreich aus?

Sandra

04.02.18 22:45
Tror nok det må forstås mindre bokstavelig. Sannsynligvis i den forstand at politiet henvender seg til offentligheten i stor målestokk. Dette er min gissing i hvert fall...

05.02.18 01:16, Mestermann no
Ja, men ikke "gissing", det er ikke noe ord på noe språk. På svensk sier man "gissning", men på norsk og dansk
sier vi "gjetning".

05.02.18 08:24
Der tar du litt feil. Gissing er nok et norsk ord også:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+gissing&ant_bokmaal=5&ant_nyn...

https://www.naob.no/ordbok/gisse

Men jeg skal gjerne innrømme at gissing også for meg lyder ukjent og fremmed. Jeg ville sagt gjetting - men ikke gjetning.

Om ikke jeg tar helt feil forekommer ordet i den siste episoden 6 av Broen IIII. Jeg mener å huske en setning som denne i underteksten:

"Det er min gissing."

Men det kan altså også ha blitt brukt i "Hva feiler det deg? - 4"

Hyggelig dag i Norge.

05.02.18 13:07, Mestermann no
NAOB opplyser om gissing: "Foreldet eller dialektalt". Jeg vil ikke anbefale å bruke det på norsk.

Broen er en dansk-svensk TV-serie.

05.02.18 13:58
Forskjellen mellom gjetting og gjetning er at det første er handlingen, det andre er substantivet. Sml. skriving og
skrivning.

05.02.18 13:59
Gisse kan bare brukes på nynorsk.

05.02.18 20:10
Jaja, det får nå bare så være at NAOB anser det for å være dialektalt eller foreldet.

Jeg synes det virker nesten litt rart å betegne et norsk ord for "dialektalt". For så vidt jeg har forstått det rett er uansett alt norsk dialektalt. Selv Oslosk kan aldeles ikke anses som et overordnet mål men snarere bare som en dialekt blant flere.

Hvordan kan man kalle et norsk ord for dialektalt hvis alle språkvarianter er likeverdige dialektformer og dermed alle ord dialektale?

Men det får være som det vill. I hvert fall kan man jo ikke hevde at gissing ikke er noe ord på noe som helst språk når det forekommer både på nynorsk og (foreldet) bokmål. Og kanskje også på svensk eller dansk - ?

Jeg fant ordet forresten hverken i Broen eller Olykksfåglen, der det også kunne ha blitt brukt.

Noe som tyder på at jeg kom over det i en norsk film.

For jeg som ikke kan snakke norsk skikkelig selv kommer jo ikke bare på et sånt ord. Og jeg ser ordet i dets farger (sølvgrått, hvitt-lysegul, dobbellyseblå, hvitt-lysegul, grønnbrun og noe grått) forholdsvis tydelig for mitt indre øyet, så jeg tenker nok ordet jeg så var gissing og ikke gissning.

06.02.18 10:58
På bokmål bør du ikke bruke ordet gissing eller gissning.

06.02.18 11:27
@20:10: Hvis du vil bli bedre i norsk, bør du ikke motsi hver gang noen retter på norsken din eller bestride
rettelsene.

06.02.18 19:54
Hei Mestermann,

ja, sant nok burde man kanskje være mindre påståelig selv om man har rett. Og i stedet vært mer raus. Jeg ville jo vært veldig glad om jeg ble rettet oftere - selvsagt fortrinnsvis ved ekte feil som det finnes haugevis av i setningene mine...

God natt...

06.02.18 20:32
ok, da skal du få en liten rettelse:
vill = wild
vil = will (det får være som det vil)

06.02.18 21:06
Hei 20:32

:-) Mange takk! Har jeg igjen gjordt dette feil? Jeg vet det godt, men klarer ikke å huske det. Det er noe ekstremt rart ved de norske rettskrivningsreglene akkurat der. Altså det at en konsonsant i en dobbelkonsonant ofte sløyfes når den følges av en annen konsonant.

Mestermann gav jo et godt eksempel for dette lenger oppe: substantivet av å gjette skrives deretter gjetning om man ikke benytter seg av gjetting (som jeg ville ha foretrukket).

Det rare ved dette er at man kunne trodd at gjetning like godt kom fra det å gjete (som i å gjete sauer for eksempel). Og så utales gjetning antakelig like kort som gjetting. Ikke gj'eeeeehhhtning, men gjæ'TTning altså.

