Direkt zum Seiteninhalt springen

Forum-vettregler
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
  1. Før du stiller et spørsmål sjekk ordboka, parløren og forumet om ikke svaret allerede finnes der.
  2. Spør på norsk eller tysk. Svar helst på samme språk som spørsmålet er stilt på.
  3. Bruk hele setninger når du spør. Et enkelt ord er ofte vanskelig å oversette; gi sammenhengen, men prøv gjerne Heinzelnissens ordbok først.
  4. Ikke spør om oversettelse av fullstendige tekster. Prøv først å oversette det meste selv og spør om de vanskeligste delene.
  5. Si gjerne takk for et svar og gi tilbakemelding hvis du synes det var nyttig. Det motiverer dem som svarer og hjelper andre som leser bidragene.

Forums Arkiv med Søkemotor

Hva betyr egentlig unfallende for noe? Som for eksempel her:

https://www.nrk.no/nordland/_-nye-milliardhelikoptre-en-politisk-skandale-1.1331...

"Dersom det kan dokumenteres at det er holdt tilbake opplysninger, mener jeg at det vil være direkte unnfallende å la de ansvarlige slippe unna."

21.08.17 00:59, Mestermann no
Nachgiebig, schwach.

21.08.17 02:12
Tusen takk!

21.08.17 12:55
auch: ausweichend, nicht Stellung nehmend

22.08.17 01:15
Danke!

Pine meg! Steike meg! Steike sild! Pikant tre!

Jeg husker disse utropene ganske godt fra før.

Men jeg lurer litt på hvorledes de kan oversettes til tysk.

De har vel samme betydning som "jaggu" tror jeg selv om jeg ikke klarer å tyde hva de egentlig betyr (pikant tre???) eller hvordan de er blitt til (steike meg/sild???).

Jaggu klart'n å bjerga livet!
Pine meg klart'n ikke å rote bort nøkkelen igjen!
Steike sild så varmt det er ute i dag!

Jaggu kunne en kanskje oversatt med "Nicht zu glauben, aber...", "Unfassbar, aber..." - ?

Men hva med de andre uttrykkene og banneordene?

20.08.17 21:16, Mestermann no
Disse uttrykkene kan rimeligvis ikke oversettes direkte. De "betyr" heller ikke noe. Man må bruke tyske utropsord i
stedet.

21.08.17 01:32
"Pikant tre" må da ha en eller annen betydning?

Er det snakk om et "dristig tre"?

"Wahrlich" kunne en også godt brukt for jaggu, synes jeg. Virker litt gammeldags kanskje.

21.08.17 02:21, Mestermann no
Jaggu kommer fra "ja, Gud", og kan oversettes på ymse vis, f.eks. slik: "Du er jaggu frekk" = "du bist aber frech!".
Det norske synonymet er "jammen" = Jaggu var det flott! = jammen var det flott! (= ja, Gud, var det flott!). Men det
lar seg ikke gjøre å definere ett, bestemt uttrykk som oversetter "jaggu" til tysk.

"Pikant tre" er det ikke noe som heter, så det må være en feiltolkning av "pikkantrø" eller noe sånt. Det finnes,
spesielt nordpå, en usedvanlig rik flora av eder og kraftuttrykk. Katalogen er uendelig, og uttrykkene er svært
kreative og fargerike. Mange av dem "betyr" ingen ting idet de ofte er sammenstillinger av tabu-ord, skatologiske
ord eller ord som ved selve klangen føles saftige. "Faen fette flyge meg" "betyr" bare "Teufel + Fotze + fliege +
mich". Det har altså ikke noen egentlig, sammenhengende mening. Det sier seg at slike uttrykk er temmelig
uoversettelige.

En oversetter må lete i sitt eget språks forråd av muntlige kraftuttrykk for å finne tilsvarende uttrykk. Spesielt
vanskelig kan det være når man oversetter fra f.eks. nordnorske dialekter, fordi slike svært fargerike uttrykk
nordpå ikke egentlig oppfattes som spesielt kraftige. De er en del av dagligtalen, og virker slett ikke så "sterke".

21.08.17 07:27
God morgen Mestermann,

har man ikke uttrykket: Gott, ist das gut? Mein Gott, ist das gut? auf Deutsch.

God mandag fra Claus i Kristiansand

21.08.17 18:07, Mestermann no
Nei, når man skal oversette et kraftuttrykk fra ett språk til et annet, må man finne et kraftuttrykk som brukes
samme måte, men det behøver ikke bety det samme.

"Jaggu" brukes ikke på samme måte som "Gott" eller "mein Gott" på tysk. Det brukes på norsk som "jammen":
"Jammen var det godt!" = "Jaggu var det godt!" = "Das var aber gut!"

"Gott/Mein Gott, ist das gut" må oversettes til norsk med f.eks. "Gud, så godt det er" eller "Herregud, så godt".

22.08.17 01:15
Tusen takk, dere to. For det første ville jeg jo være enig i Claus' foreslag at det til tiders kunne passe med "Gott" som for eksempel i:

Gott bist Du anstrengend!
Du er jaggu anstrengende!

Men jeg tror nok i mellomtiden at Mestermanns foreslag å oversette dette med "aber" treffer betydningen for det meste enda bedre:

Du bist aber wirklich anstrengend!

At pikant tre egentlig skrives pikantrø er godt mulig. Men jeg stusser jo fremdeles litt hva det kommer fra. Betydningen er vel den samme som jaggu - ? Pikkantrø vant han!

"Faen fette flyge meg" har jeg aldri hørt før!

Men kraftuttrykk som serie av skjellsord og tabuord uten en indre betydning virker faktisk som en norsk særegenhet som nesten tar seg litt tourettaktig ut.

"Steike sild!" - eller "steikesild" høres jo også litt rart ut! Å oversette noe sånt til tysk blir da ganske tøft. Det er egentlig uoversettelig.

22.08.17 01:55, Mestermann no
Uttrykket "jaggu" er så gammelt og innarbeidet som selvstendig uttrykk at mange nok ikke vil forbinde det med
Gud i det hele tatt.

Heinzelnissen mangler jo ordet "odds"

Nå vet jeg jo omtrentlig hva det betyr. Men hvordan kunne en oversatt ordet til tysk? Die "Wettquote" - entall altså - kanskje?
Hva med å ha (alle) odds - eller alle oddsene? - mot seg?

Jeg mener å ha støtt flere ganger på flertallet "oddsene" - som for eksempel her:

"Barn som har oddsene mot seg, slet enda mer hvis de trodde samfunnet var rettferdig."

(http://forskning.no/barn-og-ungdom-samfunnsokonomi-skole-og-utdanning/2017/06/f...)

Skal det hete mot alle odds eller mot alle oddsene?

Og hvordan oversettes dette til tysk? Fritt som "gegen jede Wahrscheinlichkeit"?

20.08.17 12:37
Die Odds

20.08.17 13:35, chris2508
Die Odds har vel egentlig å gjøre med hestesport?
Chris

20.08.17 13:36, Mestermann no
Odds er et lånord fra engelsk, der det i denne betydningen (vinnersjanser i spill) bare eksisterer som flertall: "What
are the odds?". Som lånord har det lenge vært inne i norsk, eldste belagte bruk jeg har kunnet finne, er fra 1928.
På norsk brukes det fortrinnsvis i flertall, og kan ha to former, bestemt og ubestemt: "Vinne mot alle odds" og
"hva er oddsene?". (Formene "en odds" eller "oddser" forekommer da ikke).

Men det hender noen ganger at det opptrer i en form der det nærmest er gjort til entallsform igjen: "Oddsen". Det
er også navnet på et av Norsk Tippings spill.

Til tysk vil odds eller oddsene (eller oddsen) kunne oversettes med die Odds eller med f.eks. Gewinnchancen, så
lenge det handler om sannsynlighet, f.eks. i spill, eller Erfolgschancen hvis det handler om sannsynlighet mer
generelt.

I de overførte betydningene som både norsk og engelsk har av ordet, blir det å oversette litt ulikt. "Mot alle odds"
kan oversettes med f.eks. gegen alle Schwierigkeiten, gegen jede Wahrscheinlichkeit, trotz der geringen Chancen,
gegen jede Chance, allen Widrigkeiten zum Trotz, litt etter hvilken betydning som opprinnelig er med.

Å ha oddsene mot seg i livet betyr at man har dårligere utgangspunkt eller dårligere sjanser enn gjennomsnittet.
Det kan jo oversettes på mange forskjellige vis, alt etter konteksten.

20.08.17 13:38
Das Wort hat ja tatsächlich Aufnahme in den Dunden gefunden!

Dürfte aber mit Ausnahme von Spielern kaum ein Deutscher kennen?

Und "mot alle oddsene" lässt sich vermutlich erst recht im Deutschen nicht mit "gegen alle Odds" übersetzen?

Alternativen: "Gegen alle Rahmenbedingungen, entgegen aller Widrigkeiten, entgegen aller Vorzeichen, gegen alle ungünstigen Voraussetzungen?

20.08.17 13:43, Mestermann no
@Chris: Ja, på engelsk er uttrykket oppstått i forbindelse med offentlige totalisatorspill eller veddemål, som
britene er så glad i, spesielt ved hesteveddeløp. "Odd" betegner i entall et ulikt tall, "an odd number", som på
norsk også kalles et oddetall.

I flertallsformen i denne sammenheng betegner odds forholdet mellom gevinst og innsats, nærmere bestemt hvor
mange ganger innsatsen tilbakebetales som gevinst. Når innsatsen er 2 og gevinsten er 8, er odds 4.

Det er litt morsomt å tenke på at engelsk har ordet "odd" fra norrønt "oddi", og "odde" finnes fremdeles på norsk
for å betegne noe som skiller seg ut, er upar, ulik: En odde person, et oddetall. Så har vi lånt det tilbake igjen til
norsk i forbindelsen "odds".

20.08.17 13:51
Vielen Dank, Mestermann, Chris og 12:37

Also:

Hva er oddsene:
Wie stehen die Chancen?

Mot alle oddsene mot alle odds:/

Entweder

Gegen alle Wahrscheinlichkeit

oder:

entgegen aller ungünstigen Voraussetzungen

je nachdem, ob oddsene im Kontext eher quantitativ (Überlebenschancen des Schiffbrüchigen) oder eher qualitativ (ungünstige Ausgangsbedingungen im Leben) interpretiert werden muss...

Ich frag mal HN, ob er die beiden Ausdrücke nicht aufnehmen mag...

20.08.17 13:55, Mestermann no
@13.38: Man kan ikke si "mot alle oddsene", uttrykket lyder alltid "mot alle odds".

Ellers virker dine forslag til oversettelse av å ha oddsene mot seg (i overført betydning), gode. Det kommer altså
svært an på sammenhengen.

For øvrig er "Odds" ett av de 100.000 mest brukte tyske ord, iflg. Dudens orddatabase. Det er altså ikke et
spesielt hyppig forekommende ord, men tilhører heller ikke de aller sjeldneste. I hvilken grad "Odds" vil bli forstått
av andre tysktalende enn dem som driver med totalisatorspill, er jeg ikke i stand til å bedømme. Det brukes
hyppig i vitenskapelige sammenhenger internasjonalt for å betegne sjanseforventninger, så jeg vil tippe (men jeg
kjenne ikke oddsene her!) at det er godt kjent for folk med høyere realfagskompetanse i Tyskland.

20.08.17 15:24
Mange takk for rettingen angående "mot alle odds".

Som tysker anser jeg Odds som et ord som faktisk ikke forekommer på vanlig god tysk.

Men det er veldig sannsynlig at Spielere er kjent med det ordet siden veddemafiaen er på kraftig frammarsj også i Tyskland - helst på nettet og blant de unge, uerfarne som går på limpinnen.

Og siden dette kommer fra eller er inspirert fra England / Amerika blir sikkert også denslags sjargong brukt i dette miljøet. Jeg tror en av disse "forretningene" heter tilmed "oddset" eller noe lignende.

Så har du nok rett i det at ordet tilsynelatende i mellomtiden også er kommet inn i Stochastik - https://de.wikipedia.org/wiki/Odds

Men som det også står der å lese er begrepet ganske overflødig for det meste fordi det er bare et annet uttrykk for sannsynlighetsrelasjoner. Für etwas so Banales muss man nicht auf Englisch zurückgreifen (Quotenverhältnis, Risikoverhältnis, Kreuzproduktverhältnis, Chancenverhältnis).

Så dette er mest sannsynlig mindre et spørsmål om utdanning eller dannelse men heller et spørsmål om alder om en tysker har hatt berøring med dette ordet som et "tysk" ord.

Siden også det tyske vitenskapelige språket blir mer og mer kontaminert og angloamerikansert virker det ganske sannsynlig at dagens elever på eksempelvis en realfagorientert videregående skole kan komme borti begrepet.

Derimot er dette heller usannsynlig når det gjelder middelaldrende til litt eldre tyskere med en sånn bakgrunn.

Engelsk ble det ikke for så lenge siden (40 år) fremdeles heller sett ned på litt blant de mer dannete samfunnslagene i Tyskland.

Især i realfagorienterte grener av den videregående skolen spilte fremmedspråk en underordnet rolle. Dette har dessverre forandret seg totalt når det gjelder engelsk ( https://www.welt.de/kultur/article124064744/Die-deutsche-Sprache-hat-5-3-Million... )

Hyppighets-graderingen i Duden i den nestsiste hyppighetsklassen er ganske upresis. Den innbefatter jo hyppigheter mellom 1:10.000 til 1:100.000. Og det er det jo stor forskjell på. Et ord med en hyppighet på så lite som 1:95.000 ville jeg jo ansett som nær sagt ikke eksisterende. Standardtysk omfatter ikke mer en 70.000 ord ifølge den oppe nevnte artikkelen.

Hallo,

kann man "om ikke alt for lenge" mit "in Kuerze" uebersetzen?

Herzlichen Dank!
Marina

20.08.17 08:48
Guten Morgen Marina,

Das kannst Du gut. "In Kürze" oder z.B. auch "bald" geht gut.

God søndag fra Claus i Kristiansand

21.08.17 13:53
Ganz herzlichen Dank Claus,

ønsker en strålende uke!

Vennlig hilsen,
Marina

Hva betyr egentlig "ulv, ulv" for noe? Jeg mener dette her:
https://tv.nrk.no/serie/valkyrien/KMTE40002112/sesong-1/episode-5 ved 34,09

19.08.17 19:34, Mestermann no
"Ulv, ulv" - hele uttrykket lyder "å rope ulv, ulv!" - stammer fra det russiske eventyret om Peter og ulven.
Gjetergutten Peter roper "ulv, ulv!" flere ganger uten at det er noen ulv på ferde. Når ulven til slutt faktisk kommer,
tror ingen lenger på ham når han roper "ulv, ulv!" Vi har på norsk fått uttrykket inn i språket fra Prokofievs
musikkstykke av samme navn.

"Å rope ulv, ulv!" betyr altså at man gir falsk alarm, varsler om en fare som (kanskje) ikke er der.

19.08.17 19:40, Mestermann no
Unnskyld, her ser jeg at jeg har gjort meg skyldig i en grov erindringsfeil. Det russiske eventyret om Peter og ulven
har en helt annen handling. Vi har uttrykket fra Æsops fabler, nærmere bestemt fabelen om Gjetergutten og ulven.
Ellers er forklaringen den samme.

19.08.17 19:44, Mestermann no
På engelsk sier man "cry wolf" etter samme fabel ("The boy who cried wolf"). En onlineordbok foreslår i tillegg til
"falschen/blinden Alarm schlagen", også det omgangsspråklige "Zeter und Mordio schreien". Jeg kan ikke
bedømme om det er riktig.

(Og så skulle jeg selvsagt skrevet "slår falsk alarm", ikke "gir").

19.08.17 20:06
Tusen takk! Jeg hadde faktisk begynt å lure litt om det var en norsk variasjon siden jeg ikke fant den handlingen i "Peter und der Wolf":

https://deutschistdynamisch.wordpress.com/peter-und-der-wolf/
https://www.youtube.com/watch?v=QSjbjczAq1Y

Her er altså det originale bakteppet:

https://de.wikipedia.org/wiki/Der_Hirtenjunge_und_der_Wolf

:-)

Vi har ikke dette uttrykket "Wolf, Wolf" på tysk etter alt jeg vet.

"Zeter und Mordio" schreien" betyr bare å skrike veldig høylyd som om en var i ferd med å bli drept.

Ifølge https://de.wikipedia.org/wiki/Zetermordio

er det en kombinasjon fra middelalderen av en anmodning om unnsetning (Zeter) og en varsling om fare for et mord (Mordio).

Så på en måte passer det kanskje, men med en ulv har ikke noe å gjøre.

19.08.17 20:10
"Auxilio venite; lupus adest!"

19.08.17 22:16
A fronte praecipitium, a tergo lupua (c) agnar mykle @ rubicon ;-)

Hvilken pen dialekt snakker egentlig Snorre Valen ( https://tv.nrk.no/serie/valg-2017/NNFA85081817/18-08-2017, 03:00 )?

Det er jo hverken bergensk eller oslosk men for det meste krystalklart.

Ser at den politikeren antakelig er fra Nordnorge, men er dette nordnorsk?

Nordnorsk er jo ganske dialektalt for det meste. Men det er jo ikke hans uttalelse?

19.08.17 19:27, Mestermann no
Han er fra Trondheim og snakker trøndersk, nærmere bestemt bytrøndersk, altså den dialekten som snakkes i
Trondheim by. Innenfor bytrøndersk talemål finnes det - som i de andre store byene - flere varianter. Valen snakker
vel nokså nært det som gjerne kalles "fintrøndersk", altså et nokså bokmålsnært trøndersk. Det er altså først og
fremst tonefallet (språkmelodien) og uttalen av visse lyder som "tj" i stedet for "t" som signaliserer at han er
trønder, samt visse ord: Han sier for eksempel "æ" og ikke "jæi" (som i Oslo) eller "jei" (som er den mest
"fintrønderske" uttalen av pronomenet).

Legg for øvrig merke til at det er betydningsforskjell mellom uttale (Aussprache) og uttalelse (Erklärung, Aussage).

19.08.17 22:22
Det vil bare ingen ende ta med feilene :-(
Åkkesom mange takk for forklaringen. Da er trøndersk eller den måten han uttaler seg på ("Æ") den kanskje klareste uttalemåten i hele Norge :-).

19.08.17 23:25, Mestermann no
Hehe, jeg vil nok anta at hvis du snakket med en av mine slektninger i Trondheim, ville du få et helt annet inntrykk
av "den klareste uttalen" i hele Norge... De snakker nemlig et trøndersk som er mye vanskeligere å forstå, med
langt flere dialektale særegenheter og lyder. Selv for andre nordmenn kan skikkelig bredt trøndersk være vanskelig
å skjønne.

Snorre Valen snakker svært tydelig, med modulert og bevisst stemmebruk. Han er da også sanger på fritiden, og
sang som gutt i Nidarosdomens guttekor. Dessuten velger han, som nevnt, ord som ligger svært nær
bokmålsnormalen og med få erketrønderske trekk. Det gjør ham lettere å forstå.

Tilsvarende vil en person som snakker en variant oslodialekt kunne uttale alle ordene i "takk skal du ha", men han
kan også tenkes å si "takk skarruha" eller bare "takkskra" (og noen takker ikke i det hele tatt, men bare ser dumt
på deg).

Det kjente artistduoen Knutsen og Ludvigsen (Øystein Dolmen (1947-) og Gustav Lorentzen (1947-2010)) var
begge fra Trondheim. De spilte bevisst på de innbyrdes forskjellene innen bydialekten i Trondheim. Ludvigsen
snakket "pent" trøndersk, omtrent slik som Snorre Valen, mens Knutsen snakket mer typisk bredt. Det reflekterte
også deres forskjellige familie- og oppvekstbakgrunner i Trondheim.

Her et klipp som skulle illustrere hvordan Øystein Dolmen, alias "Knutsen", her alias alias "Feskhandler Thorske"
snakket trøndersk, og ett klipp som viser de to som snakker (og synger) sammen. Når de snakker hører man
forskjellene:

https://www.youtube.com/watch?v=JXNy-uLPE6c
https://www.youtube.com/watch?v=2pbzge-ApAA

Til sist et klipp fra en annen del av Trøndelag, der trønderdialekten nærmest er helt ugjennomtrengelig for
utenforstående:

https://www.youtube.com/watch?v=62Xgnx0oy-Q

20.08.17 00:29
Sant nok. Dette klinger jo litt annerledes.

Men den måten han Valen snakker på virker veldig kjent og klart for meg med ord son æ(g), sjøl og ellers en ikke for dialektalt uttale selv om det blir "avskaffa" istedenfor "avskaffet". Skarrer ikke - det blir føhjt, ikke førrchhht - , men ruller heller ikke overdrevent.

Vel, vel...når alt kommer til alt så dreier det seg jo sannsynligvis bare om det som man er mest kjent og vant med fra barndommen.

Det blir fullstendig undervurdert hvor mye det kan ha å si for å føle seg trygg eller hjemme, tror jeg.

Men også det er sannsynligvis avhengig av hvordan man har hatt det og opplevd det i den alderen man lærer seg et språk. Godt mulig noen nettopp ikke fordrar en spesiell dialekt fordi de ikke har gode minner om den tiden.

20.08.17 03:04, Mestermann no
Ja, dialekter er ofte knyttet til personlige følelser, så vel positive som negative.

I Norge står dialektbruken i en særstilling, fordi det rådende syn svært lenge har vært at man skal bruke sin egen
dialekt også andre steder enn der man kommer fra - ja, til og med i offisielle sammenhenger, som f.eks. i en
politikerdebatt. Det er ikke noe galt i dette, men det setter de to skriftspråkene under et visst press som
noenlunde enhetlige systemer. Tanken er at man skal snakke dialekten sin, men skrive bokmål eller nynorsk.
Erfaringen viser at folk i stedet skriver mer og mer slik de snakker - og i Norge kan det som kjent være ytterst
forskjellig. Spesielt utsatt er nok nynorsken, noe som kan synes paradoksalt, idet den jo skal være det
skriftspråket som står de landlige dialektene nærmest.

Det finnes heller ingen virkelig standarduttale av hverken nynorsk eller bokmål, bortsett fra noen få lyder samt
tonemene (på bokmål og dels på nynorsk). Når en nyhetsoppleser fra Nord-Tyskland leser meldingene i
Tagesschau, lyder det naturligvis annerledes enn når en nyhetsoppleser fra Bayern leser dem. Melodi og uttale av
visse lyder vil være forskjellige - men det er den samme teksten de leser. Det samme vil være tilfelle om to
nyhetsopplesere fra Sør- eller Nord-Norge leser den samme meldingen på bokmål i Dagsrevyen. Avstanden
mellom skrift- og talemål kan imidlertid være svært stor i Norge. Derfor synes mange som lærer norsk at det ofte
er vanskelig å forstå hva folk sier, idet det slett ikke alltid ligner på det de har lært ved hjelp av norskboken.
(Trøsten kan være at det heller ikke er så enkelt for en utlending i Tyskland.)

Her i forumet kan vi naturlig nok ikke høre hverandre snakke. Vi må for det meste holde oss til å forklare hva som
er korrekt skriftlig, hvv. på bokmål eller nynorsk. Dessverre er det ikke så mange faste nynorskbrukere her, så det
blir mest bokmål, men det er også det språket de fleste utlendinger velger å lære. Når vi til kjedsommelighet
pukker på at noe enten
- tilhører den andre språkformen, eller
- er dialekt, eller
- ikke er korrekt skriftlig eller god skriftlig stil,
så er det på grunn av de naturlige begrensningene forumet har. Det er og blir skriftlig, og vi må forholde oss til hva
som er riktig på de to skriftspråkene. Det er den beste og jeg tror også den mest konstruktive hjelpen vi kan gi. Å
knekke de mange dialektkodene blir opp til den enkelte.

ut og fra, for tusende gang.

I denne artikkelen her om dagens plagede og mobbete norske lærere:...

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/laererens-verste-mareritt-1.13592478

... står det denne setningen:

"Hun var samfunnsbevisst og likte å diskutere, selv om det som kom ut av henne ikke alltid var like saklig."

Er det rett med "ut av henne" her?

Det høres litt lystig ut for mine ører som om det var en væske eller noe annet som rant "ut av henne".

Jeg ville jo tydd til "som kom fra henne" i dette tilfellet. Men jeg tar vel feil siden en lærer sikkert ikke tar feil. Om han i det hele tatt sa det på denne måten altså... - ?

19.08.17 19:13, Mestermann no
Det er helt riktig med "det som kom ut av henne" her. Det gir utsagnet mer billedlig kraft, helt som du formoder.
Mer nøytralt - og like riktig - ville det vært med "det som kom fra henne", eller "det hun sa".

19.08.17 22:27
Må ha vært en særdeles etsende væske...

20.08.17 22:11
Hun spydde edder og galle. ;)

HN nevner et "automatgear". Nissen mener sikkert automagir, ikke sant? I hvert fall finnes det automatgir i DokPro i motsetning til automatgear...

19.08.17 19:15, Mestermann no
Gear er eldre skrivemåte for gir, og det finnes vel dem som skriver det slik fremdeles, men ingen rettskrivning på
norsk har i dag "gear" som valgfri form. Det skal altså stå automatgir.

19.08.17 22:05
Ok, har meldt ifra.

HN oversetter "Achter" med "attender". Så rart! Jeg ville sagt "åtter". Er det sant med
attender?

19.08.17 16:03, Mestermann no
Achter er ganske riktig "en åtter", eller gjerne "et åttetall", mens achter (med liten forbokstav) er akter på en
farkost til vanns.

19.08.17 16:54
Mange takk, skal gi beskjed om feilen. Ordet "achter" har jeg aldri møtt før i en annen form enn i "achtern".

Der lærte jeg altså et nytt tysk ord med det samme, skjønt det er sikkert bare få tyskere som er kjent med dette adjektivet med mindre de ikke er ute og seiler...

19.08.17 17:38, Mestermann no
Såvidt jeg kan forstå, har "achter" i betydningen akter nordtysk opphav (ikke så merkelig, kanskje). Duden har
begge former: achter og achtern. Det ser ut til at som prefiks er det bare "achter" som forekommer: Achterdeck.

Selvsagt kan achter også bety (den) åttende: achter mai, åttende Mai.

Achter som substantiv kan også bety en sculler med åtte roere i rosport, "en åtter".
Achter som substantiv kan også bety "nummer åtte": Er wurde Achter = han ble nummer åtte, han tok
åttendeplass.
Achter som substantiv kan også betegne et bøyd, deformert sykkelhjul, et "åttetallshjul".
Tannleger kaller visdomstennene for "die Achter" (= 8er).
Endelig kan Achter som substantiv visstnok også på sydtysk og på østerriksk tysk bety håndjern, men denne
betydningen har ikke Duden.

19.08.17 22:04
Hei, mange takk atter en gang.

Mente, at jeg ikke dro kjennskap til achter som adjektiv i en annen sammenheng enn achtern.

De nevnte ytterlige betydningene av Achter som substantiv er jeg jo selvsagt fortrolig med som tysker - bortsett fra den roegreien ;-).

De som er vant med å gå i Alpene bruker en Achter også for dette:

https://de.wikipedia.org/wiki/Abseilachter

eller enda viktigere, dette:

https://de.wikipedia.org/wiki/Achterknoten_(Schlaufe)

Atskillige tydes av HN som "mehrere". Jeg synes nesten dette er litt feil. Mehrere er jo
flere. Og adskillige står jo egentlig heller for noe som "ganske mange", altså ziemlich
viele, einige, etliche. Burde det byttes ut?

19.08.17 15:16
diverse er vel også en god oversettelse til tysk siden det etter min oppfatning også går ut
på at det er forskjellige...

19.08.17 16:00, Mestermann no
Man kan godt oversette mehrere med adskillige, men også med flere, mange.

19.08.17 16:57
Ålreit. Skal likevel foreslå å opptrappe oversettelsen av atskillige med "ziemlich
viele, einige, etliche, diverse" for selv om det altså går an å oversette atskillige med flere er jo hovedbetydningen at adskillige er noen flere enn bare flere.

Hvorfor står det egentlig Haartrockner (føner, hårtørkeapparat) i parentes ved siden av Aas
(åtsel) i Heinzelnissen sitt ordforråd?

https://www.heinzelnisse.info/dict?
searchItem=Aas&setOptions=true&dictDeNoSearch=on&dictNoDeSearch=on&dictExactSearch=on&dictPh
oneticSearch=on&wikiSearch=on&dictNynorskSearch=on&dictBokmaalSearch=checked&forumKeywordSea
rch=on&suggestion=on

Aas er nå helt sikkert ikke noe føneapparat. Og Åtsel er vel ingen føner?

19.08.17 16:15, Mestermann no
Hehehe, nei, det må være noen som har hatt det moro.

19.08.17 16:59
Takk så mye. Da varsler jeg om "ubåten". Om det skulle være en ubåt. Tror heller det er et teknisk artefakt fra noe som gikk galt rent teknisk.

19.08.17 17:10, Mestermann no
Takk for takken. En liten korreksjon, hvis du tillater: "Takk så mye" er en svesisme ("tack så mycket"); på norsk
sier vi helst "mange takk" eller "takk skal du/dere ha".

19.08.17 18:49
Ja, jeg stusset litt om det var rett også.

Men om ikke jeg husker totalt feil nå så er det ikke så uvanlig med "takk så mykkje" på vestlandet - ? Men det er mulig jeg husker feil her. Har muligens sett på noen hundre svenske filmer for mye...

19.08.17 19:16, Mestermann no
Det er mulig man sier det vestpå, men i såfall skal det skrives på nynorsk.

Heinzelnisse oversetter "haaren", altså det å felle hår, med ordet "årøyte".
Ment er vel sikkert "røyte". Eller finnes det også et ord "årøyte"? Hadde å'en ellers stått
foran verbene ville dette jo vært helt åpenlyst. Men siden dette ikke er tilfelle er det jo
litt rart...

19.08.17 14:07
Det skal bare være røyte.

19.08.17 14:11
Super. Vielen Dank.

Hi hi,

wie kann man "Zeitfenster" auf norwegisch ausdrücken (tidsvindu?), auf englisch sagt man ja gerne "gap".
Wie formuliere ich: wenn du ein kleines Zeitfenster hast? Also etwas Zeit hast zwischen zwei Arbeitsperioden.

Takk

18.08.17 12:16, Mestermann no
Tidsvindu ist schon in Ordnung.

18.08.17 12:31
Und beim Fußball : Overgangsvindu: Übergangszeit,
Übergangsperiode,Übergangsfrist.
Oddy

18.08.17 12:40
ok takk :)

Hei,

gibt es ein norwegisches Sprichwort für: jemanden mit den eigenen Waffen schlagen?
Få smake på sin egen medisin?

18.08.17 12:16
Få smake sin egen medisin.

18.08.17 12:23, Mestermann no
Ja, "la noen få smake sin egen medisin" ist schon OK, "slå noen med deres egne våpen" geht auch.

18.08.17 12:40
ok,also gibt es das Sprichwort auf norwegisch... danke

18.08.17 16:44, Mestermann no
Man kan også si: Bekjempe noen med deres egne midler.

Hallo

Bei der Übersetzung zweier Sätze habe ich Probleme:
I avisene kan det være vanskelig å slippe til.
--> "slippe til" finde ich zwar im Heinzelnisse Wörtebuch, es hilft mir aber bei diesem Satz irgendwie nicht....
Dette var jeg ikke klar over.
å være klar over??

Vielleicht kann mir jemand behilflich sein....

Danke, Sandra

18.08.17 11:37
Hei Sandra,
Ich würde es wie folgt übersetzen:
I avisene kan det være vanskelig å slippe til. = Es kann schwierig sein in der Zeitung seine Meinung schreiben zu können. Slippe til = drann zu kommen
Dette var jeg ikke klar over = Dieses war mir nicht klar.
Håper det hjalp?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

18.08.17 11:53
Selv om norsken min fremdeles er elendig syns jeg jeg kan våge å gi et svar på disse to
forholdsvis enkle spørsmålene. Du får vente på om det kommer noen innvendinger fra nordmenn
før du tar svaret mitt som gitt.

Men dette er ganske usannsynlig her.
Å slippe til noe/noen = an etwas oder jemand herankommen bzw. herangelassen werden (die
Grundbedeutung von slippe ist "lassen" wie in "fallen lassen" oder "bleiben lassen
dürfen/auskommen")

Damit im Ganzen also: In den Zeitungen kann es schwierig sein, an die Sachen bzw. Personen
heranzukommen. Oder auch: ...
... an die Sachen bzw. Personen herangelassen zu werden.

Was genau damit gemeint ist, darüber kann man ohne Kenntnis des Kontextes nur spekulieren.
Das können Informationen sein. Ebenso Personen in der Zeitung wie etwa der Chefredakteur.
Gemeint sein kann aber auch die Teilhabe am Zeitungsbetrieb selbst.

Deine zweite Frage ist noch einfacher, zumal es fast eins zu eins der deutschen Wendung
entspricht:

Å være seg klar over noe = wörtlich: Sich klar sein über etwas => sich über etwas im Klaren
sein, sich etwas bewusst sein.

18.08.17 12:00
P.S. Da war ein echter Norweger ja schon schneller mit der Antwort, welche meine im
Wesentlichen bestätigt, wobei die Spekulation über den Gegenstand des Herabgelassenwerdens
um eine interessante (und sicher wahrscheinlichere) Deutung erweitert wurde.

18.08.17 12:06, Mestermann no
@11:53: Claus i Kristiansand hat Sandras erste Frage ganz richtig beantwortet: "I avisene kan det være vanskelig
å slippe til" kann nur bedeuten dass es schwierig sein kann, in den Zeitungen seine Meinung schreiben zu
können, u.U. dafür Ausdruck zu geben.

