Heinzelnisse

Det er en feilskrivning av uttrykket "så å si" = sozusagen.

Antagelig er det en sammenblanding mellom"så" og "sånn" i et uttrykk som "for å si det sånn". "Sånn" er en
gammel sammentrekning av "sådan", som betyr "på den måten". "For å si det sånn" betyr altså "for å si det slik",
"for å si det på den måten".

Det er ikke særlig vanskelig å finne språkfeil på Internett...

Mange takk! Det ante meg at det var noe gærent ved det jeg leste... Det er utrolig mange nordmenn som gjør feil ser det nesten ut for meg. Nesten enda mer enn tyskere gjør feil på tysk

Det er det vanskelig å mene noe om med sikkerhet, men tendensen i alle europeiske språk i dag er at folk skriver mer enn før og
derfor skrives det også mer "feil" enn før, dvs. et "muntlig" skriftspråk, etter sosiolekt, dialekt og privat slang, og mindre etter den
gjeldende normen og gjeldende rettskrivning.

For 40 år siden var et skrivemaskintastatur et fremmed redskap for svært mange, og ble nesten bare brukt profesjonelt, altså av
folk som skrev i forretningsøyemed, i administrasjon, undervisning, journalistikk og litteratur osv. De som skrev profesjonelt, var
nøyere med å lære seg hva som var riktig og galt. De fleste som skrev privat, skrev for hånd, enten de skrev dagbok, hjemmelekser,
huskelister eller brev, og lite eller ingen ting av dette ble mangfoldiggjort. Vi vet derfor ikke så mye om hvor mange feil de gjorde,
men de var sikkert ikke så veldig mange færre enn i dag. I dag skriver "alle" på tastatur, dvs. på internett, i sosiale medier,
tekstmeldinger osv., og feilene blir synliggjort og utbredt på en helt annen måte enn før. På den måten går det også kortere tid før
en feil ikke lenger er en feil, men blir opptatt i skriftspråksnormen.

Allikevel skal jeg gi deg rett i at det er mye dårlig språkrøkt på norsk, og ikke bare i sosiale medier og på private nettsider av folk
som ikke er særlig skrivevante, men også av profesjonelle skribenter, f.eks. i avisene og andre store nettmedier. Det har nok flere
årsaker, bl.a. antagelig at det legges lite vekt på "riktig og galt" i norskundervisningen. En annen årsak er at norske aviser ikke
lenger har korrekturlesere, noe f.eks. store tyske medier fremdeles har. I Norge er de blitt rasjonalisert bort. Den eneste norske
avisen som i dag har en egen korrekturleser, er såvidt jeg vet nynorskavisen Dag og Tid, og det skyldes at mange av bidragsyterne
ikke har nynorsk som hovedmål, og derfor trenger hjelp. I de andre avisene leses nå korrektur på desken av vakthavende
journalister (hvis det er tid til det), og de er ikke alltid like stø i norsk skriftlig som de kanskje burde være. Det var de ikke
nødvendigvis før i tiden heller, men da hjalp korrekturleserne dem før artiklene kom på trykk. En av de store Oslo-avisene hadde i
sin tid en svært dyktig redaktør som dessverre led av en lett dysleksi som ble verre når han var stresset, og det blir jo redaktører
ofte, spesielt når de skal skrive morgendagens lederartikkel eller kommentar og klokka ubønnhørlig tikker mot trykkstart. Men
problemene hans syntes aldri på trykk; artikkelen var bestandig feilfri både i ortografi og tegnsetting. Redaktøren pleide å gi
korrektursjefen en kasse whisky til jul. De eneste norske publisistiske bedrifter som nå har korrekturlesere, er forlagene. Også i
Stortinget og departementene og deler av statsapparatet forøvrig blir det lest grundig korrektur.

Mange takk for det dype innsynet! Det gjør det jo ikke enklere å unngå feil selv. Særlig i
andre enn ens første språk. Men selv der står man jo bestandig i fare for å miste sin egen
rettskriving når "alle" andre gjør ting feil rundt en.

Det jeg har lagt merke til på tysk er for eksempel at de fleste tyskere som uttrykker seg
på sosiale medier ser ut til å ikke kunne skille på dass og das. Helt forferdelig. "Dass"
kommer nok til å dø ut om ikke så lenge.