februar 2021

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
27.02.21 11:36, Feli
Hei,
kann mir jemand dabei behilflich sein, was dagpenger eigentlich bedeutet?
Ich habe so viele Übersetzungen gefunden, angefangen bei Krankengeld über Arbeitslosengeld bis hin zu Tagegeld oder Diäten.
Ist der Begriff wirklich so allgemein und weit gestreut und bedeutet je nach Zusammenhang das eine oder andere oder sind einige der Übersetzungen schlichtweg falsch?
Vielen Dank im Voraus!

27.02.21 14:00, Slogen
Jeg tror dagpenger er økonomisk støtte som en arbeidsledig i Norge kan få, mens vedkommende søker nye
jobber. Er det noen som veit noe mer om dette?

27.02.21 14:27, Slogen
Ich glaube, 'dagpenger' ist eine finanzielle Unterstützung, die ein Arbeitsloser in Norwegen erhalten
kann, während er neue Arbeitsplätze beantragt. Weiß jemand mehr darüber?

27.02.21 16:07, Fosshaug de
Das deutsche Äquivalent ist „Tagessatz“, manchmal auch „Tagsatz“. „Tagessatz“ ist Hyperonym für
auf Tagesbasis gebrochene Einnahme- und Kostenkategorien. Das erklärt die semantische Vielfalt,
auf die Du bei „dagpenger“ stößt. Auf der Einnahmeseite hast Du zum Beispiel die Tagessätze bei
Dienstreisen oder die Diäten der Abgeordneten (Diät von lateinisch „dies“ = „Tag“). Auf der
Kostenseite hast Du festgesetzte tägliche Kosten, etwa für die Unterbringung von Patienten im
Krankenhaus. Im Strafrecht meint „dagpenger“ eine Einheit, in der Geldstrafen festgesetzt werden,
abhängig vom Nettoeinkommen und sonstigen wirtschaftlichen Verhältnissen.

27.02.21 18:50, Feli
Danke für die ausführliche Erklärung! Ich glaube, ich war auf dem Weg in die richtige Richtung, aber deine Erklärung hats wohl auf den Punkt gebracht und das Wirrwarr in meinem Kopf aufgelöst.

27.02.21 19:58, Carl de
Kan man ikke også bare si at dagpenger er penger som blir betalt på dagsbasis?

Dermed kan de vel bety alt mulig som betales hhv. utbetales på dagsbasis?

Det er vel ellers mye brukt om NAV-penger - nettopp som Slogen skriver: https://www.nav.no/arbeid/no/dagpenger

26.02.21 07:29, Carl
Heter det egentlig:
"Et eller annet sted må det bli av pengene" eller "... av med pengene..."

Hyggelig fredag i Norge!

27.02.21 13:55, Slogen
Det første tenker jeg blir rett, at pengene ikke bare kan forsvinne.
Med å bli av MED pengene forstår jeg heller at noen vil bli kvitt pengene:
En eller annen stad må DE BLI AV MED pengene, forstår jeg altså slik at en eller annen stad må de
kunne bli kvitt (eller bruke opp) pengene.

28.02.21 21:05, Carl de
Tusen takk, Slogen! Sånn er det selvsagt! Da du skrev det, fiel es mir wie Schuppen von den Augen ;-).

Sånn blir det når man har glemt et språk. Man husker vendinger men vet ikke lenger å bruke dem rett.

"Skal ikke du ta av deg den derre regnfrakken din?"
"Joda, gjerne det. Men jeg visste ikke hvor jeg skulle bli av med den."
"Skal du se. Her finner vi en liten garderobe der du kan legge den fra deg."

Omtrent slik :-)?

28.02.21 23:54, Slogen
Tja, jeg tenker at det å bli av med, handler om å bli kvitt noe, og ikke ønske å ta det tilbake.
Så i tilfellet over ville det vel være mer naturlig å svare noe sånt:
Jo da, gjerne det. Men jeg visste ikke hvor jeg skulle GJØRE AV den.

Altså ikke BLI AV MED, men GJØRE AV.

Er det noen som er uenig her?

01.03.21 03:12, Carl de
Mange takk, Slogen. Da var det altså grovt feil igjen likevel.

24.02.21 19:06, Slogen
I Norge er det vanlig å takke for maten når en går fra bordet etter et måltid, særlig når en er
invitert til et måltid heime hos noen eller når noen betaler for deg på restaurant. Også heime i
eget hus er det vanlig at de andre i familien takker den som har laga og gjort i stand maten. Takk
for maten, er en enkel variant en gjerne bruker heime i familien. På besøk kan en ev. gjerne si litt
mer, f.eks. Tusen takk for maten, og kanskje kan en i tillegg si at 'Dette var godt', og her er det
også rom for å si litt mer, alt etter hva en har lyst til.

Jeg har av gammel vane prøvd å takke for maten heime på besøk hos folk i Tyskland, og har forstått
at dette ikke er vanlig, og lurer på om det heller blir oppfatta som litt rart. Hva mener dere som
kjenner tysk kultur godt? Er det regionale forskjeller?

24.02.21 19:35, Carl de
Selvsagt kan man jo også i Tyskland takke for maten.

Nå er jeg jo norsk-tysk, så da er man jo på en måte ekskludert fra det aller dypeste innsynet i begge kulturer.

Så jeg skal ikke uttale meg bastant om hva som egentlig er vanlig i Tyskland.

Især siden det jo er mange regionale forskjeller. Men jeg tror det er heller vanlig å takke etter besøket - gjerne også skriftlig og alt ettersom hvor fortrolig man er med gjestgiverne litt humoristisk.

Der kan det forekomme vendinger som "Vielen Dank für Speis und Trank" - https://www.chessmail.de/forum/topic.html?key=7412ae592f82537ac

Men å takke direkte etter at man har stått opp ved bordet og gått fra selvsamme - det anser jeg som heller uvanlig og kanskje til og med løyent.

Selvsagt kan og skal man jo til enhver tid gi uttrykk for hvor lekkert maten smaker! Men man må absolutt dy seg for å si at maten smaker "interessant".

I det hele tatt må man jo vite at Tyskere flest er mye mindre høflige enn Nordmenn generelt. Her er det krasse kulturelle forskjeller.

Men selvsagt er dette jo også et miljøspørsmål. Om du takker for deg (og maten) ved bordet kommer man sikkert ikke til å ta det opp negativt i et dannet hushold med intelligente folk, men snarere som en meget elskverdig fremmedartet eiendommelighet.

Som alltid gjelder det å være seg selv.

24.02.21 19:44, Carl de
P.S.: Ikke "hvor lekkert maten smaker", men "hvor lekker maten smaker" sjølsagt.

24.02.21 20:31, Slogen
Takk for raskt svar!
Jeg må bare få kommentere at det første du skreiv var rett (med t):
'Å kommentere hvor lekkert maten smaker.'
Det handler vel da gjerne om hvordan maten smaker,
men viss en kommenterer maten direkte, kuttes t-en:
Maten er eller ser lekker ut.
I intetkjønn blir det likevel en t:
Det marinerte kyllinglåret ser lekkert ut.

24.02.21 20:56, Carl de
Å, var det rett likevel?

Jeg som trodde at det her dreide seg om et såkalt predikativ - i likhet med nettopp det at maten ser lekker ut som du påpeker.

Engelskmennene har antakelig en annen oppfatning om det her skal brukes adverbet eller predikativet ved det engelske "smake": "taste": https://www.quora.com/Why-do-we-say-food-tastes-good-and-not-food-tastes-well

Men norsk er ikke engelsk. Da var altså den første innskytelsen på magefølelese den akademiske tilnærmingen likevel overlegen.

25.02.21 07:24, Carl de
For å utdype din pekepinn litt: Ser at det på nettet ikke finnes innlegg med "smaker lekker ", men blot "smaker lekkert". Så det ser ut å være ganske entydig også at det skal være "lekkert" og ikke "lekker". Logisk er det derimot ikke så helt. Hva nå om man bytter ut "lekker" med "godt" og "bra. Smaker maten godt eller bra? Jeg ville jo sagt "godt" i min barnenorsk, ikke "bra". Men er det riktig oss? Og om så var: Hvorfor smaker den lekkert, men "godt" - og ikke bra? Og et spørsmål til som jeg begynte å stusse over: Hvorfor egentlig "godt" og ikke "god" - i og med at jo "mat" er et hannkjønnsord og ikke et nøytrum?

Hyggelig dag! Her er det 20 varmegrader og mye sol.... Ikke akkurat nå selvsagt, men om ettermiddagen...

25.02.21 09:12, Slogen
Vi hadde rundt 11 grader her jeg bor på Vestlandet for noen dager siden, og det har vært mildt ellers
også. Nå er det 8 grader. Høres bra ut med 20 grader, men det er i alle fall ikke så kaldt her...

Ja, maten smaker lekkert, godt eller bra. Jeg tror det er rett å si at adjektiv som får t i
intetkjønn, også får t viss de blir brukt som adverb. Bra kan være både adjektiv og adverb, men får
aldri t uansett. Adjektiv kutter t-en i hankjønn og hunkjønn: Maten er lekker, god eller bra.

25.02.21 13:04, Carl de
Mange takk. Da er sant. Maten kan altså både smake godt og bra, men ikke god. Litt overraskende siden bra jo er adverbet til god. Hvorfor brukes så i tillegg adverbet "godt"? Og hva er forskjellene mellom smaker bra og smaker godt her egentlig? Men det tilhører vel kategorien "SEDB" - sånn er det bare :-)

Hyggelig ettermiddag. Solen skinner og skinner og skinner her. Snart uutholdelig varmt her igjen. Mæ er ikke vant til dette lenger. Så går motorsagene i ett eneste dur i bakgrunnen. Folk kryper ut av kåkene sine og graver iherdig opp hagene sine...

25.02.21 13:49, Slogen
Kanskje kan vi heller si at god og bra er synonym, men av en eller annen grunn har gradbøyinga blitt
lik for begge orda: god/bra-bedre-best. På svensk kan en også skrive: god-godare-godast.

25.02.21 18:21, Carl de
Du har selvsagt rett atter en gang.

Bra er ikke et adverb til god - som jeg antok - men et adverb til bra - som ikke kan bøyes på noen som helst måte - hverken som adjektiv eller adverb. Adverbet til god er simpelthen godt.

Igjen blir det gåtefull hva man egentlig skal gjøre med slike rare adjektiver (som "bra" eller "feil") i flertall og bestemt form. For "de bra bilene" går vel like lite som de brae bilene ;-). Her finnes det iallfall med "god" et godt alternativ (til forskjell fra "feil").

25.02.21 19:53, Slogen
Vi kan jo gradbøye bra: bra-bedre-best (bra-betre-best på nyrnorsk). Jeg har ellers lest at bra har
komt gjennom lavtysk, fra fransk, og har samme opphav som bravo.
De brae bilene, er vel såkalt barnespråk.
De bra bilene, tror jeg går an å si og skrive, f.eks.: Se de bra (kule) bilene der borte.
Det gir en annen klang/nyanse enn god, og i dette tilfellet kunne det blitt litt rart å bytte ut med
'gode'. Det kommer nok litt an på sammenhengen, hva som passer best. Bilen er god, er en god attest
og kvaliteten bør være god/bra... Bilen er bra, kan åpne for at bilen er god (nok) til sitt formål,
men som i sammenhengen ovenfor kan det også brukes når en syns bilen er kul (cool).
Viss ei kake smaker godt, er det en god attest. Når ei kake smaker bra, er den kanskje bare ok å
spise. Det var godt med kake nå, forteller at kaka smakte godt nå. Det var bra med kake nå,
forteller kanskje like gjerne at det var kjekt med kake nå.

Er det noen som kan forklare forskjellen på god og bra, bedre enn meg?

26.02.21 00:01, Carl de
Mange takk, dette er jo en bra, nei rett og slett god forklaring.

Jeg mener å ha forstått det. Bra ser ut til å ha betydningen av "ordentlig", "i orden", "ikke noe i
veien med", "skikkelig", "som seg hør og bør", mens god er bedre enn som så og en smule mer
spesifik. Den skinken vi glemte å legge i kjøleskapet og som lå i varmen i flere timer er enda "bra"
dvs det er ingenting som er i veien med den, intenting feiler den. Det betyr ikke nødvendigvis at
skinken også smaker godt.

Skal man uttrykke at noe er mere enn bare bra, må man kanskje bruke forsterkende partikler som
"råbra", "skikkelig bra" eller lignende.

22.02.21 20:57, Slogen
God kveld! Guten Abend!
På norsk fins det ei gammel regle som er slik:
Ja takk, nei takk og takk,
god morgen, adjø og god natt.

1. Fins det noe tilsvarende på tysk?
2. Er det noen som kjenner alternative uttrykk til 'Guten Morgen' og 'Gute Nacht' på tysk?

Hører gjerne fra flere om dette...

22.02.21 21:19, Tilia de
1.) Ikke det jeg vet.
2.) Ikke jeg i vert fall.

23.02.21 00:00, Carl de
Hva slags regel er dette? En regel om hva? Barn som skal lære seg de mest grunnleggende vendinger?

Kjenner ikke noe lignende på tysk.

Blir vanskelig med synonymer for "Guten Morgen" eller "Gute Nacht". Kommer ikke på noe...

23.02.21 08:47, Slogen
Ei regle er ikke en regel, men ei ramse med ord, gjerne rytmisk, med rim eller og kanskje litt humor.
Ellers takk for svar.

23.02.21 16:16, Sandra1
Ich kenne

Bitteschön, dankeschön, gern geschehen

23.02.21 16:56, Carl de
Eg tror mæ ha'kkje nokke sånt i Tyskland. Altså regle, kanskje ikke humor heller :-). Aldri hørt om noe regle før - hverken på norsk eller tysk. Hvilken vits sku det vært i en sånn regle lissom?

Det finnes jo nokke som heter Limerick.

Men det er jo egentlig en engelsk greie som denne som oversatt til tysk lyder:

Ein blutjunges Mädchen aus Niger
Ritt lächelnd mal auf einem Tiger
Zurück kam sie auch
Doch in seinem Bauch
Der Lächelnde war nun der Tiger

(fra https://de.wikipedia.org/wiki/Limerick_(Gedicht) )

23.02.21 17:03, Sandra1
@Carl

"regle" ist ja laut Hustad eine humoristische Aufzählung oder auch "Hintergrundgeleiertes". Klar gibt das auch in Deutschland.

In die Kategorie "Hintergrundgeleiertes" passt mein o.g. Beispiel schon. Zumindest in NRW ist das so gebräuchlich.

23.02.21 17:06, Sandra1
Ich meinte Heruntergeleiertes, da waren die Finder auf der Tastatur zu schnell unterwegs.

23.02.21 17:12, Sandra1
Ich glaube ich liege doch falsch (nach kurzer Nachfrage bei meiner Norwegischlehrerin)....

Sorry für eventuelle Verwirrung!

23.02.21 18:13, Oddy
Hei Carl.
Meine Übersätzung des Limericks :

Es Lächelt eine holde Frau aus Niger
als sie reitet in den Wald auf einem Tiger
Zurück vom Ritt gekehrt
lag im Bauch die Frau verzehrt
und um die Lippen huscht ein Lächeln vom Tiger.

Gute Nacht : Schlafe süss !
Oddy

23.02.21 18:16, Carl de
"Ich glaube ich liege doch falsch (nach kurzer Nachfrage bei meiner Norwegischlehrerin)....

Sorry für eventuelle Verwirrung!"

Warum denn? Wenn es denn eine eigene Stilgattung "Heruntergeleiertes" gibt, dann würde das doch exakt passen - ? Und wieso sollte eine (norwegische) Norwegischlehrerin dazu etwas Gegenteiliges sagen können. Das ist ja eine Spezialfrage zum Deutschen :-).

Problem ist nur, dass ich das in meinem süddeutschen Kultur- / Sprachkreis never ever als eigene Stilgattung gehört oder gelesen habe.

Und auch Google gibt sich eher bedeckt. Hie und da scheint es aber tatsächlich vereinzelt einen Eintrag zu "Heruntergeleiertes" zu geben. Etwa hier: https://www.wattpad.com/story/18548564-heruntergeleiertes

In manchen Regionen Deutschlands scheint man also mit "Heruntergeleiertes" etwas anfangen zu können. Im süddeutschen Raum völlig unbekannt - würde ich sagen. Aber NRW und Süddeutschland sind ja auch kulturell, mentalitätsmäßig und sprachlich recht verschieden.

Wohl eine Frage für einen Germanisten bzw. Philologen wie Geisler. Der könnte das sicher objektiv beantworten.

23.02.21 19:19, Carl de
@Oddy: Das ist wirklich gut! Jeg er imponert. Jeg ville ikke kunnet det. Jeg er kjempedårlig når det kommer til dikt. Har aldri kunnet det.

"um die Lippen huscht ein Lächeln vom Tiger" - her kan det kanskje diskuteres om man ikke kunne tydd til andre preposisjoner. Men det er så hårfint et spørsmål at jeg aldri ville stilt det om jeg ikke visste at det er en ikke-tysker som skrev det. Hadde det vært en tysker ville jeg tatt det som god fisk :-). Og det er det faktisk uansett. Denn es gibt ja eine nicht unerhebliche dichterische Stilfreiheit.

Aber gewöhnlicher ist vielleicht zu sagen, dass ein Lächeln über die Lippen huscht. Um det skal brukes "um" tror jeg at det ville vært litt mer idiomatisk med "spielt": "Um die Lippen spielt ein Lächeln." Men dette er så hårfine stilistiske spørsmål at selv jeg med mitt avslitt tysk ikke lenger kan besvare dem med sikkerhet. Her skrev du det jo selv forresten for en stund siden: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18291 ;-)

Så jeg ville kanskje sagt: "und um die Lippen spielt ein Lächeln beim Tiger" eller "und über die Lippen huscht ein Lächeln beim Tiger".

Om det i det hele tatt passer med "Versmaß" (hva det nå enn blir på norsk). Noe jeg er så elendig å bedømme at jeg ikke engang skal gjøre et forsøk. Så det er godt mulig at nettopp "um die Lippen huscht" er den beste måten å si det i dette verset.

Antakelig ville det ikke engang falt meg inn å gripe til nettopp sånne meget stilige tyske idiomer engang. Så dette er jo en glatt sekser i karakterboken til Oddy :-).

23.02.21 19:55, Carl de
P.S.: Din oversettelse er definitivt adskillig bedre enn originalen hos Wikipedia. Den er mye mer subtil, "sjokkerende" og impressiv enn originalen.

Man ser tigeren formelig for seg da han slikker seg med tungen over leppene og smiler lurt og ondsinnet.

Mye bedre enn "Der Lächelnde war nun der Tiger". Das gilt auch für die anderen Zeilen.

"Schlaf(e) süß" kan man selvsagt si for "Gute Nacht". Tenkte seg på "Schlaf gut". Men er "sov godt" det samme som "god natt"? Det får Slogen bestemme selv... Hvilken alternativer er det vel på norsk for "god morgen" og "god kveld" / "god natt"?

23.02.21 20:33, Slogen
Takk for alle svar. Jeg kom til å tenke på at man ofte kan snakke om 'rim og regler', som en
kategori på norsk. Kanskje er ikke alltid forskjellen så stor på rim og regler. Det fins mange
artige rim og regler på norsk. Slike fins det nok også på tysk.

Ellers har vi vel kanskje ikke så mange alternativ til god morgen og god natt på norsk heller. I
staden for god morgen, kan en si 'god morgon', på nynorsk, på noen dialekter sier en kanskje bare
'morn', 'go morra' eller 'go morgo'. I staden for god kveld kan en si god aften, men det er nok litt
gammeldags i dag, og jeg lurer på om det er litt mer typisk på dansk. I staden for god natt kan en
si bare 'natta', men det blir jo litt muntlig. Sov godt kan en også si, men gjerne samtidig med god
natt.

Noen som har noe å legge ti?

24.02.21 10:37, Carl de
Ingenting å tilføye utover det jeg allerede skrev fra min side :-). Kanskje Geisler har lyst til å uttale seg om kunstformen "Heruntergeleiertes"? Fortsatt usikker om (ikke) den eksisterer på tysk. Ville jo vært artig å få vite.
Ha en riktig god dag!

24.02.21 16:15, DaniV de
Jeg tror at det er ikke mange alternativer for "Guten Morgen", men det er tusen forskjellige trukker
og uttaler for det: Moin, Moan, Móhrrrgén, Gúutén Mórrrgén, osv. Jeg synes at du kan erkjenne
stemning av samtalepartneren med det samme da (og hvordan) han/hun sier "Guten Morgen". Ei andre
mulighet er "Mahlzeit", det er egentlig en gammel håndverker hilsen på lunsj... det er brukt av og
til på en morsom måte, særlig blant kollegaer (ikke bare håndverkere).

24.02.21 18:53, Carl de
MAHLZEIT! https://www.youtube.com/watch?v=RX5WQg-zYsA - der også de helt ulike kulturene i Tyskland belyses - det litt bondske, knurrende, litt ubehøvlet-røv-primitive, nærmest truende fyldige bayerske på den ene side og det oppstyltete, überforfinete, jålete, kunstige, uekte, svakelige nordtyske på den annen side - to svært lite kompatible mentaliteter. Meget vanskelig å si hvilken av disse som er å foretrekke ...

Men Moin betyr antakelig vel ikke så mye "guten Morgen"! Snarere "god dag!" https://de.wikipedia.org/wiki/Moin

25.02.21 12:33, Oddy
Hei Carl.
Zurück zum Tiger.
Dann gehen wir für die Präpositionen über und bei.

Forresten, har du en kamerat som har vært til sjøs ?

" Du får ta vare på kona mi", Carl Åsen
sa en ulk og festet kyshetsbeltet på Tåsen.
Da han kom hjem etter år
var kona forferdelig sår
for Carl dreiv enda og reiv og sleit i låsen.

25.02.21 18:44, Carl de
Har en norsk bekjent som har vært til sjøs. Jawohl. Kamerat kan man nok ikke si. Over 80 år og sprek som en ung fisk (nesten). Men han sluttet med å fare til sjøs lenge før pensjonsalderen. Det ble for hardt, sa han. Ellers så jeg vet jeg lite om sjøden.

Overveier å sette inn Limericken din i innlegget for Limerick i det tyske Wikipedia. Forfatter: "Oddy von Heinzelnisse" ;-). Hva synes du om dette? Oversettelsen din er mye penere. Men det spørs jo om de der gubbene som har skrevet det opprinnelige innlegget aksepterer det.

Den ovenstående norske Limericken din overgår min norskspråklige evner =8-o)

Hvorfor er det selveste Carl som river og sliter i låsen når det er han som har nøylen (les nøkkelen) og han som er til sjøs?

Hmmm...kanskje det er noe underfundig her som ikke jeg forstår ? Hva en "ulk" er har jeg måttet slå opp. Det ordet forekommer ikke i barndom-norsken min.

Usikker ellers om den Limericken ikke muligens er politisk mindre korrekt?

Ikke det at det gjør meg noe ;-), men som jeg har forstått det er det jo strengt forbudt med politisk ukorrekte vitser i Norge?

Men det er kanskje ikke så ille når bare de som er innviet forstår det? Ellers ville jo låter som denne vært utenkelige: https://www.youtube.com/watch?v=qNtpd5hZ6BE ?

Det tok meg flere uker å forstå den skumle teksten... Musikken ellers er jo ganske iørefallende

26.02.21 22:28, DaniV de
Hallo Carl!
Du kannst "Moin" den ganzen Tag lang sagen, von morgens bis abends. Ursprünglich kommt es vllt. aus Norddeutschland,
wird aber auch woanders verwendet. Und, mit Verlaub, aber deine Typisierung von Nord- und Süddeutschen ist doch ziemlich
stereotyp und falls es sowas mal gegeben haben sollte, hat es sich doch schon seit Jahrzehnten überlebt. Deutschland ist
zum Glück ein Land im Wandel.

27.02.21 12:10, Carl de
"Du kannst "Moin" den ganzen Tag lang sagen, von morgens bis abends."

Helt uomtvistelig, dette! Men det er nettopp derfor det ikke egentlig betyr "god morgen", men heller noe som "ha en god tid / ha en god dag".

"wird aber auch woanders verwendet."

Også dette er jo helt sant! Likevel vil du omtrent aldri noensinne møte på folk i Sør-Tyskland utenom storbyene som kommer gående ute og hilser på deg som fremmed med "Moin".

Folk ville blitt irritert. Folk sier det latinske "Servus" her - ikke bare de unge seg imellom, men også til og med godt voksene fremmede ute til hinannen på gatene i de mindre byene og ikke bare ute i terrenget.

"Und, mit Verlaub, aber deine Typisierung von Nord- und Süddeutschen ist doch ziemlich
stereotyp"

Absolutt! Dette vedgår jeg. Ikke bare stereotyp, men også på en måte skarptegnet, fremhevet, betont, utarbeidet - om man kan si dette på norsk - "herausgearbeitet". Men dette betyr jo ikke at det er feil.

falls es sowas mal gegeben haben sollte, hat es sich doch schon seit Jahrzehnten überlebt.

Her tar du - som jeg ser det - fullstendig feil. Forsatt fins kampen og den gjensidige, til dels meget godt begrunnede mistro og misunnelse de ulike folkeslagene seg immellom. Og dette ligger mye, mye, mye dypere enn at dette bare var en greie mellom folk fra Nordtyskland eller Nordrhinvestfalen eller Sør-Tyskland eller Øst-Tyskland mot hverandre.

Det går mye dypere enn som så. Det har alltid vært og det fortsatt er eksempelvis en stadig kraftig konkurranse og rivalisme blant Bayere i de ulike bayerske folkegruppene seg imellom.

Det er underfundige gnisninger, mistro og kraftig misunnelse mellom Bayere som lever i Nord-Bayern (Franken), dem som lever i Sør-Bayern (Oberbayern) og dem som lever i Vest-Bayern (Schwaben) den dag i dag.

Det kan - kanskje ? - sammenlignes med Norge. Også i Norge ser det ut å være til dels kraftige "spenninger" (kan man si det?) mellom dem som bor på Østlandet og dem som bor på Vestlandet.

Som jeg har forstått dette (som jo selvsagt ikke har det helt dype innsynet her) skyldes dette at det politiske, språklige og kulturelle sentrumet ligger i hovedstaden på Østlandet, mens oljepengene skaffes og opptjenes på Vestlandet.

Folk på vestlandet ser ut til ofte å ha inntrykk ut av at det kommer for lite tilbake av de pengene som fortjenes på oljefeltene. Jeg har ofte hørt kraftig og bittert kritikk fra Vestlendinger for at det skal være mye dårligere veiforhold på Vestlandet enn på Østlandet som følge av at den politiske eliten på Østlandet først og fremst spanderer pengene på nettopp sitt eget fylke fremfor Vestlandet. Så er det også mye klaging over at dialekter og kultur fra Østlandet, især Oslo, dominerer fullstendig på alle statlige medier som NRK.

Jeg har til gjengjeld også lest innlegg av folk fra Østkanten som har kommet med veldig nedsettende bemerkninger om eksempelvis Bergensere og deres målføre og måte å være på. Her fins eksempelvis et nærmest hatsk "Schlagabtausch" (hva blir dette på Norsk?) mellom en Østlending og en Bergenser: https://resett.no/2020/11/29/bergenserens-iboende-djevelskap-og-andre-ting-vi-ik... og lite saklig replikk her: https://resett.no/2020/11/30/en-bergenser-svarer-pa-fornaermelsene-kom-deg-hjem-...

Kanskje jeg tar feil og disse innleggene må bare tas spøkefullt og på ingen måte innordnes som alvorlige, seriøst mente - ? Men for meg som utlending virker dette nok så alvorlig!?

Likeledes er det sånn at hovedstaden for Bayern ligger i Sør-Bayern og at Frankene (de som lever i Nord-Bayern) ofte føler seg nedprioritert overfor Sør-Bayerne - som dessuten ofte faktisk kan komme med litt nedlatende slengbemerkninger om at både Frankene (og også Schwabene) jo ikke er ekte (kjerne-)Bayere engang.

Helt ærlig talt kan jeg ikke engang med sikkerhet påstå at Frankene ikke faktisk har blitt "diskriminert", "benachteiligt" (hva blir det på norsk?) overfor hovedstaden i Bayern på mange sett. I omtrent 50 år og i en meget pregende tid for Bayern (fra 1962 til 2008) har det utelukkende vært bayerske Ministerpresidenter fra Sør-Bayern.

For tiden er det en franksk forbundslandspresident i Bayern og det vi ser nå er at i hopetall statlige institusjoner, myndigheter forflyttes fra hovedstaden ut på landet og ikke så sjeldent langt av gårde og "tilfeldigvis" til Franken (Bare les: https://www.mainpost.de/ueberregional/politik/zeitgeschehen/unterfranken-profiti... )(Riktignok har denne forskyvningen på bekostning av hovedstaden allerede begynt før Söder ble Ministerpresident: https://www.welt.de/regionales/bayern/article155463221/Wenige-Beamte-wollen-von-... Men så er den nåværende frankske regjeringssjefen heller ikke den første fra Franken etter 2008 og selv forgjengeren Seehofer kommer fra et sted som nærmest ligger i grenseområde mellom Sør-Bayern og Nord-Bayern)

Videre kunne man godt diskutert forholdet mellom østerrikere og tyskere, sågar - om ikke minst - forholdet mellom østerrikere og bayere som ofte er rett og slett hatsk eller hatefullt. Også her er det mye misunnelse fra begge sider.

"Deutschland ist zum Glück ein Land im Wandel."

Helt ubestridelig er også den første delen av din tese riktig: Det foregår graverende forandringer i Tyskland.

Vi har nå eksempelvis i flere tiår hatt en skyhøy arbeidsledighet i landet (mange millioner mennesker) - til dels kraftig dysset ned ved hjelp av utallige manipulasjoner ved måten å beregne den på.

Sosialhjelpen (det tyske "NAV") har blitt kuttet ned til godt under halvparten av det den var for en tyve år siden. Og du får ikke et øre NAV engang nå før du har brukt opp alle sparepenger du noensinne skulle ha spart opp av lønnen din. I tillegg er den nå så lav at det mange steder i Tyskland ikke går an å overleve på den. Flere millioner NAV-takere i Tyskland overlever bare på matrasjoner de får på privat finansiert veldedighet - for det meste forøvrig mat som er gått ut på dato.

Arbeidsledighetstrygden samt uføretrygden har blitt avskaffet helt og holdent (den sistnevnte sant nok ikke helt, men du må nesten ligge for døden for å få den og det blir stort sett ikke mye mer enn sosialhjelpen her heller), lønnene har blitt dramatisk kuttet for de aller fleste, pensjonene har blitt kuttet ned til langt under halvparten av det de var før og de er nå blant aller laveste i hele Europa - innbefattet en del østeuropeiske stater.

Vi har i Tyskland en gigantisk bolignød med omtrent 800.000 bostedsløse eller hjemløse (de fleste av dem riktignok ikke uteliggende lasaroner, men folk som bor hos foreldrene eller venner eller i statlige institusjoner (men her er det mindre snakk om sosiale boliger som før, men heller sovesal i et kvinnehjem eller lignende).

Samtidig har det gått bratt oppover for en mindre del av befolkningen. Omtrent 10% av befolkningen har aldri noensinne vært så rike som de er i dag. En divisjonsleder med kanskje 30 underordnete ansatte i en mellomstor bedrift i Tyskland har en lønn på omtrent 2,5 millioner NOK (før skatt) - dette tilsvarer omtrent 10 ganger årslønnen til en sykesøster. Styrelederne til en slik bedrift har en lønn på alt mellom 5 millioner til 20 millioner NOK (altså gjerne 50 ganger en sykesøsters årslønn). Og de som skulle eie slike bedrifter har igjen inntekter som er mye, mye høyere enn dette.

Jeg har selv en del bekjente i denne klassen, der pengene bare renner inn som høy og dritt og som lever i en gigantisk luksus og prakt. Folk som unner seg en ukes heliskiing i USA hvert bidige år for to ganger årslønnen til en sykesøster eller som ut av en lynne kjøper seg en storslått villa i sentrum av østerrikske skimetropoler til mange, mange millioner Euro. Dette skal det ikke så mye til om man har arvet en bedrift med 500 millioner Euro omsetning i året.

Så din tese om denne vandelen virkelig er noe å takke gud for kan kanskje diskuteres litt - ? Den er faktisk veldig omstridt. Alt ettersom på hvilken side av gaten man bor i.

Gjerne kom med korrekturer - språklige og innholdsrelaterte (hva blir "inhaltliche" på norsk?).

Det er en veldig omstridt tese ville jeg sagt. Det er mange blant både de eldre, men også i tiltakende grad de veldig unge som ser helt annerledes på dette.

02.03.21 15:32, Carl de
Ingen som hadde lyst til å kommentere eller rette på skrivefeil? Det er jo litt trist :-(

21.02.21 21:50, Carl
Hvor er det egentlig blitt av brukerne her inne? Noen få meget hyggelige nye som Slogen er det jo, men hva med de gamle? Klaus vet vi at dessverre aldri mere kommer igjen :-(.

Men hva med Mestermann, Geisler, Birgit, Sandra og alle de andre?

22.02.21 09:58, Geissler de
Jeg vet at Birgit mistet lysten til å bidra allerede da "Bjørn" herjet som verst her i forumet. Han
klarte nesten å ødelegge det helt, og det har ikke vært det samme siden.

Jeg følger med jevnt of trutt, og når det er noe jeg trorjeg kan bidra med, så gjør jeg det. Nå er
det slik at jeg føler meg mest kompetent når det gjelder tolk ing og forklaring av tyske tekster
samt tysk grammatik. og akkurat på dét området har det vært veldig få spørsmål i det siste.

Og når jeg skal være helt ærlig så gidder jeg ikke å pløye gjennom lange monologer som dreier seg
om grammatiske finurligheter. De bidrar ikke akkurat til å gjøre forumet mer lesbart.

24.02.21 16:37, Solan
Ja, tida og forumet har forandret seg. Dessverre :-(
Det var annerledes før.
Veldig enig i det Geissler skriver.
For en del år siden var det virkelig interessant å følge Heinzelnisse.
Alt blir bra til slutt, sies det jo overalt. Så vi kan jo håpe på at det også gjelder her :-)

24.02.21 20:58, Carl de
Vi får se til at det blir litt livligere da? Utdødd er jo en eufemisme for "forandret"?

21.02.21 21:22, Carl
Atter en uendelig gang: feil!

Som alminnelig kjent er "feil" for tyskere et regelrett hemskt ord. Det er hemskt fordi at det er ubøyelig. Egentlig er det vel opprinnelig bare et adverb, men så blir det jo brukt som adjektiv likevel som i:

Politiet tok feil mann.

Og det er her de evinnelige problemene begynner.

Hva gjør man egentlig her om substantivet forekommer i bestemt form eller i flertall? Det er klart at man ikke kan si som man egentlig ville forvente:

Politiet tok den feile mannen. - Dette er FEIL!

Heller ikke: Politiet tok (de) feile menn(ene) - FEIL!

Men hva i all verden skal man egentlig gjøre her?

Skal man bare si:

Politiet tok den feil mannen?
Politiet tok feil menn?
Politiet tok de feil mennene?

Dette høres jo grusomt ut!

Skal man bare la være å bruke "feil" i bestemt form eller flertall og i stedet bruke falsk / vrang eller noe lignende? Eller er det likevel riktig med denne grusomme "Politiet tok den feil mannen?"

Mange takk og hyggelig kveld / natt!

21.02.21 22:19, Slogen
Feil kan også være adjektiv.
Feile står visst ikke i ordboka, men viss jeg skulle bruke bestemt form, er jeg ganske sikker på at
jeg ville sagt:
Politiet tok den feile mannen. Politiet tok de feile mennene.
Det er mulig at jeg heller ville ha skrevet det i ubestemt form (og da passer det best med feil):
Politiet tok feil mann. Politiet tok feil menn.

22.02.21 06:05, Carl de
Heisann Slogen,

jeg fant noe om dette spørsmålet her:
https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/kan-ordet-feil-brukes-som-adjektiv

Igjen er det riksmålforbundet som skriver så det kan jo være foreldet eller feil det som står der?
Men i prinsippet bekrefter de jo det du skriver:

- Feil kan også brukes som adjektiv i moderne norsk (før var dette en feil)
- Om man gjør så burde man holde seg til ubestemt form i entall
- Der bøying trengs - altså i flertall og bestemt form - burde man helst ty til et "ekte" adjektiv,
nemlig "gal".

Hyggelig mandag!

22.02.21 06:16, Carl de
P.S.: litt usikker om man virkelig skulle sagt:

"Politiet tar ofte gale menn." :-)

Her ville man vel heller brukt "falske" -? Eller kanskje likevel "feil" uten å bøye det:

"Politiet tar ofte falske menn"
"Politiet tar ofte feil menn"

I flertall kanskje også helst falske og kanskje også, men i så fall fortsatt flertydig "gale":

Politiet tar ofte de falske mennene.
Politiet tar ofte de gale mennene.

???

22.02.21 10:38, Slogen
"Politiet tar ofte de falske mennene.
Politiet tar ofte de gale mennene."

Begge disse setningene er korrekte, men jeg nok ikke brukt noen av disse om 'feil' menn, tror jeg.
Den første setninga med 'falske', forteller at mennene er 'falske', og at du ikke kan stole på dem,
at de gjerne går med falske og usanne påstander.

Setninga med 'gale' er vel mulig å forsvare, kanskje, men kan uansett veldig lett misforstås. Det
første jeg oppfatter når jeg leser setninga er at mennene er gale (verrückt). Her kunne en kanskje
sagt noe sånt heller:
Politiet tar ofte galt av mennene.

22.02.21 11:40, Oddy
Feil bøyes ikke i flertall.
Det er fort gjort å bruke feilE ord.
Korrekt : Det er fort gjort å bruke feil ord.
Heller ikke bestemt form entall. Politiet tok feil mann ( ikke den feil/feile mannen )

22.02.21 13:16, Slogen
Men jeg er ganske sikker på at jeg kunne ha sagt feil med e (feile) i bestemt form.
Skrevet det hadde jeg nok kanskje likevel ikke.

22.02.21 19:56, Carl de
Heisan dere to,

mange takk for svar!

@Oddy: Hva ville du da sagt i politi-eksemplene? Forstår jeg det rett at du kunne tenkt deg å si

Politiet tok den feil mannen
Politiet tok feil menn
Politiet tok de feil mennene

likevel? Høres ikke det meget rart ut?

Tilslutter meg deg, Slogen, når du vurderer mine eksempler med "gale" og "falske" ikke til å være så overbevisende heller. Det ante meg. "Feilaktige" går da vel enda mindre.

"Politiet tar ofte galt av mennene." som du foreslår tygger jeg litt på. Kan ikke det bety at politiet bare gjør seg opp en feil mening av mennene? I så fall passer det selvsagt fint.

Men jeg mente jo si at politiet ofte "tar" i betydning av eksempelvis varetektsfengsler eller anklager "den feil mannen" eller "de feil mennene" - noe som høres grusomt feil ut for mine ører. Er det rett likevel?

Er klar over at man kan omskrive det på mange måter. Som kanskje: Politiet tar ofte feil i forhold til de mennene de tar inn til avhør /beskylder / fengsler, osv.

Men det må da finnes den samme enkle måten å uttrykke det samme i flertall eller bestemt form som i ubestemt entall ("feil mann")?

Hyggelig kveld til dere to!

21.02.21 07:05, Carl
Skal det egentlig alltid stå et "til" etter "lov"?

Det er klart at det skal være "ha lov til å..." og "få lov til å..."

Med hva om verbet bare er "er"?

Det er lov til (???) å spørre?

Dette ville jeg jo på magefølelse aldri sagt. Her ville jeg kuttet "til" og bare sagt: "Det er lov å
spørre".

Dessverre så fins ikke noe om det hos NAOB...

21.02.21 10:53, Slogen
Uten til:
Ja, det er lov å spørre.
Ja, det er lov å gå over vegen.
Ja, det er lov å begynne å skrive nå (viss en vil og har lyst til det).
- Her tenker jeg det er snakk om en genrell tilatelse eller løyve.

Med 'til' tenker jeg at er et mer konkret tilfelle det blir gitt lov til (løyve til, tillatelse til)
å sette i gang eller fortsette med:
Ja, det får du lov (til) å spørre om (å gjøre).
Ja, han får lov (til) å gå over vegen nå.
Ja, dere får lov (til) å begynne å skrive nå.
Jeg tenker at 'til' kan droppes i disse setningene også, men viss en kutter ut verbet og handlinga i
setningene, tenker jeg at 'til' må være med:
Ja, det får du lov til.
Ja, han får lov til det.
Ja, dere får lov til det.

Kanskje noen er uenig med meg eller vil legge til noe?

21.02.21 11:39, Carl de
Mange takk, Slogen! Ikke så rart jeg sliter med det når det i de fleste tilfeller går med begge
varianter!

Den enkleste reglen ville altså vært:

A) Bruk "lov" alltid med "til" - unntatt i kombinasjonen med "er" der lov skal brukes uten "til".
B) Eller så kunne man alltid sløyfet "til" unntatt de tilfeller det står uten objekt.

C) Eller mindre enkelt så kunne man gjort det sånn som jeg ville gjort det på magefølelse ;-).

Mange muligheter å gjøre dette riktig på altså.

21.02.21 13:21, Slogen
I de første eksempla mine tenker jeg at en kunne ha brukt 'lovlig' i staden for 'lov'. I slike
tilfeller, der vi like gjerne kunne skrevet 'lovlig', ser jeg for meg at det blir vanskelig å bruke
'til'.

21.02.21 15:31, Carl de
Dette er jo en veldig god "eselsbro" som det heter på tysk ( https://www.duden.de/rechtschreibung/Eselsbruecke ):-)

20.02.21 20:10, Tornehamn
Setningen i Nattsøsteren, Unni Lindell: "Han kjorte helt ned til det gamle fergeleiet hvor han
snudde og tok samme veien tilbake igjen."
Hva betyr fergeleie?

21.02.21 00:26, Slogen
Jeg ser du skriver 'kjorte' i staden for 'kjørte'. Er det bare en slurvefeil eller er det fordi du
mangler norsk og dansk ø på tastaturet?
I tilfelle er vi vant til å bruke svensk, islandsk og tysk ö på norsk også. Norske NRK Tekst-tv brukte
i mange år den ö-en. Den har også vært brukt litt ellers, tror jeg. Så skriv heller 'kjörte'.
Bare et tips, men du veit det kanskje fra før...

20.02.21 17:45, Tornehamn
Was bedeutet "fergeleiet"? Aus dem Buch Nattsøsteren, Unni Lindell.
Leider gelingt es mir nicht, die Frage auf Norwegisch zu stellen, um den ganzen Satz einzugeben. Die
automatische Textkorrektur verschlimmbessert mir jedes Mal den norwegischen Text.

20.02.21 18:29, Slogen
Et fergeleie eller ferjeleie er det samme som fergekai eller ferjekai. Langs kysten i Norge har vi
mange ferger som frakter mennesker og biler over fjorder og til øyer. Da legger de til spesielle
fergekaier så det skal være lett å gå og kjøre inn og ut av fergene. Nylig slutta en å ta betaling for
passasjerer på fergene i Norge og det er bare kjøretøya som det kreves betaling for i dag. Nå går
diskusjonen om prisene for kjøretøy også skal bli lavere eller bli helt gratis, slik som i Sverige.
Kielfergen til Tyskland og fergene til Danmark legger vel også til et fergeleie, så det skal være
enkelt å kjøre inn og ut av båtene.

20.02.21 20:14, Tornehamn
Takk, Slogen. Jeg leste din respons for sent.

21.02.21 06:41, Carl de
Mange takk også fra meg. Var ukjent for meg også. Kjente bare til en skipslei som jo er noe helt
annet.

Se forresten også mine tilføyelser til spørsmålet om "hvis" nedenfor om du har lyst. Riksmål
forbundet at "hvis" fortsatt har sin berettigelse i noen tilfeller - skjønt også de vedgår at det er
mer et skriftlig brukt ord enn noe som forekommer i dagligtale :-)

20.02.21 09:50, Feli
Hei,
ich habe Schwierigkeiten mit ein paar juristischen Fachwörtern. Vielleicht kann mir jemand weiterhelfen?
Wenn in einem gerichtlichen Beschluss steht:
siktedes anke med støtteskriv fra forsvarer ble oversendt tingretten
ist støtteskriv dann so etwas wie das Begründungsschreiben?

Außerdem habe ich in folgendem Satz das Problem, etter bevisets stilling ordentlich zu übersetzen:
det straffbare forholdet ble imidlertid henlagt etter bevisets stilling xx.xx.20xx
Heißt das so etwa: der strafbare Umstand wurde indessen auf Grund der Beweislage vom xx.xx.20xx zurückgewiesen?

Vielen Dank schonmal!

20.02.21 12:30, Carl de
Hallo Feli,

jeg er jo selv ikke norsk og det er ganske spesielle spørsmål du kommer med! Du burde kanskje stilt dem i et spesielt rettsforum som jo også finnes på norsk!?

Men så vidt jeg kan litt norsk ville jeg jo sagt at du tolker det rett skjønt jeg ville brukt en annen, mer idiomatisk og entydig oversettelse av "henleggelsen". Så vidt meg bekjent er en henleggelse intet mindre en det som kalles for Einstellung(sbeschluß) på tysk. Noe som betyr at saken ikke forfølges lenger.

Keine Zurückweisung, sondern Einstellung des Strafverfahrens.

https://naob.no/ordbok/henleggelse => det å ikke gjøre(s) til gjenstand for videre behandling

Als Ursache einer solchen Einstellung kommen bekanntlich viele Gründe in Betracht - Geringfügigkeit, mangelndes öffentliches Interesse, siehe etwa § 170 II 1 StPO: https://dejure.org/gesetze/StPO/170.html

Was genau bevisets stilling bedeutet, ist eine gute Frage, men jeg hadde aldri oversatt det annerledes enn det du gjør "nach Beweislage".

Was das aber wiederum genau nach norwegischen Recht bedeutet: Ist damit eine unklare Beweislage gemeint - "grunnet mangel på bevis" ("Freispruch zweiter Klasse") oder aber ein eindeutig nicht gegebener strafbarer Sachverhalt - dette kan ikke jeg uttale meg om med sikkerhet.

Jeg ville formodet at det forblir uklart. For egentlig spiller det vel ingen stor rolle. Rent juridisk sett fins vel også ifølge norsk jus ingen "annenrangs frifinnelse". Er man frifunnet så er man det. Mangel på bevis er blot på folkemunnen en "annenrangs frifinnelse", men ikke juridisk sett.

Min formodning ser ut til å støttes her:

https://snl.no/henleggelse

"Bevisets stilling

I de tilfeller hvor saken henlegges av mangel på bevis, sier man gjerne at henleggelse skjer på grunn av bevisets stilling. Henleggelse blir også utfallet av saken hvis det ferdig etterforskede forhold etter sin art ikke er straffbart, eller hvor forholdet ligger så langt tilbake i tiden at foreldelse er inntrådt. Henleggelse kan også skje på prosessuelt grunnlag, for eksempel hvis bevismateriale ikke kan brukes i retten fordi det er innhentet på en ulovlig eller illojal måte. En ytterligere henleggelsesgrunn er at mistenkte nyter godt av diplomatisk immunitet."

Så også den norske straffeprosessloven skiller ikke egentlig klart mellom førsterangs frifinnelse grunnet ikke straffbare forhold eller annenrangs frifinnelse grunnet mangel på bevis. Det går ut på det samme og man vet ikke hva som er tilfelle her.

Du findest eine ähnliche Anfrage hier: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/22932 wobei Birgit erst der Fehler unterlaufen war, dass sie fornærmende med Beleidigte übersetzt hat - was es in der Regel in solchen Fällen genau nicht heißt, sondern eher eben der Geschädigte.

Det strafbare forholdet ville jeg fritt oversatt med "das Strafverfahren": "Das Strafverfahren wurde zwischenzeitlich nach Beweislage eingestellt". Selveste det straffbare forholdet kan vel heller ikke "henstilles" på norsk - bare anklagen / saken / søksmålet om et påstått straffbart forhold?

Hva gjelder støtteskriv kan ikke jeg forestille meg at det kan bety noe annet enn nettopp denne "Begründungsschreiben" som vi jo allerede har vært innom. Les: https://www.advokatbladet.no/ankesiling-borgarting-lagmannsrett/slik-blir-de-nye...

16.02.21 23:12, Carl
Hei!
Er det noen som vet hvor man på det norske internettet kan få kjøpt kler som eksempel undertøy og sokker og sånt for å få de tilsendt et sted på vestlandet?
Mange takk for tips!
God natt :-)

18.02.21 13:01, Fosshaug de
18.02.21 20:56, Carl de
Mange takk for anbefalingen! Dessverre var jo Heinzelnisse nettopp nå nedlagt i to dager så da måtte jeg selv leite nettet opp og ned. Bakteppe for det hele var at noe skal sendes på døren til mottakeren og ikke til et sånt "hentested" i nærheten - grunnet mottakerens 100-årige alder (samt koronaen)

Et familiemedlem hevdet bastant at det ikke var mulig å få levert pakker på døren i Norge. Noe jeg like bastant bestridte i og meg at jeg ikke kunne forestille meg at det i dagens moderne og velstående Norge ikke skulle være mulig å få sakene levert på døren.

Etter å ha leitet en stund fant jeg ut at trylleordet antakelig het "hjemlevering". Og som jeg hadde tenkt meg det er det i dagens Norge mange butikker som tilbyr "hjemlevering" aka "levering på døren". Tilmed en butikk i Kirkenes ved Barentshavet (!!!) leverer på døren i Vest-Norge. Fant blant annet disse oversiktene her:

https://www.nettavisen.no/livsstil/shopping/disse-nettbutikkene-leverer-pa-doren...

https://www.vg.no/hjemlevering/klaer-sko-og-tilbehor

Dette sagt må jeg rødmende innrømme at familiemedlemmet likevel - mot mitt råd - bestemte seg for å bestille i Tyskland nå for per egen hånd sende til Norge. Kanskje for ikke å måtte vedgå at det lar seg gjøre ;-).

Men sånn er det bare. Guds veier er uransakelig.

Manke takk for tipset uansett!

20.02.21 16:49, Carl de
P.S.:

https://www.bring.no/tjenester/pakker-og-gods/private-nasjonalt/pakke-levert-hje... ( = "Tilby hjemlevering over hele landet, akkurat slik kundene vil ha det. ")

Eller også: https://www.sparkjop.no/kundeservice/kjopsinformasjon/ (= "Vi tilbyr også levering på døren, dette koster kr 119,-")

Bare om noen skulle ha samme spørsmålet engang...

24.02.21 16:15, Solan
Kanskje jeg har misforstått? Men er dette ikke et språkforum?

15.02.21 19:26, Carl
Noe jeg av og litt lurer litt på når jeg har mine dager der jeg sliter med norsken:

Om en relativsetning innledes med "hvis" og det ordet hvis peker til er subjekt i relativsetningen,
skal det i så fall brukes "som" også i relativsetning? Eksempel:

Foreldrene hvis barn (som) driver hærverk må innestå for skaden påført den skadete.

Skal det egentlig stå et "som" her? Eller skal det det ikke?

Mange takk for utførlige kunnskapsrike forklaringer ;-).

15.02.21 22:21, Slogen
Det skurrer for meg å putte 'som' inn i den setninga. Spør du meg, er bruken av 'hvis' som pronomen
veldig gammeldags og i dag tror jeg nok det er lite brukt. Jeg anser det som noe som henger igjen fra
dansk påvirkning, men på norrønt/gammelnorsk var 'hvess' genitiv av hva. På nynorsk er det ikke noe
tilsvarende ord. 'Hvis' som subjunksjon er derimot svært vanlig, og kan da ev. også skrives uten h og
med to s-er, slik: 'viss'. På nynorsk kan en bare skrive 'viss', og ville nok også vært samnorsk-
varianten, hvis/viss en skulle holde på målet om å samle det norske skriftspråket. En kan dessuten
både på bokmål og nynorsk skrive 'om' i stedet for hvis/viss.

16.02.21 01:37, Carl de
Hei Slogen!

Mange takk for innordningen! Du som er helt norsk vet nok hvordan dette genitivpronomenet skal tas i
bruk og hvis det skurrer for dine ører å føye inn et "som" her så er det nok rett og slett feil.

Så enkelt er det bare. Det er selveste grammatikken som taler for samme vurderingen også. For det er
egentlig litt ulogisk å supplere et "som" i tillegg til "barn" og "hvis" her i og med at det virker
redundant, overflødig.

På tysk ville dette være utenkelig og det samme gjelder vel også andre språk. Man sier bare ikke
"Die Eltern, deren Kinder "die" Vandalismus begehen, müssen... Det samme gjelder vel engelsk eller
latinsk ("Parents whose children commit" ... og ikke "Parents whose children who..." Og heller
ikke "Parentes cuius infantes qui").

Her er det nok med "deren Kinder" og så videre. Og det er det antakelig også på norsk. Men jeg skal
innrømme at ørene mine tilsa noe annet :-(.

Muligens det har sin årsak i at man i stedet på norsk for det meste ville sagt noe som: "Foreldre
til barn som driver med hærverk må innestå..." Det er antakelig denne konstruksjon man ville tydd
til på dagens norsk?

Litt synd at Nordmennene skulle være tilbøyelig å putte "hvis" som genitivpronomen i den språklige
glemmeboken. Sålenge det er lov burde man kanskje benyttet seg av denne konstruksjonen nettopp av
den grunn - for å redde den ;-). Det ville vært en språklig forarming om den forsvant fullstendig.

16.02.21 20:44, Slogen
Det er svært interessant å lese om di omsorg for det norske språket! Jeg må likevel si at jeg ikke
opplever det som et tap, dersom 'hvis' som pronomen forsvinner fra det norske språket. Uten at jeg
veit det sikkert, mistenker jeg at dette ordet på et tidspunkt forsvant fra norsk, men siden har
blitt importert tilbake til Norge gjennom dansk, og blitt værende i bokmålet. I nynorsk fins ordet
altså ikke som pronomen, bare som subjunksjonen 'viss'.

Jeg opplever pronomenet 'hvis' både gammeldags, stivt og veldig skriftlig. Kasussystemet er jo borte
og dette genitiv-pronomenet greier vi oss godt uten, mener jeg. Alle språk har vel blitt forenkla
gjennom åra, og da mister en kanskje noe og får noe anna. For å si det sånn, er det andre ord og
grammatiske sider ved det norske språket jeg ville vært mer bekymra for, enn akkurat dette
pronomenet. Gjennom påvirkning fra dansk og bokmål, står mye av det rotnorske i fare for å bli
utradert eller fordanska. Om dette er et problem eller ikke, er ei anna sak, og noe mange nordmenn
også kan være uenig i.

Det fins ellers mange ulike måter å formulere seg på, og kanskje kunne setninga di vært formulert på
en av følgende måter i staden?
1. Foreldra til barna som driver med hærverk, må ta ansvar for skadene de har påført andre.
2. Barnas foreldre må ta ansvar for skadene hærverket (deres) har påført andre.
3. Foreldre med barn som bedriver hærverk, må ta ansvaret for skadene (de har) påført andre.
4. Foreldra må ta ansvar for hærverket og skadene barna deres har påført andre.
etc.

16.02.21 22:32, Carl de
"Det er svært interessant å lese om di omsorg for det norske språket!"

;-) Jeg synes alltid det er synd når noe går tapt. Især når det føles som om det skjer en slags forarming på muligheter å uttrykke seg på.

Godt mulig at jeg nettopp i dette tilfellet ser på det fra et tysk perspektiv. For her er jo "deren/dessen" fortsatt lys levende - selvom jeg må innrømme at relativpronomenet i genitiv også her kanskje ikke akkurat er blant de hyppigst brukte pronomina.

Men at man lissom bare skal dumpe det virker veldig løyent - nærmest utrolig! - for meg. For det finnes jo på "alle de andre" språkene ...I hvert fall de få andre jeg har lært engang - fransk, latinsk, engelsk. Det mangler noe på en måte.

Jeg synes det er rart at språk skal helle til forenkling. Burde ikke det stikk motsatte skje? Burde ikke våre språk bli stadig mer kompleks i samsvar med utviklingen, fremskrittet i våre samfunn - i en til stadig mer kompleks verden?

Mange takk for forslagene til alternative formuleringer. De virker uomtvistelig mer idiomatisk og ekte norsk enn mitt forsøk med "hvis" ;-). Men nå var det også kanskje ikke verdens beste eksempel på bruken av "hvis" heller, men bare noe jeg forsøkte å dikte opp i farten.

17.02.21 00:18, Slogen
Jeg tror nok eksempelet ditt med 'hvis' var helt fint! :)
Jeg liker veldig godt tysk, men for nordmenn kan nok tyske setninger ofte virke tunge, omstendelige
og kompliserte. På norsk er vi ganske opptatt av et klart, tydelig og enkelt språk. 'Hvis' kan nok
være presist, men gjør kanskje setninga litt tyngre? Det samme opplever jeg med dessen og deren på
tysk, at disse to orda gjør setningene tunge. Så lenge det er tysk, synes jeg det er gøy og
spennende, men på norsk har jeg nok andre skriveideal.

Viss jeg har forstått det rett, så er engelsk et av de mest moderne språka i Europa eller kanskje i
verden, siden grammatikken har blitt så forenkla i forhold til eldre engelsk. Blant de skandinaviske
språka skal dansk på samme måte være det mest moderne, med den mest forenkla grammatikken. Mange
dialekter i Norge har fortsatt dativ, og genitiv er heller ikke helt borte, men ellers er jo norsk
på mange måter enklere grammatisk, enn for eksempel tysk, færøyisk og islandsk (islandsk er nær
gammalnorsk) som fortsatt har fire kasus. Slik jeg forstår det, har norsk i staden blitt et
leddstillingsspråk, der hvert ledd i setninga fyller bestemte funksjoner. Det fins visst regler for
rekkefølgen av ledd, og ei fullstendig setning på norsk må visst alltid ha minimum et subjekt og et
predikat.

Jeg tenker på tysk og norsk som varianter av samme språk, og kanskje er det ikke så mye mer
forskjell mellom niedertysk og skandinavisk, enn det er mellom høgtysk og sveitsertysk. I alle fall
har norsk grammatikk blitt forenkla og mista for eksempel kasussystemet. Vi kan vel også anta at det
norske språket har mista en del ord, som tysk har beholdt, og omvendt. Hvorfor skiller f.eks. ikke
tysk mellom si,sin,sitt og hans,hennes,dets, men i staden bare bruker sein i 3. person, entall?
Eller hvorfor sier en på tysk mehr og mehrere, i staden for mer og flere? Hvorfor har man slutta å
si 'ich ward' på tysk, og i staden begynt å si 'ich wurde'. På mange norske dialekter og på nynorsk
kan man fortsatt si 'vart', som uttalast omtrent som det gamle, tyske 'ward'. (På nynorsk: å verte-
vert-vart-har vorte.) Et enkeltord som jeg også sakner på tysk, er 'døgn', altså 24 timer. Sjølsagt
kan en lage tilsvarende eksempler på tysk, som mangler i norsk. Blant de modale hjelpeverba har vi
'burde' på norsk, men ikke på tysk. På tysk har en dürfen og mögen, men ikke på norsk. De andre
modale hjelpeverba har vi felles. Dette synes jeg er spennende...
Kom gjerne med flere eksempler... :)

17.02.21 00:18, Slogen
Jeg tror nok eksempelet ditt med 'hvis' var helt fint! :)
Jeg liker veldig godt tysk, men for nordmenn kan nok tyske setninger ofte virke tunge, omstendelige
og kompliserte. På norsk er vi ganske opptatt av et klart, tydelig og enkelt språk. 'Hvis' kan nok
være presist, men gjør kanskje setninga litt tyngre? Det samme opplever jeg med dessen og deren på
tysk, at disse to orda gjør setningene tunge. Så lenge det er tysk, synes jeg det er gøy og
spennende, men på norsk har jeg nok andre skriveideal.

Viss jeg har forstått det rett, så er engelsk et av de mest moderne språka i Europa eller kanskje i
verden, siden grammatikken har blitt så forenkla i forhold til eldre engelsk. Blant de skandinaviske
språka skal dansk på samme måte være det mest moderne, med den mest forenkla grammatikken. Mange
dialekter i Norge har fortsatt dativ, og genitiv er heller ikke helt borte, men ellers er jo norsk
på mange måter enklere grammatisk, enn for eksempel tysk, færøyisk og islandsk (islandsk er nær
gammalnorsk) som fortsatt har fire kasus. Slik jeg forstår det, har norsk i staden blitt et
leddstillingsspråk, der hvert ledd i setninga fyller bestemte funksjoner. Det fins visst regler for
rekkefølgen av ledd, og ei fullstendig setning på norsk må visst alltid ha minimum et subjekt og et
predikat.

Jeg tenker på tysk og norsk som varianter av samme språk, og kanskje er det ikke så mye mer
forskjell mellom niedertysk og skandinavisk, enn det er mellom høgtysk og sveitsertysk. I alle fall
har norsk grammatikk blitt forenkla og mista for eksempel kasussystemet. Vi kan vel også anta at det
norske språket har mista en del ord, som tysk har beholdt, og omvendt. Hvorfor skiller f.eks. ikke
tysk mellom si,sin,sitt og hans,hennes,dets, men i staden bare bruker sein i 3. person, entall?
Eller hvorfor sier en på tysk mehr og mehrere, i staden for mer og flere? Hvorfor har man slutta å
si 'ich ward' på tysk, og i staden begynt å si 'ich wurde'. På mange norske dialekter og på nynorsk
kan man fortsatt si 'vart', som uttalast omtrent som det gamle, tyske 'ward'. (På nynorsk: å verte-
vert-vart-har vorte.) Et enkeltord som jeg også sakner på tysk, er 'døgn', altså 24 timer. Sjølsagt
kan en lage tilsvarende eksempler på tysk, som mangler i norsk. Blant de modale hjelpeverba har vi
'burde' på norsk, men ikke på tysk. På tysk har en dürfen og mögen, men ikke på norsk. De andre
modale hjelpeverba har vi felles. Dette synes jeg er spennende...
Kom gjerne med flere eksempler... :)

18.02.21 21:40, Carl de
"Jeg liker veldig godt tysk, men for nordmenn kan nok tyske setninger ofte virke tunge, omstendelige
og kompliserte. På norsk er vi ganske opptatt av et klart, tydelig og enkelt språk. 'Hvis' kan nok
være presist, men gjør kanskje setninga litt tyngre? Det samme opplever jeg med dessen og deren på
tysk, at disse to orda gjør setningene tunge. Så lenge det er tysk, synes jeg det er gøy og
spennende, men på norsk har jeg nok andre skriveideal."

Vel, jeg har tygget litt på dette. Og jeg tror at det er mye som ligger i "betrakterens øye" her i forhold til hva som anses som tungvindt, omstendelig eller tvert om lettvind, enkelt.

For en ekte tysker fremstår nok neppe alle norske vendinger og konstruksjoner som enklere enn tyske. Skal innrømme at jeg ikke kom på mange eksempler da jeg i farten i dag scannet mine karrige kunnskaper i norsk etter etter eksempler på omstendelige måter å ordlegge seg på. Men skyldes snarere min begrensede evner i norsk. Eller kanskje også at jo mye på norsk ikke er så fremmed for meg slik at jeg aldri har opplevd det som krevende å tilegne meg de norske vendingene som for tyskere må virke som meget kronglete, rare.

Men jeg kom nå på et typisk eksempel. Nordmenn elsker å si noe som:

Ka er det (som) du enda venter på?

På tysk altså:

Was ist es, was Du immer noch wartest darauf?

Hadde du sagt dette til en tysker ville han gapet på deg og ikke forstått noen ting som helst - så omstendelig, forseggjort, kunstig og feilt virker dette på tysk. På tysk ville man kort og godt sagt:

Worauf wartest Du (noch)? Altså tre, i høyden fire ord i stedet for hele ni ord.

Og denne "Ka æ dæ du ..." er meget typisk for god norsk. Ka er det du holder på med? Ka er det som feiler deg? Ka er...

Dette anses en tysker som slett ikke "enkel"

Derimot byr en konstruksjon med "deres", "dessen" for en innfødt tysker vanligvis ikke på vansker. Skal innrømme at det konstrukset er mer vanlig skriftlig enn muntlig også på tysk. Men tyske hjernevindinger har innøvd denne konstruksjonen så ofte at den går lett fra tungen også. Det har veldig mye å si tror jeg: Hvor ofte har man innøvd, gjengitt, brukt en viss konstruksjon at den har sine faste baner i hjernen ;-). Dette gjelder forresten både for positive og negative tanker også og hvordan man blir påvirket, forandret av disse.

"Jeg tenker på tysk og norsk som varianter av samme språk, og kanskje er det ikke så mye mer
forskjell mellom niedertysk og skandinavisk, enn det er mellom høgtysk og sveitsertysk."

Det første er et godt spørsmål og skal innrømme at jeg ikke vet det. Jeg tror nesten at jeg trass i mine fattigslige norske kunnskaper ikke ville forstått det plukk ostfriesisch.
Derimot kan jeg nesten si at det for en Sør-Tysker ikke byr på store vansker å forstå en sveitser med engang. Det er for det meste bare uttalen som er litt spesiell. Men den er en Sør-Tysker fra det Østerrikske og Bayerske fortrolig med. To tredje deler av det norske ordforrådet sies å ha en felles germansk rot. Men den ligger ofte langt tilbake i tiden slik at hverken nordmenn eller tyskere flest skjønner slektskapen. Man blir den ofte mer tilfeldig var. Så slår man det opp og skjønner sammenhengen. Forleden slo jeg opp ordet "skeis" i NAOB for å finne ut om det kunne være beslektet med det meget likt klingende og lite fornemme tyske ordet "Sch*ß". Og jammen var det det!

Ifølge NAOB kommer det trolig fra østfriesisk "schei" som egentlig betyr det samme som det norsk "skjev" som jo på høytysk blir til "schief". Og nå vet man og hvorfor man også på tysk kan si at noe har gått "schief" når det menes at noe gikk skeis. Det andre tyske ordet burde man helst ikke benytte seg av ;-).

Ellers er det nok mange ord som mangler i det henholdsvis andre språket. Jeg var forresten ikke klar over at et "døgn" ikke var det samme som nettopp en dag. Så mange takk også her. Der lærte jeg noe nytt igjen.

Et ord som så såre mangler på norsk at det er helt uholdbart nesten er forresten "Zumutung" eller "zumutbar" eller "unzumutbar" eller "Zumutbarkeit". Et veldig hyppig brukt og meget viktig tysk ord. Som ikke finnes på norsk. Så rart!

Det er disse nyansene som gjør det til utfordring å skikkelig kunne et fremmed språk. Det er her mesteren og svennen skilles. Kan 'kke si jeg har nådd dit enda :-(. "Men sånn er det bare" - igjen et uoversettelig meget typisk norsk idiom :-)

18.02.21 22:20, Carl de
Forresten er det sistnevnte ikke så uoversettelig likevel. "Aber so ist es halt/eben" "gjør
jobben"... Det er bare det at det ikke på langt nær vieker så gjengse for meg som det norske "sånn
er det bare".

18.02.21 23:51, Slogen
Det som på norsk blir rekna som tungt språk er nok lange og unødig kompliserte ord og setninger med
mange innskudd og komma, substantivert uttrykksformer, fjernt fra muntlig uttrykksmåte. Dette blir
på norsk gjerne kalt kansellistil. I følge Bokmålsordboka er kansellistil /tung språkføring etter
tysk og latinsk mønster/. Dette er altså ikke noe jeg sjøl har funnet på.
Et forsøk på et eksempel:
Tungt: Foreldrene hvis barn bedriver meget hærverk, bes umiddelbart ta affære overfor sine barn og
påta seg det berettigede ansvar for deres misbilligende oppførsel og de impliserte skader begått på
vedkommende personers eiendommer.
Lett: Foreldra må straks ta ansvar for hærverket og skadene barna deres har påført de aktuelle
eiendommene, og hindre at dette får fortsette.
- Er det noen som har andre eksempel?

19.02.21 08:28, Carl de
Hehe :-). Ditt kanselistil-eksempel regnes nok for tungvindt også på tysk. Lange, ordrike setninger
med flere bisetninger er vel alltid "tunge"? Selvom det også her kanskje kan intre en slags
Gewöhnung (hva blir det at man kan venne seg til det som substantiv på norsk?).
Det er sikkert riktig det at man akademisk på en måte kan si at norsk er "lettere" enn tysk. Men jeg
tror man undervurderer litt hvor utfordringene ligger når man skal lære seg fint norsk. Norsk er et
mye mer idiomatisk språk enn tysk for eksempel. Det betyr at man må lære seg mange, mange flere
idiomatiske vendinger og vite når nøyaktig det passer å bruke dem. Dette er ikke "teknisk",
"grammatikkalsk" vanskelig, men krever dog en enorm innsats, er kanskje umulig om ikke man har fått
det med seg helt fra barndommen. Så mener jeg at det fins mange flere ord på norsk enn på tysk.
Heller ikke her sånn akademisk-teoretisk. Teoretisk finnes det sikkert minst like mange tyske som
norske ord. Her er det jo snakk om flere millioner med ord. Men sånn til daglig brukes på norsk
etter mine erfaringer mange flere ord enn på tysk. Kanskje på grunn av de mange levende dialekter
eller de mange påvirkninger fra andre språk som nederlandsk, engelsk, fransk. I så måte fremstår
tysk som "enklere", "fattigere". Jeg kan knapt lese en norsk artikkel uten at jeg stumper i eller
snubler over nye ord.
Så er det denne fattigdomen på komma i norsk som også gjør forståelsen vanskeligere for en Tysker.
For Tyskere setter jo komma nesten alle steder i en setning. Noe som gjør - komma - at den blir mer
oversiktlig. Man kan selvsagt også anse det som en forenklelse at man ikke må sette seg inn i
avanserte komma-regler. Men det blir ikke lettere å lese for det.

19.02.21 09:46, Slogen
Også i Norge er det forskjeller. Mens bokmål er kjent for tyngre og mer substantivistiske setninger,
er nynorsk kjent for mer verbalt og klart språk. Skriftkulturen er ulik, men kanskje er forskjellene
blitt mindre enn de var før.
Også mellom tysk og norsk skriftkultur er det forskjeller, mener jeg, og det er nok slik at tysk er
kjent for lange, tunge eller kompliserte setninger. Når det gjelder komma, så kan de hjelpe oss til
å forstå ei setning, men jeg tror nok at vi på norsk oftere setter punktum, for å unngå lange
setninger.
Gewöhnung er vel det samme som 'tilvenning', men kanskje vi på norsk ofte bare vil snakke om en
'vane' (Gewohnheit). Vi kan også snakke om å bli vant til noe (gewöhnt).
Jeg har lest noe om at det er over 300 000 ord på norsk, men at det skal være mer enn på tysk, har
jeg vanskelig for å skjønne. Tysk er vel kjent som et kulturspråk med lange tradisjoner, og jeg kan
ikke tenke meg at tysk er enklere eller fattigere enn norsk på noen måte. At en tysker stadig kommer
over nye ord i en norsk tekst, er vel like naturlig som at en nordmann stadig kommer over nye ord i
en tysk tekst...

19.02.21 21:52, Carl de
"Gewöhnung er vel det samme som 'tilvenning', men kanskje ..."

Der lærte jeg et nytt ord igjen :-). Jeg kunne jo avledet det selv fra å venne seg til noe - men det er farlige greier med disse "avledelser" ...

"Jeg har lest noe om at det er over 300 000 ord på norsk, men at det skal være mer enn på tysk, har
jeg vanskelig for å skjønne. Tysk er vel kjent som et kulturspråk med lange tradisjoner, og jeg kan
ikke tenke meg at tysk er enklere eller fattigere enn norsk på noen måte."

Som "sagt": Det skal være flere millioner ord på tysk alt i alt - fagbegrept iberegnet og sammensatte ord som den kjente Donaudampfschifffahrtskapitän ;-).

I en vanlig ordbok pleier det å stå de omtrent 80.000 hyppigst brukte ordene i et språk.

Om man kjenner dem alle kan man vel med sin beste rett hevde å kunne språket ;-).

Antakelig kjenner ikke engang en innfødt alle 80.000 ord som måtte stå i en slik ordbok. Er sikker på at ikke på langt nær alle Tyskere kjenner til tyske ord som for eksempel "Oheim" og mange andre pene litt nedstøvede ord.

Dette må man i det minste ha lest Karl May til i en litt eldre utgave eller så Goethe eller Schiller.

Og utenfor skolen leser antakelig ingen frivillig Goethe eller Schiller i dag?

Til tross for at det er mye, mye enklere å forstå og ikke så forskjellig fra dagens tysk sammenlignet med den forandringen norsken har undergått i løpet av bare 100 år. Norske elever hater jo å lese Bjørnsterne Bjørnson & Co siden det er så tungvindt å forstå ;-).

Men det jeg altså mente var repertoaret av ord som brukes i den formelle kommunikasjonen som eksempelvis i dagsaviser er mindre enn på norsk. Tysk er på en måte mer standardisert, normert, kanskje også avslitt enn norsk.

"At en tysker stadig kommer over nye ord i en norsk tekst, er vel like naturlig som at en nordmann stadig kommer over nye ord i en tysk tekst... "

Ikke når man engang har hatt språket som morsmål og har slitt i hele syv år med å opplære seg språket på nytt igjen. :-| Da er det jo et magert utbytte på en måte, da føles det ikke som om det er godt gjort...

21.02.21 03:47, Carl de
Klokken tre om natten drømte jeg om et eksempel der det ikke er så lett å dumpe "hvis". Skriver det
ned nå for ellers er det jo glemt i morgen ;-) :

Vi forsøkte å varsle naboene hvis hus sto i full fyr.

Det klør meg igjen å supplere "som" her, men jeg unnlater det grunnet din vurdering. Uansett så tror
jeg det ikke er helt så enkelt med variant uten "hvis" her...

21.02.21 06:34, Carl de
Her: https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk/kapittel-8-pronomener/5/ står det også mye nyttig
om emnet. Er klar over at riksmål er litt gammeldags. Men de skriver altså at det er noen tilfeller
er enklere med "hvis" enn andre konstruksjoner.

Så gir de disse to eksempler:
"Vi står her overfor et problem hvis løsning ennå ligger langt inn i fremtiden"
"Den danske forfatter Piet Hein – hvis penn våre lesere kjenner fra før..."

Også her er det antakelig altså ikke så lett med et alternativ som i det eksemplet jeg kom med...

11.02.21 14:18, WaltherS
Ich habe noch eine frage. Im Tekst steht volgendes im Logg:"Bordwaffentreffer über und unter Wasser,
macht zierlich Wasser, Maschine voraussichtlich klar. Wahrscheinlich 1 Abschuss." Wie übersetzt man
den Tekst von: "macht und weiter???
Det må jo bety at båten tar inn vann og at maskinen er ødelagt??? Hva med det siste??
Sture.

12.02.21 10:27, Geissler de
Jeg går ut fra at det står "ziemlich" og ikke "zierlich".

Du gir ikke noen kontekst, men jeg forstår det slik at dette er et utdrag fra loggboka på et tysk
fartøy som hadde blitt beskutt, muligens av fly. Er det riktig?

Båten tar inn "ziemlich", altså ganske mye vann, men maskinen klarer seg antakeligvis. "Abschuss"
tyder vanligvis på fly, så et angripende fly har sannsynligvis blitt skutt ned.

12.02.21 10:54, WaltherS
Hei Geissler.
Dette er utdrag fra krigsdagboken til en sjøkommandør og der står: "Vp. 6308 (et fartøy)
zahlreiche Bordwaffentreffer über und unter Wasser, macht zi..(Noe er borte)lich Wasser, Maschine
voraussichtlich klar. Wahrscheinlich 1 Abschuss.
Det skal sikkert stå ziemlich, men noe er som sagt borte.
Fartøyet blir beskutt av fly med maskinkanon og får treff både over og under vann. Problemet var å
få til en forståelig oversettelse. Takk for hjelp.
Sture

11.02.21 10:10, WaltherS
In Eminem Tekst steht: Auf etwa 30 hm stiessen Flugzeuge...... Was bedeutet hm?
Sture.

11.02.21 10:44, Espen Askeladd de
Hei Walther,
hm heissen hier Höhenmeter (høydemeter).
Hilsen
Espen

11.02.21 11:41, WaltherS
Besten Dank. Kannst du die andere Frage beanworten?

11.02.21 10:04, WaltherS
Ich ubersetse du dieser Zeit Tekste vom letzter Weltkrig und finde ab und zu Worter, die ich nicht
verstehe. Was bedeutet: Arbeitspacken m. Hose, Leuwagen und Faudel.
Viele Grusse.
Sture W.

11.02.21 10:49, Espen Askeladd de
Hei Walther,
>Arbeitspacken m. Hose, Leuwagen und Faudel.
de hadde en slags pakke med en bukse, en skrubb og gulvklut(denne ting som kom på bunn av en skrubb).
Hilsen
Espen

11.02.21 11:42, WaltherS
Danke sett Espen.

11.02.21 11:54, Fosshaug de
Ich gehe davon aus, daß Du "Feudel" meinst statt "Faudel". Ein Feudel ist ein Putzlappen
(vaskeklut).

11.02.21 14:08, WaltherS
Genau. Mein Telephon lebt sen eigenes leben. Sonst ist diese Seite i Heinzelnisse super. Hier kann
man Antwort haben von tüchtigen leute.

10.02.21 11:19, Feli
Har noen et forslag hvordan man kan uttrykke på norsk "mir ist etwas (z.B. ein Buch) ins Auge gesprungen"?

10.02.21 13:48, Oddy
Den ( boken ) fanget min oppmerksomhet.

10.02.21 14:46, Slogen
Øynene mine falt på en bok (som viste seg å være midt i blinken).
Jeg kunne ikke finne boka, og hadde lett lenge, så falt øynene mine på noe som likna ei bok.
Jeg fikk øye på den (boka).

08.02.21 16:46, Tilia
Wenn eine Person als "stor" beschrieben wird, kann das auch eine höfliche Bezeichnung für "dick"
sein? Es gibt im betreffenden Buch auch Andeutungen, dass die Person z. B. schnell aus der Puste
kommt und dass der Pullover über dem Bauch spannt. Könnte man das dann ggf. mit "massig"
übersetzen? Gibt es bessere Vorschläge?

08.02.21 18:27, Fosshaug de
füllig, korpulent, stämmig, beleibt

08.02.21 23:02, Slogen
STOR (groß) ist ein sehr allgemeiner Ausdruck, der auf verschiedene Arten wahrgenommen werden kann.
Ich würde nicht genau sagen, dass es höflich ist, ein dickes Mensch als STOR zu beschreiben, aber es
ist definitiv vorsichtiger und milder als dick. Könnte man hier auf deutsch GROß oder WEIT (BREIT)
sagen? (Wenn es um Höhe und cm. geht, sagt man auf norwegisch høy/høg und lav. Ein Mensch von 190 cm.
ist høygroß und ein Mensch von 160 cm. ist lavklein.)

08.02.21 23:45, DaniV de
Wenn man "groß" zu einem Menschen sagt, kann das auf deutsch nur die Höhe (høy) bezeichnen. Oder im übertragenen
Sinn, dass jemand eine bedeutende Persönlichkeit ist. "Weit" geht meiner Meinung gar nicht, "breit" höchstens wenn jemand
nicht in einen Sessel oder nicht durch die Tür passt oder auf der Sitzbank im Bus den ganzen Platz wegnimmt o.ä. "Breit" für
eine Person hat auch die zweite Bedeutung von high-sein, besonders im Zusammenhang mit Gras/Hasch. Ergänzend zu
Fosshaug kann man noch als Umschreibung für "dick" sagen, jemand ist mollig (das ist ok/höflich), moppelig (dann macht
man sich drüber lustig), oder umschreibend kann man sagen, dass jemand "stämmig" oder "stabil" ist, aber da braucht man
den Zusammenhang, um das zu verstehen. Oder jemand hat "barocke Formen", geht aber nur in speziellen Situationen.

09.02.21 10:46, Tilia de
Vielen Dank für eure Antworten und Vorschläge - das hat sehr geholfen!

10.02.21 07:56, Carl de
Man sier på tysk også at en person er "kräftig" eller har en "kräftige Figur". Også dette en
diplomatisk omskriving for å være lubben eller tjukkfalen.

10.02.21 19:38, Slogen
Ja, kraftig blir også brukt på norsk. Det kan bety litt lubben eller tjukk, men kan også bety at en
person er det motsatte av spinkel og spedbygd, og kanskje også ser sterk ut. Denne tvetydigheten kan
utnyttes diplomatisk.

11.02.21 08:23, Carl de
Nettopp som på tysk :-).

06.02.21 12:22, Binne
Stikkord: aus dem Sender nehmen, å ta av lufta
Hei,

eine Frage: Was bedeutet "Fox tar Trump-støttespiller av lufta"? Bedeutet das, dass Fox einen
Trump-Anhänger entlässt?

Dankeschön für die Antwort.
Binne

06.02.21 12:24, Binne
bzw. nicht einen, sondern mehrere

06.02.21 12:54, johlip
Bedeutet wohl in erster Linie dass sie nicht mehr auf Sendung gehen

06.02.21 12:59, Slogen
Støttespiller er entall. En støttespiller, flere eller mange støttespillere.
Å ta noen av lufta, oppfatter jeg som at noen ikke lenger får snakke i radiosendingene.
Jeg vil i utgangspunktet avgrense det til radio, og ikke tv. Kanskje noen er uenig i det?

06.02.21 16:11, Binne
Ja, skogen, det har du rett i. Leste ikke nøye gjennom. Jeg forstod ikke uttrykket "å ta av lufta"
Takk for svarene!
Binne

06.02.21 18:07, Slogen
PS! Trur forresten likevel at det kan brukast om tv også... En kanskje mer vanlig bruk av uttrykket
kan være slik: Før vi går på lufta, må alt være klart. Det betyr: Før sendinga starter, må alt være
klart. Uttrykket henger vel sammen med at radio- og tv-signal tradisjonelt har gått gjennom lufta.

07.02.21 01:54, Carl de
Det kommer så klart fra amerikanske "on air" og gjelder både radio og television:
https://www.merriam-webster.com/dictionary/on-air

06.02.21 12:05, johlip
Alte Redewendungen und Binsenweisheiten:

Gibt es auf norwegisch eine Entsprechung zu:
Was Fritzchen nicht lernt, lernt Fritz nimmer mehr

08.02.21 12:08, eason de
Ist die Variante mit Fritzchen und Fritz regional? (Wo?) Das Sprichtwort ist mir nur mit Hänschen
und Hans bekannt.

Sorry, mit einer norwegischen Entsprechung kann ich nicht dienen. :-(

08.02.21 12:28, Oddy
Den må tidlig krøkes som god krok skal bli. ( " früh hakt sich wer ein gutes Haken werden will )
Oddy

08.02.21 16:15, Tilia de
"Früh krümmt sich, was ein Häkchen werden will" wäre eine deutsche Entsprechung von Oddys
Vorschlag.

06.02.21 08:55, Feli
Stikkord: legge hjernen i bløt, legge hodet i bløt, Sich den Kopf zerbrechen
Hei alle sammen!
Finnes det noe som tilsvarer den tyske "den Kopf zerbrechen" på norsk?
Takk på forhånd!

06.02.21 10:21, Slogen
vri hjernen kan en si på norsk. Jeg har vridd hjernen og tenkt i hele dag, men kan ikke komme på
noen løsning på problemet. Eller: Du får vri hjernen og se om du husker noe. Når en vrir en våt klut,
får en ut mer vann og kan få kluten nesten tørr. Derfor er vel det å vri hjernen et bilde på at en
virkelig prøver å tenke alt det en kan.

06.02.21 12:10, johlip
Mener du kan bruke:
"å legge hjernet/hodet i bløt"

se https://ordbok.uib.no/BLØT

06.02.21 12:52, Slogen
Ja, å legge hodet i bløt er også et uttrykk, men å legge hjernen i bløt tror jeg ikke er vanlig å
bruke.

08.02.21 18:35, Wowi
legge hjernen i bløt
er oppført her:
https://naob.no/ordbok/bl%C3%B8t_1

10.02.21 11:16, Feli
Takk til dere alle!

04.02.21 18:19, Feli
Hei,
kan noen hjelpe meg med noen juridiske ord? Hva betyr ankeutdrag og ankeutvalg på tysk? Hva er avgjørelsesformer på tysk?
Tusen takk!

04.02.21 23:34, Carl de
Her er jo problemet at jeg ikke vet hva de norske fagbegrepene står for :-(

Men det kan se ut som om ankeutdrag kan være ankeskriftet som skal leveres til domstolen (og motparten i saken) i et visst tidsrom?

I så fall kunne det være riktig å betegne det for Revisionsschrift (sivilrett: https://dejure.org/gesetze/ZPO/550.html).

Selveste begrunnelsen for anken betegnes for Revisionsbegründung (se https://dejure.org/gesetze/StPO/344.html).

Men her kommer vi altså i dype farvann.... For i Tyskland skilles mellom ulike ankeformer: Revision og Berufung.

I en Berufung blir hele saken behandlet på nytt - innbefattet vurderingen av bevismateriale. I en Revision blir derimot bare den rettslige vurderingen av saksforholdene gjenopptatt.

Kort forklart her: https://praxistipps.focus.de/was-ist-der-unterschied-zwischen-berufung-und-revis...

Så om en helvurdering av saken menes burde man vel heller bruke ordet Berufungsschrift og Berufungsbegründung - https://dejure.org/gesetze/ZPO/520.html

Noe "ankeutvalg" fins etter mine begrep ikke i Tyskland. Om jeg forstår det rett så er et ankeutvalg et spesielt kammer av en domstol i Norge som bestemmer om anken skal behandles.

Du kan kanskje bruke ordet "Berufungskammer". Men her er det altså snakk om det kammeret som vanligvis også behandler anken.

Avgjørelsesformer...aner ikke... er det snakk om Urteilsarten her? https://www.juraindividuell.de/artikel/die-verschiedenen-urteilsarten-im-zivilpr...

Kanskje hun Birgit kan komme med noen innspill her. Som jeg har forstått det har hun satt seg litt inn norsk jus....

06.02.21 08:53, Feli
Tusen takk for det detaljerte svaret, Carl!

06.02.21 12:48, Carl de
Ingen ting å takke for. Håper jeg i det miste satte deg på rett hest om jeg da ikke var i stand til å svare skråsikker i mangel av dypere kunnskaper om emnet!?

Synd at ikke ho Birgit meldte seg med sine helt spesielle kunnskaper om norsk jus. Men hun ser ut til å ha forsvunnet fra forumet helt og holdet.

februar 2021

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned