Direkt zum Seiteninhalt springen

Forum-vettregler
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
  1. Før du stiller et spørsmål sjekk ordboka, parløren og forumet om ikke svaret allerede finnes der.
  2. Spør på norsk eller tysk. Svar helst på samme språk som spørsmålet er stilt på.
  3. Bruk hele setninger når du spør. Et enkelt ord er ofte vanskelig å oversette; gi sammenhengen, men prøv gjerne Heinzelnissens ordbok først.
  4. Ikke spør om oversettelse av fullstendige tekster. Prøv først å oversette det meste selv og spør om de vanskeligste delene.
  5. Si gjerne takk for et svar og gi tilbakemelding hvis du synes det var nyttig. Det motiverer dem som svarer og hjelper andre som leser bidragene.

Forums Arkiv med Søkemotor

Was heißt Lachanfall?

18.01.17 22:56, Mestermann no
Latteranfall

Hallo forum.Kan noen hjelpe meg å oversette "Jeg vinner alltid" Vil det være Ich gewinne immer eller Ich gewinnt immer ?

18.01.17 17:06
Ich gewinne immer!

forløpe seg

Kan "forløpe seg" egentlig også være ment bokstavelig som i "gå seg vill" - hvilket det primært betyr på tysk - eller brukes det bare i overført betydning som "å være overivrig, handle overilt" - sich vergaloppieren, sich verrennen?

Her i overført betydning: https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=forl%C3%B8pe&setOptio...

17.01.17 12:36
Forløpe seg i motsetning til forløpe forekommer kun i overført
betydning.
Han forløp seg i skogen, betyr ikke at han gikk seg vill, men kanskje gikk over streken - forgrep seg på det annet kjønn.
Oddy

17.01.17 12:48
Vielen Dank, Oddy.

17.01.17 12:52
P.S.:
Hvorfor heter det forresten på "det annet kjønn"? Ville det vært feil å si "på det andre kjønnet" (som jeg ville uttrykket det)?

17.01.17 14:44
Se (mange) tidligere innlegg om bruken av enkelt bestemmelse i faste uttrykk og begreper.

17.01.17 14:59, Mestermann no
God morgen. Sitt ned. I dag skal vi nok en gang snakke om bruken av enkelt og dobbelt bestemmelse. :-)

Det heter "det annet kjønn" og ikke "det andre kjønnet" fordi det er et fast og generelt uttrykk for et overordnet
begrep, på linje med f.eks. "det handlende menneske".

"Det handlende mennesket" ville betegnet ett, spesifikt, handlende menneske.

Et tilsvarende uttrykk er f.eks. "Det hvite hus", som er den amerikanske presidentens bolig, mens "det hvite
huset" er et hvilket som helst hvitt hus.

Blant mange andre uttrykk som ikke bruker dobbelt bestemmelse finner vi "de brede lag," "de skrå bredder", "den
bortkomne sønn", "den evige fortapels"e, "den gode hyrde", "den gule fare", "den siste olje", "det gode selskap",
"det glatte lag".

Merk også at vi ikke bruker dobbelt bestemmelse i forbindelse med et adjektiv i superlativ som uttrykker den aller
største grad av en egenskap (absolutt superlativ):

Ansiktet hennes bar preg av den største uro.
De så hvordan folk levde i den ytterste nød.
Han spratt opp ved den minste ulyd.

Takk for i dag.

17.01.17 16:36
Selv takk. Og i morgen kan du fortsette med hvorfor "det annet kjønn" og ikke "det andre kjønn".

17.01.17 18:30
Legg merke til at andre og annet og annen langt på vei er synonyme, men ikke alltid.

På moderne norsk heter det "andre gang jeg møtte ham", men også "jeg møtte ham en annen gang", som
uttrykker forskjell og ikke antall.

Slik er det også med begrepet det annet kjønn. Det er forskjellen som betones, ikke rangen. Sml. "han var en
annen mann da han kom hjem fra krigen".

17.01.17 20:39
Die Diskussion zum Thema "det annet kjønn" versus "det andre kjønn" hatten wir schon einmal:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21102.

18.01.17 00:53
Hei alle sammen, som svarte på det ytterlige spørsmålet mitt (12:52) - mange takk!

Rart at jeg sliter så elendig med enkelt og dobbelt bestemmelse.

Men som 16:36 analyserte sylskarp med engang - her var det ikke bare den enkle bestemmelsen som fikk meg til å snuble meg men også bøyingen av ordet "andre". Om jeg skulle hat brukt enkelt bestemmelse her da ville jeg riktignok ha skrevet "det andre kjønn" og aldri noe som "det annet kjønn".

Mens jeg har forstått grunnen for den enkle bestemmelsen kan jeg ikke påstå det samme om hvorfor det blir til "det annet" istedenfor til "det andre". "Et annet ..." - "det andre ..." sånn har det hittil vært meislet inn i mitt skjønn av norsk.

Men jeg må først tenke meg om litt dette først. Kanskje forståelsen kommer over natt ;-).

Danke jedenfalls schon einmal für Eure bisherigen Erläuterungen.

18.01.17 08:34, Geissler de
Bruken av „annen/annet“ der man forventer „andre“ er etter min oppfatning rett og slett en
arkaiske, dvs. en eldre form som har overlevd -- hvorfor, er det ikke alltid lett å si.

Man sier f. eks. i andre etasje, men også i annen etasje forekommer.

18.01.17 08:35, Geissler de
arkaisme, ikke arkaiske.

18.01.17 11:18
Opprinnelsen er nok den samme, som fremgår av bruken av andre/annen i "andre etasje", "annenplass" osv.,
men betydningen er dels blitt forskjellig. Man kan ikke bytte ut "annen" med "andre" i "en annen gang", "et annet
menneske" og "det annet kjønn". Forskjellen er som mellom "zweiter" og "anderer".

18.01.17 12:41, Mestermann no
Her må man holde tunga rett i munnen. Som ordenstall lever forsåvidt "annen" i beste velgående i mange
sammenhenger og kretser (annen plass, annen etasje), men er vel mindre utbredt i skrift enn før. Som ubestemt
pronomen er det imidlertid helt uomgjengelig.

Annen/annet kan altså være både ordenstall og ubestemt pronomen, som ubestemt pronomen også i sitt flertall
"andre".

