Und noch ein paar Sätze, bei denen ich unsicher bin:
Jeg er veldig interessert i idrett og friluftsliv. Om vinteren elsker jeg å gå på ski og om sommeren liker jeg å gå til fjells og å fiske.
Stimmen die so?
Jeg er veldig interessert i idrett og friluftsliv. Om vinteren elsker jeg å gå på ski og om sommeren liker jeg å gå til fjells og å fiske.
Stimmen die so?
08.05.16 22:11
Stimmen, aber das letzte "å" besser weglassen.
08.05.16 22:21
Danke für die ganzen Korrekturen! Hat mir sehr geholfen und ich freue mich, dass ich fast alles richtig habe!
11.05.16 17:48
Ved å ha med det siste å'et presiserer man at man liker fjellvandring og fisking som selvstendige aktiviteter. Hvis man sløyfer det, kan man etterlate usikkerhet om det bare er fisking i fjellene man liker.
14.05.16 01:43
Når du sier "gå til fjells", så betyr det egentlig at man starter et annet (lavere) sted enn fjellene, men at marsjen har sitt endepunkt i fjellområder. Typisk en dagstur som starter i lavlandet, stiger opp til en topp og der nyter utsikten og matpakken, (før man går ned igjen). Eller når man på forsommeren i gamle dager tok med seg hele bølingen fra gården og vandret sammen med den (ofte i dagesvis) opp til en seter i fjellheimen.
(Så vidt jeg vet er "fjells" en slags dativ-form, men det kan kanskje noen språkkyndige oppklare med større autoritet enn meg.)
Sier man derimot "gå i fjellet/fjellene", så tenker vi på en tur som hovedsaklig foregår/vedvarer i fjellområder. (Siden en tur der man "går i fjellet" kan ha fremmarsj fra et punkt utenfor selve fjellnaturen, kan det bli noen glidende språklig overganger her)
(Så vidt jeg vet er "fjells" en slags dativ-form, men det kan kanskje noen språkkyndige oppklare med større autoritet enn meg.)
Sier man derimot "gå i fjellet/fjellene", så tenker vi på en tur som hovedsaklig foregår/vedvarer i fjellområder. (Siden en tur der man "går i fjellet" kan ha fremmarsj fra et punkt utenfor selve fjellnaturen, kan det bli noen glidende språklig overganger her)
14.05.16 08:47
Preposisjonen "til" styrer genitiv på gammelnorsk, og fjells er nettopp det. Det er også genitiv i uttrykk som ser ut som dativ, f. eks. "til orde". Her er "orde" en redusert form av genitiv flertall "orðar".