Hvorfor skrive ordet annerledes enn det uttales? I og med at det finnes et lignende ord som ordet lett kan forveksles med når den ene t'en slukes?

Det virker fra et tysk perspektiv helt vilt (eller "villt"?). Kanskje fordi jeg ikke enda har oppdaget noe mønster bak det? For det skjer jo absolutt ikke aLLTid at dobbelkonsonaten reduseres til en som man ser lett i ordet alltid.

Mange takk, jeg skal forsøke å være mere aktpågivende eller varsom på dette.

Hyggelig kveld..

06.02.18 21:08
Beklager ellers...

07.02.18 01:48, Mestermann no
Det er et godt spørsmål du stiller. Noen ganger er ikke dobbeltkonsonanten (dvs. trykket) tydelig i selve
ortografien. Vi skriver "gjetning" og ikke "gjettning", "vilt" og ikke "villt" osv. Her er svensk mye mer konsekvent.

Hvor trykket skal ligge, er på norsk (og på dansk), mer avhengig av sedvane, og av hovedregelen om at trykksterk
konsonant ikke trenger å bli fordoblet når den følges av ytterligere en konsonant. Helt konsekvent er imidlertid
ikke denne regelen, som i "jeg vil" (og ikke "jeg vill"), jeg "kan" (og ikke "jeg kann") osv.

Gjetning uttales uansett regelrett "gjettning" og gjetting uttales som det skrives "gjetting".
For øvrig: Vi gjeter sauer, vi gjette sauene, men vi gjetter en gåte og har gjettet den. Gjeter vi sauer, driver vi med
gjeting, med lang e.

Som regel vil selve ortografien gi indikasjon om uttalen og om betydningsforskjellen.

Det er ellers en viktig betydningsforskjell mellom gjetning og gjetting. "Leonardo da Vinci hadde ofte rett i sine
gjetninger om fremtidens teknologi" (= i sine forutsigelser, sine anelser, sine logiske slutninger) - "Når man driver
med ren gjetting, kan man ikke få noen forståelse av grammatikken i et språk (= das reine Rätzeln).

Når det gjelder din holdning til rettelser du får her i forumet, så er de enkelte ganger preget av gjetninger basert
på den norsken du kan. Du driver altså noen ganger med gjetting. Jeg er enig med 11:27 i at vi alle må finne oss i
å bli rettet på i et språkforum. Dette er et skriftlig forum, og du får rettelser iht. hva som er riktig og godt skriftlig
bokmål, som er den målformen du skriver til oss på. Hva du har hørt i din barndomsdialekt er ikke egentlig så
relevant, selv om det kan være greit å rydde opp i forholdet mellom hva man kan si og hva man kan skrive. Dette
ville ikke vært så annerledes på tysk, heller.

I denne sammenheng er det helt likegyldig om du personlig har "følelsen av" at "gissing" eller "gissning" er et
gjengs ord på norsk bokmål. Det er altså ikke det, uansett hvilke farger du ser det i. Jeg måtte slå det opp, fordi
jeg var helt sikker på at det ikke forekommer på bokmål i dag. Det finnes ifølge ordboken på noen
dialekter og på nynorsk. Jeg har selvsagt sett og hørt det på svensk, men aldri på norsk bokmål. Du kan altså
være sikker på at det vil se veldig merkelig ut å skrive eller si at noe "er ren gissing". Selv om norsk har en liberal
holdning til å ta inn dialektale ord i det formale skriftspråket, er usus allikevel definerende.

04.02.18 16:22
Stichwörter: redde opp
Hallo

Seinere henta han sengetøy og jeg redde opp på sofaen.

redde opp på sofaen= sich das Bett auf dem Sofa machen?

04.02.18 17:05
"Reie opp" ble jeg lært å si. Men ja, das Bett machen, also aufschütteln und herrichten...

04.02.18 18:17
Der Infinitiv ist reie oder re

04.02.18 18:46
Ja, sant nok. For å redde betyr jo å berge noen..

05.02.18 01:21, Mestermann no
Verbet er
å re - rer - redde - har redd
eller (alderdommelig)
å rede - reder/rer - redet/redde - har redet/redd
eller (samnorskform)
å reie - reier - reidde - har reidd

Kombinasjoner av disse er ikke uvanlig, slik at man ofte kan høre "jeg reier" - "jeg redde".

05.02.18 11:43
Som man reder, så ligger man.
Wie man sich bettet, so liegt man.

04.02.18 15:52
Hei,

wie würdet ihr trafikkfarlig hier übersetzen?