Som ordenstall: Første plass, annen plass ..., kong Frederik den første, kong Frederik den annen. Jeg møtte ham
for annen gang i dag.
Som ubestemt pronomen uttrykkes forskjell eller motsetning: En annen gang, andre ganger. Én konge, en annen
konge, andre konger. Et annet menneske, en annen tid. Jeg har hørt ett og annet.

Også andre/annet kan være ordenstall og ubestemt prononen, men i siste tilfelle betones gjerne rekkefølge eller
rang fremfor forskjell, selv om også dette forekommer:
Som ordenstall: Første plass, andre plass ..., Fredrerik den første, Frederik den andre.
Som ubestemt pronomen: Inn av det ene øret og ut av det andre. Han vendte det andre kinnet til. Det ene ordet
tok det andre. "Andre" uttrykker imidlertid først og fremst forskjell i uttrykk som: På den andre side av veien, Jeg
har hørt både det ene og det andre.

Annen/annet som ubestemt pronomen uttrykker forskjell eller motsetning, ikke antall.

Derfor har vi uttrykk som "jeg hadde ventet meg noe annet", "nå skal det bli en annen dans", "med andre ord",
"en annen gang" og altså "det annet kjønn". Her kan vi som regel ikke bruke "andre".

"Det annet kjønn" uttrykker altså forskjell og ikke rang eller rekkefølge , betydningen er rett og slett "det motsatte
kjønn". En kvinne kan være interessert i personer av det annet kjønn, og en mann kan også være interessert i
personer av det annet kjønn.

18.01.17 13:23, Geissler de
@ 11:18: Selvsagt kan man ikke bytte ut annen med andre i ubestemt form. Det har da aldri
noen hevdet.

Spørsmålet er: er det tilfeller der den annen ikke kan erstattes med den andre?

18.01.17 15:03, Mestermann no
I de aller fleste tilfeller der det står som ordenstall tror jeg det kan byttes ut, men det finnes nok enkelte, stående
uttrykk der det vil klinge merkelig, eller der mange vil vegre seg mot å bruke det ut fra egen språkfølelse, som i
"på den annen side", som vel er den mest utbredte formen (selv om "på den andre siden" også forekommer).

Ordene annen, annet og andre kommer jo fra forskjellige bøyningsformer av norr. annarr. Det er det samme
ordet som engelsk ”other”, tysk ”ander”, (fj. fr. ”autre”, ital. ”altro”). sml. også samme rot i ”annerledes”,
”forandring”, ”enten” og ”endre”.

Språkhistorisk hadde det gamle felles dansk-norske skriftspråket bare ”anden” (annen) og ”andet” (annet), flertall
”andre”, både for å uttrykke ordenstall og forskjell/motsetning:
På anden sal (i andre (etter norske begreper 3.) etasje), Fredrik den anden, det andet kind, et andet menneske, for
anden gang, en anden gang, andre tider – altså ingen forskjell. Her ville det altså ikke la seg gjøre å skille mellom
betydningen "det annet kjønn (kjønn nummer 2)" og "det annet (det motsatte) kjønn."

På nyere norsk har det skjedd en påvirkning fra dialektene og sikkert også fra svensk, der ordet hadde utviklet
seg forskjellig, slik at det tidligere flertall ”andre” er blitt likt med entall: sml. sv. ”Gustaf den andra”, ”andra
kinden”, ”andra klassen”.

Særlig i bruken av ordet som ordenstall ser vi at ”andre” er i ferd med å fortrenge ”annen/annet”. For noen tiår
siden var formene ”annen klasse” og ”annengradsforbrenning” nesten helt enerådende, mens man i dag oftere
ser ”andre klasse” og ”andregradsforbrenning”.

Det betyr allikevel ikke at "den annen" eller "annen" er borte som ordenstall. Her er nok valget av bruken "den
annen" eller "den andre" avhengig av hvilket miljø man kommer fra og hvilken orientering man har hatt skriftlig.
Det er særlig i faste formler at "den annen" eller ubestemt "annen" blir hengende som ordenstall: Frederik den
annen, Den annen verdenskrig, den annen wienerskole, Newtons annen lov, annenfiolin, annenstemme, annen
etasje, annenetasjen, annen klasse, annenklasses behandling, annendagsfeber, annengenerasjons,
annengangsfødende osv. osv.

Som angivelse av motsetning eller forskjell står altså entall ubestemt ”annen” og ”annet” imidlertid fremdeles like
sterkt, og kan bare sjelden byttes ut med entall ”andre”. Man kan altså si at norsk har fått noenlunde det samme
skillet som man har på engelsk mellom ”second” og ”other”, på tysk mellom ”zweiter” og ”anderer” osv.

Litt tilbake til Massangabe nedenfor ( Laks/torsk )
Fisker av hankjønnsord har som kollektivbegrep ingen
flertallsending, men kan/bør også uttrykkes mengdemessig individuelt
med flertallsendelse.
Jeg fikk fem ørretER og fire torskER som ble tilberedt
på restauranten " De tre glade LaksER "
Her passer ikke kollektivbegrepet : Jeg fikk fem ørret og fire torsk som ble tilberedt
på restauranten " De tre glade Laks ".
Er også behandlet av Vinje i " Moderne Grammatikk ".
Oddy

17.01.17 03:48, Mestermann no
Ingen har vel hørt i fiskerimeldingene at det meldes at det har blitt tatt 2,5 tonn "torsker" siste døgn. Man har
uansett tatt 2,5 tonn torsk. Tilsvarende tok Petter fire laks på flue og det gikk åtte hummer i teinen.

Jeg skal spørre Vinje hva han mener, og komme tilbake til temaet.

Det er klart at når det dreier seg om små mengder, så vil det være mange som sier "jeg fikk tre fine ørreter" osv.,
men det finnes eller fantes jo også dem som spør om man har "glasser" til hvitvinen.

Betegnelsen "glad laks" betegner en person, så her vil "glade lakser" uansett være riktig.

17.01.17 10:03
Guten Morgen, Mestermann.
2,5 tonn torsk er et kollektiv og altså ingen flertallsendelse, som
jeg skrev.Dette gjelder for hele landet, inklusive Nord-Norge og Trøndelag,
men hvem i Norge sier " jeg fikk tre fine ørret " ?? eller fire halvkilos torsk?
Dessuten skrev jeg kan/bør når det gjaldt flertallsendelse. ( Jeg utelukker ikke
at man kan si at ti laks fant veien inn i nota i går.)
Oddy

17.01.17 15:03, Mestermann no
Jeg ville aldri sagt "tre fine ørreter". men tre fine ørret osv.

Finnes der et tysk ord for åsside?

OB UIB forklarer dette jo veldig omstendelig med:

"skråning fra topplinjen på en ås mot terrenget nedenfor"

Med hva i allverden skal det bli på tysk?

16.01.17 09:53
Guten Morgen,
wie wäre es mit: Bergseite, Bergabhang, Bergrücken?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.01.17 11:25
Hei Claus,

mange takk for dine foreslag. På en måte så passer disse ordene sikkert alle. En gjør sikkert ikke noe feil om en bruker disse. Men jeg tror de passer ikke 100%.

Bergrücken er jo "ryggen" til et fjell eller selve topplinjen. Det er noe litt annet, tror jeg. Bergseite betegner på tysk etter mine begrep ikke en li eller skrent, skråning, et stup men bare "oppe" i motsetning til "Talseite" som ligger "nedenfor" en person som står i "fjellsiden".

Bergabhang kunne en sagt. Men betyr åsside ikke noe mere enn bare li eller skråning? Den omstendelige forklaringen i OB tyder jo på at det er en spesiell li - en li som ligger tett oppe ved tinden?

16.01.17 12:47, Mestermann no
Nei, åsside betegner siden av en ås, ganske enkelt, helt korrekt definert av ordboken med "skråning fra topplinjen
av en ås mot terrenget nedenfor". Det står ikke noe om hvorvidt åssiden befinner seg høyt eller lavt i forhold til
ryggen på åsen. Et hus kan for eksempel befinne seg høyt oppe i åssiden, eller langt nede i den.

Åsside oversettes ikke i min norsk-tyske ordbok, men oversatt til engelsk blir det "hillside", som igjen oversettes
til tysk med Hang, Bergabhang, Abhang, Bergseite. "Beliggende på åssiden", "on the hillside", oversettes med
"am Hang gelegen". Andre varianter forekommer sikkert.

Nå er avgrensningene for "ås" og "Berg" litt forskjellige på norsk og tysk, slik "Berg" og "fjell" også har noe
forskjellige avgrensninger og assosiasjoner. En ås kan være "ein Berg", men det kan også være "ein Hügel" eller
"ein Höhenzug", slik ås på norsk også kan være delvis synonymt med høyde eller høydedrag. Som det har vært
nevnt mange ganger før, er det ofte nytteløst å lete etter nøyaktige ekvivalenter når man oversetter, og innenfor
det gitte språket er heller ikke synonymene 100% synonyme. Man må nøye seg med å bruke de ordene som
kommer nærmest.

16.01.17 14:12
Ok, vielen Dank. Da er det sånn.

16.01.17 14:18
Hei 23.07,
Når jeg skjønner deg så vil du uttrykke f.eks. et hus som ligger høyt oppe rett under "dem Gipfel"? Da kan du kanskje f.eks si: Das Haus klebt - steht - befindet sich direkt unterhalb des Gipfels an der Bergwand/dem Bergmassiv?
Ellers er det kanskje slik som Mestermann skriver, ordene dekker ikke alltid meningen på norsk og tysk. Selv om man oversetter ordrett.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.01.17 15:17
Mens Berg på tysk kan ha flere varianter ( konkret og billedlig ) , er berg på norsk
stort sett ensbetydende med fjell.( Bergknaus/fjellknaus )
Über den Berg : Over kneika
Es geht ihm besser , aber er ist noch nicht über den Berg : Han er ennå ikke over kneika.
Er ist über alle Berge: Han er over alle hauger.
Den Berg hinunterkullern : Rulle nedover lia.
Wir sind über den Berg : Det verste ligger bak oss.
Berganfahren ( Auto ) : Bakkestart.
Goldene Berge versprechen : Love gull og grønne skoger.
Usw.
Oddy

16.01.17 16:05
Hei Claus og Oddy,

bakteppe til spørsmålet mitt var ganske triviell. Jeg hadde sett en dyrefilm om klippehoppere i Patagonia. Og der forekom den følgende setningen:

"Disse stiene går mellom 20 ulike kolonier spredt rundt på åssiden."

Siden ordet "åsside" ser ut til å være meget populært - ikke bare i dyrefilmer - og jeg ikke kom på en tilsvarende oversettlese i tysk og ikke fant noe i de kildene jeg bruker når jeg ikke klarer meg selv, spurte jeg :-)

I dette tilfellet ville man vel enklest oversatt med "verteilt über den ganzen Berg" eller noe sånt - siden det ikke eksisterer et tilsvarende ord på tysk. I dette tilfellet ligger fokussen vel helst ved "ås" og ikke ved "side".

16.01.17 16:18
Berghang er et passende ord her.

16.01.17 17:35
Ja, det passer sikkert. Selv om det nettopp der som de klekket, hekket og ynglet ikke var så bratt men heller et sted flat på toppen av klippen. Men en kan sikkert likevel kalle det for en Berghang for det.

16.01.17 20:50
Åsside er det samme som li.
Han slet seg oppover åssiden/lia.
Im oberdeutschen Sprachraum gab
es frueher die Lehne. Die Lehne
entspricht umserem li.
Vielleicht eine etymologische Verbindung?
Oddy

16.01.17 21:59
Althochdeutsch : Lina

17.01.17 00:07
In der Wurzel hli- verwandt mit Bergabhang

Ahd Hlita ags Hlid altnorwegisch hlíð

https://books.google.no/books?id=ZfBIAAAAcAAJ&pg=PA465&lpg=PA465&dq=...

Wörterbuch der deutschen Synonyme von Friedrich Ludwig Karl Weigard - Mainz 1842 -
Baier Staasbibliothek

17.01.17 00:21, Geissler de
Im Bairischen findet sich diese Wurzel in der „Leiten“ (das ahd. î ist natürlich zu ei
geworden), die sich in vielen Ortsnamen findet, etwa im Freilichtmuseum „Glentleiten“.

17.01.17 02:14
Vielleicht freut es dich zu erfahren, Geissler, dass das Wort "Leite", das mir bis dato
völlig fremd war, sogar im Duden steht. (Ebenso wie die zweite Bedeutung von "Lehne", die
mir genauso unbekannt war.) Also wieder einmal viel gelernt!

Gruß
Birgit

17.01.17 12:32
Leite- Bergabhang-li

Hlið f. (pl -ir) blir nevnt lid og "fjellside" i gamalnorsk ordbok. Hliðir (pl) forekommer i dag i stedsnavnet Lier utenfor Drammen.

Deklinasjon
Sg Pl
N Hlið Hliðir
G Hliðar Hliða
D Hlið Hliðum
A Hlið Hliðir

Eldre dialekter i Vest-Telemark og Indre-Agder: ei li-lia-liar-liane
Nynorsk: ei li-lia-liar-liane/ ei li-lia-lier-liene
Bokmål: ei li-lia-lier-liene / en li-lien-ier-liene

PS: Den andre betydningen av ordet "Leite" finnes på norsk i ordet "lenestol".

Hjelpeordet kan med "å" ?

Det jo ikke lenge siden vi diskuterte her hvilke hjelpeord (kunne, måtte, skulle, tørre, etc.) som ikke hat bruk for "å" - frem for alt selvfølgelig ordet "kunne".

Nå leste jeg denne setningen:

Nå har hun endelig fått diagnosen selektiv mutisme: Det betyr at selv om hun kan å snakke, er det helt umulig i enkelte situasjoner. ( https://www.nrk.no/viten/xl/jenta-som-blir-stum-1.13273415 )

Er ikke det rett og slett galt?

15.01.17 15:26
Det er rett og slett galt, ja.

15.01.17 18:26
Vielen Dank. Da er jeg beroliget litt igjen :-).
Kanskje de glemte ordet "det"? Kanskje det skulle bli til noe som "Det betyr at selv om hun kan DET å snakke, er det helt umulig i enkelte situasjoner... det ville vært rett i så fall, tror jeg.

Litt lenger nede i artikkelen står det også:

"Jeg tør å snakke mer når jeg er med venner, da kan jeg snakke litt med voksne også"

Her er jeg ikke helt sikkert hva som er rett eller galt.

Jeg tror det er lov å bruke "å" her. Jeg ville tilmed foretrukket det fremfor setningen "Jeg tør snakke mer når jeg er med venner"

Aber sicher bin ich mir nicht :-(. Jeg tørr ikkje (å) slå fast om det er rett eller galt det og.

15.01.17 19:51, Mestermann no
I de eksemplene du nevner, skal det ikke være infinitivsmerke (å) foran infinitiven.

Dette er riktig på skriftlig bokmål:

Jeg tør snakke mer når jeg er med venner.
Jeg tør ikke slå fast om det er rett eller galt.

15.01.17 20:28
Müsste es nicht "Her er jeg ikke helt sikker..." heißen? Das Subjekt "jeg" ist doch kein
Neutrum, und und das Adjektiv "sikker" wird auch nicht als Adverb, sondern prädikativ
gebraucht. Oder mache ich hier einen Denkfehler?

15.01.17 22:12
@Mestermann:
Nochmals Danke für die Klarstellung (den som spurte). Der bommet NRK-skribenten altså to ganger. Det ser jo da ikke ut til å ha vært en blot trykkfeil.

@20:28:
Etter mine begrep har du rett. Sånt skjer når man ikke tenker seg nøye om før man skriver. Det var antakelig noe som "det er ikke sikkert" som lød igjen i ørene mine. Men når det er meg som ikke er sikker, da må det vel bli sikker og ikke sikker ;-)

Tidsfølge:

Jeg støttet på denne setningen her:

"Jeg skulle jo ønske at de var kommet tidligere eller at skadene ikke var så omfattende, slik at jeg da i hvert fall kunne prøvd å hjulpet dem." (Fra: https://www.nrk.no/urix/xl/norske-max-jobber-pa-feltsykehus-i-mosul-1.13285566 )

Denne konstruksjonen virker rart for meg. For det første så er det jo klart at hjelpeverbet "ha" har blitt sløyfet flere ganger. Egentlig burde det vel hete:

...at jeg kunne ha prøvd å ha hjulpet dem.

Men det er ikke det jeg er irritert over. Det er heller tidsformen "å hjulpet".

Jeg ville jo ha sagt: ..at jeg kunne ha prøvd å hjelpe dem.

Hvorfor blir det til "å ha hjulpet dem"???

Wenn ich das in das Deutsche übersetze, würde ja daraus so etwas werden wie:

Ich würde mir ja wünschen, dass sie früher gekommen wären, so dass ich zumindest hätte versuchen können, ihnen geholfen zu haben.

Das würde keinen Sinn ergeben. Ist diese Zeitenfolge im Norwegischen trotzdem korrekt?

15.01.17 15:29
Det er en feil som enkelte ganger forekommer. Man blandet sammen de to fortidsformene.

Enten må man si: ha prøvd å hjelpe dem
Eller man må si: ha hjulpet dem

15.01.17 15:55
Det er også mulig at "å" står for "og".

15.01.17 18:30
Mange takk dere begge!

15.01.17 19:08
Det blir galt også med "og".

16.01.17 06:55
Ikke så veldig. Grammatisk er det ok meg "og", men meningen er det da så som så med. Når noen sier det, er det kanskje påvirket av engelsk "try and verb". Og hva med
Vi har prøvd og fortalt det i alle år som er et musikkalbum med Dr. Fish?

Hei igjen. "Ich würde gerne für einige Monate in Norwegen arbeiten" auf norwegisch. Mein Versuch: "jeg ville gjerne jobbe
for noen måneder i Norge". Passt das? Takk, Jon

14.01.17 21:03
Jeg skulle gjerne ha arbeidet noen
måneder i Norge.
Oddy

15.01.17 10:33
Takk. Also "Ich würde gerne in Norwegen einige Monate gearbeitet haben." Schön, aber überraschend. Verwendet man
diese Form oft? Und ist mein Vorschlag 16:44 unschön, falsch oder gar unverständlich? Jon

15.01.17 15:43
Falsch. Man drückt hier die Konjunktivform mit "skulle gjerne ha" aus.

Außerdem braucht man weder "for", noch eine andere Präposition.

15.01.17 15:45
Jeg vil gjerne arbeide noen måneder i Norge geht natürlich auch.

15.01.17 15:58
Forslaget i OP er ikke så feil med "ville". Men "i" istedenfor "for" eller helt uten.

15.01.17 18:01
cool. viel gelernt!

Hei, hva heter "Spezialgebiet" på norsk? Takk, Jon

14.01.17 20:26
Spesialområde.

14.01.17 21:24
Oder spesialfelt.

15.01.17 10:25
takk.

Hei, har en av dere en god oversettelse for dunder og brak ? Jeg tenkte først på Donner und Grollen, men det passer ikke
for jeg kommer med dunder og brak. Fint hvis dere kunne skrive noen eksempler, kanskje det finns ingen oversettelse og
jeg må bare forstå hvordan man bruker det med å lese flere eksempler.

13.01.17 23:16, Geissler de
Radau?

14.01.17 00:05, schokikjeks de
Ich habe beim utdanningsdirektoratet was gutes gefunden
med dunder og brak ("så det virkelig kan høres"). Brak würde ich als Knall übersetzen, dunder als Donner. Nach meinem
Verständnis ist es ein Ausdruck und es gibt keine direkte Übersetzung, aber vielleicht weiß ja doch jemand mehr.

14.01.17 11:09
Hei schokikjeks,
wie ist es mit dem Ausdruck: Mit Pauken und Trompeten?
God lørdag fra Claus i Kristiansand

14.01.17 11:48
Brak -larm- Krach

14.01.17 12:36
Dundre på døra - an die Tür donnern

14.01.17 12:39
Krach - støy-bråk-brak

14.01.17 12:52
Vielleicht passt Donner und Krach? "Donner und Krach-Fest"

14.01.17 16:44, Geissler de
Getöse.

14.01.17 17:15, schokikjeks de
Getöse und mit Pauken und Trompeten passt ziemlich gut. Das war genau das, was ich wollte, super nachgedacht Leute.
Ein grosses Dankeschön vom Schokikjeks

14.01.17 18:06
"Mit Pauken und Trompeten" er helst en stående vending som har en mere overført enn en ordrett betydning. Det mindre snakk om bråk her men at noe skjer helt og holdet, på en voldsom måte.

Vendingen blir ofte brukt i sammenhengen med å stryke i et examen. Han strøk "mit Pauken und Trompeten" - det betyr altså at noen strøk med et ytterlig dårlig resultat.

Om det passer til det norske "med dunder og bråk" vet jeg ikke.

14.01.17 20:49
Det er forskjell på bulder og dunder. Havet buldrer, men tordenen dundrer. Det er ikke tale om bråk, men om brak. Utgangspunkt for vendingen "dunder og brak" er tordenvær. Å dundre. Å dundre kommer trolig fra nty "dunnern"= donnern. Brak kan oversettes med Krach.

https://books.google.no/books?id=3PGOFu_OXckC&pg=PT161&lpg=PT161&dq=...

14.01.17 22:30
En overskrift i VG lyder: "Dunder og brak over Norge". Det vil si at det er tordenvær over landet. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sommervaeret/dunder-og-brak-over-norge/a/712...

"Å komme med dunder og brak" i overført betydning = "Å komme med stor dramatikk"

14.01.17 22:51
Zu der letzten - übertragenen Bedeutung - würde vielleicht "mit großem Tamtam" passen:

http://www.duden.de/rechtschreibung/Tamtam#Bedeutung2

15.01.17 03:31
Svenskene bruker uttrykket "med dunder och brak"
-wörtlich:"mit Donner und Krachen"

Bedeutungen:mit Getöse, mit grosser Kraft, mit einem Riesenkrach, mit grossem Tamtam,mit viel Klamauk

https://de.wiktionary.org/wiki/med_dunder_och_brak

Jeg har begynt å lure litt på den rette bøyingen av ord i intetkjønn.

Nicoles nedenstående spørsmål om den rette bøyingen av "bein" førte til at jeg slo opp bøyingen av flere andre ord. Hvilket som fikk meg til å stusse litt.

Ordet påfunn og likedan synonymet innfall har begge intetkjønn - et påfunn, et innfall.
Flertallet lyder jo i begge tilfellene akkurat som entallet - flere påfunn, flere innfall.

Hvorfor egentlig det? Det er jo ord med to staveleser som egentlig skal bøyes med "-er" til slutten. Men det heter jo bare ikke "flere påfunner". Er der en regel bak det hele. Det føles som der er massevis andre ord som ikke slutter med "-er" som de egentlig skulle i flertall.

Så snublet jeg over ordet "verk". Det er jo intetkjønn og har en stavelse. Men når jeg slår opp bøyingen i Ordboken ved UIB, da viser den både "verk" og "verker" som den rette flertallsformen for "n3". Hva er dette for noe???

Hilsen og mange takk

13.01.17 14:24
Vi kan slå fast at de to første eksemplene har noe felles. Både "påfunn" og "innfall" har en preposisjon foran et substantiv med en stavelse. Dette substantivet, som er kjernen i nominalfrasen, blir bøyd etter hovedregelen: et funn- flere funn; et fall-flere fall.

13.01.17 15:52
Hei 14:24,

mange takk for din tanke.

Den snur reglen opp ned syns jeg. For det er jo mange ord som består bare derfor av to
stavelse fordi de har et prefix bestående ut av en preposisjon!
Men så kom jeg på noe annet. Hva med melkespann? Og sommerhus? Og vakttorn? Og motorskip?
Det blir jo motorskip, melkespann og vakttorn i flertall?! Så reglen at ord i intetkjønn med
mer enn en stavelese får "-er" i slutten i flertall den har like mye hull som en sveitser ost
:-(.

Og hva med gevær? OB UIB utviser hele fire bøyingsmåter for flertalat av gevær. Hvem skal bli
slu av dette? Og hva med ordet tilfelle? Også her utviser OB UIB fire bøyingsmønster alt fra
"flere tilfeller" till "flere tilfelle"?

<- fullstendig forvirret :-(.

13.01.17 16:53, Geissler de
Regelen er: intetkjønnsord med bare én stavelse og sammensetninger med slike ord som
grunnledd
har ikke endelse i ubestemt flertall.
Det er alt.

13.01.17 16:54
I de sammensatte ordene du nevner, er spann, hus og tårn overledd. Derfor blir de bøyd i flertall akkurat som du sier. Jeg ville heller sammenlikne med brun geitost enn med hullete sveitserost.;)

13.01.17 17:07
Hi, darf ich auf deutsch antworten? Ich habe dir mal einen Auszug von dem reinkopiert, was ich mir so zusammengestellt habe. Ist natuerlich nicht vollstaendig, aber vielleicht hilft das ja??
Gruss
Nicole

Substantive (Ausnahmen zu den Grundregeln)

1. Maskulina, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
En ting (Ding) tingen ting tingene
En feil (Fehler) feilen feil feilene
En sko (Schuh) skoen sko skoene

Hierzu gehören auch die Maßangaben wie: liter, kilo, meter, mil,
die Währungen: dollar, pund (Pfund), øre (Öre),franc (Franken)
und veraltet lire, mark, skilling
die Tierbezeichnungen : mygg (Mücke), maur (Ameise),
die Fische: laks (Lachs), torsk (Kabeljau),
und løk (Zwiebel), kjeks (Keks)

2. Feminina, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
Ei mus (Maus) musa mus musene
Ei lus (Laus) lusa lus lusene
Ei sild (Hering) silda sild sildene

3. Neutra, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
Die meisten Neutra sind einsilbig und erhalten in der unbestimmten Form Plural keine Endung
Et glass glasset glass glassene

Nach diesem Muster werden neben den einsilbigen Neutra aber auch etliche mehrsilbige Neutra wie
eventyr (Abenteuer, Märchen), unntak (Ausnahme), besøk (Besuch), spørsmål (Frage) und forhold (Verhältnis) dekliniert.

Ebenso "zusammengesetzte" einsilbige Neutra wie:

speil-egg, motor-skip, dyre-pass

Eine Ausnahme der unbestimmten Pluralendung einsilbiger Neutra bildet u.a. das Wort sted (Ort):
Et sted stedet steder stedene

13.01.17 18:02
Prima.

13.01.17 20:02
Hei Nicole,

mange takk for denne uførlige og grundige sammenstillingen din! Kjempeflott.

Den beviser hva som ante meg allerede. Det er meget mere komplisert. En må vel bare pugge dette utenat om en vil gjøre dette rett - om en ikke vet det fra før av.

En kunne jo trodd at for eksempel ord som ender på "us" er uregelmessige når en ser på sammenstillingen din: "flere mus", "mange lus". Så blir det da riktignok også "flere rus" og "flere sus" - men flertallet av pus - det er ikke pus men puser! Og så heter det og "flere buser", "flere juser", "flere fuser".

Men så ble det da klart at sammensatte nøytra følger samme mønsteret som ord med bare en stavelse. Kanskje det er vanligere at ord i intetkjønn ikke blir bøyet fremfor bøyingen?

Jedenfalls alles sehr unregelmäßig. Vielen Dank für Deine Übersicht.

13.01.17 21:51
Massangabe:
Dagens fangst ble 50 laks og
20 torsk. Senere fisket jeg med stang
og fikk 10 lakser og 5 torsker.

13.01.17 23:34
Na, dann erklärt uns doch auch bitte, 21:51, warum das mal laks und mal lakser
heißt, anstatt nur zu verwirren. Oder sind die Endungen beliebig austauschbar?
:-)

14.01.17 03:57, Mestermann no
Nei, det skal hete: Jeg fikk 10 laks og 5 torsk.

Det utelukker ikke at enkelte muntlig kanskje vil si: "Jeg fikk ti lakser", men det er ikke godt norsk, iallfall ikke
skriftlig. Selv om laks og torsk er hankjønnsord bruker vi den ubøyde formen for mengdeangivelser, etter mønster
av mengdeangivelser for intetkjønnsord.

Konsekvent er det imidlertid ikke alltid, sml. "jeg drakk ti kopper kaffe" (kopp er hankjønn), men "jeg drakk ti
glass vin" (glass er intetkjønn).

Her må man altså merke seg hva som er riktig bruk. Men som hovedregel bruker vi ubøyd form når det gjelder
mengdeangivelser av enstavelsesord, både i felleskjønn og i intetkjønn, også når enstavelsesordet er siste ledd av
et sammensatt intetkjønnsord:

En laks - flere laks - flere oppdrettslaks
Et svin - flere svin - flere edelsvin
Et hus - flere hus - flere konserthus
Et glass - flere glass - flere krystallglass
En øl - flere øl - flere pilsnerøl

Men altså: En kopp - flere kopper

14.01.17 09:31
Men så er det allikevel:
Jeg skjøt flere ørner i fjor.

@Nicole:
Så kan Du tilføye "ekornet" til unntakslisten din:
Et ekorn - flere ekorn. Allerdings ist Dok pro mal wieder völlig wirr. Denn die Beugung wird
ganze bier Mal unter der gleichen Kennziffer n3 ausgewiesen. Darunter zwei Mal "ekorner" und
zwei Mal "ekorn" als Plural.
Men jeg ville foretrukket "ekorn" i flertall.

14.01.17 12:21
Dokpro ist überhaupt nicht "völlig wirr". Wenn ich mich richtig erinnere, sind die mit "n3"
gekennzeichneten Wörter Neutra, die im unbestimmten Plural sowohl mit als auch ohne Endung
stehen können. Wenn man dann noch berücksichtigt, dass der bestimmte Plural von "ekorn"
sowohl "ekornene" als auch "ekorna" heißen kann, sind im Dokpro ganz konsequent die vier
möglichen (Neutrum-)Beugungsreihen von "ekorn" aufgeführt. Du solltest vielleicht erst
einmal nachdenken, bevor du etwas niedermachst, bloß weil du das dahinterstehende System
nicht verstehst.

14.01.17 13:36
Å bruke samme koden for forskjellige bøyingsmønster er det stikk motsatte av å være systematisk.

n3: ekorn og ekorna er jo ikke det samme som
n3: ekorner og ekornene eller
n3: ekorn og ekornene eller
n3: ekorner og ekorna

Om en ville uttrykke at dette er en gruppe av ord som kan bøyes på både den ene og den andre måten så kunne man brukt en slags under-klassifisering som for eksempel: n3.1, n3.2, n3.3, n3.4.

Om en spør: Hvordan bøyer Du ordet "ekorn" og får svaret "n3" - hva får den som spurte da vite? Som vi har sett ovenstående er det jo heller ikke sånn at de mønstrene er helt likeverdige angående hyppighet. Der finnes jo folk som sier "barna" fremfor "barnene". Tilogmed muligens en majoritet. Ville det ikke vært lurt å skille mellom "n1" - barnene og "n1" - barna - i så fall?

14.01.17 15:59, Mestermann no
@13:36: Du har noen gode poeng her. Det er mange år siden jeg sluttet å bruke dokpro, fordi det er vanskelig å
skjønne hva som er vanlig og stilistisk god usus i bokmål skriftlig.

Det er for eksempel neppe særlig mange som i formelt, skriftlig uttrykk skriver "ekorna", selv om det forekommer;
"ekornene" er nok mer utbredt. Det kan derimot tenkes at "ekorna" som muntlig form forekommer oftere enn som
skriftlig form. Her reflekterer dokpro dessverre den rent deskriptive og muntlig baserte innfallsvinkelen norske
filologer ofte har, i stedet for en preskriptiv skriftlig innfallsvinkel, som er det nyttigste ved en ordbok. Til
sammenligning: For den som skal lære seg korrekt tysk, er det ikke så veldig interessant eller nyttig å få vite
hvilke stedegne ordvarianter som måtte forekomme i Bayern (sorry, Geissler), slik det heller ikke er så nyttig for en
som skal lære seg norsk å få vite at man i enkelte kretser i Bergen sier "barnene", eller at man muntlig på
Østlandet ofte sier "gutta" i stedet for "guttene".

Mens vi venter på at NAOB og BRO-prosjektet (Det norske Akademis ordbok + Bokmålets og riksmålets
ordboksverk) som nasjonale ordbokprosjekter skal bli ferdige innen etpar år, er de best tilgjengelige,
preskriptive/normative ordbokverkene etter mitt syn Kunnskapsforlagets ordbøker, som finnes på ordnett.no. Her
finnes den gamle Norsk Riksmålsordbok i 6 bind, samt Norsk ordbok, Bokmålsordboka, Tanums store
rettskrivningsordbok, Synonymordboka m.fl., men tilgangen til de fleste av disse koster dessverre penger.

Så ditt utsagn: "Der finnes jo folk som sier "barna" fremfor "barnene". Tilogmed muligens en majoritet."
Som tidligere forklart, er det vel knapt noen som sier "barnene", og det forekommer neppe skriftlig, så det er et
understatement.

14.01.17 16:51, Geissler de
Jeg oppfatter opplysningene i Bokmåls-/Nynorskordboka som informasjon om hvilke former som
er tillatt. Og da er det uten tvil slik at både ekorn og ekornet er korrekte former, akkurat
som ekorna og ekornene.

14.01.17 17:56
@Mestermann:
Vielen Dank for forklaringen. Og takk for lenken.

Deskriptiv og normativ er jeg jo heller fortrolig med i juridisk sammenheng (ved "normativ" betegnes Tatbestandsmerkmale som trenger en ytterligere juridisk vurdering som for eksempel ordet "fremmed" i § 242 i den tyske straffeloven (tyveri) mens ved deskriptive omstendigheter betegnes konkrete, dagligdagse ting fra den synlige verden.)

Men jeg forstår hva Du mener i den språkvitenskapelige sammenhengen, tror jeg. Deskriptiv mener her noe som er blot "bestandsaufnehmend", "erfassend", "vorkommend", "neutral" - det blir bare slått fast at der finnes et bestemt bøyingsmønster, uten å bedømme om det er gjengse eller "fint" - mens normativ /preskriptiv betegner en mere vurderende, anbefalende gjengivelse av den språklige realiteten.

15.01.17 15:12
Med dette NAOB og BRO-prosjektet venter Mestermann på at riksmålsnormen skal ta bolig i bokmålet. På samme tid vil han ha bort ei tillatt samnorskformform som «ekorna». Da kan han vel likegodt kalle språkvarianten sin for riksmål?

15.01.17 15:34
Det skriver han ikke. Han skriver at det neppe er særlig mange som på bokmål bruker særvarianten "ekorna". Og
det har han jo helt rett i. Det er ikke en form som forekommer ofte, og den vil stilistisk skille seg ut. Men det gir
ikke dokpro opplysning om.

15.01.17 15:38
Lemmaene i BRO vil gi opplysning om usus og frekvens. Det vil si at en form som ekorna fortsatt vil være tillatt,
men det vil framgå hvor ofte det er i bruk og i hvilke sammenhenger.

Hei tilsammen,

finnes der et tilsvarende uttrykk på norsk for "vor lauter...XYZ". Sånn som i:

Hans bronkitt var blitt så ille at han var i ferd med å kaste opp vor lauter hosting.

Hvordan ville man uttrykket det på norsk? Er der noe tilsvarende?

12.01.17 21:50
Vor lauter : Av ren/rent
Vor lauter Wut : Av rent raser
Vor lauter Husten : Av ren hosting

12.01.17 21:51
raseri

12.01.17 22:25
Vor lauter Neugierigkeit:
Av ren og skjær nysgjerrighet.

12.01.17 23:39
Mange takk :-)
Darauf wäre ich nicht gekommen.

13.01.17 01:52, Mestermann no
Auch, eigentich dasselbe Wort wie auf Deutsch: Lutter.

Han kunne ikke stå stille for lutter begeistring.
Av lutter nysgjerrighet.

13.01.17 06:36
Nicht Neugierigkeit, sondern Neugier oder Neugierde.

Slik som brukt i "vor lauter Husten" er lauter et ubøyelig adjektiv med betydning mye (viel), bare (nur).

13.01.17 07:35
Kan av og for brukes synonymt her?
Han måtte brekke for lutter hoste?
Han måtte ... av lutter hoste?

13.01.17 12:15
Ja, vielen Dank nochmals.

Da blir det likestilt enten "..av ren.." eller "..for lutter.."

"lutter" er et ord jeg aldri har lest om eller hørt av fra før. Det er alltid på nytt rart hvor ordrik norsk er og hvor sterkt det ligner på tysk til syvende og sist. "For lutter" er jo en ganske spesiell konstruksjon. En kunne jo byttet det ut med "grunnet" eller "pga". Men det blir ikke helt det samme.

13.01.17 12:24
Nei, det kan ikke byttes ut med "på grunn av". Lutter betyr "ren", "skir".

13.01.17 13:12
Takk for bekreftelsen. Der lærte jeg et ord til. Jeg var ikke fortrolig med ordet "skir". Det er jo det tyske ordet "schier" som går igjen her også. Men jeg visste ikke at det fantes på norsk.

14.01.17 14:00, Mestermann no
Det er ikke etter tysk, men etter norrønt "skirr", som betyr ren, klar, sml. også skjær, som i "ren og skjær".

14.01.17 18:17
Ok, takk for rettelsen.

Men det er sikkert ikke feil å tro at begge ordene - det norrøne ordet "skirr" og det tyske ordet "schier" henger sammen på en måte. Kanskje det er omvendt for en gangs skyld og det tyske ordet schier kommer fra det norrøne ordet "skirr"?

Her fant jeg noe om dette:
https://de.wiktionary.org/wiki/schier

Så både skir og schier ser ut til å komme fra "å skine" henholdvis tilsvarende "zu scheinen" på tysk.

Det er nokk samme ordet når en går langt nokk tilbake i tiden skjønt det kan opprinnelig godt være av norrønt og ikke germansk opphav.

14.01.17 18:58, Geissler de
Nettopp. Sånt kaller man forresten kognat i lingvistikken. Det er altså ord i beslektede
språk som nedstammer fra samme ord, som f.eks. Mann, mann, man, maður.

14.01.17 22:36
Veldig artig å se disse langt, langt tilbakeliggende felles røttene...

Et lite spørsmål angående grammatikk

Hvorfor skriver jeg:
Han står på egne bein

Og ikke

Han står på eget bein.
Eller
Han står på egne beina.???

Hilsen
Nicole

12.01.17 15:24
Jeg vet det jo, fordi bein er ubestemt flertall, ikke sant?

Beklager at jeg ikke kom på svaret lit tidligere.

En god kveld til alle

Nicole

13.01.17 12:48
Siden ingen andre svarte skal jeg våge:

Jeg tror Du har rett i din formodning.

"Bein" er intetkjønn og har en stavelse. Derfor lyder flertallet av bein ikke "flere beiner" men "flere bein". Slik som flere torn, flere tog, flere lyn, flere sjokk, flere verk (usikkert), flere fat, osv., osv.

Du kunne antagelig også ha skrevet:

Han står på beinene sine. Eller kanskje tilogmed: "Han står på de egne beinene."

Men det er jo ikke i samsvar med selve vendingen "å stå på sine egne bein".

P.S.:
Litt skrives med doppel-t (litt tidligere).

13.01.17 14:24
Hei na har jeg et annet spørsmål, fordi du skrev beinene. Ich grammtikken, som
jeg har heter det at bestemt flertall av bein er beina og ikke beinene. Er det
riktig eller er begge, beina og beinene, mulig?
Nicole

13.01.17 14:43
Om ikke jeg tar fullstendig feil nå, så er beinene rent bokmål, mens beina bare er nynorsk.
Det er veldig irriterende at det ser ut til at de som har laget ordboken ved UIB ikke har
maktet å skille klart mellom begge språkene.
Skjønt det går an å velge mellom bokmål og nynorsk og "begge" blir det uansett utvist begge
bøyingsformene når en klikker på bøyingslenken. Og ikke bare blir begge formene utvist, men
der står heller ingen som helst antydning hvilken form som er hva. Der står de samme
forkortingene eller kodene som "n3" osv. uten at det blir klargjort at det ene er bokmål og
det andre nynorsk.

13.01.17 17:05, Geissler de
Du tar feil. beina er riktig både i bokmål og nynorsk, beinene bare i bokmål.

13.01.17 17:06, Geissler de
Men den mest vanlige formen er nok beina, også i bokmål.

13.01.17 18:53
Det samme gjelder år/åra/årene, men her er det kanskje omvendt, mest årene, mindre åra - i hvert fall i uttrykket "opp i årene".

Og de som sier barnene istedenfor barna må være desidert i mindretal.

14.01.17 00:33
Jeg ville aldri sagt "barna". Men slik er enhver preget av sin bakgrunn. Hvorfor skal det bli "a" i flertall i bokmål? Det høres helt feil og fremmed ut.

14.01.17 03:46, Mestermann no
Det er ikke egentlig relevant om du synes at det høres helt feil og fremmed ut.

Ordet barn i riksmål/bokmål har endret seg gjennom århundrene. Tidligere het det som på dansk i entall barn, i
flertall børn, børnene. Siden ble det barn, barn, barnene, men i ca. et århundre heter det på bokmål barn, barn,
barna.

"Barnene" finner man bare i gamle tekster, og muntlig kanskje enkelte steder i Bergen, men uhyre sjelden skriftlig,
om i det hele tatt.

Ordboken til UiB er ikke alltid så brukbar når det gjelder å forklare hva som er riktig usus i vanlig skrift- og
talespråk på bokmål i dag.

Når det gjelder ben/bein, er ben - bena, eller bein - beina de to utbredte formene. "Benene" er det neppe noen
som skriver, men man kan kanskje finne formen i Bergen. "Beinene" forekommer ikke.

Uansett er uttrykket "å stå på egne ben/egne bein" alltid uten dobbelt bestemmelse. Likedan med uttrykket: Han
står på sine ben/bein.

14.01.17 12:41
Ergänzend zu Geissler, Nicole und Mestermann: Auch in meinen Norwegischlehrbüchern (allesamt
Bokmål) sind die Formen "benene/beinene" und "barnene" überhaupt nicht aufgeführt.
Vielmehr wird dort ausdrücklich darauf hingewiesen, dass der bestimmte Plural von
"ben/bein" "bena/beina" respektive der von "barn" "barna" lautet. So viel zu "Det høres
helt feil og fremmed ut."

Gruß
Birgit

Forums Arkiv med Søkemotor