18.08.17 12:15
Vielen, Vielen Dank an Claus, Mestermann und alle anderen :)

Sandra

18.08.17 12:31
slippe til --- zum Zuge kommen (im übertragenen Sinne)

18.08.17 12:34
Gern geschehen. @Mesterman: utvilsomt er jo Claus tydning som Nordmann den mest sannsynlige.
Men la oss tenkte et scenario som dette: to skandinavisk studenter fører en samtale over
muligheter til å skaffe seg en praktikumsplass. Og så sier den ene til den andre: i avisene
kan det være vanskelig å slippe til.

Kunne ikke det også betydd: i avisene er det vanskelig å samle fartstid, å bli integrert i
prosedyrene, å delta ved redaksjonsmøter, å få adgang til arkivene?

Det ville jo jeg trodd - selv om Claus forslag utwn tvil er den mest sannsynlige som sagt.

18.08.17 12:56, Mestermann no
Men det er allikevel ikke det det betyr når man sier "det kan være vanskelig å slippe til i avisene". Da betyr det at
det er vanskelig å få noe på trykk, eller vanskelig å få avisen til å intervjue en. Det er en fast vending.

18.08.17 13:24
Da er det bare sånn det er :-) Mange takk for oppklaringen.

18.08.17 14:36
Hei,
oder wie es im Deutschen heißt: ISSO = Ich Schrei SOnst
Fortsatt god fredag fra Claus i Kristiansand

18.08.17 15:09
Dito ;-)

19.08.17 13:40
Dass dies ins Wörterbuch aufgenommen wird :-)=

Er det egentlig rett å oversette "formentlig" med "vermeintlich" eller er også dette en
falsk venn? Ordboken UIB gir antatt og påstått som forklaringer for formentlig. Dette er
bare en del av den tyske betydningen. Det mangler noe viktig. På tysk betyr vermeintlich
nemlig det feilaktig antattete, feilaktig påståtte. Har formentlig den betydningen også?
Og hvis ikke hva kunne en da brukt for vermeintlich på norsk? Ordet mangler forresten i
Heinzelnisse.

18.08.17 11:44
Hei ???
Hustad skriver: formentlig = vermutlich, mutmaßlich, (ofte grunnløst) vermeintlich, wahrscheinlich: den -e drapsmann der vermutliche/vermeintliche Mörder
God fredag fra Claus i Kristiansand

18.08.17 11:59
Hva med tilsynelatende ?
Nyheten var tilsynelatende ekte, men viste seg
senere å være falsk.
Oddy

18.08.17 12:16
Bei Claus og Oddy,
mange takk. Da ser formentlig ut til å være ikke en falsk men ekte venn :-). Tilsynelatende
virker for meg som et godt synonym skjønt jeg ikke er helt klar over om det bare er brukelig
som adverb (den tilsynelatende ekte nyheten) eller også som adjektiv som formentlig (den
tilsynelatende forsvareren av de tilsynelatende verdiene viste seg å være en ulv i sauefår,
den tilsynelatende gjerningsmannen).
Schönen Tag i Sør- hhv Nordnorge.

19.08.17 14:17
Tilsynelatende kan brukes både som adjektiv og adverb. "Ulv i sauefår" er doppelt opp, eller "smør på flesk". Uttrykket heter "ulv i fåreklær". Får = sau.

Hei, "atemberaubend" würde ich mit " pustrøvende" übersetzen.

18.08.17 08:26
Hei god morgen,
wie wäre es med: atemberaubend = åndeløs?
God fredag fra Claus i Kristiansand

18.08.17 08:34
Hustad hat für atemberaubend: intens, rivende, svimlende, åndeløs

Er egentlig en skjønnssak virkelig en "Ansichtssache" som Heinzelnisse påstår? Ansichtssache betyr på tysk at det ikke handler om skjønn i betydning av kunnskap og viten men om holdningermeningerideologier/smak - ? http://www.duden.de/rechtschreibung/Ansichtssache

18.08.17 08:55
Hei god morgen,
hos Hustad er også brukt: Ermessensfrage.
Duden skriver: Ansichtssache: das ist Ansichtssache: darüber kann man verschiedener Meinung sein: Wie man darauf reagiert, das ist doch wohl Ansichtssache. Die Art der Kopfbedeckung ist Ansichtssache.
God fredag fra Claus i Kristiansand

18.08.17 10:22
Hei Claus,
mange takk for svaret.
Selv om det strengt juridisk sett er en stor forskjell på Ermessensfrage og Ansichtssache
tyder oversettelsen med Ermessensfrage sett fra et mer dagligdags tysk (hhv norsk) på at
Ansichtssache ikke er så galt som oversettelse. Antakeligvis går skønnssak ikke ut på viten
og skjønn i en engere forstand men heller på smak, mening, overbevisning.

18.08.17 11:54
Hei ??,
Ein Beispiel: Es ist eine Ermessensache ob ich meinen "Ostfriesenerz" anziehen muss oder ob ein Anorak ausreicht. (Ob der Regen so schlimm ist oder nicht)
Fortsatt god fredag fra Claus i Kristiansand

18.08.17 13:07
Hei Claus,
Ermessenssache hhv Ermessen er heller et juridisk og litt formelt-byråkratisk begrep. For
eksempel: Es steht im freien Ermessen der deutschen Polizei, eine leichte
Geschwindigkeitsüberschreitung bis 10 km/h mit einer geringen Geldbuße oder einer rein
mündlichen Verwarnung zu ahnden. Unter ganz bestimmten Fällen kann sich der behördliche
Ermessensspielraum aber auf Null reduzieren.
Die Erteilung einer Baugenehmigung ist keinesfalls eine behördliche Ermessensentscheidung.
Å bruke Ermessen i hverdagslige situasjoner kan derfor snaut virke litt høytidelig eller
stiv og distansert. Es ist Ermessenssache des verantwortlichen Bootsführers, ab welcher
Gefährdungslage Rettungswesten anzulegen sind.
Ansichtssache und Ermessenssache/-frage ist gemeinsam, dass es einen Spielraum bei der
Entscheidung gibt. Bei der Ansichtssache erscheint dieser aber völlig frei, beliebig, fast
willkürlich wie bei einer "Geschmackssache". Bei einer Ermessenssache gibt es auch einen
Entscheidungsspielraum - aber enger und ggf. nachprüfbar. Zumindest wenn es um behördliches
Handeln geht. Man kunne også sagt noe: Es liegt in Ihrem Ermessen, Ihre Firma zu verkaufen
oder einen letzten Sanierungsversuch zu unternehmen. In diesem Fall ist die Entscheidung
zwar frei von äußeren Zwängen, trotzdem aber nicht eine beliebige Ansichtssache.
Ville du brukt ordet skjønnsak på norsk om valget mellom anorak og t-shorte?

18.08.17 13:45
Hei ????
siden du spør, jo det ville jeg. Det er etter min frie skjøn om jeg bruker T-shorte eller (også) anorakken. Ich kann nicht ganz beurteilen ob es nicht doch eine Ansichtssache ist ob man die Firma verkauft oder einen Sanierungsversucht unternimmt. "Ansicht" = syn - "Sache" - ting ist doch auf ein "ting" zu "se" etwas aus einem gewissen Winkel zu sehen. Oder ist das eine falsche "Wortzerlegung"? Wenn ich eine Reportage mache ist es immer die Ansichtssache des Journalisten wie er etwas beschreibt. Es gibt keine Neutralität-Objektivität einer Berichterstattung, nur den Versuch neutral-objektiv zu sein, oder? Also ist es alles eine Ansichtssache? Es steht aber im Ermessen des Journalisten ob es eine Reportage wert ist, die Situation seinen Hörern-Lesern zu vermitteln. Seiner Ansicht nach oder nach seinem Ermessen könnte dieses Ereignis so interessant-wichtig sein, dass er es vermittel möchte.
Vennlig hilsen fra Claus

18.08.17 15:05
Hei Claus,

jeg tror nesten det ikke går an å finne et helt passende tysk substantiv for skjønnssak når en velger etter sitt frie skjønn å ta på seg anorakk eller t-skjorte.

I en setning som denne:

Politiet beslutter etter sitt frie skjønn å ilegge mindre fartsovertredelser opp til 10 km/i med en liten bot eller blot formaning passer "freiem Ermessen" besten. Så jeg tror nok for det meste ville Ermessenssache vært den beste oversettelsen.

Ansichtssache tror jeg ikke helt på som vellykket oversettelse av skjønnsak. Men det er mer en Gefühlssache. For Ansichtssache blir helst brukt om ting som kan omdiskuteres i det uendelige uten å kunne nå frem til et objektiv svar.

"Ob die Demokratie wirklich eine bessere Staatsform als die Diktatur ist, ist eine reine Ansichtssache." - kunne en sagt på tysk for eksempel.

Dette ville vært et veldig provoserende utsagn selvsagt for alle som tror på de herskapssystemene som kaller seg demokratiske som de eneste rette statsformene.

For etter deres oppfatning ville det nettopp ikke vært eine (beliebige) Ansichtssache. Når en tysker bruker ordet Ansichtssache vil han helst uttrykke noe som: la oss ikke diskutere dette, det lønner seg ikke, for en kan både se på det på den ene og den andre måten uten at det finnes et riktig svar.

Ansichtssache har altså ikke samme betydning som "Perspektive" som jeg ville likt bedre i setningen din om journalisten som alltid beretter subjektivt.

Men faktisk kunne man sagt noe som dette: "Ob und wie man als Journalist über eine Sache berichtet, ist natürlich immer auch eine Ansichtssache." Men det betyr da ikke "hvordan man ser på selveste saken det dreier seg om" men "hvordan man ser på tingene her i livet som for eksempel journalistisk etikk, ansvar for det offentlige, sannhet og sannferdighet, osv."

18.08.17 15:54
Hei,
ja, das verstehe ich gut. Da ist ein Unterschied auf Deutsch zwischen Ansichtssache und Ermessen. Danke für die Erklärung. Da ist wieder das Problem, dass wir hier oft haben. Man muss oft nach dem Zusammenhang fragen, wenn man eine einigermaßen korrekte Übersetzung erreichen möchte. Nur aus dem Zusammenhang ist zu sehn was die Meinung des Auszudrückende ist.
God helg fra Claus i Kristiansand

Ideologiske termini:
Hva er egentlig "forvalteransvar" for noe? Eller hva blir det til på tysk?

Det finnes jo et parti i Norge som satser på forvalteransvar som et av de norske kjerneverdiene. Men hva skal det være for noe?

Så har jeg også stussa litt om hvordan de store ideologiske kjerne-motpolene i rettferdighetslæren betegnes på norsk.

Hva er de norske fagbegrepene for iustitia distributiva og iustitia commutativa hhv ausgleichende und austeilende Gerechtigkeit? Utjevnende og utdelende rettferdighet kanskje?

17.08.17 23:44, Mestermann no
Det siste heter på norsk utlignende og fordelende rettferdighet.

Forvalteransvar er et ord som kan brukes på mange forskjellige måter, både juridisk, økonomisk, økologisk,
filosofisk og religiøst. Ment er at den som sitter med forvalteransvaret (noen ganger, spesielt i økonomiske og
juridiske sammenhenger oftest: forvaltningsansvaret), er blitt tildelt eller har gitt seg selv et ansvar for å forvalte
eller ta vare på en verdi eller et gode. Man kan for eksempel si at mennesket har et forvalteransvar for naturen, og
utenom religiøs språkbruk er det vel i miljøvernsammenhenger vi møter ordet "forvalteransvar" oftest.

Jeg er ikke kjent med om det finnes en tysk ekvivalent.

18.08.17 00:09
Mange takk!

Jeg tror nesten det ikke finnes et motsvarende begrep for forvalteransvar på tysk.

Noen ville kanskje brukt noe som "Verantwortung für die Schöpfung". Men da er vi helst inne i en religiøs kontekst som ikke betyr så mye lenger i Tyskland.

18.08.17 02:06, Mestermann no
Ikke i Norge, heller.

18.08.17 05:46
Nei, sannsynligvis ikke.

Men jeg har inntrykk av at det norske samfunnet i en mye større grad fremdeles er påvirket, preget av protestantismen og en religiøs tankemåte enn Ola Tysker.

Nordmenn står etter min oppfatning fremdeles under et mye større kollektivt press å gjøre og å si det etisk riktige.

Dette er etter mine iakttagelser fremdeles en stor kulturell forskjell på Norge og Tyskland som mange ikke er klar over.

En forskjell som en både kan rose i himmelen og som en samtidig også kan fordømme på det aller skarpeste.

God er den fordi den mentaliteten stiler mot det gode istedenfor å simpelthen gi blaffen og sette den individuelle egoismen høyest.

Dårlig kan den også ta seg ut fordi det som er godt og bra eller ondt og dårlig ofte ikke lar seg bestemme så entydig og ikke for ethvert tilfelle.

Det å ville tvinge frem det formentlig gode med vold og makt kan derfor medføre press og sanksjoner som i senere tid bedømmes som grove urettferdigheter eller i det minste helt uforholdsmessige overdrivelser.

Også er det en større fare for at denne etiske idealismen blir kapret og misbrukt av en liten gruppe for å prioritere deres egne interesser overfor samfunnets. Dette er ikke så lett når enhver handler hensynsløst egoistisk.

Jeg synes det er godt med etisk idealisme så lenge den ikke slår om til fanatisk fundamentalisme.

18.08.17 08:38
Hei und god morgen,
natürlich weiß ich, dass es außer Fragen zu unserer beider Sprachen nichts hier diskutiert werden soll. Aber ich möchte schreiben, dass die letzten Ausführungen so nicht stehen bleiben sollten. Es gibt in Deutschland und Norwegen Menschen, die durchaus noch ihren Glauben haben und auch zum Glück dafür einstehen können. Ich bin für Toleranz und der Anerkennung anderer Glaubenszugehörigkeiten. Ich finde nicht, dass man in Deutschland weniger religiös oder mehr religiös in Norwegen ist als in Deutschland. Es scheint mir, dass man in Deutschland flinker ist seine religiösen Feste und Feierlichkeiten zu verteidigen als bei uns in Norwegen. Wie gesagt, dies gehört eigentlich in ein anderes Forum. Bitte schreibt Eure Eindrücke in anderen Foren. Det gjelder både Mestermann som også persona navneløs.
Med vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

18.08.17 10:06
Bei Claus,
mange takk for ditt interessante innlegg.
Siden du ber om det skal jeg avstå fra å svare på det, selv om jeg hadde hatt veldig lyst
til det - ikke for å motsi deg, men fordi jeg syns at det er et viktig, spennende emne.
Det har heller ikke med politikk å gjøre, men med kultur og kulturelle forskjeller på
Tyskland og Norge, som også i høy grad påvirker språket.
Du få ha en hyggelig dag i Sørnorge.

18.08.17 11:11
Hei "navneløs",
takk for svaret. Jeg synes temaet er spennende og det hadde vært hyggelig at man kunne møtes på en internetplattform der vi kan skrive om forskjellige temaer slik som dette her. Jeg har "misbrukt" Heinzelnisse til nettopp slikt for noen år siden. Jeg inså etterpå i diskusjonen at jeg hadde "misbrukt" Heinzelnisse til personlige interesser. Det er bare det at vi ikke har plass til slike samtaler her. Om du har et forum der vi kan skrive om slikt å utveksle våre tanker skriv det, så møtes vi der.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand i regn

18.08.17 12:13, Mestermann no
Her i forumet diskuterer vi språklige spørsmål eller tema som direkte kan avledes av disse. For diskusjoner om
religion og politikk og kulturforskjeller finnes det andre fora. Jeg skulle ikke ha hengt en hale på svaret 00:09, det
bare inviterte vedkommende til å fortsette.

Som Claus skriver, er det ikke plass til slike samtaler her. Internettdiskusjoner om slike ting blir dessuten veldig
hurtig antagonistiske og endeløse. At de blir endeløse gjør at hovedtemaet, språk, drukner. At de blir
antagonistiske skaper et ubehagelig diskusjonsklima som heller ikke er befordrende for hovedtemaet, nemlig
språklige spørsmål.

Det ville være fint om den eller de som med jevne mellomrom bruker tråden til å slenge inn mindre eller større
synspunkter av denne typen, legger seg dette på sinne. Hold deg/dere til saken, vær så snill.

Erarbeiten som i Anerkennung / Überstunden erarbeiten ville jeg oversatt med å arbeide opp overtid / overtimer / anerkjennelse. Heinzelnisse gir tilslaget "arbeide om".
Hva er rett?

18.08.17 10:35
Opparbeide.
Det hans kone gjennom år hadde opparbeidet, hadde
ektemannen spilt bort i løpet av en natt.
Was seine Frau durch Jahre erarbeitet hat, hat der Gatte
in einer Nacht verspielt.( Nicht selbsterlebt )
Oddy

18.08.17 10:44
Korr:
Das Selbsterleben, aber selbst erlebt( zwei Worte )
Oddy

18.08.17 13:20
Mange takk, Oddy. Skal varsle om feilen i Heinzelnisse.
Du må ikke være for streng meg deg når det gjelder de Zusammen- und Getrenntschreibung,
synes jeg.

Tyskere flest behersker dette ikke helt feilfritt siden den siste rettskrivingsreformen
ødela all sunn fornuft i dette emnet.

Jeg ville i hvert ha skrevet "selbsterlebt" sammen når ordet ble brukt som et adjektiv: ein
selbsterlebtes Geschehen.

Det er godt mulig at det skal være feil ifølge moderne rettskriving. Men i så fall er den
moderne rettskrivingen feil. For det finnes en helt opplagt forskjell i uttalelsen av
"selbst erlebt" og "selbsterlebt".

18.08.17 15:12
P.S.: Men selvsagt er jo "selbsterlebt" et kunstig ord som egentlig ikke eksisteres.

I Heinzelnisse blir aprilspøk utpekt som intetkjønn - et aprilspøk. Jeg minner ordet spøk som mannlig - en spøk, derav sannsynligvis også en aprilspøk. I motsetning til et spøkelse. Kan det være både en og et aprilspøk?

17.08.17 23:21, Mestermann no
Spøk er hankjønn, og aprilspøk er også hankjønn.

18.08.17 00:10
Mange Takk.

Anzug oversettes av Heinzelnisse med dress, men også med antrekk.

Er dette riktig er det her et tilfelle hvor også Heinzelnisse datt i falske-venner-fella?

For å være rett må det altså være mulig å gå inn i en butikk og si til expeditøren: Jeg skal kjøpe meg et antrekk - og det må med engang være soleklart hvilken slags kledning det er snakk om - nemlig ikke hvilken som helst kledning men en dress. Har det seg slik?

17.08.17 23:33, Mestermann no
Anzug vil i de fleste tilfeller måtte oversettes med dress, for det er jo dét Anzug har kommet til å bety på moderne
tysk (formelle Oberkleidung für Männer).

Men legg merke til at Anzug i sammensatte forbindelser kan bety "antrekk" (som på norsk slett ikke betyr dress,
men som betyr "drakt, generell bekledning") for eksempel Jogginganzug, Badeanzug, Taucheranzug,
Trainingsanzug.

Dette viser til at Anzug i eldre tysk kunne bli brukt på samme måte som vi fremdeles bruker det på norsk, nemlig
om et generelt antrekk, bekledning; ordboken har for Anzug også "[veraltend] Art der Kleidung". På både tysk og
norsk viser jo ordet at det egentlig betegner noe vi trekker på oss; sml. forøvrig sveitsertysk, der Anzug kan bety
et trekk, f.eks. putevar, som på standardtysk kalles Kissenbezug, også noe vi trekker utenpå noe annet.

En god ordbok bør ha med de forskjellige bruksmåtene for et ord.

18.08.17 00:42
Hei Mestermann,

hjertelig takk for den grundige utredningen. Jeg tenkte sant nok ikke på Trainingsanzug eller Badeanzug.

Når det gjelder Heinzelnisse ville jeg derimot ansett oversettelsen Anzug for antrekk som feil - en klassisk falsk venn - etter alt det som du har forklart om betydningen til det norske ordet antrekk.

For Anzug uten noen tilføyinger heter i våre dagers Tyskland utelukkende dress - i hvert fall når det gjelder kledning.

http://www.duden.de/rechtschreibung/Anzug

Ordet Anzug kan ikke brukes lenger for kledning generelt. "In was für einem Anzug bist du denn unterwegs?" - dette går ikke med mindre det er virkelig snakk om en dress.

En kunne brukt "Aufzug" i en sånn kontekst - men ordet "Aufzug" er litt spotsk...

Jeg skal derfor foreslå foreldrene til Heinzelnisse at ordet Anzug slettes som oversettelse av antrekk selv om det etymologisk sett er helt rett. En får heller utbytte Anzug med "Klamotten". Eller ordet "Anziehsachen": http://www.duden.de/rechtschreibung/Anziehsachen

18.08.17 02:05, Mestermann no
Nja, en god ordbok skal angi alle de viktigste betydningene, også de historiske. Vi leser jo ikke nødvendigvis bare
tekster som er forfattet i dag. Men det bør kanskje markeres tydligere i ordbokoppslaget.

Hallo zusammen,

Worin besteht den der Unterschied zischen "skifteloven" und "arveloven". Ist das nicht beides das Erbgesetz?

Danke

17.08.17 14:02, Mestermann no
Nein. "Arveloven" ist das Erbgesetz, während "skifteloven" alle Formen von öffentlicher Teilung (z.B. zwischen
getrennten Eheleuten) behandelt.

Hi,

wie kann man auf norwegisch Ausdruecken, dass man sich umentschieden hat, aber in "stärkerer" Form (wegen der
Familie oder aus Liebe zb) als "å ombestemme seg". Im deutschen kann man zb sagen, dass man eine Rückwärtsrolle
macht. Zum Beispiel wenn man sich dafür entscheidet nach Deutschland zu ziehen und nach 2 Monaten macht man eine
Rueckwartsrolle und will wieder zurück nach Norwegen. Oder wenn man sich von einem Partner getrennt hat und später
will man wieder mit ihm zusammen sein.
Gibt es dafür einen Ausdruck auf norwegisch? Oder "reicht" å ombestemme seg"?
Ich hoffe, dass ich mein Anliegen einigermaßen gut erklären konnte :).

17.08.17 09:39, Mestermann no
Z.B. "gjøre helomvending"

17.08.17 11:08
takk :)

Vi har jo naturlig nok hatt endel diskusjoner om oversettelse mellom våre to språk her i forumet. De er alltid
interessante. Ofte handler de om "falske venner", altså ord og fraser som ligner hverandre eller symmetrisk består
av de samme ordelementene på begge språk, men som betyr forskjellige ting. Dernest handler de også ofte om
stilforskjeller i norsk og tysk, herunder setningsbygning.

En interessant, liten artikkel av oversetteren Espen Ingebrigtsen belyser noen av disse temaene. Ingebrigtsen fikk
tidligere i år Bokhandelens sakprosapris til oversettere. Her skriver han lesverdig om noen av de mange
utfordringene en profesjonell oversetter fra tysk til norsk står overfor. Jeg hitsetter lenken for interesserte
forummedlemmer:

https://oversattsakprosa.wordpress.com/2017/08/14/espen-ingebrigtsen-vanskelig-m...
falske-venner-pa-setningsniva/

17.08.17 10:30
Hei MM,

mange takk for lenken til den interessante artikkelen.

Norsk er også et vanskelig språk å lære for en tysker. I hvert fall når målet ikke er å
kunne gjøre seg fortstått på en eller annen måte men å uttrykke seg korrekte. Jeg opplever
det også sånn at det nære slektskapet mellom disse to språkene heller er en vanske, en
utfordring enn en fordel. For stor er fristelsene til å tenke på sitt daglige vante språk
for å oversette seg selv "simultant" til norsk og å kjøre seg fast i en setningsstruktur som
bare ikke finnes på norsk eller den direkte oversettelsen av ord som heller ikke finnes på
norsk.
Når det gjelder den gitte eksempelsetningen så kunne selvsagt også på tysk ha blitt
formulert i flere setninger i stedet for en lang setning. Men der ligger en helt spesifikt
fortellemåte, en bevist stil bak i sånne lang utdragene setninger. Det er liksom en fyldig,
samtidig smigrende og litt melankolsk måte å uttale seg på. Antakelig finnes den ikke i
samme grad på norsk. Her står oversetteren riktignok foran et vanskelig veiskille å velge
mellom forsøket å få kildeteksten til å gjenlyde på målteksten eller til finne en mer
kurante uttrykksmåte på målspråket. For det meste er vel den sistnevnte fremgangsmåten den
anbefalelsesverdige. Men jeg mener at oversetteren godt kunne tatt med det "nære forholdet"
mellom fotografen og Hitler som blir nevnt i originalen og som forsvant i oversettelsen.
Ellers er det å oversette en jobb som krever iherdighet av det ytterste, tror jeg. Bare det
å lære seg et språk skikkelig er ekstremt slitsomt. I Tyskland lever det i mellomtiden
millioner av mennesker som avstammer utlendinger. Til tross for at de er her i tredje
generasjon og til tross for at de snakker et grammatikalsk plettfritt tysk og i noen
tilfeller har en akademisk bakgrunn hører en tysker fremdeles at det veldig ofte er noe som
skurrer bak likevel. Noe i uttalelsen, i valget av ordene, i snakkehastigheten som ikke
stemmer, som bare ikke blir ekte, som virker fremmed.
Man kann daher nur den Hut vor Menschen ziehen wie Espen Ingebrigtsen, die es geschafft
haben, sich in traumwandlerischer Sicherheit in zwei Sprachen zu bewegen.

P.S.:
Snublet litt over denne setningen:
"Jeg tviler på det, for jeg tror at for mye informasjon i én setning snarere hindrer enn å
gagne lesbarheten."

Må det ikke hete:

"Jeg tviler på det, for jeg tror at for mye informasjon i én setning snarere hindrer enn
gagner lesbarheten"?

17.08.17 12:00
Kanskje også: ... at det bidrar med å gagne lesbarheten. Det var kanskje det han ville skrive også?

17.08.17 12:50
kanskje, men da er det "bidrar til".

17.08.17 14:10
Mange takk for rettingen! (Og bekreftelsen for da er det antakelig en redaksjonell feil i utgangsteksten.)

18.08.17 13:11, Wowi
En interessant og innsiktsfull artikkel. Men oversettelsen av den lange, tyske setningen er heller ikke uten problemer, i hvert fall for meg. Den lyder:

Det ble servert spagetti med muskat, tomatsaus ved siden av, og grønn salat – Adolf Hitlers livrett. Helt siden tjueårene hadde Hitler vært en hyppig gjest hos Hoffmann. Han sto bak de fotografiske iscenesettelsene av Føreren, og hadde spilt en viktig rolle i utviklingen av Førerkulten og nasjonalsosialismens fremvekst.

Å dele setningen opp i flere korte og sette punktum etter livrett er helt i orden. Men jeg har et problem med den tredje setningen (Han sto bak …) fordi jeg knytter «Han» til Hitler helt til jeg kommer til «Føreren» - og da stopper jeg opp og skjønner at «han» er Hoffmann. Neste problem kommer like etterpå. Det skal ikke være komma etter Føreren, og når det likevel er der, forventer jeg en annen setningsstruktur etterpå. Men siden den ikke er som forventet, stopper jeg opp igjen, om enn bare kort. Den mer ordrette oversettelsen har ikke Han-problemet, men en kommafeil forekommer også der. Forfatteren synder forresten mot kommareglene flere ganger i artikkelen.

19.08.17 09:05
Mange takk for analysen!

Gibt's "regungslos" auf norwegisch?
Takk

16.08.17 20:31
urørlig

16.08.17 20:32
urørlig oder "uten å røre (på) seg" wäre eine mögliche und gewöhnliche Umschreibung, sonst livløs, stillestående. Unter Umständen auch noch ubevegelig.

anrope:
Går det an å bruke anrope i betydning av å ringe?

Når barnet ditt er syk må du ringe legen = når barnet er syk må du anrope legen - ?
Dokpro gir disse eksempler:

- anrope over radio
- anrope en radiostasjon, et kontrolltårn

hva skjer i disse tilfellene? Hva ville man sagt på tysk?

16.08.17 20:38
Jeg tror at man da bare bruker det kortere "rufen":
Hallo, hallo, ich rufe Radio Eriwan

16.08.17 22:03
Å ja. Jeg fikk ikke med den. Radio er jo ikke helt det som vi i Tyskland betegner som radio.

Her kom jeg på villspor. Jeg forsto det når jeg leste innlegget ditt. Nettopp når det gjelder Radio Eriwan er det jo antakelig riktig med "rufe Rado Eriwan" - ifølge det jeg nå leste om Radio Eriwan (som sa meg som vesttysker veldig lite).

Men for det meste er jo en Radiostasjon på tysk bare en sendende stasjon, ikke en "Funkstation" som det også går an å anrope. Wie auch immer. Rufen blir da sikkert rett på tysk. Men jeg tviler på at man kan anrope fastlegen via telefonen...

Mange takk und einen schønen Abend.

16.08.17 22:45, Mestermann no
Nei, for "anrufen" i betydningen telefonere, sier vi på norsk bare "ringe": Du må ringe legen, jeg skal ringe etter en
taxi, jeg ringer deg i morgen tidlig.

Anrope brukes, som tidligere nevnt i tråden, for oppkall i radiosamband: LN 445 anroper kontrolltårnet.
Anrope brukes også, men sjeldnere, for kommandoord: Den flyktende tyven ble anropt av politiet (= politiet ba
ham om å stanse).
Endelig brukes anrope i mer høytidelig språk for å rope, kalle på, oftest nå i eldre tekster: Han anropte Gud i sin
fortvilelse.

17.08.17 00:30
Vielen Dank, Mestermann (19:53),

det var det som ante meg, men jeg hadde begynt å fundere litt på saka med tanke på all de andre rare, "umulige" tingene jeg var kommet borti i det siste...

Und nochmals Dank auch an "Radio Jerewan" ( https://de.wikipedia.org/wiki/Radio_Jerewan ) ;-) I Vesttyskland har ikke de der vitsene vært noe særlig utbredd skjønt navnet "Radio Eriwan" var "i prinsipp" også kjent i vest ( http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-42787531.html ) und natürlich entsprechend propagandistisch ausgeschlachtet...

Heisst es hva vil du av meg oder hva vil du fra meg?
Takk på forhånd

16.08.17 17:30
Et spennende og interessant spørsmål.

For nordmenn selv virker å ikke være sikker på svaret. Det finnes begge varianter på nettet som antakelig stammer fra ekte (eller i det minste barndomsspråklige) nordmenn.

https://www.ung.no/oss/forelskelse/139824.html ( "Hva vil du ha ut av våre samtaler? Hva vil du fra meg? Dette er veldig rett fram spørsmål, meningen med alle disse ligger egenlig i ''hva vil du med meg?'' som kan stilles på mange forskjellige måter." )

http://jdbnorway.blogg.no/three_words_describes_it_all__hi.html ( ''Seriøst, værsåsnill. Hva vil du fra meg!?'' spurte du redd. )

http://forum.kvinneguiden.no/topic/813064-samboer-er-en-kontrollfrik-jeg-er-gra... ("jeg drikekr ikke og røyker heller ikke. hva vil du fra meg?")

http://www.katolsk.no/tro/tema/maria/artikler/maria ( «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?» I Jerusalem-bibelen - som jo også har et godt ord på seg - oversettes:«Hva vil du av meg, kvinne?» )

https://twitter.com/sama_ruud ( "Hva vil du av meg innen 2015 er over?" 1.,Klem? 2. Bamseklem? 3. Kyss på kinne... - Alt" )

Men det finnes hverken mange innlegg for den ene eller den andre varianten.

Noe som kan tyde på at nordmenn for det meste hverken benytter seg av den ene eller den andre varianten men tyr til en tredje variant. Jeg tipser på "fra" og ser frem til det avgjørende svaret her.

16.08.17 19:01
Når du leiter etter "forlange fra" eller "forlange av" finner du begge varianter i fleng på nettet.

Så jeg tror nesten en kan si begge deler. I så fall gjelder dette jo sannsynligvis også for "ville"....

16.08.17 23:04, Mestermann no
Jeg ville nok sagt at "hva vil du av meg" er det riktige. Med "fra" får nemlig utsagnet tilført et konkret element,
enten det nevnes i utsagnet eller er underforstått, nemlig "ha", altså noe man skal få: "Hva vil du (ha) fra meg?"

"Hva vil du av meg" er iallfall utvilsomt den tradisjonelle formen.

Så ser man jo at bruken endrer seg, men foreløpig ville jeg rettet "hva vil du fra meg" til "hva vil du av meg".

17.08.17 00:35
Selv om jeg ikke er trådstarteren sier jeg da takk på mine egne vegne for svaret på dette interessante og helt åpenbart selv for nordmenn ikke helt opplagte spørsmålet. Enda jeg tipset feil.

17.08.17 08:03
Takk @ Mestermann (Fragestellerin). Heißt es dann auch "Det lærte jeg av deg"? Oder nimmt man da "fra"? Ich glaube, ich
habe eine "Av"-"Fra"-Krankheit :(.
Danke

17.08.17 11:54
Ditt spørsmål ser nesten ut til å bli oversett. Muligens fordi denne tråden allerede var blitt ansett som avsluttet
Ifølge DokPro heter det å lære av andre. Selv om DokPro er blitt kritisert her veldig mye i det siste må vi nesten gå ut fra at det i det minste ikke er feil med "lære av".
Det finnes dessuten også "lære fra". Men det blir brukt i sammenheng som å "lære fra seg" som selvsagt ikke betyr å lære av seg selv men å formidle en kunnskap. For i motsetning til tysk kan lære både bety lehren og lernen. Altså:
Lehren = lære noe fra seg
Lernen = lære noe av andre

17.08.17 13:51
takk :)

17.08.17 19:47
Gern geschehen... Jeg tror faktisk det å skjelne mellom av, fra og til hører med til det mest innfløkte på norsk.

Det gjør det jo ikke enklere når nordmenne selv ikke alltid er overens med hverandre hva som skal brukes når...

Det ville kanskje ha hjulpet med en pugge-side med de vanligste konstellasjonene: faren til Kjetil, kjøperen av båten, eieren av tomten, ordren fra Audun, gaven fra Petter, arven etter Jonas, snakkemåten til Sigurd, kreve av, lære av, være fra seg, osv., osv, (alt under forbehold om mulige feil)...

19.08.17 16:44, Mestermann no
Preposisjoner er vanskelige på alle språk, ikke bare fordi de må oversettes forskjellig men også fordi
preposisjonsbruken ikke alltid er entydig innenfor det enkelte språk.

To forskjellige preposisjoner kan være riktig å bruke for å uttrykke (noenlunde) det samme forholdet, sml. f.eks. ty.
"ins Bett gehen" og "zu Bett gehen". Leksikalsk er forholdet det samme og begge må oversettes til norsk med "gå
til sengs". Om det i det hele tatt er en forskjell, er den subtil eller opptrer bare i bestemte sammenstillinger med
andre forhold.

Det som ofte byr på vanskeligheter for en tysktalende som skal lære norsk, er ganske riktig at vi ikke har én
preposisjon som byr på alle de mulighetene "von" kan uttrykke, men bruker flere forskjellige preposisjoner her,
som av, fra, om, på, for, og noen ganger også andre preposisjoner som etter, i og til, og atter andre ganger med å
sette noe i genitiv. "Die Einwohner von Oslo" kan oversettes både med "innbyggerne i Oslo" og "Oslos
innbyggere".

Så det er ikke lett. En puggeside er kanskje en idé, men forholdene man kan bruke alle disse preposisjonene til -
eller i, eller om! - vil være så mange og så forskjellige at jeg tror en slik side fort vil bli forvirrende.

19.08.17 16:58, Mestermann no
For øvrig er det ikke helt riktig norsk å si "lære fra seg" noe. Man lærer bort noe, eller man lærer noen noe.

Lehren/lernen kan vi som kjent ikke skille mellom på norsk uten å ta preposisjoner eller posisjoner i
setningsbygningen til hjelp:

Hvem lærte deg det? - Min far lærte meg det.
Hvem lærte du det av? - Jeg lærte det av min far. Han var god til å lære bort ting. Han var en god lærer.

For de som gjerne vill trene norsken sin litt anbefales denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/valg-2017/NNFA80081417/14-08-2017

Den debatten krever det ytterste av hørselsevnen siden deltakerne for det meste snakker ekstremt fort og i hver sin dialekt.

Jeg synes jo han Audun var enklest å forstå. Men han var kanskje mest høylydt også og virket flinkest til å uttrykke seg overbevisende.

Underteksten er nærmest ubrukelig dårlig. Ikke bare er den fullstendig i utakt med uttalelsene - den henger etter i nesten et minutt - men så blir den desto seinere jo snauere politikerne legger i vei.

Ikke en gang ekte nordmenn vill hatt en sjanse til å følge med bare ved hjelp av underteksten. Så en er bare nødt til å lytte istedenfor å lese.

Så er debatten mye ordrikere enn en ordinær film.

Og attpåtil er den er spennende å se på med tanke på den tyske historien siden den minner litt om svunne tider i Tyskland da forskjellene i leve- og arbeidsvilkårene enda ikke var blitt så dramatiske som de er i dag. Det samme spillet verden over...

16.08.17 12:08
P.S.: Burde tilføyet at den dårlige kvaliteten av underteksten ikke er teksteren sin skyld. Det er antakelig snakk om simultan teksting her siden det var en live-sending. Sånn sett har teksteren gjort en kjempebra jobb. Men likevel er underteksten ubrukelig for å forstå det som blir sagt ord for ord. Ikke rart den stakkars mannen ble langsommere jo fortere politikerne liret av seg sine argumenter...

16.08.17 14:00, Mestermann no
@11:51 Politiske synspunkter og synspunkter på "svunne tider" i Tyskland holder vi utenfor. Neste gang blir
innlegget strøket uten varsel.

17.08.17 11:36
Særlig vanskelig å forstå er de ikke. Alle har en ganske tydelig diksjon, og noen itj, dokker og ka her og der er jo ikke det som gjør dialekt vanskelig. Dialekt blir vanskelig (for meg) når folk sluker halvparten av lydene og lar ordene flyte sammen som en eneste grøt. Selv nordmenn medgir at de kan ha problemer med det:
https://www.youtube.com/watch?v=62Xgnx0oy-Q
Det er tydeligvis ikke politisk korrekt å tekste slikt, mens folk, bare de har et utenlandsk navn, blir tekstet selv om de snakker tydelig og korrekt norsk.

Det som for meg er mest irriterende i debatten i OP, er at de stadig avbryter hverandre og snakker i munnen på hverandre. Det er særlig én som skiller seg ut på denne måten.

17.08.17 18:14
Jeg syntes det var ganske mye som var litt uforståelig. Hva sier for eksempel hun kvinnen allerede helt til å begynne med @00:43:

"De er menneskelige, men det er 'kke alle som har beina på jorden XXX ??? XXX.

Var det "for det", hun sa?

Men hvilken mening ville det gitt? Og hva mumler han moderatoren like etter: "Vi får prøve å få dem til å få beina på jorda?" Var ikke det litt mye "få" å få for å få forstått setningen?

Hva sier den gråhårede politikeren her @ 04:45 "de har grunn til å være grundig XXX ??? XXX - Var det "indignerte" han sa? Jeg hører bare en tåke med utydelige vokaler...

Det som gjorde det litt ekstra vrient er at en del av politikerne ikke snakket flytende men viste tegn til stamming som Solberg (her: "verktøy ststllst pakken sin" (05:15) eller dernest "få virkemiddler til å bruke pengene på å hh (???) en bedre måte (05:17).

Og hva sier Lysbakken @31:23: "for å styre...????"

Akkurat avbrytelsene syntes jeg for det meste var ikke så ille.

For det var helt opplagt at noen bare snakket for å snakke og for å forhindre at de andre fikk sagt noe. Det de snakket om virket å være hule gjentagelser av utslitte fraser.

Da er det kanskje ikke så ille å avbryte for å avsløre at det er vås?

Jeg tenker for eksempel på situasjonen da Lysbakken spør etter konkrete resultater av en handlingsplan (04:45 @ https://tv.nrk.no/serie/valg-2017/NNFA85081517/15-08-2017) og det viser seg at hun som ble avbrutt ikke kan komme med noe særlig mer en selve handlingsplanen som resultat av handlingsplanen.

Dette er jo meget avslørende etter min oppfatning. Og dette ville ha gått tapt om diskusjonene hadde foregått på en kjedelig såkalt "sivilisert" måte der alle fikk tid nok til å komme med sine innstuderte løgner og påstander.

Men som sagt: Jeg syns nesten alle kunne arbeidet litt med forståeligheten også.

Det sagt er jeg jo helt klar over at også jeg må arbeide med "hørselsevnen" min og så kan en jo ikke påstå at dette ikke gjelder for tyske politikere i mye større grad med tanke på disse fremragende og meget dannete lysene her:

https://www.youtube.com/watch?v=uF6u0S61soI
https://www.youtube.com/watch?v=6bSGhmjyysY

P.S.:
https://www.youtube.com/watch?v=SLN1my33ICQ

17.08.17 19:46
Herlig!
(XXX ??? XXX = føler jeg)

17.08.17 19:47
(XXX ??? XXX fra 0:43 = føler jeg)

17.08.17 20:59
@19:46/47: Vielen Dank :-)

Da forsto jeg dét faktisk.

Eg/Æ har jo ikkje "jei'en" på radaren til mitt eget mæle slik at jeg sliter litt når "jei" blir uttalt litt for utydelig.

Jeg ville aldri forstått dette her uten din forklaring...

Det er også interessant hvordan de enkelte politikerne har lempet seg språklig etter "forholdene".

Såvidt jeg har fått vite er både Solberg og Audun fra Bergen. Audun sier forsatt "eg" mens Solberg ser ut til å ha skiftet over til "jei".

18.08.17 02:13, Mestermann no
Det er store forskjeller på talemålet i Bergen. Mange sier jeg, mange sier eg. Så Solberg har ikke nødvendigvis
skiftet. Som i Oslo har de innbyrdes forskjellene å gjøre med bakgrunn og oppvekst, utdannelse og bosted. Det
finnes altså ikke ett bergensmål eller ett oslomål, men flere.

Hei,

was heißt "entwurmen" auf Norwegisch?

Takk for svar!

16.08.17 08:26, Mestermann no
I konkret betyding: Fjerne (innvolls)orm, fjerne mark i magen.

16.08.17 09:50
Takk for svar - så finnes ikke spesielt ord for det.

Finnes det et ord for "Wurmkur"? - ormkur kanskje?

16.08.17 10:17
Om ordet fantes måtte det etter mine begrep i alle fall blitt til ormekur. Men jeg kan ikke
forklare hvorfor...

16.08.17 12:15
Takk for svar.

16.08.17 13:55, Mestermann no
Ja, ormekur kjøpes på apotek og fjerner innvollsorm.

16.08.17 18:44
Tusen takk, Mestermann! - Og det var en god råd i tillegg :-)

16.08.17 19:09
et godt råd - med mindre du mente selve legemiddelet.

Du må kanskje ha resept fra dyrlegen for å få kjøpt på apoteket ( http://www.katteprat.net/index.php?topic=28610.0 )

(ikke Mestermann)

Hallo
Auf Norwegisch " das Zelt aufbauen " kann ich da sagen bygge opp Telt?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

16.08.17 08:32, Mestermann no
Nein, "slå opp teltet" ist richtig.

16.08.17 20:26
Sette opp teltet geht auch.

Er det noen som kan forklare meg forkjellen på når man sier, Ich verspreche mir/mich davon.... med Ich gehe davon aus.....

16.08.17 00:56
Jeg ville sagt:

Ich verspreche mir/mich davon = jeg forventer meg herifra at...
Ich gehe davon aus = Jeg går ut fra at

Det førstnevnte er altså en positiv forventning, mens et andre er nøytralt

16.08.17 01:56
P.S.: Selvsagt heter det jo: Ich verspreche mir davon og ikke mich...

16.08.17 06:06, Mestermann no
Ja, riktig, men bare til den norske ordbruken her man forventer "seg" ikke noe "herifra". Man forventer noe, eller
man venter seg noe. Enten eller.

16.08.17 08:55
...fra dette da...:
Jeg forventer fra dette ... en måte må det jo være mulig å uttrykke "davon" på...
Jeg ville heller foretrukket "forventer" her forøvrig overfor "venter" grunnet
forsterkningen som følger med i prefikset "for". Men jeg innser at hverken vente eller
forvente tilsvarer helt det tyske "versprechen". For i motsetning til versprechen kan vente
eller forvente bety både negative og positive ting. Sich versprechen kan derimot bare
betegne ting som ønskes av den som snakker. Det er det som er forskjellen også i den
spørrendes opprinnelige eksempelsetninger.

16.08.17 13:51, Mestermann no
Nei, man forventer ikke "fra" noe, det er ikke riktig norsk. Det er ikke så lurt å svare hvis man ikke vet hva som er
riktig.

Man forventer at noe skjer, eller man forventer noe av noe. Eller man venter seg noe av noe.

De to uttrykkene er synonyme og det ene er ikke "sterkere" enn det andre "på grunn av prefikset". Men forvente
er positivt, mens vente seg eller vente er nøytralt.

16.08.17 13:57, Mestermann no
Man kan også si: Jeg forventer ut fra dette, altså med bakgrunn i et foreliggende forhold.

16.08.17 14:54
Akkurat. Det var det jeg mente.

På en måte måtte det være mulig å uttrykke davon - og "ut fra dette" er vel ikke såååå langt unna "fra dette" - ?

Når det gjelder forskjellen på tysk vet jeg da hva som er forskjellen og forklarte det også rett. Men sant nok er norsken min fremdeles uhyre dårlig.

16.08.17 16:08
P.S.:
Jeg leste akkurat dette innlegget her: https://www.nrk.no/urix/pressekonferansen-amerikanerne-aldri-har-sett-maken-til-...:

Amerikanere forventer at presidenten bringer dem sammen i vanskelige tider.

Er det ikke med et slags krav her i denne setningen: "Amerikanere forlanger/krever at presidenten bringer dem sammen..."

Eller har det virkelig bare den betydningen: "Amerikaner (for)håper at presidenten bringer dem sammen..."?

Om det var slik ville det ikke vært en god idé å tilføye "erhoffen" i Heinzelnisse sitt ordforråd? For der oversettes både vente og forvente likt med "erwarten" ...

16.08.17 17:53, Mestermann no
Ja, altså, vi er inne på det vi har vært inne på flere ganger tidligere, nemlig at oversettelse og leksikografi ikke er
noen eksakte vitenskaper. Selv om et ord kan ligne mellom språkene, og selv om ordboken oppgir bestemte
oversettelser av angjeldende ord, så vil det være nyanseforskjeller og bruksforskjeller som en tospråklig ordbok
ikke kan få med. Selv ikke de store, mangebinds ordbøkene for de enkelte språkene kan få med alt. Bruken og
nyansene kan man bare lære ved øvelse.

16.08.17 18:51
Okei, forstått.

Men det skader jo ikke å tilføye betydningene "erhoffen" und "verlangen" som mulige ytterlige oversettelser av "forvente" i Heinzelnisse. Noe jeg skal foreslå.

Etter alt jeg har funnet ut i mellomtiden må ikke nødvendigvis alle nordmenn bruke forvente sammen med noe positivt - som jeg også først trodde. For eksempel heter det jo her:

"I tillegg består klima òg i kor ofte ein kan forvente visse vêrsituasjonar og ekstremverdiar (t.d. største målte nedbørsmengd)." https://nn.wikipedia.org/wiki/Klima

eller

"På den grafiske fremstillingen kan man se på hvilke steder eller hvilke områder Oppland man kan forvente storm eller orkan." ( http://uwzno.unwetterzentrale.de/opp-tempestade.html )

i tillegg kan vi forvente ekstremt høyvann mandag kveld ( http://ablikk.no/index.cfm?event=doLink&famID=465465&frontFamID=393414 )

Så det er vel ikke så hakkende galt det jeg skrev litt lenger oppe, at forvente og vente kunne forekomme bli brukt både positive og negative i motsetning til det tyske "sich versprechen" som utelukkende helt og holdent betegner noe positivt.

Kanskje du mente at kun "forvente" i motsetning til "vente" kunne gi sterk uttrykk for et håp, noe positivt.

Men det er jo ingen motsetning til det jeg skrev. Jeg ville jo bare frem til det at de norske ordene jeg selv gav som forklaring ikke var helt tilstrekkelige til å forklare meningsforskjellen på de to tyske ordene.

Det finnes kanskje ikke et 100% kongruente ord for "sich versprechen" på norsk...

Gibt es ein norwegisches Wort für "Modeerscheinung"?

15.08.17 20:21
et motefenomen

16.08.17 08:03
takk

Hi, gibt es ein norwegisches Sprichwort für "Du laesst nichts anbrennen"?
Danke im Voraus.

Heinzelnisse byr på "hengsele en dør". Etter mine begrep må det være "hengsle en dør".
Finnes begge skrivemåter?

15.08.17 14:14, Mestermann no
Det er trykkfeil. Verbet er "hengsle".

Ifølge Heinzelnisse oversettes "alltid" ikke bare med "immer" til tysk men også med
"jeweils". Jeg kommer faktisk ikke på en betegnelse for "jeweils" på norsk. Men alltid kan
jeg ikke huske å ha sett eller hørt bli brukt i betydning av "jeweils":

Die beiden diamanten haben jeweils einen Wert von einer Million Dollar.
Begge diamantene har en verdi på - alltid ??? - en million dollar.

Her ville jeg heller sagt noe som:

Begge diamanter har enhver en verdi på en million dollar.

Eller:

Begge diamanter har en verdi på en million dollar hver især.

Men "alltid" ville jeg aldri brukt her.

Finnes det en konstellasjon hvor alltid kan bety jeweils? Og hvilke andre norske ord betyr
"jeweils" - ser vi bort fra hjelpekonstruksjonen "enhver (for seg)", "hver især" som ville
på tysk ikke egentlig betydd jeweils men "ein jeder".

Kan det være at det ikke finnes et tilsvarende ord for jeweils på norsk? Og hva med "
"jeweilig"?

Das Verständnis der jeweiligen Besonderheiten in beiden Sprachen erfordert jahrelanges
Studium.

Forståelsen av de respektive (?) særegenheter i begge språk krever årelange studier - ?

15.08.17 13:19
Et par eksempler :
Die Putzfrau kommt jeweils am Diensttag . Vaskekona kommer på tirsdagene ( hver tirsdag )
Jeweils fünf Spieler auf dem Feld. Fem spillere på banen samtidig.
Jeweils : Fra tid til annen.
Die Führung beginnt jeweils zur vollen Stunde : Onvisningen begynner hver hel time.

15.08.17 14:13, Mestermann no
Jeweils og jeweilig er blant disse tyske ordene som det ikke finnes en direkte oversettelse av til norsk, og som
samtidig dekker alle bruksmåter og betydninger av ordet.

Jeweils kan blant annet oversettes med alltid, men også med hver gang, bestandig, til enhver tid, det til enhver tid
rådende, rådende under visse omstendigheter.

Det kommer helt an på sammenhengen. "Alltid" er bare én av mulighetene, og er ikke en gal oversettelse av
jeweils.

15.08.17 18:31
Hei 13:10 og Mestermann,

13:10: Jeg tror du er inn på noe der ved å oversette jeweils hovedsaklig med "hver". Der gjør jo også for det meste Mestermann med sitt følgende innlegg.

"Fra tid til annen" ville jeg derimot ikke ha kommet på å benytte meg av. "Fra tid til annen" betyr jo "av og til". Og "av og til" betyr jo "ab und zu". Der hadde ikke jeg sett noe sammenheng mellom.

@Mestermann: kan du være så snill å gi et eksempel hvor "alltid" har betydningen av "jeweils"? Jeg har store vansker med å komme på et sånt eksempel...

Hyggelig kveld!

15.08.17 20:38
Fra tid til annen skal være fra gang
til gang ( igjen og igjen ).

15.08.17 23:50, Mestermann no
Die Putzfrau kommt jeweils am Dienstag : vaskekona kommer alltid på tirsdag.

16.08.17 00:39
Hei dere to,

jeg vet nå hvorfor dere mener at jeweils også kan oversettes med "alltid". Duden gir et eksempel:

http://www.duden.de/rechtschreibung/jeweils#Bedeutunga

Njåå. Dette ligger et godt stykke borte fra kjernebetydningen av jeweils syns jeg da.

Hovedutsagnet ligger vel i "enhver". Enhver passer (nesten?) alltid. Også når det er snakk om en avis som kommer ut jeweils am Ersten eines Monats.

Dette kunne man også på tysk gjengitt med "jeden Ersten eines Monats".

Når det gjelder jeweilig er respektive en ganske god oversettelse:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=respektiv&ant_bokmaal=5&ant_ny...

barna ble fulgt av sine respektive foreldre

Die Kinder wurden von ihren jeweiligen Eltern begleitet.

God natt i Norge :-)

16.08.17 08:30, Mestermann no
Ja, men legg merke til at "jeweilig" er et ord som på tysk noen ganger brukes der vi på norsk ville sagt at det slett
ikke er nødvendig, som i "barna ble fulgt av sine respektive foreldre". Enten har barna foreldre, eller de har det
ikke, og ett barns foreldre er ikke et annet barns foreldre. På norsk holder det derfor å si: "Barna ble fulgt av sine
foreldre". Punktum.

16.08.17 10:08
Jeweilig er jo like overflødig og kanskje tilmed rart på tysk i den gitte setningen ;-). Men
setningen er jo fra en norsk ordbok.

Grunnen for at respektive virker rart her er jo at
ingen vanligvis ville komme på idéen å forestille seg at barnene ble ledsaget av foreldrene
som et kollektiv: her en gruppe barn - der en gruppe foreldre. Det er selvinnlysende at
barnene blir ledsaget av sine respektive foreldrene og ikke av fremmede foreldre eller
foreldrene som en helhet.

Dette er ikke annerledes i
Tyskland enn i Norge. Barn pleier ikke å bli tatt vare på kollektivt men individuelt. På
norsk klarlegges dette kanskje også ved bruken av "sine" siden sine peker tilbake til
subjektene. Men det spørs jo. Kunne man sagt noe som:

Barnene ble ledsaget av deres foreldre hvis en forestillte seg at foreldrene ikke
akkompagnerte barnene sine hver for seg men i en gruppe?

Det er vanskelig å komme med et eksempel hvor "jeweilig" absolutt er nødvendig for å
klarlegge en spesiell konstellasjon. I de fleste tilfeller kan en vel sløyfe ordet både på
norsk og tysk. Sånn sett kan det virke som om ordet er overflødig. Men meningen med ordet er
jo å framheve at noe ikke skjer kollektivt, til sammen men en hver for seg. For å forsøke
meg:

De dømte anket dommen på stedet gjennom sine respektive forsvarere.

Her blir det klart at det ikke dreier seg om en anke som føres frem av forsvarerne
kollektivt men om en anke for en enhver dømt.

Det finnes sikkert bedre eksempler. Men jeg kommer ikke på noen akkurat nå og Duden fungerer
ikke for tiden :-(.

16.08.17 13:53, Mestermann no
Du kan iallfall ikke si "barnene", det er dansk.

Barna, Petter og Lise, blir ledsaget av sine foreldre (= dvs. av Petter og Lises far og mor).
Barna, Petter og Lise, blir ledsaget av deres foreldre (= av noen andres foreldre, f.eks. foreldrene til Hans og
Kari).

18.08.17 04:10, Bjoern de
Ja, men hva når alle barn blir ledsaget av alle foreldre sammen. En gruppe foreldre foran og en gruppe bak, deres barn i midten. Da er det hverken noen andres foreldre eller sine foreldre. Men her må en jo velge mellom enten sin eller deres - tertium non datur...?

18.08.17 16:47, Mestermann no
Og da må man si: Barna ble ledsaget av sine foreldre.

Forums Arkiv med Søkemotor