Mens bilistene i Oslo skal ha stadig flere og bredere veier for å komme seg på jobb, ma vogntogene som frakter sjømat fra kysten, kjøre på smale og trafikkfarlige veier for å få levert varene.

Danke
Corinna

04.02.18 16:02
Ich würde wohl "unfallträchtig" sagen.

04.02.18 16:16
Oh ja, das ist mir nicht eingefallen.

Vielen Dank!

Corinna

04.02.18 17:08
Kreativer und guter Ansatz. Sonst halt nur gefährlich. Für uns Deutsche ist eine gefahrenvolle oder gefährliche Straße immer eine verkehrsgefährliche Straße ...was sonst?

04.02.18 22:51, Geissler de
Es könnte ja auch eine Straße sein, auf der man leicht überfallen werden kann.

04.02.18 13:44
Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra
skolen og i hjemmemiljøet.
Kann mir bitte jemand helfen? Was bedeutet hier "å ta seg"?
Vielen Dank im Voraus!

04.02.18 14:02
Der norwegische Ausdruck ist "å ta seg frem". Auf Deutsch: vorwärtskommen

04.02.18 14:25
Vielen Dank!

04.02.18 16:21
Hier wohl mehr: zurechtfinden

04.02.18 17:12
Oft wohl auch sozial aufsteigen...
Vgl. auch albue seg frem...sich mit Ellenbogen vorarbeiten

04.02.18 18:18
Möglich, aber hier ist das nicht gemeint.

04.02.18 23:40
Er det funksjonshemmede elever det er snakk om? Ellers gir det jo lite mening. Opplæring i å ta seg frem i hjemmemiljøet - hva sku det vært?

05.02.18 11:44
Es kann ja auch um neu Zugezogene gehen.

03.02.18 20:20
Stichwörter: auszeichnen, etwas auszeichnen durch
Hei, det er lenge siden, men her er Mattis igjen.

Håper dere kan hjelpe til med en tysk setning:

Unsere Kernkompetenzen zeichnen uns aus.

Kan det være:
Våre kjernekompetanser utmerker oss.

Takk for hjelp!
Mattis

03.02.18 21:31
Hei Mattis,

du oversatt korrekt.

God kveld fra Claus i Kristiansand

03.02.18 11:40
Stichwörter: forurensningstilsyn
Hei

Bedeutet forurensningstilsyn so etwas wie Umweltaufsicht?

Der Kontext dazu:
Unger fabrikker ved Fredrikstad har uten tillatelse gravd ned tønner med giftig avfall. Dette fastslår Statens forurensningstilsyn.

Sandra

03.02.18 11:45
Tatsächlich habe ich zum selben Tex noch eine Frage:

Her er Frederik Hauge i Natur og Ungdom i ferd med å grave opp en av tønnene.

Hier ist Frederik Hauge von Natur und Jugend dabei eine der Tonnen auszugraben.

i Natur og Ungdom= von Natur und Jugend?

Sandra

03.02.18 12:30
"Natur og ungdom" ist eine Umweltorganisations.

03.02.18 13:30
Statens forurensningstilsyn ist mittlerweile umbenannt in "Klima- og
forurensningsdirektoratet". Es ist Zentralbehörde, dem Umweltministerium unterstellt und
zuständig für die Umsetzung dessen Politik und Vorschriften. Das deutsche Gegenstück ist
das Umweltbundesamt.

03.02.18 14:32
Vielen, vielen Dank

Sandra

03.02.18 10:46
Stichwörter: De tre bokene Bruse...
Hvordan må egentlig det mest kjente norske eventyret om "Hvem er det som tramper på min bro tolkes"?

Er ikke det etisk litt vanskelig med tanke på den dere "Ta ikke meg, det kommer en annen etter meg som smaker mye bedre..."?

03.02.18 11:10
Hei.

ich habe das ein bisschen verstanden wie bei Hänsel und Gretel im Deutschen. Wo Hänsel bei der Hexe im Stall sitz und sie einen Knochen spüren lässt, um nicht gegessen zu werden, weil er zu Essen nicht fett genug wäre. (Immerhin ist in dem Märchen die Rede von Kannibalismus, oder) Man hält das Böse hin, weil man weiß es kommt die Zeit, da eine größere Macht das Böse zerstört.

God helg fra Claus i Kristiansand

03.02.18 14:06
Hei Claus,

ja, der er sikkert noen likheter der. Og det kan jo godt henne at dette "vent med å spise meg nå - det kommer nok tider med et større måltid"-sujettet går igjen i begge eventyrene.

