mars 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.03.20 12:17, irenesolberg
Hei
Har noen en god oversettelse av "insbesondere, aber nicht beschränkt auf" til norsk?

Takk på forhånd!

31.03.20 13:35, Brendan
F.eks. spesielt, men ikke begrenset til.

Avtalen omfatter spesielt, men er ikke begrenset til, gjengivelse av fotografier.

30.03.20 20:54, hano
søringkarantene

30.03.20 20:26, UweZ
Hei
Hvordan oversette "auf Sicht fahren"?
Takk.

30.03.20 21:35, Carl de
Det kommer helt an på hva du mener :-). Das kommt ganz darauf an.

Om du mener dette helt bokstavelig kan du nok oversette dette bokstavelig:

"kjøre på sikt"

Her: https://naob.no/ordbok/sikt_1 brukes ikke vendingen "på sikt" bokstavelig, men at den finnes kan neppe betviles:

https://www.google.com/search?client=firefox-b&biw=1858&bih=824&tbs=...

På tysk brukes vendingen på samme måte: piloten måtte fly på sikt fordi instrumenttavlen var ødelagt.

Men som oftest brukes vendingen også i en overført betydning: agere/ handle på sikt. Herved menes at det ikke er mulig å planlegge "på lengre sikt", men at man tvert om må navigere seg gjennom en krise "på sikt" og det vil si uten redskaper, uten navigasjonsinstrumenter, veldig varsomt, langsomt, til stadig beredt til å (måtte) forandre på sin kurs. Eksempel: I koronakrisen måtte politikerne agere på sikt grunnet krisens enorme dynamikk.

Vet ikke hvordan man kunne oversatt denne overførte betydningen til norsk.

31.03.20 17:10, UweZ no
Takk for responsen. Jeg er svært fornøyd med den

31.03.20 23:04, Carl de
Vær så god. Ha en god natt!

01.04.20 23:23, Brendan
Langsiktig.

29.03.20 17:42, Sandra1
Stikkord: agn, Granne, snerp, Spreu
Hallo

Kann mir jemand sagen, ob es ein norwegisches Wort für "Granne" gibt?

Für alle, die nicht wissen, was eine Granne ist, hier die Wikipedia-Erklärung.
https://de.wikipedia.org/wiki/Granne

Danke

29.03.20 18:32, Fosshaug de
snerp, et

29.03.20 19:15, Brendan
Agn

30.03.20 09:05, Sandra1
Ich danke euch, jetzt habe ich auch eine Beschreibung vom store norske leksiokon gefunden:

Snerp, eller agnbørste, er et stivt børstehår som sitter på ryggen eller i spissen av inneragnen eller ytteragnene i blomsten til et gress.
Faktaboks

Også kjent som agnbørste

30.03.20 14:20, Wowi
agn = Spreu

27.03.20 07:25, Carl
Stikkord: båren, bårent
"FHI påstår også gjort et bredt litteratursøk om temaet, men sier at de ikke har kommet over studier
som dokumenterer at det forekommer luftbåren smitte av coronaviruset."

Sitat fra et norsk nettsted. Er det riktig med "påstår gjort"? Vet jo at denne fra et tysk
perspektiv rare konstruksjonen i prinsippet eksisterer som i "ble forsøkt reddet", men der er det
helst en passiv-konstruksjon med partisipp. Er det også riktig å bruke den slags konstruksjon som
ovenstående?

Så enda et spørsmål: hvor kommer dette "luftbåren" fra? Fra "bære"? Men partisippet er da vel "bært"
og ikke "båren"? Eller er det fra engelsk "airborne"?

Mange takk for forklaringen og hold dere friske.

27.03.20 08:14, Mestermann no
Formuleringer som "påstått gjort", "antatt hentet", "forsøkt reddet", "formodet omkommet" er ikke så vanlige lenger, men de
er helt innenfor korrekt norsk. Ofte uttrykker de en konjunktivistisk formodning, som her.

Når det gjelder "båren" i "luftbåren", så er det perfektum partisipp av å bære. Det brukes i dag nesten bare i sammensetninger
for å beskrive at noe blir båret, altså transportert eller overført på en bestemt måte: "vannbåren varme", "flybåren
nødsending", "sjøbårent fartøy", "vannbårne organismer". Og altså luftbåren smitte.

Som selvstendig perfektum brukes det neppe lenger, annet enn i faste uttrykk som "fullbåren" (barnet er fullbårent etter ni
måneders svangerskap), jevnbåren (jevnbyrdig), ubåren (f.eks. et ubårent føll, altså ennå ikke født). Det forekommer selvsagt
også i den eldre poesien, som i Ibsens "jeg er båren til en gildere død" (Peer Gynt), og Bjørnsons "jeg giver mit digt til våren,
skjønt endnu den ej er båren".

Et fast uttrykk er "født og båren": "Jeg er født og båren i Bergen".

Som det vil fremgå, opptrer "båren" ofte i betydningen "født":
Jeg er født og båren i Bergen = jeg er født og født i Bergen
Jeg giver mit digt til våren, skjønt endnu den ej er båren = Jeg gir mitt dikt til våren, skjønt den ennu ikke er født
Fullbårent barn = Barn som er båret frem, klar til å fødes
Jevnbåren = Født i lik status
Ubåren = Ennå ikke født.

Av dette kan man se at ordet "barn" opprinnelig har betydd det samme, nemlig båren (født, båret frem).

Nordengelske dialekter har for øvrig ordet "bairn" for barn, og dette ordet samt ordet "born" (av "to bear") er nok kommet inn i
engelsk etter norrøn påvirkning. På engelsk kan det bety begge deler: Born (født) og båret som i airborne, waterborne, a born
surname, a well-born lad.

27.03.20 08:18, Mestermann no
Ellers bøyer vi på bokmål verbet bære vanligvis slik:

Bære, bærer, bar, båret

Nynorsk:
Bere, berer, bar, bore

"Bært" er fortrinnsvis den lyden et bilhorn gir fra seg. :-)

28.03.20 17:12, Brendan
Den samme germanske roten finner man i tyske ord som geboren, gebären og Bahre.

28.03.20 21:37, Carl de
Mange takk, Mestermann. Dette var ikke jeg klar over. Men hva betyr så "Jeg er født og båren i Bergen"? Betyr båren "ausgetragen"?! Det var da rart!

29.03.20 00:31, Mestermann no
Jeg uttrykte meg kanskje ikke klart nok. Uttrykket "født og båren" er pleonastisk. "Båren" betyr her "født". Når man sier at
man er født og båren i Bergen, sier man det samme to ganger, dvs. født og født i Bergen. (Som om noen som har møtt en
bergenser noensinne har vært i tvil...)

29.03.20 09:38, Carl de
Mange takk for den ytterligere forklaringen. Da ble det klart. Det er jo artig at dette "å bli båret", "geboren", "born" har samme opphav som det å bli født. For dette er jo to forskjellige ting. Nærmest motsatte ting. Det å bli født betyr jo at man nettopp ikke lenger blir båret omkring som foster.

Med det skyldes kanskje at folk før i tiden knepen forandret på sitt "oppholdssted". Man ble "gezeugt" (hva nå mere dette heter på norsk) et sted, "ausgetragen" (båren / "båret" - ?) samme sted, født det selvsamme stedet, man levde på det stedet og der døde man jo også. Så det ga kanskje liten mening å gjøre en forskjell på å ha blitt født et sted og å ha blitt "båren" et annet sted...

29.03.20 12:16, Mestermann no
Dette er et godt eksempel på at et ord kan ha flere betydninger. I denne sammenheng betyr "båren" ikke at man har blitt
"båret" som foster i mors mage hverken her eller der, men altså bare at man er blitt født til verden, sml. "geboren", "born".
Man er så å si ferdigbåret. Sml. også betydningen i uttrykk som "kyrne bærer om høsten" (= føder om høsten), de er
"høstbære", "trærne bærer frukt om høsten" (=da er frukten ferdig til å høstes).
Ordet født har et helt annet opphav, nemlig å gi næring, føde. Verbet å føde betyr på norsk begge deler: Både å sette et barn
til verden og å gi noen næring, føde, mat. Det er sammenhengen som avgjør hvilken betydning ordet har. Med "bære" og
"båren" har det ingen forbindelse.

I engelsk finner man "bære" igjen i ordet "birth", fødsel, forløsning. Det tilsvarende norske ordet "byrde" brukes ikke om
fødselen, men man finner det igjen i ordet "etterbyrd", som er "die Nachgeburt", altså morkaken med hinner og navlestreng.
"Båren" brukes altså i visse faste, gamle uttrykk brukes om det å være født.

Zeugen kan forøvrig oversettes med "avle", men det brukes på norsk nesten utelukkende om dyr eller i biologiske
beskrivelser, stundom i eldre litteratur. Man støter på tysk stundom på begrepet "ein Kind zeugen" (som i "wir wollen ein Kind
zeugen", "er hat ein Kind gezeugt") men på norsk må vi bruke omskrivninger: få et barn ("vi vil gjerne få barn", "vi forsøker å
få barn"). Mannen alene avler som kjent ikke barn, derfor kan man ikke si at "han har avlet et barn", det gir ingen mening på
norsk.

I nedsettende betydning enkelte ganger: Han satte barn på henne (= uønsket, ved et uhell).

Merk også at du bruker "knepen" i stedet for "knapt". Knepen betyr at noe er trangt, at det er karrige, sparsommelige forhold
eller tider. Det kan ikke bety "sjelden", "ikke ofte".

Ordet knapt betyr ofte det samme (det er to bøyningsformer av samme ord), men knapt kan også bety "sjelden", "ikke ofte":
"Før i tiden forandret man knapt (= sjelden) oppholdssted".

29.03.20 23:17, Carl de
Tusen takk for den utførlige utdypningen! Og for rettelsen hva gjelder betydningen av ordet knepen. Interessant at det ikke finnes en direkte oversettelse for verbet "zeugen". Men så er det i det minste ikke rart jeg ikke kom på noe. God start i den nye uke - helst hjemme!

30.03.20 05:49, Brendan
Jo, den direkte oversettelsen av «zeugen» er «avle». Men du kan ikke bruke det om mennesker, bare om dyr. Sml.
engelsk breed (=zeugen), som heller ikke kan brukes om mennesker.

30.03.20 21:15, Carl de
Mange takk! Ja, jeg forsto jo Mestermanns forklaring. Men om det er slik at avle ikke skal brukes om mennesker - på moderne norsk - så er det jo likevel slik at det ikke ser ut til å eksistere et tilsvarende ord for det tyske "zeugen" - ikke i den betydningen om å "fremkalle" et menneske. For "zeugen" brukes jo på tysk fortrinnsvis om mennesker - nettopp sånn som Mestermann helt riktig forklarte det.

Jeg ser forresten at "avle" før i tiden ser ut til å ha blitt brukt om mennesker også, bare se: https://naob.no/ordbok/avle med disse tilsynelatende gamle eksempler:

- [Adam] avlede en søn i sin lignelse
- den mand, som avlet mig
- forbandet være den tid, da jeg ble avlet; den stund i hvilken jeg blev undfanget...
- oldefaren hadde besøkt Norge … lenge nok til å avle et barn, men ikke lenge nok til å gifte seg med oldemoren
- Jonas Lie [d.y.] opponerte [mot Det tredje rikes påstand] om at kvinnens hovedoppgave var å avle sunne, raserene barn

06.04.20 01:40, Mestermann no
Det er riktig. "Avle" vil du finne om mennesker i bibeltekster, eller i gamle eller arkaiserende tekster. Men det kan ikke brukes
om mennesker i dag. Gjør du det, vil folk se rart på deg.

26.03.20 10:39, Trollkrabbe
Stikkord: gjeldsordning, namsfogd
Hei!
Trenger litt hjelp med formulering...

Norsk tekst er:
Vedtatt frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

Er det på tysk:
Angenommene freiwillige Schuldenregulierung nach dem (norw.) Schuldenregulierungsgesetz?

Og kan jeg oversette "namsfogden" med Vollstreckungsbehörde eller er det kun Gerichtsvollzieher?

Takk for hjelp
Mattis

26.03.20 17:03, Fosshaug de
Oversettelsen din er korrekt. Istedenfor „Angenommene“ hadde jeg heller skrevet ”Vereinbarte”.
Grunnen er at ”angenommen” har to betydninger på tysk (akseptert eller antatt) og derfor kan
være noe misvisende. Det finnes riktignok et tysk motstykke til den norske gjeldsordningsloven:
”Insolvenzordnung” eller ”Privatinsolvenzverfahren” og det juridiske begrepet for ”frivillig
gjeldsordning” ville være ”Schuldenbereinigungsplan”.
Måten ”namsfogd” oversettes på kan ikke besvares uten videre. Hvis det står private kreditorer
bak et krav som skal indrives så er det oppgaven til en ”Gerichtsvollzieher”. Er det offentlige
kreditorer så er det en ”Vollziehungsbeamter” (ansatt ved ”Vollstreckungsbehörde”).

27.03.20 10:21, Trollkrabbe
Kjempebra. Takk for hjelp Fosshaug!

24.03.20 14:27, Sandra1
Stikkord: tall, Zahlen
Hei

Wir beschäftigen uns gerade mit einer Wiederholung der Zahlen, genauer gesagt mit "großen" Zahlen

3118519
tre millioner ett hundre og atten tusen fem hundre og nitten.
So würde ich diese Zahl meinem Gefühl nach schreiben.

Oder schreibt man z.B. tremillioner etthundre....

Ich meine es ist zwar selten, dass man eine so lange Zahl ausschreibt, aber es interessiert mich trotzdem.

24.03.20 17:38, Chris
Guckst du hier:
https://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/hvordan-skrives-hoye-tall-med-bokstaver...
Selveste Tor Guttu har skrevet innlegget. Så da må vi gå ut ifra at det er kvalitetssikra ;-)

24.03.20 19:58, Sandra1
Danke!

24.03.20 02:29, BeKa
Keine Frage, sondern eine Ergänzung zu Mestermanns "Verwandtenliste":

Das weibliche Pendant zu "Vetter" ist "Base".
Und der "morbror", also der Onkel mütterlicherseits, heißt im Deutschen "Oheim" oder
"Ohm".

24.03.20 11:25, Mestermann no
Danke! Mozart nennt in den Briefen seine Cousine Bäsle, muss wohl dasselbe Wort in Diminutiv sein?

24.03.20 13:34, Fosshaug de
Dann könnte man noch anfügen: die Muhme (Tante mütterlicherseite) und der Eidam (Schwiegersohn).
Beide Begriffe, wie auch Oheim, sind veraltet. Schaut man sich auf DWDS.de die Wortverlaufskurve
von Muhme an, fällt auf ein starker Anstieg der Gebrauchshäufigkeit Mitte der siebziger Jahre,
parallel zu dem Erfolg des Kinderbuches "Die kleine Hexe", in dem von der Muhme Rumpumpel die
Rede ist. "Bäsle" sehe ich als Kosewort für Base.

24.03.20 18:21, Geissler de
Leopold Mozart, der Vater Wolfgang Amadés, war bekanntlich Augsburger, wie auch sein Bruder und
dessen Tochter Marianne, das "Bäsle".
Ein kleines Stück östlich von Augsburg verläuft die bairisch-alemannische Dialektgrenze, in Augsburg
wird daher schon der schwäbische Diminutiv "-le" verwendet. Heute würde man vielleicht "Kusinchen"
sagen.

25.03.20 20:11, BeKa de
@Fosshaug:

Ich habe insbesondere den "Ohm" erwähnt, weil dieses Wort in der deutschen
Übersetzung von "Herr der Ringe" hin und wieder auftaucht. So erwähnt Sam mehrmals
seinen "alten Ohm".

Gruß
Birgit

26.03.20 13:39, Mestermann no
Danke!

22.03.20 20:25, Sandra1
Hei

vielleicht mag jemand meinen Text korrigieren (falls was falsch ist):

Selv om det blir mer og mer vår ute, vær så snille og hold dere hjemme! Pass på dere selv og først og fremst fortsett å være friske.

Soll heißen:
Auch wenn es draussen mehr und mehr Frühling wird, seid so gut und bleibt daheim! Passt auf euch auf und bleibt vor allen Dingen gesund!

Vielleicht mag es sich jemand ansehen.
Først og fremst habe ich zB. noch nie benutzt und war daher was die Stellung im Satz angeht unsicher. Aber da man ikke bei einem Imperativ auch vorne anstellt, habe ich das hier einfach mal genau so gemacht....

1000 Dank und alles Gute euch!

22.03.20 21:02, Carl de
Kommer bare på en ting jeg ville skrevet annerledes: Jeg ville ikke skrevet "snille", men "snill": vær så snill og hold dere hjemme. Men jeg kan ikke forklare hvorfor og er ikke engang 100% sikker.

Først og fremst er veldig gjengse. Du kunne også sagt: "for all del".

Denne "selv" virker litt rart for meg - skjønt jeg vet at Lidarende har anbefalt bruken. Skjønner fortsatt ikke forskjellen på "pass på dere" og "pass på dere selv". Hvem ellers enn man selv skulle anmodningen ellers - uten "selv" - kunne være rettet til?

22.03.20 22:22, Lidarende no
I ettertid innser jeg at "Vær så snill og hold dere hjemme" er korrekt på bokmål. Jeg har latt meg påvirke for mye av nynorsk, der man kan skrive "ver så snille og... " når man henvender seg til flere.

"Pass på dere selv!" Jf "Take care of yourselves!"

23.03.20 09:42, Sandra1
Ich dachte es müsse snille heißen weil ich mehrere Personen anspreche...??

Also: vær så snille og hold dere hjemme?

Wobei es hier ja zusätzlich auch schon mal die Diskussion gab, ob så überghaupt in der Satzkonstrucktion benutzt werden darf....

Also wäre dann "vær snill og hold dere hjemme!" besser? = Ohne så und ohne e bei snill, auch wenn ich mehrere Personen anspreche?

23.03.20 12:28, Mestermann no
"Vær så snill" er en fast sammensetning på bokmål og skal ikke bøyes i flertall.

"Kan du kjøpe melk, vær så snill?"
"Vær så snill å holde dere hjemme."

Når det gjelder "pass på dere selv", så er det også en fast sammensetning, som også finnes i enkelte andre uttrykk:
Vær så snill å passe på dere selv.
Hun var ikke i stand til å ta vare på seg selv.

I ikke-refleksive forbindelser passer man på andre slik: Jeg passer på ham, de passer på oss. Hvorfor det da ikke heter "pass
på deg" eller "pass på dere", uten "selv" finnes det ikke noen annen forklaring på enn at dette er språklig konvensjon.

"For all del" er et uttrykk som kanskje ikke passer så godt her. Sandras "først og fremst" eller også "fremfor alt" uttrykker
bedre det hun vil si. Grunnen er at "for all del" kan bety "fremfor alt", men det kan også bety "på ingen måte", "bare så det
er klart", "gjerne for meg":

"Det er det for all del ingen som har påstått".
"Ikke misforstå, for all del".
"Hvis du absolutt vil dumme deg ut, så for all del, sett i gang".
"For all del, bare gå."

I en sammenheng som den Sandra angir, kan det lett komme en tvetydighet inn i meningen hvis man bruker "for all del".

23.03.20 15:57, Sandra1
Vielen Dank euch allen, besonders auch für die Erklärung von "for all del".

Bleibt gesund!

23.03.20 17:30, Brendan
«For all del» fungerer omtrent som engelsk «by all means», som også kan oppfattes tvetydig.

24.03.20 11:03, Lidarende no
«Vær så snill å holde dere hjemme.»/ «Vær så snill å passe på dere selv.»

På bokmål må det vel også være tillatt å skrive «Vær så snill og hold dere hjemme.» og «Vær så snill og pass på dere selv.»?

Fortidsprøva viser at begge infinitivene går over til fortid:
Være snill og/å ... > De var snille og holdt seg hjemme.
Være snill og/å ... > De var snille og passet på seg selv.

24.03.20 20:57, Wowi
Du har utelatt "så" i fortidsprøven.
De var så snille å holde seg hjemme
Dette mener språkrådet:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/vil-du-vare-snill-a-elle...

24.03.20 22:53, Lidarende no
Språkrådet har også ei anna side med følgende setninger: «Vær så snill og hjelp meg» og «Vær så vennlig og fjern dere». Det er ikke avgjørende om «så» er med i fortidsprøva eller ei.
https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/Aa_eller_og/#snill

25.03.20 11:43, Wowi
På siden som jeg lenket til, gir språkrådet en klar anbefaling:
Du bør helst velge mellom disse to variantene i infinitiv:
- være snill OG hjelpe
- være så snill Å hjelpe
Så eller ikke så er avgjørende for språkrådets anbefaling. Det blir gjentatt på siden du har lenket til:
På bokmål har det tradisjonelt vært regnet som riktigst å bruke så pluss infinitiv med å: «Vær så snill å hjelpe meg»
Men det åpnes også for å godta kombinasjonen så + og, særlig på nynorsk.

Denne diskusjonen har vi hatt før (juni 2019). Det er ikke noe mer å tilføye fra min side.

21.03.20 08:49, Carl
Siden vi jo nå kommer til å sitte buret inne i lang tid kan vi ikke bare oppheve "diskusjonsforbudet" her inne?

21.03.20 14:21, Brendan
Dette er ikke et diskusjonsforum. Ring en venn hvis du vil diskutere, jeg er ikke interessert i meningene dine.

21.03.20 14:35, Carl de
Har forsøkt å oversette en tysk tekst fra denne universitetssiden: https://www.uni-muenster.de/NiederlandeNet/aktuelles/archiv/2020/0317corona.html

Er det noen som kan rette på feilene mine?

96 Patienten liegen wegen des neuartigen Corona-Virus derzeit auf niederländischen Intensivstationen. Das überraschende ist, dass entgegen der allgemeinen Erwartung ungefähr die Hälfte von ihnen keine Senioren sind, sondern jünger als 50 Jahre. Vermutet wird, dass viele von ihnen sich bei Karnevalsfestivitäten in Brabant angesteckt haben.

  • 96 pasienter ligger på nederlandske intensivstasjoner grunnet det nyartede Corona-viruset for tiden. Det som er overraskende er at i motsetning til allmenn forventning omtrent halvparten av disse IKKE er seniorer, men YNGRE enn 50. Det formodes at mange av dem ble smittet ved karneval-festiviteter i Brabant.

(...)

Gommers beobachtet jedoch auch bei manchen gesunden, jungen Patienten eine starke Reaktion auf eine Infektion mit Covid-19. Das liege an einer Überreaktion des Körpers, wodurch die Betroffenen eine schwere Lungenentzündung bekommen würden.
  • Gommers legger derimot også merke til en sterk reaksjon hos noen friske, unge pasienter på en infeksjon med Covid-19. Dette skyldtes en overreaskjon av kroppen som de rammede skal få seg en kraftig lungebetennelse av.

Die genauen Ursachen für diese starke Reaktion des Körpers ist noch nicht bekannt, jedoch seien diese Personen zwingend auf den Einsatz einer Beatmungsmaschine angewiesen, da sie körperlich erschöpft sind und es nicht mehr schaffen, ausreichend aus eigener Kraft zu atmen.
  • De nøyaktige årsakene for denne sterke kroppsreaksjonen er enda ikke kjent, men disse personer skal uunnværlig være henvist til respirator fordi de er fysisk for utmattede og ikke lenger klarer å puste tilstrekkelig av egen kraft.

Das größte Problem für die Patienten sei, dass in Falle einer Covid-19-Infektion oft sehr lange künstlich beatmet werden müsse. Von Fällen aus China und Italien sei bekannt, dass man Patienten teilweise bis zu 4 Wochen lang beatmen müsse.
  • Det største problemet for disse pasientene skal være at de tilfelle Covid-19 infeksjon ofte må bli liggende med respirator veldig lenge. Fra tilfeller fra Kina og Italia skal det være kjent at pasientene delvis må bli respirert i opptil fire uker.

21.03.20 14:38, Carl de
Ser alle det slik som han Brendan? Det er trist synes jeg ...

21.03.20 14:55, Mestermann no
Nei, det er ikke trist. Det som er trist, er når noen vil gjøre om også dette forumet til et sted der de kan lufte sine meninger om
alt mellom himmel og jord. Slike sider finnes det hundrevis av, og det er vanskelig å skjønne hvorfor du ønsker deg enda en.
Nettdiskusjoner er ofte ikke særlig saklige, og ofte heller ikke særlig hyggelige for mange av brukerne.

Det blir altså fortsatt ikke tillatt å diskutere generelle tema i forumet. Hvis du vil øve deg på norsk skriftlig ved å diskutere,
finnes det en rekke sider å velge mellom. For eksempel kvinneguiden.no (ikke bare for kvinner) og diskusjon.no. I tillegg har
Facebook et tilnærmet uendelig antall åpne og lukkede tematiske fora.

Derimot står det deg selvsagt fritt å diskutere språklige tema her i forumet.

21.03.20 16:26, Carl de
Jeg synes vi danner en slags lukket familie på en måte her inne. Vi som i så lang tid har skrevet hverandre innlegg, stilt hverandre spørsmål, besvart hverandre spørsmål, fått våre spørsmål besvart av hverandre. Det er jo bare et veldig overskuelig antall faste bruker her inne. Og det er jo godt mulig at en god del av oss kommer til å være borte om noen få måneder eller ett års tid.

Selvsagt er det riktig at man også kan kommunisere alle mulige andre steder på nettet. Men det blir jo ikke det samme for det i og med at dette er fullstendig fremmede mennesker.

Attpåtil mener jeg at det er ingenting som overgår kommunikasjon hva gjelder effektiviteten i å lære seg et fullstendig fremmed språk. Jeg våger å påstå at selv det å skrive for seg selv uten å bli rettet er behjelpelig ved å lære seg et språk. Vet ikke hva det kommer fra. Egentlig burde det jo være umulig. Men enda mye mer effektivt ville det jo vært om man "umiddelbart" i selve sin kommunikasjon ble rettet.

Så dette var "baktanken" ved mitt forslag.

21.03.20 16:35, Carl de
P.S.:
Men om du tviholder ved det strenge regime her inne i ditt forum da er det bare sånn. I så fall ville det være fint om du kunne "sagt" noe om feilene mine i innlegget fra 14:35. Hvilke grove feil er det jeg har gjort? Det jeg faktisk slet med ved oversettelsen det var "indirekte Rede" på norsk.

"Das liege an einer Überreaktion des Körpers,..."

Er det riktig oversatt med "Dette skyldtes en ...". Er det imperfektum man skal ty til her på norsk?

Og hva med "wodurch die Betroffenen eine schwere Lungenentzündung bekommen würden."

Er det riktig med "som de rammede skal få seg en kraftig lungebetennelse av"?

Mange takk. Atter en gang.

21.03.20 17:44, Carl de
Fant noe om dette spørsmålet her: https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=indirekte+tale&setOpt...

Deretter er det antakelig riktig med "Dette skyldtes...", mens det er feil med "skal få". Det burde antakelig lydt:

Dette skyldtes en overreaksjon av kroppen som de rammede skulle få seg en kraftig lungebetennelse av.

Men skal ikke hevde å ha forstått reglene helt her. Problemet er at vi på tysk som jeg ser det ikke bryr oss om tidsformen i hovedsetningen:

Er sagt, dass dies an einer Überreaktion des Körpers liege....
Er sagte, dass dies an einer Überreaktion des Körpers liege...

Han sier, at dette skal skyldes en overreaksjon av... - ?
Han sa, at dette skulle skyldes en overreaksjon... - ?

Men det kan ikke være slik at man alltid må benytte seg av hjelpeverbet "skal" eller "skulle".

"Hun sa at hun het Marie" kan jo ikke bli til "Hun sa at hun skulle hete Marie" - ?

Så når må man bruke "skal" og når man bruke imperfektum? Jeg er litt forvirra.

21.03.20 21:47, Heiko de
Hei,
Heinzelnisses forum skal være et faglig forum med et tydelig tema. Før man logger seg inn, så står det tydelig i forumreglene. Det har jo skjedd at folk ønsket å ha kontakt med hverandre ved siden av forumet. I så fall kan jeg videreformidle epostkontakt hvis det er ønskelig, bare send meg en melding (epost helt nederst på siden). Fagfremmede diskusjoner hører ikke hjemme her.
Heiko

22.03.20 12:02, Carl de
Ja, vet jo alt dette. Det var jo derfor jeg spurte pent. Men i en unntakstilstand som denne kunne man kanskje lettet på disse restriksjonene, trodde jeg. Det er jo åkkesom ikke så mange folk her inne. Men greit, da fortsetter vi som før og holder oss utelukkende til faglige emner som mine ovenstående spørsmål. Takk for tilbudet ellers. Hold dere friske alle sammen! Og hold dere hjemme!

19.03.20 13:30, Sandra1
Hei

Ich lese gerade: I morgen er alle butikkene stengt.

Wieso wird stengt nicht an butikkene = Mehrzahl angepasst?

Ich hätte vermutlich geschrieben: I morgen er alle butikkene stengte....

20.03.20 08:41, Carl de
Hallo Sandra,

dette var vært diskutert mange ganger allerede. "Stengt" er jo et partisipp perfectum i likhet med det tyske "geschlossen". Slike partisipper bøyes ikke som adjektiver ville blitt - selv om de brukes som et adjektiv. Jeg kan ikke reglene selv (men gjør det intuitivt for det meste riktig), men du burde finne detaillerte forklaringer fra Mestermann her i arkivet om du leiter etter stikkordet "partisipp"

Hold dere hjemme alle sammen. Dette her er ingen "influensa".

20.03.20 12:17, Sandra1
Danke Carl!

21.03.20 23:54, Brendan
I dette tilfelle er det som på tysk:
Die Geschäfte sind geschlossen, ikke „die Geschäfte sind geschlossene“. :-)

22.03.20 12:50, Sandra1
Oh, wenn man doch immer die Regeln von deutsch zu norwegisch übertragen könnte Brendan,
dann wäre es sooooo viel einfacher ;)

22.03.20 13:11, Wowi
Prädikative Adjektive werden im Deutschen nie gebeugt, und ein Vergleich Deutsch-Norwegisch bringt uns nicht weiter.
Aus einem früheren Post:
Grunnregelen er at når det er lagt vekt på handlingen i verbet, bøyer vi ikke. Når verbet ligger nærmere et adjektiv og beskriver en mer varig tilstand, bøyer vi.

Beskriver "stengt" en mer varig tilstand? Leider ja.
Ligger verbet nærmere et adjektiv? Vielleicht - subjektive Einschätzung.

Es spricht also einiges für "butikkene er stengte".
Google findet, dass beide Formen ("butikkene er stengt" / "butikkene er stengte") benutzt werden, aber mit einer gewissen Präferenz für die erste (stengt).

18.03.20 07:28, clau
Hallo.

Wie übersetzt man:

Der Hafter einer Webseite.
Einfach nur mit "ansvarlig"?

19.03.20 17:17, Sandra1
Ich glaube man sagt "eier av en nettside"

Ganz sicher bin ich aber nicht

20.03.20 12:36, Mestermann no
Z.B. mit nettsideansvarlig.

17.03.20 22:25, JuB
Das "Søskenbarn på Gjøvik" hat mir auch viel Freude bereitet und da dachte ich mir, ich teile meine harte Nuss, die ich seit einer Weile zu knacken versuche: Das Gedicht "Blå kveill" von Arvid Hanssen, das mir durch den Sänger Moddi über den Weg lief. In Norwegen ist es wohl ziemlich bekannt? Hier erst das komplette Original:

Blå kveill

Se, no stijlne aille båran
og det skjømmest mens æ ror.
Det bli blått ruint begge åran
førr en kaillkrok i en fjord.

No kjem skarven òg te skjærre.
Det e han, og det e æ
som e eillst i detta værre.
Skarven ror i lag med mæ.

Kveillen spørr, og kveillen svare.
Gjer mæ mangt å tenke på.
Tru kor lenge vi ska fare.
Derom vijl Vårherre rå.

Trygt å trø i lainn av båten
på et berg æ kaille mett.
Godt å høre godverslåten
og gå heim med glae skrett.

Und dann mein Übersetzungsversuch, bei dem es weniger um Schönheit als um Verständnis geht. Ich freue mich über Korrekturen und Erläuterungen.

Blå kveill
Blauer Abend

Se, no stijlne aille båran
Sieh, jetzt legen sich alle Wogen
og det skjømmest mens æ ror.
und es dämmert, während ich rudere.
Det bli blått ruint begge åran
Es wird blau um beide Ruder/Riemen
førr en kaillkrok i en fjord.
für einen Alten in einem Fjord.
'Kaillkrok' ist ja irgendwie doppelt gemoppelt, kall und krok bedeutet ja beides alter (bemitleidenswerter) Mann – mir ist keine gute deutsche Entsprechung eingefallen

No kjem skarven òg te skjærre.
Jetzt kommt der Kormoran auch ???
Det e han, og det e æ
Da ist er und da bin ich
som e eillst i detta værre.
??? eillst = eldst?
Skarven ror i lag med mæ.
Der Kormoran rudert zusammen mit mir.
Bei skjærre und værre bin ich momentan ziemlich ratlos, ob die von skjære und være kommen oder ganz woanders her

Kveillen spørr, og kveillen svare.
Der Abend fragt und der Abend antwortet.
Gjer mæ mangt å tenke på.
Gibt mir viel zu denken.
Tru kor lenge vi ska fare.
Wie lange wir wohl unterwegs sein werden.
Derom vijl Vårherre rå.
Darüber herrscht unser Herr.

Trygt å trø i lainn av båten
Sicher, an Land von Boot zu gehen
på et berg æ kaille mett.
auf einen Berg, den ich meinen nenne.
Godt å høre godverslåten
Gut, das Gutwetterlied zu hören
og gå heim med glae skrett.
und mit frohen Schritten heimzugehen.

18.03.20 06:07, Carl de
For et fint, vakkert, stemningsfullt dikt! Det er nesten som om jeg selv sitter i den båten, i det
minste minner det, skjønt jeg aldri har sittet i en robåt på en norsk Fjord. Likevel er stemningen
fortrolig for meg. Så rart. Det finnes kanskje likevel noe som en kollektiv hukommelse?

Norsken min er jo sikkert langt i fra samme takhøyde som din. Men jeg mener du har avsporet bare
lite granne et sted. Noe som gjorde oversettelsen ekstra vanskelig for deg:

Du oversetter:

Det e han, og det e æ
Da ist er und da bin ich
som e eillst i detta værre.
??? eillst = eldst?

Dette er en Flüchtigkeitsfehler. I diktet står det nemlig ikke:

DeR er han og deR er eg, men "deT". Vi tyskere kan ha lett for lese feil her i og med at vi ikke
ville påbegynt en setning på en så spesiell og litt omstendelig måte. Men det er jo helt vanlig på
norsk.

Jeg leser avsnittet slik:

DeT er han og deT er meg
som er eldst i dette været.

Jeg forstår dette å være eldst i slikt vær sånn at den gamle mannen ved roret og den gamle skarven
er de eneste levevesen på fjorden i det øyeblikket som har opplevd dette været, hele denne
stemningen ute på fjorden mange ganger før. Men kanskje også jeg mistolker hele verset?

18.03.20 13:28, Lidarende no
«som e eillst i detta værre.»

«værre» er nord-norsk dialekt og betyr et sted ved kysten der det bor mange fiskere. Vi snakker om et fiskevær. Ballstad er eksempel på et fiskevær. Fischersiedlung?

«Ikke bare Lofotfiske fra fiskeværret Ballstad.»
https://m.facebook.com/hattvikalodge/photos/a.471246969659700/2206185062832540/?...

19.03.20 00:52, Carl de
Mange takk, Lidarende, for rettelsen. Det burde jeg tenkt på! Selvsagt et fiskevær! Fischerort, Fischerdorf eller Fischersiedlung passer nok likeledes.

19.03.20 11:44, Lidarende no
"No kjem skarven òg te skjærre."
Her er skjærre dialektform av skjæret = die Schär. Skjær(n1)- bergrygg i sjøen. Preposisjonen te = til.

19.03.20 15:07, JuB de
Ah ja, danke für die Antworten. Nun ergibt das Ganze mehr Sinn.
Bei 'Det e han og det e æ' hatte ich überlegt, ob ich das als 'Es ist er und es bin ich' wiedergebe, aber so ganz überzeugt hatte es mich nicht.
Also jetzt:

No kjem skarven òg te skjærre.
Jetzt kommt der Kormoran auch zur Schäre.
Det e han, og det e æ
Es ist er und es bin ich,
som e eillst i detta værre.
die am ältesten in dieser Fischersiedlung sind.
Skarven ror i lag med mæ.
Der Kormoran rudert zusammen mit mir.

Ja, jede Sprache hat ihre ganz eigene Schönheit.

17.03.20 20:04, Fandorina
Stikkord: telemarking
Weiss jemand, wie man einen Einwohner von Telemark bezeichnet? So wie jemand aus Nordland Nordlending genannt
werden kann. Oder gibts es keine Bezeichnung?

17.03.20 22:33, JuB de
Das Store norske leksikon sagt:
Telemark - tidligere fylke
Innbyggernavn: telemarking

22.03.20 11:48, Fandorina
Tusen takk! Tenkte at det må vær et ord for det.

16.03.20 09:55, Sandra1
Stikkord: frisk, god helse
Hei

aus aktuellem Anlass denke ich gerade über eine Formulierung nach + benötige eure Hilfe.

Bleibt weiterhin gesund und passt auf euch auf.
Wie formuliere ich das korrekt?

Bli fortsatt frisk og pass på dere. --klingt komisch, finde ich.

Oder formuliert man das ganz anders zB. Jeg ønsker dere forsatt god helse - pass på dere.

Sandra :)

16.03.20 10:20, Torbjørn no
Auf Norwegisch "bli" bedeutet "werden", nicht "bleiben".

Bli fortsatt frisk = Wird weiterhin gesund. Hast Recht, klingt komisch.

Ich finde deine zweite Version gut, ev. "pass på dere selv".

16.03.20 11:17, Lidarende no
Til en person: Fortsett å være frisk. / Hold fram med å være frisk.
Til flere personer: Fortsett å være friske. /Hold fram med å være friske.

16.03.20 23:45, Carl de
Hva med: "Hold dere friske?"

17.03.20 12:40, Sandra1
Ich danke euch!

Dass ich im Imperativsatz natürlich auch bedenken muss, ob ich eine oder mehrere Personen anspreche war mir völlig durchgegangen.... Danke Lidarende!

Eine Frage bleibt aber noch:

Wieso "pass på dere selv"?

18.03.20 23:30, Lidarende no
"Pass på dere selv"

Kontext: Schiesseri in Copenhagen.Eine Person ist im Kopf geschossen worden. Jetzt fordert die Polizei die Leute auf, Vorsicht zu sein. Sie sollen auf sich selbst aufpasssen.

«(Dagbladet): Rundt klokka 01 natt til søndag meldte dansk politi om skyting ved en synagoge i København. Én person er skutt i hodet og to politifolk ble truffet i arm og bein. Nå ber dansk politi folk være oppmerksomme og varsomme.
- Pass på dere selv, skriver politiet på Twitter.
- Det er et stort antall politifolk i det indre København. Følg deres anvisninger, fortsetter politiet.

Ikke trygt. Skyteepoisoden i natt skjedde ved Københavns største synagoge. Det er foreløpig ikke kjent om skytingen har noen sammenheng med angrepet mot et kulturhus i byen tidligere lørdag.
- Det er ikke trygt å oppholde seg i København sentrum, forteller politiet.»

19.03.20 10:01, Lidarende no
Auf jemdn. aufpassen. > Sie sollen auf sich aufpassen. (nicht auf sich selbst) Pass på dere selv. = Passt auf euch auf. Wieso "pass på dere selv"? Wir drücken uns anders aus. So ist es.

19.03.20 13:27, Sandra1
Danke Lidarende:)

15.03.20 21:13, Torbjørn
Stikkord: dele godene
Wie sagt man auf Deutsch "Vi må dele på godene"? Spesiellt for "godene" finner jeg ikke noen god oversettelse. Takk for hjelpen :-)

16.03.20 08:34, Fosshaug de
Wir müssen die Sachen teilen.

16.03.20 15:39, Tilia de
Fall es mehr um das große Ganze geht, könnte man "Ressourcen" schreiben. Oder sonst z. B.
auch: "Wir müssen das, was wir haben, teilen."

16.03.20 23:52, Carl de
Tror det er vanskelig her. Om ikke jeg tar feile må man på norsk skille mellom et gode - en god ting - og et gods - en vare. På tysk er den ingen forskjell her: ein Gut, i flertal: Güter. Direkte oversatt altså: "Wir müssen die Güter teilen".
Men etter det jeg forstår av norsk ville det blitt feil. Jeg ville fortrukket noe som "Wir müssen die guten Dinge teilen". Men jeg kan ta feil her også.

11.03.20 02:23, Mestermann
Stikkord: Søskenbarn på Gjøvik
Ein FUN FACT zur Frage "Søskenbarn"/Geschwisterkinder:

I der Zusammenstellung ”Alle har et søskenbarn på Gjøvik” (Im Original mit Dialekt aus Hedmark: ”Æille har et syskenbån på
Gjøvik”) bezeichnet das Wort übrigens auch das hochbegabte, jedoch etwas unerträgliche Mitglied der erweiterten Sippe, das
im Leben immer drei, vier Schritte im Voraus ist und dem alles besser gelingt, egal wie gut man selbst leistet. Der große Alf
Prøysens Lied mit diesem Titel ist ein Klassiker in der Gattung humoristischer Lebensresignation. Wer versuchen möchte, das
in Norwegen sehr wohlbekannte Lied auf Dialekt zu verstehen, hier der Text und ein paar Links. Ich helfe gerne mit
schwierigen Wörtern.

SØSKENBARN PÅ GJØVIK

Da vi vart født, steg sola over åsen rein og klar,
og rundt om livets navlestreng sto både mor og far.
Og sjøl var vi det nydeligste noen hadde sett
med auer der det blåveis-blå og natta gikk i ett.
Et mesterverk, et lite fenomen!
Som midtpunkt lå vi klart som nummer én!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
og ved fødsel'n vog det fire merker mer,
og mens vi blingse hit og dit og sikle der vi låg,
var syskenbånet klokt og feste blikket når det såg.
Så b'ynte vi å krabbe smått, og jubel'n den var stor
når vi tok fysste skretta inn i fanget hennes mor.
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som tok de fysste skretta æillt i fjor.

Så b'ynte vi på skulen og vi leides to og to,
i sekken låg ei skrivebok der navna våre sto.
Så fekk vi skrive streker, og når boka vår var full,
så sto der R og "Meget bra" med stjerner trykt i gull!
Hu mor sa: ”Det er itte tel å tru!
Og tenkj på det... dom æ da bære sju!”

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som var skolemodent før det fylte fem,
og når vi ramse firegangen utanatt og fort,
satt syskenbånet vikar når lærinna skulle bort.
I skirenn vart vi mester, det er klart at vi vart gla:
Ei fysstepremie-sølvskje, det er noen ting å ha!
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som tok vandrepokal fire år på rad.

Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei.
Får sea det gikk tålig bra for både deg og meg.
I hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne.
I fine selskap har vi itte stort å kåmmå med;
som slektstavle fra Gyldenløves da'r.
Men så kremte vi og kjæm med det vi har:

For æille har et syskenbån på Gjøvik,
som har kontortid og kvitkledt assistent.
Og sønn hass har så følsomt sinn, så hæinn vil helst bli prest,
og dotter hass går "Vetrinær'n", hu er så glad ’ti hest.
Og motet stig og praten går og ingen kæin forstå
at æille prate like høgt og ingen høre på.
Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som dom lyt få vise fram og lufte nå.

Og tia går i båregang, det huske opp og ned,
og av og tel så føle vi at ennå er vi med!
Som da vi fylte runde år, det sto om øss i bla',
og sjefen for bedrifta høll en tale der hæin sa
non takkens ord av hjertets dype trang
tel øss som hell bedrifta hass i gang.

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,
som fekk audiens hos Kongen året før!
Og går vi daglig kveldstur neått mjølkerampa vår,
går syskenbånet fjelltur og er fæmognitti år!
Ja, helt tel vi ligg kistekledt med granbar rundt en tram,
så er det inga trøst om hele slekta møte fram.
Så sæint vi har et syskenbån på Gjøvik,
- et som bære sende kræins og telegram...

Alf Prøysen singt:

https://www.youtube.com/watch?v=VldmTawm9ok

Hier von der Jazzsängerin Nora Brockstedt gesungen:

https://www.youtube.com/watch?v=yac50SArKQY

12.03.20 18:24, Sandra1
Eine schöne Aufgabe für den Norwegischkurs - mal sehen wie wir es schaffen...

13.03.20 07:00, Carl de
Så både vakkert, morsomt og livsklokt at man nesten kunne gråte av det. Både av latter og vedmod.
Skal innrømme at jeg ikke forstår alt.

"vog det fire merker mer" - vog betyr antakelig veide og er dermed det tyske "wog" skjønt jeg aldri
noensinne før har kommet over "vog". Men hva er "merker" her? Strek på vektskålen?

når vi tok fysste skretta inn i fanget hennes mor.

At fysste betyr første er ikke noe særlig vanskelig for en som er godt fortrolig med Hard-mål ;-).
Og det skal ikke mye til for å gjette seg til at skretta betyr skritt. Men inn i fanget hennes mor
gir ingen mening for meg. Hvorfor "fanget hennes mor? Hvem hennes?

"leides to og to" - hvordan ville man oversatt "to og to" til tysk her?

Og hva er egentlig "firegangen"?

Får sea betyr vel "For se..." - Denn sieh...?

"I hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne."

Her går det fullstendig i surr for meg. Hva for et lag? Og hva betyr "går vi an"? Det samme som å
lede noe?

som slektstavle fra Gyldenløves da'r.....???

granbar rundt en tram??? Forstår jo hva det hele handler om - at man ligger i likkisten dandert på
en helt spesiell måte. Men har ingen peiling hva granbar rundt en tram skal være for noe.

Så sæint - betyr det "så sant"? Men hvilken mening gir det her?

Takk for det vakre diktet!

Skal litt oppmuntring til i disse beksvarte tider. Vi får se hvem av oss som er att om ett år. Den
som lever får se.

13.03.20 07:21, Carl de
slektstavle fra Gyldenløves da'r.

Den gikk opp for meg nå. ;-) da'r er jo da'er dvs dager så klart! Hvem Gyldenløve er vet jeg ikke,
men meningen er jo opplagt.

13.03.20 12:01, Geissler de
"Merker" er flertalsformen av mark, en gammel vektenhet som tilsvarte omtrent 250 g. "Fire merker"
blir da ca. 1 kg.

"Hennes mor" er det samme som "til mor". I noen dialekter uttrykker man tilhørighet på denne
måten.
"Pers bil"/"bilen til Per"/"Per sin bil" blir "bilen hans Per".

"to og to": paarweise, in Zweierreihen

"firegangen": das Vierer-Einmaleins (entsprechend auch: togangen, tregangen, femgangen ...)

"får sea": får si (Ich muss/kann sagen)

"i hårrdagslaget går vi an": i hverdagsselskap greier vi oss ("lag" kan bety selskap, jf "i lystig
lag")

"så sæint" kan kanskje oversettes med "Wohl wahr"

Den siste du spør om, "med granbar rundt en tram", den skjønner jeg heller ikke. Med "tram" menes
vel dørtrammen, eller? Er det en begravelsesskikk det handler om, der trammen blir pyntet med
granbar?
Håper en nordmann kan kaste lys over dette.

13.03.20 14:36, Lidarende no
En tram er en trapp med bare ett bredt trinn utenfor utgangsdøra. Dialektdiktet knytter an til en gammel skikk med granbar og gravferd. Denne skikken var nok mer vanlig på Prøysens tid enn i dag, særlig på landet.

«Over hele Norge har det i århundrer vært vanlig å pynte med granbar i forbindelse med gravferd. På Romerike, og særlig i Gjerdrum har det lenge vært en skikk at naboene til avdøde pynter vegkryss og innkjørsel med granbar og lys den dagen båren fraktes forbi på vei til kirken. Mange oppfatter dette som en hyggelig og respektfull gest. I Gjerdrum pleier også kirketjeneren å pynte jordhaugen ved graven med granbar, og av og til pyntes også portalen og inngangspartiet til kirken. Det eviggrønne granbaret og lyset gir en påminnelse om evighet og himmel…… «

https://kirken.no/globalassets/fellesrad/gjerdrum/menighetsbladet/2016/menighets...

13.03.20 16:21, Lidarende no
-får sea det gikk tålig bra for både deg og meg.

Etter min mening er «får» en lydrett skrivemåte av den samordnende konjunksjonen «for» som viser tilbake på innholdet i forrige setning: Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei. Den ene av to setninger blir altså satt opp som forutsetning for innholdet i den andre, og nærmer seg slik til underordnende konjunksjon. Videre tolker jeg «sea» som dialektform av sia = siden.

13.03.20 17:36, Carl de
Mange takk, dere to!

Skjønner nå at norsken min er mye verre enn det jeg trodde. Diktet er virkelig skikkelig vanskelig å
forstå. Dette "går vi an" har altså samme betydning som i "det går ikke an!" -? Hadde ikke trodd at
folk kunne "gå an". Om det har denne betydningen må man nesten oversette det litt annerledes enn
"greie seg"? Da blir de kanskje mer sånn: I hverdagen er vi sånn passe, i hverdagen kan vi tåles,
... passer vi innn -?

Det er en del andre steder i diktet som er litt tåkete for meg.

Og tia går i båregang, det huske opp og ned,...?

Og tiden går i bølgegang? Kan noe "gå" i bølgegang? Og hva gjør det i så fall? Og hva med "det huske
opp og ned"? Og "og av og tel så føle vi at ennå er vi med!": hva menes her med det å være med? At
de klarer å følge med sånt mentalt sett eller at de får lov å være med (i samfunnslivet)?

"Får sea" virker fortsatt gåtefult for meg. Skjønner nå hva du mener Geissler. Som i "får seia". Da
kunne det også vært "Vi får seia, det ..." @Lidarende: jeg tolket "får" jo også som "for", men
Geisslers tolking virker mer overbevisende for meg nå. Jeg lurer litt om det passer in med "for
siden" her... For siden det gikk bra for oss, knelte vi foran presten -? Hm...kanskje. Men i så fall
måtte da ikke setningene kommet i denne rekkefølge?

13.03.20 23:08, Mestermann no
La oss ta de få uklare tingene:

"Får sea" er hedmarksdialekt for "får si" (ikke for "for siden"). Meningen er altså: Man får si at det gikk tålelig bra for både meg
og deg (her i livet).

I hårrdågslaget går vi an = her er meningen at vi "går an", altså er brukelige i hverdagsselskap - men i fine selskap har vi ikke
stort å bidra med.

Tiden går jo som kjent, og her går den i bølgegang, altså i bølgende bevegelse, den husker opp og ned. Huske betyr ikke bare
å erindre, men også bevegelse opp og ned (schaukeln).

Gyldenløve var etternavnet på en rekke sønner av flere danske konger født utenfor ekteskap i gammel tid. Minst en av dem var
stattholder i Norge, nemlig Ulrik Fredrerik Gyldenløve (1638-1704). Meningen med "stamtavle fra Gyldenløves dager" er altså
en riktig gammel og fornem avstemning.

15.03.20 06:03, Carl de
Da vi vart født, steg sola over åsen rein og klar,

Als wir geboren wurden, stieg die Sonne über den Hügelkamm rein und klar,

og rundt om livets navlestreng sto både mor og far.

und um des Lebens Nabelschnur standen sowohl Mutter als Vater,

Og sjøl var vi det nydeligste noen hadde sett

Und wir selbst waren das Niedlichste, das jemals jemand geschaut,

med auer der det blåveis-blå og natta gikk i ett.

mit Augen, wo das Veilchen-Blau und die Nacht eins waren.

Et mesterverk, et lite fenomen!

Ein Meisterwerk, ein kleines Phänomen!

Som midtpunkt lå vi klart som nummer én!

Als Mittelpunkt waren wir klar die Nummer eins!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

og ved fødsel'n vog det fire merker mer,

und bei seiner Geburt wog es zwei Pfund mehr,

og mens vi blingse hit og dit og sikle der vi låg,

und während wir blinzelten nach hier und da und uns der Speichel lief, wie wir da lagen,

var syskenbånet klokt og feste blikket når det såg.

war das Geschwister klug und richtete einen festen Blick, wenn es sah.

Så b'ynte vi å krabbe smått, og jubel'n den var stor

Schließlich begannen wir zu krabbeln ein wenig, und der Jubel, der war groß,

når vi tok fysste skretta inn i fanget hennes mor.

als wir die ersten Schritte unternahmen hin zu unserer Mutter Schoß,

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som tok de fysste skretta æillt i fjor.

welches unternahm die ersten Schritte schon im Jahr zuvor,

Så b'ynte vi på skulen og vi leides to og to,

Dann begannen wir auf der Schule und wurden paarweise geleitet,

i sekken låg ei skrivebok der navna våre sto.

im Ranzen lag ein Schreibbuch, auf dem unsere Namen standen,

Så fekk vi skrive streker, og når boka vår var full,

so bekamen wir Striche zu schreiben und wenn das Buch war voll,

så sto der R og "Meget bra" med stjerner trykt i gull!

so stand da "R" und "sehr gut" mit Sternen gedruckt in Gold,

Hu mor sa: ”Det er itte tel å tru!

Muttern sagte: "Es ist nicht zu glauben!"

Og tenkj på det... dom æ da bære sju!”

Und denkt daran... sie sind da bloß sieben!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som var skolemodent før det fylte fem,

das schulreif war, bevor es vollendete das fünfte Jahr,

og når vi ramse firegangen utanatt og fort,

und da wir das vierer-Einmaleins ratterten auswendig und rasch,

satt syskenbånet vikar når lærinna skulle bort.

saß das Geschwister schon als Vertetungskraft, wenn die Lehrerin musste fort,

I skirenn vart vi mester, det er klart at vi vart gla:

Im Skirennen wurden wir Meister, klar, wir waren froh,

Ei fysstepremie-sølvskje, det er noen ting å ha!

Ein Silberlöffel-Ersterpreis, der macht was her!

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister auf Gjövik,

som tok vandrepokal fire år på rad.

das den Wanderpokal gewann, vier Mal am Stück,

Så knelte vi for presten og drog ut på livets vei.

So knieten wir vor dem Pfarrer und zogen raus auf des Lebens Weg.

Får sea det gikk tålig bra for både deg og meg.

Muss sagen, es ging ganz gut für sowohl Dich und mich,

I hårrdagslaget går vi an, men vi synk fort i kne.

In Alltagsgesellschaft sind wir leidlich, aber gehen schnell in die Knie,

I fine selskap har vi itte stort å kåmmå med;

In feiner Gesellschaft haben wir nicht groß was, womit wir kommen könnten,

som slektstavle fra Gyldenløves da'r.

wie eine Ahnentafel aus Gyldenlöwens Tagen,

Men så kremte vi og kjæm med det vi har:

Aber dann räusperten wir uns und kamen mit was wir vorzuweisen haben:

For æille har et syskenbån på Gjøvik,

Denn alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som har kontortid og kvitkledt assistent.

das hat Bürozeiten und weißgewandeten Assistenten,

Og sønn hass har så følsomt sinn, så hæinn vil helst bli prest,

Und sein Sohn hat ein so empfindsames Gemüt, so er wird am wahrscheinlichsten Pfarrer,

og dotter hass går "Vetrinær'n", hu er så glad ’ti hest.

und seine Tochter geht auf die Veterinärsschule, sie ist so vernarrt in's Pferd,

Og motet stig og praten går og ingen kæin forstå

und das Selbstbewusstsein stieg und die Rede ging leicht von der Hand und keiner kann versteh'n,

at æille prate like høgt og ingen høre på.

dass alle unvermindert laut sprachen und keiner hörte zu.

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik,

som dom lyt få vise fram og lufte nå.

welchselbiges sie sollten vorweisen und enthüllen jetzt.

Og tia går i båregang, det huske opp og ned,

Und die Zeit vergeht im Wellengang, es schaukelt auf und nieder,

og av og tel så føle vi at ennå er vi med!

und ab und an so spüren wir, noch gehören wir dazu!

Som da vi fylte runde år, det sto om øss i bla',

So wie bei unsrem rundem Geburtstag es stand um uns in der Zeitung,

og sjefen for bedrifta høll en tale der hæin sa

Und der Chef vor der Belegschaft hielt eine Rede, in der er sagte,

non takkens ord av hjertets dype trang

ein paar Dankesworte aus des Herzens tiefer Eng,

tel øss som hell bedrifta hass i gang.

an uns, die wir hielten seinen Betrieb im Gang.

Men æille har et syskenbån på Gjøvik,

Doch ein Jeder hat ein Geschwisterkind in Gjøvik,

som fekk audiens hos Kongen året før!

das bekam Audienz beim König im Jahre zuvor!

Og går vi daglig kveldstur neått mjølkerampa vår,

Und wenn wir täglich gehen Abendtour runter zu unserer Milchkannen-Rampe,

går syskenbånet fjelltur og er fæmognitti år!

geht das Geschwisterkind eine Bergtour und ist 95 Jahre alt!

Ja, helt tel vi ligg kistekledt med granbar rundt en tram,

Ja, ganz bis zuletzt, wenn wir im letzten Hemd liegen und Tannenzweige Eingangspodeste zieren,

så er det inga trøst om hele slekta møte fram.

so ist s doch kein Trost, wenn die ganze Sippe ihre Aufwartung macht,

Så sæint vi har et syskenbån på Gjøvik,

wenn wahrlich wir haben ein Geschwisterkind aus Gjøvik,

- et som bære sende kræins og telegram...

eins, das bloß sandte Kranz und Telegramm.

Vanvittig vanskelig å oversette til tysk. Det er selvsagt et grusomt tysk, det som står ovenstående.
Men jeg gjorde ikke engang et forsøk å oversette det til et mer idiomatisk tysk i og med at jeg i så
fall hadde måttet forandre selve innholdet av teksten. Hele diktet kaster et skjær over hvor
vanskelig norsk kan være for en tysker trass i språkenes store beslektedhet. Dette fordi norsk er så
idiomatisk, bilderikt et språk.

Mange takk Lidarende, Mestermann og Geissler for forklaringene gitt!

15.03.20 10:19, Mestermann no
Sehr schön. Her vanker det R og Meget Godt og gullstjerne.

Det er alltid morsomt å se at et godt dikt kan inspirere til så mye og grundig språklæring og med så stort utbytte som du har
hatt. Dette diktet har du forstått helt og tatt til deg. Et par små feil, men virkelig ikke mange:

”Aber alle haben ein Geschwister in Gjøvik” (wiederholend) = alle haben ein Geschwisterkind (od. Cousin) in Gjøvik.

”…und wurden paarweise geleitet”. I originalen: Og leides to og to. Her er meningen at to og to barn leide hverandre, altså
holdt hverandre i hendene.

”…das den Wanderpokal gewann, vier mal am Stück.” Er usikker på den tyske formuleringen her. Meningen er at
søskenbarnet vant vandrepokalen fire år etter hverandre. Gjør man det, får man etter tradisjonen beholde pokalen.

I neste vers gjør Alf Prøysen en subtil, men viktig endring av verbenes tid. Han går over fra å tale i fortid om barndommen og
oppveksten, og begynner å snakke om voksenlivet i presens, slik det arter seg for diktets forteller, som ikke er et ”jeg”, men et
”vi” – et mesterlig grep, for øvrig, idet ”vi” betegner ”oss alle”, altså den gjennomsnittlige massen, mens søskenbarnet er
eneren.

Det skal altså være i presens:
”Aber dann räuspern wir uns und kommen mit was wir vorzuweisen haben
” …und das Selbstbewusstsein steigt und die Rede geht leicht von der Hand und keiner kann versteh'n”
”…dass alle unvermindert laut sprechen und keiner hört zu.”
”…welchselbiges sie sollten vorweisen und enthüllen jetzt” – her skal det være presens. Originalens ”lufte” betyr her gassi
gehen. Vi lufter hunden (= går tur med den). Å lufte noe betyr på norsk altså i denne sammenheng og i overført betydning
”vorzeigen”.

Det er ellers ikke så lett å se forskjell på nåtids- og fortidsformer i Prøysens dialekt. Eksempel:
å prate = å prate
vi prate = vi prater
vi prata = vi pratet

”…ein paar Dankesworte aus des Herzens tiefer Eng ”. Med ”trang” menes ikke her tysk ”eng”, men ”Drang”. Han føler i
hjertet en dyp trang til å si noen ord.

Siste to linjer skal være:

So lange wir ein Geschwisterkind aus Gjøvik haben,
eins, das bloß Kranz und Telegramm sendet.

Med ”så sant vi har” menes her ”så lenge det er slik at vi har”. Og igjen: Presens.

Meget bra. Gratulerer!

15.03.20 23:44, Carl de
Mange takk for komplimenten og forbedringene.

Du har tilmed rett i forhold til den tyske oversettelsen med "am Stück". Skjønt jeg visste hva "på rad" betyr tydde jeg til en oversettelse som ikke er så helt bra faktisk.

Jeg mener fortsatt at det ikke er helt feil med "am Stück", men det passer sannsynligvis ikke helt. "Am Stück" betyr omtrent enten "ikke oppstykket", "i ett stykke" eller "uavlatelig", "uavbrutt", "i et eneste kjør".

Det passer ikke helt siden man jo ikke kan ta vandrepokalen "i ett eneste kjør" eller uavlatelig på en måte. For det ligger jo et helt år mellom seirene - ?

På den annen side ville man vel antakelig også med noe velvilje på norsk godkjent en setning "som han vant vandrepokalen i ett eneste kjør" eller "...uavlatelig" - ? Dette er omtrent like gale på norsk som dette "am Stück" - ville jeg sagt.

Men bedre ville sikkert "4 Mal nacheinander" eller "4 Mal in ungebrochener Folge" vært, tror også jeg. Visste ikke at man fikk beholde vandrepokalen i et slikt tilfelle.

Det ante meg at dette "kremte" var presens. Men jeg fikk det bare ikke til å stemme med "kjæm" siden jeg er vant med "kjem" som preteritum i nynorsk / dialekt. Det er som du skriver vanskelig med disse tidsformene i ulike dialekter.

Slik du forklarer den dypere betydningen av å "lufte" her ville man kanskje bedre brukt "hausieren gehen" på tysk. "som dom lyt få vise fram og lufte nå" - "das sie jetzt vorzeigen sollten und mit dem sie jetzt hausieren gehen sollten."

Duden forklarer "hausieren gehen" slik: https://www.duden.de/rechtschreibung/hausieren 〈in übertragener Bedeutung:〉 (umgangssprachlich abwertend) mit etwas, einer Geschichte, einer Idee hausieren [gehen] (überall aufdringlich von etwas sprechen; etwas allen Leuten erzählen)

Det er selvsagt ikke det samme som å "lufte hunden" - men det er vel ganske nær meningen å prate overfor alle om samme sak i en påtrengende måte ...

16.03.20 02:59, Brendan
Kjem er presens også på nynorsk. Preteritum er kom.

16.03.20 07:03, Carl de
Oi. Der bommet jeg grådig altså. Jeg som var overbevist at "kjem" betydde "kom". Takk for rettelsen.

10.03.20 15:58, prach
fagstoff

En rekke filer er tilgjengelig, slik som prosedyrer og annet fagstoff.

Aus einer Lern-App, bezieht sich "fagstoff" hier auf "Fachthemen" oder auf "Fachwissen" zum behandelten Thema?

11.03.20 01:21, Mestermann no
Kann sicherlich beides bedeuten.

10.03.20 12:03, Sandra1
Stikkord: Cousin, Cousine, fetter, Geschwisterkinder, kusine, søskenbarn, tremenning, Verwandtschaftsbezeichnungen, Vetter
Hei

1.
Übersetze ich "i hyttedrenda" mit "in der Hüttennachbarschaft"?
Noen familier i hyttegrenda gjør det, men vi vil ikke det.

2.
Mein Wörterbuch übersetzt "søskenbarn" mit Geschwisterkind.
Mein Lehrbuch schreibt Vetter, Cousine
Was stimmt nun? Ist beides möglich?

Sandra

10.03.20 12:57, Tilia de
Zu 1. könnte man vielleicht auch Hüttensiedlung schreiben. Eine Ansammlung von mehreren Hütten eben... Zu 2. sind mit
Geschwisterkindern die Kinder der eigenen Geschwister gemeint, soviel ich weiß. Das wären dann Neffen und Nichten, aber
eben nicht Vetter oder Cousine. Insofern kann ich Deine Verwunderung verstehen. Vielleicht sind hier nicht die eigenen
„søskenbarn“, sondern die der Eltern gemeint? Wie formuliert Dein Lehrbuch das genau?

10.03.20 16:35, Sandra1
@ Tilia:

leider gibt es keinen Beispielsatz, sondern nur in der norwegische-deutschen Vokalbelliste die Notiz:
søskenbarn: Cousin/Cousine

Ich denke aber, dass eventuell wirklich Cousin und Cousine gemeint sind, denn auch naob.no schreibt:

BETYDNING OG BRUK:
barn av ens foreldres søsken
fetter
kusine

10.03.20 18:07, Tilia de
Hm, hätte ich nicht gedacht. Vielleicht äußert sich ja noch in höchster Instanz ein Muttersprachler...

10.03.20 19:24, Wowi
Dazu sagt Wikipedia:
Søskenbarn er et slektskapsforhold der to personer har hver sin forelder som er søsken. Søskenbarnet til en person er altså barn av dennes onkel eller tante. Et søskenbarn av hankjønn kalles fetter, mens et av hunkjønn kalles kusine. Søskenbarn har minst én besteforelder til felles.

Und noch dieses:
Merk at på moderne svensk er syskonbarn en betegnelse på ens bror eller søsters barn, det vi på norsk kaller nevø eller niese. I stedet bruker svenskene kusin om søskenbarn, uansett hvilket kjønn det har.

10.03.20 19:33, Sandra1
Danke Wowi

Also ist søskenbarn irgendwie eine Art Sammelbegriff für ein Verwandtschaftsverhältnis (Cousin/Cousine) für das wir aber im deutschen keine Übersetzung haben.

10.03.20 19:33, Tilia de
Und was ist, wenn es konkreter wird, also z. B. „brorsønn“, wäre das dann auch der Cousin als Kind des Bruders von Mutter
oder Vater??

10.03.20 19:53, eason de
@Tilia: "Zu 2. sind mit Geschwisterkindern die Kinder der eigenen Geschwister gemeint, soviel ich
weiß." Meinst du im Deutschen? Ich kenne hier "Geschwisterkinder" nämlich ausschließlich als
Begriff für meine Brüder und Schwestern, vor allem aus dem Bereich von Schule usw., wo er so
völlig üblich ist. Wenn z. B. schon Geschwisterkinder auf der Schule sind, erhöht sich die Chance,
dass auch das dritte Kind dort angenommen wird. Ich habe noch nie gehört, dass Tanten oder Onkel von
ihren Geschwisterkindern gesprochen hätten, wenn sie ihre Nichten und Neffen meinten. Ist das
vielleicht mal wieder regional?

10.03.20 20:15, Wowi
Der Duden kennt alle drei der hier diskutierten Bedeutungen

Bedeutung Geschwisterkind

a) Kind, das Bruder oder Schwester eines anderen Kindes ist
Beispiel: Sonderermäßigungen für Geschwisterkinder

b) Nichte, Neffe
Gebrauch: landschaftlich, sonst veraltet
Beispiel: ich habe drei Geschwisterkinder

c) Cousin, Cousine
Gebrauch: landschaftlich, sonst veraltet
Beispiel: wir sind Geschwisterkinder

10.03.20 21:46, Tilia de
@ eason: Nein, ich meinte mit Geschwisterkinder nur die deutsche Übersetzung von „søskenbarn“. An das deutsche
„Geschwisterkinder“, wie auch ich es in der von Dir beschriebenen Bedeutung (eigentlich ausschließlich) aus der
Kindergarten- bzw. Hortsatzung kenne, hatte ich dabei gar nicht gedacht. (Das war dann wohl etwas missverständlich
ausgedrückt.) Eigentlich sagt man ja in der Regel sonst nur „Geschwister“.

11.03.20 01:13, Mestermann no
Verwandtschaftswörter sind in allen Sprachen schwierig (man denke nur an englsich "second cousin once removed"...). Hier
meine eigene Liste, etwas ergänzt, sicherlich mehr Komplett auf Norwegisch als auf Deutsch:

NO: barn
TY: Kind, Kinder

NO: søsken; bror, søster
TY: Geschwister; Bruder, Schwester ("Geschwisterkinder" für einfach 'Geschwister' scheint erstens doppelt gemoppelt und
dazu noch fehlerhaft od. verwirrend zu sein)

NO: nevø, niese; auch (etwas archaisch) brorsønn, søstersønn, brordatter, søsterdatter; neuerdings (leider) auch fehlerhaft
"tantebarn", "onkelbarn"
TY: Neffe, Nichte

NO: søskenbarn; fetter, kusine
TY: (landschaftlich) Geschwisterkinder; Vetter/Cousin, Cousine

NO: tremenning (f./m.)
TY: (landschaftlich) Andergeschwisterkinder; Verwandte zweiten grades (gemeinsame Urgroßeltern)

NO firmenning, femmenning (osv.)
TY: Verwandte dritten, vierten Grades (usw).

NO: barnebarn; auch sønnesønn, dattersønn; sønnedatter, datterdatter
TY: Enkelkind(er); Enkel, Enkelin

NO: oldebarn; barnebarns barn (ggbf. Konstruktionen mit z.B. "sønnesønns sønn", "sønnedatters datter" usf.)
TY: Urenkelkind(er), Urenkel/Urenkelin

NO: tippoldebarn; barnebarns barnebarn (ggbf. auch Konstruktionen mit z.B. "sønnesønns sønnesønn", "sønnedatters
dattersønn" usf.)
TY: Ururenkelkind(er), Ururenkel/Ururenkelin

NO: tipptippoldebarn; barnebarns barnebarns barn (ggbf. auch Konstruktionen mit z.B. "sønnesønns sønnesønns sønn",
"sønnedatters datterdatters sønn" usf.)
TY: Urururenkelkind(er); Urururenkel/Urururenkelin

NO: besteforeldre; bestefar, bestemor; mormor, morfar, farmor, farfar
TY: Großeltern, Großvater, Großmutter

NO: oldeforeldre; oldefar, oldemor
TY: Urgroßeltern; Urgroßvater, Urgroßmutter

NO: tippoldeforeldre; tippoldefar, tippoldemor
TY: Ururgroßeltern; Ururgroßvater, Ururgroßmutter

NO: tipptippoldeforeldre; tipptippoldefar, tipptippoldemor
TY: Urururgroßeltern, Urururgroßvater, Urururgroßmutter

NO: onkel, tante; seltener, etwas archaisch/landschaftlich auch farbror, morbror; faster (sehr selten auch "farsøster"), moster
("morsøster" kommt nicht vor)
TY: Onkel, Tante

NO: grandonkel, grandtante
TY: Großonkel, Großtante

NO: svigerforeldre; svigerfar, svigermor; landscahftlich/archaisch auch værforeldre, værmor, værfar
TY: Schwiegereltern; Schwiegervater, Schwiegermutter

NO: svigerdatter, svigersønn; landschaftlich/archaisch auch værdatter, værsønn
TY: Schwiegertochter, Schwiegersohn

NO: svoger, svigerinne; landschaftlich/archaisch auch værbror, værsøster (= værsøsken); neuerdings (leider) auch svigerbror,
svigersøster
TY: Schwäger, Schwägerin

11.03.20 15:56, Sandra1
1000 Dank für eure Antworten!

Ihr seid prima :)

11.03.20 22:49, Tilia de
Auch von mir vielen Dank - vor allem für die Liste von Mestermann! Wieder was dazugelernt ...

15.03.20 11:30, eason de
---"Geschwisterkinder" für einfach 'Geschwister' scheint erstens doppelt gemoppelt und dazu noch
fehlerhaft od. verwirrend zu sein---

Ich würde mir nie anmaßen, norwegische Wörter als "fehlerhaft" zu bezeichnen ... "Geschwisterkinder"
hat jedenfalls einen Vorteil gegenüber "Geschwister" - man kann davon einen regulären,
geschlechtsneutralen Singular bilden. Ich hatte z. B. schon ein Geschwisterkind an meiner Schule,
als ich dorthinkam. Außerdem können Geschwister ja auch erwachsen sein, Geschwisterkinder sind es
eindeutig nicht. In bestimmten Zusammenhängen ist der Begriff also durchaus nicht ganz so unsinnig.

Natürlich sagt aber niemand in einem normalen Kontext: "Ich habe zwei Geschwisterkinder."

(Kursivsetzen klappt zumindest in der Vorschau nicht - liegt das an mir?)

09.03.20 17:31, prach
ta ut rapporter

Loggføring av hendelser, skriv vaktrapporter og ta ut rapporter. (https://www.flexite.no/)

Kann "ta ut" hier "drucken" bedeuten? Die Website gibt es noch in verschiedenen anderen Sprachen, im Englischen steht hier "print", im Dänischen "udskrive", also jeweils "drucken" (?)

10.03.20 14:31, Heiko de
ta ut rapporter bedeutet eher generiere,lese Berichte. Du kannst die später auch drucken, aber in erster Linie werden die an dieser Stellen auch einer Datenbank ausgelesen.

15.03.20 21:41, Torbjørn no
Teksten på websiden er temmelig sikkert ikke skrevet av noen med norsk som morsmål. Det ser ut som en (maskinell?) oversettelse. Hvis du slår over til engelsk er teksten "Logs of events, write watch reports and print reports." Jeg har mistanke om at originalspråket til websiden heller ikke er engelsk.

Siden den engelske teksten er "print reports" ville den tilsvarende norske teksten være "skriv ut rapporter".

09.03.20 17:23, prach
beredskapsorganisasjon

Im Kontext gemeint sind Feuerwehren, Rotes Kreuz und ähnliche Hilfsdienste. Weiß jemand, wie man das zusammenfassend im Deutschen nennen könnte? Mir ist "Einsatzkräfte" eingefallen, das würde aber wohl auch die Polizei einschließen?

09.03.20 18:31, Fosshaug de
Das deutsche Hyperonym ist "Hilfsorganisation". Näheres findest Du in dem entsprechenden Eintrag
auf Wikipedia.

08.03.20 16:52, Sandra1
Stikkord: vær
Hallo

Ich lese gerade etwas über das Wetter.

Dort steht "Det er tåke".

Wir würden aber in der deutschen Sprache eher sagen "es ist nebelig" und nicht "es ist Nebel".

Wie ist das im Norwegischen?

08.03.20 21:29, Carl de
Warum nicht einfach "Det er tåkete"? https://www.naob.no/ordbok/t%C3%A5kete
Og hva er egentlig med "disig"? - se: https://www.naob.no/ordbok/disig

09.03.20 04:41, Mestermann no
Om tåke sier man vanligvis at "det er tåke", ikke at det er tåkete, jf. "det er regn", ikke at det er regnete.

Dis er en tynnere form for tåke.

09.03.20 07:10, Sandra1
Vielen Dank :)

08.03.20 08:39, clau
Stikkord: besser aufgehoben sein
Hallo

Gibt es im norwegischen den Ausdruck:
Besser aufgehoben sein
Z.b
Du bist besser in Norwegen aufgehoben als in Deutschland.
Oder kann man das nur umschreiben?

08.03.20 10:09, Mestermann no
Bli/være bedre tatt vare på, være i bedre hender, ha det bedre, være bedre stilt, at det går en bedre uva,

08.03.20 10:42, clau
Supert takk.

08.03.20 21:38, Carl de
"å ha bedre av å"

Du har bedre av å være i Norge enn i Tyskland.

Im Grunde also Mestermann's "ha det bedre" - aber eben ohne "det" - und wichtig mit den richtigen Präpositionen.

Alternative:

Du er bedre tjent med å oppholde deg i Norge enn i Tyskland (https://www.naob.no/ordbok/kvernstein?elementRefid=52963872 )

10.03.20 10:32, Mestermann no
Nja, å ha bedre av noe, betyr at det foreligger en underliggende tilstand som krever bedring:

Hvis du er forkjølet, har du bedre av å holde sengen
Så redd for å reise som du er, har du bedre av å bli i Norge

13.03.20 07:35, Carl de
Ja, absolutt! Men det er nøyaktig også det som i hvert fall kan ligge bakom det tyske "besser
aufgehoben også.

So wie die Situation gerade ist, bist du besser i Norwegen aufgehoben.

Sånn som det er nå for tiden har du bedre av å holde deg til Norge.

For å ta testen kan du godt bruke det tyske idiomet også for dine eksempler:

Bei einer Erklältung ist man besser im Bett aufgehoben.
Bei Deiner Angst vor dem Reisen bist Du besser zuhause aufgehoben.

Rigtiknok kunne man også og kanskje enda bedre oversatt til tysk med "tust Du besser daran, zu ..."

07.03.20 19:12, Tilia
Hva betyr "ragge"? => "Hun sitter hjemme..., mens han er ute og ragger." I setningene før blir det
klar at det dreier seg om en kjøretur med bil (uten mål). Kanskje noen kan bidra med en nøyere
forklaring...?

07.03.20 22:34, Sandra1
Naob.no schreibt zu å ragge: kjøre (formålsløst) rundt i bil

Ich denke "sinnlos umherfahren"

07.03.20 23:31, Lidarende no
Verbet å «ragge» har opphav i svensk «ragga»; Dokpro:«(norsk fra om lag 1960) bilkjørende ungdom som kjører i flokk og ofte lager bråk og oppstyr». Jf. substantivet "raggar". https://snl.no/raggar

08.03.20 14:32, Tilia de
Takk skal dere ha!

08.03.20 21:39, Carl de
07.03.20 13:58, Sandra1
Hallo

Im Supermarkt sagt der Verkäufer:

Kan jeg hjelpe med noe?

Warum sagt man nicht: Kan jeg hjelpe deg med noe?

Danke vorab

Wenn nein, wie übersetze ich dann. Kan jeg hjelpe med noe?

07.03.20 15:13, Tilia de
Warum soll nur eine der Varianten richtig sein? Meiner Meinung nach ist beides korrekt. „Kann ich irgendwie helfen?“ oder
„Kann ich Dir/Ihnen irgendwie helfen?“

07.03.20 19:04, Brendan
Kann ich dir mit etwas behilflich sein?
Kann ich mit etwas behilflich sein?

07.03.20 19:22, Tilia de
Ja, "behilflich sein" ist auch sehr gut. "Mit etwas" ist zwar direkt übersetzt richtig, man würde es
aber auf Deutsch so eher nicht sagen, meint mein Sprachgefühl.

07.03.20 22:28, Sandra1
Ja, wahrscheinlichhabt ihr recht und man sagt wirklich "Kann ich mit etwas behilflich sein" oder "Kann ich irgendwie helfen"

Es klang in meinen Ohren ohne "Anrede" komisch.

Ich danke euch :)

06.03.20 12:23, Trollkrabbe
Stikkord: bruker gå støkk, gåstokk
Hei!
Sitter med en norsk legeattest og skjønner ikke saken.
Kan noen hjelpe til med setningen:

Pasienten har store gangvansker i perioder og bruker gå støkk.
Der Patient hat zeitweise große Probleme beim Gehen und ???

Takk for hjelp.
Trollkrabbe

06.03.20 14:05, Sandra1
Und benötigt eine Gehhilfe.

Ich denke es soll gåstokk heißen. Bin mir aber nicht sicher.

06.03.20 17:14, Trollkrabbe
Hatte ich auch überlegt, war aber doch unsicher.
Danke für Deine HIlfe!

06.03.20 18:43, Mestermann no
Sandra hat recht.

08.03.20 21:48, Carl de
Wobei ich zurückhaltend mit der Übersetzung "benötigt" wäre. Jeg skal ikke utelukke helt og holdent at det "å bruke noe" ikke også kan bety det samme som "det å ha bruk for noe", "det å trenge noe". Men hovedsakelig betyr det vel snarere det "å benytte seg av noe" - han bruker gåstokk - er nutzt / verwendet / gebraucht einen Gehstock.

02.03.20 07:55, clau
Hallo

Was bedeutet KJÆLENDE?

Danke

02.03.20 14:16, Fosshaug de
Partizip Präsens von "kjæle" = schmusen, kosen, zärtlich streicheln

mars 2020

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned