01.10.09 17:16
Hei, kan noen hjelpe meg?
der Schrank - skap
das Schraenchen -???
das Bett - en seng
das Betchen - ???
Wie macht man Deminutiv?

Takk
Vaida

01.10.09 18:25
Durch Anhängen einer Silbe geht das nicht (mehr) im Norwegischen.
et lite skap; det lille skapet
en liten seng; den lille sengen

01.10.09 18:30
Tusen takk

02.10.09 22:23
Quatsch, Diminutiv bildet man im Norwegischen mit VORangesteller Silbe, z B hei; storheia gegenüber litlvetllilleheia; storvatnet - litlvatnet, im deutschen hängt man -chen oder -lein nach dem wort, in norwegischem stellt man das verkleinerungswort vor. Falls man zwei Betten hat, der eine grösser als der zweite so heisst es bei uns: sengen og litl-sengen!!!

Kein problem! Mvh.

03.10.09 00:19, Geissler de
Dann probiers mal mit unbestimmten Formen, z. B. "Ich habe mir ein Schränkchen gekauft". Ob du dann dieses Verfahren (das im Grunde im Deutschen auch existiert) immer noch als Diminutiv bezeichnest?

03.10.09 05:56, Mestermann no
Til 22.23: For det første er det nok slik at det er du som quatscher, fordi du ikke kan forskjellen på foranstilt
adjektiv og etterhengt diminutivendelse. For det andre må du forsøke å forstå hva det er Vaida spør om.

Det er riktignok slik at man kan få både en slags diminutivform og en augmentativform på norsk, ved å foranstille et
størrelsesesangivende adjektiv: Lilleheia, Store-Knut, Vesle-Knut, lillesenga, storehuset. Men det er ikke det samme
som et rent diminutiv som "Bettchen" eller "Schränckchen", eller som rene augmentativer, i språk der dette finnes,
f.eks. italiensk: "Tavolone", "lettone" osv. Former med store-, lille-, vesle- osv. går mer i retning av det
komparative; det peker du jo også på selv når du sier at to senger av forskjellig størrelse hos dere heter sengen og
litl-sengen.

"Dann sah er plötzlich ein Häuschen" - kan ikke oversettes med "da så han plutselig et lillehus." Det må oversettes
med "da så han plutselig et lite hus". Likeledes: "Er kam aus dem Häuschen heraus" - "han kom ut av det lille huset,"
det går nok ikke med "han kom ut av lillehuset".
Likedan: "Auf dem Tisch lag ein Zettelchen" - kan ikke oversettes med "på bordet lå en veslepapirlapp", det må nok
bli "på bordet lå en liten papirlapp."

18.25 har altså helt rett, (men uansett om vedkommende skulle hatt helt feil, er det ikke noe hyggelig av deg å
begynne ditt innlegg med "quatsch"!) Rene diminutiv har vi knapt på norsk, annet enn i enkelte nedarvede ord som
f.eks."mannsling" for "liten mann". Du må ikke forveksle foranstilte størrelsesadjektiver med diminutivform. Det er
så mange slags adjektiver man kan foranstille på norsk: Slemme-Knut, blankvannet, grønneheia, styggehuset.

Det er litt viktig å forstå spørsmålsstillerens problemstilling og nivå på et fremmed språk, og ikke forvirre slik at
Vaida plutselig går i butikken og ber om å få et "lilleskjørt". ;-) Vaida lurte på om diminutiver slik hun kjenner dem
fra tysk, finnes på norsk og brukes på samme måte - og det gjør de altså ikke.

Poenget ditt med de foranstilte adjektivene fører imidlertid til følgende, interessante oversetteroppgave for de
viderekomne. Hvordan kan man til tysk oversette denne godbiten: "På gården lå det to våningshus, et stort hus og et
lite hus. Det største huset kaltes for storehuset, og det minste huset kaltes for veslehuset".

Lykke til! :-)

03.10.09 17:26
Danke Mestermann fuer die ausfuerliche Antwort und schoene Beispiele :-). Ich hatte viel zu tun, um alles zu uebersetzen. Ich bin nur Anfaenger in Norwegisch... Muss gestehen, nicht alle Woerter habe ich im Woerterbuch gefunden, aber den Sinn verstanden.
Ich vergleiche Norwegisch nicht nur mit Deutsch, sondern auch Litauisch(in meiner Muttersprache haben wir ueber 10 Suffixe,um Diminutiv zu machen)

Tusen takk
Vaida :-)

04.10.09 06:34, Mestermann no
Liebe Vaida, wenn Du Litauierin bist, na dann... Es ist schon eine Sprache an sich, :-) Wenn Du weitere Fragen zum
Norwegischen hast, dann bitte an harakerik@hotmail.com, ich helfe Dir gerne weiter.

05.10.09 11:27, Geissler de
Noch eine Sache: Was 22:23 auch nicht bedenkt, ist die Tatsache, daß der Diminutiv oft semantisch gar keine Verkleinerung darstellt.

Im Holländischen beispielsweise, aber auch in deutschen Dialekten werden oft Dinimutivformen anstatt der Grundform benützt, ohne daß damit Kleinheit ausgedrückt werden soll.
Das betrifft natürlich dier erstarrten Dininutivformen wie Mädchen und Kaninchen (man bedenke usdrücke wie "ein großes Mädchen", ein Riesenkaninchen"), aber auch im Bairischen ergibt es semantisch kaum einen Unterschied, ob ich vom "Buach" (Buch) oder "Biache" (Büchlein) spreche.
Die Blume geht mir im Bairischen überhaupt nur als "Bleame" über die Lippen, auch wenn es sich um eine veritable mannsgroße Sonnenblume handelt, und das "Gickerl" (Göcklein, von Gockel=Hahn) das gebraten auf dem Sonntagstisch steht, kann ruhig eine 4-Pfund-Poularde sein.

07.10.09 04:05, Mestermann no
Ja, eben, das Riesenkaninchen fiel mir mehrmals auf Deutsch als ein contradictio in adjecto auf... :-)