Men etter mine begrep finnes det også en stor forskjell. Nå husker jeg ikke Hänsel og Gretel historien helt. Men etter alt jeg husker tror jeg ikke han Hans sa til heksen at hun heller skulle spise søsteren hans fordi søsteren var mye lubnere enn ham.

Men nettopp det gjør jo de to yngre bokkene Bruse. De sier jo rett frem: ikke spis meg, men spis heller broren min!

Og i hvert fall yngste broren kunne jo ikke være sikker på hva som kom til å skje da den nest yngste brutter'n skulle gå over broen. For også den bokken ser jo ikke ut til å være sterk nok til å kunne forsvare seg.

Kanskje man må se på historien ikke med voksne øyner, men fra et barnslig perspektiv? Kanskje den gir mening fra et barnslig hold?

Du som den yngste og svakteste skal ikke forsøke deg på ting som du ikke makter!? Da er det heller andre som skal ta ansvaret, som skall stille opp og som skal ta støyten for deg - uten at du må ha dårlig samvittighet for det. Og bare se - da går det nok bra for alle.

Sånt sett er det jo også en veldig betryggende og beroligende historie for et barn - ikke det?

03.02.18 14:07
P.S.: God helg for deg også selvsagt på det fine Sørlandet ...

03.02.18 21:30
Hei???

du har rett i at Hans ikke ønsket at søstra blir spist av heksen. Du kan jo trekke tankene ut av eventyret slik du gjør, jeg tror nok ikke at bukken skjyver ansvar over på noen han selv tror er sterkere enn han. Det hadde vært noe han ikke kunne være sikkert på, som du selv skriver. Det kan man bare gjøre når man er helt sikkert at den som kommer mestrer utfordringen. Jeg tror nok heller at Hans lurer heksen bevist med knokkelen for å slippe å blir spist. Heksen som trollet er begge grisk de ønsnker en enda fetere måltid. De kan ikke få nok, heksen vil har en tykk gutt å spise og trollet vil har en enda større bukk å spise. (Et bilde man god kan kanskje overføre i dagens situasjon...???) Heldigvis ender disses griskhet i fiasko. Ingen andre skal tar støyten fra noe ond imot, men det onde skal tape med sin egen ondskap. Det gode vinner over det onde. Slik tror jeg barna ønsker at historien burde ende (jeg tror enda jeg husker det fra min barndom?!?!). Det gode seier. Jeg tenker ofte på det Erich Kästner sa en gang: glem ALDRI at du var barn en gang.

Du må også ha en god helg og god kveld fra Claus i Kristiansand

03.02.18 23:48
Hei Claus,

du har helt sikkert rett i det at grådigheten i eventyrene regnes som et særtrekk av det onde.

Og jeg er absolutt enig med deg i at vi sånn sett lever i onde tider i dag (igjen). Det bare spørs om de griske får betale for det eller om det igjen alle som får svi.

Men likevel forblir jo spørsmålet hvorfor handlingen av de to yngre bukkene Bruse ikke forkastes i eventyret - for de utsetter jo den eldre broren for livsfare... dette er langt fra det atferdsmønsteret man ville forventet i et alminnelig eventyr om det onde og det gode...

God natt i Kristiansand :-)

03.02.18 10:14
Hei

Der fettgedruckte Teil bereitet mir irgendwie Probleme bei der Übersetzung:

Likevel ser vi at flyselskaper trykker bioetanol til sitt bryst, og bruker det for å legitimere økning i luftfarten.

"Bioenthanol an ihre Brust drücken" ergibt für mich keinen Sinn....

Sandra

03.02.18 10:34
"An ihre Brust drücken" im Sinne von mögen, gern haben, umgarnen, hofieren etc. Wenn Du
den norwegischen Ausdruck googelst, findest Du viele weitere Beispiele, u. a.:

http://www.synonymordboka.no/no/?q=trykke+til+sitt+bryst

03.02.18 10:38
menn som vil bevare ungdommens kraft, bør trykke vannmelonen til sitt bryst
(Gunn Helene Arsky: Spis deg ung LBK)

03.02.18 10:41
https://www.naob.no/ordbok/trykke_1

Bioethanol in ihre Arme/ihr Herz geschlossen haben

03.02.18 11:22
Vielen Dank für die Hilfe

Sandra

02.02.18 18:29
Stichwörter: der som hvor relativsetninger
Noe jeg nå har stusset på i en lang tid om relativsetninger:

Er det på norsk egentlig lov å bruke "der" og "hvor" synonymt og å skifte ut ordene helt vilkårlig?

Om litt om lenge skal alle vi dra dit der det bærer hen med oss til syvende og sist...

=

Om litt og lenge skal alle vi dra dit hvor det bærer hen med oss til syvende og sist...

=

Om litt og lenge skal alle vi dra dit som det bærer hen med oss til syvende og sist...

Og hvordan forholder seg relativpronomenet "som" til "hvor". I tysk har jo noen folk for vane å si "wo" som relativpronomenet i stedet for "der, die, das". Dette er et veldig muntlig for ikke så si et meget dårlig og udannet tysk. Men det høres ganske ofte i den språklige villmarken på gaten.

Forekommer det også at Nordmenn sier "hvor" istedenfor "som"? Og er det i så fall likeså dårlig norsk som det er dårlig tysk?

Den unge mannen som hadde pekt på henne hadde forsvunnet.
Den unge mannen hvor hadde pekt på henne hadde forsvunnet.

Nei, det der går vel bare ikke på norsk :-# det høres helt hakkende gale ut. Det blir det vel ikke engang kebabnorsk av...

Men kunne man sagt:

Den unge mannen der hadde pekt på hun hadde forsvunnet - ?

Eller ville det så her blitt mer dansk/svensk enn norsk?

03.02.18 00:13, Mestermann no
Det korte svaret til delspørsmål 1 er at man enkelte ganger, men ikke alltid kan bruke der og hvor synonymt i
relativsetninger som stedsadverb.

Det korte svaret til delspørsmål 2 er at man aldri kan bruke "hvor" i stedet for "som" i relativsetninger.

03.02.18 09:08
Hei Mestermann,

mange takk.

Å bytte ut "som" med "hvor" - som på dårlig tysk - går altså ikke. Kort og godt.
Å bytte ut "der" og "hvor" går fra tid til annen - men når da? Går det an å snevre dette litt inn?

Mannen gikk dit hen, hvor rosene blomstrer
Mannen gikk dit hen, der rosene blomstrer

Og kunne man også brukt "som" her?

Mannen gikk dit hen, som rosene blomstrer - ?

Mannen reiste til landet, der rosene blomstrer - ?
Mannen reiste til landet, hvor rosene blomstrer - ?
Mannen reiste til landet, som rosene blomstrer - ????
Mannen reiste til landet, som rosene blomster i - ?

Og så er det jo et spørsmål til: Når går det an å bytte ut "der" og "som"?

Mannen, som hadde reist til landet, som rosene blomstrer i, hadde ikke lenge å leve igjen.
Mannen, der hadde reist til landet, der rosene blomstrer i,....

?

03.02.18 09:32
Det heter ikke "om litt om lenge", men "langt om lenge". Eller "litt om senn"!

03.02.18 17:34
Hverken eller. Det heter smått om senn og langt om lenge.

03.02.18 17:51, Mestermann no
Man kan si:

Mannen reiste til landet hvor rosene blomstrer.
Mannen reiste til landet der rosene blomstrer.

Man kan i prinsippet også si:

Mannen som hadde reist til landet som rosene blomstrer i, hadde ikke lenge igjen å leve.

...men det blir en unødig komplisert konstruksjon.

"Der" i stedet for "som" bruker vi ikke på moderne norsk. På dansk, derimot, går det an: "Manden, der rejste". I
eldre tekster kan man finne dette også på norsk. Men på moderne norsk skal det alltid hete "mannen som reiste".

Bruken av ord som "hvor", "der" og "som" er naturligvis uhyre omfattende, og kan ikke snevres inn i ett enkelt
innlegg i denne tråden. Jeg foreslår at du slår opp i en grammatikk eller også slår opp på ordene i NAOB, der det
gis omfattende eksempler på bruken.

Merk deg også at du ikke trenger å sette inn kommaer etter hvert grammatikalsk ledd i setningen.

04.02.18 09:26
Mange takk, Mestermann
Jeg var ikke klar over, at det var så omfattende et emne. På tysk er dette jo forholdsvis enkelt og logisk...

02.02.18 11:02
Hva er opptur på tysk ikke i fjellet! men som når du kjører en heis oppover? :-)

02.02.18 12:24
Aufwärtsfahrt. Motsatt: Abwärtsfahrt

05.02.18 10:52
Takk!

