11.04.18 07:32
Hvorfor er det egentlig lov å si "Vi vet at vi ingenting vet" på norsk? Ville ikke den vanlige ordstillingen vært: vi vet at vi ikke vet noe(n ting) / vi vet at vi vet ingenting?

Likevel støtter man jo allesteds på den rare ordstillingen, for eksempel:

"På sin hvileløse søken etter holdbare svar inntok Sokrates en radikalt undrende og spørrende posisjon. «Jeg vet at jeg ingenting vet» var ett av hans berømte credo."

(Wikipedia.no om filosofisk praksis).

Forekommer sånne setninger som er snudd opp ned etter min språkfølelse også i andre sammenheng?

11.04.18 08:55
Jo, det ville være vanlig ordstilling.
Det er mulig det finnes en forklaring gjennom diakron grammatikk, men jeg vil anta det har mer med poetiske virkemidler etc. å gjøre. I dikt, sanger, fortellinger finner du alltids spesielle konstruksjoner. Vil påstå det ikke er annerledes i tysk, uten at jeg på stående fot kommer på et konkret eksempel.
"Jeg vet at jeg ingenting vet" er mer bemerkelsesverdig enn et helt hverdagslig "jeg vet at jeg ikke vet noe". Og det har bedre klang, rytme, rim.
Kanskje bruker du det meget pene "allesteds" istedet for vanlig "overalt" av samme grunn? :)
-Tutankoopa

11.04.18 09:11, Mestermann no
Ja, det er et stilspørsmål, som Tutankoopa skriver. Når man på norsk enkelte ganger fraviker den normale
ordstillingen og tyr til en ordstilling som ligner mer på tysk ordstilling, som her, er det ofte i faste uttrykk, i
poetiske uttrykk eller i vitenskapelige eller filosofiske uttrykk, for å oppnå en særlig distinksjon - eller gjøre noe
mer bemerkelsesverdig, som T. skriver.

Norsk og dansk hadde langt tidligere en ordstilling som lignet mer på den tyske. Rester av dette har overlevd i et
bestemt stilnivå, som her. Dette er allikevel et stilistisk virkemiddel man skal omgås med stor forsiktighet, ellers
risikerer man å skrive "kansellistil".

11.04.18 20:19
Hei Tutankoopa og Mestermann,

tusen takk! Det var ikke jeg klar over. Atter en gang viser det seg at det ingen ende vil ta med å lære seg all de finurlighetene norsk har å by på. Og å utslette alle de grove feilene i et fullstendig forstøvet norsk.

P.S. Allesteds hørtes stiligere ut for meg enn overalt.

Hyggelig kveld

11.04.18 20:34, Mestermann no
Alle språk er fulle av finurligheter, men man oppdager dem ikke så lett i sitt eget hovedspråk, for der er man vant
til dem.

"Allesteds" er nok et ganske stilig ord, men klinger nok på moderne norsk veldig gammelmodig og høytidelig, som
i "Gud er allestedsnærværende". Skjønt jeg tror nok man i Den norske kirke i dag sier at "Gud er alle steder", eller
"Gud er overalt", og det er også disse ordene vi vanligvis ellers bruker på norsk i dag. "Allesteds" brukes på
moderne norsk først og fremst som første ledd i sammensatte ord som nevnte "allestedsnærværende" eller
"allestedsfra" (i motsetning til "ingenstedsfra"). På dansk, derimot, sier man fremdeles "allesteds" i
sammenhenger der vi på norsk sier "overalt" eller "alle steder". Men dansk er dansk, og ikke norsk.

11.04.18 20:52
Ok, ytterligere takk. Ska'kje bruke det ordet lenger.

11.04.18 20:55
Men "noensteds" får jeg vel fortsatt lov til å si :-) i stedet for "et eller annet sted" eller "noe sted"

11.04.18 22:42
ok for min del ...

12.04.18 07:43
Handler ikke om at du ikke skal bruke ordet, bare vær var på at det er en distingvert måte å si «overalt» på. I en
argumenterende tekst helt flott som variert ordforråd, men ute blant ukjente mennesker kan du fort bli misforstått
eller f.eks. oppfattet som pretensiøs e.l.
Noensteds er vel samme sak, også «danskete». Fint ord, men vanligvis sier man «noe sted».
-Tutankoopa

12.04.18 18:01
Mange takk Tutankoopa!