November 2015

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
29.11.15 16:33
Wie sagt man: ich wünsche Dir und Deinen Lieben eine schöne Weihnachtszeit und ein frohes neues Jahr?

Jeg ønsker deg og kjærene dine en god jul og et godt nytt år!

Kann man das so sagen? "Deinen Lieben" macht mir etwas Sorgen :-)

Würd mich über ein Feedback freuen!
Tusen takk!
Die Silke

29.11.15 16:42, Mestermann no
Fast richtig, nur mit den Lieben hast Du ganz richtig ein Problem.

So: Jeg ønsker deg og dine kjære en god jul og et godt nytt år.

29.11.15 17:05
Takk skal du har!
Das war meine 2. Idee :-)

29.11.15 17:06
da war ein r zu viel bei har...

30.11.15 14:37
Ich hörte oft: Jeg ønsker deg og dine en god jul.... Damit sind dann wohl auch die Lieben gemeint?

30.11.15 14:49
Ja. Wörtlich heißt es wohl “dir und den Deinen“. Ganz ähnlich im Englischen “you and yours“.

Gruß
Birgit

02.12.15 02:11
Es heisst nicht "kjærene dine" sondern "dine kjære" !

02.12.15 06:28
Das hat Mestermann schon in 16:42 geschrieben.

03.12.15 20:17
"Das hat Mestermann schon in 16:42 geschrieben" -
stimmt, ich habe es leider übersehen :)

29.11.15 00:49
Stichwörter: brüchig, dünn, pistret, pistrete, splittrig, spröde
Liebe Heinzelnisse,
Ich habe eine Vokabelfrage. In einem Buch heisst es:
Hun var en kortvokst, livlig dame med pistrete gulbrunt hår, som bestandig forvillet seg ut av den litt tjafsete kokkelua.
Meine Übersetzung:
Sie war eine kurzgewachsene, lebhafte Frau mit ??? goldbraunen Haar, welches sich staendig aus der etwas verfilzten Kochmuetze heraus veriirte.
Was bedeutet pistrete?

Beste Gruesse,
Pelle

29.11.15 01:24, Mestermann no
Dünne, splitterlige Haare.

29.11.15 12:15
Das Wort “splitterlig“ habe ich noch nie gehört, und ich bezweifle auch, dass es das gibt. Du meintest
wahrscheinlich “splitt(e)rig“, Mestermann. Allerdings benutzt man den Begriff “splittrig“ in erster Linie, wenn es
um Finger- und/oder Fußnägel geht. Im Zusammenhang mit Haaren verwendet man eher die Ausdrücke
“spröde“ oder “brüchig“ oder, wenn jemand unter Haarspliss leidet, auch “splissig“.

Sonntägliche Grüße
Birgit

29.11.15 13:24, Mestermann no
Tippfehler.

30.11.15 20:41
Danke Euch!
Pelle

28.11.15 15:57
Hallo, ich brauche Hilfe.
"Noen vil dø av andre årsaker, og derfor med kreften og ikke av den".
Einige werden an anderen Ursachen sterben. Soweit habe ich verstanden. Und wie geht es
weiter?

Vielen Dank im Voraus!

28.11.15 16:16
... und deshalb mit dem Krebs und nicht durch ihn.

29.11.15 13:15, Geissler de
Mir gefällt hier übrigens statt „durch“ besser „an“.

29.11.15 13:44
"an" gefällt mir nur mit "ihm" am Ende.

30.11.15 07:49, Geissler de
Ja eh, wie der Wiener sagt.

28.11.15 15:54
Stichwörter: kaka
hei, hva heter "den tar kaka" på tysk ?

29.11.15 01:48
Etwas (jemand) schießt den Vogel ab

27.11.15 13:20, moonie
Stichwörter: Hartlot, hartlöten, Neusilber, nysølv
An die Schraube rund Bastler unter Euch: Wie nennt man auf norwegisch Neusilber (CuNiZn-Hartlot) ?

27.11.15 15:39, Mestermann no
Nysølv, ganz einfach.

03.12.15 19:24
Oh, danke. Dann heisst hartlöten vielleicht auch hardlodde? Und Hartlot-hardlodd?

04.12.15 08:09, Mestermann no
Hartlot = Hardlodding.

26.11.15 23:59
Hallo, ich versuche gerade Weihnachtslieder zu lernen. Die erste Strophe von musevisa macht für mich keinen Sinn.
Hvis ingen går i fella og passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.
Was meint er? Wenn niemand ins Bett geht und zögert, so werden wir alle bald Weihnachten noch mal feiern ? Gibt
keinen Sinn. Hat jemand eine gute Übersetzung?

27.11.15 00:38, Geissler de
Wenn keiner in die (Mause-)Falle geht und gut Acht gibt, werden alle bald wieder zusammen
Weihnachten feiern können.

felle = Falle
passe seg = Acht geben

27.11.15 09:57
Das ist für mich aber trotzdem nicht logisch. Oder ist in dem Satz wieder etwas “underforstått“, was ich
möglicherweise nicht erkenne? Das “den“ bezieht sich doch auf “fella“, oder? Wieso wird man dann bald wieder
zusammen Weihnachten feiern, wenn keiner gut achtgibt bzw. sich vor der Falle hütet? Oder kann “ingen“ auch
“jeder“ heißen? Irgendwie erschließt sich mir der Satz nicht so recht.

Viele Grüße
Birgit (nicht OP)

27.11.15 11:07, Geissler de
Stimmt eigentlich, das war mir noch nie aufgefallen. Ich denke, man muss sich ein „hver av
oss“ oder „alle“ dazudenken.

27.11.15 11:16
und (jeder von uns) gut Acht gibt?

27.11.15 11:46
Hier steht im Original ein "men" an Stelle des "og".
Björn

27.11.15 13:34
I originalteksten står det:" Hvis ingen går i fella, men passer seg for den...."
Her står det et komma foran men. I norsk skal det da strengt tatt stå et subjekt til
verbalet passer. Det subjektet har Prøysen utelatt. Muligens har han gjort det for å
få verselinja til å passe til melodien.

Se link til Nasjonalbibliotekets originalversjon. Prøysen hadde problem med å skrive
visa. Blant annet var innledningen annerledes: Når dagen blir korte...

http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Alf-Proeysens-Musevisa-En-
juleviseklassiker-blir-til

27.11.15 13:35
Når dagene blir korte

27.11.15 17:15
Ah ja, also muss man sich in der Tat hier ein “hver av oss“ oder “alle“ hinzudenken. Das macht die Sache klar.
Trotzdem ist der Satz für mich ein bisschen “schief“.

Gruß
Birgit

26.11.15 21:08
Guten Tag zusammen
Eine Frage: wie übersetzt man "Aushub" auf norwegisch? D.h. das Graben einer Baugrube wenn ein Haus gebaut wird.
Ich habe "uttak" gehört, bin aber unsicher.
Mange takk
iot

26.11.15 22:10
Gruve.
Grave ut gruva til huset.

29.11.15 19:44
"Grave ut gruva" har jeg aldri hørt.
Man pleier bare å si "grave ut tomten".

30.11.15 21:07
Gruve er kortversjon for byggegruve.
Fremføring av vann og kloakk til
byggegruva etter at den er gravd ut.

01.12.15 13:23
Ja, jeg ser at et søk med Google gir 33 forekomster av "byggegruve", mens "byggegrube" derimot gir over 3 000 treff (hvorav en del danske).

"Byggegrube"/"-gruve" er tydeligvis et faguttrykk som i noen grad brukes i bransjen, men selv med befatning med den bransjen gjennom mange år, har jeg ikke støtt på uttrykket før, og hvis man henvender seg til folk utenfor bransjen, kan man ikke regne med at uttrykket er kjent. (En viss intuitiv forståelse av uttrykket kan man vel uansett regne med.)

26.11.15 13:38
Ich würde gern sagen, dass wir die ersten Weihnachtsgeschenke bekommen haben. Und zwar ein
Paket aus H.
Da fikk vi første Julegave I år. Julepakken fra H.

Ist das so richtig?

26.11.15 13:56
årets første julegave - nemlig en julegave fra H.

26.11.15 13:57
Meinst du Plural oder Singular? Falls Plural: gaver, julegaver

26.11.15 14:37
Plural
Ist julepakken falsch?

26.11.15 15:49, Mestermann no
Julegave (pl. julegaver) = Weihnachtsgeschenk(e)
Julepakke (pl. julepakker) = Weihnachtspäckchen, z.B. pr. Post.

26.11.15 19:28
Ist ja ein Paket
Kann ich das dann si sagen wie ich es oben geschrieben habe?

Da fikk vi første Julegaver I år. Julepakken fra H.

27.11.15 00:44, Mestermann no
Du musst aber bestimmte Form benutzen:

Da fikk vi de første julegavene i år. Julepakken fra H.

27.11.15 10:17
Was ist denn an der Antwort von 13:56 falsch, abgesehen davon, dass er/sie Singular statt Plural verwendet hat?
Mein Vorschlag wäre nämlich auch in folgende Richtung gegangen:

Da fikk vi årets første julegaver.
Vi har allerede fått årets første julegaver.

Ist das falsch oder schlechter Stil?

Mit interessierten Grüßen
Birgit

27.11.15 13:55, Mestermann no
Es kann ja in einem Postpaket mehrere Geschenke drin sein. (Ich rate nur.)

27.11.15 17:22
Ich glaube, Mestermann, du hast meine Frage falsch verstanden. Ich wollte eigentlich nur wissen, ob man statt
“de første julegavene i år“ auch “årets første julegaver“ sagen/schreiben kann.

Herzliche Grüße
Birgit

28.11.15 02:08, Mestermann no
Doch, das kann man.

28.11.15 08:25
Vielen Dank!!!

26.11.15 12:23
Stichwörter: freie Hand, freie Hände, frie hender
Finnes det et uttrykk for "frie hender" på tysk?

26.11.15 12:51, Mestermann no
Ja, hvis du mener i overført betydning, altså å ha fritt spillerom, så bruker man uttrykket "freie Hand".

I betydningen fysisk å ha begge hendene fri, kan man også si "freie Hände".

26.11.15 14:00
Jeg synes ikke at man sier "freie Hände", men "Ich habe die Hände frei".