02.02.18 08:54
Hei!

Vet noen av de tysktalende her om det fantes et jiddisch talende miljø i Nürnberg i 30
årene av forrige århundrede?

Jeg bare lurer fordi det kanskje kunne ha vært den språklige nøkkelen for en av de mest
gåtefulle drapssakene i Europa:

http://www.zeit.de/2018/03/isdal-frau-norwegen-tote-ermittlungen/komplettansich...

Hyggelig dag

02.02.18 09:03
Er det forøvrig sant at yrkesbetegnelsen Verziererin ikke eksisterte i Tyskland på 50, 60
tallet?

02.02.18 10:40, Geissler de
Jeg fant en interessant artikkel om jiddisch i Franken. Ifølge artikkelen snakket
jødene i Fürth, nabobyen til Nürnberg, en vestjiddisch dialekt. I Nürnberg fantes de
ikke jøder fram til 1850, da jødene endelig fikk lov ti å bosette seg hvor de ville.

I løpet av 1800-tallet ble imidlertid jødene språklig assimilert, slik at jiddisch var
mer eller mindre blitt borte i Franken på begynnelsen av 1900-tallet, bare en del
jiddische uttrykk hadde overlevd. Fra artikkelen:
"Ansonsten gaben diese Personen zu Protokoll, daß damals [på begynnelsen av 1900-
tallet] alle Juden eine deutsche Umgangssprache mit leichtem fränkischen Akzent
gesprochen hätten."

Så spørsmålet ditt kan nok besvares med nei.

Her er forresten artikkelen (som PDF):
https://opus4.kobv.de/opus4-fau/files/666/IZD_Klepsch_Jiddisch_in_Franken.pdf

02.02.18 10:44, Geissler de
"Verziererin" som yrke har jeg aldri hørt. Jeg har heller ikke funnet det i fortegnelser
over gamle yrker, og et google-søk skaffer heller ikke noe brukbart resultat.

02.02.18 12:14
Hei Geissler!

Mange takk for utredningen sin. Hvis det fantes jiddiske jøder i Fürth kan nok
Isdalsjvinne stamme derfra. Isotopanalysen er nok ikke så presis at den klarer å skille
mellom Fürth og Nürnberg, skulle jeg tro.

Om hun var jidisk jøde ville dette jo forklart en hel masse. Herunder hvorfor hun flyttet
eller flyktet fra Franken til BelgiaFrankrikeLuxembourg på 30 årene. Hvorfor Nordmenn
ikke var sikker på om hun snakket tysk eller noe østeuropeisk. Og hvorfor hun kom
betegnelser og skrivemåter som ikke finnes på rett tysk.

Kanskje også hvorfor det er så vanskelig å spore opp slektninger siden de lett kan ha bli
drept i det tredje riket.

Synd at dette mordet sannsynligvis aldri vil bli oppklart.

Jeg skal informere Ståle Hansen (NRK) angående det du fant ut om jidiske jøder i Fürth...

02.02.18 14:03, Geissler de
Jeg tror ikke du har lest innlegget mitt veldig nøye.

Selv om den mysteriøse kvinnen var jødisk, var det likevel veldig usannsynlig at hun
snakket jiddisch, i og med at jiddisch hadde sluttet å bli brukt der allerede flere
tiår før hun ble født. Hun hadde altså snakket som hvilken som helst person fra
området, om enn sannsynligvis med mindre utpreget dialekt.

Med andre ord, hun hadde snakket ganske alminnelig tysk.

Jeg vil også påpeke at hverken Belgia, Frankrike eller Luxemburg var sikre
tilfluktssteder for jøder etter 1940.

02.02.18 15:47
Hei Geissler,

unnskyld da! Jeg leste flere ganger gjennom innlegget ditt og konkluderte med at jødene i Fürth i motsetning til dem i Nürnberg pleide å snakke jiddisk. Og spurte jo etter situasjonen i Nürnberg, ikke Fürth. Jeg vet jo ikke hvor fortrolig du er med Isdals-saken, så jeg gikk ut fra at du tok spørsmålet mitt "bokstavelig".

Nei vel, da var hun antakelig ingen jøde. I hvert fall ingen jiddisk talende jødisk kvinne. Jøde kan hun jo likevel godt ha vært.

