19.04.18 17:09
Avgått professor i nordisk Finn-Erik Vinje har skrevet læreboka “Kompendium i grammatisk analyse”. (Universitetsforlaget 1970) Der tar han blant annet opp temaet feltanalyse; det er en analysemetode som bygger på den faste leddstillingen i de ny-nordiske språkene dansk, svensk og norsk. Denne metoden er også kalt posisjonsanalyse.

Jeg viser til to av Vinjes eksempler.
“Så kunne mor iallfall sende boka tilbake” og “Likevel har Ole altså spist middag ute.”
På andreplass i setningene står henholdsvis verbalene “kunne” og “har”. Rett etter verbalene følger substantivsubjektene “mor” og “Ole”. Etter subjektene kommer setningsadverbialene (neksusadverbialene) “iallfall” og “altså”.

Vinje drøfter ikke løsningene “Så kunne iallfall mor sende boka tilbake”/”Likevel har altså Ole spist middag ute.” Er det språkutviklingen etter 1970 som gjør at en annen lærebokforfatter kan påstå at rekkefølgen
“verbal”- “setningsadverbial-“substantivsubjekt” er den vanlige i norsk i disse eksemplene?

Det hadde vært interessant om Mestermann kunne kommentere problemstillingen.

19.04.18 18:17
For ordens skyld: Avgått- "avgått fra sin stilling"- professoer emeritus. 17:09

19.04.18 19:09, Mestermann no
De to siste løsningene peker på hhv. mor som en blant to eller flere og at Ole har gjort noe mot formodning:

(Selv om ikke far kunne det) så kunne iallfall mor sende boka tilbake.
(Han hadde ikke lov.) Likevel har altså Ole spist middag ute.

De to første løsningene vise bare at det var mor som fikk til til å sende boka tilbake, mens det altså er Ole som
har spist middag ute, ingen andre.

Når det gjelder setningene om Ole, kan nok begge tolkes på begge måter, skjønt jeg ville foretrukket forskjellig
ordstilling for å uttrykke de to mulighetene som er nevnt her. Når det gjelder setningene om mor, er det en klar
betydningsforskjell.

19.04.18 20:35
Ikke annerledes enn på tysk:

So konnte zumindest 'die Mutter....

So konnte die Mutter zumindest '...

Gleichwohl hat also 'Ole draußen zu Mittag gegessen.

Gleichwohl 'hat Ole also draußen zu Mittag gegessen.

19.04.18 20:41
P.S.: Möglicherweise liegt der Grund für die unterbliebene Erörterung auch darin begründet, dass es sich nur bei den genannten Varianten um "setningsadverbialer" handelt, weil nur diese sich auf das Verb und damit den ganzen Satz beziehen, während "zumindest die Mutter" und "also Ole" gleichsam "objektadverbialer" sind. Aber das ist nur eine These, die echte Norweger verwerfen oder bestätigen mögen...

19.04.18 21:16, Geissler de
Bin zwar kein Norweger, weder echt noch unecht, aber das hört sich sehr plausibel an.

19.04.18 22:30
Ja, "setningsadverbialer eller neksusadverbialer karakteriserer hele setningen og har ikke noen særlig tilknytning til et enkelt ledd. Dette gjelder for eksempel adverbialer som ikke, aldri, sikkert, heldigvis, dessverre, neppe, bare, jo, nemlig osv. Deres plass er i neksusfeltet. Innholdet er nektende,bekreftende eller tvilende, eller de kan gi sammenheng med en anen del av konteksten." Vinje side 89

Hviken term bruker man på tysk for setningsadverbial/neksusadverbial?

20.04.18 00:03
Jeg tror det kan være snakk om Satzadverbiale her: https://de.wikipedia.org/wiki/Adverbiale_Bestimmung

Men det skal jeg ikke påstå med sikkerhet...

20.04.18 21:27
Takk for alle innspill.

20:41 “…während "zumindest die Mutter" und "also Ole" gleichsam "objektadverbialer"
sind. …

Om jeg forstår riktig, skriver du at disse setningsleddene på en måte er
“objektadverbialer”. Fint om du kunne utdype påstanden litt nærmere.

21.04.18 18:17
Hei 21:27,

hmmm...jeg forstår ikke helt hva du mener med spørsmålet ditt eller hvor du vill hen med
det. For jeg kan egentlig ikke forklare det bedre, nærmere enn jeg allerede har forsøkt å
gjøre i 20:41.

Betegnelsen som "objektadverbialer" er sannsynligvis ikke en riktig eller i det hele tatt
eksisterende fagterm.

Men uten tvil blir adverbialene jo delt inn i mange forskjellige arter hvorav "setninga
adverbial er" bare er en spesiell art. Setningsadverbialer virker for meg å peke til hele
setningen, især verbet, handlingen. 22:30 kom jo med en veldig god forklaring eller
definisjon. Det var akkurat sånn jeg mente det.

Når jeg snakket om et "objekt adverbial" mente jeg derved det motsatte av en setninga
adverbial, altså et adverbial som peker til et objekt (eller subjekt) i setningen. Ikke
utelukkende selvsagt. For da ville det visst vært et adjektiv, et attributter og ikke et
adverbial. Men i den forstand at objektet eller subjektet er med på å forklare verbet,
handlingen nærmere.

Hvis du sier:

"I hvert fall Ole var med på udåden", da viser etter mine begrep "i hvert fall" først til
Ole som et objekt/subjektet og først deretter til verbet. Meningen er jo: også ANDRE
objekter / individer kan ha vært sammen om dette.

Sier du derimot:

"Ole var i hvert fall med på det." viser adverbialet etter min oppfatning direkte til
selve handlingen, verbet. Meningen er jo: Også andre HANDLINGER enn bare deltakelse kan
det muligens være snakk om. Ole kan også ha vært innblandet sterkere enn bare som deltager
i udåden. Han kan ha handlet som hovedgjerningsmannen eller som anstifteren.

Håper det er blitt klarere nå...?

21.04.18 19:28
Ser forresten at den siste setningen sannsynligvis er tvetydig alt ettersom hvor du setter trykket:

Ole var i hvert fall med på det = i hvert fall Ole var med på det

Ole var i hvert fall med på det = i hvert fall deltagelse er det snakk om i Oles tilfelle