26.11.15 12:22
Stichwörter: Chefsache
Wie wird der Ausdruck "Chefsache" am besten übersetzt?

Zum Beispiel: "Wir sollten die Aufgabe zur Chefsache machen."

Bedeutung: Etwas höhste Priorität einräumen.

Vorschläge: Sjefbeslutning? Sjefbestemmelse?

Herzlichen Dank im Voraus,
Timm

26.11.15 12:58, Mestermann no
Es gibt keine 1:1-Übersetzung.

Chefsache kann ja auch unterschiedliches bedeuten.
Hier einige Vorschläge, je nach Zusammenhang:

En sak for ledelsen (i en bedrift)
En overordnet sak
En prioritert sak
En sak ledelsen prioriterer
Å gi noe høyeste prioritet
Å sette noe øverst på dagsorden
En prioritetssak
En sak ledelsen tar ansvar for/har spesielt ansvar for

Osv.

29.11.15 00:20
Tusen takk, Mestermann!
Jeg personlig liker mest å sette noe øverst på dagsorden.

24.11.15 23:12
Stichwörter: greie, klare, rekke, ta
Hallo, ich möchte gern wissen was genau die Bedeutungsunterschieder sind zwischen:

- greie
- klare
- rekke

Irgendwo hatte ich einmal etwas darüber gelesen, kann es aber leider nicht wiederfinden.

25.11.15 00:45
die Bedeutungsunterschiede

25.11.15 07:18
Hallo.
"Greie" og "klare" (und "få til") bedeuten wohl ziemlich genau das gleiche, nämlich "schaffen", "hinbekommen". Ich finde, dass "greie" umgangssprachlicher ist als die anderen beiden Wörter.
Bei "rekke" wird die zeitliche Dimension hervorgehoben. Es sind also nicht Ferdigkeiten und Wissen, die beeinflussen ob Betreffender etwas hinbekommt oder nicht, sondern es ist fraglich, ob die Zeit ausreicht, um es zu schaffen.

Bsp.:
Jeg klarer greier ikke denne oppgaven. (weil ich es nicht kann es zu schwierig ist)
Jeg rekker ikke denne oppgaven. (weil ich dazu keine Zeit habe)
Jeg rekker ikke å ta bussen.

25.11.15 14:12
"Rekke" kann auch raumlich benutzt werden. Beispiele:

Gutten rekker ikke opp til kakeboksen på kjøleskapet.
Beim Frühstückstisch: Jeg rekker ikke smøret, kan du sende det til meg?

Obwohl die Beispiele mit "rekke" oben nicht falsch sind, würde ich sie eher so
ausdrücken:

Jeg rekker ikke å bli ferdig med oppgaven. / Jeg rekker ikke å gjøre oppgaven.
Jeg rekker ikke bussen.

Weil man normalerweise nicht "å ta" benutzt, wenn es sich um Verkehrsmittel handelt,
könnte ein querköpfiger Muttersprachler "å ta bussen" als "å stjele bussen"
verstehen.

26.11.15 09:15, Mestermann no
Ich würde "ta bussen" nicht falsch verstehen, egal wie querköpfig ich bin. :-)

"Å ta" wird im Gegenteil sogar sehr häufig benutzt, wenn es um Verkehrsmittel handelt:

"Det var så glatt i dag, så jeg tok bussen."
"Han liker ikke å fly, så han tar alltid danskebåten når han skal til København."
"Ta toget!" (Altes Motto, NSB)
"Tok han taxi hjem?"
"Jeg tar trikken klokken 18."
"Jeg tar bilen til jobb bare når jeg skal handle."

26.11.15 10:42
Ausreichend, genug sein.
Holderekke = klaregreie seg.
" Det holder det,sa Gundersen, det klarer seg med det...( Das genügt, sagte Gundersen,
das langt schon )
" Det rekker lenge med 10 kroner, det greier seg med det "
Oddy

26.11.15 14:03
Liten tilbakemelding til Mestermann:
- wenn es sich um Verkehrsmittel handelt
- oder: wenn es um Verkehrsmittel geht

26.11.15 15:16
Ich stimme deine Aussage zu, Mestermann. "Å ta" wird häufig benutzt, wenn es sich um
Verkehrsmittel handelt. Ich habe einfach gemeint, dass es zusammen mit "rekke" nicht
besonders gewöhnlich ist.

"Å rekke bussen" statt "å rekke å ta bussen"
"Å rekke toget" statt "..."
usw.

Aber beim näheren Nachdenken stimmt das auch nicht. Wenn man zu spät zur
Bushaltstelle kommt, und der Bus gerade vorbeigefahren ist, dann sagt man bestimmt
"Jeg rakk ikke bussen." Aber wenn man überlegt, ob man den Bus oder das Auto nehmen
wird, aber der Bus zu langsam ist, dann sagt man "jeg rekker ikke å ta bussen."

26.11.15 15:40, Mestermann no
Ja, rekke bussen heisst, den Bus nicht verpassen, ikke rekke bussen heisst, dass man ihn verpasst.

Ta bussen heisst einfach den Bus nehmen, mit dem Bus reisen.

Rekke, bzw. ikke rekke benutzt man, wenn die Zeit knapp ist: Jeg rakk akkurat å ringe ham før han gikk fra
kontoret. Jeg rakk ikke gjøre lekser. Jeg rekker ikke å gjøre alt i dag.

Wie 15:16 schreibt kann es dann durchaus zu Kombinationen wie "ikke rekke å ta bussen" kommen, d.h. "der Bus
ist zu langsam, sonst hätte ich ihn genommen, mir fehlt aber die Zeit dazu."

Rekke gehört zu den Wörtern, die für den Norwegischlernenden manchmal Schwierigkeiten machen. Das Wort ist
aber mit dem deutschen "reichen" und "erreichen" verwandt:

Das Geld reicht nicht = pengene rekker ikke.
Jeg rakk ikke toget = ich habe den Zug nicht erreicht (etwas almodisch).

26.11.15 18:20
Vielen Dank für die vielen hilfreichen Antworten, ich glaube, ich sehe jetzt klarer :-)

27.11.15 14:45
rekke bussen: den Bus erwischen. ("nicht verpassen" hört sich seltsam an)

24.11.15 21:26
Hallo,
Hilfe,
wie schreibt man, es ist Gutes und Schlechtes geschehen.

24.11.15 18:29
Stichwörter: dank, Dank dem, takket være
Fra dagens lokalavis:

Politiet varslet meget glatte veier i dag, takket være værskiftet

Går det an å bruke takket være i samband med noe negativt? Det skurrer i mine (tyske) ører. Men vi får sikkert snart en god vurdering, takket være Mestermann og andre språkkyndige nordmenn her i forumet.

24.11.15 19:48
Ville ikke brukt det selv, men kan ikke se noe galt med det egentlig. Det er jo kanskje ment litt humoristisk da.

25.11.15 01:36, Mestermann no
Det er ikke uvanlig at man bruker "takket være" eller "takke" i forbindelse med årsaksforklaring om noe negativt;
det kan, som 19:48 skriver, ses humoristisk eller ironisk, men er nok også gjengs bruk i betydningen "på grunn
av" eller "har skyld i", og som ingen vil reagere på som påfallende. Her har kanskje innflytelsen fra engelsk til en
viss grad gjort seg gjeldende, der man ofte bruker "thanks to" i negative sammenhenger: "Thanks to the idiot who
parked his car in my driveway, I was late for work".

Men allerede Ibsen bruker "takke" i forbindelse med noe negativt, som i "Et dukkehjem": "Jeg skjønner nu også,
hvem jeg kan takke for, at jeg skal jages væk" (= hvem som er skyld i).

I en artikkel i Morgenbladet fra 1933 står det at det er "smått med sopp iår takket være tørken" (= på grunn av).

Noen sveip på nettet viser at "takket være" synes brukt mest i positive formuleringer (ikke så rart), men det er
slett ikke uvanlig å se det brukt i omtale av noe negativt.

Hvordan er så dette på tysk? Brukes "Dank dem" bare i positive sammenhenger? Hvis man gjør et trunkert
stikksøk på f.eks. "Dank dem Idioten", vil man også se at dette stundom brukes i negative sammenhenger også
på tysk, f.eks. fra en nettdiskusjon: "Dank dem Idioten, ist der Kurs von fast 38 Cent ins bodenlose gestürzt."
Søker man på "Dank dem schlechten Wetter", finner man også en mengde formuleringer som denne, fra en
reiseberetning på en blogg: "Dank dem schlechten Wetter sind meine Klamotten im Rucksack naß geworden und
liegen jetzt im Zimmer verteilt zum Trocknen rum." Om dette er en ny usus etter engelsk mønster, kan jeg ikke
bedømme som utlending.

Om man vil unngå dette på norsk, kan man jo bare skrive "på grunn av".

27.11.15 18:04
Takk for svarene,
Ikke alle eksemplene som Mestermann angir, er like overbevisende. Jeg syns for eksempel at "takke for" (Ibsen) er ikke helt det samme som "takket være" - på samme måte som tysk "dank dem" ikke er helt des samme som "verdanken" som jeg ville oversette "takke for" med. "Verdanken" kan godt brukes med noe negativt: welchem Idioten habe ich die Beule in der Tür zu verdanken?

24.11.15 11:34
Stichwörter: der, hängen, In, Luft
Hallo :)

Ich würde gern "in der Luft hängen" ins norwegische übersetzen, habe aber im Wörterbuch
nichts passendes gefunden. Ich meine dabei nicht wortwörtlich "physisch in der Luft" sondern,
eher wie "schlechte Laune hängt in der Luft".

Danke im voraus
Sophie

24.11.15 13:27
La henge i luften ( In der Luft hängen lassen )
Noch keine Entscheidung treffen.

24.11.15 13:42, Geissler de
Meinst du nicht eher "liegt in der Luft"? Das kann man wörtlich mit ligger i luften übersetzen.

24.11.15 15:31, Mestermann no
Man kann auf Norwegisch nicht sagen, wie auf Deutsch, dass schlechte Laune in der Luft hängt oder liegt. Vieles
kann man "la henge i luften", aber nicht die Laune.

Man drückt sich eher so aus:
Det var dårlig stemning.
Det dårlige humøret/ergrelsen var til å ta å føle på
Luften var tykk av dårlig stemning

24.11.15 17:12
til å ta og føle på

Man(n) kann vielleicht nicht sagen, dass schlechte Laune in der Luft hängt oder liegt.
Frau kann?
http://forum.kvinneguiden.no/topic/695491-kj%C3%A6resten-sier-at-jeg-trekker-he...
sitter der med en mutt kjæreste og dårlig stemning liggende tykt i luften.

Kein Einzelfall, denn Google findet mit "stemning * i luften" site:no
noch einige mehr, die sich getraut haben, dieses Bild auch im Norwegischen zu verwenden.

29.11.15 20:01
Når noe "ligger i luften", betyr det vanligvis at det kan fornemmes at noe kommer til å skje.
"Det lå i luften at prosjektlederen ville (komme til å) måtte besvare kritiske spørsmål om prioriteringene han hadde gjort." Med andre ord blir man i neste omgang ikke overrasket når det skjer.

24.11.15 11:08
Stichwörter: Ölsardinen, som sild i tønne
Hi,

was ist das deutsche Äquivalent zu "som sild i tønne"? Soweit ich das verstanden habe, bedeutet es ca. "dicht gedrängt". Ich bin mir sicher, dass es da einen ähnlichen Ausdruck im Deutschen gibt, aber ich komme einfach nicht drauf.

24.11.15 11:26
Da gibt es im Deutschen den ganz ähnlichen Ausdruck “wie die Sardinen in der Büchse“.

Außerdem kann in einigen Fällen “wie die Hühner auf der Stange“ passen (= dicht nebeneinander aufgereiht).

Viele Grüße
Birgit

24.11.15 12:31
“Wie die Sardinen in der Büchse“ gibt es auch in der Variante “wie die Ölsardinen“. Diese Version ist vielleicht
noch gebräuchlicher.

Gruß
Birgit

24.11.15 20:31
Bei uns sagte man: Wie ein Hering in der Srdinenbüchse.

24.11.15 20:32
Sardinenbüchse

25.11.15 01:55
Wo ist denn "bei uns"?

Ich würde auch sagen, am gebräuchlisten ist "wie die Ölsardinen".

25.11.15 10:38
"Wie die Sardinen in der Dose" in Norddeutschland. Aber diese Redewendung ist generell eher selten.

27.11.15 22:44
Vielen Dank! "Wie die Ölsardinen" war der Ausdruck, der mir nicht eingefallen ist. Mit Fischmetaphern haben wir's in Österreich nicht so ;-)

23.11.15 13:14
Stichwörter: naturverbunden
Hei,

naturverbunden = naturvennlig - passt nicht ganz ;-)
Jemand einen besseren Vorschlag?

Takk og ha en fin dag <3

23.11.15 13:29, Mestermann no
Naturtilknyttet, glad i naturen.

23.11.15 14:55
Han/hun er et naturmenneske.

23.11.15 18:19
"Naturmenneske" kan fungere, men det kan brukes i en litt annen betydning også: Et menneske som er slik "vi er av naturen", upåvirket av et "sivilisert" samfunn. Bortsett at vi alle er påvirket av vårt samfunn på en eller annen måte, så kan det altså indikere et slags "ekte menneske", eller rettere "et menneske i sin rette/ekte fremtoning" - hvilket for den slags skyld godt kan være f.eks. en primitiv kanibal ...
"Natur-" dreier seg i denne sammenhengen vel mer om vårt opphav, og altså ikke nødvendigvis om vår mentale relasjon til naturen, (selv om ekte "naturmennesker" i denne forstand normalt også vil ha et nært forhold til naturen rundt seg som de er mer bevisst på utgjør livsgrunnlaget enn det vi ofte er bevisst om i industrialiserte samfunn).

Så jeg ville vært litt forsiktig med dette ordet.

Mestermanns forslag om "en som er glad i naturen" er utmerket, men også "(nært) knyttet til naturen kan fungere" fint. I den grad det dreier seg mer i retning av å ha en form for økologisk livsanskuelse, kan eventuelt "naturbevisst" også brukes.

23.11.15 18:25
..., men også "(nært) knyttet til naturen" kan fungere fint.
Sorry!

23.11.15 11:46
Guten Morgen,
eine kleine Frage:"Wo finde ich denn Kindeswohlgefæhrdung im norwegischen Recht?"
Gruesse Katharina

23.11.15 13:16
Hei,
vielleicht findest Du hier etwas: https://no.wikipedia.org/wiki/Barnets_beste

Lykke til!
Ich habe ein Teil schon geschafft, zweite kommt noch... :-(

22.11.15 07:55, Aunekris
Stichwörter: als, denn, wie
Guten Morgen Forum

Ich habe diesen Satz in einem Interview gesehen: "Wenn die Soldaten im Einsatz sind, benötigen sie mehr denn
je einen familiären Rückhalt." Soll es nicht "als" statt "denn" heißen, wenn meine Deutschkenntnisse mich nicht
täuschen?

22.11.15 08:16
"mehr denn je" ist richtig und ist ein fester Ausdruck. Auf Englisch: more than ever.

22.11.15 10:10, Wowi
"Denn" war früher Vergleichspartikel, wo heute "als" gilt. "Denn" kommt oft vor in Verbindung mit "je" nach mehr, besser, öfter u.a. "Als" wird ebenfalls gebraucht an dieser Stelle, ist aber weniger üblich, wenn nicht "zuvor" folgt: besser als je zuvor. Manchmal wird "denn" auch gebraucht, um zweimal "als" zu vermeiden: ich bin besser als Forumleser denn als Erklärer.

22.11.15 10:33, Aunekris no
Vielen dank für eure ausführlichen Antworten. Ich wusste nicht, dass es ein fester Ausdruck ist. Jetzt habe ich
etwas Neues gelernt :)

22.11.15 12:23
@Wowi:

Nein, das bist du definitiv nicht. Im Gegenteil - du bist ein begnadeter Erklärer. Bist du Sprachlehrer,
Sprachwissenschaftler, o. Ä. von Beruf?

Viele Grüße
Birgit

PS: Auch ich habe gerade wieder etwas gelernt.

22.11.15 17:53
Danke für die Blumen, Birgit. Nein, ich bin kein Sprachlehrer, Sprache (nicht nur Norwegisch) und Etymologie sind eher Hobby. Beruflich bin ich mehr im naturwissenschaftlichen Bereich angesiedelt.

Wowi

23.11.15 08:15, Geissler de
Das ist übrigens ein ganz interessanter Fall, weil hier einige Mechanismen des
Sprachwandels zu beobachten sind, darunter der, dass Veränderungen sich oft von einer
Region ausgehend verbreiten.
Die alten Vergleichspartikeln waren "denn/dann" für Ungleiches (vgl. engl "than")
und "als" für Gleiches (engl. "as").
Welche der beiden Veränderungen zuerst geschah, weiß ich nicht genau, aber bei den
Grimms wird "als" im Sinne von "wie" schon als veraltet gesehen, während "denn" erst
teilweise durch "als" verdrängt ist.
Die süddeutschen Dialekte sind jetzt quasi noch einen Schritt weitergegangen und
haben "als" schon wieder durch "wie" ersetzt, was selbstredend nicht
schriftsprachlich ist.
Also:
denn -> als -> (wie)
als -> wie

23.11.15 13:38
Utgangsuttrykket til OP var "mehr denn je", på norsk "mer enn noensinne/noengang".
"Enn" er sammenligningskonjunksjon ved setninger og ord i komparativ. Foran "enn"
stod i norrønt språk en bokstav som heter thorn.
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%9E Thorn blir ofte transkribet th.

Opphavet til "enn" er interessant. Der ser man tydelig slektskap mellom norsk, tysk.

23.11.15 18:03
Ifølge dokpro
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=enn&ant_bokmaal=5&ant_...
begynte ikke "enn" med thorn i norrønt. Det var bare "enn" hele tiden.

23.11.15 19:49
Jeg betviler ikke Dokpro, men samtidig står det i Falk og Torps etymologoske ordbok at det har fallt bort en torn i begynnelsen av ordet i de tilfellene
sammenligningskonjunksjonen "enn" står etter komparativ. Jeg vil tro at både Dokpro og
Falk og Torp har rett.

23.11.15 20:28
torn: skal være thorn :)

20.11.15 14:27
Stichwörter: sentralstråle, Zentralstrahl
Ich suche ein norw. Wort für Zentralstrahl, ein Begriff aus der Röntgentechnik.
På forhand takk.
Mvh RS.de

20.11.15 15:03, Mestermann no
Das übersetzt man direkt: Sentralstråle.

20.11.15 19:28
Ja, so einfach ist es manchmal!
Takk RS.de

20.11.15 13:02, AlbrechtH
Hei!
Was heißt »ruppig« auf Norwegisch? Z.b.: »Entschuldigung, dass ich eben etwas ruppig war«
Takk for hjelpen!

20.11.15 13:35
(verbal?)
barsk, brysk, røff (engl. rough), uvennlig
(physisk?)
hard, hensynsløs, rå, røff

20.11.15 13:51
kvass

20.11.15 15:02, Mestermann no
In Rede: Kvass, brysk, brå, uhøflig, udannet.

20.11.15 09:44
Stichwörter: rettebenk, Richtbank
Richtbank für das Auto zB. wenn man einen frontalschaden hatte

20.11.15 09:55
Ist das eine Frage? Und wenn ja, was für eine?

20.11.15 10:19
wie nennt man so eine Richtbank ( zur Autovermessung )in Norwegen. Noch nie gehört oder gelesen.

20.11.15 11:11, Mestermann no
Norsk-tysk ordbok oversetter Richtbank med rettebenk.

19.11.15 20:05
Hei!

Hvordan ville dere ha oversatt "mit sich selber klarkommen" her?
Kontekst: Jente fra Østtyskland snakker med vesttysk jente.
Vesttyskeren sier at hun hadde følt seg fanget dersom hun ikke kunne ha reist dit hun
ville. Østtyskeren svarer:

Ich fühl mich nicht gefangen.
Du kannst um die ganze Welt reisen,
Aber am Ende musst du trotzdem mit dir selbst klarkommen.

Jeg har skrevet:
Til syvende og sist
må man finne ut hvem man er.

Men er det "rettere" med:
(...)
må man trives i sitt eget selskap.

Ble litt usikker her.
Noen som har innspill?

Signe

19.11.15 21:04
Mulig alternativ er vel:
"... må man finne seg selv"
- og vel også:
"... må man finne ut av (det med) seg selv"
"... finne fred med seg selv"

19.11.15 21:14, Mestermann no
...må du trives med deg selv
...må du greie å leve med deg selv

19.11.15 21:28
Tusen takk for gode forslag, 21:04 og Mestermann!

Signe

19.11.15 15:05
Stichwörter: avregne, avregning, drift, husdyrhold, kveg, oppgjør, Viehwirtschaft
Hei igjen,

hvordan ville dere oversette "Viehwirtschaft" til norsk? Med "kvegdrift" eller "husdyrhold", eller finnes det kanskje bedre ord jeg ikke kom på?

Og når noen som driver med det gjør opp...kunne man da kalle det hanhun gjørlager noe som "kvegoppgjør" eller "avregning av kveg"?

På forhånd takk for svar!

19.11.15 16:19
Kvegdrift er greitt.Husdyrhold er mer omfattende.
Driver man med kuer, snakker man gjerne om melkeproduksjon.

19.11.15 17:56, Mestermann no
Jeg mener at Viehwirtschaft er et mer omfattende begrep på tysk enn "kvegdrift" på norsk, idet Vieh kan omfatte
alle slags nytte- og bruksdyr. På norsk bruker vi kveg fortrinnsvis om storfe, altså okser og kyr.

Det er fint om en av de tysktalende kan bekrefte dette. Har jeg rett i min formodning, blir det riktigste ordet på
norsk husdyrhold. Hva det økonomiske oppgjøret kalles, vet jeg ikke.

19.11.15 18:57
Ja, Viehwirtschaft ist ein sehr umfassender Begriff und kann sich auf alle möglichen Tiere beziehen.

19.11.15 20:43
Synonym til husdyrhold er fedrift, som
gjelder både småfe og storfe

19.11.15 20:53
Oppgjør for slakt eller livdyr.

23.11.15 09:04
Takk, alle sammen!

19.11.15 13:23
hei jeg heter bjørnar

19.11.15 16:20
og med etternavn?

20.11.15 12:23
Müsste die korrekte Frage hier nicht lauten:

Og (hva heter du) til etternavn?

Gruß
Birgit

20.11.15 13:45
Oder ist, wenn man das “hva heter du“ weglässt, die Präposition “ved“ richtig? Ich stehe beim Gebrauch von
Präpositionen das ein oder andere Mal ein bisschen auf dem Schlauch.

Nochmals Grüße
Birgit

21.11.15 19:44
Interessant. Da formuliere ich die Frage einfach neu: Hva er etternavnet ditt?
Einfach ohne Präposition, denn damit habe auch ich ständig Probleme! Wäre über eine Erklärung wirklich dankbar.

Gruß
19.11.15 16.20

23.11.15 17:58
"Og (hva heter du) til etternavn?" er korrekt formulert, (slik "Hva er etternavnet ditt?" også er).
Men i andre sammenhenger kan man f.eks. si "de ble benevnt ved etternavn", men de ble "rangert etter fornavn".

@16:20 er vel neppe helt feil, fordi man kan tolke inn ulike stumme setningsdeler, f.eks. "og (hva heter du når du tar) med etternavn?", eller "- og (hvis du tar) med etternavn?".

23.11.15 18:52
Tusen takk for svaret!

Hilsen
@16.20

18.11.15 14:44
Hei!

Beklager maset, det dukket opp enda mer her ...

Jeg lurer på uttrykket "sich enttarnen".
I denne konteksten handler det om en østtysk spion som frivillig "avslører" seg selv,
fordi han vil advare amerikanerne om at russerne vil angripe. Altså: Han røper sin
virkelige identitet for å advare Nato-generalen han tidligere spionerte på.

Eksempelsetninger:

Moment mal .. Er hat sich freiwillig enttarnt?
Angeblich hat er sich selbst enttarnt.
Er hat sich freiwillig enttarnt.

Jeg har skrevet noe a la:
"Han avslørte seg selv frivillig", men det er liksom noe som skurrer.
Noen som har forslag til en smidigere måte å uttrykke dette på?

HIlsen Signe

18.11.15 15:05
Å stå frem som.
" Han stod frem som Østtysk spion og fortalte om ...... "
Oddy

18.11.15 15:32, Mestermann no
Jeg ville her oversatt enttarnen med røpe seg, slik du selv er inne på.
Eksempelsetningene:

Unnskyld... han røpet seg frivillig? (Eller, friere: Han røpet frivillig at han var spion?)
Angivelig skal han ha røpet seg selv. (Friere: Angivelig skal han selv ha røpet at han var spion.)
Han røpet seg selv frivillig.

Eller du må bruke avsløre, men det blir mer krøkkete: Han avslørte seg selv frivillig.

18.11.15 15:59
Tusen takk, Oddy og Mestermann!

"Røpet seg" var kanskje ikke dumt, nei.
Får se om jeg får skrudd sammen noe lurt her.

Signe

18.11.15 18:41
Jeg oppfatter at å "røpe" fortrinnsvis innebærer at man gjør informasjon uten at det er tilsiktet - eventuelt at det er tilsiktet, men likevel uønsket, altså en slags tvungen handling.

I dette tilfelle synes jeg OPs opprinnelige forslag om "avsløre" fungerer helt fint.

18.11.15 18:41
... gjør informasjon tilgjengelig uten at ...

18.11.15 22:28, Mestermann no
@18:41: Å røpe noe og å røpe seg er for det første to litt forskjellige ting. Å røpe noe frivillig er altså ...eh...
frivillig.

:)

19.11.15 14:01
legge i dagen- Han la i dagen at han var tidligere spion.

19.11.15 19:43
Takk, alle sammen.

Hilsen Signe

19.11.15 21:16
Jeg er enig i det, Mestermann, men det er nettopp derfor jeg synes sammenstillingen "røpe" og "frivillig" her ikke klinger helt godt.

Å "avsløre noe" er på den annen side etter min mening fortrinnsvis en aktiv, tilsiktet prosess som ikke uten videre har den litt negative valøren som jeg oppfatter "røpe" umiddelbart har. (Å "avsløre seg" kan derimot være høyst utilsiktet og negativt.)

18.11.15 11:01
Hei igjen.

Noen som har et innspill?

Rosinenbrötchen:
Jeg har lyst til å kalle dette rosinboller, for rosinrundstykker høres da litt rart ut på
norsk?

Hva sier dere? Er rosinbolle greit?

Signe

18.11.15 11:34
Ja, det heter rosinbolle :-)
(Generelt: Rundstykker er salte og boller er søte.)

18.11.15 12:01
Takk, 11.34!

Signe

18.11.15 16:03
Kan jeg få mase litt mer om disse bollene?
Har fått tilb.mld. på at rosinbolle blir rart her, siden de er søte, som 11:34 var inne på.
Noen som har en fiks løsning på et bakverk med rosiner som IKKE er en rosinbolle?
Eller kan jeg melde til korrekturen at det er greit å si rosinbolle?

Signe

18.11.15 17:12, Geissler de
Men Rosinenbrötchen er da søte? Jeg synes rosinboller passer utmerket.

18.11.15 17:32
Takk, Geissler!

Da tror jeg rett og slett at jeg skriver "rosinbolle", og så får det være godt nok.

Hilsen Signe

17.11.15 19:36
Hei!

Noen som har innspill her?

Først litt DDR-terminologi:

1) Königsberger Klopse:
Er det greit å kalle denne retten "kjøttboller i hvit saus"?
Det virker jo corny for oss nordmenn, men det ser da vitterlig ut som dette?

2) Palast der Republik:
Ville dere ha omsatt dette?
Er "Republikkpalasset" i så fall greit?

3) Og så: En dame i den østtyske etterretningen sier:
Bedeutet das, dass ich meine West-Agenten dafür sofort aktiviere?

Er dere enig i at man kan si "aktivere en (hemmelig) agent" også på norsk?
Altså:
"Skal jeg aktivere agentene i vest?"

Jeg mener bestemt at jeg har hørt dette, og kommer ikke på noe annet enn "aktivere" i
farten. Er dere enige med meg?

HIlsen Signe

17.11.15 20:16
Heisann Signe.

1) Königsberger Klopse er ikke kun DDR-terminologi. Denne retten kommer som navnet sier fra Königsberg i Øst-Preussen. Kjøttboller er det vel men ikke stekt. Disse boller er kokt i eddik eller sitronsurt fond med laurbærblad og allehånde. Til slutten blir fonden stivnet med egg eller ikke helt riktig med mel. Et kjapt ord til denne retten på norsk fins ikke - tror jeg.

2) Republikkens palass sier Wikipedia - eller som aller Berliner sier: Erichs lampebutikk.

3) "Skal jeg aktivere agentene i vest?" høres bra ut eller kanskje "skal jeg aktivere vest-agentene mine med en gang?"

Hoper at du fikk litt forklaring til alt.

Hilsen
Iris.de

17.11.15 23:00
Tusen takk, Iris!

1) Ja, jeg tenkte bare jeg skulle kalle det noe som sier litt mer om hva det faktisk er.
"Kjøttboller i hvit saus" var liksom det nærmeste jeg kom.

2) Republikkens palass, ja. Jeg følte at "Republikkpalasset" var bedre norsk, og Wiki er
jo ikke alltid til å stole på, men ... Får tygge litt mer på dette.

3) Av plasshensyn må jeg komprimere det ned til "Skal jeg aktivere agentene i vest".
Så får ikke med meg alt som blir sagt.

Takk igjen for innspill, Iris!

Hilsen Signe

17.11.15 23:54
Jeg fant en artikkel der Königsberger Klopse ble kallt for "Prøyssiske kjøttboller i kaperskrem", men det er kanskje litt langt og komplisert. Selv om kaperkrem/saus kanskje hadde vært litt mer nøyaktig enn hvit saus?

Aenne

17.11.15 23:58
Udo Lindenberg hadde også lyst til å synge "im Republikpalast", så denne funker nok bra. For Königsberger Klopse er det avgjørende kanskje at de er kokte, ikke hvilken saus de kommer i?
Björn

18.11.15 01:17
Tusen takk, Anne og Björn!

Oi, nå ble jeg i tvil her.
Mange gode forslag. Er nok viktig at det ikke blir for langt, det blir liksom litt
voldsomt.

Det som blir sagt, er:

Jeg har laget yndlingsretten din.
Kjøttboller i hvit saus. (Königsberger Klopse)

Evt:

Prøyssiske kjøttbollerKokte kjøttbollerKjøttboller i kaperssaus.

"Prøyssiske kjøttboller i kaperssaus" blir veldig langt, syns dere ikke?

Dette har jo ingenting med selve handlingen å gjøre.

Signe

18.11.15 01:22
Kanskje "prøyssiske kjøttboller" kan funke greit?
Da kan spesielt interesserte seere google det etterpå og finne oppskrift på nettet....
Jeg ser jo at det ikke har noe med hvit saus å gjøre ...

Signe

18.11.15 03:04, Mestermann no
Republikkpalasset klinger bedre i mine ører, også som "kommunistisk begrep".

Den kulinariske betegnelsen på norsk for Königsberger Klopse er ganske enkelt "kjøttboller som i Königsberg"
eller "kjøttboller på königsbergsk vis". Men jeg ser at det ikke umiddelbart er forståelsesfremmende, for det er jo
ikke noen kjent rett hos oss.. Jeg synes "kjøttboller i kaperssaus"er det som kommer nærmest en beskrivelse som
er til å forstå.

En hemmelig agent kan også på norsk aktiveres.

18.11.15 10:11
“Kjøttboller i kaperssaus“ wäre auch mein Vorschlag gewesen, denn die Kapern sind bei diesem Gericht
essentiell, so dass die “Königsberger Klopse“ (zumindest laut Wikipedia) auch “Kapernklopse“ genannt werden.
Ich persönlich habe diese Bezeichnung aber noch nie gehört.

Viele Grüße
Birgit

18.11.15 10:59
Tusen takk, Mestermann og Birgit!

Da tror jeg at jeg skriver
1) Kjøttboller i kaperssaus
2) Republikkpalasset
3) aktivere agentene

Hilsen Signe

16.11.15 23:58
Høyt ærede Forum

Jeg har lurt på hva som er forskjellen på ordene nutzen og benutzen i en stund nå. Hvis
det er noen slik forskjell, da. Og hvis ikke, hva er grunnen til at man har begge
formene?

17.11.15 09:41
Nutzen und benutzen sind beide in der Hauptsprache gängig.
Im oberdeutschen Sprachraum verwendet man nicht benutzen, sondern
benützen, nutzen oder nützen.
Bei Aufforderung nutzen. " Nutz den Spaten, der Löffel nützt nichts !
Jemanden ausnutzen wird im Oberdeutschen eher ausnützen.
Übrigens neigt der " Oberdeutsche " manchmal die Vorsilbe " be " ab, die durch
" an " ersetzt wird, z. B. anzweifeln statt bezweifeln, sich antrinken statt sich betrinken,usw.
Oddy

17.11.15 11:59
Jeg synes at "nehmen" (ta) er litt mer vanlig enn "nutzen" eller benutzen" (bruke).

17.11.15 12:29
Nicht nehmen, sondern verwenden, anwenden oder gebrauchen.
Oddy

17.11.15 14:17, ankefugl
Interessant spørsmål! Har fundert en stund over hvordan man kunne forklare det. I de fleste tilfeller kan begge deler brukes. Men det fungerer ikke alltid. "nutzen" brukes litt mer abstrakt og "benutzen" litt mer konkret. F.eks.:

Sie nutzt die Chance, den Job zu wechseln.
Er nutzt seine Möglichkeiten.
Die Nutzung der Sporthalle ist auch Privatpersonen gestattet.
Mehrere Sprachen zu sprechen, ist von großem Nutzen.

Ich benutze den Löffel, um den Pudding zu essen.
Er benutzt den kleinsten Pinsel zum Malen.
Sie fühlt sich benutzt. (ausgenutzt)

Tror det ligger mer vekt på "fordel" eller "gevinst" man oppnår ved å bruke noe, når man bruker "nutzen". Omvendt er det mer vekt på detalj og selve bruken når man bruker "benutzen".

Der jeg kommer fra (sør-, men ikke veldig sør i Tyskland), bruker vi også "nehmen", faktisk ;) Men det er dagligtale og jeg ville aldri bruke det når jeg skriver om noe jeg har brukt.

17.11.15 15:18
Nehmen. Wenn ich nachdenke ( im Ländle )
" Was mit Zucker dazua ? "
" Joh, des kannscht au nemme. "
Oddy

18.11.15 17:32
Takk for svar! Det var i alle fall litt oppklarende.

16.11.15 16:28
Stichwörter: blomsterskum, Blumenschaum, Oasis
Hei,

auf meiner verzweifelten Suche nach Rat, wie man Rehe aus dem Garten vertreibt, fand ich unter "kjerringråd", dass man eine Lösung aus Blutmehl, Salmiak und Wasser herstellt und damit "oasisbiter" tränkt. Was sind oasisbiter?

Danke

16.11.15 16:39, Mestermann no
Oasis ist ein Warenname. Damit gemeint ist Blumenschaum, d.h. Schaumstoff für Blumenarrangemente.

http://www.amazon.de/Blumenschaum-Oasis-Tischdekor-Mini-Ablage/dp/B0063DYZV8/re...
s=kitchen&ie=UTF8&qid=1447688305&sr=1-6&keywords=blumenschaum

17.11.15 09:39, Mestermann no
Die norwegische Bezeichnung ist übrigens blomsterskum.

17.11.15 12:21
Danke, so weit kam ich mit Google nicht.Im norwegischen Text war nur von Oasis die Rede. Blomsterskum hätte es ja einfach gemacht.

18.11.15 14:36
Hei ??
enda en tipp. Ho oss i hage fungerte bra "Holzteer" = tretjære. Vi stakk trebiter i tretjære og satt dem i blomstene deretter hadde vi fred i hagen.

Hilsen Claus

16.11.15 08:43
Stichwörter: overta, übernehmen
Hallo zusammen!

Wenn ich Daten aus einem Dokument in ein anderes übernehme, kann ich dann schreiben
"Jeg overtar data fra et dokument til et annet dokument"?

16.11.15 18:53
Oft sagt man "lime inn".

16.11.15 21:39, Mestermann no
Od. flytte data/overføre data til et annet dokument, kopiere data over i et annet dokument

17.11.15 11:27
Takk :)

17.11.15 17:27
Også mye brukt: "Kopiere inn data (fra en annen kilde)."

15.11.15 04:53
Benkoppvaskmaskin auf deutsch??? :S

15.11.15 09:27, Geissler de
Die häufigste Bezeichnung, die ich gefunden habe, ist „Tisch-Geschirrspüler“.

Bosch nennt so etwas „Kompakt-Geschirrspüler Auftischgerät“ (der Bindestrich ist von mir,
Bosch schreibt das ohne).

13.11.15 10:24
Hallo zusammen,

Was ist denn ein "plassjef i landorganisasjonen"?

Ist "landorganisasjonen" eine feste Institution oder kann ich es einfach mit Landesorganisation übersetzen?

"Plassjef" hat wohl etwas mit "gesellschaftstechnischer" Verantwortlichkeit zu tun, gibt es dafür einen deutschen Begriff?

Google hilft mir leider gerade gar nicht ;)

Danke im Voraus!

13.11.15 10:47
Es handelt sich wahrscheinlich um LO, die Zentralorganisation
der Gewerkschaften. Zum Beispiel ist XX plassjef ( Leiter ) für LO in Trondheim.
Plassjef ist ein Leiter für eine geografisch abgegrenzte Niederlassung, z.B. auch
ein Flughafen und eine Bohrinsel.
oddy

14.11.15 05:01, Mestermann no
Ja, und pass auf: Landsorganisasjonen (LO) wird mit S geschrieben.

12.11.15 15:08
Stichwörter: dypfrossen, dypfryst, frossen, frossent, frosset, fryst
Hei allesammen,
ich habe folgenden Satz gelesen: "Du følger en frosset elv, svinger fram og tilbake". Ich "störe" mich an "en frosset elv". Warum heißt es nicht "en frossen elv"? Danke für eine Aufkärung und viele Grüße von Malin

12.11.15 15:52
En frosset elv ist zugefroren/vereist.
Jeg er frossen : Mich friert
Oddy

12.11.15 16:01
Aha.... dann wäre "en frossen elv" ein "frierender Fluß", also einer, dem es kalt ist...
Gruß, Malin

12.11.15 16:52
Fluss...

13.11.15 00:42
Nicht ganz... frosset = Partizip von fryse. Elven fryser, den er frosset.
Frossen = adjektiv:

frossen adj. (av I fryse)
1 dypfryst
frosne matvarer
2 kald, plaget av kulde
kjenne seg f- være f- på hendene blåf-, stivf-

13.11.15 03:53, Mestermann no
Her er det endel forvirring også for nordmenn.

Strengt tatt, i alle fall ifølge den gamle betydningsforskjellen, skal man betrakte matvarer som fryste eller
dypfryste eller frosset, (ikke frosne eller dypfrosne). Å være frossen betyr egentlig, som Oddy skriver, at man er
kald (at man fryser) eller kuldskjær (at man lett føler at man fryser; man er frossen av seg). Imidlertid sier og
skriver mange nå for tiden "frossen" for det som er frosset eller fryst, så også matvarebransjen: Frossenfisk,
frossenvarer, frosne grønnsaker. Mange har påpekt at det burde hete "fryste grønnsaker", "frysevarer",
"fryst/frosset fisk", og enkelte firmaer har tatt den språklige innvendingen til følge. I offisiell eller bransjemessig
omtale kalles det for "frysevarer" eller "fryst fisk".

Her er imidlertid usus ikke på tradisjonens side. Såpass mange sier og skriver at noe er (dyp)frossen(t), at det ikke
lenger kan sies å være direkte feil, noe også ordboka (som 00:42 påpeker) reflekterer.

Poenget her, for den som skal lære norsk eller har et spørsmål som OP, må være å ha innsikt i hva som egentlig er
historikk, sammenheng og forskjeller her.

12.11.15 12:53
Stichwörter: brønnspark, Kick
Hallo an alle die sich mit der Ölbranche auskennen :)

Ich bräuchte eine Übersetzung des Fachwortes "brønnspark".

Vielen Dank!

12.11.15 14:34
Brønnpark = Erdwärmepark

13.11.15 15:20, Geissler de
Da fehlt aber ein s.
Ich kenne mich zwar in der Ölbranche nicht aus, aber ich habe herausgefunden, dass das auf
deutsch einfach mit dem englischen Begriff „Kick“ bezeichnet wird.

11.11.15 09:31, Aunekris
Stichwörter: Kleiner Tipp: Auf norwegischen Tastaturen findet man die Umlautpunkte auf der Taste rechts vom „å“.
Guten Morgen Forum

Was genau bedeutet "deren" in diesem Fall: "Er war eine politische Institution und eine Instanz, deren Rat und
Urteil mir etwas bedeuteten“? Ist das Genitiv Plural von "der" oder Genitiv Singular von "die"? Ich verstehe den
Satz, als Schmidts Rat und Urteil Merkel etwas bedeuteten.

11.11.15 11:25, Geissler de
Du verstehst den Satz ganz richtig.

Deren ist hier Genitiv Singular von „die“.
Helmut Schmidt war selbstverständlich ein Mann, aber eben auch eine Instanz und eine
Institution, beides weiblich. Das Deutsche folgt in solchen Fällen konsequent dem
grammatischen Geschlecht.

Ähnliche Fälle: Annette ist ein Mädchen, das im Nachbarhaus wohnt.
Professor Knusi war auf seinem Fachgebiet eine Koryphäe, die von allen bewundert wurde.

11.11.15 11:35, Aunekris no
Danke schön für deine ausführliche Aufklärung, Geissler. "Deren" hat mich verwirrt, weil es weiblich ist und
Schmidt ein Mann ist. Aber natürlich muss es wegen "Institution" und "Instanz" "deren" sein. Jetzt ergibt mir der
Satz Sinn.

12.11.15 12:38, wolfgang.wittwer@helse-sunnmore. de
In dergleichen Sætzen bezieht sich der Relativsatz regelmæssig auf das Prædikatsnomen.

12.11.15 20:48
aha ..

11.11.15 09:08
Man sagt grått vær oder?

Ein Nachrichtensprecher hat grå vær gesagt, da bin ich etwas ins grübeln gekommen...

Takk

11.11.15 09:12
Det heter grått vær, eller gråvær i ett ord.

11.11.15 09:35
Grå vær = Grauer Schafbock

12.11.15 12:39, wolfgang.wittwer@helse-sunnmore. de
Der Genus des Adjektivs richtet sich stets nach dem des Substantivs. Auch im Deutschen uebrigens.

12.11.15 18:38, Geissler de
Der Genuss, das Genus.

12.11.15 23:14
Jetzt weiß ich auch, warum ich im ersten Moment bei “Genus“ ein weiteres “s“ mitgelesen und mich für den
Bruchteil einer Sekunde verzweifelt gefragt habe, was denn “der Genuss des Adjektivs“ bedeuten soll. :-)

Gruß
Birgit

16.11.15 15:13
Ein Adjektiv hat kein Genus, aber es richtet sich bei der Beugung nach dem Genus des Substantivs (möglicherweise mit Genuss).

10.11.15 11:53
Stichwörter: Enthauptungsschlag
Hei.

Noen som har innspill på et ordvalg her?

Kontekst: 1983. Kald krig.
Ordet er: Enthauptungsschlag (engelsk: decapitation strike)

Et "Enthauptungsschlag" er et angrep rettet mot strategisk viktige mål hos fienden, og
målet er å lamme infrastrukturen. Altså et effektivt og nådeløst "Erstschlag", om dere
vil.

Jeg hadde kalt dette "avvæpnende angrep" på norsk, men har fått tilbakemeldinger på at
dette ordet virker litt "svakere" enn originalen.
Det kan jeg forsåvidt være enig i, men jeg fant bare frem til "avvæpnende angrep" da jeg
undersøkte dette.

Noen som vet/har forslag til noe annet jeg kan kalle dette på norsk?
Siste utvei blir ev. å kontakte noen i Forsvaret, men det kan jo ta tid før jeg får svar
derfra.

Hilsen Signe

10.11.15 15:14, Mestermann no
Førsteslag, førsteslagsangrep og førsteslagskapasitet (etter engelsk first strike/capability) var det begrepet man
også på norsk brukte på den tiden når man snakket om ujevnheter i terrorbalansen. Tanken var å kunne lamme
fienden ved hjelp av egne atomvåpen, så raskt at fienden ikke fikk tatt sine atomvåpen i bruk.

Et lammende angrep er en annen mulighet.

10.11.15 17:03
Man har på engelsk også brukt "preemptive strike" for dette, men siden vi i Norge ikke driver med den slags, så mangler vi et ord for det .....

"En avvepnenede førstslagsødeleggelse" skulle kanskje få frem penget.

10.11.15 17:51, Mestermann no
Bra forslag. Jeg har slått opppå pre-emptive strike og finner der:

1 forkjøps-
2 forebyggende, foregripende, som kommer i forkjøpet
EKSEMPEL ● it was decided that a pre-emptive air strike was to be launched det ble bestemt at et luftangrep
skulle iverksettes for å komme fienden i forkjøpet
3 avskrekkende

10.11.15 19:19
Takk for gode forslag, Mestermann og 17.03!

Jeg har brukt forkjøpsangrep for Erstschlag, men er på jakt etter noe eget for
"Enthauptungsschlag".
Meget mulig "lammende angrep" kan være et bra alternativ her, Mestermann.
Får tygge litt mer på dette.
takk igjen!

Signe

10.11.15 22:13
Slå knockout på fienden.
Sette fienden ut av spill.

10.11.15 09:34
Stichwörter: ortsgebunden, stedsbundet
Hei,

ortsgebunden = stedsbundet? Jemand der helfen kann? Danke!

Schönen Tag :-)

10.11.15 11:28
Et stedbundet liv.
En stedbunden næringsvirksomhet.

11.11.15 14:57
Tusen takk :-)

09.11.15 14:47
Hei!

Noen som har et innspill på hvordan jeg kan oversette "Petting statt Pershing"?
Dette er vel en variant av "make love, not war".
Jeg må ha med Pershing pga. konteksten her.

Hva med:

Fred, ikke Pershing!

Må liksom kunne ropes som et slagord.

Hilsen Signe

09.11.15 14:52, Mestermann no
På sekstitallet og syttitallet brukte man faktisk "petting" på norsk som betegnelse for klining. Hva med å bruke
klining? Klining, ikke pershing! Eller: Puling, ikke Pershing!

09.11.15 15:00
Det der var ikke dumme forslag, Mestermann!
Tusen takk! Puling er litt "in your face", kanskje, men det er vel det som faktisk er ment.

09.11.15 17:04, Mestermann no
Petting var et sånt moteord fra engelsk som kom og gikk igjen. "Ungdommen driver med petting" lød de
bekymrede overskriftene i Aftenposten. Det er råklining og seksuell eksperimentering som er ment.

09.11.15 19:29
Nein, Signe, “puling“ ist gerade nicht gemeint, denn “Petting“ (von engl. “to pet“ = “liebkosen“) bezeichnet
sexuelle Handlungen zwischen Menschen, die jede Art von sexueller Stimulation ohne Vollzug des
Geschlechtsverkehrs umfassen.

Vgl. auch die Ausführungen in der norwegischen Wiki:

Petting er eit engelsk ord som betyr “kjæling“. På norsk har det fått ei meir seksuelt lada tyding, og viser til ulike
former for kjærteikn som ikkje inneber samleie.

Ein skil ofte mellom “lett petting“ (kyssing og beføling av kroppen, særleg kjønnsorgan; das ist im Deutschen
übrigens mit dem Ausdruck “mit jemandem rummachen“ gemeint) og “avansert petting“ (munnsex og gjensidig
masturbasjon).

Also bleibt nur noch Mestermanns erster Vorschlag “Klining, ikke Pershing!“. Oder du belässt es ganz einfach bei
dem Fremdwort “petting“, da es dieses ja schließlich auch im Norwegischen gibt.

Viele Grüße
Birgit

10.11.15 01:16, Geissler de
Ich denke, Mestermann ist der Unterschied zwischen puling und petting schon klar. Ihm
geht es wohl, ebenso wie den Urhebern des Slogans, um die Alliteration.
Solange es in die richtige Richtung geht, ist da durchaus etwas Spielraum. Mir gefällt der
Vorschlag ganz gut.

10.11.15 03:08, Mestermann no
Enig med Geissler. Jeg mener at man som oversetter i slike tilfeller kan ta seg noen friheter.

10.11.15 11:48
Hei, alle sammen, og tusen takk!

Ja, jeg ser nå at "petting" faktisk står i bokmålsordboka. Jeg får vurdere hva som gjør
seg best på skjermen.
Enten

Petting, ikke Pershing!
Puling, ikke Pershing!

Kanskje "petting" ikke er så dumt. Da sier jeg verken mer eller mindre enn originalen, og
får dessuten med et bokstavrim på kjøpet. Det gjør jeg jo ikke med "klining".

Signe

10.11.15 13:59
Ich glaube nicht, Geissler, dass es den Urhebern des Slogans nur um die Alliteration ging. Die hätte man bei z. B.
“Rammeln statt Raketen“ auch gehabt, und auch bei einem so groben und plumpen Slogan hätte jeder gewusst,
dass er sich gegen den NATO-Doppelbeschluss und die Aufstellung von (u. a.) Pershing-II-Raketen richtet. Aber
das Wort “Petting“ passte als engl. Lehnwort, das eine liebevolle und sozusagen “gewaltfreie“ Form des
“Liebemachens“ bezeichnet, genau in den Geist der damaligen Zeit.

@Signe: Also doch “Deutschland 83“?

Viele Grüße
Birgit

10.11.15 19:20
Hei, Birgit!
Ja, "Deutschland 83", ja. Veldig god serie, selv om jeg begynner å bli litt lei nå, siden jeg
har jobbet intenst med den i evigheter ...
Signe

11.11.15 00:08
Im deutschen Fernsehen wird sie ab dem 26.11.2015 ausgestrahlt. Ich werde beim Schauen bestimmt an dich
denken.

Noch viel Erfolg beim Schreiben der norwegischen Untertitel.

Herzliche Grüße
Birgit

09.11.15 11:23, ankefugl
Hallo zusammen,

ich bin auf der Suche nach einem treffenden Ausdruck für "Reisekostenpauschale". Bei Google habe ich sowohl "reisefradrag" als auch "dekning av reiseutgifter" gefunden. Ist es so wie ich vermute, dass bei "reisefradrag" von der Steuer abgesetzt und bei "dekning" von der Firma erstattet wird? Als "Pauschale" würde ich instinktiv ein "fast" voranstellen, Google liefert hierzu allerdings kaum Treffer. Ich hoffe auf gute Vorschläge :)

09.11.15 11:28
Kostgodtgjørelse alternativt diett

09.11.15 11:53, ankefugl
"Kostgodtgjørelse" beinhaltet auch die Kosten für die Fahrt? Sind damit nicht nur Ausgaben für die Verköstigung gemeint?

09.11.15 16:11
Ja.
Reisegodtgjørelse,f. eks. bilgodtgjørelse (pr.km )eller godtgjørelse etter
( billigste ) reisemåte ( bil, buss, tog ).

10.11.15 13:10, ankefugl
Takk for svar!

09.11.15 10:57
Moin,

Mag mir bitte jemand helfen, den folgenden Satz zu übersetzen?

"Gerne können sie ein Schlückchen probieren"

Es muß nicht wortwörtlich übersetzt sein, informell ist okay. Hauptsache ist, daß die Norweger, die es lesen, wissen, daß sie gerne kosten dürfen.

09.11.15 11:18, ankefugl
Hei,

"Du kan gjerne smake" (Du darfst/kannst gerne probieren) passt hier.
"Du kan gjerne ta en slurk" würde ich sagen, wenn ich einem Freund einen Schluck aus meinem Glas zum Probieren anbiete ;)

09.11.15 11:26
Genz lieben Dank.

09.11.15 14:05
Tja, "sie" klein geschrieben ergibt "de" und nicht "du". Und dann diese Unsitte, "gerne" statt des Subjekts voranzustellen.
Gerne helfen wir Ihnen
statt
Wir helfen Ihnen gerne

Schrecklich.

09.11.15 18:15, Geissler de
Wo steht denn geschrieben, dass das Subjekt immer vorne stehen muss? Deutsch ist ja nicht
Englisch.

10.11.15 00:23
Blöder Einwand. Wer hat denn gesagt, dass das Subjekt immer vorne stehen muss? Deutsch ist auch nicht Französisch und Russisch und ... Das hat mit der Kritik nichts zu tun. Mit gerne zuerst soll nur vermieden werden, sich selbst (ich, wir) an den Anfang zu stellen. Das ist bestenfalls Schriftdeutsch und wirkt unnatürlich im Zusammenhang mit der gewünschten persönlichen Ansprache.

10.11.15 01:22, Geissler de
Na ja, lesen hilft schon. Es soll ja ein geschriebener Satz sein, da ist Schriftdeutsch schon
mal nicht ganz verkehrt.
Und die Voranstellung eines Satzgliedes, das nicht das Subjekt ist, kann durchaus andere
Zwecke erfüllen als nur die Vermeidung des Personalpronomens am Satzanfang.

Zu „Wer hat denn gesagt ...“: dein „statt des Subjekts“ lässt diese Deutung meiner Meinung
nach zu.

10.11.15 12:40
Ich entschuldige mich gerne für den Schreibfehler im obigen Satz. Selbstverständlich gehört das "Sie" großgeschrieben.
Genauso, wie es eigentlich auch "Ganz lieben Dank" heißen sollte und nicht "gEnz". Leider gibt es nicht die Möglichkeit, im nachhinein zu editieren.

Und ja, es geht um einen geschriebenen Satz. Die Wortstellung im Deutschen ist von uns bewußt so gewählt worden, da so das "Gerne", jedenfalls in meiner persönlichen Auffassung, verstärkt wird.
Es war auch sicherlich nicht meine Intention, hier eine Diskussion über das Deutsche loszutreten, mir ging es lediglich um eine einfache Übersetzung ins Norwegische.
Dafür noch einmal herzlichen Dank.

08.11.15 21:15
How do i say "it is very strange that i have become so tall" in Deutch?

09.11.15 10:59
Es ist sehr merkwürdig dass ich so groß geworden bin.

09.11.15 11:55
Es ist sehr merkwürdig, dass ich so groß geworden bin. [Vor dass steht immer ein Komma.]

Für Englisch-Deutsch gibt es aber andere Foren, z. B. das von LEO. ;-)

08.11.15 20:33
Stichwörter: Laugengebäck
Guten Abend.
Kennt jemand hier im Forum eine Übersetzung für Laugengebäck? Unsere norwegischen
Freunde haben keinen Vorschlag.
Vielen Dank im voraus.
Peter

08.11.15 21:18
Hei,
ich kann mich nicht erinnern, jemals Laugengebäck in Norwegen gesehen zu haben. Daher muss der Begriss evt. umschrieben/ erklärt werden.

08.11.15 21:32
Stimmt, das hat leider (noch) Seltenheitswert in Norwegen.
Ich habe mal gesehen, dass man sich vereinzelt kurzerhand mit "Pretzel" weiterhilft.
Pretzelkringle = Laugenbretzel
Pretzelrundstykke = Laugenbrötchen

09.11.15 00:12, Mestermann no
Leider gibt es kein norwegisches Wort dafür, aber in kulinarischer Fachsprache kann man es etwa so beschreiben:

Bakverk glasert med natronlut, od. bakverk dyppet i natronlut før steking.

09.11.15 11:12, ankefugl
Da schließe ich mich an! Ich habe zwar "pretzel" und "kringle" in Norwegen schon (als eher "bleiches" Backwerk) gesehen, aber eine klassische Laugenbrezel, wie man sie in Deutschland hat, habe ich noch nicht gefunden.

Als ich mich vor ein paar Jahren mal auf die Suche danach machte und es mit einer der Mestermannschen Beschreibung nicht ganz unähnlichen Umschreibung versuchte, wurde ich nur ungläubig angeschaut und gefragt "Was? Ihr tut Lauge auf Backwaren?".

09.11.15 19:35
Nicht halb so schlimm wie in Lauge eingelegter Fisch...

12.11.15 12:59
Lutefisk... uebrigens hat diese wilde Experimentiertruppe auf NRK2 gestern "Lutepizza", "Lutewurst" und Lutefenalår" produziert... ;-)

08.11.15 19:39
Frage zur norwegischen Aussprache - wann wird "o"="o" und wann "o"="u" ausgesprochen? Danke im Voraus...

08.11.15 22:50
Erstmal immer als o. Nur in Sonderfällen als å - die lernst du nach und nach schon (es gibt aber auch Unterschiede zwischen den Dialekten). Ein Anhaltspunkt ist: Wenn es als å ausgesprochen wird, ist es häufig ein kurzer Vokal, aber Ausnahmen bestätigen die Regel.

09.11.15 00:08, Mestermann no
Ach, immer eine heikle Frage für den Norwegischlernenden. Leider wird o nicht nur in Sonderfällen, sondern sehr
häufig als å (wie deutsch "o") ausgesprochen, aber hier eine Regel, die nicht ganz ohne Ausnahmen ist, aber die
oft benutzt werden kann:

Vor doppeltem Konsonant = o als å (wie in topp, lotte, rokke, sokk, borre, brodd, bolle, moll usf.)
Vor g = o als å (og, tog, drog, vogn usf.)
Vor v = o als å (over, sove, love, hov usf.)

In Wörtern wie folde, holde, mold, for u.v.a. wird o auch als å ausgesprochen, weil o hier kurz ausgesprochen wird
(wie 22:50 schreib)t:
In Norwegen lehren wir gern die Kinder, der Einfachheit wegen, dass "doppelte Konsonanten hart bzw. betont
ausgesprochen werden", was allerdings eigentlich nicht richtig ist - es ist der vorhergehende Vokal, der kurz wird.
Es mach aber gewissermassen Sinn, wenn du die letzteren Wörter betrachtest; die hätte man von der Aussprache
her ebenso gut "folle, holle, moll" schreiben können. Also auch dort o = å.

Vor anderen Einfachonsonanten oder alleinstehend als o (deutsch "u"): Mor, i fjor, fjord, bo, blod, klo, rot, ror, ho
usf.

In Präteritumsformen von Verben wie glo, ro, tro, wird o aber als reines o (deutsch "u") ausgesprochen, auch
wenn die Deklination einen doppelten Konsonanten bildet: daher glodde, mit o (deutsch "u") und nicht "glådde"),
so auch mit rodde, trodde, grodde, bodde uva.

Diese Hinweise/Regel beziehen sich auf die etwaige Standardaussprache von Bokmål in Oslo und Ost-
Norwegen. Es kann dialektale und individuelle Unterschiede geben.

Sonst musst Du Dir merken, wie 22:50 schreibt, wie die Laute ausgesprochen werden, ob als å, als o oder als u
(und hier sind die norwegischen Grundlaute gemeint.)

09.11.15 12:52
Wow!! Vielen, vielen Dank für eine so ausführliche Antwort! Das hilft mir gut weiter, denn ich möchte mich in NO nicht mehr als nötig blamieren und die Aussprache hat's in sich ;-))

09.11.15 15:24
Man wird allerdings leicht verwirrt: Borre kann man auch als o aussprechen, ebenso kort, lort, ... (dialektal). Und nach meiner eigenen Erfahrung koennen selbst Leute aus der Hauptstadtregion in gewissen Wörtern eine Art o/å-Kontinuum haben.

Um ein bisschen Blamage wird man nicht herumkommen, aber wenn man den Leuten ein bisschen "aufs Maul schaut", geht das schon. Der einzige Klassiker, der richtig peinlich ist, ist wenn man "dum" mit u anstelle von o (deutsch "u") ausspricht ;)

10.11.15 11:36
Det var en merkelig påstand. Borre blir de fleste dialekter alltid uttalt med å-lyd, likedan kort, mens lort alltid
uttales med o-lyd. På østnorsk er det umulig å uttale disse ordene annerledes.

10.11.15 15:23
Borre kan også skrives med en konsonant, bore, på bokmål. Ordet blir da uttalt med å-lyd (tysk "o"),men vokalen
foran r er lang.

10.11.15 15:58
"Borre kan også skrives med en konsonant, bore .." På bokmål skal bore alltid skrives med en r.

11.11.15 01:23, Mestermann no
Siden det var jeg som bragte inn ordet "borre": Jeg mente ikke verbet å bore, men substantivet borre, som kan
betegne et insekt eller en plantedel. Det uttales alltid med å-lyd.

Verbet bore skal vel uttales med (norsk) o-lyd, men det er mange som sier "bårre" også for å bore.

07.11.15 23:10
wie könnte dies übersetzt werden:

"han kan bli oppfattet som fleksibel, men han kan
bli så ettergivende for egne ønsker og lyster at praktiske hensyn, så vel som hensyn til andres behov og egne forpliktelser, kan bli satt til side".

Danke

08.11.15 21:03
Mein Vorschlag:

Er kann als flexibel eingschätzt/ angesehen werden, aber er er kann sich so stark von eigenen Wünschen und Bedürfnissen (Motiven?) beeinflussen lassen, dass sowohl praktische Gegebenheiten als auch die Rücksicht auf die Bedürfnisse anderer und eigene Pflichten als zweitrangig eingestuft werden können.

07.11.15 07:04
Stichwörter: demp dere!, Ruhe!, Stille! Rolig!
Wenn man um Ruhe bittet, also z. B. der Nachbar zu laut ist, wie ruft man da? Stillhet? Ro?

Danke für die Antwort!

07.11.15 10:59
Wenn man nur “Ruhe!“ in die Gegend brüllt, würde ich das kaum “um Ruhe bitten“ nennen. :-)

07.11.15 11:05
Demp dere, vær så snill.

07.11.15 14:37
Tusen takk!

07.11.15 14:45
Nebenbei: Wenn man seit vier Juli keinen einzigen Samstag mehr vor vier Uhr nachts einschlafen kann (darf) und auch sonst die ganze Gegend beliebig oft beschallt wird (hörbar einen km weiter weg), geht die Höflichkeit baden, da ist nix mehr mit "vær så snill". Meine Frage mit "bitten" war natürlich nicht korrekt, das gebe ich zu.

07.11.15 16:21
In dem Fall kann man auch die Polizei bemühen.

07.11.15 17:20
Längst gemacht, und nicht nur einmal - aber die kommen nicht nur wegen Ruhestörung, rufen nur an, doch das stört die Leute nicht, die machten weiter. Aber ich denke, das vertiefen wir hier nicht :-) Wollte ja nur erklären, warum ich nicht mehr höflich sein will :-)

08.11.15 22:53
In deinem Fall hört sich das eher an, als würdest du nach sowas wie "Kan dere holde kjeft?" oder "Skru den helvetes musikken ned!" suchen. Wobei ich bezweifle, dass das mehr ausrichtet als die Polizei...

08.11.15 23:47
"Stille!!!"
"Rolig!!"
"Kom til ro!
("Fall til ro!")

09.11.15 06:16
Ja, nach so Wörtern wie "stille!" und vor allem "skru den helvetes musikken ned!" etc. suchte ich - es sind die Bässe und das Schlagzeug, Stimmen kann man bei der Entfernung keine hören. (Nebenbei: ich habe sie jetzt angezeigt, seither ist wenigstens einigermaßen Ruh.)
Danke für all die Hilfe!

06.11.15 14:44
Hallo zusammen, ich habe hier einen Bericht der Legevakten, da steht ganz unten:

Ø-hjelp henvisning (inn)

Ich weiß nicht, was das bedeutet und komme auch mit dem in Klammern stehenden inn nicht klar.

Könnt ihr mir helfen?

Viele Grüße,
Katja

06.11.15 15:39
Ø-hjelp: øyeblikkelig hjelp.
Henvisning : Hingewiesen (vermutlich zum Arzt bei Øyeblikkelig Hjelp).

06.11.15 15:55
inn warscheinlich kurz für innleggelse.

07.11.15 12:22
Danke!

05.11.15 21:50
wie heisst "durchqueren" auf norwegisch?

05.11.15 22:44
Im Woerterbuch steht krysse, reise tvers gjennom, ferdes

05.11.15 20:09
Stichwörter: utskrive
Hei, nun hätte ich noch eine Frage:

"Skatten blir utskrevet i Skatt nord" - bedeutet "utskrevet" hier, dass die Steuer dort erhoben wird, oder, dass die Steuer dort ausgedruckt wird?

05.11.15 21:24, Mestermann no
Die Steuer wird vom Steueramt Nord festgestellt. Eingefordert wird sie durch den lokalen Kemnerkontor
(Kämmerei).

05.11.15 21:36
Herzlichen Dank, Mestermann

05.11.15 12:50
Stichwörter: likning, Steuerveranlagung
Hallo, kann mir jemand helfen, was genau ordinær likning bedeutet?

05.11.15 12:55
gewöhnliche Steuerberechnung

05.11.15 14:17
Ist damit die jährliche Steuererklärung gemeint?

05.11.15 15:16
Hängt damit zusammen. Die Steuererklärung kommt von dir, likning von der Steuerbehörde.

05.11.15 15:32
Likning von der Steuerbehörde = Steuerveranlagung.

05.11.15 16:18
Danke, nur: bedeutet ordinær in diesem Fall jährlich?

05.11.15 22:59, Mestermann no
Ja.

04.11.15 13:20
Hei!

Ich habe eine Frage zu einem norwegischen Sprichwort welches ich sehr schön finde:

Den virkelige oppdagelsesreisen går ikke ut på reiser til andre land, men å se med nye øyner.

Ich habe auch noch die folgende Version gefunden:

Den virkelige reisen går ikke på å lete etter nye land, men å se nye øyne.

Nun die Frage, sind beide Sätze grundsätzlich richtig, beziehungsweise welche Version klingt für euch besser?

Vielen Dank schonmal!

04.11.15 15:00
Der erste Satz ist besser, doch würde ich folgendes bevorzugen :
Den virkelige oppdagelsesreisen går ikke ut på å reise til andre land , men
å se med nye øyner.

04.11.15 15:00, Mestermann no
Es ist kein festes, norwegisches Sprichwort - es ist wohl übersetzt aus dem Englischen - und es gibt mehrere
Versionen. Allerdings sind beide Versionen, die Du hier wiedergibst, sprachlich fehlerhaft; hier korrigiert:

Den virkelige oppdagelsesreisen går ikke ut på å reise til andre land, men å se med nye øyne.
Den virkelige reisen går ikke ut på å lete etter nye land, men å se med nye øyne.

Andere Versionen wären auch möglich:

Den virkelige oppdagelsesreisen handler ikke om å lete etter nye land, men om å se med nye øyne
usf.

04.11.15 17:05
Vielen lieben Dank!

04.11.15 10:04, Aunekris
Guten Morgen Forum

Ich habe eine Frage zur Adjektivdeklination. Ich habe gerade den Satz: "Interview zum neuem Buch" bei br.de
gelesen. Heißt es nicht "zum neuen Buch" weil es schwache Deklination ist?

04.11.15 11:13
Ja, da hast du recht.
Interview zu neuem Buch.

04.11.15 12:50
Da hat sich ein Fehler eingeschlichen - es muss heißen: "Interview zum neuen Buch."

04.11.15 08:37
Hei, wie würde man "renter av gjeld" auf Deutsch sagen?

04.11.15 10:14
Schuldzinsen

04.11.15 11:15
Schuldszinsen ist korrekt.
( gjeldsrenter )

04.11.15 12:25
Zur Klarstellung:

Das deutsche Wort hat kein Fugen-s. Deshalb ist die Antwort von 10:14 (Schuldzinsen) richtig.

Gruß
Birgit

04.11.15 13:19
Tippfehler.

03.11.15 20:35
Hallo,

wie würde man den Posten "Minstefradrag av egen inntekt" (einer der Posten auf dem Steuerbescheid)übersetzen? "Werbungskostenpauschale des eigenen Einkommens"?

Danke im voraus!

03.11.15 21:58
Ja,das stimmt-ein Standardabzug
fuer Werbungskosten.Uebersteigen
die reellen Kosten den Standardabzug
muessen diese dokumentiert werden.

04.11.15 08:38
Danke dir!

02.11.15 16:15
Hei zusammen!

Ich habe nur eine kurze Frage. Und zwar möchte ich mich bei jemandem auf Norwegisch für
ein Geburtstagsgeschenk bedanken. Diejenige, die es mir geschenkt hat, hat mich gefragt,
wie ich es finde und das würde ich gerne durch den Satz "Das beste Geburtstagsgeschenk
aller Zeiten" ausdrücken.

Kann mir da jemand weiterhelfen und sagen, was genau dieser Satz auf Norwegisch übersetzt
bedeutet?

Vielen Dank schonmal im Vorraus und schöne Grüße, Lukas

02.11.15 17:39
Tidenes beste gave!

02.11.15 19:54
Tidenes beste bursdagsgave!

02.11.15 20:23
Gaven var alle tiders!

05.11.15 16:03
Nei, "alle tiders" brukes i betydningen "veldig bra", ikke nødvendigvis så bra at den var tidenes beste noensinne (- selv om uttrykket nok opprinnelig har hatt en slik betydning.)

01.11.15 14:59, isv057
Hvordan sier man "når det gjelder" på tysk? Som i "det er en forskjell når det gjelder".

01.11.15 15:28
Slutter setningen der? Hvis ja: wenn es drauf ankommt.

01.11.15 15:54
Ja, "wenn es drauf ankommt" ist richtig :-)

01.11.15 04:04
Hei!

Er dere enige i at Fernmeldebatallion kan oversettes med sambandsbataljon på norsk?

Hilsen Signe

02.11.15 00:51
Ja, helt enig.

Hilsen
JM

02.11.15 14:40
Tusen takk!

Signe

November 2015

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat