mars 2021

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
27.03.21 23:48, Slogen
Om en vil snakke tysk med skarre-r, standard høgtysk, har jeg inntrykk av at det er lett å finne
lydskrift og kanskje også lydspor til støtte å hjelp for å finne ut hvordan en skal uttale tyske
ord. Noen ganger skal det vel være en skikkelig skarre-r, mens ofte er det vel en slags e-lyd i
staden. Noen r-er er kanskje også stumme?

Dersom en ønsker å snakke tysk med tungespiss-r, altså rulle-r, har jeg forstått at mye blir
annerledes, og kanskje er det ikke så ofte en e-lyd i staden for r og kanskje heller ikke så ofte
stum r. Jeg er usikker. Kan en finne lydskrift eller lydspor på internett til hjelp og støtte, for å
finne ut mer om hvordan tysk skal uttales med tungespiss-r?

28.03.21 11:21, Carl de
I Tyskland forekommer forskjellen mellom skarre og rulle-r nærmest ikke. Altså jeg mener ikke å si at forskjellen ikke finnes ;-). Men at tyskerne flest ikke er var dette emnet. Mens dette jo er en stor sak i Norge har jeg aldri noensinne kommet over at det her i Tyskland er noen som bryr seg om de ulike måtene å uttale r på. Det finnes ingen som helst bevissthet for det. Av og til kan en kanskje lese om "rollendes r", men jeg er på ingen måte sikker det her er snakk om "rulle-r" i en engere forstand. Og en betegnelsen for skarre-r har jeg ikke kommet borti noen gang. Har leitet etter det og fant det på nettet så klart. Det heter antakelig "Gaumen-r": https://praxistipps.focus.de/das-r-rollen-lernen-die-besten-tipps_105715

Det sies at Sør-Tyskerne skal rulle "r"-en. Men gjør vi det egentlig? Ikke sånn som østlendinger synes jeg. Her et innlegg med Gerhard Polt som snakker bayersk: https://www.youtube.com/watch?v=47uCgsVpzzk

Virkelig rulle-r? Nei, mener jeg. Hverken i "Horst" eller "Rolex" eller "durch" forekommer et skikkelig kraftig norsk rulle-r.

Her har du en video med en som han tror han snakker rulle-r og er veldig opptatt av seg selv og nettopp det: https://www.youtube.com/watch?v=OXvv2ItibLU

Ekte rulle-r? Neppe. Ikke det engang.

Her noen ytterligere eksempler av bayersk: https://youtu.be/7XW4BJ2B1uU?t=129

Riktignok brrrrrukes et krrrrraftig r i bayersk. Men er det virkelig rullende? Vet ikke.

Her https://www.youtube.com/watch?v=mYtsEOwINW8 drøfter noen emnet i forhold til hvordan det virker om man ruller r-en på høytysk. Og det er riktig det han sier. Ruller man r på høytysk blir det fremmedartet, rrrrarrrrt. Da vet man at det ikke dreier seg om en etnisk tysker, men antakelig en tyrker.

Her en svenske som skal forklare tyskere hvordan det er å rulle r-eeeen :-): https://www.youtube.com/watch?v=oClygGuMTos

Tror derfor du finner ikke så mye ekte tysk med rulle-r.

Det nærmeste du kan komme rulle-r på tysk må være sør-tyske dialekter eller nettopp tyrkisk-tysk.

28.03.21 15:06, Slogen
Nå blir jeg forvirra. Det jeg oppfatter at han sa, var at om en vil snakke standard høgtysk, uten å
vekke oppsikt, så er skarre-r mest nøytralt. Likevel sa han vel at rulle-r også kan brukes i
standard høgtysk. Dialekter sa han gjerne mindre om, og mange dialekter i Bayern, Austerrike og
Sveits er slik jeg har forstått det, kjent for å ha rulle-r. Jeg mener også sjøl å ha erfaring med
dette, men jeg kan jo ta feil på et eller anna vis. I YouTube-lenka di med "noen ytterligere
eksempler av bayersk", synes jeg helt tydelig å høre at noen av intervjuobjekta har rulle-r, f.eks.
dama med brillene i håret. Forklaringa di om at det er lite bevissthet rundt dette i Tyskland, kan
uansett være et viktig poeng her. Skal tru om bevisstheten på dette feltet er annerledes i
Austerrike og Sveits?

28.03.21 18:40, Tilia de
Ich selbst komme aus einer Gegend ohne Zungenspitzen-R. Deine Frage hat mich aber neugierig
gemacht und ich habe daher ein bisschen im Internet geguckt. Fazit: Es ist eher von Bedeutung,
ob das R konsonantisch oder vokalisch ausgesprochen wird. Wenn es konsonantisch (also als
hörbares R) ausgesprochen wird, gelten sowohl das Reibe-R als auch das Zungenspitzen-R als
Standard. Der Rest ist wohl eher eine Frage des jeweiligen Dialekts. Hochdeutsch mit
Zungenspitzen-R klingt wahrscheinlich etwas seltsam, wenn ein Muttersprachler so spricht. Es
erinnert dann an die überdeutliche Sprache, die zum Beispiel im klassischen Gesang genutzt
wird. So spricht im Alltag normalerweise niemand, glaube ich. Für einen Nicht-Muttersprachler
ist das aber überhaupt kein Problem, denn verstanden wird man auf jeden Fall gut und das R ist
grundsätzlich korrekt ausgesprochen.
Hier noch ein paar Links, die für Dich interessant sein könnten:
https://www.dw.com/downloads/26294206/lektion13-lehrer-aussprache.pdf
https://www.erziehungskunst.de/fileadmin/archiv_alt/2008/0408p003Burkhardt.pdf
http://prowiki.ids-mannheim.de/bin/view/AADG/JuryR
https://www.dw.com/de/gerollt-oder-spitz-das-r/a-17412195

28.03.21 21:39, Carl de
Tilslutter med Tilias forklaring så vidt jeg da har greie på det. Forskjellen mellom konsonantisk og vokalsk r har ikke jeg hittil hørt noe om, men det virker plausibelt for meg at det finnes en ytterligere dimensjon i uttalen av r enn bare det om r'en skarres eller rulles.

Jeg tror utover det at du har rett: Hun litt eldre dame med solbrillene i håret ruller nok r'en. Jeg tror nesten det er kraftige forskjeller selv i de ulike bayerske underartene som gjør at r'en i den ene variant rulles kraftig og i andre varianter mindre.

Uansett så mener jeg at selv de kraftige rulle r'ene i bayersk ikke kan konkurrere med ekte rullende r i østlandsk mål. Det blir bare ikke helt det samme. Kanskje den norske ekstreme rullingen er enda litt lenger fremme i tungen, tungespissen enn i de bayerske dialektene med rulle r? I de østnorske variantene går rulle r'en jo til dels over i noen "Zisch"-lyder på slutten av rullingen. "Rrrrullerrrr-sch" på en måte. Dette finnes ikke i bayersk. Kanskje det er her forskjellene mellom den "vokalske" og "konsonantiske" r'en kommer inn? Ikke vet jeg.

Ellers er det jo som Tilia allerede har forklart det:

Du kan selvsagt også rulle r'en på høytysk uten at det blir på noen måte uforståelig for en tysker. Men enhver tysker kommer med engang til å skjønne at her er det noe som er "feil". Dette er noe en ekte innfødt (etnisk) tysker bare ikke gjør.

Det vil si: Du kan kanskje høre dette blant etnisk tyske ungdommer som er vokst opp i tungt fremmedkulturelt pregede miljøer. Dette forekommer jo dessverre i til stadig større grad. Ungdommer som vokser opp i tyrkisk-dominerte miljøer kan dessverre også begynne å herme etter en for mine ører veldig stygg form for tysk med tydelige tyrkiske elementer. https://youtu.be/aLn3sSoICKc?t=50

29.03.21 11:15, Geissler de
Jeg skulle ønske at Carl kunne bremse seg litt, særlig når det virker som om han ikke helt har
greie på det han skriver om.

Det Slogen spør om, har i utgangspunktet ikke noe å gjøre med om man skarrer eller ikke. Slogen har
helt riktig lagt merke til at r'en ikke blir uttalt som en konsonant i visse posisjoner. Som regel
blir r'en uttalt som en vokal når den står etter en vokal og foran en konsonant (Norwegen, erst,
Karl) eller når den er sen siste bokstaven i ordet (hier, Arbeiter, wer).

R'en blir i disse posisjonene erstattet med en vokal som vi kaller for "nesten-åpen midtre vokal"
og som skrives [ɐ] i lydskriften.

Dette gjelder altså uansett om vi uttaler r'en som [r], [​ʀ] eller [ʁ] -- alle disse blir ansett som
korrekte i tysk standarduttale. Dessuten finnes det noen andre uttaler av r-lyden i forskjellige
dialekter.

Også i mange dialekter finner vi dette, selv om det naturligvis er en viss variasjon. Så vidt jeg
vet er det bare de fleste sveitsiske dialektene som konsekvent uttaler alle r'ene.

30.03.21 10:24, Slogen
Interessant! Tusen takk! :)
I Norge er det også ulike måter å skarre eller rulle på. Vestlendinger er f.eks. kjent for å rulle på
en annen måte enn Austlendinger. Skarre-r er vanlig på Sørlandet og store deler av Vestlandet, men
ikke på Nord-vestlandet og noen store områder lenger sør på Vestlandet. I resten av Norge er det
vanlig å rulle på r-en.

27.03.21 15:41, Oslojenta
Stikkord: Uhr zurückstellen, Zeitumstellung; Uhr vorstellen
Hallo ins Forum,
morgen ist es wieder soweit und daher die passende Frage - Wie nennt man die Zeitumstellung auf Norwegisch? Wie sagt man: "Die Uhr wird vorgestellt/zurück gestellt"?

27.03.21 16:07, Sandra1
Die Uhr vorstelle: å stille klokka (én time) fram
Die Uhr zurückstellen: å stille klokka (én time) tilbake.

Zeitumstellung weiß ich leider nicht. Ich könnte mir aber vorstellen, dass das eher umschrieben wird als dass es ein eigenes Substantiv dafür gibt.

27.03.21 16:08, Slogen
Klokka/uret blir stilt fram og tilbake. (På nynorsk kan en også bruke VERT, som vel er samme ord som
WIRD. Det fins en del interessante likheter mellom nynorsk og tysk.)

28.03.21 11:00, Fosshaug de
Zeitumstellung = tidsskifte (mellom sommertid og vintertid (normaltid, standardtid))

28.03.21 16:25, Slogen
Tidsskifte er nok mer som en forandring eller overgang mellom to historiske tidsperioder... Jeg kan
ikke huske å ha hørt det brukt om å stille klokka, og tenker at det lett kan blir misforstått.

28.03.21 18:15, Fosshaug de
Da vil jeg bare anbefale å lete etter ordet på nettet, i sammenhengen selvfølgelig.

27.03.21 10:46, Rita
Hei

Har dere et godt oversettelsesforslag for "zur Kenntnis nehmen" i følgende setning:
Er hat die Regeln zur Kenntnis genommen.

Her er noen forslag:
. lest og forstått reglene/bestemmelsene
. tatt reglene/bestemmelsene til etterretning

Takk

27.03.21 11:25, Carl de
Jeg mener du godt kan bruke "tatt til etterretning". Man må jo ikke nødvendigvis har lest det som man tar til etterretning. Det kan jo også være noe man har fått meddelt muntlig.

Det betyr at man har blitt gjort kjent med "noe", har fått vite noe, har blitt informert om noe. Men det betyr ikke at man nødvendigvis aksepterer dette som riktig eller sant.

Er hat die Regeln zur Kenntnis genommen = Er ist über die Regeln in Kenntnis gesetzt worden = ist über die Regeln informiert worden. Nærmest da. Kanskje det er enda litt mer enn bare det å ha blitt informert om noe. Fordi de forutsetter som du riktignok tyder det også at man forstår meningsinnholdet. Men egentlig er vel dette også underforstått i "in Kenntnis setzen" eller "informieren". Kan man informere en katt om husreglene? Jeg betviler dette nesten litt.

27.03.21 16:10, Sandra1
Oder å ta (seg) noe ad notam.

28.03.21 22:16, Carl de
Dette kjente jeg faktisk ikke. Takk!

27.03.21 00:13, Rita
Hei

Wie heißt "rechtliche Betreuung" auf norwegisch? Zum Beispiel "Minderjährige unter rechtlicher
Betreuung".

27.03.21 03:25, Carl de
Litt vanskelig å si.

Men med den begrensede bakgrunnen jeg har på dette juridiske feltet der ville jeg antakelig oversatt
det med "mindreårige med formynder".

Jeg har mistanke om at den originale tyske formuleringen kan være feil. "Rechtliche Betreuung" eller
"gesetzliche Betreuung" får personer i Tyskland som ikke er i stand til å sørge for seg selv grunnet
mental eller psykisk funksjonshemning. Rechtliche Betreuung ble innført i 1992 som erstatning for
formynderskapet. Men denne loven gjelder egentlig bare for myndige personer over 18 år.

Les: https://www.familienratgeber.de/rechte-leistungen/rechte/rechtliche-betreuung.ph...

"Rechtliche Betreuung bekommen Menschen, die nicht in der Lage sind, für sich selbst zu entscheiden.
Das können zum Beispiel Menschen sein, die eine geistige Erkrankung oder Behinderung haben. Sie
müssen mindestens 18 Jahre alt sein."

Eller:"Ein gesetzlicher Betreuer wird bestellt, wenn eine volljährige Person nicht mehr in der
Lage ist" ( https://rechtecheck.de/betreuungsrecht-und-vormundschaft-bedeutet-das/ )

Så når det gjelder mindreårige så gjelder ikke den nye loven fra 1992. Ikke så overraskende med
tanke på at det er foreldrene som som regel ivaretar den mindreåriges rettigheter.

Men også her kan det jo oppstå behov for "rechtliche Betreuung" om den mindreårige ikke skulle ha
foreldre. I så fall gjelder antakelig forsatt lovene om formynderskap, les:

https://www.deutschlandfunk.de/betreuungsrecht-fuer-minderjaehrige-kind-und-
jugendgerecht.772.de.html?dram:article_id=389126

Så jeg tror vi kan våge å oversette det med enten
"Mindreårige med formynder" eller "mindreårige under formynderskap"

I hvert fall om ikke det krevs en 100,0% juridisk rett oversettelse. I siste tilfellet burde man
sett enda dypere i den tyske (og norske) loven.

27.03.21 10:35, Rita no
Tusen takk for svar, Carl!

På engelsk heter "rechtliche Betreuung" her "under legal guardianship".

Selv tenkte jeg på "under vergemål". Det gjelder mindreårige, ikke myndige pesoner under 18.

27.03.21 11:13, Carl de
Det er jo godt mulig.

I så fall ville formynder vært en "falsk venn" altså.

Det jeg mente å forklare er at "Minderjährige unter rechtlicher Betreuung" på TYSK er synonyme med "Minderjährige unter Vormundschaft" som altså er ordrett det samme som formynderskap på norsk.

"Vormundschaft" er et gammeldags ord som ikke brukes lenger for de tilfellene der den som står under formynderskap ikke er mindreårig lenger. Da blir det "rechtliche Betreuung" ifølge den "nye" loven fra 1992. Men dette gjelder nettopp ikke for mindreårige. Mindreårige er fortsatt i Tyskland ikke under "rechtliche Betreuung" - selv om teksten din bruker denne generelle og i praksis langt viktigere betegnelsen i dag - men under "Vormundschaft". Bare les her: https://www.bpb.de/23213/vormundschaft

Men selv om det på tysk altså egentlig betyr og burde het "Minderjährige unter Vormundschaft" er det altsü kanskje ikke riktig å oversette dette til norsk med "mindreårige under formynderskap". Hvis jeg tyder NAOB her: https://naob.no/ordbok/verge_2?elementId=53152048 rett så er altså en formynder nettopp en verge som "i kraft av slektskap (som far eller mor) råder over formuesmidlene til en person som ikke har nådd myndighetsalder". Og det er det jo nettopp ikke på tysk. På tysk regnes dette for "elterliche Sorge", ikke "Vormundschaft". Vormundschaft er på tysk når en annen enn foreldrene, en fremmed person har blitt oppnevnt som den som skal ivareta den umyndiges (økonomiske) interesser.

Og det ser på norsk ut til å være nettopp "under vergemål". Så da blir det på norsk altså rett med "mindreårige under vergemål".

Et praktisk eksempel fra tysk jus er altså disse mindreårige "flyktningene" som da får en verge - helt til de pårørende "plutselig" dukker opp igjen. Disse er på tysk altså "Minderjährige unter Vormundschaft" (synonymt med "Minderjährige unter rechtlicher Betreuung") og på norsk altså "mindreårige under vergemål".

26.03.21 13:01, Sandra1
Stikkord: å få noen med på noe
Hei

Hva skal vi finne på på søndag?
Kanskje en sopptur?
Nei, da får vi ikke ungene med på det!

Wie übersetze ich den hervorgehobenen Textteil?
...da können wir die Kinder nicht mitnhemen oder eher davon können wir die Kinder nicht überzeugen?

Danke euch für all eure Hilfe bei meinen Hausaufgaben!

26.03.21 13:04, Geissler de
Die zweite Übersetzung passt besser.
Ich hätte gesagt: Da wollen die Kinder nicht mit.

26.03.21 13:09, Sandra1
Danke dir :)

26.03.21 12:56, Sandra1
Stikkord: flytte seg fort
Hei

Vannkraft: å lage elektrisitet fra energien vann har når det faller ned og flytter seg fort (i en foss eller en elv).

Was heißt å flytte seg fort?
Ist damit wegfließen gemeint?

26.03.21 13:06, Geissler de
flytte seg bedeutet eigentlich nur "sich bewegen".
Es geht aso um Wasser, das sich rasch bewegt. Auf Deutsch würden wir sagen, dass es schnell fließt.

26.03.21 13:10, Sandra1
Danke dir :)

26.03.21 12:53, Sandra1
Stikkord: klippe opp
Hei

Hvordan vil du ha håret?
Langt bak. Kan du klippe det opp litt på sidene?

Wie ist å klippe opp håret litt på sidene zu verstehen.
An den Seiten stufig?

26.03.21 18:36, Slogen
An den Seiten etwas kürzer schneiden, denke ich.

27.03.21 15:32, Solan
Jeg ville sagt, "stufig".

27.03.21 15:51, Sandra1
Dankeschön :)

26.03.21 09:02, Carl
Hei Heinzelnisse!

Bruker man egentlig preposisjonen "over" sammen med å "trøste"? Trøste noen over noe?

Som i: "Er det noen som kan trøste meg over den dårlige norsken min" ?

Ser at i NAOB "over" blir nevnt i sammenheng med refleksiv bruk av "trøste", men ikke med transitiv bruk.

Her er det NAOB så klart fremdeles har en svakhet, en mangel, lyte nærmest.

Tilmed sammenlignet med ordboken UIB som jo har langt færre innlegg.

NAOB virker veldig "akademisk" på en måte ved å åpenbart streve etter å sette et ord i sammenheng med sin litterære forekomst. Det er voldsomt mange sitater fra "tung litteratur".

Jeg skal ikke si at ikke dette er veldig rosverdig på den ene side. Det må ha kostet enormt med å fiske frem alle disse eksemplene fra ærbødig litteratur.

Men den enkle gemene brukeren som bruker norsk til daglig og især den norsklærende har mer behov for å vite hvilke preposisjoner et ord mest blir brukt med. Det er dette som er mest krevende antakelig i de aller fleste språkene og norsk er dessverre ikke noe unntak her.

Om jeg skulle gjort et forslag for ytterligere forbedring av NAOB ville det vært å sette en blokk foran alle sitater der den generelle bruken med preposisjoner blir forklart.

For eksempel:

"å tørste"

- å tørste (noen) etter noe
- å tørste noen (i hjel)

I dette tilfellet går dette frem av eksemplene i NAOB. Men ikke alltid. Og det er mye mer anstrengende om man først skal måtte lese seg gjennom eksemplene enn om dette sto abstrakt-generelt i begynnelsen. Synes jeg da.

26.03.21 12:37, Sandra1
Was soll denn trøste noen over noe heißen?

Jemanden über etwas trösten wäre zumindest mir im Deutschen eine nicht bekannte Formulierung.

Ich kenne nur sich mit etwas trösten : å trøste seg med noe(n)
Oder sich mit etwas darüber hinwegtrösten dass: å trøste seg med at

26.03.21 21:13, Carl de
Mange takk. Ja, godt mulig det ikke eksisterer på tysk. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at ikke
det fins på norsk. Jeg synes ikke det høres så feil ut med det å bli trøstet over noe. Men det er
mulig jeg tar feil her. Hva mener de norskspråklige ekspertene?
Er det mulig å bli trøstet over et eller annet? Eller går det ikke?

27.03.21 00:10, Slogen
For meg klinger det rart å bli trøsta OVER noe. En blir heller trøsta AV etter eller anna, tenker jeg.
Derimot kan en bli rysta OVER (å høre) noe, eller overraska OVER noe og sikkert flere varianter... En
kan bli glad eller trist FOR noe anna.

27.03.21 07:31, Carl de
Hei Slogen,
Tusen takk. I så fall går det ikke å trøste noen over noe. Eller det er i det minste like lite brukt
som på tysk. Noe som går ut på det samme. Ingen vits i å bruke idiomer folk flest syns er løyne.
Hyggelig helg!

25.03.21 19:25, Rita
Stikkord: Bereitstellung
Hallo

Hvordan oversettes "Bereitstellung" f.eks. brukt i en overskrift som "Bereitstellung von
Diensten" (engelsk Provision of services).
Går ut fra at "det å stille tjenester til rådighet" er ment her, men finner altså ikke noe godt
verbalsubstantiv på norsk.

25.03.21 22:10, Slogen
Hva med tjenesteytelser?

26.03.21 07:04, Carl de
I noen tilfeller kunne man kanskje tydd til "bevilgning". Men det er såklart ikke helt det samme.
Det å stille til rådighet er nok den beste oversettelsen jeg kommer på.

Ellers noe som "tilbud om..."

26.03.21 07:22, Carl de
Kanskje også "forsyning med..."?

27.03.21 00:11, Rita no
Danke, Carl, "tilbud om" ist super!

27.03.21 03:52, Carl de
Vær så god :-). Gleder meg å kunne ha hjulpet.

25.03.21 12:35, Sandra1
Hei

In meinen Hausaufgaben steht:

Har dere vært og kjøpt mat?

Wieso schreibt man nicht einfach "Har dere kjøpt mat? "
Wo kommt in diesem Satz vært her?

25.03.21 19:26, Rita no
Hallo
Ist idiomatisch. So sagt man das halt auf Norwegisch.

25.03.21 20:27, Slogen
Har dere vært (på butikken) og kjøpt mat?
Har dere vært (av sted) og kjøpt mat?
Har dere vært (ute) og kjøpt mat?

26.03.21 12:14, Sandra1
Danke euch.

Diese idiomatischen Ausdrücke kannte ich bisher nicht.

25.03.21 12:31, Sandra1
Stikkord: jaså
Hei

In meinen Hausaufgaben steht.

Hva har du gjort i dag?
Jeg har vært på biblioteket og lånt ei bok.
Jaså, hvilken bok da?

Wie übersetze ich jaså? Wäre "aha" passend? Mein Wörterbuch sagt "ach so" aber das passt
schlecht, denke ich.

25.03.21 19:43, Tilia de
Ich finde "ach so" als Übersetzung gar nicht unpassend. "Aha" hat ja eigentlich auch keine andere
Bedeutung... Und als kleiner Wörterbuchvergleich: Meins hat die Einträge "so, wirklich".

25.03.21 20:36, Slogen
ACH SO passt gut, denke ich auch. Auf Norwegisch könnte man genauso gut JA VEL sagen, und das
entspricht JAWOHL auf Deutsch, oder was?

26.03.21 12:13, Sandra1
Ich danke euch.

Phrasen wie jaså und ja vel zu lernen ist für mich total schwer... :(

24.03.21 10:52, Carl
Noen irriterende ord som ser ut til å såre mangle på norsk:

Entsagung - ?
unbelehrbar - ?

Har noen et forslag hvordan man kunne gitt uttrykk for disse ordene på norsk?

Savn passer ikke for Entsagung som jeg ser det. I og med at Entsagung er noe som skjer frivillig. Avholdenhet passer bedre. Men liker heller ikke denne oversettelsen.

Og for unbelehrbar - et veldig viktig ord i dagens tysk - kommer jeg ikke på et eneste tilsvarende norsk ord.

Hyggelig onsdag!

24.03.21 13:12, Sandra1
Laut Hustad

unbelehrbar: ikke mottakelig for råd og veiledning oder som ikke vil lære oder egnerådig. Vom Gefühle her finde ich den ersten Vorschlag am Besten.

Entsagung: forsakelse - Dort steht aber der Zusatz "høytidelig".

24.03.21 13:18, Tilia de
Mein Wörterbuch sagt:
Entsagung: forsakelse, avkall
unbelehrbar: som ikke vil rådes, egenrådig; er ist ein unbelehrbarer Mensch han er et menneske
det ikke nytter å snakke til/som ikke vil ta imot råd

24.03.21 22:09, Carl de
Mange takk dere to! Forsakelse er etter mine begrep en god oversettelse. Men den er sikkert litt
gammeldags. Kanskje derfor jeg ikke kom på det og antakelig ikke ville kommet på det heller. Avkall
jeg er mindre overbevist om. Verzicht er noe annet enn Entsagung syns jeg - selv om det går i samme
retning.

Hva gjelder unbelehrbar er nok de gitte omskrivningene helt rett. Men det betyr på en måtte også at
det her faktisk mangler et passende ord. Egenrådig tviler jeg litt på. Betyr ikke det
"eigenmächtig"? Det er jo noe annet...

25.03.21 08:19, Sandra1
egenrådig bedeutet laut wiktionary auch obstinate (engl.)

Da man obstinate ja auch mit stur übersetzen kann (laut Pons), denke ich schon, dass egenrådig eine möglich Übersetzung von unbelehrbar ist so wie es die Wörterbücher schreiben.

Vielleicht sind die eher umschreibenden Formulierungen aber gebräuchlicher.

22.03.21 12:16, Sandra1
Stikkord: av, til
Hei

Gerade lese ich in einem Text über eine Feier:
Hvem kommer?
Marie kommen også med mann og barn. Og ei venninne av Siv og kanskje noene venninner av Eva.

Ich hätte anstelle von av eher til geschrieben. Man sagt ja auch "pappaen til Kari". Wieso steht hier av?

23.03.21 10:19, Nohab643 no
Det heter:
en venninne av Siv
venninnen til Siv
venninner av Eva
venninnene til Eva

23.03.21 10:47, Sandra1
Ok, danke dir :)

22.03.21 12:09, Sandra1
Stikkord: så ja
Hei

auch heute habe ich eine Frage zu meinen Hausaufgaben:

Er det ruskevær nå?
Ja, det er ofte ruskevær om høsten. Nå er det høst og det regner og blåser. Det er kaldt. Så ja, nå er det skikkelig ruskevær.

Wie übersetze ich så ja?
Bedeutet es "also ja"?

23.03.21 18:00, Slogen
Passt gut, denke ich.

24.03.21 11:15, Sandra1
Danke dir!

21.03.21 13:45, Sandra1
Stikkord: ja da
Hei

Übersetze ich ja da mit ja klar?

Jeg tar bilen i morgen. Går det bra?
Ja da. Jeg sykler til jobben i morgen.

21.03.21 16:22, Tilia de
Das würde ich auch so übersetzen. Oder "aber ja", "ja, sicher" oder einfach nur "ja" - wie es
sich gerade anbietet.

22.03.21 11:29, Sandra1
Danke :)

21.03.21 13:32, Sandra1
Stikkord: innerhalb von
Hei

Kann ich eine Zeitspanne mit på ausdrücken?

Jeg sykler til universitetet på fem minutter.
= ich radel innerhalb von 5 Minuten zur Uni. (Es dauert also nie länger)

21.03.21 22:07, Mestermann no
Ja.

22.03.21 11:30, Sandra1
Danke :)

21.03.21 13:25, Sandra1
Stikkord: hva gjør du, hva skal du
Hei

Gibt es einen Bedeutungsunterschied/Benutzungsunterschied bei:

Hva skal du?
Hva gjør du?

Bisher kenne ich hva skal du eher bei Wegstrecken
Hva skal du? Skal du også til byen?
Nei, jeg skal på trening.

Hva skal du?
Jeg skal gå en tur.

Hva gjør du kenne ich eher so:
Hva gjør du?
Jeg rydder./ Jeg gjør lekser i norsk.

Ist das Zufall oder gibt es wirklich einen Unterschied?

21.03.21 16:20, Tilia de
"Hva skal du?" würde ich übersetzen mit "Was hast du vor?" Man trifft sich z. B. unterwegs auf
der Straße und kann davon ausgehen, dass der andere nicht nur spazieren geht oder fährt. Das
Unterwegssein dient also einem bestimmten Ziel, nach dem man sich erkundigt.

"Hva gjør du?" mit "Was machst du (da/ gerade)?"

22.03.21 11:30, Sandra1
Danke :)

15.03.21 07:00, Gundel Gaukelei
Stikkord: Molbo, Mols, Schilda, Schildbürger
Aus einem Artikel in der VG: molbopolitikk - was versteht man darunter?
Mvh RS.de

15.03.21 08:51, Slogen
Ein Molbo (Mols-Einwohner) ist eine Person aus Mols in Jütland (Jylland) in Dänemark. In sogenannten
(humorvollen) Molbo-Geschichten geht es um Dummheit, die diese Molbos getan haben sollen. Deshalb ist
Molbo zum Ausdruck von Dummheit geworden, und Molbo-Politik (molbopolitikk) ist somit ein Ausdruck von
Dummheit in der Politik.

15.03.21 21:30, Carl de
Meget bra tysk. Bare to ørsmå muse"feil". Man ville her brukt flertal av Dummheit siden de jo ikke
begikk bare en, men mange dumheter. Og så ville jeg anbefalt "begehen" eller "machen" fremfor "tun".

"Dummheiten, die diese Molbos begangen haben sollen."

LG

15.03.21 22:07, Carl de
Mæ har forresten kanskje noe lignende i tysk. Du som er så flink i tysk vet dette muligens:
innbyggerne av byen Schilda som heter Schildbürger. Om det er snakk om deres dumheter og apestreker
samt forhold som ligner på disse så betegnes det for Schildbürgerstreich.

15.03.21 23:01, Slogen
Dem har jeg ikke hørt om, nei. Takk for det!

16.03.21 02:45, Carl de
Vær så god. Dette er skikkelig gammel tysk kulturgods. Og går altså tilbake til 1500.
Fortellingene om Schilda og Schildborgerne er et paradeeksempel på et eget genre - den såkalte
"Schwank" - en "ablegøye-fortelling" liksom.

Hvis du er interessert så finner du mer om emnet blant annet her:

https://de.m.wikipedia.org/wiki/Schildb%C3%BCrger

Der står det også sammenfatninger av noen av disse apestreker og tullerier som Schildborgerne skal
ha begått.

Schildbürger-Streich er altså for det meste en betegnelse for et helt absurd tiltak især fra statlig
/ kommunalt hold.

Riktignok skal jeg innrømme at idiomet kanskje i dag har blitt litt gammeldags og i vår
globalistiske-angliserte Tyskland kanskje begynner å gå i den kulturelle glemmeboken. Før i tiden -
for en 30 år siden eller noe sånt - var det fortsatt ganske vanlig å brennemerke statlige tiltak som
Schildbürgerstreich. I dag vet vel fortsatt enhver ekte etnisk tysker som er eldre enn 30 hva dette
er. Fordi det var pliktundervisning på skolen før. Men med tanke på dagens klientel på våre skoler
læres nok slikt ikke bort lenger.

18.03.21 06:20, Gundel Gaukelei
Tusen takk for svarene! I likhet med Schildbürgerstreich er kanskje også molbopolitikken i
ferd med å forsvinne i språkbruken? Leste dette utrykk for første gang.
Mvh RS.de

19.03.21 06:58, Carl de
Selvom jeg selvsagt fortsatt mer blir konfrontert med tysk enn norsk mener jeg å ha kommet over
ordet molbo en del ganger, mens det er veldig lenge siden jeg leste om Schildbürgerstreich i en tysk
avis. Men denne iakttagelsen er riktignok ikke representativt. Jeg leser mange flere innlegg i
norske kommentarfelt på norske fora enn innlegg i tyske fora.

Hvorvidt molbo i det norske språket fortsatt er kurant får derfor nordmenn uttale seg mer troverdig
om enn det jeg kan.

Jeg tror forresten at det kan være en liten betydningsforskjell mellom "molbol" og "schildborgere".
Jeg har en - mulig fornemmelse om at "molbo" virkelig betegner en direkte teit person, en Idiot, en
tilbakestående tufs.

Hva gjelder schildborgerne er saken litt mer komplisert. På den ene side overgår de kanskje tilmed
en molbo i teitheit i forhold til noen av deres tiltak. Som for eksempel å ville bære lys in til et
nybygget rådhus uten vinduer med bøtter og spann. Noe som helt opplagt er så teit at det nesten ikke
går an å toppe.

Men: schildborgerne er jo egentlig i utgangspunktet ikke dumme, men de later bare som om de er dumme
ved hjelp av ufattelige ablegøyer, skøyerstreker. Det er altså alltid noe "fult", "lurt" som ligger
bakom på en måte. Så en schildbürgerstreich betegner noe som på den ene side er ufattelig dumt, på
den annen side også litt artig-morsomt og kanskje litt skøyeraktig.

13.03.21 17:41, Tornehamn
Stikkord: kongegreiene, royale Klatschgeschichten
Hva betyr kongegreiene? Fant den i Nattsøsteren av Unni Lindell. Noen elderly kvinner har seg en klubb som er interessert i "kongegreiene". Kannskje "Königsangelegenheiten"? Alle ting om den norske kongen?
Takk for hjelp.

13.03.21 21:53, Carl de
Royale Klatschgeschichten?

14.03.21 14:19, Tornehamn
Royale Klatschgeschichten hört sich gut an. Passt auch im Kontext des Buches.
Vielen Dank, Carl.

15.03.21 21:32, Carl de
Sehr gerne!

12.03.21 16:46, Sandra1
Stikkord: Besuchsanschrift, besøksadresse
Hei

Was ist eine besøksadresse?

Ist das so wie ein Zweitwohnsitz zu verstehen?

12.03.21 17:49, Slogen
Wenn ein Büro oder ein Geschäft ein Postfach bei dem Postamt oder bei einem Post im Geschäft (post i
butikk) hat, und die Post somit an einer anderen Adresse als der Adresse des Büros / Geschäfts
ankommt, könnt man auch eine Besuchsadresse (besøksadresse) angeben. Die Besuchsadresse ist somit die
Adresse, an der man das Büro / Geschäft tatsächlich besuchen kann. :)

12.03.21 18:19, Fosshaug de
Besuchsanschrift im Gegensatz zu Postanschrift (Postfach)

13.03.21 12:10, Sandra1
Vielen Dank euch !

11.03.21 15:21, Daxs
Stikkord: gubberennet
Hallo liebes Forum,
ich bin beim Lesen des "Vest-Telemark blad" über den Begriff gubberennet gestolpert. Gubbe lässt sich ja mit alter Mann übersetzen. Aber was für eine Bedeutung hat "gubberennet"? Dieses Rennen scheint es an mehreren Orten in Norwegen zu geben.
Vielen Dank im Voraus für eure Hilfe

Hilsen
Frank

11.03.21 17:05, Slogen
Et renn er en skikonkurranse, som i orda skirenn, langrenn (skiløping etter løype), utforrenn (ei
grein av alpint) og hopprenn (i hoppbakke). Jeg kjenner ikke til noe gubberenn fra før, men i følge en
artikkel på nrk.no om et gubberenn i 2016, ser det ut til å være for voksne til eldre menn, og gjerne
også med klær og ski av eldre årgang. Da passer det sikkert godt å kalle det gubberenn.
Noen som vil legge til noe?

09.03.21 21:13, Slogen
Stikkord: Hausunterricht, Heimarbeit, heimekontor, heimeskole, hjemmekontor, hjemmeskole, homeschooling
Nå i Corona-tida har en del ord blitt brukt mye på norsk, f.eks. heimekontor, heimeskole (eller
hjemmeskole) og nedstengning (i samfunnet). På tysk har jeg inntrykk at det er engelske begrep som
blir brukt, Homeschooling, Home Office og Lockdown. Stemmer dette? I staden for Home Office har jeg
også en gang sett 'Büro daheim'. Da tenker jeg at en kanskje også kunne sagt 'Schule daheim'.

1. Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det ikke brukes tyske begrep, når de fins? Kunne en også sett
for seg et mer tysk ord for Lockdown? Er det noen som har tips?

2. På norsk brukes heim (eller hjem) både som substantiv, adverb og i sammensatte ord, så kunne det
kanskje gått an å se for seg en liknende konstruksjon på tysk som på norsk: 'Heimeschule' (Schule
daheim) og 'Heimebüro' (Büro daheim), heller enn å ty til engelsk?

10.03.21 17:44, Sandra1
Es gibt das Wort Hausunterricht für homescooling.
https://de.wikipedia.org/wiki/Hausunterricht

Es gibt den Begriff Heimarbeit für homeoffice.
https://de.wikipedia.org/wiki/Heimarbeit

Beide sind aber nicht wirklich gebräuchlich (denke ich).

10.03.21 19:29, Tilia de
Ich frage mich auch immer wieder, warum in Deutschland offenbar englische Begriffe gemeinhin
als das Non plus ultra aufgefasst werden. Es gibt einige Wörter und Wendungen, für die es
sinnvoll ist, weil es auf Deutsch keine passende Entsprechung gibt. Leider klebt man auch am
Englischen, wenn das gar nicht zutrifft. Vor einer Weile habe ich mich gewundert, dass ein
Kollege von "Cherry Picking" sprach, obwohl es doch das gute alte Rosinenpicken auch getan
hätte. Es gilt wohl als gebildet und "cool", Englisch zu benutzen, denke ich. Leider. Und dabei
werden englische Begriffe nicht zwangsläufig korrekt verwendet. Gern werden auch deutsche und
englische Begriffe (ohne Sinn und Verstand) kombiniert. Das macht einen Text nicht unbedingt
besser verständlich und wirkt oft lächerlich (wenn man denn mal darüber nachdenkt). Dabei hatte
ich immerhin einige Jahre Englischunterricht, was nicht auf alle zutrifft. Meine Eltern hatten
z. B. nie Englisch in der Schule. Aber bei der Verwendung englischer Wörter geht es leider oft
weniger darum, dem Leser oder Zuhörer den Inhalt eines Textes zu vermitteln, sondern eher
darum, den Autor oder Sprecher in einem gewissen Licht erscheinen zu lassen. Das alles
entwickelt dann eine Gruppendynamik und mehr und mehr meinen, mitmachen zu müssen, um nicht als
"rückständig" dazustehen. So ungefähr stelle ich mir das vor.

Als deutsche Alternative für "Lockdown" kann ich mir "Schließung" vorstellen. Um es noch
etwas besser an die Situation anzupassen, vielleicht "Corona-Schließung", "Pandemie-Schließung"
oder so.

Wie auch Sandra schon geschrieben hat, wäre "Hausunterricht" eine (kaum bis gar nicht benutzte)
Alternative für "Homeschooling". Ich verwende ganz gern "Distanzunterricht", weil das immerhin
teilweise in den Schreiben vom Ministerium und von den Schulen verwendet wird. "Heimunterricht"
ginge auch, wird aber trotzdem nicht verwendet. Klingt eben nicht cool und weltgewandt.
Für "Homeoffice" gibt es wohl die schon etwas ältere Bezeichnung "Telearbeit". Das hatte aber
noch stärker mit Telefon und Telefax zu tun. Man kann auch "Heimbüro" sagen, muss aber damit
rechnen, komisch angeguckt zu werden. "Heimarbeit" trifft es meiner Meinung nach nicht ganz so
gut, weil man sich da auch jemanden vorstellen kann, der zu Hause den ganzen Tag im Akkord z.
B. Puppenmützen strickt. Das ist also ein etwas weiter gefasster Begriff, der nicht
zwangsläufig Bürotätigkeiten meint.

11.03.21 08:20, Slogen
Hei, og takk til begge. Mange fine forslag.
På norsk er det forskjell på heim og heime (hjem og hjemme). Heime er det samme som zu Hause. Sånn
kan en vel si at betydningen av heimekontor, egentlig er zu Hausebüro. På tysk går det kanskje
verken med zu Hausebüro eller Heimebüro, men Heimbüro fungerer vel ganske bra også.
Nå har jeg i alle fall en del alternativ som jeg kan bruke:
Homeschooling: Heimunterricht, Hausunterricht, Distanzunterricht (von Ministerium und Schulen
benutzt), Schule daheim.
Home Office: Heimbüro, Büro daheim, Heimarbeit.
Lockdown: Schließung, Corona-Schließung, Pandemie-Schließung

Kom gjerne med flere forslag.

12.03.21 17:23, JuB de
Als kleine Ergänzung: Mein Arbeitgeber verwendet den Begriff 'Mobile Arbeit'. Im Kollegenkreis wird trotzdem (beinahe) ausschließlich 'Home-Office' verwendet, niemand sagt 'Ich arbeite heute mobil'.

12.03.21 20:41, Slogen
Interessant! Ganz unterschiedlich von den anderen Wörtern... Danke! :)

15.03.21 11:21, Tilia de
Auch mein Arbeitgeber verwendet den Begriff "Mobiles Arbeiten". Damit ist jedoch nicht direkt die
Arbeit im "Homeoffice" gemeint, sondern allgemeiner die Möglichkeit, für kürzere oder längere
Zeiträume auch außerhalb des Büros, das man in den Räumlichkeiten des Arbeitgebers hat, zu arbeiten
- z. B. zu Hause.

08.03.21 23:49, Slogen
Jeg har forstått det slik at genitiv av personlige pronomen er lite brukt på tysk. Stemmer det? Kan
det være fordi en heller bruker eiendomspronomen? Kan noen gi meg noen eksempler på setninger med
genitiv av personlige pronomen?

09.03.21 12:09, Tilia de
Det er ganske lenge siden grammatikktimene på skolen... Jeg måtte faktisk lete på internett for å
skjønne problemet :-) Der fant jeg dette her og jeg håper det hjelper litt:
"Das Genitivpronomen kommt heute kaum noch vor. Es muss immer dann verwandt werden, wenn ein
Personalpronomen die Stelle eines Genitivobjektes einnimmt, wie z.B. in:
=> Ich bedarf eines Freundes.
Wenn an die Stelle von eines Freundes z.B. das Personalpronomen der 2. Singular (du) treten soll,
so muss dieses in den Genitiv gesetzt werden:
=> Ich bedarf deiner.​
Aber derartige Konstrukte werden heute meist vermieden. Normalerweise hört man stattdessen:
=> Ich brauche dich."
(https://forum.wordreference.com/threads/personalpronomen-im-genitiv.243519/)

09.03.21 15:51, Fosshaug de
Personalpronomina im Genitiv sind selten. Sie wirken leicht veraltet, gestelzt und werden
umgangssprachlich durch andere Formulierungen ersetzt. So gesehen ist Dein Eindruck richtig.
Trotzdem: Es gibt im Deutschen Adjektive, Präpositionen und Verben, die den Genitiv erfordern,
und wo Personalpronomina mit entsprechenden Wörtern zusammen auftreten, steht der Genitiv
zwingend und kann nicht nach Gutdünken ersetzt werden. Beispiele für Adjektive: Sie ist
seiner nicht würdig. Er ist deiner überdrüssig. Beispiele für Präpositionen: Trotz
ihrer Krankheit erschien sie zur Arbeit. Dank eurer Unterstützung haben wir das Ziel
erreicht. Beispiele für Verben: Sie hat sich meiner angenommen. Wir bedienen uns unserer
Werkzeuge. Daneben gibt es Sonderformen mit „aller“: Wir brauchen euer aller Unterstützung.
Es geht um unser aller Wohlergehen. Und es gibt Verschmelzungen mit den nachgestellten
Präpositionen „wegen“, „willen“, „halben“ (alle mit Fugen-t): Meinetwegen macht, was ihr
wollt. Um euretwillen haben wir den Anfang verschoben. Seinethalben kommen sie etwas
später.

09.03.21 20:07, Slogen
Tusen takk begge to! Dette var interessant! :)

13.03.21 22:04, Carl de
Gedenken er også et slikt paradeeksempel som står med genitiv: wir gedenken ihrer, seiner
(der/des Toten). Men det finnes en del flere ord som krever genitiv og der det er fint å bruke
nettopp den også....

05.03.21 07:43, Carl
God morgen Heinzelnisse,

jeg har et spørsmål angående vendingen "se ut".

I et forum støttet jeg på dette utsagnet:

"Det kan altså se ut til at det å ha små barn i husholdningen i noen grad beskytter mot covid."

Er dette rett språkbruk i forhold til "se ut"?

Ja, jeg også ville brukt "se ut til" noen ganger. I en setning som denne: "Været ser ut til å
lette", "Stormen ser ut til å ha tatt av."

Men jeg stiller meg spørrende til "se ut til at". Her ville jeg antakelig brukt "se ut som om":

"Det kan altså se ut som om det å ha små barn i husholdningen i noen grad beskytter mot covid."

Hva er "riktigere" her: "Det kan se ut til at det å ha..."? eller "Det kan se ut som om det å
ha..."? Eller er det lov å bruke begge varianter her? r rikti... "

05.03.21 18:23, Sandra1
Wiktionary hilft vielleicht:

å se ut til å = gir uttrykk av å være
Hvalpene ser ut til å savne sin mor.
Ich glaube hier hat man einfach den Eindruck, dass....ohne dass es dafür konkrete für alle ersichtliche Anzeichen gibt

se ut til at = peke i en bestemt retning ut fra noen gitte tegn
Det ser ut til at vi får regn snart.
Vermutlich deuten dunkle Wolken den Regen an.

Naja und å se ut som om wird online häufig als Synonym für å se ut til at geführt.

Demnach ist das Beispiel, welches du in eiem Forum entdeckt hast anscheinend korrekt. Man könnte es demnach aber auch mit som om formulieren.
Mit til å würde ich es aber nicht formulieren, da es ja darum geht, dass sich etwas andeutet aufgrund gegebener Hinweise.

So zumindest mein Verständnis...

06.03.21 08:06, Carl de
Hei Sandra, god morgen :-)

Det kan se ut som om du er inne på noe der, ja. Det kan se ut til at begge vendinger er synonyme og
kan brukes om hverandre - både "det kan se ut som om... " og "det kan se ut til at..."

Men jeg tror nesten "se ut til å" skiller seg mindre semantisk som du foreslår, men grammatikalsk,
fra "... ser ut til at..." :

Det kan se ut til å regne snart =
Det kan se ut til at det regner snart

Forskjellen i de begge setninger ser ut til å handle om hvorvidt subjektet er det samme i hoved- og
ledddetningen. I de gitte eksemplene ser det ut til å være det samme på en måte i og med at det jo
er "det" uansett.

Men i første variant gjentas ikke "det" i leddsetningen. Subjektet "det" fra hovedsetningen blir
automatisk subjekt også i leddsetningen. Klarere kommer det frem i setninger med andre subjekter enn
"det" som denne:

"Katten ser ut til å kose seg."

Om det skal brukes "se ut til at" her byttes subjektet mellom ledddetningen og hovedsetningen:

Det ser ut til at katten koser seg. =
Det ser ut som om katten koser seg.

Ellers klarer ikke jeg å se en semantisk forskjell på de ulike konstruksjoner. Mulig jeg tar feil
likevel...

Schönes Wochenende...

06.03.21 23:24, Slogen
Det ser ut som om katten koser seg.
Det ser ut som at katten koser seg.
Det ser ut til at katten koser seg.
Jeg tenker nok at alle disse tre uttrykka med 'det ser ut' (som om, som at, til at) kan brukes om
hverandre til en stor grad. Likevel er det nok en viktig skilnad. 'At' er ofte forbundet med noe som
er faktisk eller bestemt, derfor vil nok gjerne 'som om' i en del sammenhenger kunne bli oppfatta
som en ytre observasjon, som ikke nødvendigvis er tilfelle, som f.eks.:
Det ser ut som om katten koser seg, (men vi veit jo at den har veldig vondt i poten sin).
Er det noen som vil korrigere?

07.03.21 07:21, Carl de
Mange takk, Slogen. Det ser ut som at du atter en gang har rett og som at "som at" eksisterer ved
siden av "som om". Fant dette i NAOB under "at":

se ut som at
MUNTLIG se ut til at ; se ut som | jf. se ut som

  • det ser ut som at det lysner
  • nå ser det ut som at regjeringen «faller for eget grep» igjen (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)

Siden det er muntlig er det kanskje ikke helt så god norsk som "som om", men det fins nå iallfall.
Jeg fant i NAOB også et sitat fra en stor avis der også "som at" hadde stått på trykk.

Enig i nyanseringen din også etter å ha tenkt litt over det. Det gjelder kanskje i enda større grad
for skilnaden mellom "se ut til at" og "se ut som om".

Hyggelig søndag.

12.03.21 15:49, StefanBerg
Veldig interessant informasjon. Spesielt med "Hjemmekontor". Men det er populært i en slik
periode. Det er mange diskusjoner om "Hjemmekontor" i våre dager. Det er interessant å finne det
nå, siden før jeg snakket med en venn fra Tyskland om denne pandemien, spurte han om situasjonen
med mitt Stavanger-kontor. Jeg viste ham dette
https://www.matchoffice.no/leie/kontorlokaler/stavanger

03.03.21 08:02, Carl
Er det egentlig riktig å si:

Denne påstanden stiller jeg et spørsmålstegn ved.
Også her stiller jeg et spørsmålstegn ved om det er riktig.

Det er altså preposisjonen "ved" jeg lurer litt på.... ?

03.03.21 18:33, Slogen
Ja, men jeg ville ikke brukt ubestemt artikkel (et).
Denne påstanden stiller jeg spørsmålstegn ved.
Også her stiller jeg spørsmålstegn ved om det er riktig.
Alternativ:
Denne påstanden stiller jeg meg spørrende til.
Også her stiller jeg meg spørrende til om det er riktig.

03.03.21 23:13, Carl de
Mange takk, Slogen! Da var det jo ikke helt så ille / feil likevel skjønt det kunne vært enda bedre.

04.03.21 08:52, Slogen
Det er vel kanskje ikke akkurat feil heller å bruke den ubestemte artikkelen. Det går nok fint, men
ikke nødvendig... :)

05.03.21 07:44, Carl de
Mange takk :-)

05.03.21 17:12, Wowi
Jeg foretrekker å sette (et) spørsmålstegn ved
og stille et spørsmål

06.03.21 12:10, Carl de
Mange takk, Wowi. Nok en liten idiomatisk lyte til i mitt opprinnelige spørsmål. Norsk er mye vanskeligere enn mange tror...

02.03.21 13:47, Carl
Jeg går her ute en liten tur. Og står foran et skilt med et typisk tysk ord. Der står det:
Wildtierlebensraumberatung. Forslag for oversettelse til norsk :-))?
Villdyrlivsområderådgivning?

02.03.21 17:33, Sandra1
Meine Lehrerin sagt immer, dass solche langen Substantive im Norwegischen nicht üblich sind, daher würde ich es eher so ausdrücken:

rådgivningskontor for villdyrenes biotoper

oder

rådgivningskontor som er opptatt av villdyrenes biotoper

Vermutlich sind meine Übersetzungen nicht fehlerfrei, aber ich denke dass es im Norwegischen eher eine solche "beschreibende Übersetzung" dafür geben wird.

02.03.21 19:47, Carl de
Meget bra! Tror også jeg ville tydd til noe lignende.

Også på tysk kan man jo bare smile over et sånt byråkratisk uttrykk. På tysk burde man i slike tilfeller forresten for det minste bruke bindestrek som i Wildtierlebensraum-Beratung. Men det sto altså som ett ord på skiltet og fins også sånn på nettet. Tilmed en "Wildtierlebensraumberater" finnes.

Ditt forslag høres bra ut for mine ører. Kan selvsagt hende det også fins er meget spesielt fagord for dette på norsk. Men det er jo ikke så nøye i dette tilfelle.

01.03.21 12:02, Feli
Hei alle sammen!
Vet noen et tilsvarende ord for (til?) Einsichtnahme på norsk?
Takk!

01.03.21 14:42, Fosshaug de
innsyn

01.03.21 20:25, Carl de
Ordrett jo heller innsynstaking - om et slikt ord skulle finnes. Det-å-ta-innsyn.

Einsicht = innsyn. Einsichtnahme = taking av innsyn.

Forresten: Et ord "for" - ikke "til". Ville jeg sagt iallfall.

02.03.21 00:04, Slogen
Slik jeg forstår Duden.no, så er nettopp innsyn en bra oversettelse av Einsichtnahme.
Innsyn er ganske konkret, som det å ha mulighet til å se inn i noe, f.eks. innsyn i ei sak eller en
virksomhet, men også f.eks. å mislike at det er for mye innsyn fra vegen og inn i egen hage.
Innsikt handler mer om skjønn, forståelse og kjennskap.
Er noen uenig her?

02.03.21 08:05, Carl de
Ikke uenig. Men som sagt: innsyn betegner ordrett bare Einsicht, ikke Einsichtnahme. Det må altså
egentlig et verb til som substantiveres. I praksis dvs det konkrete tilfellet spiller det muligens
ingen rolle fordi man kan både bruke Einsichtnahme og Einsicht:

Der Verteidiger begehrt die Einsichtnahme in die Akten. Her kunne man også sagt:.... begehrt
Einsicht in die Akten. Og enda kortere og enklere:... Akteneinsicht.

Sånn sett er vel Einsichtnahme og Einsicht nesten synonyme.

Utover det kan vel Einsicht (uten - nahme) både bety innsyn og innsikt - alt ettersom. Men riktignok
Einsichtnahme er vel bedre oversatt med innsyn og ikke innsikt.

02.03.21 09:14, Carl de
På en måte er vel Einsichtnahme en dobbel-substantivering. Verbet er jo "einsehen", derav substantiveringen "Einsicht". Og så har det å ta Einsicht igjen blitt substantivert til Einsichtnahme.

På norsk har denne andre substantiveringen ikke skjedd. Så da er det nok med bare "innsyn". En gang må det vel også være nok med substantiveringeriene? Nå mangler bare "Einsichtnahmebeantragung" eller noe lignende :-). Vel, vel. Amtsdeutsch halt.

Kan egentlig innsikt også brukes for det å "se noe inn"?

"Han så endelig inn at han var blitt for gammel for slike turer"
"Endelig var han kommet / nådd frem til innsikten at han var blitt for gammel for slike turer"

? På tysk dominerer jo denne betydningen av "Einsicht". Einsicht er det å skjønne at man har tatt feil. Selvom det også kan brukes om "Einsicht in den Garten" - innsyn, innblikk, innsikt i hagen.

mars 2021

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned