07.10.13 11:57
Hallo,

Noch einige Fragen zu dieser deutschen Kriegsserie.

Kontext: Ein führender SS-Mann har eine deutsche Geliebte, die auch die Freundin eines
Juden ist. Der SS-Mann hat ihr versprochen, dem Juden falsche Papiere zu beschaffen, und
sagt:

Sein Name ist Hans Müller. Er reist im Auftrag der IG Farben
nach Paris. Er ist von der Rüstungsinspektion 3 unabkömmlich
geschrieben
und er sollte sich beeilen.

1) Heisst "unabkömmlich geschrieben" hier etwa:

Han har fått status som uunnværlig (...)

2) Und wie könnte ich "Rüstungsinspektion" übersetzen?
Våpeninspeksjon?

MfG Signe

07.10.13 13:49
Zu 1): Ja, das stimmt!

07.10.13 15:41
zu 2): Die Rüstungsinspektion 3 war eine Abteilung des Reichsministeriums für Rüstung und Kriegsproduktion. Vielleicht passt "rustningsetat 3" als Übersetzung.

JM (D)

07.10.13 20:53
Tror heller jeg ville brukt f.eks. "Forsyningsinspektorat"/"-etat" e.l..

Akel (N)

07.10.13 21:13
Rüstung ist aber etwas anderes als "forsyning". Oder heißen vergleichbare Organisationen in Norwegen "forsynings-..."?

07.10.13 21:53, Mestermann no
Rustningsetat er enda en mulighet. Forsyning- er noe annet.

07.10.13 21:57
Ergibt das Wort "rustningsinspektorat" für einen Norweger einen Sinn?

Viele Grüße
Birgit

07.10.13 23:15
Inspektorat (en etat som har overoppsyn med noe) tilsvarer ikke det tyske ordet Inspektion (som i denne militære konteksten betyr bare Einheit oder Abteilung). Rüstungsinspektion skulle først og fremst koordinere Wehrmachts behov med det den tyske rustningsindustrien var i stand til å producere og levere til Wehrmacht. Således står mitt forslag "rustningsetat 3" fortsatt ved lag.

JM (D)

08.10.13 00:56
Selv om nordmenn kjenner igjen ordet "rustning" fra kjente sammensetninger som "rustningsindustri" og "opprustning", er jeg styggelig redd for at utenfor disse innarbeidete begrepene gir "rustning" primært assosiasjon i retning av blikk-garderobe.
Etter mitt syn må man påregne at "rustningsetat" vil etterlate de fleste lyttere i villrede.

Ser man på hva dagens norske organisasjon heter som skaffer de militære styrkene deres våpen, så er det FLO - Forsvarets Logistikk Organisasjon, som oppsto på 90-tallet. Forløperen var Hærens/Sjøforsvarets/Luftforsvarets Forsyningskommando, så det er feil at "forsyninger er noe annet". (Rustninger, i betydningen våpen generelt, er en undergruppe av forsyninger.)

For en oversettelse som gir et mest mulig beskrivende inntrykk av snever våpenleveranse som i den aktuelle konteksten, ville jeg eventuelt vurdert noe slikt som "våpenindustrikoordinatorer".

(Men er dere helt sikre på at den aktuelle R-inspektion ikke hadde ansvar for å koordinere også mot f, eks. sko-, kjeks-, underbukse- og skjekefabrikkanter som produserte helt livsnødvendige forsyninger for det tyske militærapparatet på 30- og 40-tallet?)

Akel (N)

08.10.13 02:02
(Für die Beschaffung von Verpflegung und Kleidung war eine andere Behörde zuständig.) Aber ich schließe
mich jetzt Deiner Meinung an, Akel, dass "rustningsetat" keine verständliche Übersetzung ist. Dein erster
Vorschlag
"forsyningsetat" ist wohl für die meisten Norweger besser zu verstehen und damit eine gute Übersetzung.

JM (D)

08.10.13 02:24
Tusen takk til alle for gode forslag!

Dette "Rüstungsinspektion" var ikkje heilt lett, nei.

Eg likte "Forsyningskommando".
Eg tenkjer som Akel: forsyningar kan OGSÅ vera våpen etc.

"Rustingsavdeling" var heller ikkje så verst. Det var jo fleire "Rüstungsinspektionen"
rundt om i Tyskland. Her er det snakk om nr. 3, som er Berlin.

Men førebels hallar eg kanskje mot "forsyningskommando".

Igjen: Tusen takk for god hjelp!
Eg får tyggja litt meir på dette.
(Eg leverer ikkje oppdraget riktig enno, så dersom nokon har fleire innspel, tek eg gjerne
imot det.)

Mvh Signe

08.10.13 02:27
@JM

Vielen Dank für Deine Erläuterung von 23:15. Dadurch habe ich wieder etwas gelernt, denn ich hatte in der Tat fälschlicherweise angenommen, daß es sich bei der Rüstungsinspektion um eine Art "Aufsichtsstelle" innerhalb der Wehrmacht handelt.

Viele Grüße
Birgit

PS an Akel: Was stellt denn ein skjekefabrikkant her?

08.10.13 19:19
Skjeker er de to trestokkene som utgjør forbindelsen mellom en hest og vogner/sleder/affutasjer de drar bak seg.

Den tyske hæren hadde på tiden for andre verdenskrigs utbrudd et enormt antall hester for transportformål i sine oppsetninger. Uten skjeker (og annet nødvendig utstyr til hestedoningene) hadde vel neppe hæren fungert i det hele tatt ved noen forflytning av særlig omfang. I krig er det ikke så ofte at de mest fancy våpnene avgjør om man seirer eller ei, men derimot slike trauste elementer som gnagsår, matmangel, diare, hjemlengsel, drivstoffmangel, kaldt vær, vått vær, tåke - for ikke å snakke om frykt... Hester har vært kjekke å ha både for å trekke/bære soldater/last, varme seg med, spise opp - og kanskje snakke litt med når ting blir for gale, (om enn ikke i den rekkefølgen....).

Skjekefabrikkant er da treindustribedrifter som kan sage og høvle til skjeker. Ikke høyteknologi, men nødvendig slik som resten av vognene. Jeg brukte begrepet litt på fleip for å illustrere at det viktige ikke alltid er det avanserte når det gjelder militære forsyninger. (Skjeker ble vel i utgangspunktet produsert av vognmakere som også laget resten av doningene, men du skal vel ikke se bort fra at med de store volumene som det var snakk om på den tiden, så var det kanskje noen vognprodusenter som fant det hensiktsmessig å outsource produksjon av vogners enkeltelementer, f.eks. skjekene....)

Akel (N)

13.10.13 14:22
Herzlichen Dank, Akel, für Deine ausführliche Antwort und für den (zumindest heutzutage) eher ungewöhnlichen und spannenden Begriff "skjeker" bzw. "skjæker":

Akels Erklärung zufolge ist "skjeker/skjæker" die norwegische Bezeichnung für die beiden Stangen einer Gabeldeichsel (Schere; = die Deichsel des Einspänners).

Laut deutscher Wikipedia heißen diese Stangen "Anzen". Allerdings wird an anderer Stelle im Netz behauptet, daß das Wort "Anze" (von lat. "ansa" = Griff, Henkel?) ein bloß regionaler Ausdruck ist, der in Bayern benutzt wird. Im Schwäbischen werden die "Anzen" wohl "Landen" genannt. (Dabei bin ich ab und an auch auf die Form "Londen" gestoßen, kann aber nicht beurteilen, ob das evtl. ein Schreibfehler ist.) Im übrigen werden die Stangen der Schere auch als "Scherbäume" bezeichnet.

Nachfolgend habe ich noch zwei Anmerkungen bzw. Fragen zu "skjeker/skjæker":

1) Der Singular von "skjeker/skjæker" lautet nicht, wie man vermuten könnte, "skjek/skjæk" oder "skjeke/skjæke", sondern "skåk". Da in norwegischen Quellen hierauf mitunter ausdrücklich hingewiesen wird, scheint das auch für manchen Muttersprachler ein wenig überraschend zu sein. Weiß jemand von Euch, wie sich die nicht unbedingt naheliegende Pluralbildung "skåk" - "skjeker/skjæker" entwickelt hat? (Mestermann?, Geissler?)

2) Das Genus von "skåk" wird im dokpro ausschließlich (!) mit Femininum angegeben, und zwar sowohl im Bokmåls- als auch im Nynorskordbok. Dem dokpro zufolge gibt es also nur die Singularformen "ei skåk" und "skåka". Stimmt das? Wenn ja, wie ist das zu erklären? Ist "skåk" vielleicht ein "urnorwegisches" Wort, das über die Dialekte ins Bokmål eingeflossen ist?

Ich hoffe auf interessante Antworten und wünsche Euch noch einen schönen Sonntag.

Viele Grüße
Birgit

13.10.13 21:21, Geissler de
Die Pluralbildung läßt sich wahrscheinlich durch i-Umlaut erklären.

Ein nachfolgendes i oder j verursachte im Germanischen bei manchen Vokalen einen
Lautwechsel, unter anderem von a zu e/ä. So ist z.B. im Deutschen der Plural "Äpfel" zu
erklären. Das i der Pluralendung, das den Umlaut verursachte, ist natürlich längst
verschwunden.

Norwegisches å ist im Altnordischen normalerweise á, also langes a.
Ganz ähnlich funktioniert der Plural von gås (anord. gás), im Plural gjess oder
gjæser (letztere Pluralform kannte ich bis heute übrigens auch nicht).