Norsk - Tysk Ordbok

Zermürbend-utmattende; jemanden zermürben- bryte ens motstandskraft, gjøre en myk.

Super - vielen Dank

Uff, mente ikke å fremheve "DEN". spørsmålet dreier seg om "for" eller "til" "å leve på noe"

Setningen skal lyde: Lønnen som er for lav TIL å leve på.

«Den» har ingen ting i setningen å gjøre.

Mange takk for rettelsen!

Lønnen er for lav til å leve av så Jens lever
mest på vann og brød.
Oddy

Glem å bruke tid og krefter på ordboken her og bruk heller en vanlig ordbok, redigert av profesjonelle. Tystne (sjelden i bruk)
betyr å bli taus, tie.

Mange takk. Det fins jo en god ordbok her:https://www.naob.no/ordbok/tystne

Deretter kan tystne også bety "dempe, kvele lyd/støy"

Jeg avledet herfra at man også kunne tystne en person - få den til å tie. Det er antakelig feil
ifølge det du skriver. Men sammle hva som sto i en ordbok ville jeg jo uansett blitt villedet av det
som står i NAOB.

Zum Schweigen bringen - bringe til taushet.
Å tystne noen er neppe riktig norsk.På svensk har man imidlertid " att tysta någon " - få någon
att tystna.
Oddy

Mange takk, Oddy!

A4 heißt „Standard“, wie in DIN A4. Et A4-liv heißt „ein Durchschnittsleben, ein normales, etwas langweiliges Dasein.

Tusen takk

Sieht so aus, als wäre das ganz einfach "medløper". (Siehe entsprechende Einträge im norwegischen
Wikipedia oder im "Store norske leksikon".)

Det går fint (men pass deg for reven!).

Mange takk for forklaringen! Det var jo bare et eksempel. Egentlig handler det også mer om varulven befengt med rabies som den antakelig var før. Hyggelig kveld.

Her kjem nokre døme på nynorsk:
1 faren veg = gefahrener Weg. Infinitiv fara = fahren. Perfektum partisipp av verbet fara heiter i
hankjønn faren.
2 brosten mjølk = geronnene Milch. Infinitiv bresta = renne saman, koagulere. Perfektum partisipp av
verbet bresta i hokjønn heiter brosten.
3 tømra hus = Gezimmerte Häuser. Perfektum partisipp av verbet tømre heiter i fleirtal tømra.
4 svikne voner = verratene Hoffnungen. Von, f. = Hoffnung, f. Infinitiv svike = verraten. Perfektum
partisipp av svike heiter i fleirtal svikne.

Mange takk, Lidarende.
De eksemplene du nevner er meget innlysende. Det jeg sliter litt med er når partisippet står etter
ordet det siktes til som en slags relativsetning:

Jeg kjørte på denne veien faren av så mange før meg.
Her står det mange hus tømret av flittige tyske tømmermenn.
Jeg så melken stivnet til av steikesolen.

Føler fortsatt et viss ubehag her. Det er klart at det ikke går som på tysk:

Ich sah die von Glutwärme eingedickte Milch (dårlig tysk, men bare for å komme med eksempel på hva
jeg mener.

"Jeg så den av steikesolen brostne melken" ville man antakelig ikke sagt på norsk. Heller ikke: jeg
så den med rabies befengte reven -? Noe man kunne sagt slik på tysk: Ich sah den mit Tollwut
infizierten Fuchs.

Det fremstår fortsatt som vanskelig for meg hva man kunne sagt og hva som ikke er mulig på norsk.

«.. når partisippet står etter ordet det siktes til som en slags relativsetning:..» Dine
partisipper danner ikke en slags relativsetninger. Jeg vil heller kalle dem etterstilte
adjektivaler, og slike bør skilles ut med komma.

Bokmål: Jeg tok denne veien, kjørt av så mange før meg. Her står det mange hus, tømret av flittige,
tyske tømmermenn. Jeg så melken, stivnet til av steikesolen.

Nynorsk: Han var ein tilårskomen mann, gråna i hår og skjegg. Dei var gode bønder, vel vørde av
bygdefolket.

Atter en gang mange takk for opplysningen. Selvsamme forsterker min usikkerhet og mitt ubehag
angjeldende bruken av norske partisipper. Jeg har en følelse om at det på norsk er lite idiomatisk å
bruke et supplert partisipp. Kanskje jeg tar feil her og burde begynt å lese skikkelig norsk
litteratur igjen i stedet for parataktiske innlegg i kommentarfelt som jeg for det meste gjør for
tiden.

Eksempel:

Er sah das vor langer Zeit getrocknete Blut
Han så det for lenge siden størknede blodet.

Den norske setningen misliker jeg til de grader. Kunne man sagt det likevel?

Og hva med: Hun så den med rabies befengte reven?

Høres ikke det enda rarere ut?

Men det går antakelig heller ikke an å etterstille parsippet ubøyet som jeg først trodde. Da blir
det snarere en slags aposisjon etter det du forklarer.

Er sah die von Deutschen erbauten Häuser blir antakelig altså ikke: Han så de av tyskerne byggede
husene og heller ikke: han så husene bygget av tyskerne, men heller noe som: han så husene som hadde
blitt bygget av tyskerne -?

Her tenker du nok "for tysk", og det er ikke så rart at du syns de setningene du spør om virker rare eller at du misliker dem. De
virker oppstyltede og overformelle. Idiomatisk norsk ville f.eks. vært:

Han så blodet som var størknet for lenge siden/han så blodet som forlengst var størknet.
Hun så den rabiesbefengte reven.

Og siste setning, ganske riktig: Han så husene som hadde blitt bygget av tyskerne, eller: Han så husene som tyskerne hadde
bygget.

Mange takk, Mestermann. Det ante meg at ikke det gikk an med disse supplerte partisippene. Hyggelig
kveld.

Hva som er "oppstyltet og overformell" beror jo på en litt subjektiv oppfatning. Det går, som sagt, fint an å skrive "husene bygget av tyskerne" i en passende setting, men muntlig ville man nok velge alternativet som Carl selv foreslår.

Her er noen lignende eksempler:
Jeg vil gjerne føye til at når man ser disse enorme husene bygget av mennesker med helt vanlige jobber …
Husene bygget av Gunnar Rognmo 1950, eies idag av Gunnar Inge Rognmo.
Når det gjelder de små husene bygget av arkitektstudenter, påpeker han at det var et skoleprosjekt.
Nodevik viste barna tegninger av husene bygget av Konsmo Fabrikker.
Monumentet reist av Jeanne Friske forårsaket forvirringen
... står det på dette monumentet reist av ukjente i Georgia
En annen slik bok er boken skrevet av samme mann som skrev Rebel Yell
Les omtalen av boken skrevet av en av våre frivillige her.
Jeg ser dit anslag skrevet på din pande (Henrik Ibsen: Catilina 114 1875)

Hei Wowi,

mange takk! Det begynner å klarne litt. Man må antakelig skille litt.

Er partisippet foranstilt går det antakelig ikke an å supplere ytterligere:

"Han så den med rabies befengte reven" - dette er vel dårlig norsk enn om ikke tilmed direkte feil som Mestermann påpeker?

"Han så det av Jeanne Friske reiste monumentet" - ? Nei, dette ville man jo hverken kunne skrive eller si, eller ville man det?

Om man derimot etterstiller partisippet går det vel i det minste skriftlig an å supplere det ubøyete partisippet - som i dine eksempler.

Alt ettersom hvordan det etterstilte partisippet er logisk forbundet med objektet kan det visst være lurt å skille det med et komma fra objektet som Lidarende anbefalte.

Jeg tror det kan være en liten betydningsforskjell her:

1) Nodevik viste barna tegninger av husene bygget av Konsmo Fabrikker.
2) Nodevik viste barna tegninger av husene, bygget av Konsmo Fabrikker.

1:= Nodevik visser barna endelig <b>de</b> tegningene av husene som var bygget av Konsomo Fabrikker.
2:= Nodevik visser barna endelig tegningene av husene - som forøvrig var bygget av Konsomo Fabrikker.

Setningene «Han var ein tilårskomen mann, gråna i hår og skjegg.» og «Dei var gode bønder, vel vørde
av bygdefolket» er hentet fra Olav T. Beito, «Nynorsk grammatikk». Professor og språkforsker Beito har
tatt setningene med som eksempler på syntaktisk bruk av partisipp der adjektivalet er etterstilt.- Da
må en vel tro at disse setningene kan brukes i skriftlig språk.

Alternativt:« Han var en tilårskommen mann som var grånet i hår og skjegg.»/ «De var gode bønder som
var vel vørde av bygdefolket".

På tysk kan også perfektum partisipp stå som etterstilt adjektival. Sammen med underordnede ledd
danner det en etterstilt apposisjon.

Der Turm von Babel, in zweitausend Jahren aufgeführt, wankte.

Nur die Wortstellung ist Unterschiedlich:
Han er ennå ikke kommet. Han er ikke kommet ennå.
Oddy

Ah, ok. Dann habe ich viel zu kompliziert gedacht (leddsetning, Stellung von ikke usw...)

Danke Oddy :)

Kan man si at det er litt mer trykk på "ennå" når det står på slutten av setningen som i "Han er
ikke kommet ennå?"

Nei. De to setningene betyr akkurat det samme. Betoningen avhenger helt av hvor man selv legger den.

Danke für eure Ergänzungen :)

Mange takk også fra meg.

Her brukes det engelske ordet "hamstring" som på grovt betegner musklene på baksiden av låret, de såk. iskiokrurale
muskler: musculus semimembranosus, musculus semitendinosus og musculus biceps femoris.

Det har altså ingen ting med å hamstre å gjøre. :-)

Tusen takk Mestermann

Folk er alltid et kollektiv, men i motsetning til tysk "Leute", har det to betydninger: Et folk (= en folkegruppe, et folkeslag, en
nasjon) består av mange folk (= mennesker, personer). Videre sier man at det finnes så mange slags folk (= mange typer
mennesker) og at det var massevis av folk (= en stor mengde mennesker, personer) til stede.

Folk står i særstilling ved at det såvidt jeg vet er det eneste norske ordet som trenger vokativ (tiltaleform). Man kan ikke si
"kjære folk" eller "folk!" når man tiltaler en gruppe mennesker (som i "liebe Leute", eller "Leute!"), man må si "folkens" (uten
"kjære"). Å tale til hele folket gjør som kjent bare Kongen eller statsministeren, og de bruker andre tiltaleformer: "Kjære alle
sammen" sier de i dag, i gamle dager sa de "kjære landsmenn". Men dersom det ville vært kutyme å bruke ordet "folk" ville de
her kunnet si "kjære (det norske) folk"; vokativen gjelder bare når det er tale om å snakke til en gruppe personer, men ikke for
nasjoner.

Det finnes flere eksempler på internett på at man bruker "hundre folk" eller "tusen folk", altså med tallordet: "Over 8000 folk
samla seg foran Stortinget". Jeg synes ikke det er spesielt god norsk, fordi "folk" alltid er et kollektiv. Det kan ikke brukes i
entall eller med presis mengdeangivelse om en menneskegruppe, annet enn nettopp når man snakker om nasjonen eller
folkeslaget som kollektiv: "Tre folk har sitt opphav på den skandinaviske halvøy, det norske folk er ett av dem", eller "vi er et
folk uten historiebevissthet", "det finnes over 8000 folk (= folkegrupper) i Asia".

Kommer det tre personer til et møte kan man si at det var svært få folk til stede, men ikke at det ene folket het Per og det
andre folket het Pål og at det tredje folket var jeg. Her synes jeg det er bedre norsk å bruke "personer" eller "mennesker":
"8000 personer hadde møtt opp foran Stortinget", eller bare tallordet: "(cirka) 8000 hadde møtt opp foran Stortinget." Men at
det allikevel brukes på den måten du skisserer ("to tusen folk"), er et faktum.

"Jeg synes ikke det er spesielt god norsk,..."

Nettopp dette sag også min språkfølelse!

Mange takk for den utførlige forklaringen. Da må det bli to tusen personer eller to tusen mennesker!

Zimtwaffeln wie man sie aus Deutschland als Traditionsgebäck kennt, gibt es nicht. Ich würde es als "tynne kanelkjeks"
bezeichnen.

Dankeschön, ja, ich hab auch noch weiter nachgeforscht, aber nix gefunden. Macht nix. Werde es einfach mal ausprobieren.

Hallo,
meinst du vielleicht die Goro Waffeln?
Dann googeln Mal unter "Goro"...

Det er nok ikke helt goro, men ligner endel.