Din pekepinn om at Vesteuropa ikke var et sikkert tilfluktssted på 40 tallet er selvsagt berettiget. Men her er det snakk om folk som muligens allerede flyttet på begynnelsen eller midten av 30 tallet. Og jeg tviler på at alle var så forutseende at de allerede den gangen ante hva som kom til å skje bare noen få år senere.

Selvsagt ville det vært et spørsmål om hun hadde overlevd i Frankrike hvis hun hadde blitt der etter 39. Men det kan jo godt hende at hun flyttet en gang til. Dette ville kanskje også forklart hvorfor de forensiske undersøkelsene om det istopfestete oppholdsstedet ikke var så sikre lenger når det gjelder ungdomsalderen (også mulig: Spania? Jugoslavia? England?) i motsetning til oppholdsstedet i barndommen rundt Nürnberg.

Men om jiddisk sannsynligvis ikke er et het spor skal jeg selvsagt ikke bry NRK med formentlige spor som antakelig fører ingen vei...

Men takk skal du ha for det. Å utelukke et spor er like viktig som å komme på et...

Kanskje vi får vite sannheten en gang langt om lenge?

02.02.18 18:24, Mestermann no
Denne tråden er OT.

02.02.18 19:30, Geissler de
Synes du det? Hvilket språk eller hvilken språkform som ble brukt på et visst tidspunkt,
er et språkrelatert spørsmål etter min oppfatning og dermed OnT. Det samme gjelder gamle
navn på gamle yrker.

02.02.18 21:06
@Mestermann:

Denne saken oppklares i beste fall utelukkende ved hjelp av høy offentlig oppmerksomhet i de landene og de stedene Isdalskvinnen kom fra - blant annet mest sannsynlig område rundt Nürnberg i Tyskland.

Og drapssaken er i høy grad språkrelatert i så måte at en av de viktigste trådene i saken er "språktråden". En del språkeksperter fra flere land har allerede sittet og grublet over saken. De har klart å finne ut en del ting basert på håndskriften hennes. Men fremdeles har det ikke lykkes å finne ut hvilken landsmann denne kvinnen var...

Det finnes sikkert noen språk-, kulturnerder eller eksperter fra flere fagområder et eller annet sted på denne verden som sitter på kunnskapen som må til for tyde de skriftlige etterlatenskaper til denne kvinnen...

Og hvor skulle det vært mer naturlig å drøfte dette emnet enn i språkforum for tysk-/norsk-nerder?

02.02.18 22:29
Geissler har aldri hørt "Verziererin" som yrke, og det tyder på at denne betegnelsen ikke er vanlig i Tyskland i dag. Jeg har googlet "Verziererin" og funnet «Torteverziererin» sør i Tyskland. Ordet betyr å utsmykke eller dekorere. Kanskje heter det «Dekorateurin» i dag. Et annet eksempel er «Kerzenverziererin». I Brüssel snakker man om "Versiererin". Ellers lurer på jeg hva dette ordet heter i Alsace/Lorraine.

02.02.18 22:59
Enig i at tråden er ot

03.02.18 06:56
22:29
Et interessant innspill at det også kan ha vært et "fortysket" belgisk ord. Men er du sikker på at ordet Versiererin finnes på belgisk?
Jeg fant ordet også i det tyske internettet. Men jeg tror det handler seg her om en skrivefeil og skulle hette Serviererin - serveringsdame.

04.02.18 01:44
"Belgisk" er det ikke noe språk som heter...

04.02.18 09:21
God morgen,

Jeg leste artikkelen også i, Die Zeit, og ble overrasket at det kom opp her.
Kunne det tenkes at hun mente "Putzmacherin" et gammelt tysk ord (Etter det jeg har lest mest brukt i Sørtyskland) for "Modistin" etter Duden. At "Verziererin" bare er et annet uttrykk for dette gamle ord?
Et annet ting jeg tenkte et øyeblikk på "Putzbüddel" det er et nedertysk begrep for "Friseur". Lang fra Sørtyskland derfor tenkte jeg det kan ikke være.

God søndag fra Claus i Kristiansand

04.02.18 22:39
VERZIERER

«…weniger eine fest umrissene berufs- als allgemeine tätigkeitsbezeichnung für die verschiedenen arten des schmückenden gewerbes; späterhin durch speziellere berufsbezeichnungen ersetzt…»

http://woerterbuchnetz.de/DWB/call_wbgui_py_from_form?sigle=DWB&mode=Vollte...

05.02.18 11:42
Sjøl om konteksten er delikat i tydinga ømtålig, mener jeg det må være tillatt å analysere ord og uttrykk i et språkforum. Ord og uttrykk er tegn med form og innhold. Den norske forfatteren Andre Bjerke har skrevet et dikt som han har gitt navnet «Ordet». Her setter han navn på den rikdommen av mening språket bærer med seg.

Jeg siterer brødrene Grimms omtale av verbet verzieren: «…während mhd. belege fehlen, ist neben seltenerem mnd. vorsieren, verschieren (s. u. 3) besonders mnl. versieren reich bezeugt (mnd. mnl. -s- aus hd. -z-,…»

Ordboka belegger også at folk i Elsass i århundrer har brukt verbet verzieren:
»… adornare verzieren of becleyden ebda A 5a (verwandte elsäss. gemmen haben das simplex: zyeren [Straszburg 1508] a 5a; zieren [Hagenau 1510] a 5a). zum teil liegen vom späteren hd. gebrauch abweichende, meist dem mnl. zuneigende anwendungen vor, denen gelegentlich hochdeutsches zieren entspricht. 'mit etwas versehen, ausrüsten, ausstaffieren'…. «

Ellers synes jeg at brødrene Grimm har en frisk språktone når de ikke bruker stor forbokstav i substantiv.Meg om det. ;)

01.02.18 12:01
Stichwörter: grønnvask, ökologischer Persilschein
Hei

Grønnvask av egen bransje mener naturforbundet.

Gibt es ein passendes deutsches Wort für grønnvask?

Man sagt bei uns ja oft greenwash, was aber ja eher aus dem Englischen "geliehen" ist...

Sandra

01.02.18 12:34
Hei Sandra,

bare at vi snakker om det samme, grønnvask er i norsk forståelse noe som jeg tenker på når man sier på tysk det "hvitvasking" av .... F. eks. hvitvasking av penger. Det vil si man forteller at varen er grønn = miljøvennlig men i virkeligheten er det ikke "helt" slikt fordi at.... F.eks. VW har grønnvasket Dieselene sine. Er det det du tenker på ved "grønnvask"?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

01.02.18 12:50
Hallo Claus,

ja genau das meine ich. Danke für diesen Denkanstoß

Sandra

01.02.18 13:09
Hei Sandra,

könnte man vielleicht: Verdeckte Umweltsünde/verdeckte Umweltsünder, sagen?

Hilsen Claus

01.02.18 13:59
Wie wäre es mit: geschönte Umweltsünden?

01.02.18 19:13
ökologischer Persilschein aus den eigenen Reihen / dem eigenen Branchenverband (https://de.wikipedia.org/wiki/Persilschein)

Reinwäsche von Umweltsünden durch den eigenen Verband

02.02.18 06:10
Vielen, vielen Dank an alle für´s Helfen.

Sandra

02.02.18 08:14, Geissler de
Ökologischer Persilschein gefällt mir gut.

Übrigens schreibt man „fürs“ ohne Apostroph (für's), und bitte nicht den Apostroph durch
einen Akut (´) ersetzen.

02.02.18 18:00
He, he, der fikk jeg jo medhold og ros fra øverste språklige hold i forumet :-)

01.02.18 11:20
Stichwörter: kilo
Hallo :)

Gerade habe ich folgendes online gelesen:

Produksjon av et kilo storfekjøtt forurenser like mye som en biltur som forbrenner 10 liter bensin.

Wenn ich davon ausgehe, dass kilo maskulin ist, hätte dort meines Erachtens "en" stehen müssen. Wenn ich davon ausgehe, dass kilo neutrum ist, hätte dort meines Erachtens "ett" stehen müssen.
Geschrieben steht dort aber "et"...

Kann mir das jemand erläutern?

Sandra

01.02.18 12:32
Kilo ist auch Neutrum (ev. kommt das vom längeren kilogram). Ich hätte auch ett erwartet, aber viele N. haben bei der Unterscheidung einen sprachlichen Schwachpunkt.

01.02.18 12:57, Mestermann no
Kilo kan neutrum oder maskulinum sein. In täglicher Sprache, z.B. beim Einkaufen, benutzt man meistens die
Maskulinform: "Jeg skal ha en kilo bananer". "Bananer koster 40 kroner for kiloen".

01.02.18 13:01
Ett ved nøyaktig angivelse når neutrum velges.
Prisen på ett kilo er kr. ..
Ta med et kilo bananer også når du først er der.
Oddy

01.02.18 13:11
Danke für die Hilfe :)

Sandra

Februar 2018

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat