september 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
28.09.18 15:32
Hallo,

Ich kann mit diesem Satz gar nichts anfangen.

Tåler mange baller i luften.

Was genau heißt das übersetzt?
Danke

28.09.18 16:37
Wörtlich: Schafft es (kommt damit klar, erträgt es), mit vielen Bällen zu jonglieren.
Sinngemäß: Kann mehrere Aufgaben zur gleichen Zeit bewältigen.

28.09.18 20:28
Ah ja, Danke dir!

28.09.18 12:52
Hei alle sammen.

Ich schreibe gerade mit einer Bekannten SMS und bekam u.a. diesen Satz gefragt.
"Går det greit å få kabalen i hop?"
Steht es für etwas "hinbekommen" oder etwas "schaffen"?
Für was steht "kabale"? Danke für eure Hilfe

Eure ratlose Anja

28.09.18 13:30, Mestermann no
Die Formulierung ist eine Vermischung von zwei festen Ausdrücken:

Å få noe til å gå i hop = etwas schaffen, etwas hinbekommen, etwas verstehen
Å få kabalen til å gå opp = etwas schaffen, etwas hinbekommen

Kabal = Patience (mit Karten). Wenn man eine tatsächliche Patience gellöst hat, sagt man auf Norwegisch:
Kabalen gikk opp. Daher der zweite Ausdruck.

28.09.18 18:49
Vielen lieben Dank. Dann lag ich doch richtig :)

27.09.18 20:45
Stikkord: fortsatt, fremdeles, immer noch, stadig, stadig vekk, weiterhin
Hei, jeg har et spørsmål er det et forsKjell mellom fortsatt og fremdeles?
Hilsener Nicole

27.09.18 20:52
I betydningen immer noch ingen forskjell.

27.09.18 22:10
I tidligere diskusjoner med Nordmenn finnes noen setninger hvor du kan bruke det ene men
ikke det andre. Finnes der noen regler?

28.09.18 01:44, Mestermann no
Når meningen er at noe stadig vekk (immer noch) er tilfelle, kan man velge om man vil skrive det ene eller det
andre:

Det regner fortsatt = det regner fremdeles
Han er fortsatt ansatt i bedriften = han er fremdeles ansatt i bedriften

Når betydningen er "videre", altså fra nå av og videre fremover (weiterhin), bruker man ikke fremdeles, men
fortsatt:

Fortsatt god bedring!
Vi må vurdere om han fortsatt skal være med på idrettslaget.
Jeg håper på fortsatt forståelse for mitt syn.

28.09.18 13:08
Ja, takk, det er den forklaringen, jeg var ut etter.
En god helg
Nicole

25.09.18 13:09
Stikkord: bein i nesa
Hva kan man oversette "å ha bein i nesa" til på tysk? Det innebærer jo at man er modig og tøff.

25.09.18 13:47
Rückgrat haben

25.09.18 14:39
Danke schön!

24.09.18 11:30
Stikkord: sich wichtig nehmen
"sich nicht so wichtig nehmen" på norsk ? Vielen Dank im Voraus ! LG, Wickie

24.09.18 16:28
ikke å ta seg alvorlig

24.09.18 17:01, Mestermann no
Ikke å ta seg selv alvorlig.

24.09.18 17:17, Mestermann no
Riktigere: Ikke ta seg selv så alvorlig, bedre: ikke ta seg selv så høytidelig

24.09.18 22:57
Direkte oversatt er "Ikke ta seg selv så alvorlig" = sich nicht so ernst nehmen
Er ernst nehmen det samme som wichtig nehmen?

25.09.18 08:37
Det er litt forskjellig,derfor sikkert Mestermanns forslag at 'høytydelig' kanskje passer
bedre. Jeg er enig med det, men mener at begge i mange tilfeller også kan brukes om
hverandre uten at betydningsforskjellen blir alt for stor.

25.09.18 10:44
Det er ikke helt direkte oversatt, men "bedre" ettersom det er slik det faste uttrykket låter på norsk.

25.09.18 11:17
Ja, det er et fast uttrykk.

22.09.18 16:55
Stikkord: stå i taket
Hallo

Gerade las ich:

Gleden stå i taket.
Ist das ähnlich zu verstehen wie die Freude steht ins Gesicht geschrieben?

Danke

22.09.18 21:33
Det må likeledes bli "står" og ikke "stå", Sandra. Her finnes et innlegg om dette: https://www.naob.no/ordbok/crux?elementRefid=58300189

Men også der mangler forklaringen. Det er i hvert fall et fast uttrykk.

23.09.18 08:45
Da handelt es sich um sehr große Freude. Ungefähr so wie bei "vor Freude durch die Decke gehen".

23.09.18 10:33
Hei.

Har aldri hørt noen si "Gleden står i taket", (presens). Uttrykket brukes ved reaksjoner på et resultat, f.eks. ved valgvake der partiet valgvaken holdes for har fått flere stemmer enn de regnet med. Altså en gledesytring.("Gleden var overveldende, sto i taket.")

Perkins

23.09.18 13:18, Mestermann no
Man kan godt bruke uttrykket i presens: gleden/jubelen står i taket, som eksempelet i NAOB viser.

Uttrykket betyr rett og slett at det blir et gledesutbrudd eller jubelutbrudd så stort at det "fyller hele værelset", fra
gulv til tak. Bruken av "stå" her har med stigning og høyde å gjøre, ikke med å stå på et sted. Gleden eller jubelen
reiser seg og står "hele veien opp i taket".

Kanskje er det lydnivået ved gledesutbruddet som har gitt opphav til uttrykket.

22.09.18 16:49
Hei

Hjullaster stå på sommerdekk.

Heisst das, dass der Radlader Sommerreifen drauf hat?
Å stå på kenne ich in diesem Kontext nicht.

Danke vorab

22.09.18 18:02
Wenn der Radlader steht, dann steht er auf Sommerreifen, und wenn er fährt, dann fährt
er auf Sommerreifen.

22.09.18 21:26
"stå"? Måtte der ikke stått "står"?

22.09.18 23:07
Korrekt: Måtte/skulle det ikke stått :)

23.09.18 11:29
"DeR burde stått at RCT-designen har ført til mistydinga om at metodane..." http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=42836&a=2

"DeR burde stått noe om hvorfor en skal gjøre det på dette viset...."
http://www.vhl-historielag.com/referater/%C3%A5rsm%C3%B8ter/%C3%A5rsm%C3%B8tet-...

"DeR burde stått at psykoterapi..."
HOVEDOPPGAVE i Profesjonsstudiet i psykologi. http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/10932/141845903.pdf?sequence=1

"DeR burde stått en utegrill på hver hytte også."
https://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:-qRHRyLh4BAJ:https:////www.b...

"Nå skulle deR ikke mangle noe i så henseende."
http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/get_binary.aspx?id=1048&filename=...

"Utviklingen går videre, så hvorfor skulle deR ikke finnes et hydrofobt middel der ute som ikke skader linsene?"
https://www.kammeret.no/topic/73393-bilvoks-p%C3%A5-kikkertsiktet/

"Skulle deR ikke være noen til stede kan du gå direkte til busstoppestedet på høyre side av terminalen."
https://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:nLhEfcuHDGoJ:https:////www.a...

"Skulle deR ikke være alternative
områder vil konsekvensene være mer alvorlig enn om det finnes rikelig med
alternative turområder i rimelig nærhet."
http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200402235/1067719

"DeR finnes også Bale nasjonalpark."
https://no.wikipedia.org/wiki/De_etiopiske_h%C3%B8ylandene

"Les derfor nøye på forpakningen, deR finnes alltid nøyaktig beskrivelse av innholdet i den spesifikke posen, inklusiv allergiinformasjon."
http://www.cloetta.no/forbrukerkontakt/

"DeR finnes ingen tvil om at vi har det mest moderne, sporty, folkenære og ikke minst verdige kongehuset i verden! Alt for Norge! Lenge leve vår Kongefamilie!"
https://www.youtube.com/user/kongehuset/discussion?disable_polymer=1

"Joda. DeR finnes et selskap som oss."
http://www.mekatronikk.no/joda-der-finnes-et-selskap-som-oss.html

"Har ett rom med to køyesenger. DeR finnes bord og stoler, kjøleskap og kokemuligheter."
https://lapphaugen.no/camping/hytter/

"DeR finnes ikke apotek i Hagebyen."
https://lokalhistoriewiki.no/Kjeldearkiv:Ekeberg_hagebys_vel

"DeR finnes det også et landsdekkende, søkbart register over dødsfall i perioden 1995-2001."
https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/dodsfall

"DeR finnes Husumfossen, Kaolgryta og Svarthjelfossen."
https://snl.no/L%C3%A6rdalselva

Til 23:07: Jeg innrømmer at det med "der" og "det" kan være vanskelig å forstå for noen utlendinger. Men egentlig så er ikke det så veldig annerledes enn på tysk.

For også på tysk kunne du jo sagt noe som:

"Da sollte stehen, dass...". Man må neppe ty til det omstendelige "Es sollte da stehen, dass..." Likedan er det på norsk. Man sier bare ikke "Det burde stått der at..." men kort og enkel: "Der burde stått at..." Du kan heller ikke bare utelate "der" her siden det betegner et stedsadverb.

Litt mer avansert blir det i uttrykk som "der finnes..." i og med at "der" ikke står for et stedsadverb her. Men også dette er fortsatt riktig norsk selv om kanskje litt gammeldags....

Forresten så dreide spørsmålet i 21:26 seg om noe annet...

23.09.18 13:11, Mestermann no
Dessverre, 11:29, er det ikke lenger riktig på bokmål å bruke "der er" eller "der finnes" på den måten du angir. I
alle disse tilfellene skal det stå "det er" eller "det finnes". På dansk kan man skrive "der er" og "der finnes",
men ikke lenger på norsk bokmål.

Du må selvsagt gjerne selv skrive "der er" og "der finnes", og du vil finne eksempler på denne feilaktige bruken på
nettet, men du må være så snill ikke å forvirre de tyskspråklige brukerne av forumet, som lærer seg norsk, ved å
angi at dette er riktig. Dette er ikke stedet å ri sine egne, språklige kjepphester.

Ditt utsagn: "man sier bare ikke 'Det burde stått der at...' men kort og enkel: 'Der burde stått at...'" – er direkte
misvisende.

Man kan si:

Enten: "Det burde stått at..."
Eller: "Der burde det stått at..."
Men altså ikke: "Der burde stått at..."

Denne diskusjonen har vi hatt før, og påstanden om at "der er" er korrekt bokmål, er blitt grundig tilbakevist flere
ganger.

23.09.18 15:11
Innlegget 11:29 gjør seg skyld i en forveksling mellom bruken av ”der” som stedsadverb, og bruken av ”der” som
pronomen eller formelt subjekt, konjunksjon mv. Det er sistnevnte bruk 11:29 tar til orde for som riktig, og det er
denne bruken han eller hun gir eksempler på, sakset fra Internett.

Men ”der” brukes ikke lenger som pronomen, som formelt subjekt, eller i setninger som mangler et logisk subjekt,
ved upersonlig passiv, eller i setninger hvor det logiske subjektet er en utflyttet leddsetning eller infinitivssetning,
og brukes heller ikke lenger som relativ subjunksjon, som tidssubjunksjon eller som underordnende konjunksjon.

I alle disse tilfellene brukes i dag ”det”.

Selv NAOB, som som kjent foretrekker moderate eller tilmed konservative former (riksmålsformer), angir i alle
disse tilfellene at slik bruk er ”foreldet” eller ”foreldet eller dialektalt”, og peker helt korrekt videre til leksemet
”det”.

Eksempelsitatene NAOB har på bruken av ”der” i slike konstruksjoner, er derfor alle temmelig gamle. Det nyeste
er av Herman Wildenvey, som døde i 1959. Arnulf Øverland, som var en språklig konservativ skribent, brukte
som kjent også ”der” på denne måten, men han døde i 1968, altså for 50 år siden.

Det er selvsagt ikke til hinder for at enkelte fortsatt vil foretrekke å bruke ”der” på denne måten og det
forekommer nok. Kanskje særlig hvis bokmålsbrukeren har en dialekt der ”der” (eller variantene ”dar” eller ”da”
eller ”dao”) brukes slik. Men bruker man det slik skriftlig, er det hva vi kaller en privat norm, og ikke i samsvar
med bokmålsnormen (og altså ikke en gang med riksmålsnormen).

Det er altså ikke ”fortsatt riktig norsk selv om kanskje litt gammeldags”, som 11:29 påstår. Det er både feil og
svært gammeldags. Men på dansk er det riktig. (Måske 11:29 befinder sig i fejl forum? Der er ting, der kan tyde
på det. ;-) … )

23.09.18 15:30, Mestermann no
Det 15:11 skriver er helt riktig. Bortsett fra at "der" ikke bare er erstattet av "det" der det opptrådte som formelt
subjekt, men også med "som" der det opptrådte som konjunksjon eller subjunksjon.

"Manden, der kom" er korrekt dansk og ville vært korrekt norsk for 120 år siden. I dag heter det "mannen som
kom". Forrige innleggs siste setning, "der er ting, der kan tyde på det", er på samme måte korrekt dansk, men
ville på norsk i dag hett "det er ting som kan tyde på det".

23.09.18 15:49
Mange av eksemplene i 11:29 ser ut som tastefeil - R og T er naboer på tastaturet.

23.09.18 16:01
Det kan godt tenkes i flere av eksemplene. Uansett hvordan en feil har oppstått, er det å kunne vise til at den
finnes ikke noe argument for at feilen er riktig.

23.09.18 21:21
Til brukeren som kaller seg "Mestermann":

Hvilken slags kompetanse eller utdannelese er det du har for å komme med slike påstander? Kan du referere til en eller annen seriøs kilde som det fremgår av at din påstand er rett?

Nå har jeg snakket med flere andre nordmenn og vi har alle konkludert med at det er rett å si noe som "Der burde stått: ...."

"Der burde stått" har etter vår oppfatning en annen betydning enn "Det burde stått" fordi Der er stedsadverb mens derimot "det" bare er et simpel personlig pronomen.

Vi henviser også til bruken av "her" i denne sammenhengen:

"Her burde stått:" er etter vår mening like rett som "Her burde det stått:"...

24.09.18 00:31, Mestermann no
Til brukeren som ikke kaller seg noe: Som 16:01 allerede har påpekt, blir ikke en feil riktig av at man gjentar den
mange ganger. Den blir dessverre heller ikke riktigere av at en gruppe på "flere andre nordmenn" har snakket
sammen og "konkludert". Men hva som er normativt i et språk kan ikke avgjøres etter hva man selv kjenner på
seg.

Så la oss ta det en gang til:

Som 15:11 skriver, er bruken av "der" i setninger som "der burde stått" ikke et stedsadverb, slik du/dere synes
å føle at det er, men formelt subjekt. Det har aldri vært å regne som et stedsadverb i slike setninger, men alltid
som et formelt subjekt. Det formelle subjekt på moderne norsk bokmål er "det", ikke "der". Bruken av "der"
som formelt subjekt har i praksis falt bort og regnes som foreldet eller litterært i alle bokmålsnormer samt i
riksmålsnormen; det er bare å slå opp i ordbøkene selv.

Moderne norsk krever at alle setninger skal ha et realisert subjekt (med unntak av imperativ- og
infinitivssetninger). Det gjør at vi må sette inn det formelle subjektet det når subjektet ikke blir tildelt noen
semantisk rolle fra verbet (som i "det regner"). Det formelle subjekt på norsk er "det" og ikke "der".

I presentasjoner settes "det" inn som foreløpig subjekt, før man kommer til det logiske subjektet: "det kom en
mann", der "det" er foreløpig subjekt, og "mann" er logisk subjekt. Også det foreløpige subjekt på norsk er "det",
og ikke "der".

Det vil si at en setning som tidligere kunne lyde "der burde stått", i dag lyder: "det burde stått". Dersom det er
viktig å betone stedet, setter man stedsadverbet "der" inn i tillegg til det formelle eller foreløpige subjektet: "Der
burde det stått", "det burde stått der", "der kom det en mann", "det kom en mann der". Det samme gjelder hvis
man vil bruke stedsadverbet "her". Mens man tidligere nok kunne skrive "her burde stått" krever konstruksjonen i
dag også det formelle subjekt: "Her burde det stått".

Det eneste unntaket fra de ovennevnte reglene, er når "der" eller "her" opptrer trykksterkt, altså med betoning
muntlig. Men da bør det i skrift markeres med kursiv eller understrekning: "Der kom han!" "Her står det!". Bare
da kan stedsadverbet brukes slik.

Det er selvsagt ikke noe i veien for at den som måtte ønske det, fortsetter å skrive som sin oldefar.Det gjelder
også for denne gruppen med oldefedre som har snakket sammen. Deres språkfølelse på dette punktet kan være
dypfølt og ekte nok, men påstanden om at dette er riktig, blir ikke riktigere av den grunn.

Det er forsåvidt heller ikke poenget her. De kan både si og skrive som de vil, de som alle andre. Poenget er at
mange av brukerne av forumet er i ferd med å lære seg norsk i dag, i 2018. Da bør man ikke komme trekkende
med det som var korrekt for hundre år siden og gjengs inntil for i beste fall seksti-sytti år siden. Det blir mer enn
uheldig når 11:29 retter på foregående innlegg (23:07), som helt riktig anga at det er korrekt å skrive
"måtte/skulle det ikke stått". 11:29 påstår tvert om at det er riktigst å skrive "der burde stått", og belegger
dette med noen tilfeldige sitater fra internett, der han har funnet høyst levende eksempler på feilaktig bruk, men
det er virkelig ikke spesielt vanskelig å finne språkfeil på internett. Påstanden til 11:29 er det altså ikke hold i, og
11:29 må tåle å få korrigert den, særlig hvis han har til hensikt å bli bedre i norsk selv.

I beste fall er den angitte bruken av "der" bare å betrakte som foreldet, siden det tross alt var korrekt tidligere.
Men mange norsklærere vil nok se slik bruk i dag som en direkte feil, og rette den. For den som skal lære seg
norsk som fremmedspråk, er det ikke konstruktivt å få servert feilaktige opplysninger her i forumet, og attpå til få
dem presentert som riktigere enn det som faktisk er riktig og gjengs.

Så vi tar det en gang til, for de tungnemme: Det formelle eller foreløpige subjekt på norsk, er det, ikke "der". Det
står i grammatikkbøkene, det – det er bare å slå opp selv, hvis man ikke tror det jeg sier. Gramatikkbøkene burde
være "seriøse kilder" nok, også for "gruppen av nordmenn", som den anonyme brukeren kaller seg.

For øvrig kan jeg forsikre brukeren om at jeg har høy kompetanse både i filologi og norsk, samt i andre språkfag.

24.09.18 06:50
Til "Mestermann":

Som man senest lærer på universitet er det god skikk og orden å komme med en seriøs og helt konkret kilde for å underbygge sine påstander.

Det er nemlig ofte de som ikke har så mye å komme med som henviser i det generelle til påståtte "vitenskapelige studier" eller "bøker" som det angivelig står ditt eller datt i.

Så da gjentar også jeg noe - nemlig det fortsatt ubesvarte spørsmålet mitt:

Du som er så kunnskapsrik og lettnem ikke bare i norsk, men i alle verdens språk: Kan du varte opp med et helt konkret bevis på at

- "Der" i "Der burde stått" ikke er det som det helt åpenlys for andre nordmenn er - nemlig et stedsadverbial

- En setning som "der burde stått" må anses å være preskribert om ikke direkte feil

og derved at ditt utsagn er mer enn din blotte språklige magefølelse eller det lokale målføre fra hjembygden din du gjerne vil at alle andre skal begrense seg til?

Siden det står i alle grammatikkbøker burde det vel ikke være så vanskelig for deg som har så høy kompetanse i filologi og norsk samt andre språkfag?

24.09.18 08:23
@06.50 Dette er noe man lærer temmelig tidlig i norskfaget på barneskolen. Bruken din av "der" er arkaisk. Hvorfor gidder du å krangle? Du kan jo bare overse velmente korrekturer om du insisterer på å skrive slik :) Takk for meg.
-Tutankoopa

24.09.18 09:40
Hehe, 11:29/06:50 er tydeligvis utlending og kan ikke skrive én setning på norsk uten å gjøre feil, men insisterer
allikevel på å belære forumet i norsk grammatikk. Det er nokså snålt.

24.09.18 09:47, Mestermann no
Dette er noe alle som har lest norsk vet, og det burde være nok å vise til at man kan slå opp i en hvilken som helst
grammatikk og få det bekreftet. Men 06:50 vil visst ikke slå opp selv, så jeg har slått opp for ham. :-)

Faarlund, Lie og Vannebo:
Norsk referansegrammatikk
Oslo, 1997: Universitetsforlaget
pp. 678-680, 827, 832-833, 845-847, 988, 999, 1004, 1015, 1088

Vinje, Finn-Erik:
Norsk grammatikk
Oslo, 2005: Kunnskapsforlaget
p. 222 ff.

Coward, Askedal, Guttu, Hegge, Nyheim, Sandved og Selberg:
Norsk grammatikk
Oslo, 2013: Kunnskapsforlaget
p. 94 ff.

Coward:
Riksmålsgrammatikk
Oslo, 1986: Dreyer
p 119 ff.

Lie:
Norsk morfologi
Oslo, 2011: Ling
p. 132 ff.

Enger og Kristoffersen:
Innføring i norsk grammatikk, morfologi og syntaks
Oslo, 2000: Landslaget for norskundervisning i skolen og Cappelen Akademisk Forlag
pp. 240-245

Språkessurser for elever og studenter, for fremmedspråklige og for et voksent publikum finnes på nettet. Det er
bare å google "formelt subjekt" eller "foreløpig subjekt".

Man kan også slå opp i Store Norske Leksikon eller i Wikipedia:
https://snl.no/subjekt_-_grammatikk
https://no.wikipedia.org/wiki/Subjekt_(grammatikk)

Til slutt minner jeg om at personangrep og sjikanerende tone ikke vil bli tolerert i forumet.

24.09.18 11:20
På norsk hersker subjektstvang. Det er noe av det første man lærer. «Der» kan ikke være subjekt på moderne
norsk, hverken formelt eller foreløpig. Det må alltid være «det». «Der» kan heller ikke være sammenliknende
subjunksjon. Da bruker vi «som». Dette er helt elementære regler og det er ingen vits i å trekke dem i tvil.

24.09.18 14:40, BeKa de
Wie oft soll das "Det-der-Problem" hier denn noch diskutiert werden?
Dabei ist es ja eigentlich kein Problem: Diejenigen, die jetzt Norwegisch
lernen, benutzen "det", da es ihnen im Unterricht so beigebracht wird bzw.
in jeder neueren Grammatik so steht, und
unser beratungsresistenter Querulant benutzt weiterhin "der". Da könnt ihr
euch die Finger wundschreiben.

Deshalb bitte ich euch inständig: Don't feed the troll!

Gruß
Birgit

28.09.18 09:12
Hei, ich muss mal meinen Senf in dieser Frage loswerden, weil auch ich das für eine spannende Fragestellung halte.

Ich bin zwar kein Norweger wie 11:19, aber auch mir sind die von 11:29 zitierten Satzkonstruktionen im Norwegischen sehr geläufig.

Und ich habe ein Faible für Grammatik :-). Daher ist mir aufgefallen, dass die grammatikalische Argumentation für die behauptete Fehlerhaftigkeit der Sätze mit "der..." aus meiner Sicht einen schweren "Schönheitsfehler" hat.

Als Beweis wird angeführt, im Norwegischen herrsche ein Subjektszwang und das Subjekt fehle in den Beispielsätzen. Letzteres trifft aber ja gar nicht zu:

"Der burde stått noe om..." - Hier ist "noe" Subjekt
"så hvorfor skulle der ikke finnes et hydrofobt middel ..." hier ist natürlich "middel" Subjekt

Und auch in einem Satz wie "Der burde stått at RCT-designen har ført til" fehlt nicht etwa das Subjekt. Das Subjekt ist vielmehr der Nebensatz ""at RCT-designen". Nicht umsonst spricht man deswegen bei solchen Nebensätzen von einem "Subjektsatz"!

In jedem der oben zitierten Sätze findet sich gleichermaßen ein Subjekt. Selbst für den Stein des Anstoßes, die Frage "Burde der ikke stått:...", übernimmt der Satzteil nach dem Doppelpunkt die Funktion eines Subjekts.

Mir fallen ganz spontan viele ähnliche Konstruktionen ein Beispiel: "Her kommer jo katten!" Natürlich könnte man hier wohl auch formulieren "Her kommer det jo katten!" Aber ist das wirklich notwendig?

Ich will mir kein abschließendes Urteil in dieser Frage anmaßen. Aber kann es sein, dass diese Frage eben deswegen immer und immer wieder hochpoppt und selbst von Norwegern offensichtlich unterschiedlich beantwortet wird, weil sie eben keineswegs so eindeutig ist? Dem Faktisch kommt die höchste normative Kraft zu ;-).

Übrigens habe ich versucht, mal die von Mestermann angeführten Quellen einzusehen. Soweit ich das sehen konnte, handeln die Stellen nur von ganz allgemeinen Aussagen zum Subjekt und "Subjektzwang" - ?

Da dieser aber eben gar kein Argument ist, weil das Subjekt gar nicht fehlt, sondern vielmehr mit "det" ein doppeltes Subjekt eingefordert wird:

Gibt es nicht eine Stelle in den Grammatikbüchern, die den monierten Gebrauch der Konstruktion mit "der..." ausdrücklich für falsch oder überholt erklärt? Das würde die Sache doch eindeutig ein für alle Mal klären?

Tobias

28.09.18 23:54, Tutankoopa
Lieber Tobias, lies am besten den Thread noch einmal durch (insbes. die Einträge von
Mestermann und 23.09.18 15:11) :)

Zu deinen Analysen:
"Der burde stått noe om..."
"så hvorfor skulle der ikke finnes et hydrofobt middel"
In beiden Beispielen ist "Der" Subjekt.
Das nominelle Subjekt heisst auf korrektem Bokmål "det"

Natürlich könnte man hier wohl auch formulieren "Her kommer det jo katten!" Aber ist
das wirklich notwendig?
Nein, das kann man definitiv nicht. Hier verwechselst du etwas.
Subjekt ist in diesem Satz "katten"

Selbst für den Stein des Anstoßes, die Frage "Burde der ikke stått:...", übernimmt
der Satzteil nach dem Doppelpunkt die Funktion eines Subjekts.
Nein, "der" ist Subjekt. Aber auf korrektem Bokmål muss es heißen "det"

Hoffe das macht es dir klarer :)

-Tutankoopa

29.09.18 12:05
Liebe(r?) Tutankoopa,

ich bin nicht ganz überzeugt. Du schreibst "der" sei das Subjekt. Aber worauf gründest du das? Warum soll es kein ganz normales Ortsadverb sein?
Ich glaube, die ganze Thematik ist komplizierter als bisher durchdrungen. Dazu nachstehende Beispielsätze:

1.1. Der kommer katten.
1.2. Der kommer det katten.
1.3. Der kommer en katt.
1.4. Der kommer det en katt.

2.1. Der står jo skiltet.
2.2. Der står det jo skiltet.
2.3. Der står jo et skilt.
2.4. Der står det jo et skilt.

3.1. Der ligger forklaringen.
3.2. Der ligger det forklaringen.
3.3. Der ligger en forklaring.
3.4. Der ligger det en forklaring.

4.1. Her finnes utveien.
4.2. Her finnes det utveien.
4.3. Her finnes en utvei.
4.4. Her finnes det en utvei.

Die Sätze sind grammatikalisch absolut identisch. Falls man also je Fallgruppe unterschiedliche Varianten bevorzugen sollte, müsste die Ursache hierfür meiner Ansicht nach nicht in der Grammatik, sondern Semantik oder Idiomatik zu suchen sein.

Man kann nicht von einem reinen „Der-det“-Problem sprechen und davon ausgehen, dass das Ortsadverbiale „der“ grundsätzlich veraltet ist und immer einfach durch „det“ zu ersetzen bzw. um ein „det“ zu ergänzen sei. Denn dann müsste es ja auch zwingend heißen: „Der kommer det katten.“

Wenn es dagegen lauten müssen soll:

„Her finnes det en utvei“, aber nicht „her finnes det utveien“, liegt die Ursache nicht einem vermeintlich fehlenden Subjekt begründet, sondern in einem anderen Grund wie eben der Idiomatik.

Nach meinem Sprachgefühl wären übrigens alle vier obenstehenden Formen grundsätzlich zulässig.

Norwegisch und Deutsch sind ja äußert verwandte Sprachen.

„Der finnes en utvei“ oder noch einfacher: „Der er en utvei“

ist ein Satz, den man auch auf Deutsch identisch konstruieren kann:

„Da findet sich ein Ausweg“ bzw. „Da ist ein Ausweg.“

Im Deutschen wäre Ausweg ganz eindeutig das Subjekt. Warum sollte es im Norwegischen anders sein müssen?

Richtig ist natürlich, dass man den Satz auch auf Deutsch so formulieren kann, dass „Ausweg“ kein Subjekt mehr ist und dass man ein „es“ einschieben muss:

Da gibt es einen Ausweg.

Das ist aber eine idiomatische Besonderheit, die ausschließlich am Ausdruck „es gibt“ hängt.

Man könnte vielleicht entsprechend auch im Norwegischen analog für „det finnes“ argumentieren.

Aber dann hätte man noch immer das Problem, erklären zu müssen, warum 4.2. falsch sein soll, 4.4. dagegen richtig.

Und vor allem würde eine besondere Logik bei „finnes“ nicht übertragbar sein auf „det er“, „her kommer“, „der står“, „der ligger“…usw., usw….

Det er altså fortsatt rart og jeh har en slags vag fornemmelse av at alle de fire varianter i bunn og grunn er rette på norsk, men at det kanskje er noen som er litt mer gjengse enn de andre.

Viele Grüße

Tobi

29.09.18 13:17, Tutankoopa
Ich glaube ich verstehe worauf du hinauswillst, Tobias :) Es ist aber eben kein gutes
Norwegisch. Deutsch und Norwegisch sind verwandte Sprachen, aber die Grammatik ist
nicht 1:1 übertragbar. Man muss einfach akzeptieren, dass die Bereiche
"Ortsadverbiale" und "nominelles Subjekt" in modernem Bokmål getrennt sind, auch wenn
man sich ein analoges Verhältnis zum Deutschen "da" herbeisehnt.

Ein Beispiel aus deinem Eintrag will ich noch kommentieren: „Der finnes en utvei“ /
„Der er en utvei“ Dies heißt auf korrektem Bokmål: "Der finnes det en utvei" / "Der
er det en utvei." So einfach ist es.
-Tutankoopa

29.09.18 20:27
Ok, Danke für Deine Ansicht in der Frage.

Das bedeutet also, dass Du die Versionen generell so beurteilst:

x.1: richtig
x.2: falsch
x.3: falsch
x.4: richtig

"Der står jo et skilt", wäre demnach ohne das "det" falsch.

Mit Subjektszwang hätte das - wie schon ausgeführt - meiner Ansicht nach aber nichts zu tun, sondern mit idiomatischer Besonderheit.

Denn jede Version hat - außer ggf. "det" - noch ein weiteres Subjekt (katt, skilt, forklaring, utvei). Ein Wort wird ja nicht weniger zum Subjekt, nur weil es in der unbestimmten Form steht. Zumindest in den Grammatiken der Sprachen, die ich kenne nicht. Was sollte auch in x.4 das Nomen anderes sein als Subjekt? Ein Objekt etwa?

Demnach dürfte man also auch nicht sagen:

Her bor en million mennesker. Und auch nicht: I Olso bor en million mennensker.

Sondern es müsste zwingend heißen:

Her bor det en million mennesker. Oder eben: I Oslo bor det en million mennensker.

Obwohl natürlich "en million mennesker" uansett ein Subjekt wäre - med eller uten "det".

29.09.18 21:23
Ved presentasjoner brukes først det foreløpig subjekt (FS), før man kommer til det logiske subjekt (LS) og evt.
verbal (V) og stedsadverb (SAv).

Det (FS) kom (V) et brev (LS) her (SAv)
Her (SAv) kom (V) det (FS) et brev (LS).

Det foreløpige subjekt er på moderne bokmål «det». (I gamle dager «der»).

I setninger uten logisk subjekt (LS) brukes formelt subjekt (FmS):

Det (FmS) snør (V) her (SAv).

Her (SAv) snør (V) det (FmS).

Det formelle subjekt er på moderne bokmål «det». (I gamle dager «der»).

22.09.18 16:34
Stikkord: vantet
Hei

Ridehallen er levert av Borga, et svensk firma, og er uisolert, mens Stenerud Byggeservice har oppført vantet og tribunen.

Was bedeutet vantet hier.

Danke Sandra

22.09.18 18:00
Das häufigst verwendete deutsche Wort ist "Bande", Lehnwort aus dem Französischen.
Synonym könnte man sagen "Umrandung" oder "Einfassung", in Komposita "Spielfeldbande",
"Reitplatzbande". Die Bande werden in der Regel für Werbung genutzt und dann spricht man
von Werbebanden.

23.09.18 11:36
Danke dir!

Sandra

22.09.18 15:36
Hva er egentlig "VOBBELLØS GRYT" for noe?

Uttrykket forekommer her:

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/KMTE50002318/19-09-2018

ved 16:01 min:sek.

22.09.18 16:12
Jeg forstår "bobbel og skryt"

22.09.18 21:21
Uii...da er språkforståelsen min mye verre enn jeg trodde :-(. Mange takk for at du løftet på gåtens tåke... Men han snakker da oslosk. Det er kanskje en liten unnskyldning...

22.09.18 23:13
"bobbel og skryt", hva er det for noe? For meg høres det mer ut som "vobbel og skryt", kanskje fra engelsk "wobble"?

22.09.18 23:38
bekrefter vobbel (wobble) og skryt. Wobble=herumeiern.

23.09.18 13:45, Mestermann no
Enig med 23:38, det er "vobbel og skryt"; vobbel etter eng. "wobble".

22.09.18 12:57
Hei.

Siden vi er inne på preposisjoner tillater jeg meg et spm til:

Norske prep-er er rimelig greie, fra betyr fra og på betyr på osv.

Men slik er det tydeligvis ikke på tysk.

Som eksempel vil jeg bruke tysk pop:

I 1970 hadde Howard Carpendale suksess med "Das schøne Mädchen von Zeite 1",

mens Gitte i 1972 synger om: "Der Mann aus Sacramento".

Det fins mangfoldige flere exempler der preposisjonene er brukt om hverandre.

Fins det noen regler?

Perkins

22.09.18 13:17
Kanskje bringer den artikkelen fra Wikipedia litt struktur i emnet:
https://de.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A4position

22.09.18 13:26, Geissler de
Jeg må tilstå at jeg humret litt da jeg leste "Norske preposisjoner er rimelig greie".

Det bare forekommer deg slik, fordi du er vant til det. I virkeligheten er norske
preposisjoner like innviklet som tyske.

Jeg kunne for eksempel sagt "Von ist von, aber so ist es offenbar nicht auf Norwegisch."

von gestern -> fra i går
von Mozart geschrieben -> skrevet av Mozart
das Auto von Max -> bilen til Max

Det finnes noen regler, men fortsatt er det mange tilfeller hvor man rett og slett er
nødt til å lære enkelte uttrykk.

Når det gjelder dine eksempelsetninger, så er den andre ganske rimelig: "fra" i
forbindelse med navn til byer og land er alltid aus.

Men jeg kommer ikke på noen regel som ville forklart "von Seite 1" (men jeg kan tilføye
at man også kunne sagt "auf Seite 1", men dette vet jeg bare fordi tysk er morsmålet
mitt, ikke fordi dette er på noen måte regelbundet).

23.09.18 10:52
Hei.

"Det bare forekommer deg slik" sier vi vel ikke på norsk (selvfølgelig kan man si det, men...

"Det er din oppfatning" tror jeg er bedre.

Det kan jo være en skriveleif, men vi bøyer jo "innviklet". "Preposisjoner" er flertall, derfor blir det "innvikletE".

Forøvrig: "Auf Seite 1" hadde jeg oversatt med "PÅ side en". Eller blir det hipp som happ der også?

Perkins

24.09.18 09:45
Jo da, Perkins, Geisslers formulering "det bare forekommer deg slik" er helt i orden. Se
https://www.naob.no/ordbok/forekomme
5 litterært, vanligvis med formelt subjekt
virke for, synes (noen); fortone seg for (noen)

Og spørsmålet om bøyning av partisipper på bokmål er innviklet. Det er ikke så enkelt som å slenge på en "e" når man mener at partisippet hører til noe i flertall. Det har vi diskutert før, f. eks. her:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18000

Et Google-søk med "er like innviklete som" eller "er like innviklede som" har ingen treff, mens versjonen uten "e" har mange. De fleste av dem har riktignok ikke flertall, men noen finnes:
de nye er like innviklet som noe i fra Europa
Nettsidene er like innviklet som organisasjonskartet
Ikke alle bonuser er like innviklet som denne
Lønns- og arbeidstidsbestemmelsene våre er like innviklet som mye av alt det andre

25.09.18 11:26
Hei igjen.
"Det bare forkommer seg slik", kanskje i en utlendings verden ("ikke norsk som morsmål") men nei. Hadde jeg hørt en person si dette på norsk i en konversasjon , ville jeg øyeblikkelig forstått at hen ikke har norsk som morsmål.

E-en. For meg skurrer det å si "nettsidene er like innviklet" uten e i flertall. Men jeg skal søke experthjelp og komme tilbake til saken.

Perkins.

PS.
Hvorfor undertegner ikke innskiverne?

25.09.18 12:14
Det forekommer meg at du har misforstått uttrykket, Perkins. Det heter ikke "Det bare forkommer SEG slik". Det er det ingen som sier eller skriver. Og Ibsen og Kielland m.fl. er da ikke utlendinger? NAOB fører uttrykket under "litterært". Legg merke til at vi her på forumet skriver og ikke snakker, om enn ikke nødvendigvis litterært.

25.09.18 16:12
Det er mye man "kan" si som ikke helt gjør seg helt i moderne norsk, selv om det ikke er direkte galt. Jeg må gi Perkins rett
mtp. "det bare forekommer deg slik" - det er litt høyttravende. Hvorvidt det er vits å påpeke alle slike uvanlige vendinger er
et annet tema...

Må også si meg enig når det gjelder "norske preposisjoner er like innviklede" - siden det er snakk om en konkret gruppe
preposisjoner (de norske).
-Tutankoopa

26.09.18 11:16, Geissler de
Her har nok norsken min blitt påvirket av morsmålet mitt. Slikt forekommer.

Det som verre er at det også skjer omvendt. For ikke så lenge siden foreslo jeg at "Wir
können ja einen Lappen an die Tür hängen". De tyske vennene mine så forundret på meg, bare
ei venninne som snakker utmerket svensk, lo seg nesten ihjel.

26.09.18 12:34
Kjenner meg godt igjen :) får ofte høre det fra min mor når norsken min får et tysk islett. Som regel reagerer hun
på at det lyder for oppstyltet ala eksempelet med «forekommer». F.eks. Om jeg sier «det gleder meg» istedet for
«godt å høre». Det er mange stilistiske falske venner når man beveger seg mellom norsk og tysk:)
- Tutankoopa

20.09.18 22:59
Hei.

I dagens MOPO er det en leserundersøkelse. Her er et av spm:

Seit wie vielen Jahren besuchen Sie MOPO.de ungefähr?

20 Jahre

Hvorfor skrives det: "Seit wie vielen Jahren" i spm, og "Jahre" uten n-en i svaret?

Perkins.

20.09.18 23:46, Mestermann no
Seit styrer dativ. Derfor står "vielen Jahren" i dativform.

Svaret er angitt uten "seit", og "20 Jahre" står derfor i nominativ.

Hadde svaret vært angitt med "seit", skulle det selvsagt stått i dativ: "Seit 20 Jahren".

21.09.18 01:14
Om det er, fordi 20 Jahre står uten "seit", at svaret skal stå i nominativ tviler jeg nesten litt på. Likeledes om det i det hele tatt er en ren nominativ. Men det får være som det vil. Faktum er i hvert fall:

Svaret er egentlig feil. Det hadde Perkins i bunn og grunn rett i. Begynner et spørsmål med "seit wie vielen..." burde svaret også startet med "seit.." også. Bare å svare med "20 Jahre" skurrer også for meg som norsktysker litt.

Egentlig er vel forresten "20 Jahre" en fortkortelse for "20 Jahre lang" - altså "i tjue år"

21.09.18 10:59, Mestermann no
Ja, jeg sa ikke at det var spesielt elegant formulert. Jeg er enig i at svaret også burde vært innledet med "seit...".
Men nå var det nå engang ikke det. Og når svaret som ny hovedsetning begynner uten "seit", kan det heller ikke
bøyes i dativ.

21.09.18 13:52, Geissler de
Det er jeg ikke enig i. Også når preposisjonen blir sløyfet, er det viktig at det er
samsvar mellom kasusen i spørsmålet og svaret.

Dette blir tydeligere hvis vi ser på tilfeller med artikkel.

Für wen hast du das Geschenk gekauft? - [Für] Meinen Vater.
Hvis man svarer "Mein Vater" her, skurrer det noe forferdelig.

Fährst du mit deinen Eltern oder deinen Freunden in den Urlaub? [Mit] Meinen Freunden.
Igjen, "Meine Freunde" høres slett ikke bra ut.

Vi er nok enige om at det er best ikke å sløyfe preposisjonen, men når man først gjør
det, så kan man ikke bare bruke nominativ.

21.09.18 22:32
Helt enig :-)

21.09.18 23:52, Mestermann no
OK

22.09.18 12:12
Burde husket at seit styrer dativ, men så er det jo 53 år siden man pugget preposisjoner.

Takk.

Perkins

22.09.18 12:34, Geissler de
Von auf, bei, mit nach seit, von, zu
Am besten fährst mit Dativ du.
:)

22.09.18 15:56
Hvorfor er aus, außer utelatt og von oppført to ganger i regla? Ellers lærte vi at auf
styrte akkusativ eller dativ. Men det er tross alt 55 år siden jeg pugga preposisjoner,
og mye vann har siden rent i Rhinen siden. :)

22.09.18 15:59
Oppla, her ble det siden en gang for mye.

22.09.18 17:28, Geissler de
"Auf" er en tastefeil, det skulle selvsagt være aus.

Og "von" er oppført to ganger fordi preposisjonene i regla skal stå i alfabetisk
rekkefølge, men samtidig skal det gi mening med "Von ... nach ... ". "Nach" står
tilfeldigvis på riktig plass, derfor holder det med én gang.

20.09.18 13:04, moonie
Stikkord: Doppelsteuerabkommen
Weiss jemand, was "Doppelsteuerabkommen" auf norwegisch heisst?

20.09.18 13:29
Dobbelbeskatningsavtale

20.09.18 14:42, moonie de
Gerade im Gesetzestext gefunden und erlesen: "overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning"

20.09.18 20:50, Geissler de
Wie im Deutschen halt auch: offiziell "Abkommen zur Vermeidung der Doppelbesteuerung" aber
das sagt kein Mensch.

20.09.18 10:34
Hallo,
im deutschen gibt es ja das Schild "Parken verboten, Ladezone"
Kann ich Ladezone in diesem Fall einfach mit Lastesone übersetzen?

Ich könnte entweder schreiben: All parkering forbud, lastezone!
oder: På og avlasting av vare, all parkering forbud!
Bin mir unsicher, was richtiger ist und damit ernstzunehmender.

Danke für Eure Hilfe.
Cindy

20.09.18 13:27
"lastesone" ist eine Zone zum Ein-und Ausladen von z.B. Waren für einen Laden, ich würde
also sagen, das die Übersetzung gut funktioniert.

Ob entsprechende Schilder in Norwegen auch genauso beschriftet sind, weiß ich allerdings
nicht.

20.09.18 17:40
Oi, det er slikt man ikke tenker over. Magefølelsen sier meg at et slikt skilt i Norge ville sagt «varelevering»,
gjerne med et spesifisert tidsrom.
-Tutankoopa

20.09.18 19:24, Paraply
På skiltet til Kiwi på andre siden av gaten står det "Parkering forbudt. Varemottak".
Vegvesenet kaller parkeringsplasser regulert til varelevering for "lastesone".

23.09.18 10:58
Hei.

En liten korreksjon:All parkering forbud, lastezone!
oder: På og avlasting av vare, all parkering forbud!

Her snakker man om at DET er forbud mot å parkere.

Det er intetkjønn.

Derfor blir det .....parkering ForbudT, .....All parkering ForbudT!

Perkins

26.09.18 08:55
Riktig med forbudt, men det er vel heller fordi det er presens partisipp: all parkering (er) forbudt.

20.09.18 06:05
Hei

Gerade habe ich diesen Satz gelesen:

Barn skal slippe å forholde seg til sommerkroppen. Snakk med barna om mat før internett gjør det. #Vanligmaterbranok

Was bedeutet "å forholde seg til sommerkroppen"?

Vielen Dank vorab!

20.09.18 07:38
Å forholde seg til - «sich zu etwas in Verhältnis setzen» Also: sich mit etwas beschäftigen, auseinandersetzen.
Stilling nehmen, an etwas denken.

Kinder sollten sich nicht mit dem (ihrem) Sommerkôrper beschäftigen.
-Tutankoopa

20.09.18 18:03
Vielen Dank Tutankoopa !

19.09.18 18:36
Stikkord: nære og kjære
Hei

Uansett om høstkos for deg betyr ute eller inne, hjemmebakt eller kjøpt. Så er høstkos tid for fine måltidsstunder fylt med deilig høstbakst sammen med nære og kjære.

God høst!

Wie übersetze ich nære og kjære?
Gemeinsam mit den Nahen und Lieben sagt man ja nicht wirklich....
Freunde und Bekannte trifft es aber auch nicht so recht...

Danke euch!

19.09.18 18:58, BeKa de
Ich glaube, "nær og kjær" gehört zusammen; zumindest finden sich im Internet
Formulierungen wie "en nær og kjær venn", "en naer og kjær feiring" usw.

Vielleicht könnte man es in deinem Fall mit "lieb und teuer" übersetzen:

... zusammen mit denen, die einem lieb und teuer sind.

Gruß
Birgit

19.09.18 22:28
Dazu:
Være sammen med de nærmeste.
Die nahen Verwandte.

20.09.18 03:35, Mestermann no
"Nær og kjær" eller "nære og kjære" er et fast uttrykk og kan ikke oversettes direkte.

At uttrykket er fast beror nok på at ordene "nær" og "kjær" rimer. I grunnen betyr både "nær" og "kjær" noenlunde
det samme, nemlig noen (eller noe) som står en nær, og noe (eller noen) man har kjær, altså er glad i. Til engelsk
ville jeg oversatt "nære og kjære" med "your loved ones".

20.09.18 06:06
Vielen Dank Birgit und Mestermann!

19.09.18 18:29
Stikkord: opp ned, opp-ned kake
Hei

Opp-ned kake med høstens plommer lager du på under en time.

Was ist opp-ned kake?
Bedeutet opp-ned "auf dem Kopf", "verkehrt herum"?

19.09.18 19:13, BeKa de
Für mich hört sich "opp-ned kake" wie eine direkte Übertragung des
englischen Begriffs "uppside-down cake" ins Norwegische an.

Ein "uppside-down cake" ist ein Kuchen, der nach dem Backen gestürzt wird
und damit "auf dem Kopf steht".

Gruß
Birgit

20.09.18 06:06
Vielen Dank Birgit!

19.09.18 18:17
Stikkord: å komme seg ut
Hei

Høst. En vakker årstid som byr på så mye bra. Sterke, rødbrente farger i naturen. Luften blir kjøligere – frisk og klar. Norske epler, bær og sopp er klar for å plukkes og spises. Det er en tid for å komme seg ut på tur i by, fjell, skog og mark – med sekken full av deilig nistemat. Det er tid for høstkos.

Was bedeutet å komme seg ut?

Danke euch!

19.09.18 20:55, Geissler de
Das bedeutet einfach rausgehen, an die frische Luft gehen.

19.09.18 22:35
Komme seg opp av godstolen og dra
til fjells.

20.09.18 18:04
Danke euch!

17.09.18 21:47
Hei!

Har nokon eit innspel på kva eg kan kalla "Kinderlandverschickung" på norsk?
Kontekst: To jenter møtest på gata i Berlin i 1929.
Den eine seier:
Erkennste mich nicht mehr?
*Kinderlandverschickung ´22.*Fetter Text

Dette er altså i mellomkrigstida.

Eg har førebels:
"Evakueringa av born i 22".

Men dette var jo i fredstid, og handlar vel meir om at ungar blei sende ut på landet
for å bli feita opp. Var jo ingen bomber å bli evakuert frå då.

Ref: Wiki: Die Bezeichnung Kinderlandverschickung (KLV) wurde vor dem Zweiten Weltkrieg
ausschließlich für die
Erholungsverschickung* von Kindern verwendet. Heute wird unter
diesem Stichwort meistens an die Erweiterte Kinderlandverschickung gedacht, bei der ab
Oktober 1940 Schulkinder sowie Mütter mit Kleinkindern aus den vom Luftkrieg bedrohten
deutschen Städten längerfristig in weniger gefährdeten Gebieten untergebracht wurden.

Er det nokon som har eit forslag til kva eg kan kalla dette på norsk?

Har vore innom ei formulering med "krigsbarn" òg, men lurer på om nordmenn flest vil
assosiera dette med barn av tyske soldatar og norske mødrer.

Nokon som ser lyset?
Eg føler altså at "Evakueringa av born i 22" er litt for dramatisk her.

Signe

17.09.18 21:48
Ser at uthevinga av teksten blei heilt feil her. Men de forstår vel kva som er meint.

17.09.18 23:14, BeKa de
Schwierig. Einen Vorschlag habe ich nicht für dich, aber "evakuiert" wurden
die Kinder 1922 definitiv nicht. Vielmehr handelt es sich bei der hier
fraglichen "Kinderlandverschickung" um mehrwöchige Ferienaufenthalte von
Stadtkindern auf dem Land zu Erholungszwecken:

"Bereits seit Ende des 19. Jahrhunderts wurden bedürftige und gesundheitlich
gefährdete Stadtkinder zu Erholungsaufenthalten in Pflegestellen aufs Land
geschickt. Regional taucht schon damals vereinzelt die Bezeichnung
„Kinderlandverschickung“ auf. Ab 1916 koordinierte eine „Reichszentrale
Landaufenthalt für Stadtkinder“ mehrwöchige Ferienaufenthalte. 1923 wurden
488.000 Kinder verschickt..."

Gruß
Birgit

17.09.18 23:22
Danke, Birgit. Vielleicht muss ich "Kinderlandverschickung" etwas umschreiben, damit man
versteht, wovon hier die Rede ist.

17.09.18 23:25
Vielleicht: "Kjenner du meg ikkje att? Feriekolonien ute på landet i 22?"

17.09.18 23:38
Ja, eg går rett og slett for feriekoloni. Det må vera ok her.

18.09.18 07:36
Eventuell könnte man vielleicht auch das Wort 'Kurort' (statt Ferienkolonie) unterbringen? Es war ja so eine Art Kur, die den Kindern gegönnt wurde.
Mvh RS.de

18.09.18 11:28, Paraply
Det fantes feriekolonier for fattige barn fra byen i Norge på tidlig 1900-tallet, så jeg tror "feriekoloni" passer veldig bra.

18.09.18 13:03
Klar! Es wurde ja auch ein norw. Wort gesucht. Da stand ich etwas auf dem Schlauch!
RS.de

18.09.18 21:17
Danke, RS.de og paraply.
Eg går for feriekoloni.
Signe

17.09.18 20:23
Kunne noen gi meg en enkel regel for plasseringen av nicht i tyske setninger?

18.09.18 03:54, Mestermann no
Nei, dessverre, like lite som det er mulig å gi en enkel regel for plasseringen av "ikke" i norske setninger. "Ikke"
utgjør en av de lengste oppslagene i NAOB, rett og slett fordi "ikke" som benektende ledd kan brukes på ufattelig
mange måter og i ufattelig mange stillinger i setningen.

Du vil allikevel ofte kunne gå ut fra ditt instinkt etter det som er vanlig på norsk når det gjelder plasseringen av
"ikke":

Das tat er nicht = det gjorde han ikke
Er hat das nicht getan = det har han ikke gjort
Ich bin nicht daran interessiert = jeg er ikke interessert i det

17.09.18 11:43
Stikkord: synes om
Hvordan oversettes "jeg synes ingenting om det" til tysk? At man har ingen oppfatning /
mening vedr. noe eller at man synes at noe er dårlig?

17.09.18 13:30
Det siste.

Kanskje "ich halte davon nichts" ?
-Tutankoopa

17.09.18 13:32
Takk! Det var det jeg har trodd!

17.09.18 13:35, Mestermann no
Å synes kan jo bety å mene, og det er lett å tenke seg at man uttrykker mangel på egen mening om noe, hvis man
sier: "jeg synes ingenting om det".

Hovedbetydningen av å (ikke) synes om noe, er imidlertid at man (ikke) liker noe:

De to syntes godt om hverandre
Jeg synes ikke noe om å gå den smale stien i mørket
Han syntes ikke noe om at han måtte betale for det de andre fikk gratis

Vanligvis vil man, for å uttrykke en indifferens i synespunkt eller holdning, si at "det mener jeg ikke noe om", eller
"det har ikke jeg noen mening om" el.l.:

Hva de andre gjorde, ville ikke han ha noen mening om
Jeg har ingen meninger om hva som skjer i VM i fotball
Jeg vil ikke mene noe som helst om det Petter sier

Imidlertid er det nok ikke helt uvanlig å bruke også "synes" på den måten: "Jeg vil ikke synes noe som helst om
det Petter sier", men det blir en tvetydig bruk, og mange vil mene at det lyder galt i deres ører. Så når man støter
på uttrykket "(ikke) synes om", bør man sjekke sammenhengen en ekstra gang, så man er sikkert på hva som er
ment.

17.09.18 14:08
Takk, Mestermann. Sammenhengen her har vært bilder av takkonstruksjonen til en hytte og
skriftlig uttalelse av en bygningsingeniør vedr. denne.
Mvh
Bjørn

17.09.18 14:39, Mestermann no
Ja, da blir det jo ekstra viktig at sakkyndiguttalelsen er entydig og ikke til å misforstå.

17.09.18 10:19
Hei

In folgendem Satz macht die fettgeschriebene Stelle Probleme:

Helsemyndighetene anbefaler derfor et inntak av tre magre meieriprodukter hver dag, blant annet for å at vi skal få i oss nok kalsium.
blant annet: unter anderem
for å : um zu
at: dass

Aber obwohl mir die einzelnen Wörter bekannt sind, macht diese Konstruktion Probleme....

17.09.18 10:34, Geissler de
Kein Wunder, da fehlt auch was.

Richtig könnte der Abschnitt etwa so heißen:

..., blant annet for å sikre at vi skal få i oss nok kalsium.

17.09.18 11:11
oder einfach das "å" streichen.

17.09.18 12:13
Danke, dann gab es tatsächlich einen Grund wieso ich den Satzteil nicht verstanden habe.

17.09.18 10:00
Stikkord: å vare ut
Hallo

Gir du barna dine mat med riktige næringsstoffer, kan du bidra til at de bygger et sterkt skjelett som vil vare livet ut.

wie übersetzte ich å vare ut hier?
Evtl. das das Leben aushalten wird?

17.09.18 10:48
Wird das ganze Leben Lang dauern.

17.09.18 13:21, Mestermann no
"Ut" brukt etterstilt for å uttrykke endepunktet for en tidsperiode, forekommer først og fremst i endel faste uttrykk:

Dagen ut = hele dagen, resten av dagen
Sommeren ut = til sommeren er over
Livet ut = hele livet, resten av livet
Min tid ut = resten av min levetid, til jeg dør.

Bruken gir et kondensert og absolutt uttrykk, og brukes derfor ofte i gravskrifter, på begravelseskranser osv: "Vår
takknemlighet vil vare livet ut!", eller som i eksempelsetningen, der det ikke etterlates tvil om at styrken i skjelettet
vil vare absolutt hele livet, gitt at barna spiser riktig.

17.09.18 13:24, Paraply
Man kann zwar "vare livet ut" mit "das ganze Leben lang dauern" übersetzen, aber ein Skelett "das das ganze Leben lang dauert" funktioniert auf Deutsch meiner Meinung nach nicht besonders gut.

Vielleicht "ein Skelett, das ihr ganzes Leben lang halten wird"? Oder "das ihnen ein Leben lang erhalten bleibt"?

18.09.18 18:19
Besonderen Dank an Mestermann für diese prima Erklärung!

16.09.18 17:43, Sandra1
Stikkord: sprø
Hallo

Ist es im Wörtebuch hier richtig, dass sprø sowohl zart als auch knusprig heisst?

Wiederspricht sich das nicht?

Høstens friske, sprø norske epler gjør kaken ekstra god på smak.

16.09.18 18:04
Laut NAOB https://www.naob.no/ordbok/spr%C3%B8_2
sind die beiden Bedeutungen in sprø enthalten:

1 (tilsynelatende hard og fast, men) skjør; som lett brister
1.1 om noe stekt som er hardt, men lett (og behagelig) smuldrer og knekkes (mellom tennene)
3 overført: tander; fin og sart

16.09.18 18:06
Zusatz: sprø epler würde ich knackige Äpfel nennen.

17.09.18 06:18
Widerspricht sich das nicht... ohne "e"!

17.09.18 07:17, Mestermann no
En del adjektiv som ender på trykktung vokal, bøyes ikke i flertall. Eksempler er sta, bra, tro, sky, distré, sprø. Det
heter altså et bra hus, flere bra hus; en sky person, flere sky personer.

Så lenge man skrev sprød, altså med d, ble dette adjektivet bøyd i flertall: En sprød skorpe, flere sprøde skorper;
et sprødt eple, flere sprøde epler. Bøyningsmønsteret var altså som det fremdeles er for død: En død mann, flere
døde menn; et dødt dyr, flere døde dyr.

Denne skrivemåten har falt bort for lenge siden, men litt av bøyningsmønsteret henger igjen: Man skal
fortsatt (riktig) bøye det i intetkjønn: et sprøtt eple. Og mange vil nok i flertall si to sprøe epler, men dette er
altså feilaktig. Det skal være: to sprø epler.

17.09.18 09:43, Sandra1
Vielen Dank an 18:04 und an Mestermann für eure Hilfe!

17.09.18 14:16, Geissler de
Kommentaren fra 06:18 var nok rettet mot spørsmålsstilleren, som hadde stavet
"widersprechen" med "ie" -- en utbredt feil blant tyskspråklige.

Likevel er det Mestermann har skrevet en nyttig anmerkning. Man kan kanskje tilføye at
også blå og grå blir bøyd på denne måten.

16.09.18 17:38
Stikkord: sodd
Guten Abend

sodd bezeichnet ein bestimmtes norwegisches Gericht, wenn mich nicht alles täuscht.

Gibt es ein ähnliches Gericht in Deutschland?

16.09.18 19:06
Gibt es nicht, und wenn ich mir anschaue, was in meinem norwegischen Bekanntenkreis und im Internet unter Sodd so alles auftaucht, glaube ich, daß es ein allgemein akzeptieres Rezept auch in Norwegen nicht gibt.

16.09.18 19:42
Ok, danke!

16.09.18 11:05
Hei

etter å ha blitt tatt for tagging i en buss gjorde 18-åringen opp for seg selv ved å....

Bedeutet etter å ha blitt tatt for: wegen etwas erwischt worden sein?

Vielen Dank, Rudolf

16.09.18 14:23
Nachdem (etter) er erwischt wurde

16.09.18 16:48
Ja, genau das meinte ich.

Herzlichen Danke, Rudolf

16.09.18 10:30, Sandra1
Stikkord: forhandlingsansvar
Hallo :)

Entspricht forhandlingsansvar dem deutschen Wort Verhandlungsbefugnis / Entscheidungsbefugnis?

Kommunenes sentralforbund samler forhandlingsansvaret for kommuner og fylker.

Vielen Dan + einen angenehmen Sonntag euch!

17.09.18 15:53, Geissler de
Ja, Verhandlungsbefugnis oder Verhandlungsauftrag würde ich sagen.

16.09.18 10:26
Hei

wenn aus einem Verb ein Substantiv entsteht, welches Wortgeschlecht bekommt es dann.

Beispiel

Verb:å utdanne
Substandiv: høyskoleutdannede

Ich vermute maskulinum....

16.09.18 17:05, Mestermann no
Ja, Maskulinum (oder grammatisch genauer: gemeinsames Geschlecht, Utrum).

16.09.18 19:41
Dankeschön

16.09.18 10:07
Stikkord: å angre
Guten Morgen,

Benutzt man å angre besser mit på oder ohne på?

Der Satz der mich auf diese Frage kommen lässt:

Her er noen utdrag av brev fra dem som angret på at de reiste til....

Die zahlreichen bisherigen Posts bzgl å angre geben mir leider keinen Aufschluss hierzu!

16.09.18 13:37, Mestermann no
Normalerweise mit på.

Jeg angrer på at jeg sa det.
Hun angret på at hun ikke hadde tatt på seg en varm jakke.

16.09.18 14:05
Dankeschön!

16.09.18 14:20
Die Beispiele in Dokpro sind gemischt - mal mit, mal ohne på.
NAOB schreibt zu Anfang: nå vanligvis etterfulgt av
Die meisten Zitate (älteren Datums) sind allerdings ohne .
Und reflexiv angre seg ist nie mit .

15.09.18 12:34
Stikkord: kløft, sprekk
Hei

gerade habe ich sprekk-kløften gelesen:

Midt på øya ligger Skams klove, den mest kjente sprekk-kløften i Østfold.

Ist das nicht doppelt?
sprekk = Spalte und kløft = Spalte, Kluft

15.09.18 12:52, Tutankoopa
Hehe, guter Punkt :) Ich denke, dass "sprekk" soll darauf deuten, wie die Kluft
entstanden ist. Kluft ist ja ein Landschaftsmerkmal, während "Riss" deutet darauf hin,
dass die Kluft wie ein deutlicher Riss durch die Insel läuft. Bisschen doppelt ist es
schon.
Mein Lieblingsort ist Nesoddtangen - der Name ist ein trippel Tautonym, da alle
bestandteile dasselbe Beschreiben (nes, odde, tangen).
-Tutankoopa

15.09.18 13:06
Danke für die Erklärung Tutankoopa!

Und in Verbindung mit deiner Erklärung, ist Nedoddtangen wirklich ein prima Ort :)

15.09.18 16:56, Mestermann no
Noch ein Tautonym: Toppenhaugåsen.

15.09.18 20:46, Sandra1
Genial!

16.09.18 20:49, Geissler de
In Deutschland fällt mir kein derartiges Beispiel ein, aber in England gibt es den Pendle
Hill, dessen Name dreimal „Hügel“ oder „Berg“ enthält (was man aber nicht auf den ersten
Blick erkennt).

16.09.18 23:13, Mestermann no
Østensjøvannet i Oslo er også et eksempel.

17.09.18 13:35
Oddernes i Kristiansand, kanskje? :)
-Tutankoopa

15.09.18 12:06
Stikkord: Dachshund, dachshunder, Dackel, grevlinghund
Hei

Kann man sagen

Våre fabelaktige grevlinghunder. (als Bildüberschrift)
Unsere sagenhaften/fabelhaften Dackel

Grammatikalisch richtig?

15.09.18 17:06
Grammatikalisch richtig, semantisch aber, mit Verlaub, falsch. Nicht jeder grevlingshund ist ein Dackel. Für die Jagd unter der Erde können z. B. auch Jagdterrier oder Foxterrier eingesetzt werden. Korrekt wäre meiner Ansicht nach: "Unsere fabelhaften Bauhunde". Bauhunde ist das Hyperonym für Hunde, die unter der Erde jagen.

15.09.18 18:01, Geissler de
Wenn es um Dackel geht, würde ich halt einfach schreiben „Våre fabelaktige dachshunder“.

15.09.18 20:48, Sandra1
Danke euch!

Ich denke ich nehme dann dachshund für Dackel.
Grevlingshund stand im Heinzelnisse Wörterbuch...

15.09.18 20:54, Sandra1
Entschuldigung, jetzt habe ich genau wie 17:06 grevlingshund geschrieben, obwohl es laut Heinzelnisse und nabo.no ohne s geschrieben wird.....

15.09.18 10:50
Hei

Flere av stedene går du over svaberg, som på solvarme dager er deilige å sette seg ned på for å hvile blikket mot horisonten.

Bedeutet der fettgeschriebene Teil frei übersetzt: den Blick richtung Horizont schweifen zu lassen.

Denn ruhen ist vielleicht zu wörtlich, oder?

15.09.18 11:06
Schweifen Klingt für mich wie das Gegenteil von ruhen, oder?
Wenn die direkte Übersetzung nicht gut Klingt weiss ich nicht, wie man es ausdrucken soll.
-Tutankoopa

15.09.18 11:27
Ok dann lässt amn den Blick wohl doch eher M Horizont ruhen...

Vielleicht ist mir diese Formulierung einfach nicht so geläufig, aber trotzdem üblich.

Danke

15.09.18 17:47
Normalerweise ruht der Blick auf etwas.

15.09.18 10:36
Stikkord: Rester
Hallo

Sagt man rester etter oder rester fra?

Ich dachte fra: restene fra middagen.

Gerade las ich aber:

I Kragerø er det rester etter gamle ferdselsårer mange steder i kommunen, men bare i korte biter.

15.09.18 10:45, Mestermann no
Man kan si begge deler.

Når man sier rester fra, er det gjerne i forbindelse nettopp med matrester, restene fra middagen.

Rester etter er det vanligste i de fleste andre tilfeller.

15.09.18 11:18
Tusen takk!

15.09.18 10:16, Sandra1
Stikkord: falle for egen hånd
Guten Morgen lieben Heinzelnisser

Han falt for egen hånd da han var norsk statsminister i Stockholm i 1884–1888.

Wie übersetzt man å falle for egen hånd. Mein Wörterbuch, naob.no und google helfen nicht weiter..

Danke euch

15.09.18 10:31, Mestermann no
Å dø eller falle for egen hånd kan bety direkte at man tar livet av seg, altså begår selvmord, og i overført
betydning at man gjør noe som fører til ens fall, f.eks. at man mister sin politiske stilling, blir avskjediget, eller
opplever en annen form for (selvpåført) nederlag.

Her er det faktisk den første og konkrete betydningen, selvmordet, som er ment. Ole Richter var norsk
statsminister i Stockholm 1884-1888, og begikk selvmord få dager etter at han hadde fått avskjed i stillingen, på
sitt kontor i Stockholm. Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill "Paul Lange og Tora Parsberg" (1898) er sterkt inspirert
av hendelsene.

Slår du opp i NAOB på "hånd", finner du betydningen øverst i avsnitt 2. Legg merke til at man i NAOB kan gjøre et
søk på flere ord, slik at du i søkefeltet kan skrive f.eks. "for egen hånd", og du blir da henvist til alle artikler som
har denne ordsammenstillingen.

15.09.18 11:20
Danke für deine Hilfe.

Mit dem naob.no komme ich tatsächlich noch nicht so gut klar....

15.09.18 11:21, Sandra1
Oh, habe vergessen mich anzumelden...

Sandra ;)

15.09.18 09:58
Stikkord: en lån, husmannsplass, trønderlån
Hei

.... og mellom husmannsplasser og nyere bebyggelse ligger storgårder med karakteristiske trønderlåner.

Wie bezeichnet man husmannsplasser auf deutsch.

Gibt es ein deutsches Wort für trønderlån ? ich weiß schon, dass es sich dabei um eine regionstypische Hausart handelt. Mir fehlt nur das deutsche Wort...

15.09.18 11:23
"... og mellom husmannsplasser" heißt soviel wie "zwischen Kotten (anderes Wort wäre Katen)". Für "husmann" gibt es im Deutschen Ausdrücke wie "Häusler", "Kötter", "Kätner" und gemeint sind Dorfbewohner ohne Landbesitz aber mit eigener Behausung. "Hintersasse" findet man auch als Bezeichnung, ist aber ungebräuchlich.

15.09.18 11:40
Wenn ich mir die Beschreibung eines "trønderlån" anschaue, dann denke ich, daß das für Bauernhäuser benutzt deutsche Wort "Langhaus" am besten paßt.

15.09.18 13:14, Sandra1
Hei

Ich glaube für trønderlån gibt es kein deutsches Wort. Es bezeichnet einfach die rgionaltypische Art Bauernwohnhaus.

lån bedeutet ja laut Wörterbuch der Uni Bergen :våningshus med flere rom og med mer enn én etasje.

15.09.18 21:24, Mestermann no
Ja, en lån heisst ein Wohnhaus mit normalerweise 2 Stockwerken, aber pass auf: Trønderlån heisst eben dass das
Haus lang und schmal ist.

15.09.18 09:51
Hei

Horisonten er åpen og vid, himmelen høy og stien snor seg gjennom utmark og helt ned i fjæresteinene, gjennom gårdstun og langs gamle krøtterstier.

snor seg? wie heisst das Verb in Infinitiv?

15.09.18 10:19, Mestermann no
Å sno seg.

Der Pfad windet sich.

15.09.18 11:21
Dankeschön!

15.09.18 09:29
Hei

Vielleicht kann mir jemand etwas zu folgendem Satz sagen:

Legger du turen hit, kan du planlegge både for flotte fotturer langs havet og til fjells – og overnatte på idylliske Skongenes fyr.

1: Übersetze ich å legge hier im Sinne von: verlegst du die Wanderung hierher....
2: Wozu gehört das Wort for? Evtl zu planlegge? Wie muss ich for hier übersetzen?

Danke

15.09.18 17:31
1. "Verlegst du hierher" ist wohl die korrekte direkte Übersetzung, aber, so redet und schreibt keiner.
2. "for" halte ich für ein Füllwort und unnötig. Die Muttersprachler mögen das anders sehen, äußern sich aber nicht.
Übersetzt hätte ich z. B.: Planst du hierher zu kommen, findest du schöne Wandertouren entlangs der Küste oder auch im bergigen Hinterland - und du kannst im idyllisch gelegenen Leuchtfeuer "Skongens" übernachten.

15.09.18 19:58
Skongenes (Skonge|nes)

16.09.18 15:46, BeKa de
Also entweder "längs der Küste" oder "entlang der Küste". Das Wort
"entlangs" gibt es nicht.

Außerdem rate ich dringend davon ab, in einem "Leuchtfeuer" zu
übernachten. ;-) Das stelle ich mir alles andere als idyllisch vor. "Fyr"
dürfte hier vielmehr mit "Leuchtturm" zu übersetzen sein.

Gruß
Birgit

16.09.18 19:01
Leuchtfeuer ist synonym zu Leuchtturm, vielleicht nicht ganz so gängig, aber durchaus üblich. Vielleicht erst mal im Duden nachschauen.

15.09.18 09:17
Guten Morgen

zu dem Artikel den ich gerade lese habe ich leider noch eine Frage:

wie übersetzt man ut mot storhavet?

Vannøya i Troms er et spesielt stykke natur og kulturlandskap ut mot storhavet, med mange flotte turstier.

Danke

15.09.18 09:25
Ich hätte gesagt: "zur offenen See (gelegen)" oder "zum offenen Meer"

15.09.18 11:23
draussen in Richtung des offenen Meeres gelegen.

15.09.18 09:12
Stikkord: å rydde
Guten Morgen,

Was bedeutet å rydde in diesem Satz?

Das Wörterbuch hat zwar einige Übersetzungen parat, aber trotzdem bin ich unsicher? Vielleicht roden?

Stadig flere stier langs hele den flotte norskekysten ryddes og tilrettelegges for vandrere.

15.09.18 09:27
"werden freigelegt". Roden ist zu einseitig auf Gestrüpp bezogen.

15.09.18 11:23
Danke

15.09.18 09:00
Stikkord: byråd, byrådsleder
Kan man oversette byråd med Stadtverwaltung? Her : https://tv.nrk.no/serie/valkyrien/sesong/1/episode/3/avspiller ved 17:05 blir det forklart at faren til produsenten er byrådlederen. Hva er den så?

15.09.18 09:29
Og hva betyr egentlig: "Vi lever på oppsigelse" - det forekommer helt på slutten av episoden..

15.09.18 09:32
Er byråd det samme kanskje som vi ville kalt Kreisverwaltungsamt? Og som Nordtyskerne betegner som "Ordnungsamt"

15.09.18 09:44
"Byråd" er et politisk organ og derved ikke kan oversettes med "Stadtverwaltung" som er et forvaltningsorgan som utfører byrådets og bystyrets beslutninger. Byråd har på tysk ulike oversettelser. Oftest ville man si "Stadtrat". I byer som Hamburg eller Berlin sier man også "Senat". Den som leder et byråd ville jeg kalle "Bürgermeister".

15.09.18 10:16, Mestermann no
Et byråd er det øverste, politiske, regjerende organ i de norske bykommuner som styres etter parlamentariske
prinsipper. Byrådet er altså byregjeringen, og byrådslederen er leder for denne. I Norge ledes bare Oslo, Bergen
og Tromsø av et byråd.

I de andre kommunene i Norge er det ordføreren som er kommunens politiske overhode. Han eller hun leder
kommunestyret/bystyret, som er forsamlingen av valgte representanter fra de politiske partiene. Ordføreren leder
dessuten formannskapet, som er det utøvende, politiske organ.

Under seg har disse organene de forskjellige kommunale etatene, som er forvaltningen.

I Oslo, Bergen og Tromsø er ordføreren den som leder kommunestyret/bystyret, men leder ikke byrådet, altså
regjeringen i byen. Det er det byrådslederen som gjør. Makten er altså delt mellom ordføreren, som har samme
oppgaver som hhv. stortingspresidenten og Kongen, og byrådslederen, som er regjeringssjef med parlamentarisk
basis i bystyrets politiske sammensetning. Etter kommunevalget, så snart bystyret har konstituert seg, vil
ordføreren utpeke en mulig byrådsleder og gir ham eller henne i oppdrag å danne et byråd, på samme måte som
Kongen gir en partileder i oppdrag å danne regjering på grunnlag av den parlamentariske situasjonen i Stortinget.

I f.eks. Oslo er Marianne Borgen ordfører og Raymond Johansen byrådsleder.

Problemet med å oversette disse to begrepene er at begge på en måte er det man på tysk ville kalt
"Bürgermeister". Man kan selvsagt bruke "Bürgermeister" for enkelhets skyld, eller Regierender Bürgermeister
eller Oberbürgermeister. Det tyske kommunalsystemet er ulikt det norske, og har lokale variasjoner i
betegnelsene. Men nå vet du iallfall hva en byrådsleder er, så får du selv prøve å finne en tysk betegnelse som
passer sånn noenlunde.

15.09.18 18:04
OK, mange takk. Der var ikke jeg klar over. Så rart. Mæ har ikke noe sånt noe i Tyskland. For meg virker det som om byrådslederen er den ekte borgermesteren og den siste hhv bystyrelederen snarere til pynt. I hvert er jo i Tyskland parlamentspresidenten heller en slags dekorasjon enn et nyttig embete. I hvert fall ikke i den vanlige hverdagslige parlamentariske bedriften. Da ville anbefalt å betegne byrådslederen som Bürgermeister på tysk. Hva man så gjør med bystyrelederen har jeg ingen ide om. Stadtparlamentspräsident? Da må man altså som tysker merke seg at ordføreren er den mektige kommunale posisjonen i Norge bortsett fra Bergen, Oslo og Tromsø...

15.09.18 21:02, Mestermann no
Ja, men merk at det er ordføreren i Oslo som går med byens ordførerkjede, altså det samme verdighetstegn som
tidligere tiders borgermestere bar.

Når det gjelder det andre spørsmålet ditt, hva det vil si å "leve på oppsigelse", så betyr det at vi lever på en
nådefrist; foreløpig går det bra, men slutten står for døren.

14.09.18 22:05, BeKa
Stikkord: noe, noko, nåkka
Hallo Heinzelnisser,

ist "nåkka" ein Dialektwort für "noe"? Heißt "nåkka nytt" also "etwas
Neues"?

Im Voraus herzlichen Dank für eure Antwort.

Gruß
Birgit

14.09.18 22:13
Ja,bl.a trøndersk
Oddy

15.09.18 00:09, Mestermann no
Ja, det er mange dialektvarianter av akkurat dette ordet. Nåkka, nåkke, någe, nåko, nåkko, nåe, någet, nå, no,
m.fl. Det er jo ikke kodifisert hvordan dialektorde skal skrives, så det bidrar til ytterligere variasjonsrikdom: Nåkka
kan også skrives nokka, for eksempel.

På nynorsk er eneformen noko, nokon og på bokmål/riksmål noe, noen.

I det 19. århundre skrev man på riksmål noget og nogen, altså som på dansk. Mange sa også "nogen" og "noget",
spesielt når de skulle være høytidelige, og jeg kan fra barndommen huske eldre folk som brukte disse formene
konsekvent. Som sideform i Riksmålsordboken holdt dette seg til 1940-tallet, men er nå helt forsvunnet, annet
enn i et par faste muntlige uttrykk. Det er fremdeles mange som sier nogenlunde, men de skriver det nok
noenlunde; sml. at det også er vanlig, iallfall i Oslo, å si "i lige måde", selv om skrivemåten for disse to ordene har
vært "like" og "måte" i flere generasjoner. Og bare for noen dager siden hørte jeg en ganske ung
butikkmedarbeider si, da han ga igjen vekslepenger til en dame: "en, to, tre og fire hundrede kroner, værsågod,"
sa han. Hundrede, altså, og ikke hundre, som har vært eneform i hundre år.

15.09.18 01:12, Tutankoopa
Det finnes flere slike uttrykk i tillegg til "lige måde" og "hundrede". F.eks. "man
tager hva man haver". Interessant hvordan man har slike urgamle uttrykk i vokabularet på
en eller annen måte. Likevel husker jeg at jeg brukte lang tid på å venne meg til å
skrive "ha" som "have" da jeg skulle lære dansk.
PS: jeg har fortsatt vanskelig for å tro at det fortsatt finnes noe som heter "riksmål".
I min verden finnes det bokmål og nynorsk og thats it. Har aldri i mitt 28 år gamle liv
sett riksmål bli nevnt så ofte som i dette forumet. måtte bare si det :)
-Tutankoopa

15.09.18 01:48
Riksmålet lever i beste velgående også uten at du vet om det. :-)

Moderne riksmål er vel det man kan kalle moderat bokmål.

Når du slår opp i NAOB, er det Riksmålsordboken du slår opp i.

Flere opplysninger finner du her:

https://www.riksmalsforbundet.no

15.09.18 01:50
Tutankoopa, du skriver jo riksmål selv, muligvis uten å være klar over det...

15.09.18 11:54
Jeg skriver bokmål :) det jeg reagerer på, er å kalle bokmål eller moderat bokmål, om dere vil, for «riksmål». Det
er et navn jeg ellers kun kjenner fra historiebøkene. Hvorfor gi et feilaktig inntrykk av at det er vanlig å snakke om
«riksmål», spesielt på en side med flere norskstudenter? Det er veldig snålt, og virker i mine øyne å ha mer å
gjøre med personlige tilbøyeligheter enn språkfaglig nøyaktighet.

Sammenfattet: det heter bokmål, eller «moderat bokmål» om du vil, ikke «riksmål». Hvorfor prate om «riksmål» i
2018? Jeg skjønner det ikke.
-Tutankoopa

15.09.18 11:59
PS: riksmålsforbundet ja. Et helt forbund som forsøker å overbevise om at bokmål egentlig heter riksmål. Igjen,
dette virker for meg som instutisjonalisert tilbakevendthet.
Den vanlige innbygger i Norges land vet om forskjellen på nynorsk og bokmål, for det er det som teller. De aller
aller aller færreste gidder å bruke tankekapasitet på å innbille seg at deres konservative bokmål kan kalles
«riksmål» og at det liksom skal være en hedersbetegnelse.
Sorry, merker jeg reagerer veldig på virkelighetsfjernheten i dette.
-Tutankoopa

15.09.18 13:29, Mestermann no
Kjære Tutankoopa, du må selvsagt gjerne mene dette, men du som er språkinteressert burde kjenne
språkhistorien i Norge bedre før du kommer med så bombastiske og skråsikre uttalelser. At du kjenner begrepet
riksmål bare fra historiebøkene, er jo egentlig mer beskrivende for hva du vet om dette, enn det nødvendigvis
speiler realitetene. Eventuelt er det beskrivende for tendensen i de historiebøkene du har lest.

Det er riktig at vi har to norske språk, bokmål og nynorsk. Det interessante i denne sammenheng er at
bokmålsnormen har vært en sekkepost, der en lang rekke lite brukte samnorskformer har vært tatt inn som
offisielle. Det har gjort bokmålsordlisten lite normativ og vanskelig å bruke didaktisk.

Den siste språkmeldingen, fra 2008, legger opp til en annen tilnærming til språkpolitikken enn tidligere. Dette
reflekteres bl.a. i at Akademiet, som normerer riksmålet, av Stortinget fikk i oppdrag å ferdigstille den nye utgaven
av Riksmålsordboken, som én av våre to store, nasjonale ordbøker, til grunnlovsjubileet i 2014. For å understreke
at riksmålsnormen og det moderate bokmålet nå er så å si sammenfallende, ble ordboken gitt det mer omfattende
navnet Det Norske Akademis Ordbok (NAOB). I NAOB finner du bokmålsordene, men de mest konstruerte eller
radikale formene er utelatt. Du finner altså leksemet "lav", men ikke "låg". Du finner både "grinda" og "grinden",
"sne" og "snø", men ikke "aust". Da blir du sendt videre til "øst", som kan betegnes som en moderat form, eller
riksmålsformen. Moderne riksmål er altså å forstå som en mer preskriptiv norm for bokmålet, og det som ligger til
grunn er et enormt, digitalisert tekstkorpus, der man har sett på hvilke former som er de vanligste og i hvilke
sammenhenger. En redaksjon på mer enn 30 leksikografer og filologer har jobbet på heltid med dette de siste tolv
årene, så det blir i grunnen feil å si at dette er "institusjonalisert tilbakevendthet".

Språksituasjonen har nok forandret seg etter at historiebøkene dine ble skrevet, og det samme gjelder for selve
riksmålet og hvordan denne normen forstås og brukes i dag. Ut over dette er "riksmål" i seg selv et hyppig
forekommende ord ute blant folk, selv om du måtte mene det motsatte.

15.09.18 15:31, Tutankoopa
Tror ikke vi blir enige, men det er nå ikke et spørsmål om liv og død, selvfølgelig :)
Vi har vel bare en litt annen oppfattelse av det heran her, antar jeg :) God helg lell!
- Tutankoopa

14.09.18 16:10, Sandra1
Stikkord: den gang
Hei

den gang wird hier im Wörterbuch mit damals übersetzt.

Folgender Satz bringt mich zu der Frage, ob man nicht die Bedeutung als ergänzen könnte:

Den gang nordmenn var emigranter.

Wenn den gang tatsächlich nur damals bedeutet, müsste der Satz ja eher heißen: Den gang da nordenn var emigranter.

Oder nin ich da jetzt auf dem Holzweg?

14.09.18 17:45, Geissler de
Ja, aber das da kann man hier weglassen.

14.09.18 17:47, Mestermann no
Begge deler er forsåvidt korrekt her, men da og dengang betyr det samme. Derfor er det ikke nødvendig med
begge deler. Setningen blir lettere og bedre uten gjentagelsen, som bare virker som en pleonasme.

Dengang jeg var ung
Da jeg var ung

14.09.18 19:23, Sandra1
Danke für eure Erklärung

14.09.18 16:03
Stikkord: å gå i et marked, å gå uten jobb
Hallo nochmal,

gerade lese ich diesen Satz:

Flere tusen høyt kvalifiserte innvandrere går uten jobb i et marked hvor arbeidsgiverne skriker etter arbeidskarft.

å gå i et marked:?
Ist hier gemeint, dass die hochqualifizierten Einwanderer ohne Stellenangebot auf dem Arbeitsmarkt vorhanden/ zu finden sind?
Wörtlich würde man ja sagen, dass sie in den Arbeitsmarkt gehen...

Wie ist das hier zu verstehen

14.09.18 17:44, Mestermann no
Meningen er at de går uten jobb mens det er mange jobber å få på arbeidsmarkedet.

14.09.18 17:44, Geissler de
Den Satz hast du nicht ganz richtig geparst. Es geht nicht um einen Ausdruck „gå i et
marked“, sondern um „gå uten jobb“, also arbeitslos sein. Und in welcher Situation sind
die Menschen arbeitslos? „I et marked hvor arbeidsgiverne skriker etter arbeidskraft.“

Auf Deutsch würde ich den Satz vielleicht so formulieren:
Mehrere tausend hochqualifizierte Immigranten sind ohne Beschäftigung, wo doch die
Arbeitgeber händeringend nach Arbeitskräften suchen.

14.09.18 17:54, BeKa de
Was meinst du mit "geparst", Geissler?

Außerdem müsste die Stichwortleiste entsprechend berichtigt werden.

Gruß
Birgit

14.09.18 19:26
Oh, da habe ich den Satz aber mal völlig falsch verstanden....

Danke für die Korrektur/Erklärung!

15.09.18 23:03
geparst - parsen
Synonyme:
analysieren; aufgliedern, auseinandernehmen, zergliedern, zerlegen, zerteilen

14.09.18 14:07
Stikkord: småjobb
Hei

Wäre Nebejobb eine passende Übersetzung für småjobb?

Oder eher Aushilfsjobb?

Klaus, som er utdannet sivilingeniør, måtte selv ta ulike småjobber i vel fir år før han fikk en jobb som fullt ut ga uttelling for den utdanningen han har tatt.

Danke

14.09.18 14:13
Ausserdem verstehe ich som fullt ut ga uttelling for den utdanningen han har tatt nicht.....

14.09.18 14:42, Geissler de
Aushilfsjobs trifft es vielleicht besser, denn ein Nebenjob setzt voraus, dass man einen
Hauptberuf hat, und den hatte Klaus ja nicht.

... bevor er eine Stelle fand, bei der sich seine Ausbildung auszahlte.

14.09.18 15:30
Vielen Dank für die rsche Hilfe Geißler.

14.09.18 15:33
Entschuldige Geissler, dass ich dich mit ß geschrieben habe....

14.09.18 17:36, Geissler de
Das wird gewöhnlich mit Vierteilen bestraft, aber ich lasse noch mal Gnade vor Recht
ergehen.

14.09.18 19:26
Da habe ich wohl noch einmal Glück gehabt ;)

14.09.18 12:37
Stikkord: festschreiben, verankern, å fastslå
Hallo

Benutzt man å fastslå auch im Sinne von beschließen?

Retten blir fastslått i FN's menneskerettighetserklæring fra 1948...

VIELEN DANK VORAB!

14.09.18 14:27, BeKa de
Nach meinem Sprachgefühl kann man ein Recht nicht beschließen, sondern nur
die juristische Grundlage (Gesetz, Verordnung usw.), durch die jemandem ein
Recht zuerkannt wird bzw. aus der sich ein bestimmtes Recht ergibt.

Ich würde "å fastslå" deshalb hier eher mit "festschreiben" übersetzen.

Aber vielleicht bin ich damit ja auch komplett auf dem Holzweg.

Gruß
Birgit

14.09.18 14:39, Geissler de
Ich würde es hier mit "verankern" übersetzen.

Bei den Menschenrechten gehen wir ja davon aus, dass sie unabhängig von einer gesetzgebung
existieren, "beschließen" kann man sie also (nach europäischer Rechtsauffassung) nicht.
Man kann sie allenfalls festschreiben oder eben im Recht verankern.

14.09.18 15:31
Vielen Dank Birgit & Geissler

festschreiben und verankern passt tatsächlich deutlich besser als beschließen!

14.09.18 12:14, Sandra1
Stikkord: å ha nok å henge fingrene i
Hallo

Bedeutet å ha nok å henge fingrene i --> genug haben um das man sich kümmern muss, genug zu tun haben?

Der Anlass meiner Frage ist folgender Satz, den ich heute Vormittag gehörrt habe:
Småbarnforeldre har nok å henge fingrene i.

Ach ja, müsste es nicht auch småbarnsforeldre heißen?

Danke, Sandra

14.09.18 12:54, Mestermann no
Doch. Mit Fuge-S. Småbarnsforeldre.

https://www.naob.no/ordbok/småbarnsforelder

14.09.18 11:25
Hallo

ich bin Norwegischanfänger und würde trotzdem gerne folgenden Satz grammatikalisch korrekt schreiben:

Dafür lieben wir sie unsere Hunde!
Versucht habe ich es so: Derfor elsker vi dem våre hunder.

Ob es richtig ist weiß ich nicht. Vielleicht mag jemand helfen?!

14.09.18 12:53, Mestermann no
Derfor elsker vi hundene våre.

14.09.18 13:29
Dem deutschen Satz fehlt ein Komma:
Dafür lieben wir sie, unsere Hunde.
"dafür" steht für irgendeine Eigenschaft, zB, dass sie treu sind oder immer mit dem Schwanz wedeln. På norsk blir det:
Det elsker vi dem for, hundene våre.

13.09.18 17:47, Sandra1
Hallo

heute brauche ich eure Hilfe in Verbindung mit einer lustig gemeinten Nachricht an einen Freund:

Vorgeschicht: Ein Freund hat mir ein Video geschickt, in dem er auf dem Pferd sitzend morgens die Post vom (entfernten) Briefkasten geholt hat und dabei noch (während des Reitens) noch einen Kaffee trinkt.
Ich möchte ihm nun antworten indem ich ein Bild zurückmaile, welches ich vor ein paar Tagen von meinem heimischen Supermarkt "geknipst" habe. Darauf sieht man eine Frau, die mitten vor Edeka mit der Kutsche anhält und einkaufen geht.....

Lustiges in einer anderen Sprache zu sagen, ist aber ziemlich schwierig.... Daher würde ich von euch gerne wissen ob das korrekt und verständlich ist:

Du henter posten med hest og unner deg en kopp kaffe imens. Hos oss tar man tydeligvis hesten for å komme til supermarkedet.... Slik skjedde det i alle fall foran supermarkedet hjemme hos meg for noen dager siden. Dessverre var det ingen islandshest....

Soll heißen: Du holst die Post mit dem Pferd und gönnst dir währenddessen einen Kaffee. Bei uns nimmt man anscheinend das Pferd um zum Supermarkt zu gelangen... So ereignete es sich zumindest vor dem Supermarkt bei mir daheim vor ein paar Tagen... Leider war es kein Islandpferd....

Vielen Dank euch, Sandra

14.09.18 08:58
Zu deiner Übersetzung: Gut, bis auf den dritten Satz :)

Satz vereinfachen: "Det skjedde i alle fall foran supermarkedet hos meg for noen dager siden".
(und Kommentar: du schreibst "tydeligvis"... ich hätte deshalb geschrieben:
"Det så / bevitnet jeg i alle fall foran supermarkedet hjemme hos meg."
Denn ich weiß ja nicht ganz sicher, ob es sich wirklich so ereignetete)

Zu Humor ist es schwer, etwas zu sagen. einen Tip habe ich jedoch: wenn du etwas konkretes kommentiert, z.B. ein Video, würde ich mit "Jaså" anfangen.
"Jaså, du henter posten med hest og unner deg en kopp kaffe imens?"
Oder eventuell "Ser man det", "Sett på maken" usw.
-Tutankoopa

14.09.18 09:11, Sandra1
Vielen Dank Tutankoopa

Beim dritten Satz hatte ich ebenfalls ein nicht so gutes Gefühl. Ich werde ihn dann tatsächlich vereinfachen

Lieben Gruß, Sandra :)

12.09.18 17:30
Stikkord: arbeidsleie, Arbeitnehmerüberlassung
Hei!
Det er Mattis igjen.
Kan noen hjelpe meg med tysk ord "Arbeitnehmerüberlassung"?
Går det an å si "arbeidstakerdisposisjon"?

Tusen takk for hjelp sier
Mattis

12.09.18 20:22
"Arbeitnehmerüberlassung" er det jurdiske fagbegrepet for "Zeitarbeit" og betyr "arbeidsleie". Den tyske loven som regulerer bemanningsbyråer heter "Arbeitnehmerüberlassungsgesetz".

12.09.18 20:37
Kjempebra!
Takk for svaret!
Mattis

11.09.18 21:45
Hallo,
kann mir jemand den Brief übersetzen?! Liegt mir sehr viel dran! Vielen lieben dank für eure Hilfe

Liebe S….,

lieben dank für deine netten Worte. So schön dass wir uns nach so vielen Jahren wieder gesehen haben Hatte schon mühe alles zu verstehen. Ich habe leider alles verlernt. Ich freue mich die Sprache wieder zu lernen.
Ich habe euch und Norwegen sehr vermisst. Früher war es einfach nicht möglich, die letzten 2 Jahre habe ich mich, mit meiner Schwester zusammen, um unsere Mutter gekümmert
Jetzt, wo wir einen tollen Pflegeplatz gefunden haben, kann ich mich wieder mehr um mich sorgen, auch wenn es sehr schwer fällt und komisch ist.
Ich hoffe wir bleiben weiter in Kontakt!
Seit ganz lieb gegrüßt

12.09.18 00:52
Kjære S.

mange takk for de hyggelige ordene dine. Så kjekt at vi så hverandre igjen etter såpass
mange år. Hadde faktisk vansker med å forstå alt. Jeg har dessverre bortglemt alt. Jeg
gleder meg til å lære språket igjen. Jeg har savnet dere og Norge veldig. Tidligere lot
det seg simpelthen ikke gjøre. De siste to årene har jeg - sammen meg søsteren min - tatt
hånd om moren vår. Nå da vi fant ....

Må sove...

11.09.18 20:27
Hvorfor er det egentlig her https://www.nrk.no/ostlandssendingen/dobbelt-gjennomslag-pa-follobanen-1.1420296...

ikke med et tysk flagg? Det er jo vi som har laget maskinen og lagt til rette for nordmennene :-(.

11.09.18 20:53, Mestermann no
Dette temaet hører hjemme i et annet forum. I dette forumet diskuterer vi utelukkende språklige spørsmål.

11.09.18 19:34
Stikkord: livsstilssykdommer
Hei

Was sind livsstilssykdommer?

Det hjelper på en rekke livsstilssykdommer.

Meine Vermutung wäre Zivilisationskrankheiten.
Meine Wörterbücher haben aber keine Übersetzung parat.

11.09.18 19:49
"Zivilisationskrankheit" paßt sehr gut. Ein Synonym fällt mir nicht ein.

11.09.18 19:51
Vielen Dank dir!

11.09.18 20:38, BeKa de
Es gibt auch den Begriff "Wohlstandskrankheit".

Gruß
Birgit

12.09.18 18:13
Ja, das könnte auch gut passen.

Danke Birgit

11.09.18 19:30
Stikkord: belastningsskade
Guten Abend,

Det er skånsomt for kroppen og gir få belastningsskader.

Welche Übersetzung gibt es für belastningsskade (Bereich Sport).

Sagt man Belastungsverletzung? Klingt komisch in meinen Ohren.

11.09.18 19:43
"Überbelastnungssyndrom" wäre der medizinische Fachausdruck. "Überbeanspruchung der Muskeln / Sehnen" könnte man auch sagen, ebenso "Übertraining".

11.09.18 19:51
Vielen Dank dir!

11.09.18 18:59, Sandra1
Stikkord: im Gebirge, ins Gebirge, til fjells
Leider noch eine Ungereimtheit im selben Text:

Hyttene er åpne for alle, de er en del av vår kulturarv og står der som garantister for at du kan ferdes og bo godt til fjells uten egen hytte.

Til fjells: kenne ich als "ins Gebirge".
Das passt auch zu ...for at du kan ferdes til fjells = ... ins Gebirge reisen können.
Aber å bo til fjells? Dann müsste man til fjells auch mit im Gebirge übersetzen können = im Gebirge "wohnen".

Bedeutet til fjells also auch im Gebirge?

11.09.18 19:22, Geissler de
Im alten Norwegisch, ebenso wie im älteren Deutsch, kann til/zu nicht nur eine
Richtung, sondern auch einen Ort bezeichnen. Im Altnordischen regierte til übrigens
den Genitiv, daher das S am Ende.

Man kan also sitte til bords, ligge til sengs usw.

Vergleiche im Deutschen Ausdrücke wie (hoch) zu Ross, zu Tisch(e), oder das
überhaupt nicht antiquierte zu Hause (das -e ist übrigens die alte Dativ-Endung). Auch
bei Städtenamen sagte man ja früher "zu Köln" oder "zu Augsburg" und meinte nicht die
Richtung.

Das Verb bo wird auch im Sinn von "übernachten" verwendet:
I Paris bodde vi hos en gammel venn.
In Paris haben wir bei einem alten Freund übernachtet.

11.09.18 19:49, Sandra1
Das ist eine prima Erklärung, danke hierfür :)

11.09.18 18:48, Sandra1
Stikkord: å bidra til
Hei

in dem Text den ich gerade lese geht es mit folgender Aufforderung weiter:

Bidra til hyttene!

Ich kenne bisher nur å bidra med noe = zu etwas beitragen/beisteuern.
Hier wird aber til benutzt?

Steure zu den Hütten bei???

11.09.18 19:12, Geissler de
Etwas zu etwas beisteuern/beitragen -- das haben wir ja auf Deutsch genauso.

Übrigens wundert es mich ein wenig, dass du das fragst, denn zum gleichen Thema hast du
vor weniger als zwei Monaten schon mal eine Frage gestellt:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/29051

11.09.18 19:47, Sandra1
Oh nein, das hatte ich tatsächlich nicht mehr im Gedächtnis. Muss mir durchgegangen sein...

Vielen lieben Dank trotzdem für deine Hilfe :)

11.09.18 18:33, Sandra1
Stikkord: å gå i møte
Hei

Gerade habe ich folgendes gelesen:

en aktiv høst i møte!

Auch den zu å gå i møte existierenden Post hier im Forum habe ich mir angeschaut, trotzdem tue ich mich mit einer sinngemäßen Übersetzung schwer....

Kann man sagen: Geht (im Sinne von schauen) einem aktiven Herbst entgegen?

Danke, Sandra

11.09.18 20:58, Mestermann no
Her er betydningen at man skal eller kan gå mot en aktiv høst, at man skal være forberedt, klar for den, at man
skal imøtese en aktiv høst. Med imperativ kan nok dette tolkes som en oppfordring.

12.09.18 18:15, Sandra1
Danke für deine gute Erklärung Mestermann :)

11.09.18 13:42
Stikkord: Eszett vs SS
“Die USA schliessen die Palästinenservertung in Washington” (NZZ) vs Die USA
schließen die Palästinenservertretung in Washington.

Disse eksemplene viser at Eszett og SS er synonymer, og at bokstaven etter lang i-lyd
er forskjellig i Tyskland og Sveits. Hvilke regler gjelder generelt for bruk av
Eszett og SS?

11.09.18 13:58
Generell:
ß nach langem Vokal und Diphtong (Doppelvokal)
ss nach kurzem Vokal

In der Schweiz wird nie ß geschrieben, egal nach welchem Vokal oder Diphtong. Dort schreibt man ausschließlich ss.

10.09.18 12:02
Stikkord: fremføre
Hva heter det når man skal ha en fremføring i klassen?
"Dere skal fremføre en dialog." Evt. "Vi skal fremføre et prosjekt."

10.09.18 12:04, Geissler de
einen Dialog vorführen/vorspielen

ein Projekt vorstellen/präsentieren

10.09.18 12:25
Tusen takk!

10.09.18 11:48, Sandra1
Stikkord: Ensilage, ensilasje, ensilering, Heulage, høyensilasje, Silage
Eine Frage habe ich noch:

Kann mir jemand das Wortgeschlecht von ensilage (= deutsch: Sialge) bzw. von høyensilage (= deutsch: Heulage) sagen?

Selbst im naob.no finde ich es nicht.

Danke

10.09.18 12:07, Mestermann no
Ikke så rart du ikke finner det, for i likhet med andre ord fra fransk som på originalspråket ender med "-age"
skrives det med -asje: Ensilasje. (Sml. camouflage = kamuflasje, garage = garasje, tricotage = trikotasje osv.)

https://www.naob.no/ordbok/ensilasje

Kjønnet er maskulinum.

10.09.18 12:15, Sandra1
Ah, ja klar! Ensilasje nicht ensilage....

Daaaaanke :)

10.09.18 12:30, Geissler de
Kleiner Tip:

Viele Möglichkeiten gibt es ja nicht. Also googelt man nach "ensilagen" und "ensilaget".
Wenn man bei ersterem auf norwegische und bei letzterem auf lauter schwedische Seiten
kommt, hat man nicht nur etwas über Norwegisch gelernt.

Man kann sich auch analoge Übernahmen aus dem Französischen anschauen und wird dann
feststellen, dass französische Maskulina auf -age im Norwegischen regelmäßig ebenfalls
maskulin sind (bagasje, garasje, etasje). Im Schwedischen sind diese Wörter gewöhnlich
Neutra, im Deutschen Feminina :-)

10.09.18 13:15, Sandra1
Danke für den Tip, were ich beherzigen !

10.09.18 15:04, BeKa de
Könnte eine/r der Damen und Herren Administratoren noch die Stichwortleiste
entsprechend berichtigen und danach diesen Post löschen?

Ganz lieben Dank im Voraus und herzliche Grüße
Birgit

10.09.18 15:21, Mestermann no
Getan.

10.09.18 20:55, BeKa de
Jein, Mestermamn:

Zwar gibt es im Deutschen auch das Wort "Ensilage". Dieses bezeichnet aber
in erster Linie die Bereitung des Gär- oder Silofutters (= ensilering?). Der
übliche deutsche Begriff für das Gärfutter selbst ist hingegen "Silage"
(also ohne "En-").

Und das (übliche) deutsche Wort für "høyensilasje" ist weder "Heuensilage"
noch "Heusilage", sondern - Überraschung - "Heulage".

Gruß
Birgit

PS: Ich habe "Silage" und "Heulage" schon selbst hinzugefügt. Du müsstest
also nur die "Heuensilage" wieder löschen...

10.09.18 23:34, Mestermann no
Takk.

Jeg er ikke agronom, men såvidt jeg forstår kan ensilasje betegne både prosessen og selve fôret, mens ensilering
bare kan betyr selve prosessen.

10.09.18 11:01, Sandra1
Hei

Vi kan tilby rundballer produsert på Island i 2018 med levering medio september.
Fòret har TS på ca 70 – 80 %. Denne vil variere og noe slingring må påregnes.
slingring må påregnes: Abweichung muss hinzugerechnet werden?

Hele partiet er inspisert på Island i forbindelse med pakking. Alt fòret kommer fra samme gård på ca 2000 da.
på ca 2000 da: ?????

Båten ankommer havn i Mandal. Det vil være mulig å hente fòret selv, eller Skoies AS kan levere til avtalt adresse.
Muss es nicht heißen: Båten ankommer til eller i havn i Mandal?

Danke, Sandra

10.09.18 11:18, Geissler de
Slingring: Schwankungen

2000 da: Ich nehme an, es sind dekar gemeint, also ist der Hof 200 Hektar groß.

Ankommer: Das ist im Norwegischen so gebräuchlich. Z. B. hier:
http://trondheimhavn.no/nyhet/skonnerten-svanen-ankommer-trondheim-onsdag-1403....

10.09.18 11:39, Sandra1
Danke Geissler für deine Hilfe! :)

Ja, wahrscheinlich soll da dann daa heißen. Daa scheint die gebräuchliche Abkürzung für dekar zu sein: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Forkortinger/

Sandra

10.09.18 21:05, BeKa de
Möglicherweise hat man in der Anzeige "da" (= Abkürzung für "deka") und
"daa" (= Abkürzung für "dekar) verwechselt.

Gruß
Birgit

11.09.18 18:11, Sandra1
Ja, das könnte sein.
Danke Birgit :)

10.09.18 09:03, Sandra1
Stikkord: smuldrepai
Hallo

auch ich lese gerade ein Rezept...

Ich kenne å smuldre als bröckeln. Jetzt heißt es im Rezept smuldrepai med bær. Kann smuldre auch Streusel bedeuten? Der Deckbelag sieht auf dem Bild ehe aus wie der vom Steuselkuchen:
https://images.matprat.no/kugmtqg6cs-tinymce/710 (ich hoffe der Link fubktioniert)

Danke für eure Hilfe vorab, Sandra :)

10.09.18 09:34
Krümelkuchen mit Beeren ( ? )

10.09.18 09:59, Mestermann no
Ja, ich denke auch dass Krümelkuchen das deutsche Wort ist. Jedenfalls nicht Streuselkuchen.

10.09.18 11:08, Sandra1
Danke euch!

Bisher kannte ich Krümelkuchen nicht....

Was heißt denn dann Streuselkuchen?

10.09.18 15:33, BeKa de
Ich kannte "Krümelkuchen" und "Streuselkuchen" bisher als Synonyme, wobei in
meinem engeren Umfeld eigentlich nur der Begriff "Krümelkuchen" benutzt
wird.

Jetzt habe ich im Zusammenhang mit dieser Frage im Internet gelesen, dass
beim Krümelkuchen im Gegensatz zum Streuselkuchen nicht nur der (oberste)
Belag, sondern auch der Boden aus Streuseln besteht. Also wieder etwas
gelernt.

Allerdings sieht der nachgefragte "smuldrepai med bær" so aus, als hätte er
überhaupt keinen Boden. Deshalb würde ich sagen, es handelt sich um einen
"Beeren-Crumble". ;-)

Gruß
Birgit

10.09.18 08:58
Stikkord: å gjøre lykke
Hei

bedeutet å gjøre lykke hier Glück bringen?

Med deilig sjokoladeglasur på toppen gjør kaken lykke på kakebordet.

Danke

10.09.18 09:34
Ich würde da eher verstehen das der Kuchen Freude am Kuchentisch verbreitet.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.09.18 09:55, Mestermann no
Gjøre lykke = at noe blir vellykket, at noe bringer suksess.

Forfatteren gjorde stor lykke med sin første bok.
Han tok på seg den lyse frakken, for med den hadde han alltid gjort lykke hos damene
En god suppe gjør alltid lykke

10.09.18 10:22
So auch auf deutsch: sein Glück machen

10.09.18 11:39
Vielen Dank euch!

10.09.18 08:51
Stikkord: spenstig
Guten Morgen

Wie übersetze ich spenstig in diesem Kontext (Matprat-Text)? Die Vorschläge von Heinzelnisse passen nicht so recht finde ich...

Her er en spenstig og spennende variant av fredagstacoen!

Dankeschön

10.09.18 09:58, Mestermann no
Spenstig betyr her at noe er uvanlig, livlig, spennende.

10.09.18 11:40
Vielen Dank Mestermann!

09.09.18 19:23, Sandra1
Stikkord: tom, utladet
Guten Abend

Benutzt man im Zusammenhang mit Batterien utladet für leer oder geht auch tom.
Im Deuschen sagt man ja eher leer, als entladen.

Meine Frage entsteht aufgrund folgenden Satzes:

Batteriene er nesten utladet.

Danke

09.09.18 19:27, Mestermann no
Ja, batterier som er utladet er blitt tømt for den ladningen de hadde. De er altså tomme. Begge ord, både tomme
og utladet, kan brukes.

09.09.18 19:33, Sandra1
Danke Mestermann :)

09.09.18 19:08
Stikkord: forbrukertjeneste
Hei

forbrukertjeneste = Kundendienst?

10.09.18 07:45
Tja, det kan vel passe. Men ville det ikke passet bedre med Kundenservice, Kundenhotline e.l. Strengt tatt er
forbruker kanskje også bedre oversatt med Konsument?
-Tutankoopa

10.09.18 08:31
Danke für deine Erläuterung Tutankoopa!

10.09.18 10:38, Geissler de
Eventuell Verbraucherservice. Aber da braucht man wirklich mehr Kontext.

10.09.18 14:37
Hier der Kontext

Hvis du ikke klarer å løse problemet med informasjon nedenfor, kan du ta kontakt med Philips' forbrukertjeneste der du bor.

13.09.18 00:33, Geissler de
Dann passen die Vorschläge von Tutankoopa am besten.

09.09.18 19:04
Hei

Kann å levere auch abgeben bedeuten?

...men lever dem på et offentlig innsamlingssted for batterier.

09.09.18 19:29, Mestermann no
Ja. Levere (liefern) bedeutet hier eben abgeben.

10.09.18 08:28
Danke!

09.09.18 19:00
Stikkord: å følge med
Hei

Ist å følge med in folgendem Kontext zu frei übersetzt, wenn ich sagen dazugehören, dabei sein/ist?

Oppbevar apparatet og tilbehøret i etuiet som følger med.

Danke

09.09.18 19:30, Mestermann no
Deine Übersetzung ist ganz richtig.

10.09.18 08:28
Danke!

09.09.18 18:50
Stikkord: å senke ned i vannet
Hei

Ikke vask, skylle eller senk den ned i vann hvis dekselet ikke er ordentlig lukket.

å senke ned i vann-> in Wasser tauchen?

Vielen Dank

09.09.18 19:34, Mestermann no
Ja. Es ist übrigens ein Fehler im norwegischen Satz; es soll nicht "skylle" (pr.ind.), sondern "skyll" (imperativ)
stehen:

Ikke vask, skyll eller senk den ned i vann.

10.09.18 08:30
Oh, der Fehler ist mir beim Abtippen unterlaufen - im Original steht es glücklicherweise korrekt.

Danke!

09.09.18 18:34
Stikkord: å trykke oppover
Hei

bedeutet trykk avpå-bryteren oppover for å slå på apparatet/, dass man den Schalter hinaufschieben soll?

09.09.18 19:32, Mestermann no
Ja, wobei genauer wäre eigentlich "skyv av/på-bryteren oppover".

10.09.18 08:29
Ok, danke!

09.09.18 16:09
På fritiden liker jeg å holde på med synging, fordi jeg liker musikk. Jeg liker å skrive mine egne sanger fordi jeg
kan skrive hva jeg tenker og gjørde det om til noe jeg liker. Musikk er ikke bare å ha en bra stemme, du kan
produsere musikk, synge og spille instrument. I musikk trenger du ikke å ha talent. Musikk er en del av livet mitt
og er den eneste jeg kan være meg selv med

09.09.18 16:27
Fint. Fortsett med det!!

09.09.18 19:37, Mestermann no
Worum geht eigentlich die Frage?

09.09.18 10:52
Stikkord: Unternehmensberatung
Hallo liebe Nisser,
wie heisst denn "Unternehmensberatung" auf Norwegisch?
Danke!
-Lisa

09.09.18 12:34, Geissler de
Wenn du eine Firma meinst, dann würde ich konsulentselskap sagen. Geht es dagegen um die
Tätigkeit, würde ich konsulentvirksomhet vorschlagen.

09.09.18 17:59
"Konsulentbyrå" gibt es auch.

08.09.18 15:40
Liebes Forum,
in einem Buch über die 60er Jahre in Norwegen stand: Vi kjørte i en bitteliten trekant-Isetta med dør midt foran. Besteforeldrene mine foran (bestefar var en femognitti).
Was bedeutet hier: bestefar var en femognitti?
Der Opa wird ja nicht 95 Jahre alt gewesen sein.....
Danke für Eure Hilfe und viele Grüße von
Malin

08.09.18 15:58
Vielleicht 1895 geboren?

08.09.18 16:27, Mestermann no
Er war 1 Meter, 95 Centimeter hoch.

Hvor høy er du? - Jeg er en femogtyve (125 centimeter, 1 meter og 25 centimeter).
Hva koster en liter bensin? Den koster elleve femogfemti (11 kroner og 55 øre).

08.09.18 16:59
Danke Mestermann!
darauf wäre ich nie gekommen!!
Aber es macht jetzt natürlich Sinn, es in dem Text zu erwähnen, wenn man sich zu viert in eine Isetta zwängt.... Herrlich!
Super, ganz, ganz vielen Dank!
Gruß von Malin

08.09.18 23:24, BeKa de
Aber nicht "hoch", sondern "groß":

Wie groß bist du? - Ich bin eins fünfundneunzig! (Also ich nicht, ich bin
nur eins sechsundsechzig. ;-))

Gruß
Birgit

09.09.18 00:00, Mestermann no
Danke, Birgit. Ich weiss ja, aber vergesse immer wieder, dass man in Deutschland merkwürdigerweise nicht hoch
sagt, wenn man Höhe misst, sondern groß. Auf Norwegisch sagen nur ganz kleine kinder "stor", wenn sie ihre
Höhe meinen: "Hvor stor er Hans?" fragt etwa die Mutter. "Sååå stor er Hans," antwortet Hans, 2 Jahre alt, und
zeigt dabei mit den Armen, wie "groß" er ist. Aber wenn Hans 9 Jahre ist, hat er den Unterschied zwischen høy
und stor gelernt, und sagt dass er 1,40 hoch ist, bzw. "jeg er 1,40 høy". Vgl. Englisch "big" und "tall".

09.09.18 11:52, Geissler de
Naja, was merkwürdig ist und was nicht, hängt wohl vor allem von der Gewohnheit ab. Für
einen Deutschen ist es merkwürdig, dass Menschen "niedrig" sind.

Norwegisch hat da auch sonst seine Besonderheiten. An was ich mich beispielsweise in 20
Jahren noch nicht gewöhnen konnte, ist der Gebrauch von "fortvile". Wenn in Deutschland
jemand verzweifelt, dann befindet die Person sich in einer existentiellen Krise. In
Norwegen "fortviler" man, wenn man Stadtmaut bezahlen muss oder ein Gegentor bekommt.

09.09.18 12:18, Mestermann no
Ja, naturligvis avhenger det av vanen. Men du vil være enig i at det strengt tatt henger mer på greip - for å bruke
nok et merkelig ord - at stor og størrelse henger sammen som begrepspar, slik høyde og høy gjør det. Størrelse
beskriver utstrekning i flere retninger, mens høyde beskriver utstrekning oppad (og slik kan det jo også være med
Größe og Höhe, og det er kanskje derfor det er vanskelig å venne seg til at man på tysk spør etter høyde ved å
spørre etter størrelse). Hvis man på norsk sier at en person er stor, betyr det jo oftest at vedkommende er tykk
eller iallfall har et stort kroppsvolum. Gammel vane er vond å vende, særlig språklig. "Wie groß bist du" oppleves
instinktivt som et uforskammet spørsmål. :-)

Verzweifelt, derimot, sier jeg aldri mer, etter at en tysk venn ble skikkelig bekymret for meg da jeg sa at jeg var
ganz verzweifelt. Han trodde jeg var nær selvmordet, mens jeg i virkeligheten bare var ergerlig over en bagatell.

Et annet eksempel på at to relativt like språk som norsk og tysk kan krysse hverandres logiske grenser, er når
man på tysk sier f.eks. at "der Garten ist im Schnee versunken". Neida, tenker jeg da; den har jo for pokker ikke
sunket ned i sneen. Den er dekket av sne. Det er sneen som har lagt seg oppå den; hagen har ligget musestille og
ikke sunket med så mye som en millimeter.

09.09.18 15:12, BeKa de
Wenn du mir gesagt hättest, du wärst "ganz verzweifelt" (oder noch schlimmer
"völlig verzweifelt"), hätte ich dich auch dem Selbstmord nahe gewähnt,
Mestermann. ;-)

Manchmal ist es aber auch wirklich ein Kreuz mit den Bedeutungsunterschieden
vermeintlich gleicher Wörter in nahe verwandten Sprachen.

Gruß
Birgit

08.09.18 10:09
Stikkord: langpannekake
Guten Morgen

Ein langpannekake ist ein Blechkuchen, richtig?

08.09.18 13:40
Ja

07.09.18 17:25
Hei

Diesen Satz habe ich gerade bei Tine.no gelesen und bekomme ihn irgendwie nicht sinnvoll übersetzt:

Klart LITAGO og TINE skal strekke ut en klov til fortvilte svensker.

Was bedeutet å strekke ut en klov?

klov= Klaue
å strekke ut= ausstrecken
Aber Sinn macht das ja irgendwie nicht... :/

Danke vorab für die Hilfe

07.09.18 17:27, Mestermann no
Å strekke ut en hånd til noen – eine Hand ausstrecken – heisst ja, dass man jemand hilft. Da aber Litago eine Kuh
ist, har sie keine Hände, sondern Klauen. Es ist also humoristisch gemeint.

07.09.18 20:46
Ah, vielen Dank für die Erklärung.
Ich glaube Humor in einer Sprache zu verstehen, die man erst noch lernt, ist einfach mega schwer.

06.09.18 16:45
Stikkord: pudder, talkum
Hallo

Wird für Puder (zB. Babypuder) eher talkum als pudder benutzt?

Folgender Satz ist Grund meiner Frage:

Ikke bruk alkoholbasert fuktighetskrem på huden rett før eller etter barbering. Du kan eventuelt bruke litt talkum.

Ist pudder dann ehre Make up Puder?

Nochmals lieben Dank

06.09.18 19:00, Mestermann no
Ja. Richtig vermutet.

07.09.18 08:52
Dankeschön!

06.09.18 16:36
Stikkord: skjærefolie
Hallo nochmal,

skjærefolie= Scherblatt (vom Rasierer)

Merk: Ikke bruk makt på skjærefolien. Det kan forårsake skade på den.

Danke

06.09.18 19:02, Mestermann no
Ja, wenn ein Scherblatt sehr dünn ist. Sonst: Knivblad, klinge.

07.09.18 08:52
Dankeschön

06.09.18 16:24
Stikkord: batteriholder
Noch eine Übersetzungsfrage zur Gebrauchsanweisung:

Übersetzt man batteriholder mit Batteriefach? Denn Batteriehalter klingt komisch m.E.

Kontroller at gummipakningen på batteriholderen er ren og uskadet.

Danke

06.09.18 16:32, Mestermann no
Ja, Batteriefach wäre auf Deutsch richtig.

07.09.18 08:54
Danke Mestermann

06.09.18 16:02
Hallo

Ich leser gerade eine Gebrauchsanweisung von Philips...dabei stellte sich mir gerade eine grammatikalische Frage:

Med... kan du raskt, enkelt og komfortabelt fjerne uønsket hår.

Ist hår hier Plural?
Meine Vermutung sagt: hår ist hier Plural

Vielen Dank für eure Hilfe

06.09.18 16:04
2. Frage hierzu:

Du kan bruke ladyshaven på enten tørr eller våt hud.

Ich hätte på an eine andere Stelle im Satz gestellt:
Du kan bruke landyshaven enten på tørr eller våt hud... oder bräuchte ich bei meiner Satzstellung på 2x => enten på tørr eller på våt hud.

06.09.18 16:30, Mestermann no
Hår er likt i entall og ubestemt flertall: Ett hår, flere hår, hårene. Men her er det snakk om hår i entall, men som
kollektiv. Man sier:

Du er fin på håret,
han har vært og klippet håret,
en frisør lever av å klippe hår,
hun har hår under armene.

Når man altså fjerner uønsket hår, er det altså mange hår man fjerner.

Når det gjelder ordstillingen, er begge deler riktig, altså "enten på tørr eller våt hud" eller "enten på tørr eller på
våt hud". For forståelsen er det ikke nødvendig å bruke "på" 2 ganger, og "på" nummer 2 kan derfor bortfalle.

07.09.18 08:53
Vielen Dank, die Grammatik ist doch schon oft schwer....

06.09.18 13:03
Stikkord: solbærtoddy, toddy
Hei

Wie nennt man solbærtoddy auf deutsch?

06.09.18 14:57
Vielleicht schwarzes Johannisbeerwasser ( ohne Alkohol )

06.09.18 16:05, Mestermann no
Norsk-tysk ordbok oversetter toddy med toddy. Altså skulle det bli Johannisbeertoddy. Grog eller heisser Punsch
kan vel også være mulige oversettelser.

07.09.18 08:10
Hustad Norsk-tysk hat:
toddi, toddien - Toddy, Grog, Whiskygrog; (med rødvin) Glühwein; heißer Fruchtsaft
Bettina

07.09.18 08:54
Danke Mestermann + Bettina

07.09.18 16:11, BeKa de
Jetzt habe ich noch eine Frage zum "deutschen" Wort "Toddy": Ich kenne das
als Bezeichnung für ein alkoholisches Getränk aus vergorenem Palmensaft, das
insbesondere in Südindien und Sri Lanka beliebt ist. Was hat das denn nun
mit Grog, Glühwein oder heißem Fruchtsaft zu tun.

Etwas verwirrte Grüße
Birgit

08.09.18 01:37
@Birgit

Wikipedia sagt dazu folgendes:
Als Hot Toddy wird ein dem Grog ähnliches Getränk aus hochprozentigem Alkohol, Zucker und Wasser bezeichnet, das unter anderem im Vereinigten Königreich, in Australien, in den Vereinigten Staaten und in Schweden[3] getrunken wird.

Sandra :)

08.09.18 03:45, BeKa de
Ach so, dann muss man offensichtlich zwischen "Toddy" (bei dem es sich
definitiv nicht um ein Heißgetränk handelt) und "Hot Toddy" unterscheiden.
Wieder etwas gelernt. Danke!

Gruß
Birgit

06.09.18 12:28
Stikkord: frokostblanding
Hei

Bezeichnet frokostblanding generell jedes Müsli oder meint man damit Cronflakes?

06.09.18 12:50
Frühstücksmischung (Müsli)= Frokostblanding.
Cornflakes sind keine Mischung.

06.09.18 12:57
Das stimmt natürlich, da hat mich google wohl in die Irre geführt...

Danke

07.09.18 09:44
Nein, Corn flakes wird auch "frokostblanding" genannt.

Im Prinzip alles was auf English als "cereals", auf Deutsch als "Frühstücksflocken, Frühstückscerealien oder Zerealien" bezeichnet werden kann.

Müsli ist wohl auch eine "frokostblanding", aber ich würde es einfach "müsli" nennen. Bei "frokostblanding" denke ich eher an Corn Flakes, Choco Pops u.ä. Das ist vllcht eine sehr subjektive Konnotation.
-Tutankoopa

08.09.18 01:34
Danke Tutankoopa für deine Ergänzung.

Das was du schreibst, passt nämlich auch zu dem was google gesagt hat.

05.09.18 22:45
Guten Abend,

kann mir jemand bei einer Übersetzung helfen?

Lieber x,

ich wünsche dir alles Gute und Liebe zum Geburtstag. Wie schön, dass wir diesen
zusammen in Dänemark verbringen können.
Für dein neues Lebensjahr wünsche ich dir, dass alles so kommt, wie du es dir
vorstellst!

Ich freue mich sehr auf die nächsten Tage mit dir, das wird richtig schön!

07.09.18 07:53
Kjære x,
gratulerer med dagen!
Det er fint at vi feire den i lag i Danmark.
Til nytt leveåret ønsker jeg deg alt som hvordan du forestiller deg det.
Gleder meg til de nærmeste dager med deg, det skal bli fint.

Also das ist jetzt definitiv sehr holprig, aber ich denke, die Botschaft kommt 'rüber und vielleicht erbarmst sich ja auch Muttersprachler der Sache und verbessert mich.

Mvh RS.de

07.09.18 16:43
Ist ganz ok, aber eben die deutsche Art, es zu sagen. Hier nur ein paar grammatische Verbesserungen:

Kjære x,
gratulerer med dagen!
Det er fint at vi feireR den i lag i Danmark.
Til det nye leveåret ønsker jeg deg at alt blir som du forestiller deg det.
Gleder meg til de nærmeste dager med deg, det skal bli fint.

05.09.18 19:36
Stikkord: å vende inn
Hallo

Bedeutet å vende inn: hineingeben?

Vend krabbeklørne inn i spaghettien og varm forsiktig.

06.09.18 09:16, Geissler de
(Vorsichtig) einrühren oder unterheben.

05.09.18 19:24
Stikkord: småfolk
Guten Abend

Gibt es ein deutsches Wort für småfolk?

....når det kommer sultne småfolk hjem fra skolen.

Mir ist schon klar, dass damit sinngemäß kleine Kinder gemeint sind, ich frage mich nur, ob es eine passendere Überetzung gibt.

05.09.18 20:38, Sandra1
Vielleicht kann man tatsächlich "kleine Leute" sagen.

06.09.18 08:52
die hungrigen Knirpse, die hungrigen Kleinen

06.09.18 09:10
Die hungrigen Kerlchen.

06.09.18 11:11
Kerlchen sind Jungen. Småfolk ist unbestimmt.

04.09.18 19:28
Stikkord: marin
Guten Abend

gibt es ein deutsches Wort, welches das norwegische Adjektiv marin sinngemäß übersetzt?

marine organismer
de marine omega 3 fettsyrene

04.09.18 20:49
Meeresorganismen.

04.09.18 20:53
laut google sagt man tatsächlich maritime Omega 3 Fettsäuren....

05.09.18 10:36, BeKa de
Das Adjektiv "marin" gibt es auch im Deutschen; vgl.
https://www.duden.de/rechtschreibung/marin.

Gruß
Birgit

04.09.18 18:31
Stikkord: Auflauf, form
Hei

Server osteformen rykende varm med godt brød.
(auf dem dazugehörigem Bild ist ein Gericht in einer gusseisernen Art Auflaufform zu sehen)

osteform: Ist bestimmt nicht Käseform in diesem Zusammenhang...
https://www.melk.no/Oppskrifter/Hovedretter/Ovnsretter-og-gratenger/Osteform-med...

Was meint ihr?

04.09.18 18:59, Mestermann no
En form betegner generisk en matrett med flere ingredienser, tilbrededt i ovn, som kyllingform, pastaform,
fiskeform m.fl., og her altså osteform. Selv om navnet kommer fra fatet (formen) retten blir gratinert i, har det
ingen ting med dette å gjøre.

På tysk ville man kalt det Auflauf, her altså Käseauflauf.

04.09.18 19:03, Geissler de
Det ligner på tyske retter som ender på -topf, -platte eller -terrible, som heller ikke
vil si at man spiser selve gryta eller fatet.

04.09.18 19:30
Vieln Dank Geissler und Mestermann!

04.09.18 20:39
Jeg (tysk) hadde sagt "Gratin".

04.09.18 22:48
-terrine?

05.09.18 03:29, Geissler de
Ententerrine, Kalbfleischterrine, Leberterrine ...
Terrinen werden oft fälschlicherweise als Pasteten bezeichnet, Pasteten müssen aber einen
Teigmantel haben.

05.09.18 08:38
"-terrine?" weil "-terrible" in 19:03

05.09.18 10:37, Geissler de
Mannomann, jetzt sehe ich das erst. Bin im Urlaub und tippe auf dem Handy, das produziert
mit seinem eingeschränkten Wortschatz derartige Perlen.

Danke für das Mitdenken und Korrigieren.

04.09.18 15:36
Hallo zusammen, kennt jemand die Abkürzung „Konf. LIS“? Dass „LIS“ „lege i spesialisering“ bedeutet, habe ich
herausgefunden. Aber was bedeutet „Konf.“?

04.09.18 16:09, Mestermann no
Konf. betyr konferér, her i betydningen å sammenholde med, etter rådslag med.

04.09.18 16:38
Ah, Danke. Könnte man „Konf. LIS“ somit mit „Beratender Assistenzarzt“ übersetzen?

04.09.18 16:44, Mestermann no
Nein, es bedeutet entweder dass man sich mit dem Assistenzarzt schon beraten hat, oder dass man sich mit ihm
in der vorliegenden Gelegenheit beraten kann. Ohne mehr Zusammenhang lässt sich dass nicht genauer
feststellen.

04.09.18 13:19
Hei.
Dagens MOPO: Schwerer Verkehrsunfall am Reinbeker Redder:

Går man på kart finner man vei, skole, sted osv. som heter Redder. Men, kan det oversettes i noe?

Perkins

04.09.18 13:28, Geissler de
04.09.18 13:38
Hei Perkins,

et enkelt ord finner jeg ikke, men jeg kan beskrive det litt. Det er en vei som er innegrenset med hekk på begge sider av en vei som har på begge sider grøfter (fra Nedertysk). På høytysk kalles det: Knick. Det finnes ofte på landet mellom åkrene som begrensninger.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

04.09.18 17:35
Ikke langt unna der jeg bor i Hamburg finnes det en gate som heter „Redder“. I boken
”Die Hamburger Straßennamen – Woher sie kommen und was sie bedeuten” står det om navnets
betydning: „Von Knicks gesäumter Feldweg“, hvor „Knick“ mener norsk „hekk“. Redder er i
Hamburg og i visse deler av Nordtyskland et flittig brukt element i navn med topografisk
bakgrunn.

04.09.18 19:06, Geissler de
Åpenbart er det forskjell på tysk Hecke og Knick. Sistnevnte ordet var helt nytt for
meg (i denne betydningen) til da jeg slo det opp i ettermiddag. Det samme gjelder forøvrig
Redder.
Det dreier seg altså ikke om ord som alle i Tyskland forstår.

08.09.18 12:01
Die Mehrzahl von Knick (Hecke) ist Knicks.

09.09.18 12:45, Geissler de
... was schon ziemlich klar aus dem Beitrag von 17:35 hervorgeht.

04.09.18 12:09
Stikkord: Kohlstrunk, kålstokk, Strunk
Hallo, liebe Heinzelnisse und andere Forumsbesucher =)
Ich brauche ein bisschen Hilfe bei der Übersetzung des Wortes "Kohlstrunk", also das Innere des Kohlkopfes nachdem der Großteil der Blätter entfernt ist. Beim Salat nennt man dies "Herz" ="salat hjerte".
Vielen Dank im Voraus!
die Anja

04.09.18 12:31, Mestermann no
Kålstokk.

04.09.18 12:44
Tusen hjertelig takk, Mestermann =)

03.09.18 11:54
Guten Tag,

3 Formulierungen des heutigen Unterrichts machen mir in der Nachbereitung Probleme:

1:
det der ut til å mene:
....og de fleste ser ut til å mene at arbeid er et gode.

2:
det ble til det: vielleicht "so kam es dazu"
Så det ble til det.

3:
å lengte hjem: sich nach daheim sehnen.
Wir sagen ja sich NACH etwas sehnen. Braucht die Formulierung im Norwegischen kein Wort dafür? Zum Beispiel etter? å lengte etter hjem?

Ich wollte nicht bis Donnerstag zum nächsten Unterricht warten. Ich denke hier gibt es viele, die helfen können.

03.09.18 12:34
1 Se ut = aussehen, hier: scheinen.
Die meisten scheinen Arbeit als etwas gutes anzusehen.

2. so wurde es (hilfreich mit mehr kontext, um evtl eine bessere Übersetzung zu finden)

3. «å lengte hjem» ist eine feste Wendung. Normalerweise «å lengte etter», z.B. jeg lengter etter et fast
holdepunkt. (Siehe weitere beispiele in einem WB)
-Tutankoopa

03.09.18 12:54
Hjem ist hier Adverb.

04.09.18 05:57
Dankeschön!

03.09.18 11:46
Stikkord: bekymret
Hallo

Sagt man immer å være bekymret for noe (sich Sorgen machen um etwas)? Oder sagt man ebenso å være bekymret over noen (sich über etwas Sorgen machen)?

Danke vorab für die Hilfe

03.09.18 12:39
«Bekymret over noe» er greit, men det låter uvant med «noen». Da ville jeg heller sagt «for».

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=+Bekymret&antbokmaal=5&antnynorsk=5&begge=+&ordbok=begge
-Tutankoopa

04.09.18 05:56
Dankeschön!

03.09.18 07:45, Binne
Stikkord: Atemwege verschleimt, slim i luftveiene
...und noch eine Frage (aufgeteilt wegen der unterschiedlichen Stichwörter):

Wie übersetze ich "meine Atemwege sind verschleimt" - geht das nur mit "luftrøret mitt" oder gibt es noch ein Wort für Atemweg? Und verschleimt etwa gar "forslimet"?

Vielen Danke für die Hilfe
Binne

03.09.18 08:57, Mestermann no
Jeg har slim i luftveiene.

03.09.18 09:08, Binne
Tusen takk, Mestermann!

03.09.18 07:39, Binne
Stikkord: schlecht Luft kriegen, vanskeligheter med å puste
Guren Morgen,

wie kann ich übersetzen: Wenn ich erkältet bin, kriege ich schlecht Luft."
"Når jeg er forkjølet får jeg dårlig puste"?

Vielen Dank!
Binne

03.09.18 08:56, Mestermann no
Når jeg er forkjølet har jeg vondt for å puste.
Når jeg er forkjølet har jeg vanskeligheter med å puste.

03.09.18 09:08, Binne
ditto - tusen takk, Mestermann!

03.09.18 09:34
Komma etter forkjølet.

03.09.18 10:08, Mestermann no
Ja, det skal være komma etter forkjølet i begge setninger. Det gikk litt raskt her.

02.09.18 19:00
Stikkord: lam flatbiff, lettvispet krem
Guten Abend nochmal,

Både lam mørbrad og lam flatbiff kan brukes til lammebiff. Urtestekte grønnsaker kan du lage både i stekepannen og i ovnen, og er smakfullt tilbehør.

Wie übersetze ich lam flatbiff?

..og fyller vår clafoutis med modne plommer og serverer den lun med selskap av lettvispet krem.

Wie übersetze ich lettvispet krem? vielleicht von Hand geschlagenen Sahne?

02.09.18 19:29, Geissler de
Flatbiff vom Lamm ist ein Stück aus der Keule.
Hier ist eine hilfreiche Graphik:
https://goo.gl/images/p5mCb6

Lettvispet ist halt leicht geschlagen. Was das Wort eben aussagt. Nicht ungeschlagen,
nicht steifgeschlagene, sondern halt leicht geschlagen.

02.09.18 19:30, Mestermann no
Flatbiff av lam od. lammeflatbiff ist dasselbe wie lammeplomme, und bezeichnet eigentlich das zarteste Stück von
der Keule. Bemerke dass "flatbiff" oft generell für irgendein Stück Fleisch vom Tier benutzt wird.

Lettvispet = leicht geschlagen, also noch etwas fließend. (Es ist allerdings möglich, das Wort selbst zu zerlegen
bevor man fragt: lett + vispet. Von der Hand geschlagen wäre håndvispet (hånd + vispet)).

03.09.18 08:54
Vielen Dank für eure Hilfe Geissler und Mestermann.

Jetzt weiß ich auch wieso ich an handgeschlagen gedacht habe---> ich hatte lettvint im Kopf und Heinzelnisse übersetzt lettvint mit handlich.... Da habe ich das einfach falsch verknüpft....

03.09.18 10:09, Mestermann no
Aha :-)

02.09.18 18:48
Stikkord: revet
Guten Abend

revet kylling: Hähnchengeschnetzeltes?

Frisk og fargerik tacosalat med revet kylling, avokado og bønner. Like godt til fredagstacoen, som til lunsj på en vanlig tirsdag.

02.09.18 19:18, Geissler de
03.09.18 08:58
Ah ok, so etwas kannt ich nicht.

Danke!

02.09.18 15:20
Stikkord: hjelpemiddel, hjelpeverktøy
Hei

Ist es ein Unterschied ob ich hjelpeverktøy oder hjelpemiddel verwende.

Kann es sein, dass sich hjelpemiddel eher auf unterstützende Mittel für zB. behinderte Personen bezieht?

Folgender Satz ist der Grunde meiner Frage:
Tallerkenmodellen er anbefalt av Helsedirektoratet som et hjelpeverktøy for å sette sammen et optimalt måltid, med utgangspunkt i et middagsmåltid.

02.09.18 16:03, Mestermann no
Nja. Noen ganger er de synonyme, andre ganger ikke. Betydningene krysser hverandre.

Et verktøy (ettter tysk Werkzeug) betegner jo opprinnelig et håndredskap som er spesialisert til en bestemt
håndverksoppgave, en hammer, et stemjern osv..

Verktøy brukes nå også mer omfattende, som f.eks. et dataverktøy (et program), et matematisk verktøy (en
bestemt regnemetode eller formel) o.a., og endelig helt generelt om et ikke-materielt hjelpemiddel, modell eller
metode: Politikerne tar forskjellige verktøy i bruk for å endre økonomien. Et hjelpeverktøy er egentlig bare det
verktøyet man har til å hjelpe seg med.

I setningen du gir som eksempel, brukes "hjelpeverktøy" som betegnelse på et metodisk hjelpemiddel, her
spesifikt en måte å sette sammen et måltid på. I dette tilfellet kunne man like gjerne sagt hjelpemiddel.

Et hjelpemiddel er i utgangspunktet et mer vidtrekkende begrep, og betegner en ting eller metode, konkret eller
abstrakt, man gjør bruk av i en bestemt virksomhet: Tekniske hjelpemidler. Pedagogiske hjelpemidler. Etikk som
hjelpemiddel. Hjelpemidler på eksamen. Men også: Håndverkerens hjelpemidler (= verktøy og/eller kunnskap og
erfaring).

Syke, eldre eller handikappede personer bruker imidlertid også tekniske hjelpemidler, som høreapparater, stokk,
gåstol osv. Disse kalles utelukkende hjelpemidler og fordeles av Hjelpemiddelsentralen.

Likhet og forskjell i betydning bør vel være nokså lik ty. Werkzeug, Hilfswerkzeug og Hilfsmittel.

03.09.18 09:03
Guten Morgen!

Vielen Dank für die gute Erkläuterung

02.09.18 14:56
Stikkord: smaksette
Guten Tag

Wie übersetze ich å smaksette?

Et glass sjokolademelk eller hjemmelaget smaksatt melk.

Google Übersetzer sagt hausgemacht, das passt aber nicht zur Erklärung vom naob.no?

02.09.18 15:05, Mestermann no
Å smaksette betyr å tilsette smak, f.eks. av krydder, aromater eller andre smakstilsetninger.

Geschmack od. Aroma zusetzen kunne være mulige oversettelser.

Det er nok "hausgemacht" Google Übersetzer oversetter med "hjemmelaget". Egentlig er setningen tvetydig, idet
de færreste produserer selve melken hjemme. Det som er ment er nok at man smakssetter melken med mer
hjemmelagede smakstilsetninger i stedet for å bruke et ferdigprodusert sjokoladepulver, f.eks. ved selv å smelte
ekte sjokoladekuvertyr og blande i melken eller tilsette frukt, saft, ingefær el.l.

Ein Glas Schokomilch oder Milch mit selbstgemachten Geschmackszusätzen kunne være en mulig oversettelse av
setningen.

03.09.18 09:05
Lieben Dank Mestermann & einen angenehmen Tag!

02.09.18 14:29, Sandra1
Stikkord: å komme seg, å restituere
Hei

Benutze ich å restituere und å komme seg synonym?

For å restituere riktig bør du også sørge for å drikke nok vann for å kompensere for væsketapet du har hatt under treningen.

In diesem Satz könnte man schließlich å restituere mit erholen oder wieder zu Kräften kommen übersetzen.

02.09.18 14:57, Mestermann no
Restituere er bare en "finere" måte å si "komme seg" på. Man kan også si "bli uthvilt", "komme til krefter igjen".

Restituere har også betydningen "å bli frisk igjen" etter en sykdom, altså gjennomgå rekonvalesens, dvs. komme
seg.

Juridisk kan det bety å erstatte, godtgjøre, gi oppreisning.

Den generelle betydningen er "bringe eller hjelpe tilbake til (antatt) tidligere tilstand eller form", og vi har selvsagt
ordet via fransk restituer eller tysk restituieren, etter latin restituere, "stille tilbake til".

02.09.18 19:02, Sandra1
Danke für die prima Erklärung Mestermann!

Einen schönen Abend :)

02.09.18 14:12, Sandra1
Stikkord: muskelnedbrytning
Hallo :)

ist muskelnedbrytning Muskelabbau oder Muskelkater?

Et godt sammensatt kosthold gjør at du kommer deg raskere og minsker muskelnedbrytningen.

Sandra :)

02.09.18 14:21, Sandra1
Hier eine 2. ähnlich Frage:

was bedeutet in diesem Kontext å bryte ned?

Når vi trener brytes musklene ned, og proteiner etter trening bidrar til å bygge opp muskelmassen.

Vielleicht einreißen, Schaden nehmen?

02.09.18 19:56, Mestermann no
Muskelnedbrytning: Muskelabbau.

03.09.18 09:10, Sandra1
Wieder einmal ganz lieben Dank :)

02.09.18 09:26
Guten Morgen,

In einem Sportforum wurde gerade folgende Frage gestellt

Hvordan trener du? (Daneben waren 2 Abbildungen A: schlechtes Training B: perfektes Training)

Wäre daraufhin folgende Antwort korrekt (satzstellung, Vokabeln...):

Jeg prøver å trene så ofte som mulig som B men på noen dårlige dager er det vel A ennå...
Soll heißen:
Ich versuchen so oft wie möglich wie (auf Abbildung) B zu trainieren, aber an einigen "schlechten" Tagen ist es wohl noch immer A.....

Vielleicht mag jemand meinen Satz korrigieren (wenn was falsch ist)?

Danke & einen schönen Sonntag

02.09.18 12:27
Hallo 9:26

Ich bin kein Muttersprachler aber für "wohl" benutze ich immer eher nok. Ob das gleichbedeutend mit vel ist, weiß ich nicht sicher.

03.09.18 09:36
Vel funker også. Komma etter men.

01.09.18 14:59
Stikkord: bevaring, å sette av
Hallo

Ich leser gerade ein Rezept zum Kochen von Marmelade....

Nå er snart den norske plommesesongen slutt - har du plommer du gjerne vil bruke? Sett av søndagen til hyggelig bevaring. De vakreste julegavene lager du nå.

å sette av=> kenne ich als abzweigen... übersetze ich das hier mit "nutzen"?

bevaring=> Konservierung = Einkochen????

Vielen Dank vorba für eure Hilfe!

01.09.18 16:11
Bevaring skal være bevertning ?

01.09.18 16:12
abzweigen sollst du die Zeit am Sonntag. Reservieren, vormerken, freihalten.

01.09.18 17:28
@ 16:11

Nein, im Originaltext steht bevaring.

01.09.18 18:05
Die Pflaumen sollen bewahrt werden in Form von Marmelade. Der Vorgang, der zur Bewahrung führt, nämlich das Einkochen am Sonntag, ist hyggelig. So verstehe ich das.

01.09.18 13:09
Stikkord: ett av gangen, litt om gangen
Hallo

Wo ist der Unterschied zwischen ett av gangen und litt om gangen? Im ersten Fall geben Öffne ich ein Ei nach dem anderen und im 2. Fall geben ich nach und nach die eine Mischung in die andere ...
Wann benutzt man was? Hat das etwas mit zählbar (ett av gangen) und nicht zählbar (litt om gangen) zu tun?

Hier die Besispielsätze:
Knekk ett egg av gangen i en kopp...
Rør sammen griljermel og hvetemel, og tilsett i krabbeblandingen, litt om gangen.

01.09.18 18:10
Das hast du richtig verstanden. Mehl kann man nicht ett og ett (stäubchenweise) hinzugeben. aber möglich wäre tilsett ett og ett skjefull av gangen.

01.09.18 20:32
én og én skjefull

01.09.18 21:28
Danke für die Hilfe!

september 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned