Direkt zum Seiteninhalt springen

Hmmm.... er det en grunn til at det ikke går an å gratulere det norske folket til nasjonaldagen sin her? Nå har jeg omtrent 10 ganger skrevet "gratulerer med dagen!" - og det kom ikke inn - ? Nå en siste gang da: Gratulerer med dagen!

17.05.20 14:34, Lidarende no
Gratulerer med dagen!

I første strofe av nasjonalsangen synger vi: «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem, furet
værbitt over vannet , med de tusen hjem,- ..»

Adjektivet «furet» betyr «som har furer», dvs. «pløyde renner, smale fordypninger i jorda».
I nasjonalsangen er det vel heller tale om furer i fjell-landskapet. «Værbitt» vil si at landskapet
er merket av vær og vind.-Hvordan skal man oversette «furet» og «værbitt» til tysk?

17.05.20 14:46, Wowi
I analogi med det som beskriver et ansikt: gefurcht und wettergegerbt

17.05.20 14:46, Sandra1
Vielleicht wäre zerklüftet und wettergegerbt eine Übersetzung

17.05.20 14:49, Wowi
Synkronpunkt für Sandra.

17.05.20 15:05, Sandra1
@wowi:

:-)

17.05.20 17:05, Carl de
En fin sang :-)

17.05.20 17:13, Carl de
https://de.wikipedia.org/wiki/Ja,_vi_elsker_dette_landet - med oversettelse. Liker Wowis "gefurcht" bedre enn "zerklüftet". For det handler jo om en personalisering av landet. Landets ansiket beskrives som ansiktet til et menneske. Og et ansikt kan bare være gefurcht - eller kanskje enda bedre "zerfurcht", mindre zerklüftet altså kløftet .

WoWi er skikkelig flink i begge språkene 8-o.

17.05.20 17:40, Carl de
P.S.: Liker ikke helt denne oversettelsen av:

"fra dets høye Sverre talte Roma midt imot." med "von dessen Größe Sverre sprach hin gegen Rom."

er ikke det slik at "tale midt imot" betyr "widersprechen", "trotzen". Og høye - er det høyde eller virkelig storhet? ... Bedre kanskje "Dieses Land .... von dessen Höhen aus Sverre Rom direkt ins Gesicht widersprach" - ? Hva mener dere?

17.05.20 18:13, Wowi
"von dessen Größe Sverre sprach hin gegen Rom." Google translate?

høye er dansk, flertall av høy = haug.
Sverre talte altså fra landets hauger.

17.05.20 18:26, Carl de
Det er mye jeg ikke forstår i sangen. Man må ha kunnskaper om den historiske bakgrunnen for å forstå alt som det synges om.

"andre kunne bare grede,
men det kom igjen!"

Hvem er andre her? "andre kvinner" - eller andre folk? Og hva betyr "det kom igjen" - dårlig ordrett oversatt hos Wikipedia med "es kam wieder". Har det samme betydning som "det kom SEG igjen"? Omtrent som "Es wurde wieder" på tysk?

"husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!"

Er det riktig med "Erinnern wir uns.."? Hortativ uttrykkes på norsk vel helst med "La oss huske..."
Så hvilken form er egentlig denne "husker bare..."? Hvorfor ikke imperativ "Bare husk hva som..."? Og hva var det egentlig som skjedde i Halden?

"Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt;" - Hva sikter dette til? Når ble Norge "forstøtt"?

Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.

I den grusomme tyske oversettelsen er forlik oversatt med "Einigung". Jeg har ikke det plukk anelse om hva det egentlig er snakk om her, men magefølelsen eller språkfølelsen min sier meg at det ville vært bedre oversatt med "Versöhnung", "Aussöhnung", kanskje "Ausgleich" - ?

"Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror." - svenskene i en av de mange norsk-svenske krigene? Og når skjedde alt dette? I "krigen" 1814 - ?

"Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!"

Drevne frem på stand" - hva betyr "på stand" her? Og hvem er de tre brødrene? Danskene, svenskene og Nordmennene?

Egentlig burde man forbedret den skammelige oversettelsen i Wikipedia! Det kryr jo av feil!

17.05.20 19:29, Wowi
Mange gode forklaringer finner du i dette intervjuet med språkprofessor Arne Torp:
https://radio.nrk.no/serie/spraakteigen/DMPT12001914/11-05-2014

17.05.20 20:55, Lidarende no
Takker for oversettelsene av "furet" og "værbitt". Bjørnsons tekst kan være vanskelig å forstå, men
språkprofessor Arne Torp gir gode svar. Et annet språkprogram i NRK er Linda Eides "Språksjov" på
nynorsk. Siste utgave omhandler "Ja, vi elsker dette landet". Det er en språkprofessor ved
universitetet i Bergen som svarer.

https://tv.nrk.no/serie/eides-spraaksjov/2020/DVFJ40001520/avspiller

19.05.20 06:42, Carl de
Tusen takk dere to! Jeg har sett og hørt på alt men ikke maktet å takke og skrive enda. Det er fortsatt mye som er uklart i og med at ikke alle versene diskuteres og at noe av forklaringene også virker litt overfladisk. Men mye er jo blitt klarere. Takker for forklaringen av høye - nett som jeg forestilte det meg. Ikke storhet men "høyde" eller "høyder" i betydning av hauger. Hadde startet med et eget forsøk på en oversettelse men så rakk ikke tiden til :-(. Oversettesen hos Wiki er en skam! Hyggelig dag!

19.05.20 11:49, Mestermann no
Det finnes langt bedre gjendiktninger, f.eks. en temmelig ny ved Klaus Anders (2019). Den er rettighetsbelagt og kan ikke publiseres i
Wikipedia. Den begynner slik:

Ja, wir lieben dieses Land, das aus dem Wasser ragt,
von den Wettern rau zerrissen, unsere Heimat ward.
Lieben es, wie ihr an Vater und an Mutter denkt
an die Sagennacht, die Träume auf die Erde senkt.

En tidligere gjendiktning begynner slik:

Ja, wir lieben dieses land, das, von dem Meer zernagt,
und durchfurcht, mit tausend Heimen aus den Fluten ragt.

Partiet om kong Sverre lyder i Anders' oversettelse slik:

Sverre, der von dessen Höhe,
Rom die Stirne bot.

Ellers er Fedrelandssangen et lynkurs i norsk historie fra Harald Hårfagres tid og frem til Bjørnsons dager. Man må kjenne de enkelte
historiske episodene det refereres til for å forstå teksten fullt ut. Mange er ukjente også for de fleste nordmenn i dag.

19.05.20 23:45, Carl de
Mange takk, MM. Nå er du kommet meg i forkjøpet hva gjelder oversettelsen av første vers :-). Det var nemlig nettopp "aufragt" jeg skulle benytte meg av - altså nærmest det verbet også han Anders bruker. I likhet med Anders skulle også jeg skrive "aus dem [vannet]" - skjønt det egentlig er feil. For det står ikke "ut av vannet" teksten, men "over" vannet. Og det er faktisk en forskjell.

Litt friere enn Anders skulle jeg bruke "Meere" i stedet for "aus dem Wasser". Det kan sant nok diskuteres. Overhodet er det veldig vanskelig å avgjøre hvorvidt man skal og bør forlate de skinnene Bjørnson opprinnelig brukte. "von den Wettern rau zerrissen, unsere Heimat ward." er jeg personlig ikke enig i. Ja, veldig fint - men det står ikke sånn i originalen.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.

Ja, wir lieben dieses Land,
wie es aufragt,
zerfurcht, wettergegerbt aus dem Meere
mit seinen tausend Heimen.

Jeg tror det er også litt feil å oversette "som det stiger frem" med "das aus dem Wasser ragt" i og med at "som det stiger frem" etter mine begrep ikke er en relativsetning, men en komparativsetning.

Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
senker drømme på vår jord.

Lieben, lieben es und denken
an unser Vater und Mutter (unser = Genitiv)
und an die Sagen-Nacht, die Träume senkt auf
unsere Erde.

Men dette blir selvsagt ikke det du kaller for gjendiktning. Gjendiktning er en annen liga lissom. Men jeg liker ikke om resultatet avviker for mye fra originalen.

Men man kan si hva man vil. Hymnen er faktisk meget fin.