januar 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.01.19 20:28
Hei.
På norsk heter den Forglemmegei, på engelsk Forgetmenot og fransk Ne m'oubliez pas.

Men på tysk er det Vergissmeinnicht. Hvorfor det? Hvorfor ikke Vergissmichnicht?

Perkins

31.01.19 21:34
Enkelt og greit fordi det er eldgammel. Og selv tysk - for å ikke så snakke norsk - har gjennomgått forandringer i grammatikken...

Les her:

https://www.dwds.de/wb/Vergissmeinnicht

Det er ikke så ulogisk å bruke genitiv sammen med vergessen som jeg ser det som nesten ekte tysker siden også gedenken forsatt den dag i dag brukes med genitiv. Selv om jeg ikke virkeleg visste det tipset jeg på en gammel genitiv med en gang...

Faktisk påpeker selv Duden i dag muligheten å bruke vergessen med Genitiv:

https://www.duden.de/rechtschreibung/vergessen_Verb_nicht_erinnern : "<mit Genitiv-Objekt>: (veraltet, noch gehoben) vergiss nicht deiner Pflichten! (denke an deine Pflichten!)"

Men dette er ekstremt gammeldags. Jeg ville aldri brukt dette. Og så er jo dagens Genitiv "meiner" og ikke "mein" - her ser man godt hvor gammel denne betegnelsen egentlig er...

01.02.19 01:49, Mestermann no
Genitiv ble hyppigere brukt på tidligere tiders tysk enn i dag, og i flere sammenhenger enn for å uttrykke
eierforhold. For eksempel kunne "jeg tenker på deg" uttrykkes med "ich denke dein", jf. Goethes dikt av samme
navn. I dag har slik bruk stort sett falt bort, bortsett fra i gamle, faste vendinger og dermed også i et navn som
"Vergissmeinnicht".

01.02.19 13:38
Hm.
Her kommer noen rettelser til innlegget, hvorfor det heter dette (gramatikken) får noen andre ta seg av: Det heter: Enkelt og greit fordi det er eldgammelT. (Han/hun er eldgammel, det er eldgammelt, de er eldgamle) OG: Og selv tysk - for ikke å snakke om norsk
Ifølge regel jeg har lært skal infinitivsmerket Å ALLTID følges av et verb.
Så om Mein: Er Mein genetiv av ich? Skjønner ikke sammenhengen. Trodde mein betød min.

Perkins

01.02.19 14:35
Du er på rett spor. Personlig pronomen „ich“ bøyes i entall slik:
Nominativ: ich
Genitiv: meiner
Dativ: mir
Akkusativ: mich
Sånnt sett burde planten hete ”Vergißmeinernicht”, men ”meiner” ble antagelivis
avkortet til ”mein”. „Vergiß“ i ordet „Vergißmeinnicht“ er imperativ til „vergessen“
og vergessen styrte i gamle dager genitv. I dag styrer ”vergessen” nominativ.
”Meiner” finner du i uttrykk som ”meinerseits”, ”meinesgleichen”, ”meines Erachtens”.

01.02.19 17:32
Beklager så meget (14:35). Jeg skrev at "vergessen" styrer nominativ. Det er feil.
Selvfølgelig styrer "vergessen" akkusativ, og det betyr at hvis planten hadde vært
oppdaget i disse dager og hvis man så måtte finne et navn, så hadde det, med dagens
språksans, måtte være "Vergißmichnicht".

01.02.19 18:32
Mange takk for rettelsene i innlegget mitt fra 21:34, skjønt jeg selvsagt vet alt dette.

Til tider sløyfer jeg "t"'ene i farten. Og selvsagt mente jeg å skrive "for ikke å snakke norsk" - ikke "for ikke å snakke om norsk" som man selvsagt også kunne sagt og som ville vært mindre muntlig.

Dessuten skrev jeg jo også "virkeleg" - som er meget fint dialektalt ekte norsk, men kanhende litt mindre riktig når det gjelder bokmål.

@17:32 Det beste eksemplet for "meiner" er - som allerede skrevet - gedenken. Her har du den direkte motsetningen til "gedenken" og kanskje forklaringen hvorfor også vergessen en lang tid tilbake ble brukt med Genititv: "Sie gedenken meinerDeinerseinerihrerunserer Eurerihrer - de minnes megdeghanhun(noen sier: henne)osv.... De minnes de falne: Die gedenken DER Gefallenen. Likeledes kan du i et stilig, men også litt jålete tysk fortsatt også i dag bruke Genitiv sammen med erinnern: Ich erinnere mich DIESER Aussagen nicht mehr. Om man forsatt bruker Genitiv sammen men det å huske og å minnes noe er det ikke så rart at også en gang for lenge siden vergessen ble brukt med Genitiv.

HVORFOR det var sånn er vel noe bare filologer kan uttale seg om?

Forøvrig er jeg ikke sikker på om "mein" i disse tider bare var en forkortelse av "meiner" eller om ikke tilmed det var den gjengse (kort-)formen.

02.02.19 11:15
Hei igjen.

Takk. Skjønner mer nå.

Perkins.

PS: Hvorfor undertegner dere ikke? Mrklg.

31.01.19 10:52
Stikkord: russ, russejente
Hallo, In Nettavisen, heute, steht : "Russejentene hadde bestilt utstyr..." Das Wörterbuch
hilft mich nicht weiter. Was sind das : Russejentene" Jente : Mädchen aber Russejente ?
Gruss aus Flandern, Lode

31.01.19 12:32
Russ ist ein Abiturient (letzte Klasse videregående skole). Hat nichts mit Russen zu tun.

31.01.19 16:22, Mestermann no
Das Wort russ kommt übrigens vom Lateinischen Depositorus cornorum, also die Zeit, wo die Abiturienten "die
Hörner ablegen" sollen.

31.01.19 19:07
Russejente = Teilnehmerin der festlichen Veranstaltungen bei Abschluss des Gymnasiums.

31.01.19 22:57, Geissler de
Festliche Veranstaltungen? Naja, eher unzureichend regulierter Exzess.

01.02.19 10:14
Vielen Dank. Lode

02.02.19 11:13
Hei igjen

Stakkars blomst, så pen men så mye gramatikk.

God helg.

Perkins

02.02.19 11:14
Feil svar.

Perkins

03.02.19 06:29
Hæ?

03.02.19 18:51
Kanskje så han ikke noen forglemmegei for bare språkblomster i tråden over.

31.01.19 09:44, Sandra1
Stikkord: himla
Guten Morgen,

bei dem folgenden Satz kann ich "himla" nicht einordnen... Wie übersetzt man das? ist das Dialekt? Wie ist die "Grundform" wenn es denn eine gibt?

Hjemmelagde potetlomper er enkelt, raskt og gøy å lage - og så smaker de såå himla godt!

Danke euch!

31.01.19 10:16
God morgen Sandra,

jeg kunne tenke meg å oversette setningen slikt:
Hausgemachte Kartoffelpfannkuchen sind einfach, schnell und mit Begeisterung/Freude herzustellen - und dann schmecken sie so himmlisch gut!

Einen schönen Donnerstag fra Claus i Kristiansand

31.01.19 13:47, Geissler de
Das ist eine erstarrte Form, die ursprünglich der Genitiv Plural von himmel war.
Wie Claus schin vorgeschlagen hat, kann man sie gut mit „himmlisch“ wiedergeben.

31.01.19 17:34
«…..-og så smaker de såå himla godt!»

Det kan virke besnærende å oversette himla med himmelsk, men syntaktisk er himla i dag
et forsterkende adverb med betydningen svært, fryktelig, forferdelig. Potetkakene
smaker svært godt/ fryktelig godt. - Himla galen (nynorsk) – total verrückt.
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=himla&antbokmaal=5&antnynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal

Ifølge NAOB er himla svensk genitiv flertall av substantivet himmel. Himmel er et tysk
ord som først kom til Sverige og Danmark, siden til Norge. Norrønt himmin.
Eldre svensk religiøs stil: fara till himla. (etter eldre verdensoppfatning med sju
himler). Preposisjonen till styrte genitiv.

31.01.19 17:36
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=himla&antbokmaal=5&antnynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal

31.01.19 18:08
Betydningen av himla er ifølge NAOB: veldig; svært. NAOB fører også opp noen andre
eksempler der himla er brukt.
17:34.

31.01.19 18:57
Das ist ein Lehnwort aus dem Schwedischen das "sehr" bedeutet, aber umgangssprachlich und mit Begeisterung. Auf Deutsch würde ich vorschlagen: ...und so schmecken sie teuflisch gut!

01.02.19 07:59
Hei god morgen 18.57,

teuflisch gut würde aber auf norwegisch dje... gut heißen. Ist also genau das Gegenteil wie geschrieben. Mancherorts würde man das bei uns nicht gebrauchen können um nicht in einen schlechten Ruf zu kommen. Es ist doch egal ob es via Schwedisch ins Norwegische kommt. Himmlisch für himla halte ich für richtiger im Sprachgebrauch als teuflisch. Zumal ich auch im Deutschen eher himmlisch für etwas Gutes benutzen würde als teuflisch.

God fredag fra Claus i Kristiansand

01.02.19 13:02
Om «teuflisch gut». På norsk ville vel formuleringen «Potetkakene smaker «jævla godt» være
et gangbart uttrykk i daglig talemål. Både «jævla og himla» er adverbiale bestemmelser
som forsterker adverbialet godt. Etymologisk går "jævla" tilbake til gentitiv flertall.
Norrønt djǫfull. m. - djevel.
17:34

01.02.19 13:06, Sandra1
Vielen Dank für eure ausführliche Hilfe!

30.01.19 19:11
das Forschen
die Forschung

das Beteuern seiner Unschuld
die Beteuerung seiner Unschuld

Es gibt oft diese zwei Formen. Man nimmt ein Verbum und kann beide Nomen machen. Haben sie unterschiedlichen Sinn? Wann soll man die eine oder andere nutzen?

31.01.19 15:22
Oft können beide Formen gleichberechtigt verwendet werden.
Unter stilistischen Aspekten findet man teilweise die Empfehlung, eine Häufung von
auf –ung endenden Verbalsubstantiven zu vermeiden. Endungen mit –ung gelten als
charakteristisch für einen als schwerfällig und unschön empfundenen sogenannten
Amtsstil oder auch Nominalstil. Beispiel: Statt „bei Mißachtung der Anweisungen…“
sollte nach dieser Meinung geschrieben werden: „werden die Anweisungen mißachtet,
dann…“.
Neben dem stilistischen gibt es noch einen semantischen Aspekt. Verbalsubstantive
ohne Suffix bezeichnen in der Regel eine Handlung oder ein Geschehen. Solche mit –ung
bezeichnen häufig den Abschluß oder das Ergebnis eines Geschehens. Je nach
Bedeutungsinhalt können beide Varianten nicht synonym benutzt werden. Beispiel für
Handlung: „Forschen ist wichtig“, „Zeichnen macht Spaß“. Beispiel für Ergebnis: „Die
Forschung hat große Fortschritte gemacht“, „die Zeichnung ist gelungen“.
Beide Formen des Verbalsubstantivs können also einen unterschiedlichen Wortsinn
ergeben und sind dann nicht austauschbar. Da, wo sie gleichbedeutend sind, ist es
eine Geschmackssache, wofür man sich entscheidet.

31.01.19 18:38
Danke für die ausführliche und gute Antwort!

29.01.19 22:55
Hei! Was ist denn das richtige Wort für den Ruf eines Vogels? Der ornithologisch-amtliche Begriff?
På forhånd takk, Rolf

30.01.19 09:07
en fugls skrik, fugleskrik

30.01.19 09:42
fuglelyd

30.01.19 14:52
Ornitologene snakker om lydytringer/fuglelyder som f.eks pip,sang,rop,spilling og skrik.
(angstskrik,varselskrik) Ruf-rop

https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=25&offset=1&term=fug...

31.01.19 08:47
Ikke å forglemme: fuglekvitter!

31.01.19 16:24, Mestermann no
Ich würde fuglelåt vorschlagen.

29.01.19 14:37
Stikkord: kårkaill
Hallo liebe Norwegisch-Gemeinde,
ich bin im Rahmen einer Persönlichkeits- und Tätigkeitsbeschreibung auf den Begriff "kårkaill" gestoßen. Kein Wort, das sich in einem Wörtebuch finden lässt.

Handelt es sich dabei vielleicht um einen Helfer für alle möglichen Tätigkeiten auf einem (Bauern-)Hof? "Ein Mann für alles?" Oder geht es eher in die Richtung Lebenskünstler?

Ich bin gesprannt!

Viele Grüße,
Dorit Baetcke

29.01.19 15:41
Das ist eine Dialektschreibweise von kårkall. Einer, der auf dem Altenteil ist und vom neuen Hofbesitzer (Sohn oder Tochter)versorgt werden muss.

29.01.19 16:01
Vielen Dank für die schnelle Antwort!
Gibt es dazu einen deutschen Begriff oder hilft da nur umschreiben?

29.01.19 16:03
Nutznießer vielleicht? Auch wenn das einen negativen Beigeschmack hat..

29.01.19 16:22
Hier, Stichwort Altenteil, wird Altenteiler erwähnt.
https://de.wikipedia.org/wiki/Altenteil

29.01.19 18:18
Et annet ord for kår er føderåd. Ordet er sammensatt av føde og råd. Føderåd er avtalte
ytelser fra ny til gammel gardeier. Kall -gammel mann, av norrønt karl.

En passant: Forfatter Anne B Ragde skriver i romanen «»Ligge i grønne enger» om kårkaillen
Tormod på Neshov. Det er tredje bind av Neshovtriologien. Vi følger menneskene og gården
vi ble kjent med i «Berlinerpoplene» og «Eremittkrepsene».

29.01.19 19:46
Tusen takk!!

29.01.19 10:07
Stikkord: Ablauf, für einen reibungslosen Ablauf, reibungslos, reibungsloser Ablauf
Hallo ins Forum,

im deutschen ist die Formulierung "für einen reibungslosen Ablauf tun Sie bitte XYZ" geläufig. Handlungsempfehlungen werden gegeben, damit ein Plan problemfrei funktioniert.
Kann "für einen reibungslosen Ablauf" mit "for aa ha en problemfri prosess" übersetzt werden? Wie lautet das Norwegische Äquivalent?

Danke!

29.01.19 19:18, Sandra1
Ich würde en friksjonsfri prosess sagen, wobei ich nicht sicher bin ob man auch et friksjonsfritt forløp sagen könnte....

30.01.19 08:12
Dette bør omskrives for å unngå krøkkete substantiveringer som forløp og prosess. «XYZ slik at alt går
smidigere». «Dette går smidigere om du XYZ». God tommelfingerregel er å verbalisere så mye som mulig når
man oversetter til norsk.
-Tutankoopa

30.01.19 15:19, Sandra1
Danke für den Tipp Tutankoopa

28.01.19 11:44
Stikkord: Mahnung, Zahlungserinnerung
Hallo,
sind die folgenden Begriffe so richtig übersetzt:
Zahlungserinnerung: betalingspåminnelse
Mahnung: betalingsvarsel

Danke!

28.01.19 16:48
Ja, sind sie, wobei mein Eindruck ist, daß beide Begriffe hinsichtlich ihrer rechtlichen
Konsequenzen (Fristen, Verzugszinsen) gleichbedeutend verwendet werden.

28.01.19 20:15
Mahnung/Mahnbrief :Zahlungsaufforderung.

29.01.19 10:07
DankeschöN! :)

28.01.19 10:10
Hei.

"Geschlechtsverkehr" er et mrsmt ord. Jeg vet at det betyr samleie, men hvorfor i all verden kommer trafikk (Verkehr) inn i bildet? Fra omreisende løse damefugler?

Perkins

28.01.19 10:42
Den vanligste betydningen av Verkehr er trafikk,
men som her også omgang ( seksuell omgang ).
Kan også bety handel, mm.
Oddy

28.01.19 14:25
Hei Perkins,

i Duden finner jeg følgende. Geschlecht = Das in die gleiche Richtung schlägt.
Verkehr = mit jemanden verkehren = mit jemanden UMGANG haben. Dvs. for Verkehr kan også brukes synonymet: Umgang
Dvs. at det kan være: Geschlechts - Verkehr = Umgang mit dem anderen Geschlecht haben.

God mandag fra Claus i Kristiansand

28.01.19 15:40
"Geschlecht" bedeutet auch einfach Geschlechtsorgan...

28.01.19 17:58
Her betyr Verkehr omgang: kjønnslig omgang.

På samme måte som vi på litt formelt norsk også kan si at vi pleier/har (sosial) omgang med noen, kan man
også på tysk mit jmd. Verkehr haben/verkehren.

28.01.19 20:31
Når jeg tenker meg om, så husker jeg fra skolen Claus sin forklaring om at Verkehr betyr omgang.
Takk alle.
Perkins

29.01.19 21:30
In der militaerischen Unterwaesche
Koennen sogar zwei Personen verkehren !

28.01.19 09:45
Stikkord: Direktwahltelefon
Hallo ins Forum,
wie heisst ein Direktwahltelefon auf Norwegisch?

28.01.19 16:44, Fosshaug de
telefon med direkte oppringning

29.01.19 10:08
Danke Fosshaug!

27.01.19 16:19, Sandra1
Stikkord: godgjøre
Hei,

Finn frem leirgryten og la kyllinglårene stå og godgjøre seg lenge i ovnen sammen med urter og grønnsaker.

Wie übersetze ich hier godgjøre?

Danke euch

27.01.19 18:59
Hei ??

Könnten man vielleicht, "garen", benutzen?

Finde den Lehmtopf und lasse die Hähnchenschenkel lange mit den Kräutern und dem Gemüse im Ofen garen.

God kveld fra Claus i Kristiansand

28.01.19 08:44
Gemeint ist ersichtlich: bis sie "gut" sind. Gut iSv fertig oder besser - um Claus seinen
Vorschlag aufzugreifen: bis sie "gar" bzw "gut durch" sind... Wahrscheinlich kann man aber
ebenso gut oder besser es gleich so formulieren wie Claus es vorschlägt.
Diese ganze Küchensprache ist ja ein einziges Kauderwelsch...

28.01.19 17:34, Sandra1
Danke euch!

27.01.19 00:40
Heter det egentlig "den sterkestes rett"?

27.01.19 00:54
Ja. Det er et fast uttrykk.

27.01.19 07:43
Mange takk. Var for trøtt til å forklare mitt anliggende nærmere. Det jeg mente var:
hvordan bøyes Superlativ i genitiv?
Men det er vel de samme reglene som gjelder for ord i positiv?
Da blir det altså også "de sterkestes rett" og "de brutalstes rett" og "de mest brutalstes
rett"?
Nei, det sistnevnte må være feil. Da ville det blitt en dobbel superlativ. Er det altså
"de mest brutale rett"? "De mest sterkes rett". I hvert fall rent grammatisk for
idiomatisk blir det vel "sterkestes" og ikke "mest sterke"?
Blir det også "de ältestes dårskap"?
Av en eller annen grunn sliter jeg litt med superlativ flertall genitiv. Kanskje fordi jeg
uansett ville sagt noe som "de mest late sitt rett"?

27.01.19 07:47
Her er det automatisk korrektur som gjorde noen rare ting. Bytt vennligst ut:
"de mest brutale rett" med "de mest brutales rett" og "de ältestes dårskap" med "de
latestes dårskap". Mange takk.

27.01.19 17:07
Ikke så lett å henge med i din bewusstseinstrom, så fint om du moderer innleggene dine litt for forståelsens
skyld.
Jeg plukker bare ut det jeg tror du ville spørre om: «de eldstes dårskap» kan man si (høyttravende og litterært)
men det er så vidt meg bekjent ikke noe uttrykk slik «de sterkeste rett er det».
-Tutankoopa

27.01.19 22:10
«de sterkestes rett» er det.

28.01.19 08:36
Mange takk, dere to. Man tilhenger altså bare "stes" på et adjektiv og så var det det.
Men der det så enkelt? De sterke-stes rett. Men det blir vel de radikal-stes rett og ikke
de radikale-stes rett? De brutal?e?-stes rett? De mest brutale-s rett?
De lovlydige-stes rett? De mest lovlydige-s rett?

28.01.19 11:48
Her ser du en rask oversikt over gradbøyning av norske adjektiv:
https://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99191

radikal, brutal og lovlydig hører til adjektivene som bøyes med mest. Jeg ville ha
brukt noe annet enn s-genitiv i disse tilfellene. Jeg er faktisk litt usikker på om
det teknisk sett går?
retten til de mest radikale de mest radikale sin rett (de mest radikales rett?)
Likeledes:
retten til de mest brutale
retten til de mest lovlydige

-Tutankoopa

28.01.19 17:55
Bøyningen er slik:

Den/det/de sterke - den/det/de sterkere - den/det/de sterkeste
Den/det/de radikale - den/det/de radikalere - den/det/de radikalestw
Osv.

Genitiv til disse dannes ved å føye til genitivs-s:

Den/det/de sterkes - den/det/de sterkeres - den/det/de sterkestes
Osv.

Mønsteret er helt regelmessig. Av stilistiske grunner vil man ofte velge andre løsninger, som Tutankoopa skriver,
men bøyningen i augmentativ og superlativ er som angitt over. Genitiv dannes ved å tilføye en s.

Den minstes gråt
Den peneres valg
Den vakrestes utkårede

31.01.19 21:24
Mange takk, atter en gang, dere to. Om selv norsktalende er usikker med bøyingen er det kanskje ikke så ille om man selv blir det som bare skriver et forkludret norsk...

03.02.19 09:48, Mestermann no
Det er nok ingen som er usikker på bøyningen, rent grammatikalsk sett. Den er enkel:

sterk - sterkere - sterkest
radikal - radikalere - radikalest

Det vil ofte være slik at man velger bort rent augmentativ eller superlativ av adjektivet fordi det ofte ikke klinger
helt godt, spesielt hvis adjektivet har mange stavelser og mange konsonanter. Dette gjelder særlig når det
kommer genitiv til. "De radikalestes handlinger" virker oppstyltet og unødig komplisert. Da bruker man ofte heller
augmentativ og superlativ av et av de vanlige forsterkende adjektivene, som "meget, mer, mest", "stor, større,
størst" osv.:

De mer radikales handlinger
De mest radikales handlinger

Noen ganger vil man velge å lage slike konstruksjoner med "til" eller "sin" (garpegenitiv), men det blir ofte innfløkt
og rotete igjen:

Handlingene til de mer radikale
Handlingene til de mest radikale

De mer radikale sine handlinger
De mest radikale sine handlinger

Garpegenitiv bør stort sett unngås hvis man vil ha et klart og entydig, skriftlig språkbilde.

23.01.19 20:25, Sandra1
Stikkord: Anbindering, tjorering
Hei

Ich brauche Hilfe bei einer Übersetzung

Wie sage ich:

ein Ring an dem man sein Pferd anbinden kann.

Hier mein Versuch:
en metallring på den det er mulig å tjore hesten

Was meint ihr?

23.01.19 21:06
Tjorering

23.01.19 21:37, Sandra1
Vielen Dank!!!!

24.01.19 09:18
En ring det er mulig å tjore hesten sin i.
"..på den.." er direkte feil, evt "..i hvilken det er mulig å tjore hesten" , men dette er 1800-talls språk og ikke gangbart i dagligtale.

24.01.19 10:39, Sandra1
Danke 9.18!

27.01.19 07:51
Hvorfor ikke enkelt: "en ring til å binde hesten sin til"? Eller for min del: "en ring til
å tjore hesten til"?

27.01.19 11:26, Sandra1
En ring til å tjore hesten til klingt gut.

Danke

28.01.19 08:49
Ja, men vi får nesten høre med de ekte nordmennene hva de synes om det hele. Om du bruker
tjore er det mulig de ville foretrukket "i" istedenfor "til“: en ring til å tjore hesten
i. Men man kunne sikkert sagt "til å binde til" også.

22.01.19 12:28, Aunekris
Hallo

Ich habe eine Frage bezüglich der Adjektivdeklination. Heißt es: "Grüße aus kaltem
schneebedecktem Oslo" oder "aus kaltem schneebedeckten Oslo". Sind beide Adjektive stark
oder nur das erste?

22.01.19 14:50
Mehrere nebengeordnete Adjektive werden parallel gebeugt, d. h. sie erhalten die
gleichen Endungen. Ob sie nun stark oder schwach flektiert werden hängt davon ab, ob
ihnen ein Artikel vorausgeht. Wenn kein Artikel vorausgeht, dann wird stark gebeugt, und
es heißt dann in Deinem Beispiel: „Grüße aus kaltem, schneebedecktem Oslo“ (gleiche
Endung „m“). Von meinem Sprachgefühl her würde ich allerdings einen Artikel setzen, und
dann hieße es, schwach gebeugt: „Grüße aus dem kalten, schneebedeckten Oslo“ (gleiche
Endung „n“).

23.01.19 09:32, Aunekris no
Achso, vielen Dank für die ausführliche Antwort.

23.01.19 14:45, Geissler de
Noch eine Anmerkung zur Kommasetzung:

14:50 hat ganz richtig zwischen die beiden Adjektiven ein Komma gesetzt. Das machen wir
dann, wenn die beiden Adjektive gleichrangig sind und durch ein "und" verbunden werden
könnten.

Kein Komma setzen wir, wenn das eine Adjektiv die schon bestehende Gruppe aus Adjektiv
und Substantiv näher bestimmt. Wenn es etwa zwei rote Autos gibt, von denen eins alt und
eins neu ist, dann ist letzteres das neue rote Auto, also ohne Komma.

27.01.19 08:45
Zwischen die beiden Adjektive eller zwischen den beiden Adjektiven.
Jeg bare sier det. Siden ekte nordmenn ofte gjør feil her og kan bli villedet. Ikke det at
jeg tror at Geissler ikke kan reglene :-).

Forøvrig er spørsmålet ditt, Aunekris, ikke på langt nær et simpelt et. Skjønt svarene i
det gitte eksempelet må anses som riktige finnes det også en del moteksempler der det ikke
er så klart! Det er derfor også mange tyskere kommer i villrede her og det er ikke rart at
selv du med dine fremragende kunnskaper i tysk begynte å bli usikker.

Man kan for eksempel godt lese noe som "mit großem technischen Aufwand" eller "nach
langem heftigen Streit" og det er ikke feil, tvert i mot anses det blant de som kan tysk
skikkelig bra som finere og "riktigere". Det finnes også de som mener at det i ditt
eksempel stå et komma hvis adjektivene bøyes likt som i ditt eksempel og som både
14:50 og Geissler ville brukt.

Men det ser ut til å bli vanligere med likebøyete adjektiver uten komma også: "von
allgemeinem wirtschaftlichem Interesse" i stedet for "von allgemeinem, wirtschaftlichem
Interesse" eller som jeg ville foretrukket "von allgemeinem wirtschaftlichen Interesse".

Du finner mer om dette her:

https://www.xing.com/communities/posts/mit-grossem-technischem-aufwand-101351012...

Og her:

https://german.stackexchange.com/questions/24228/zwei-em-endungen-in-adjektiven-
hintereinander

27.01.19 15:07
Zwischen DIE beiden Adjektive er riktig. Bruker du DEN, betyr det at du befinner deg mellom adjektivene mens du setter komma.

27.01.19 17:19
"Grüße dem kalten schneebeckten Oslo» vs "Grüße aus dem kalten, schneebedeckten Oslo"

Til sammenligning. Hva er forskjellen på «et stort hvitt kjøkken» og «et stort, hvitt
kjøkken»?

«Et stort hvitt kjøkken» er «et hvitt kjøkken som er stort». «Hvitt kjøkken» er
overordnet. (Her er også faktorenes orden vesentlig, for det er ikke snakk om «et stort
kjøkken som er hvitt».)

«Et stort, hvitt kjøkken» er «et kjøkken som er både stort og hvitt». (Her er faktorenes
orden uvesentlig; vi kunne gjerne skrevet «et hvitt, stort kjøkken».)

http://www.korrekturavdelingen.no/kommaregler.htm#oppregning

27.01.19 18:56
Det jeg mente si var at det ikke heter "zwischen die Adjektiven som Geissler skrev i sitt ovenstående innlegg. Det skal rent grammatisk enten være zwischen den Adjektiven eller zwischen die Adjektive unten "n" på tampen av Adjektiv. Om det må være "zwischen die" (som også jeg ville foretrukket forresten) og ikke også kunne vært "zwischen den" kan diskuteres. Jeg ville vært forsiktig med å være altfor bastant her. Men det handler seg iallfall om "tysk 3.0" her mens å skrive zwischen die Adjektiven er en grov feil i tysk 1.0 om ikke tysk 0.5.

27.01.19 18:57
Helt rett, 17:19!

27.01.19 22:47, Geissler de
Ja. Sånt skjer når man skriver på mobilen. Ingen grunn til å gjøre det til en
doktorgradsavhandling.

21.01.19 15:51
Stikkord: Bruchzahlen
Hei

språkradet.no schreibt: tre og trekvart million
Wieso sagt man nicht tre og trefiredel million?

Zu 3/4 sage ich doch tre firedel oder tre fjerdedel....

22.01.19 06:51
Ich würde auch trekvart sagen, aber tre firedeler ist auch okay.
Falls du das Wort nicht erkannt hast: «tre kvart», kvart wie in Quart oder Quartal.
-Tutankoopa

22.01.19 06:54
Der dänische König Christian IV nennt man in DK und No mündlich zb auch «Christian kvart». :)

22.01.19 08:19
Det er enklere og kortere å si det slik, og dessuten helt korrekt.

«Tre og tre kvart» har fire stavelser, mens «tre og tre firedels» har seks.

22.01.19 19:09
Tusen takk til dere alle!

21.01.19 13:52, Sandra1
Hei

Ich abboniere immer eine norwegische Zeitung. Dieses Jahr habe ich die Verlängerungsmail nicht erhalten, so dass ich mich an die Abbostelle wenden muss...

Ist der Text so richtig/verständlich?

Hei

I fjor fikk jeg en e-post med en lenke for å forlenge mitt abonnement på islandshestforum (se på teksten under). Til i dag har jeg ikke fått en slik e-post.

Er det likevel mulig å abonnere på islandshestforum fortsatt?

Tusen takk på forhånd og mange hilsener fra Tyskland

21.01.19 14:28
Ich bin nicht sicher ob es besser wäre zu sagen:

Er det likevel og fortsatt mulig å abonnere.....

Wir sollten warten was die Erfahrenen antworten.

Rosa

21.01.19 16:59
Forslag til tekst når du tar kontakt med klubben:

Jeg har ikke fått innkreving på nytt årsabonnement, men jeg ønsker fortsatt å være medlem
og få bladet tilsendt.

https://www.sporti.dk/club.php?id=123&v=cc

Lidarenne

22.01.19 06:48, Sandra1
Tusen takk Lidarenne :)

22.01.19 09:25
det er riktig å si "Er det likevel mulig å abonere på islandshestforum fortsatt?

hilsen fra Norge Sunnyi=)

22.01.19 11:53, Sandra1
Tusen takk Sunny

20.01.19 20:09
Hei

ich versuche gerade folgenden Text zu übersetzen:

This morning I saw a neighbor talking to her cat, it was obvious that she thought her cat understood her....I came to my house, I told my dog....we laughed a lot.

So, nun mein Versuch:

I morges så jeg at naboen min snakket med katten sin.
Det var tydelig at hun trodde at katten ville være i stand til å forstå alt hun sa….
Da jeg kom hjem fortalte jeg om dette til hunden min...
Vi lo veldig mye….

Was meint ihr? Was könnte ich besser machen?

20.01.19 20:13
Ups zu früh abgeschickt:

Ich hatte u.a. überlegt zu schreiben: vi lo hjertelig anstatt vi lo veldig mye.

20.01.19 23:50
Vi lo godt av det begge to.

21.01.19 12:14
Und der Rest? Ist der korrekt?

21.01.19 13:50
I morges så jeg at en nabo snakket til katten sin.

22.01.19 19:09
Danke euch :)

20.01.19 15:30
Hallo

Ich möchte ein Urlaubsvideo einer Freundin kommentieren...

Ist mein Satz korrekt oder geht es anders besser? Sagen möchte ich:

Ein schöner Film mit tollen Pferden und Reitern an einem Traumstrand!
En vakker film med flotte hester og ryttere på en drømmestrand.

Wie könnte ich vielleicht besser sagen ... an einem wirklichen Traumstrand?

Gerade mit Übersetzungen für schön, habe ich oft Probleme, da es dort gefühlt zu viele Vokabeln für gibt....

Danke

Ulrike

21.01.19 12:25, Sandra1
Hei

Ich tue mich mit vakker, pen und fin auch immer schwer...
Ich bin zwar nicht ganz sicher, aber ich würde es vermutlich eher so formulieren:

En flott film med fantastiske hester og ryttere på en ekte drømmestrand.

Aber vielleicht äußern sich ja noch einige erfahrenere Forummitglieder....

20.01.19 14:58
Hei,

In folgenden Satz soll ich ein Synoym für
blir større einsetzen:

Kravet om bedre og mer informasjon ____ for hvert år.

Kann ich vokser einsetzen? Gibt es die Formulierung vokser for hvert år?

Danke Rosa

20.01.19 15:11
vokser geht.
øker würde ich hier sagen.

21.01.19 14:22
Danke.

Was bedeutet denn for in diesem Satz?

21.01.19 16:02
geht auch ohne "for"

22.01.19 19:19
ok, ohne for kommt es mir einfacher vor.

20.01.19 14:38
Stikkord: Satzbau
Hallo ihr Lieben,

sagt man "Hva var det politikerne krevde?"
Oder sagt man " Hva var det som politikerne krevde"?

Danke euch

20.01.19 15:12
Beides geht.

21.01.19 14:23
Danke.

Ich glaube die Variante mit som klingt zumindest in meinen Ohren norwegischer.

21.01.19 16:07
Für mich nicht. Wenn som weggelassen werden kann, geschieht das auch gerne.

22.01.19 19:19
Ok, dass wusste ich nicht 16.07

20.01.19 14:12
Stikkord: å lure
Guten Tag

Ord med ulik betydning:

Det lurer jeg på.
Tror du jeg er dum? Du lurer ikke meg.

Kann mir jemand bei der Übersetzung helfen?

20.01.19 15:17
Det lurer jeg på: das frage ich mich / das hätte ich gern gewusst
Du lurer ikke meg: du täuschst mich nicht / du führst mich nicht hinters Licht

21.01.19 14:24
Vielen Dank für die Hilfe

20.01.19 14:09, Sandra1
Stikkord: å gå ledig
Hallo nochmal

Was bedeutet å gå ledig?
Han gikk ledig i flere år.

Danke erneut

20.01.19 14:32
Arbeitslos sein.
Er war mehrere Jahre arbeidslos

20.01.19 20:41, Sandra1
Dankeschön

20.01.19 13:56, Sandra1
Stikkord: arbeid, jobb
Hei!

Ich sitze gerade an meinen Hausaufgaben....

Sagt man å stå uten jobb oder å stå uten arbeid? Oder geht beides?

Vielen Dank

20.01.19 14:33
Beides geht

20.01.19 20:41, Sandra1
Dankeschön

19.01.19 17:37
Stikkord: terrasseplatting
Hallo

Wie übersetze ich:terrasseplatting

Stor terrasseplatting med god plass til utemøblement med adkomst via hyggelig vinterhage.

Danke euch!

19.01.19 18:08
Einfach nur Terrasse. Ev. je nach Material Holzterrasse, Steinterrasse etc..

19.01.19 19:48
Danke

19.01.19 20:34
Terrassenboden.

18.01.19 16:42, Sandra1
Stikkord: greia
Hei

Ich las gerade:

Ønsker du å spise litt grønnere? Da er "bolle-mat" greia. God helg!

Was bedeutet greia? Und was ist das a in diesem Fall für eine Endung?

danke

18.01.19 16:51, Geissler de
greie ist ein Substantiv, das alles mögliche bedeuten kann: Zeug, Dings, Sache ...
Und greia ist die bestimmte Form davon.

„Xxx er greia“ bedeutet soviel wie „Xxx ist genau das Richtige“.

19.01.19 09:42, Sandra1
Danke dir Geissler

17.01.19 21:22
NRK skriver: "Han legg til at dei to bilane det har vore snakk om kan ha køyrt forbi skredet like før det kom, men det er for tidleg å konkludere."

Hadde det ikke vært litt stiligere å skrive:

Han legg til at dei to bilane det har vore snakk om kan ha køyrt forbi skredet like før det kom, men det er det for tidleg til å konkludere med. Det er sånn jeg ville ha skrevet det.

17.01.19 22:15
Din setning går også, men til må fjernes.

18.01.19 01:24
Mange takk!

17.01.19 16:40
Stikkord: unbenommen
Hallo ins Forum,
was ist das norwegische Wort fuer "unbenommen"?
z.B. "es bleibt Ihnen unbenommen, uns nachzuweisen, dass...."
Takk!

17.01.19 16:42, Mestermann no
Uhindret, at noe står en fritt.

17.01.19 15:35
Stikkord: Echtzeit, Kreditkarte, overnattingssted, Rechnungsnummer, Stornogebühren, Übertragung, Unterkunft, Unterschlupf
Hallihallo,
ist die Rechnungsnummer auf Norwegisch faktura-nummeret?
Gibt es einen norwegischen Bergiff für "Übertragung in Echtzeit"?
Wie heissen Stornogebühren auf Norwegisch?

Bei Fälligkeit der Gebühren ziehen wir diese von Ihrer Kreditkarte ein.
Im Wörterbuch wird Fälligkeit mit "Forfall" übersetzt. Lautet die korrekte Übersetzung demnach:
Ved forfall av avgiftene drar vi dem inn fra ditt kredittkort. (?)

Gibt es eine gute Übersetzung für "Unterkunft" und "Unterkunftsarten"? "Husly" erscheint mir eher als "Unterschlupf", ich suche nach einem generellen Oberbegriff für Hotel, Ferienwohnung, usw.

Tusen takk for forslag og hjelpen. :)

17.01.19 16:13
Unterkunft: overnattingssted

17.01.19 18:03
fakturanummer (wird ohne Bindestrich geschrieben)
straksbetaling
kanselleringsgebyr

17.01.19 19:27, Mestermann no
Ved forfall belastes ditt kredittkort.

17.01.19 14:27
Stikkord: Chalet, Kinderbetreuung, Referenznummer, Unterkunft, Visa-Einladung
Hallo ins Forum,
stimmen die Uebersetzungen ins Norwegische so?
Visa-Einladung: Visa-invitering

Kinderbetreuung - barnetilsyn

Referenznummer - bestillingsnummer

Als Unterkunft können Sie zwischen einer Ferienwohnung und einem Chalet wählen.
-Du kan velge mellom ferieleilighet og hytte som husly-opsjon.

Danke!

17.01.19 14:49
Du kan velge mellom ferieleilighet og hytte.

17.01.19 19:28, Mestermann no
Kinderbetreuung: Barnepass.

17.01.19 12:35
Stikkord: Satzstellung
Hallo

Kann jemand bei der Satzstellung behilflich sein? Ich bin bei den "in fett geschriebenen" Teilen unsicher:

Da de ringte var han helsigvis inne.
I fjor kom det mange hit.
Selv om de ringer får de nok ikke svar.
Det er ikke lett å komme hit alene.
Det er viktig at vi ikke gir opp.
I det siste følte han seg ikke frisk.

Lieben Dank allen vorab

17.01.19 14:23
Alles richtig!

17.01.19 14:46
I det siste har han ikke følt seg frisk.

19.01.19 16:57
Danke 14:23

@ 14:46 ganz so doll abwandeln durften wir die Satzstruktur leider nicht. Es musste Präteritum bleiben.
Trotzdem aber danke

16.01.19 20:01
Hvordan oversette (eldre filosofisk tekst)?:

Was in ihm ist, will er wesentlich aus sich heraus, für Andere setzen und von Anderen
wie abgespiegelt zu sich wiederkehren sehen.

Meningen er noe i retning av: Det som er/bor i ham, vil han først og fremst uttrykke
overfor andre og (deretter) vil det avspeilet i de andre vende tilbake til ham.

Men hvis noen har et mer presist forslag, vil jeg vært takknemlig for innspill.

15.01.19 09:12
Bossmemnene skrek Sieh zu dass Du wegkommst. Blir det til Se til AT du kommer deg vekk
eller Se til Å komme deg vekk?

15.01.19 14:41
I setningen «Se til at du kommer deg vekk» er «se til» synonymt med «pass på». Andre
eksempler: se til at gjestene får mat / se til at noe går i orden.

NAOB fører opp 18 eksempler med konstruksjonen «se til å». Ett eksempel lyder: sin
skolelærdom bør han snarest se til å glemme og siden kjempe med sproget på egen hånd
(Ebba Haslund: Født til klovn 59 1977)

Begge konstruksjonene du nevner er grammatikalsk korrekte.
Lidarenne

15.01.19 18:26
Mange takk, Lidarenne!

Tenkte meg det at begge varianter var rette skjønt jeg hellet litt sterkere til "at" enn "å".

Betyr "pass på" noe annet enn "sieh zu"?

"Sieh zu" er selvsagt ganske grovt tysk mæle som passer godt til bossmenn. Det betyr neppe at man skal passe seg for noe, eller passe på noe, men snarere at man skal komme i gang ganske snaut. Man kunne kanskje alternativt sagt noe som "Sett opp farten med å komme deg av gårde!" Eller "Ta og pakk deg av sted!" "Sieh zu" er det al mulig med fra: skynd deg med å... via "fokuser deg på å"...til "ta beina fatt". Så er kanskje også en smule "gefälligst" med. Det er ganske uforskammet. Burde tilføyet at de ikke skrek det til meg men tilsynelatende til en eller annen mindre lastebil som stod parkert i gaten og sannsynligvis i veien for deres tokt....

15.01.19 22:51
Din tolkning av «pass på" i betydningen «fokuser deg på å" er fruktbar i denne konteksten.
Verbet «passe» kommer fra lavtysk «passen up» med betydningen «gi akt på» i følge
Bokmålsordboka. Dersom sjåføren hadde parkert bilen sin på en slik måte at den var til
hinder for arbeidet som avfallsmannen skulle utføre, kan jeg forstå reaksjonen.
Lidarenne

16.01.19 00:07
Mange takk,Lidarenne!! :-)

16.01.19 08:24
«Pass på at du kommer deg vekk» er en mulighet. Dersom søppelmannen bekymrer seg for vedkommende.

Noe sånt som «se til og pell deg vekk» eller «kom deg vekk med en enest gang» eller lignende passer dersom
søppelmannen er sint og vil ha vedkommende unna så raskt som mulig.
-Tutankoopa

13.01.19 20:16
Hvordan sier man dette på tysk, om behandling av data på en PC med hensyn på:
'Å splitte mapper/filer opp i undermapper' ?

13.01.19 23:13
Einen Ordner in Unterordner aufteilen
Ein Verzeichnis in Unterverzeichnisse aufspalten

13.01.19 18:33
Hva sies tysk for: Det høres ut som...
F.eks: Det høres ut som /-et plausibelt svar /-du er helt i tåka /-noe vi lærte på skolen.

13.01.19 19:23
Das klingt wie ...
Das hört sich an wie ...
Das klingt wie eine plausible Antwort
Das hört sich an, als ob du ganz umnebelt bist
(på norsk trenger du "om" her: det høres ut som om du er ...)
Das klingt wie etwas, das wir in der Schule gelernt haben.

13.01.19 19:53
Takk. Har en mistanke om at færre og færre benytter 'om' der, av latskap -i alle fall i tale. I alle fall jeg.

14.01.19 20:57
Enda litt finere kanskje: Das hørt sich nach einer plausiblen Antwort an. Das klingt nach einer plausiblen...

Men de gitte forslagene er ikke feil. De er en mer direkte oversettelse som kan være fordelaktig når man først skal lære seg språket. At man kan bruke "nach" i sammenheng med sich anhören eller klingen er vel heller avansert språkkunnskap.

13.01.19 12:34, Sandra1
Guten Morgen,

ich lese gerade einen Umweltartikel bei NRK:

1:På det verste var veiene her sleipe og grønne. De var dekket av larver.
Was bedeutet seip?

2:Norge har alltid hatt mye vær. Men tallenes tale, fra værstasjoner over hele landet, er klar: Været har forandret seg.
Wie übersetze ich tallenes tale?

3:Folk rakk knapt å hente paraply før de stod til livet i vann.
Wie übersetze ich å stå til livet?

4:Disse stusselige tustene kunne ikke mette familiens over 100 kuer, kalver og okser.
Was bedeutet tustene? Wie heißt die Grundform davon?

5:Snart er hun nede i mellom 20 og 30 kuer – et dødsstøt for gården.
Hat sie nur noch 20-30 Kühe? Oder hat sie 20-30 Kühe weniger?

6:Denne tørken blir kroken på døra for meg som bonde.
Kroken på døra ist bestimmt eine Redewendung, oder?

7:Og mest talende av alt:
Von welchem Wort kommt talende?

8:Lenger mot vest har Frank Myklebust fått livet snudd på hodet av fisk som tilpasser seg klimaendringene.
Wie übersetze ich fått livet snudd på hodet av fisk?

9:Da snakker vi reelle konsekvenser for samfunn langs kysten.
Müsste es nicht heißen, da snakker vi om....?

10:Vi måtte dit før vi kunne gi oss.
å gi oss= uns überszeugen?

Vielen Dank vorab für die Hilfe.
Der wirklich lesenswerte Artikel von NRK ist hier zu finden:
www.nrk.no/jakten-pa-klimaendringene

Sandra :)

13.01.19 14:08, Mestermann no
1: sleip = schlüpfrig, glatt.

2: Figurativ: "Die Rede der Zahlen" = Was zie Zahlen erzählen = was zie Zahlen ergeben.

3: Liv kann auf Norwegisch drei unterschiedliche Dinge bedeuten: Leben, Leib und Taille. Hier ist Taille gemeint.

4. Grundform von tustene ist tust: Büschel.

5: Bald wird sie nur 20-30 Kühe haben.

6: Krok: Hier = Haspe. Figurativ: "Snart er det kroken på døra" = "bald wird die Tür mit der Haspe geschlossen" =
Bald steht etwas vor dem Aus.

7: Talende ist Partizip von tale = reden. Hier: sprechend, illustrierend.

8: Få livet sitt snudd på hodet av noe = dass das Dasein von etwas umschüttet wird. Hier von den Fischen, die
sich den Klimaänderungen zupassen.

9: Doch, es soll eigentlich "om" stehen; es wird aber mehr und mehr üblich, "om" wegzulassen, nach englischem
Vorbild: "We're talking big consequences".

10: Å gi seg = mit etwas aufhören.

13.01.19 14:43, Sandra1
1000 Dank für deine Hilfe!

Der Text war für mich nicht leicht zu lesen...

13.01.19 18:41
Å gi seg = å gi seg med noe = å gi opp noe.

13.01.19 21:04, Mestermann no
Nei, "å gi seg med noe" betyr ikke å gi opp noe. Det betyr å slutte (helt) med noe.

"Å gi seg" kan bety begge deler, både å gi opp noe, og å slutte med noe.

Da bokseren hadde gått fem runder i ringen, måtte han gi seg = gi opp.
Da bokseren hadde tapt kampen, bestemte han seg for å gi seg med boksing = slutte å bokse helt.

Da han hadde arbeidet i fire timer, syntes han det var på tide å gi seg = slutte å arbeide.

14.01.19 08:58, BeKa de
Zu 2)
Ich würde "Tallenes tale er klar" hier mit "Die Zahlen sprechen eine klare
Sprache" übersetzen.

Gruß
Birgit

14.01.19 09:21, BeKa de
Für alle, die wie ich das Wort "Haspe" noch nie gehört haben:

Eine Haspe ist ein geschmiedeter Haken mit Spitze zum Einschlagen in Holz
oder Mauerwerk und mit Dorn zum Einhängen von Türflügeln und
Fensterflügeln.

Gruß
Birgit

14.01.19 10:26, BeKa de
Abschließend habe ich noch eine Frage bzw. eine Anmerkung zu 7) und 8):

Kann man "mest talende" hier mit "am aussagekräftigsten" oder "am
anschaulichsten" übersetzen?

@Mestermann:
Leider ergibt deine Erklärung "dass das Dasein von etwas umschüttet wird"
keinen Sinn. Heißt "snudd på hodet" nicht ganz einfach "auf den Kopf
gestellt"?
(Im Übrigen passen sich die Fische den Klimaänderungen "an", nicht "zu".)

Nochmals Grüße
Birgit

14.01.19 13:03, Sandra1
@ Birgit: Lieben Dank für deine Ergänzungen :)

Deinen Vorschlag für 2. und für snudd på hodet finde ich sehr gut.

14.01.19 14:55
Deutsches Wörterbuch: Haspe f19 Fensterhaken < ahd haspa

Vindushaspe:
https://www.google.com/search?
q=vindushaspe&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=2ahUKEwiSluvTsu3fAhUBkywKHWYMAfsQsAR6BAgA
EAE&biw=1523&bih=765

13.01.19 12:34
Halo!
Was betaute "Wann hörst du damit auf"?

13.01.19 13:51, Mestermann no
Når skal du slutte med det?

13.01.19 11:01
Stikkord: sluke kameler
Kom over et artig uttrykk: "avsile myggen, men sluke kamelen" Først trodde jeg at denne nordmannen som skrev dette antakelig ikke kunne sitt eget språk riktig. For hva skulle det betydd å avsile en MYGG - ??? Gikk derfor ut fra at det skulle hete MUGGE. Men såg at vendingen virkelig handler om MYGG som avsiles.
Er MYGG her bare et gammeldags uttrykk for en MUGGE?

Nei, antakelig er det virkelig mygg som det er snakk om: https://www.bibleserver.com/text/ELB/Matth%C3%A4us23%2C24 "Ihr blinden Führer, die ihr die Mücke seiht, das Kamel aber verschluckt!" - ?

13.01.19 14:14, Mestermann no
Ja, det er det bibelske uttrykket fra Matt. 23,24: Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!

I noe forkortet form kommer også uttrykket "å sluke kameler" fra det samme bibelstedet.

Uttrykket "å sluke (svelge) kameler" tilsvarer omtrent det tyske uttrykket "Kröten schlucken", altså å gå med på
noe som strider mot ens idealer og ønsker (for å inngå et kompromiss): Avtalen ble vedtatt, selv om alle parter
måtte sluke noen kameler.

13.01.19 16:32, Mestermann no
Det bibelske uttrykket, fra Jesu refselse av fariseerne, betyr selvsagt at man henger seg opp i de små tingene,
men ikke legger merke til de store = man siler sin drikk for mygg, men legger ikke merke til at det flyter en kamel i
den.

Uttrykket på arameisk antagelig oppstått som et språklig ordspill, idet ordene for kamel og mygg, dette veldig
store og det veldig lille dyret, pussig nok ligner hverandre: Kamel er gamlâ', mens mygg er qalmâ'.

14.01.19 02:19
Mange takk for forklaringen! Skjønt jeg allerede hadde forstått at mygg var riktig og
hadde funnet den tilsvarende oversettesen enset jeg betydningen helt først etter din
forklaring.

14.01.19 03:15, Mestermann no
Det er antagelig det eneste ordspill fra Jesu munn.

Legg ellers merke til at "ense" ikke betyr å forstå eller skjønne. Ense betyr å legge merke til noe, ta hensyn til, vie
oppmerksomhet, legge vekt på. Det brukes stort sett negativt:

Han enset ikke innvendingene.
At hun gråter, skal man ikke ense.
Han enset ikke penger.

14.01.19 13:18, BeKa de
Wahrscheinlich hat der OP "å ense" mit "å innse" verwechselt. Das lässt
befürchten, dass Präfixe ähnlich kompliziert sind wie Präpositionen. Sukk!

Gruß
Birgit

14.01.19 20:51
Nei, jeg har ikke egentlig det. Jeg visste hva ense primært betyr, selv om det ikke tilhører grunnordforrådet mitt.

Jeg var litt i tvil om man kunne bruke det her og bestemte meg for å gi meg ut på et forsøk. Ikke klar over var jeg at det brukes med en negativ betydning. Tok det for synonymt med "legge merke til noe". Men det er det antakelig heller ikke helt...

Mange takk ellers...

15.01.19 02:01, Mestermann no
Med negativt mener jeg her at ense oftest brukes når man ikke legger merke til noe eller bryr seg om noe. Det kan
uansett ikke brukes i betydningen "forstå".

15.01.19 03:22
Som i å ikke sette pris på noe, å ikke verdsette noe, ikke skatte noe? Ja, tror nok jeg
har fått det meg nå. Som sagt trodde jeg at det betydde å ikke være var noe, ikke være
oppmersom på noe.

12.01.19 11:04
Hvordan uttrykker man "ab" i kombinasjon med tall på norsk? "Ab drei Kindern sollte es
kein Kindergeld mehr geben" Meg og fra tre barn...?

12.01.19 12:33, Mestermann no
Med "fra og med", dersom det innbefatter det tredje barnet, og med "etter", dersom det gjelder for alle barn etter
det tredje:

Fra og med tredje barn/fra og med tre barn skal det ikke utbetales barnetrygd = man får barnetrygd for de to
første barna
Etter det tredje barnet/etter tre barn skal det ikke utbetales barnetrygd = man får barnetrygd for de tre første
barna.

13.01.19 10:37
Mange takk!

12.01.19 11:01
"Domstol beordrer innbyggere bli hjemme etter virusutbrudd i Argentina" heter det hos
Resett.no i dag i en overskrift. Er det riktig med "beordrer innbyggere bli hjemme" eller
skal det stå en "å" foran bli?
Mange takk..

12.01.19 14:37
Nei. Man beordrer noen å gjøre noe, evt. til å gjøre noe.

Uttrykket «beordrer» er dessuten galt i rettslig sammenheng på norsk. Den som har skrevet dette, har bare
oversatt direkte fra engelsk «ordered». På norsk heter det at retten har bestemt eller gitt kjennelse for noe.

13.01.19 10:51
Tusen takk. Det ante meg at det måtte være feil. Ser forresten nå at artikkelen ikke er fra resett, men fra Aftenposten https://www.aftenposten.no/verden/i/OnKWgV/Domstol-Innbyggere-ma-bli-hjemme-ette...
Men utsagnet forekommer like feil også i https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=5331

Jeg aner at det går an med en sånn konstruksjon sammen med et partisipp perfekt, men lykkes ikke helt med en konstruksjon som overbeviser meg helt:

Retten bestemmer innbyggere avvæpnet ?

13.01.19 13:46, Mestermann no
Retten har gitt kjennelse for at innbyggerne må bli hjemme
Retten har bestemt at innbyggerne må bli hjemme

13.01.19 18:49
To feil der: Retten avgir en kjennelse

13.01.19 21:16, Mestermann no
En feil. Det riktige er avgi (en) kjennelse. "En" er ikke alltid med.

15.01.19 01:36
Tusen takk! Tenkte på en konstruksjon borgerne krever skatten senket.

15.01.19 01:38
... Konstruksjon som borgerne...

15.01.19 02:05, Mestermann no
En konstruksjon som "Borgerne krever skatten senket" er typisk for overskriftsspråk. I vanlig tekst vil nok
"borgerne krever at skatten blir senket" eller "borgerne krever at skatten senkes" virke bedre.

15.01.19 03:26
Okeiii. Det gir mening. Jeg leste den konstruksjonen så ofte i aviser at jeg begynte å tro
at det var gjengse med: nabolaget krever utagerende elg avlivet, osv.

11.01.19 08:53
Guten Morgen, gibt es eine norwegische Entsprechung für „Sie ist nicht die hellste Kerze auf der Torte“? - Vielen
Dank für eure Hilfe.

11.01.19 11:01, Mestermann no
Hun er ikke den skarpeste kniven i skuffen.

12.01.19 14:30
Oh, das klingt lustig. Danke!

13.01.19 18:51
Ja, men gammeldags.

13.01.19 23:05
Det er et helt vanlig uttrykk som brukes ofte. Altså ikke spesielt gammeldags.

13.01.19 23:14, Mestermann no
Jepp. Vanlig uttrykk, iallfall minst like vanlig som det tilsvarende tyske "nicht die hellste Kerze auf der Torte sein".

10.01.19 21:07
Hvordan sier man at skolen begynner klokka 09.00
Die Schule…?

10.01.19 21:16
Die Schule beginnt um 9 Uhr.
Die Schule faengt um 9 Uhr an.
Oddy

10.01.19 21:23
Takk:-)

10.01.19 22:43
Die Schule beginnt Schlag neun Uhr
Skolen begynner på slaget klokken ni.
Kommt night zu spaet !
Oddy

09.01.19 19:11
Hei, wollte mal Leberwurst selbermachen, da braucht man Schweinebauch. Wie ist der
norwegische Begriff dafür - sideflesk? Vielen Dank!

09.01.19 19:54, Sandra1
Ich denke buklist

10.01.19 13:02
Beides kann verwendet werden. Zur Unterscheidung: Der Schweinebauch ist beim
Partitionieren des Schweines der Teil, der unterhalb der Wirbelsäule (svinekam) und
zwischen Vorderbein (bog) und Hinterbein (skinke) liegt. Der vordere Teil des Bauches
hat Rippen (side med ben), der hintere hat keine und heißt „buklist“. Aus dem vorderen
Teil stammt die „ribbe“. Wird die „ribbe“ entbeint, spricht man meines Wissens von
„sideflesk“. Schneidet man die „ribbe“ in ein Rechteckt, z. B. für „familieribbe“, dann
gibt es in dem Teil, in dem die Rippen kürzer werden, ein Stück ohne Knochen. Hierfür
wird auch „sideflesk“ gesagt.

11.01.19 11:07
Danke für die ausführliche Information, werde mal nach buklist suchen.

08.01.19 18:30
Stikkord: flanke, lend, Weichen
Was bedeutet eigentlich "Weichen" wenn es um einen Körperteil geht? Hier ist ein Beispiel: Es entstanden zu Anfang Geschwülste in den Weichen und in den Achseln von verschiedenem Umfang...

08.01.19 19:46, Sandra1
Weiche = seitliche Lendengegend

08.01.19 20:17
Danke! Also "hofte" auf Norwegisch?

08.01.19 21:07
Nein, nicht "hofte", das wäre ja der harte Teil.
Hustad hat "svange" und "lyske" = Leiste, Leistengegend, Weiche

08.01.19 21:17, Sandra1
ich glaube ich hätte einfach lend gesagt.

08.01.19 22:46
Aha, die Magenseite? Der schmalste Punkt des Frauenkörpers? Gürtelhöhe?

08.01.19 23:41
Kann man "livet" oder "midjen" sagen?

09.01.19 10:13, Mestermann no
Jeg tror nok at ordet er flanke.

13.01.19 18:56
Ute på flanken? Hvor er så det?

13.01.19 23:12, Mestermann no
Flanke = lend: del av ryggen og sidene mellom nederste ribben og bekkenet; hoftepartiet.

Se f.eks. https://nhi.no/symptomer/nyrer-og-urinveier/akutte-flankesmerter-veiviser/

07.01.19 19:13
Stikkord: fuge-e
Heinzelnissen angir et oppvaskstativ. Kunne an ikke også skrevet oppvaskestativ med fuge-
e? Mange takk for svar.

07.01.19 20:43
Nei, det må hete oppvaskstativ.

08.01.19 04:03, Mestermann no
Man skulle tro at det var mulig, siden det heter vaskeklut, vaskebjørn, vaskemaskin og vaskedag. Men
oppvaskestativ går ikke; det må hete oppvaskstativ, som 20:43 påpeker. Det kan ha å gjøre med at fortstavelsen
"opp" er blitt tilføyd. Det teoretiske ordet uten "opp" ville nemlig vært nettopp "vaskestativ". Men jeg tror ikke at
det er mulig å utlede noen almenn regel om hvordan fugelydene kommer og går i slike tilfeller.

09.01.19 02:46
Mange takk! Jeg ville jo sagt oppvaskemaskin. Men det og er vel feil da. Iallfall finnes
den del nordmenn som også virker å ta feil.

09.01.19 08:02
Oppvaskmaskin ja

09.01.19 09:43
Takk så mye

13.01.19 19:04
Jeg er ingen grammatikkekspert mhp. norsk, men utgangspunktet er her substantivet en 'oppvask', og ikke verbet å 'vaske', og derfor forblir substantivet som det er.

13.01.19 23:20, Mestermann no
Det er en logisk slutning, men fuge-e har som oftest mer med usus å gjøre og er ikke konsekvnt, sml. bormaskin
(ikke "boremaskin"), julaften (men "juledag"), barneseng (og ikke "barnseng") osv.

14.01.19 00:11, Mestermann no
Nå fant jeg regelen:

Der den forekommer kan fuge-e kun settes sammen med en stamme som har enkelt stavelse.

hest-e-ekvipasje og tre-hest-ekvipasje (ikke: tre-hest-e-ekvipasje).

Følgelig altså: vask-e-maskin, opp-vask-stativ (ikke: opp-vask-e-stativ).

Hvilke ord som tar fuge-e og hvilke som ikke gjør det, er det derimot vanskelig å gi noen regler for.

07.01.19 12:11, Sandra1
Hei

ich habe ein paar Fragen:

1. Wie übersetze ich få + bli?
Oppholdstillatelse er en tillatelse eller godkjenning fra myndihetene om at man kan få bli i landet.
Ich meine mich zu erinnern, dass man få+Infinitiv mit dürfen übersetzt... Richtig?

2.Bisher kannte ich für damals den gang. Heute habe ich es in der bestimmten Form gelesen - ist den gangen ebenfalls gebräuchlich?
Den gangen kom de fleste fra nabolandene og fra en del andre land i Vest-Europa.

3.Wie übersetze ich fiskerinæring und havbruksnæring?

4. Bisher kannte ich kontrakt als Vertrag. Mein Wörterbuch übersetzt arbeidskontrakt aber nicht mit Arbeitsbvertrag, sondern mit Arbeitsverhältnis????

5. Wieso wurde im folgenden Satz for undersøkelsen geschrieben? Ich dachte es sei Genitiv also til undersøkelsen.
Det er en helt nødvendig ressurs for næringen, sier Elisabeth Angell, prosjektleder for undersøkelsen.

6. Du kan nå gjøre såpass for mora di! Ich hätte anstelle von nå eher vel benutzt. Was meint ihr?

7. .... og ristet ham av all makt. Ich hätte med all makt geschrieben. Was mein ihr?

8. Was ist der Unterschied zwischen: Hvorfor ikke det? und Hvorfor ikke? Was ist "richtiger"?

9. Bedeutet å gjennomføre studier einfach studieren?
Utenlandske borgere kan få opphold for å gjennomføre studier i Norge.

10. Wie übersetze ich faktark?

Vielen Dank, Uli

07.01.19 12:13, Sandra1
Ich wollte schreiben Danke Uli + Sandra... Aber da habe wir wohl zu schnell auf Abschicken gedrückt.....

07.01.19 15:16
1. Ja, dürfen ist die Antwort
2. Den gangen = diesmal
3. Fiskerinæring = Fischereiwirtschaft; havbruksnæring = Aquakultur

07.01.19 15:22
10. Faktenblatt

07.01.19 16:37
Nicht nur eine Strasse geht nach Rom :)
-Tutankoopa

07.01.19 18:29
4. Arbeitsvertrag und Arbeitsverhältnis werden manchmal synonym verwendet, sind es aber
nicht, und deswegen denke ich, daß Dein Wörterbuch falsch liegt. Das Arbeitsverhältnis
bezeichnet die Rahmenbedingungen im Beziehungsgeflecht von Arbeitnehmer und Arbeitgeber.
Stichwörter sind z. B. Teilzeitarbeit, Lehre, Heimarbeit, Beamtenverhältnis,
Dienstverhältnis von Soldaten. Der Arbeitsvertrag regelt, unter welchen konkreten
Bedingungen diese Arbeitsverhältnisse ausgestaltet werden.

08.01.19 14:37
9. Nein, tut es nicht. "Gjennomføre studier" übersetzt man hier mit "ein Studium
absolvieren."
Chris

08.01.19 14:41
6. Beides geht, aber nach meinem Sprachempfinden, ist die Formulierung mit "vel" näher an
einer Frage, während die Formulierung mit "nå" näher an einer Aufforderung ist. Aber das
sind Feinheiten...
Chris

08.01.19 17:04
10. faktaark (fakta+ark)

08.01.19 19:48, Sandra1
Wir danken für eure Hilfe!

Vielleicht hat zu Frage 5 und 7 auch noch jemand eine Idee:

5. Wieso wurde im folgenden Satz for undersøkelsen geschrieben? Ich dachte es sei Genitiv also til undersøkelsen.
Det er en helt nødvendig ressurs for næringen, sier Elisabeth Angell, prosjektleder for undersøkelsen.

7. .... og ristet ham av all makt. Ich hätte med all makt geschrieben. Was mein ihr?

Daaanke

13.01.19 19:57
5. 'til' wäre hier wie auf Deutsch 'zu' zu benutzen statt Genitiv.
7. Das ist fast ein fester Ausdruck. Ich denke
'med': Das Rhema ist die Gewalt
'av' : Das Rhema ist das Schütteln

13.01.19 20:07
Korrektion:
5. 'til' wäre hier etwa wie 'zu' oder 'bis' auf Deutsch zu schreiben, statt Genitiv.

06.01.19 19:09
ich erwider eure Wünsche zum neuen Jahr mit gleicher Herzlichkeit

06.01.19 10:40, Sandra1
Stikkord: godshus
Hallo :)

in meinem Lehrbuch (lektion innvandring/utvandring) wird moskè mit islamsk godshus erklärt.

Wenn ich godshus aber bei naob.no nachschlage, steht dort:
hus, bygning (særlig ved jernbanestasjon) til oppbevaring og ekspedisjon av gods
jf. godsterminal

Das verwirrt mich jetzt. Kann/mag jemand helfen?

Danke vorab

06.01.19 11:18
Schreibfehler: gudshus (Gotteshaus)

06.01.19 13:19, Sandra1
Also ein weiterer Tippfehler im Buch.....

Danke für die Hilfe

06.01.19 15:40, Geissler de
Welches Lehrbuch ist das denn?

06.01.19 16:31
Er både tekstbok og glossar feil?

07.01.19 10:41, Sandra1
@ Geissler und 16:31:
Laut meinem Lehrer ist es eine Kopie aus einer älteren Ausgabe von stein på stein.

Wir bekommen immer kopierte Arbeitsblätter - und auf diesem Blatt war eine Vokabelliste abgebildet.

06.01.19 10:26
Stikkord: å bringe med seg, å ta med seg
Guten Morgen,

bedeutet å bringe med seg: mitbringen (zB. etwas zu einer Feier) oder mit sich bringen?

Ähnliche Frage hier: Bedeutet å ta med seg: etwas mit nehmen oder eher auch mit sich nehmen im Sinne von nach sich ziehen?

Danke euch!

08.01.19 14:54
Das Letztere: "mit sich bringen" . In der zweiten Zeile: mitnehmen oder mitbringen (z.B. zu
einer Feier...)
Chris

08.01.19 21:21
Danke Chris

05.01.19 18:53
Stikkord: Daumen
Hallo! Eine Frage zu festen Wendungen. (Die sind so schwer nachzuschlagen.)

Wenn man kryssar fingrane, drückt man die Daumen. Aber kann man die Daumen auch “halten”? Ich habe das
wiederholt gelesen, kenne den Ausdruck “die Daumen halten” aber selbst nicht.

Im Voraus vielen Dank!

05.01.19 19:46
Beides ist gaengig.

06.01.19 09:53
@18:53 Zumindest in diesem Fall ist es überhaupt nicht schwer: Bloß duden.de aufrufen, "Daumen" eintippen, ein klein wenig hinunterscrollen zu "Wendungen, Redensarten, Sprichwörter". Bereits der dritte Eintrag beantwortet deine Frage: jemandem/für jemanden den/die Daumen drücken/halten...

06.01.19 16:21
Jemandem den Daumen drücken/halten...

NAOBs har en forklaring til uttrykket "vende tommelen opp/ned - pollicem vertere. https://www.naob.no/ordbok/tommel

Lidarenne

02.01.19 23:02
Skrives "an" egentlig sånn eller med to n'er: "ann"

Det går jo godt an(n)? å bli rik hvis...

02.01.19 23:42, Mestermann no
Med én n, som på tysk.

Slikt går ikke an.

Ordet er en adverb: an, som i å slå an en tone, legge an et gevær, føre an, komme an på, rope an osv.
Norrønt hadde ordet á, på, og dette har falt sammen med an, som norsk og dansk har fra tysk an.

03.01.19 09:18
Mange takk! Det uttales jo feil sånn sett. Men det gjør det jo og på tysk. De færreste sier "ahn" om "an". Det blir "ann". Det var kanskje derfor en nordmann skrev "ann" i et innlegg....

03.01.19 11:50, Mestermann no
Selv om hovedregelen er at kort vokal skal følges av to like konsonanter, finnes det viktige unntak: den, til, hun,
han, men, nok, skal, vil, dem, an, vilt, dum, lam. Det er ikke "feil" uttale. På norsk skriver vi ikke lydrett, like lite
som på tysk, slik du bemerker.

05.01.19 15:37
Mange takk!

02.01.19 10:53
Heinzelnisse kjenner til ordet ærfryktig. Dette ordet forekommer hverken hos uib eller
naob. Likeså blir det heller ikke utvist et ord som ærfryktig i en av ordbøkene.
Hvilken form er riktig?

02.01.19 11:54, Geissler de
Jeg går ut fra at det dreier seg om en skrivefeil; antageligvis burde det stått
ærefryktig.

Riktignok kjenner ordbøkene heller ikke til dette ordet, bare ærefrykt, men man får noen
treff på nettet når man leter etter ærefryktig. Noen ser altså ut til å bruke det.

02.01.19 18:42, Mestermann no
"Ærfryktig" er uansett en skrivefeil, det må i alle tilfeller stå ærefryktig. Ordet brukes om noen som viser (gjerne
overdreven) ærefrykt. NAOB har ærefryktsfull i den samme betydningen, men jeg tror ærefryktig brukes oftere, i
den grad det brukes.

Jeg har sendt inn forslag til redaksjonen i NAOB om å ta inn "ærefryktig".

02.01.19 22:14
Mange takk. Det ante meg!

03.01.19 11:54, Mestermann no
Ærefryktig er nå på plass i NAOB:

https://www.naob.no/ordbok/ærefryktig

03.01.19 15:01
Av artikkelen i NOAB går det fram at «ærefryktig» har betydningen « ærbødig».
Forfatteren Torgrim Eggen bruker frasen «i en ærefryktig taushet».

Dagbladet skriver: «den gode reportasjes vørsløse flukt» Se NAOB
https://www.naob.no/ordbok/v%C3%B8rsl%C3%B8s Bokmålsordboka fører opp adjektivet
«vørdslaus vørdsløs» i betydningen repektløs. Antonymet er «vørdsamvørsam» med
betydningen "som viser respekt for noe(n)". Eks.: Med vørdsam hilsen.

Til slutt: Er «ærefryktfullærefryktig» synonymt med «vørdsamvørsam»?
Lidarenne

03.01.19 17:48, Mestermann no
Synonymer og antonymer er sjelden helt kongruente, spesielt ikke når de krysser målgrensene.

Ærefrykt er ikke det samme som ærbødighet, men sterkere enn dette. NAOB har: dyp, ærbødig respekt;
fryktblandet beundring.

Ærefryktighet: Preget av ærefrykt, svært ærbødig.
Ærefryktsfull: full av ærefrykt; meget ærbødig.

Vørdslaus og vørdsam er antonymer på nynorsk, men brukes vel heller sjelden på bokmål. På bokmål har vi
vanligvis vør(d)sløs og med vør(d)nad, spesielt i dialektalt pregede setninger. Vørløs betyr uansvarlig, uten aktelse,
respektløs, hensynsløs.

På bokmål kan man svært formelt skrive til avslutning på et brev: Med ærbødig hilsen. På nynorsk tilsvarende:
med vørdsam/vyrdsam helsing/hilsen.

Merk også den eldre nynorske tiltaleformen "Vyrde Drott", der bokmål har "Deres Majestet". I dag har man også
på nynorsk gått mer og mer over til "Dykkar Majestet". ("Herre Konge" brukes fortrinnsvis militært).

04.01.19 09:53
Å, er ærefryktig allerede kommet inn i NAOB? Dette gikk jo fort! (Den som spurte oppringelig)

02.01.19 05:32
Stikkord: Charpi, Scharpie
God morgen!
Er det noen som vet hva charpi er for noe?
Naob forklarer det med opptrevlet linlerret - aufgetrennter Leineneinband. Hva er det for
noe? Jeg blir ikke klok på det.
Mange takk!

02.01.19 07:48, Geissler de
Det heter Scharpie på tysk.
Her er det forklart hva det er:
https://de.m.wikipedia.org/wiki/Scharpie

02.01.19 10:24
Mange takk, Geißler. Det hadde jeg da aldri før hørt eller lest noe om i hele mitt liv!
Men jeg antar det er sikkert også mange nordmenn som ikke vet hva dette er for noe. Godt
nyttår!
P. S. Ser at autokorreturen ødela et tysk ord innlegget mitt oppe. Mente Leinenleinwand og
ikke Leineneinband.

02.01.19 19:42, Mestermann no
Charpi brukes i dag bl.a. som underlagsmateriale i fuglebur.

januar 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned