august 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.08.18 19:45
Stikkord: snarvei
Guten Abend,

Kann man snarvei auch anders als "Abkürzung" übersetzen?
Abkürzung passt im Kontext des folgenden Satzes m.E. nicht.

Noen urter stående i kjøkkenvinduet er også en fin snarvei til gode smaksopplevelser med lav innsats.

Danke

01.09.18 03:48, Mestermann no
En snarvei betyr jo bokstavelig talt en vei som tar kortere tid å tilbakelegge enn den vanlige veien, altså en vei
som er snarere. I overført betydning vil en snarvei kunne bety en rask og enkel måte å oppnå noe på:

Det finnes ingen snarveier til å lære seg tysk
Gode talegaver er alltid en snarvei til å gjøre inntrykk på personer av motsatt kjønn

For bruken av snarvei i overført betydning, har ordboken "schneller Weg". Men her kan man oversette meningen
nokså fritt: Hat man Kräuterpflanzen im Küchenfenster, erlangt man gute Geschmackserlebnisse ohne grossen
Aufwand, el.l.

01.09.18 08:36
Danke!

31.08.18 18:28
Stikkord: å begynne på ny giv
Hei

Was bedeutet å begynne på ny giv?

Also sinngemäß ist mir schon klar, dass man wohl mit neuem Elan durchstartet, aber was ist giv für ein Wort?

Gelesen habe ich den Ausdruck hier:
Særlig rett etter sommerferien, når man skal begynne på ny giv.

31.08.18 19:04, Mestermann no
Giv er opprinnelig imperativ av verbet å give, som på moderne bokmål heter å gi. Dette imperativet er så blitt til
et substantiv: en giv, som når man gir (deler ut) kort. En ny giv er altså at man begynner med nye kort på hånden,
en ny omgang, ny runde, sml. engelsk "New Deal" (Roosevelts omfordelingspolitikk på 30-tallet).

Man finner giv i den gamle formen med v også i andre, stående uttrykk som:

Giv akt! (militært)
Få noe til givendes (som gave)
En giver (den som gir)
En givende diskusjon (en utbytterik diskusjon)

31.08.18 19:08, Mestermann no
(Uttalen er altså med j som i å gi: en jiv, jiv akt, jivende, ji.)

31.08.18 20:23
Danke, das ist sehr einleuchtend erklärt.

Gibt es dafür auch einen entsprechenden deutschen Ausdruck?

01.09.18 09:28
Nein. På ny giv: Auf ein Neues. In den Varianten, die Mestermann anführt, ist "geben"
als Stamm auch im Deutschen zu erkennen, aber nicht als substantiviertes Verb /
Imperativ.
Gieb Acht!
Etwas als Gabe erhalten
Ein Geber
Eine ergiebige Diskussion

01.09.18 09:34
Vielen Dank 9:28 für deine Ausführungen!

01.09.18 12:23
Der deutsche Imperativ lautet allerdings gib, ohne e.

01.09.18 16:15
Neues Abkommen ?

01.09.18 17:36
Eher: Neues Spiel, neues Glück.

31.08.18 14:13
Hallo, was ist denn mit "Hun har fått traumemottak" gemeint? Sie wurde notfallmäßig aufgenommen?

31.08.18 15:41
Sannsynligvis det samme som akuttmottak.

31.08.18 20:26, Sandra1
Übersetzt würde man Traumaambulanz zu traumemottak sagen, denke ich.

31.08.18 06:03, Sandra1
Hei

Gerade habe ich folgenden Text eines guten Bekannten gemailt bekommen:

Sees vi Stald Fáksholt 16.september?
Kronholt tar med super hestene og svinger de i flotte omgivelser med topp atmosfære .
Er du klar for å få løftet litt på luggen med en kvalitets hest fra Kronholt?

Wie übersetze ich å svinge in diesem Kontext und å løfte på luggen?

Vielen Dank für eure Hilfe:)

31.08.18 20:18, Sandra1
Heute Morgen habe ich diese Frage gestellt und den ganzen Tag gegrübelt....

Vielleicht habe ich jetzt selber eine Teillösung:

å få løftet litt på luggen => das Haupt etwas angehoben zu bekommen (mit einem Qualitätpferd aus dem Hause Kronholt)

å svinge = vielleicht hier im Sinne von tänzerisch präsentieren/ leichfüßig präsentieren?
de müsste dann allerdings dem heißen???
.... und präsentiert sie tänzerisch in toller Umgebung mit super Atmosphäre.

Vielleicht mag sich jemand zu meinen Gedankengängen äußern?

Sandra

31.08.18 20:44
Konteksten skifter fra frisør- til hestemiljø, men i begge kontekstene er det tale om
«å få løftet litt på luggen». Hos frisøren er det konkret når man justerer håret. I
hestemiljøet er uttrykket « å få løftet litt på luggen» brukt i overført betydning.
Avsenderen hinter at at du vil få en stor opplevelse, kanskje slik som Wikipedia
beskriver den: „Das Erlebnis ist ein Ereignis im individuellen Leben eines Menschen,
das sich vom Alltag des Erlebenden so sehr unterscheidet, dass es ihm lange im
Gedächtnis bleibt.“

Stald Fa’ksholt. Stald er dansk, norsk: stall. Kronholt er et treningssenter for
islandske hester. Avsenderen skriver at Kronholt svinger hestene. Det betyr at
Kronholt setter fart eller «fyr» på hestene. Ty. fig. etwas in Schwung bringen;
Schwunghaft (Adj. fig.) – mit Schwung durchgeführt.

31.08.18 21:21, Sandra1
Danke für die Erklärung

01.09.18 14:37
Der norwegische Text ist allerdings ziemlich fehlerhaft, selbst für ein E-Mail.
super hestene (superhestene)
svinger de (svinger dem)
kvalitets hest (kvalitetshest)

30.08.18 21:38
Hallo, :-)

Gibt's es ein norwegisches Wort (Übersetzung) für Alzheimer?

Danke :-)

30.08.18 21:39, Mestermann no
Ja. Alzheimer.

01.09.18 15:56
Ach ;-)
Danke

30.08.18 17:59, Sandra1
Hei nochmal,

Legg bitene ut over bakepapiret og drypp over sitronsaft og olivenolje.

å legge ut: kenne ich bisher als auslegen im Sinne von Geld: Kan du legge ut for meg. Natürlich kann man auch Kartoffelstücke auf Backpapier auslegen, aber wie passt dann over dazu?

30.08.18 19:27
Hei villeicht:

Legg bitene ut over bakepapiret og drypp over sitronsaft og olivenolje. = Verteile die Stücke über das Backpapier und beträufel sie mit Zintronensaft und Olivenöl.

God kveld fra Claus i Kristiansand

30.08.18 20:27, BeKa de
Im Deutschen würde man wohl eher "... auf dem Backpapier" sagen.

Gruß
Birgit

31.08.18 06:04, Sandra1
Danke Birgit

auf dem Backpapier verteilen klingt gut :)

31.08.18 12:40
Hvorfor kan man ikke skrive «auf das Backpapier"?

Duden bruker som eksempel på verteilen: «die Salbe gleichmäßig auf der/(auch:) auf die
Wunde verteilen».

31.08.18 16:21
Her er det vel hipp som happ om du bruker akkusativ (das) eller dativ (dem). Det blir forstått slik som eksempelet ditt med Wunde. Andre ganger kan det være en betydningsforskjell:
ich verteile Flugblätter auf dem Platz (da står jeg på plassen og deler dem ut til folk)
ich verteile Flugblätter auf den Platz (da legger jeg dem ut på plassen)

30.08.18 17:52, Sandra1
Stikkord: å skrape av, å skrape vekk
Hei

Ist es ein Unterschied ob ich å skrape av oder å skrape vekk verwende?

Kann ich å skrape vekk auch mit wegschneiden übersetzen?

Der Satz der mich zu dieser Frage bringt: Vask søtpoteten grundig og skrap vekk eventuelle skader og urenheter i skallet.

Danke

30.08.18 19:21, BeKa de
Das eine heißt "abkrstzen", das andere "wegkratzen". Das ist wie im
Deutschen auch.

Gruß
Birgit

30.08.18 19:23, BeKa de
Sorry, es muss natürlich "abkratzen" heißen...

31.08.18 06:06, Sandra1
Danke Birgit.

Abkratzen finde ich zwar komisch formuliert in diesem Zusammenhang (daher kam ich auf die Idee "wegschneiden" zu verwenden). Aber wenn es nunmal abkratzen heißt, dann soll das so :)

02.09.18 23:52, BeKa de
Upps, manchmal sollte man Rechtschreibfehler wohl einfach unkommentiert
lassen:

skrape av = abkratzen
skrape vekk = wegkratzen.

Sonntägliche Grüße
Birgit

29.08.18 18:18
Hei

Ich möchte folgendes sagen und bin nicht sicher ob meine Variante 100%ig richtig ist:

herzlichen Glückwunsch zu euren Leistungen im Tennis und weiterhin gute Besserung an/für Paula

Gratulerer så mye med prestasjonene deres i tennis og fortsatt god bedring til Paula.

Mag jemand helfen/korrigieren?

Danke vorab

30.08.18 00:02, Mestermann no
Ist gut so.

30.08.18 05:59
Danke !

29.08.18 14:44, Heiko
Stikkord: bauchfrei, mellombar, nabelfrei
Hallo,

ich bin gerade über das Wort /mellombar/ gestolpert und finde es ja auch auf ein paar Netzseiten: https://sprakblog.wordpress.com/2017/02/24/mellombar/

Das war nie so mein Kleiderstil, also wie übersetzt man das nun gut? /Magenfrei/ vielleicht?

Heiko

29.08.18 16:59
Bar hat mehrere Bedeutungen. Zum einen ist es ein Riegel, so wie auf der Abbildung in
Deiner Verknüpfung gezeigt. Dann würde ich "mellombar" mit Riegel für Zwischendurch oder
ähnlich übersetzen. Zum anderen kann "bar" auch unbekleidet heißen, und dann wäre der
entsprechende deutsche Ausdruck "bauchfrei".

29.08.18 20:54
"Man er mellombar om man har den glipen som kan oppstå når man ikke stapper genseren ned
i buksen," skriver Helene Uri.

https://www.aftenposten.no/kultur/i/vmzpop/Helene-Uri-Hva-er-ditt-favorittord

30.08.18 04:02, BeKa de
Neben "bauchfrei" gibt es im Deutschen auch den Ausdruck "nabelfrei".

Gruß
Birgit

30.08.18 20:13, Heiko de
Danke, bauchfrei/nabelfrei waren die Begriffe die ich suchte.

Heiko

28.08.18 15:00
Hei

Et lite dryss kanel.

Welches deutsche Wort entspricht dryss?

28.08.18 15:08
ein bisschen Zimt, ein wenig Zimt, eine Prise Zimt
-Tutankoopa

28.08.18 15:30, Mestermann no
Mit Zimt pudern.

28.08.18 14:49
Hei

om du er litt mer presset på tid om kvelden.

presset på tid= unter Zeitdruck stehen?

28.08.18 15:02
Ja.
-Tutankoopa

28.08.18 14:44
Hei

Disse to er en vinnerkombinasjon!

vinnerkombinasjon=Gewinnerkombination?

Takk

28.08.18 15:02
Ja.
-Tutankoopa

28.08.18 17:29
Oder auch: Siegerkombination

28.08.18 14:32
Hallo

Ist å blivære lei om und å blivære lei av gleichbedeutend?

Ich benutzte bisher nur av, habe heute aber om gehört?

28.08.18 15:02
Eksempel i en setning, er du snill.
-Tutankoopa

28.08.18 15:07
Være/bli lei seg om ...
Jeg blir lei meg om /hvis hun ikke møter opp.

28.08.18 15:11
Se forrige svar. "om" er her en konjunksjon som knytter sammen to setninger. Helt uavhengig av verbet "være lei seg".

Jeg blir lei meg om hun ikke møter opp.
Om hun ikke møter opp, blir jeg lei meg.

"Å være lei om" finnes ikke.
-Tutankoopa

28.08.18 17:06
Danke Tutankoopa für die prima Erklärung.
Hier ist der Satz den ich gehört habe (ungefähr so):

Selv om du har en yndlingsrett, kan du bli lei om det er nøyaktig den samme hver middag.

Früher kannte ich å være/bli lei av eher so:

Jeg er lei av jobben min

28.08.18 17:33, Mestermann no
Aha. Hier muss man etwas hinzudenken:

Selv om du har en yndlingsrett, kan du bli lei (av den) om det er nøyaktig den samme hver middag.

28.08.18 17:36
Ah, ok!

Jetzt verstehe ich es!

Vielen Dank!

28.08.18 14:22, Sandra1
Hallo allerseits :)

Ich lese gerade einen Artikel wie man das matpakke für Kinder attraktiver macht...

Meines Erachtens ist om in folgendem Satz in der Bedeutung "wenn" benutzt worden. Wann benutzt man om in dieser Bedeutung? Gibts dafür eine Regel?

Det aller beste trikset er om du tidlig lærer barna å smøre sin egen matpakke.

Bedeutet å sette tennene i frei übersetzt auch reinbeißen?
Med noen små grep kan du nemlig piffe opp matpakken slik at den blir et lite hakk mer fristende å sette tennene i.

Sandra :)

28.08.18 15:01
"om" er en vanlig konjunksjon som kan oversettes med "wenn" eller "ob".

Om det finnes en regel, vet jeg ikke om jeg kan svare på. Om jeg finner noe, skal jeg gi beskjed.
Wie du merkst - die passende Übersetzung ergibt sich aus dem Kontext :)

Til det andre spørsmålet ditt: ja!
-Tutankoopa

28.08.18 16:32, Sandra1
Vielen, vielen Dank Tutankoopa für die Beantwortung meiner "om-Frage" :) und natürlich auch der anderen!

Sandra

28.08.18 13:11
Hei

was bedeutet das fettgeschriebene Wort:

Dette er en gjenoppskrift sammen med Lammekoteletter med søtpotetmos.

Danke für die Hilfe vorab

28.08.18 13:22
Leider stellt sich noch eine weitere Frage:

Vi snakker skikkelig kosemat.

Wie übersetze ich diesen Satz???

28.08.18 13:26
Die letzte Frage bzgl dieses Textes den ich gerade lese:

vår variant av biffsatay er med norsk mørbrad og råsyltede grønnsaker.

råsyltet?

28.08.18 13:47, Mestermann no
Gjenoppskrift er en oppskrift på hvordan man kan få to middager ut av de samme råvarene.

Kosemat: Mat til å kose seg med. "Kose seg" og "kos" er vanskelig å oversette, men de tysktalende i forumet har
sikkert noen koselige forslag.

Råsyltet: En råvare som er syltet uten bruk av koking.

28.08.18 13:58
Oppskrift, m - Rezept,n
Gjenoppskrift -d.h. zwei Rezepte in einem. Das Mittagessen hat Ingredienzen, die du auch
für das morgige Mittagessen benutzen kannst.

https://www.matprat.no/gjenoppskrifter/

28.08.18 17:12
Danke euch

gjenoppskrift und råsyltet habe ich verstanden.

Bzgl. des Satzes "Vi snakker skikkelig kosemat. " habe ich noch eine Frage:
Was kosemat bedeutet, habe ich inhaltlich verstanden, auch wenn ich kein deutsches Wort dafür kenne.....
Aber müsste es nicht heißen Vi snakker om kosemat?

28.08.18 17:37, Mestermann no
Ja und nein. Früher sagte man immer "vi snakker om kosemat!" wie in "snakk om flott fisk!".

Aber wohl durch Einfluss aus dem Englischen (wie in "we're talking business", "now we're talking!") hat sich der
Ausdruck in Präsens manchmal geändert und das "om" wird weggelassen, vor allem in Wendungen wie

"Her snakker vi skikkelig mye penger!"
"Vi snakker godt øl her!"
"Nå snakker vi!"

28.08.18 17:47, Sandra1
Ich glaube über eine solche Formulierung bin ich auch schon einmal gestolpert (genau wie der Verfasser von diesem heutigen Originalpost=

Ich meine mich zu erinnern, dass man Nå snakker vi!", im Sinne von "endlich einmal" übersetzen kann.

Wenn man kosemat jetzt als "Wohlfühlessen" bezeichnen würde, hieße der Satz als

Endlich einmal "Wohlfühlessen" oder Endlich mal ein Gericht zum Schlemmen.

Ich hoffe meine Erinnerung ist korrekt.

28.08.18 17:49, Sandra1
Ich bitte die 2 Tippfehler zu entschuldigen
= sollte ) sein
als sollte also heißen

28.08.18 09:31
Hallo, ich verstehe etwas nicht : sagt man "mitt navn er" oder "mit navn er" ?
Gruss aus Flandern, Lode

28.08.18 09:46
https://de.wikipedia.org/wiki/Norwegische_Sprache#Grammatik

Siehe Informationen unter "Possessivpronomen".
-Tutankoopa

28.08.18 09:55
Vielen Dank, Lode

27.08.18 16:37
Stikkord: Buchstaben, Buchstabenanzahl, Buchstabenzahl
Ich wollte den Text auf https://www.wort-suchen.de/kreuzwortraetsel-hilfe/ ins
Norwegische übersetzen, bin aber über das Wort "Buchstabenanzahl" gestolpert. Auf
Heinzelnisse selbst ist das Wort nicht zu finden und der Google Translator spuckt
"antall bokstaver" aus, was sich irgendwie nicht richtig in meinen Ohren anhört.

Hat jemand eine Idee, wie man "Buchstabenanzahl" am besten ins Norwegische übersetzt?
Oder sollte ich besser einen Umweg fahren und "Anzahl der Buchstaben" nehmen?

27.08.18 17:11
Antall bokstaver ist die beste Übersetzung. Bokstavantall ist sicherlich theoretisch möglich aber klingt schlecht.
Z.B. «i feltet nedenfor oppgir du antall bokstaver».
-Tutankoopa

27.08.18 12:48
Stikkord: driver med, friidrett, Leichtathletik
Hvordan oversetter man: "Jeg driver med friidrett."

27.08.18 13:01
Beispielsweise mit "Ich mache Leichtathletik."

27.08.18 13:14
Hva er det du driver med = hva holder du på med = (dänisch: Hva "laver" du?) = Was treibst Du?

27.08.18 13:31
Ich beschäftige mich mit...

28.08.18 00:42
Generall ja, auch "sich beschäftigen", aber bei Sport am besten "etwas machen", d.h. so wie 13:01 vorschlägt.

26.08.18 20:34
Stikkord: BLÖSSE(N)
Hvordan bør man oversette eller fritt omskrive boktittelen fra 1829 «Blößen der
protestantischen Theologie”?

Duden definiert “Blösse”:

BEDEUTUNGSÜBERSICHT
1. (gehoben) das Nacktsein; Nacktheit des Körpers oder eines Körperteils,
besonders des Genitalbereichs
2. (Gerberei) enthaarte und vom Fleisch befreite Haut vor der Gerbung
3. baumlose Stelle im Wald
4. (Fechten) gültige Trefffläche
SYNONYME ZU BLÖSS
Nacktheit; (bildungssprachlich) Nudität

men ingen av disse alternativene synes å være dekkende!

På forhånd takk!

26.08.18 22:17
Trykket på feil knapp i sted. Derfor var der forsatt noen skrivefeil i teksten under. Har forsøkt å rette på dem nå. Kanskje noen kan slette innlegget 21:54.



Sånn som jeg som norsktysker forstår ordet Blöße betegner det i denne sammenhengen det samme som sårbarhet.

Wie konntest Du Dir nur die Blöße geben und Dein Innerstes nach außen kehren?!

Dette er altså en bebreidelse om at man har vist frem sine svakheter, sine ømme punkter, de punktene der man er sårbar. Den opprinnelige meningen er jo nakenhet selvsagt. Men her står nakenhet for det å være sårbar, ubeskyttet, angripelig, det å være utsatt for mulig kritikk.

Du kan altså etter mine begrep bruke både svakheter, ømme punkter eller nettopp sårbarheter.

https://www.naob.no/ordbok/%C3%B8m?elementRefid=53006608#53006608 (se ømt punkt, betydning Nr. 2)

Alt etter som hva som passer best på norsk (Jeg kan bare en slags forkludret norsk).

Man kunne på tysk - som jeg forstår ordet Blöße - også sagt "Wunde Punkte", "Schwachstellen". Se også https://www.duden.de/rechtschreibung/Bloesze unter Avsnitt 4, vendinger.

Eller https://synonyme.woxikon.de/synonyme/wunder%20punkt.php

Er man litt vågal som oversetter kunne man etter min mening også oversatt "Blößen" her med lyter, skavanker. Men hovedretningen er nok de antatte svakheter ved den protestantiske læren.

26.08.18 08:58, Sandra1
Stikkord: grisk, grådig
Hei

Gibt es einen Unterschied zwischen grådig und grisk?

Danke vorab!

26.08.18 10:36
Det er synonymer:)
-Tutankoopa

26.08.18 12:33
Jens er grådig flink til å danse og dessuten er han grisk.

26.08.18 20:48
Grådig flink betyr svært flink. Grådig er her brukt som et forsterkende adverb.

26.08.18 22:18
I hovedsak er de synonymer. Men som 12:33 og 20:48 påpeker, kan grådig brukes som et forsterkende adverb.
Det kan man ikke gjøre med grisk.

Men også når de to ordene opptrer med synonym betydning, er det noen ganger en viss forskjell. Man kan si at
en person forsyner seg grådiig av maten, men man kan ikke si at han forsyner seg griskt. Grisk er også i hovedsak
det adjektivet man bruker når noen er grådig etter penger. Da er man grisk: Onkel Skrue er grisk, han lider av
pengegriskhet. (Pengegrådighet er et ord som ikke finnes).

27.08.18 12:04, Sandra1
Lieb, dass sich so viele an deiser Frage beteiligen :)

Aber (es ist mir schon fast unangenehm) ich habe den Unterschied noch immer nicht begriffen...

Wie übersetze ich grådig und wie grisk?

27.08.18 12:17, Mestermann no
Normalerweise kannst Du grådig und grisk mit gierig übersetzen.

Sei aber darauf aufmerksam, dass je nach Zusammenhang geht grisk eher in Richtung geldgierig, während grådig
u.U. gefräßig bedeutet.

27.08.18 12:17, Sandra1
Ich glaube grådig habe ich jetzt doch halbwegs verstanden:
grådig:
1. = verstärkendes Adverb im Sinne von veldig, svært
2. = gjerrig im Sinne von geizig
3. = begjærlig glupsk grisk im Sinne von gierig/wild auf etwas

Richtig?

27.08.18 12:25, Sandra1
Danke Mestermann für die Ergänzung, das werde ich dann so machen :)

27.08.18 13:45, Mestermann no
@12:17:
1. Richtig: "Det var grådig fint". "Han gjorde en grådig innsats".

2. Nein, gjerrig bedeutet dass man Geld nicht gerne von sich gibt, also dass man geizig ist. Ein Geizhals ist auf
Norwegisch "en gjerrigknark". Grisk hingegen, heisst dass man gierig ist, also so viel Geld (oder anderes
wertvolles) wie möglich zu sich raffen möchte. Gjerrig ist also ein sog. "falscher Freund".

3. Richtig. "Hun er grådig etter nye opplevelser". "Barnet er grådig etter grøt". "Jan er alltid så grådig når det
gjelder jenter."

Man kann u.U. auch nach Geld oder Wertsachen grådig sein: "han er alltid så grådig i pengesaker", "han er grådig
etter penger", wie also auch "han er alltid så grisk etter penger". Man kann aber nicht nicht grisk nach Essbarem
sein. Dann benutzt man grådig: "Han er alltid så grådig når han spiser".

27.08.18 14:09
Jetzt sind wir aber tief in einer Diskussion über pragmatischen Gebrauch. Die einfache Antwort ist immer noch: grisk und grådig sind Synonyme, kein großer Unterschied. Übersetzen mit z.B. "gierig" :)
-Tutankoopa

27.08.18 16:05, Mestermann no
Ja, sie sind Synonyme.

27.08.18 21:06
Trost des Lebens :
An reichsten ist wer arm ist an Begierden.
Rikest er den som er fattig på begjær.

28.08.18 08:35, Sandra1
Danke nochmals an Mestermann und Tutankoopa :)

26.08.18 08:57, Sandra1
Stikkord: ilagt, pålagt
Hei

In einer Antwort auf einen Post diese Woche wurde folgendes benutzt:

sosial ilagt tvang
sosial pålagt tvang

Wo is der Bedeutungsunterschied (wenn es einen gibt)??
Auch naob.no half mir hier nicht weiter.

26.08.18 10:39
Ilegge og pålegge er synonymer, med forskjellige preposisjoner. Kommer an på hvilken preposisjon som passer
best, men betydningen er den samme. Her ville jeg brukt pålagt. Ilegge ville jeg brukt for bøter ( politiet ila ham
en klekkelig bot)
-Tutankoopa

27.08.18 11:51, Sandra1
Danke Tutaankoopa

25.08.18 00:13
Hva ville man sagt for å uttrykke: Schreibt etwas Nettes?
Skriv noe pent - ?
Eller kan man også skrive noe snilt?
Skriv noe snilt?

Tviler litt....

25.08.18 00:28, Mestermann no
Skriv noe hyggelig.

25.08.18 07:30
Mange takk!

24.08.18 21:01
Hallo zusammen,

kennt jemand die Abkürzung "Tr.k.: NA"? Sie steht auf einer norwegischen Krankenakte unter dem Namen. NA bedeutet wohl "keine Angabe", aber wofür steht "Tr.k."?

Vielen Dank im Voraus!

24.08.18 22:18
Bare for å hjelpe litt til.

Man kan godt se hva det dreier seg om på side 110 i dette dokumentet:

https://www.helsetilsynet.no/globalassets/upload/publikasjoner/utredningsserien/...

Men det er jo fullstendig gåtefult hva det skulle betydd.

24.08.18 22:33, Geissler de
Det sto da ikke på side 110?

24.08.18 22:50, Mestermann no
Jeg går ut fra at tr.k. betyr eller betød trygdekontor.

24.08.18 23:28
Står under addresse på side 110 (helt oppe på siden). Litt vanskelig å spotte. Trygdekontor høres overbevisende ut

24.08.18 23:33
se side 30 samme dokument...

25.08.18 00:15
Vielen Dank! Tusen takk for hjelpen!!

24.08.18 09:28
Stikkord: Präpositionen
Hei

Präpositionen:

Diesen Satz habe ich gerade online gelesen:
Enkelte næringsstoffer er det få kilder til i kostholdet vårt, og det er ekstra viktig å tenke på om barna får i seg nok av disse.

Für mich als Norwegischschüler fehlt vor enkelte eine Präposition. Im Deutschen sagt man ja eher "für einzelne Nährstoffe existieren...." Braucht der norwegische Satz dieses "für" nicht (vielleicht durch Zusatz von på oder Ähnlichem)????

24.08.18 09:32
2. Frage (ebenfalls Thema Präpositionen)

Hätte man hier das kleine Wort med auch weglassen können?

Melk og sjokolademelk inneholder både karbohydrater og proteiner som det er lurt å fylle på med etter trening.

24.08.18 10:31
Zur ersten Frage:
die Präposition ist "til". Dass die am Ende eines Satzes/Teilsatzes steht, ist nicht ungewöhnlich.
("never end a sentence a preposition with" gilt im Norwegischen genauso wenig wie im Englischen)

24.08.18 10:43
1.Det heter "I enkelte næringsstoffer... " eller "Enkelte næringsstoffer inneholder.. "

24.08.18 11:01
@ 10:31 am Satzende steht kein til. Und das einzige til im Satz gehört zu kilder, denke ich.

@ 10:43 aber dann müsste man ja den ganzen Satz umstrukturieren....

24.08.18 11:05, Sandra1
Zu 1:
Also ich würde mir den Satz einfach zum besseren Verständnis (für mich als Norwegischschüler) umbauen:

Det er få kilder til enkelte næringsstoffer i kostholdet vårt, og det....
Es fehlt also nichts an Präpositionen

Was sagen die Könner/Muttersprachler dazu?

Sandra :)

24.08.18 11:48
Ich finde die Reihenfolge auch gut, Sandra :)
-Tuztankoopa

24.08.18 11:58, Sandra1
Danke Tutankoopa :)

24.08.18 12:02
Von mir ist der Oringinapost:

Vielen Danl an Sandra und Tutankoopa für die Lösung meines Problems.

Habt ihr zur 2. Frage auch noch einen Vorschlag?

2. Frage (ebenfalls Thema Präpositionen)

Hätte man hier das kleine Wort med auch weglassen können?

Melk og sjokolademelk inneholder både karbohydrater og proteiner som det er lurt å fylle på med etter trening.

24.08.18 12:30
M.E. nein. Das "med" signalisiert die Verbindung zu Milch und Schokolade, ohne "med" wird der Satz schwerer zu verstehen.
Det er lurt å fyllle på med karbohydrater og proteiner.
Melk og sjokalade inneholder karbohydrater og proteiner som det er er lurt å fylle på med.

zu Deutsch ungefähr: "mit denen man nach dem Sport auftanken sollte"
Wäre ja auch komisch als "denen man nach dem Sport auftanken sollte", oder?
-Tutankoopa

24.08.18 12:31
Entschuldigung, das "med" signalisiert die Verbindung zu "karbohydrater og proteiner", soll das heißen.
-Tutankoopa

24.08.18 12:45, Mestermann no
Til første setning: "Enkelte næringsstoffer er det få kilder til i kostholdet vårt, og det ..."

Det er ikke noe i veien med den slik den står, men Sandras forslag:
"Det er få kilder til enkelte næringsstoffer i kostholdet vårt, og det ..."
– er også godt, og det er en ryddigere setning. Enig med Tutankoopa.

Den første setningen betoner enkelte næringsstoffer ved å la dem komme først, i den andre gis kildene til
næringsstoffene prioritet. For betydningen og intensjonen spiller det her ingen stor rolle.

Når det gjelder den andre setningen, "melk og sjokolademelk inneholder både karbohydrater og proteiner som det
er lurt å fylle på med etter trening", bør nok med være med. Setningen virker ellers tvetydig.

Det kan kanskje virke snodig, siden man kan si:

"Jeg stopper bilen og fyller på bensin" og
"Skal jeg fylle på kaffe?" – begge deler uten "med".

Men i eksempelsetningen tydeliggjøres gjennom bruken av "med" at det er kroppen som får et etterfyll av
næringsstoffer, og ikke næringsstoffene som blir fylt på med noe. Forskjellen er subtil. Jeg vil ikke si at det er
ukorrekt å sløyfe "med", men meningen blir utydeligere fordi setningen kan leses på to måter.

25.08.18 07:35
Vielen Dank Tutankoopa+Mestermann für die Erklärung zu meinen 2 Fragen!

24.08.18 09:15
Stikkord: fremfor
Hei

Hvorfor gi unge sjokolademelk fremfor vanlig hvit melk?

Kann man fremfor demnach auch mit anstatt übersetzen?

24.08.18 11:45
In diesem Kontext, ja, kann man.
-Tutankoopa

24.08.18 12:05
Danke Tutankoopa

24.08.18 08:55
Stikkord: å fronte, å gå i spissen for noe
Hei!

Wie übersetze ich å gå i spissen for noe?

Meine Lehrerin sagt å fronte (welches ich mit representieren übersetzen würde) wäre ca. gleichbedeutend.
Kann ich å gå i spissen for noe dann mit für etwas eintreten verstehen? Oder eher wörtlich an der Spitze von etwas stehen?

24.08.18 11:44
Nicht wörtlich verstehen. Sich für etwas einsetzen ist eine gute Übersetzung :)
-Tutankoopa

24.08.18 12:09
Vielen Dank für die Hilfe

24.08.18 15:14
repräsentieren

24.08.18 08:48
Stikkord: hovedoppgjør
Hallo!

Gibt es ein deutsches Wort für hovedoppgjør?

Vielleicht Gesamtabrechnung? Wobei sich Abrechnung wenn ich es reichtig verstehen eher auf Verhandlungen als auf Geld bezieht...

24.08.18 11:42
Hovedoppgjør: so etwas wie eine Gesamtrevision einer Tarifvereinbarung, z.B. zwischen NHO und LO (Arbeitgeberverband und Gewerkschaften). In Norwegen finden diese Verhandlungen traditionell in gerade Jahren statt.

Im Unterschied zu einem "Mellomoppgjør", bei der der Tarifvertrag nicht grundsätzlich diskutiert werden soll, sondern nur Gehaltserhöhungen.
Lexikon: https://snl.no/hovedoppgj%C3%B8r
-Tutankoopa

24.08.18 12:07
Super Erklärung!
Vielen Dank!

24.08.18 08:41, Sandra1
Guten Morgen

Gerade bin ich über die Formulierung å få både i pose og sekk gestolpert. Hier im Wörtebuch steht für å ville ha både i pose og sekk: von allem nur den Vorteil haben wollen.

Bedeutet å få både i pose og sekk nicht eher: 2 Dinge unter einen Hut bekommen wollen? Mein Norwegischlehrer hat es nämlich erklärt mit å få flere goder som vanskelig kan kombineres.

24.08.18 08:54
Jein. Die Übersetzung im Wörterbuch ist mE schlecht. Allerdings ist "zwei Dinge unter einen Hut bekommen" auch nicht besser. Recht hat Dein Norwegischlehrer.

Gemeint ist das, was auf Englisch heißt: "have and eat the cake":

https://www.linguee.de/englisch-deutsch/uebersetzung/have+your+cake+and+eat+it+t...

Also zwei Dinge haben wollen, die sich gegenseitig ausschließen.

24.08.18 09:06
Man kan jo også slå det opp selv:

https://www.naob.no/ordbok/sekk

brukt i uttrykk for at noen får eller krever flere fordeler eller goder enn det som er rimelig

*du kan ikke få både i pose og (i) sekk!
*det var to lykker samtidig, syntes jeg. Det var at faa baade i sæk og i pose
(Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 206)
*vi kan umulig la trafikanterne faa baade i pose og i sæk. Enten maa systemet være sæsonkort eller det maa være ukekort
(Morgenbladet 1930101/6)
*menn vil alltid ha i pose og sekk hvis de kan få det
(Marianne Fastvold: Feid og pyntet LBK)

Deretter er betydningen ikke helt den samme som den engelske. For i motsetning til det engelske ordtaket går prinsipielt det an å få både i pose og i sekk. Men det ansees som grådig, grisk, uforskammet.

Aber die Bedeutung dürfte fließend sein und mal mehr in die eine und mal mehr in die andere Richtung gehen.

Von allem nur die Vorteile haben wollen, trifft es mE schlecht.

"Richtiger" wäre schon: "Beide von zwei .... Vorteilen haben wollen"

... nicht zur Kombination vorgesehenen
*... sich gegenseitig eigentlich ausschließenden

24.08.18 09:57, Sandra1
also entspricht das einfach dem deutschen : Man kann eben nicht alles haben/bekommen?

24.08.18 11:32
Ich würde es wie das englische Sprichwort übersetzen

... den Kuchen aufessen und gleichzeitig behalten

"Alles haben" ist mir bildlich etwas zu schwach und drückt die Inkompatibilität der Forderung, die Notwendigkeit zur Auswahl nicht hinreichend aus.

Das Kuchenbild passt - som sagt - ikke helt, siden det på engelsk uttrykker en skir umulighet til å ha begge deler (Det går bare ikke! Det er simpelthen umulig!), en uunngåelig tvang til å velge imellom to muligheter mens det norske utrykket snarere handler om sosial ilagt tvang til å velge mellom to alternativer siden alt annet ville vært grådig. Men også en sosial pålagt tvang medfører jo en slags umulighet til å få eller gjøre alt.

26.08.18 08:39, Sandra1
Danke für eure Meinungen zum dem Sprichwort :)

23.08.18 12:34
Hei

Hvis du slenger med en neve nøtter, en banan og en smoothie, gir du ungdommene mulighet til å henge med også dersom skoledagen avsluttes med en dobbelttime i matte.

slenger med: "mitwerfen" in Sinne von mitgeben
henge med:?? vielleicht mithalten??

Vielen Dank

23.08.18 14:43
Ja und ja :)
_Tutankoopa

23.08.18 16:12
Danke Tutankoopa

23.08.18 12:21
Bedeutet havrebar Müsliriegel?

Mange takk

23.08.18 12:34, Mestermann no
Ja.

23.08.18 11:38
Stikkord: å ende opp
Hei!
Übersetzt man å ende opp genau wie å ende = enden?
Wenn ja, gibt es einen Unetrschied in der Benutzung von å ende und å ende opp?

Hier der Satz, der mich zu dieser Frage brachte:
Ender opp med usunne valg på butikken!

Naob.no setzt es mit å ende gleich (wenn ich die Erklärungen dort richtig deute)

24.08.18 06:39
Wörtlich ja, stilistisch nein. Im Deutschen sagt man nicht: ich ende(te) damit, ungesundes
Essen zu kaufen.
Mir fällt grad kein passendes Verb ein. Aber kann das Problem auch so lösen:
Am Ende (treffe ich) ungesunde Kaufentscheidungen im Laden!

23.08.18 08:49
Hallo

Kann ich urolig auch mit unbefriedigend übersetzen, wenn als Synonyme masete und strevsom angegeben sind?

Der Kontext fehlt auf meinem Arbeitsblatt leider....

23.08.18 11:21
Danke für den Link, aber sinngemäß passt der Link nicht zu masete und strevsom

masete kann ich auch mit ermüdend übersetzen
strevsom mit mühsam, mühselig, beschwerlich

wie aber passt urolig dazu?

23.08.18 11:36
unruhig, rastlos, ruhelos

23.08.18 11:38
masete würde ich als enervierend, nervend übersetzen. Einer, der nicht aufhört zu
plappern und ein Thema wieder und wieder und wieder aufgreift.

24.08.18 08:29
Danke euch.

Ich denke nervend (von 11:38) passt in diesem Kontext am Besten!

24.08.18 08:35
Gerne. Quengelnd fällt mir gerade auch noch ein. Wenn es um ein Kind geht, wäre das wohl noch passender...

23.08.18 08:34
Guten Morgen

om en måneds tid: in einem Monat?

Mange takk

23.08.18 08:41
Ja. In einem Monat (ab jetzt), nach dem Ablauf eines Monats.

Hilsen,
K.

23.08.18 08:46
Takk!

22.08.18 20:36
Stikkord: takk
God kveld kjære hjelpere,

er det mulig å finne en grei oversettelse for settningen:

Peters Mischpoke ist wirklich nicht zum Aushalten!

Hvordan oversettes best begrepet: Mischpoke?

God kveld fra Claus i Kristiansand

22.08.18 21:56
Ich kenne es eigentlich nur als Meschpoke, aber das mag auch ein Hörfehler sein. Das ist
nicht Deutsch, sondern Jiddisch, se:

https://de.wikipedia.org/wiki/Mischpoke

22.08.18 21:58, Geissler de
Mischpoke, også stavet Mischpoche, er et opprinnelig jiddisk ord. I opphavsspråket betyr
det rett og slett "familie", "lag" eller "slekt", mens det tyske lånordet er en
nedlatende betegnelse.

Finnes det et norsk ord som på en lignende måte er egnet til å snakke nedlatende familier
eller slekter? Jeg tenker på Garborgs "Venner er en daarlig Race", men "rase" kan vel ikke
brukes på denne måten (lenger)?

22.08.18 22:00, Geissler de
Forresten skulle jeg skrevet "nedlatende eller selvironisk".

23.08.18 00:12
Meines Erachtens könntest Du auf 'hurv' zurückgreifen...

23.08.18 00:30, Mestermann no
Nei, dette uttrykket med dets konnotasjoner er nok delvis uoversettelig. Her ville man på norsk nok brukt uttrykket
"hele klanen" el.l.

23.08.18 09:14
God morgen alle sammen,

takk for den gode hjelpen. Jeg viste at ordet kommer fra jiddisch. Det blir i dette tilfelle brukt i tysk mening som omhandler arvestriden med "Mischpoken". Derfor ser jeg en god del uttrykk som kunne eventuellt passe i tipset 23.08.18 08.29. Takk dere alle for hjelpen.

God torsdag til alle fra Claus i Kristiansand

23.08.18 22:18
Vær så god :-)

22.08.18 19:54
Guten Abend

Ich habe an den letzten Abenden fleißig mitgelesen und festgestellt, dass es in letzter Zeit viele Vokabeln zum Thema Ernährung gab.

Heute muss ich mich auch einmal an die fleißigen Helfer wenden:

a)
Det er ikke alltid så lett å sende med barna niste som både holder seg gjennom dagen, er næringstett og faller i smak.
næringstett: nahrhaft?
å falle i smak: ich habe gelesen, dass man å falle i smak auch einfach mit gefallen übersetzen kann??? Kann man es in diesem Kontext auch mit schmecken übersetzen?

b)
Legg barnas yoghurt i fryseren kvelden i forveien, for så å ta den opp og sende den med som niste dagen etter.
for så å ta den opp: das kann ich irgendwie nicht übersetzen... das så "stört" mich.... und å ta opp passt ja mit "annehmen" auch nicht????

c)
Den siste tiden har det være mye fokus på matsvinn, og at man selv kan gjøre mye for å unngå å kaste mat.
matsvinn: Wie übersetze ich das?

Danke und einen schönen Abend allerseits!

22.08.18 21:53
b) typisches Idiom im Norwegischen "får så å gjøre ...(det eller det)" Bedeutung: Um
DANN (dies oder das) zu tun ...

for å ta den opp würde ich als "um ihn wieder herauszunehmen" übersetzen. Ich finde
das "opp" allerdings auch etwas seltsam. Man tar noe opp fra gulvet - hebt etwas vom
Boden auf. Nimmt man es auch vom Gefrierschrank "auf"? Wahrscheinlich. Ich glaube die
Norweger haben eher das Modell "liegende" Gefriertruhe statt stehendem
Gefrierschrank. Aus einer Truhe hebt man etwas "herauf".

c) matsvinn ist natürlich Nahrungsmittelschwund - wörtlich übersetzt. Wie nennt man
das bei uns? Keine Ahnung.

a) næringstett würde ich wie Du interpretieren...vgl. Kaloriendichte, kalorienreich.
faller i smak etwas unsicher, daher keine Einschätzung dazu

22.08.18 23:02, BeKa de
Ich glaube, "næringstett" bezieht sich nicht unbedingt auf hochkalorische
Lebensmittel. Ich würde es eher mit "nährstoffreich" übersetzen.

"Å falle i smak hos en" steht hier im Wörterbuch und wird mit "nach jemandes
Geschmack sein" übersetzt.

"Matsvinn" dürfte das norwegische Wort für "Lebensmittelverschwendung" sein.

Gruß
Birgit

23.08.18 07:33
"Energi- og næringstett kost består av matvarer og retter med høyere fett- og
proteininnhold, slik at porsjonsstørrelsen blir mindre enn nøkkelrådskosten 4).Denne
kostformen skal vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring eller
som har en under­ernæringstilstand."

Jeg tror nok av de tre mulighetene nahrhaft, kalorienreich, nährstoffteich er nahrhaft den
beste tolkningen. Men det kan kanskje diskuteres. Jeg forbinder nährstoffreich med mer enn
bare fett- og proteinrik? Kalorienreich er vel helst masse sukker og karbohydrater.
Nahrhaft er vel mer ubestemt med ligger imellom kalorienreich og nährstoffreich. Men ikke
vet jeg. Dette er snarere et spørsmål om den rette betydningen på tysk enn på norsk.

23.08.18 08:27, Sandra1
zu a)

Ich würde å falle i smak durchaus im Sinn von schmecken verstehen. Wenn auch schmecken vielleicht etwas frei übersetzt sein dürfte.
naob.no gibt an å falle i smak = å behage (gefallen) und = å tiltale (zusagen)

22.08.18 16:39
Oversetter et innlegg fra Oskar Lafontaine for tiden.

Han skriver på tysk:

"Die Bewegung richtet sich nicht primär gegen die, die meinen, sie seien an der Macht, in Wirklichkeit aber nur an der Regierung sind, wie ein Spötter einmal bemerkte. Sie richtet sich vor allem gegen die, die in den Oligarchien oder Plutokratien an den Hebeln der Macht sitzen. Und um die wirklichen Machtstrukturen hinter der Fassadendemokratie aufzudecken, muss noch viel Aufklärungsarbeit geleistet werden."

Kunne det blitt noe som:

Bevegelsen retter seg ikke især mot dem som tror å være ved makten, men som i virkeligheten bare er i regjeringen som en spotter kommenterte en gang. Den retter seg især mot dem, som sitter i oligarkier eller plurokratier ved maktens håndtak. For å avduke de virkelige maktstrukturene bak fassade-demokratiet må det enda en masse opplysningsarbeid til.

22.08.18 21:59
Gruselige Übersetzung...

23.08.18 14:54
Bevegelsen stiller seg ikke hovedsaklig opp mot dem som tror de sitter med makten, men i virkeligheten kun sitter i regjering, slik det en gang ble sagt til spott. Den stiller seg først og fremst opp mot dem som sitter ved spakene i oligarkier eller plutokratier. Og for å avdekke de virkelige maktstrukturene bak fassaden må det fortsatt mye opplysningsarbeid til.

Mein Vorschlag. Verstehe den Text nicht ganz, fehlt mir ein bisschen kontext.
Aber zu Deiner Übersetzung: Ich würde insbesondere das "især" im ersten Satz weglassen. Und die Wortstellung im zweiten Satz ändern. Ansonsten gut, soweit ich das beurteilen kann :)
-Tutankoope

24.08.18 06:31
Mange takk, Tutankoope!
Dette virker jo atskillig "norskere". "Spakene" har jeg aldri før hørt eller lest om.
Konteksten du spør etter er svaret av Lafontaine til kritikk mot samlingsbevegelsen "Stå
opp" som er i ferd med å danne seg for tiden. Hele teksten finner du for eksempel her:
https://www.theeuropean.de/oskar-lafontaine/14549-die-falschen-argumente-unserer...

24.08.18 08:16
Politikken kan vi ta et annet sted ;)
-Tutankoopa

24.08.18 08:42
Selvsagt det. Som oversetter skal man jo heller ikke ta stilling selv. Nochmals Danke für die Verbesserung.

21.08.18 21:12
Stikkord: tilfeldig, uskyldig
Betyr uskyldig egentlig også det samme som tilfeldig? I en setning som denne her for eksempel: Polakken skal ha vært et uskyldig offer og kjente ikke den siktede. (https://www.dagbladet.no/nyheter/kvinne-i-20-ara-knivdrept-i-oslo---mann-siktet-...)

Ifølge NAOB virker det ikke som om uskyldig betydde tilfeldig...

21.08.18 21:53, Mestermann no
Nei, uskyldig betyr selvsagt uskyldig. Her er ment at offeret var uten skyld i det som skjedde.

22.08.18 10:31
Ok, mange takk. Litt rart i denne sammenhengen. Et draps-offer er vel alltid uskyldig, mener jeg.

22.08.18 11:55, Mestermann no
Ja, men her snakker vi ikke om skyld eller uskyld i juridisk eller moralsk forstand. Et "uskyldig offer" er en vanlig
talemåte.

22.08.18 16:11
Da har jeg forstått det. Takk. Vanskelig å oversette til tysk da. Det blir vel likevel et "tilfeldig offer" på tysk siden et "uskyldig offer" nesten virker rart på tysk. Meningen er jo en litt annen. Men "der Pole soll ein unschuldiges Opfer gewesen sein und war kein Bekannter des Beschuldigten" passer bare ikke...

22.08.18 16:14, Geissler de
Ich würde auf Deutsch hier "unbeteiligtes Opfer" sagen.

22.08.18 16:26
Das klingt gut!

21.08.18 19:31, Sandra1
Hallo

Leider fehlen mir bei der nächsten Leseübung erneut ein paar Vokabeln:

1:
Skyv eggeblandingen inn mot midten når den begynner å stivne.
Wie übersetze ich å skyve inn?

2:
Våre gode kolleger på Tanum CC Vest har i disse studiestart-tider laget 8 studentvettregler.
Was sind vettregler? Vernunftregeln???

3:
Nattefrost flere steder - Nå er sommeren virkelig på hell.
Was bedeutet på hell: Jetzt ist der Sommer wirklich "Glückssache"?

4:
Etter en sommer de færreste hadde turt å drømme om , er det bare å innse at det går mot høst.
Bare kann ich hier nicht passend übersetzten??? Vom Sinn her: ...gilt es nun zu verstehen, dass es Richtung Herbst geht. Vielleicht bare = nun ? ähnlich des Übersetzungsvorschlages "bloß" hier im Wörterbuch???

5:
Dette er andre episoden med kaldt klarvær østafjells i det siste, og det er den veien det går nå.
og det er den veien det går nå: "und so geht es weiter"

6:
Når det da samtidig er lite skyer, lite vind og relativt tørt, øker utstrålingen fra bakken.
utstråling wird hier wohl eher nicht mit Ausstrahlung übersetzt??? Vielleicht eher Abstrahlung/Refelktion?

7:
Men kommende helg ser vi ut til å komme inn i relativt kald luft.
Wieso ser vi ut? Ich hätte ser det ut til at vi kommer inn i....geschrieben....

Nochmals 1000 Dank an euch alle :)

21.08.18 20:12, Mestermann no
2:
Studentvettregler er dannet etter forbildet Fjellvettregler, som er 10 punkter som bør overholdes av dem som er til
fjells på ski om vinteren. De blir terpet inn i alle nordmenn fra vi er små, og den viktigste er antagelig regel nr. 8:
"Vend i tide - det er ingen skam å snu", som nærmest er blitt et slags ordtak. Jeg vet ikke om man har noe
tilsvarende på tysk. Etter mønster av Fjellvettreglene har man badevettregler, båtvettregler osv., og jeg antar at
studentvettregler er gode råd til studenter.

3:
Nei, det betyr at sommeren heller, altså at den går mot slutten. Det er det samme ordet som å helle kaffe fra en
kanne.

4:
Muss man sich damit abfinden

5:
Jetzt geht es weiter in diese Richtung

6:
Her er varmeutstrålingen ment, og betyr at bakken gir fra seg varme så det blir kaldere.

7:
På tysk ville man sagt: "Sieht es so aus, dass..." Også på norsk kan vi si: "ser det ut til at", men her snakker vi om
hva kollektivet, vi alle, kommer til å merke av vær fremover. Da kan man bruke "vi ser ut til å få dårlig vær", altså
at "det ser ut som om vi kommer til å få dårlig vær".

21.08.18 22:37
1. Zur Mitte schieben, in die Mitte schieben
(ich meine, "inn" kann hier ohne Bedeutungsänderung weggelassen werden)

21.08.18 22:45
3. hell (Glück) und hell in på hell haben unterschiedliche Wurzeln. Das erste ist verwandt mit deutsch Heil, das zweite mit deutsch Halde (etwas Geneigtes). Daher: Sommeren er på hell / der Sommer neigt sich (dem Ende zu).

21.08.18 23:22, BeKa de
"Nå er det bare å" bzw. "det er bare à" ist ein feststehender Ausdruck, der
manchmal etwas schwierig zu übersetzen ist.

Meistens passen Formulierungen wie:

- jetzt bleibt nichts anderes übrig als
- jetzt muss man (nur noch)
- jetzt heißt es (nur noch)
- jetzt gilt es (nur noch).

Hin und wieder muss man die Wendung aber auch frei übersetzen:

- Nå er det bare å glede seg til 2022. (Jetzt steht der Vorfreude auf 2022
nichts mehr im Wege.)
- ... og det er bare å ta kontakt dersom dere lurer på noe. (... und Sie
dürfen gern Kontakt zu mir aufnehmen, falls Sie noch Fragen haben.)

Gruß
Birgit

22.08.18 05:56, BeKa de
Als Ergänzung zu 22:45:

Ich würde "på hell" hier mit "zur Neige" übersetzen:

Nå er sommer virkelig på hell.
Nun geht der Sommer wirklich zur Neige.

Übrigens ist das Wort "hell" nicht nur mit "Halde", sondern auch mit "hold"
verwandt, was ja ebenfalls "geneigt" (im Sinne von "jemandem zugetan")
bedeutet.

B.

22.08.18 18:40, Sandra1
Vielen, vielen Dank für eure Hilfe :)

Das war eine Hausaufgabe, nach der man denkt => Norwegisch ist sooooo schwer... :(

Aber ihr habt mir prima geholfen :)

Sandra

22.08.18 22:29
Deinen in der Regel guten und richtigen Überlegungen nach zu urteilen, scheint dir Norwegisch nicht sooooo schwer zu fallen.

23.08.18 08:11, Sandra1
Ganz vielen lieben Dank für das Lob 22:29 :) :)

21.08.18 17:39
Hei

Benutzt man skjærefjøl und skjærebrett synonym?

Takk på forhånd

21.08.18 18:11, Mestermann no
Ja.

22.08.18 18:15
Danke

21.08.18 10:58
Hei!

Nokon som kan hjelpa meg med ei sangstrofe her? Frå Ku'damm.
Skal levera i dag, så håpar nokon er på nett no.

Eg lurer på setninga som er utheva.
Betyr dette "Det hadde du vel likt", eller noko slikt? Får ikkje taket på denne.

Freddy: Dein Lächeln ist so sweet
Monika: Du machst mich verlegen
Freddy: Komm doch mal zu mir
Monika:Das käm’ dir wohl entgegen.

Signe

21.08.18 13:11
Ja, det betyr "det hadde du vel likt" eller "det hadde passet deg bra". :)

21.08.18 13:17
Supert, tusen takk, 13:11!

Signe

20.08.18 20:34
Hei!

Beklagar maset, alle saman, men eg har endå eit spørsmål frå "Ku'damm 59".

Vi høyrer ei radiostemme i bakgrunnen. Dette er nok berre med pga. tidskoloritt, for
det har ingenting med handlinga elles å gjera.

RADIOSPRECHER (OFF)
Hier ist die neue Folge unserer Werbeplatte ‚Klingende Post‘. Es ist die Nummer 13.
Nicht vom Apparat weglaufen. Es ist die goldene 13. Wir bringen Ihnen wieder
interessante Neuigkeiten. Zu Beginn stellt sich...

Die goldene 13:
Har dette samanheng med FARGEN på reklameplata?
(Ser på nettet at denne plata var gul (altså "merkelappen" midt på var gul)

Men eg har også lese at den 13. utgåva (som kom i 1959) var spesielt bra, med mange
kjende namn, så kan det vera derfor dei kalla henne "golden"?

Nokon som veit dette?

Helsing Signe

20.08.18 20:46
Nei, forresten. Ser meir raudoransje ut på nokre bilete her.
Ikkje sikkert fargeteorien min stemmer.

20.08.18 21:15
Jeg tror, den følgende lenken besvarer dine spørsmål . Teldec, som reklamerte med platen
for sine låter var stolt over å hadde engasjert (den den gang kjente) Camillo Felgen som
”programvert” og var også stolt over å hadde fått Caterina Valente og Silvio Francesco
under kontrakt, begge representert med to sanger hver. Kanskje derfor valgte Teldec å
farve ”merkelappen” gul.
https://www1.wdr.de/kultur/musik/schallplattenbar/klingendepost106.html

20.08.18 21:28
Sier meg ingenting som tysker. Men jeg er heller ikke gammel nok. Jeg tror sånn er det med 90% av alle tyskerne. Det er helt sikkert noe typisk fra den tiden på en eller annen måte. Men du greier sikkert hverken å forklare det (med tanke på plassen og tiden) eller å fornorske det. Jeg ville derfor enten bare oversatt ordrett eller så bare gitt en liten informasjon i parentes (reklame fra radioen i bakgrunnen)

20.08.18 21:44
Tusen takk, 21:15 og 21:28.
Ja, denne plata var jo spesielt bra, ser eg, så kanskje ho også derfor fekk den fargen,
ja.

No har eg rett og slett delt inn tekstblokkene litt annleis, slik at eg unngjekk heile
denne "golden"-formuleringa.

Men takk uansett for innspel. Av og til må ein få ting ned på papiret før ein finn
løysinga. :- )

Signe

20.08.18 22:01, BeKa de
Auch wenn sich die Sache zwischenzeitlich erledigt hat, möchte ich, nachdem
ich einige Zeit im Internet recherchiert habe, noch ergänzen, dass die
Teldec selbst die 13. Ausgabe ihrer Werbeplattenserie "Klingende Post" als
"Die goldene 13" bezeichnet hat. (Wahrscheinlich aus den von 21:15 genannten
Gründen.)

Zumindest steht "Die goldene 13" auf dem betreffenden Schallplattenetikett
(Label):

https://goo.gl/images/Che4Fc.

Gruß
Birgit

21.08.18 09:23
Danke, Birgit. :-)

20.08.18 19:45
Stikkord: smårolling
Guten Abend!

Wann benutzt man smårolling?
Ich haben gelesen, dass es mit kleinem Kind aber auch mit Knopf übersetzt wird....
Ist das Umgangssprache?
Auch naob.no half hier nicht weiter.

Folgender Satz ist der Grund für meine Fragen:
I disse dager er det mange spente smårollinger som tropper opp på skolen for første gang etter ferien.

Danke

20.08.18 20:00, BeKa de
Ja, in der deutschen Umgangssprache ist "Knopf" eine Bezeichnung für ein
kleines Kind. (Vgl. auch den Filmtitel "Krieg der Knöpfe".)

Gruß
Birgit

20.08.18 20:28
Birgit hat recht, wenn sie sagt, daß "Knopf" umgangssprachlich ein kleines Kind
bezeichnet. Viel gebräuchlicher wäre es aber, "Knirps" zu sagen.

21.08.18 06:25
Danke euch, jetzt weiß ich wie ich smårolling zu verstehen habe.

20.08.18 19:29, Sandra1
Hei

Heute lese ich ein Marmorkuchenrezept...:
1:
Marmorkake er en formkake.
Formkake: Kastenkuchen? Formkuchen ist ja wohl eher nicht gebräuchlich, oder?

2:
Den er aller best nybakt, men kan holde i et par dager, og kan også fryses.
holde i et par dager: ein paar Tage aufheben?

3:
I denne oppskriften lærer du en baketeknikk: du skal røre smør og sukker hvitt!
du skal røre smør og sukker hvitt: ist hier das gemeint, was wir als schaumig rühren bezeichnen?

4:
...og at sukkeret knuses under røringen.
Wie übersetze ich å knuse hier?

5:
Hvis det legger seg mye smør eller sukker oppover i bollen, kan du stoppe maskinen helt og dytte det ned med en slikkepott.
hvis det legger seg mye smør eller sukker oppover i bollen: Wenn sich viel Butter oder Zucker oben in der Schüssel absetzt?
dytte det ned: vom Sinn her würde ich sagen "runterkratzen"?

6:
Knekk ett og ett egg av gangen i en kopp, og rør inn ett egg av gangen i smørblandingen med slikkepotten.
knekk ett og ett egg av gangen:?
og rør inn ett egg av gangen i smørblandingen:?

7:
Ha i halvparten av melblandingen i smørblandingen og bland inn med en slikkepott.
å blande inn: verrühren?

8:
Bruk slikkepott og ta ca. en tredjedel (litt under halvparten) av røren over i en liten bolle.
å ta over: hinübertun? Ich kannte å ta over bisher nur als übernehmen (Sønnen hans hat tatt over butikken)

Vielen lieben Dank vorab :)

20.08.18 20:52
1. Formkuchen ist in der Tat nicht gebräuchlich. Es wäre aber ein
leichtverständlicher Neologismus, und deshalb würde ich mich schon trauen, das Wort
zu verwenden. Alternativ und auf die Form als solche bezogen: Kastenkuchen,
Gugelhupf, Springform, Savarinform.
2. Hält sich ein paar Tage
3. Wie Du sagst: schaumig rühren, schaumig schlagen
4. Der Zucker zergeht, schmilzt
5. Wie Du sagst: absetzt und herunterkratzen
6. Zerschlage ein Ei nach dem anderen in eine Tasse und einarbeite ein Ei nach
dem anderen in die Buttermasse
7. Verrühren ist in Ordnung, „einarbeiten“, wenn es behutsamer sein muß.
8. Nimm einen Spatel und trenne (hebe, gebe) zirka ein Drittel der Masse in eine
kleine Schüssel

20.08.18 22:26, BeKa de
Hat "ett og ett" die Bedeutung "eins nach dem anderen" oder heißt das "jedes
einzeln"? Das ist in meinen Augen nicht ganz/immer deckungsgleich.

Ich frage deshalb, weil hier im Wörterbuch "eins nach dem anderen" mit "ett
for ett" übersetzt wird.

Gruß
Birgit

21.08.18 02:29, Mestermann no
Ett og ett = eins nach dem anderen.

21.08.18 17:03, Sandra1
Einmal mehr vielen Dank für die kompetente Hilfe :)

Wahnsinn, wie viele Vokabeln/Formulierungen es zu lernen gilt.....

21.08.18 17:58, Sandra1
Eine Frage habe ich doch noch:

wenn ett og ett--> eins nach dem anderen bedeutet, wie übersetze ich dann av gangen? Im Satz heißt es ja: Knekk ett og ett egg av gangen i en kopp, og rør inn ett egg av gangen i smørblandingen med slikkepotten.
Der nette Helfer vom 20:52 hat es demnach ja in der Übersetzung wegfallen lassen, oder?

22.08.18 09:17
Ett og ett av gangen ist ein bisschen doppelt gemoppelt. Es reicht mit ett av gangen oder ett og ett.

22.08.18 18:18, Sandra1
Vielen Dank 09:17 :)

20.08.18 14:29
Wie kann ich "klarering" auf Deutsch sagen?
Det handler om å klarere våpen som skal sendes til Tyskland.
"Sicherheitsstufe" passt also nicht. "Sicherheitsprprüfung"?
Danke für die Hilfe!
-Tutankoopa

20.08.18 15:29
Ist das nicht einfach "deklarieren", also anmelden (beim Zoll), sodass sie bei der Einfuhr inspiziert werden?

20.08.18 16:49
Jo det har du rett i, men dette er nok i betydningen «sikkerhetsklarering». Wie Englisch security clearance. Also
dass etwas durch die Sicherheit geht, als nicht-bedrohlich angesehen wird. Wie würde man das auf Deutsch
ausdrücken? Gehe davon aus, dass man eine andere Wendung verwendet? Sicherheitsüberprüfung?
-Tutankoopa

20.08.18 17:13, Mestermann no
Kanskje Sicherheitsfreigabe? Hva sier de tyskspråklige?

20.08.18 17:14, Mestermann no
Eller Sicherheitsüberprüfung, muligens bare Überprüfung?

20.08.18 18:15
Sicherheitsfreigabe klingt gut.

20.08.18 18:28
Bei Schußwaffen und gleichgestellten Gegenständen gibt es, je nach Verbleib der Waffe,
zwei Fachbegriffe: Soll die Waffe nur vorübergehend eingeführt werden, etwa für einen
Schießwettkampf, Biathlon et al., dann wird eine "Mitnahmeerlaubnis" gefordert. Soll die
Waffe in Deutschland z. B. verkauft, verschenkt, vererbt werden oder zieht der Besitzer
nach Deutschland, dann wird eine "Verbringunserlaubnis" gefordert. Die jeweiligen
Erlaubnisse werden bei den Ordnungsämtern der Gemeinden beantragt, in denen
beispielsweise der Käufer wohnt. Norwegen wird wie ein EU-Mitglied behandelt. Die
Erlaubnis ist bei Grenzübertritt unaufgefordert dem Zoll vorzulegen.

20.08.18 18:32
Als Nachtrag hier das Antragsformular Berlins für eine Verbringungserlaubnis:
https://www.berlin.de/polizei/_assets/service/waffenbehoerde_antrag_verbringungs...
s.pdf

20.08.18 19:05
Aber darum geht es hier anscheinend nicht.
Eine Fluggesellschaft, die eine Waffe oder mehrere transportieren soll, kann zB eine Überprüfung vornehmen und dann eine Sicherheitsfreigabe erteilen. Dafür finden sich Beispiele im Internet.

20.08.18 20:18
Ich gehe einmal davon aus, daß in der Fragestellung mit "våpen" nicht Panzer und Raketen
sondern eher Jagd- und Sportwaffen gemeint sind. Die Lufthansa beispielsweise
transportiert letztere ohne "klarering", und verlangt lediglich, daß sie vorher
angemeldet wurden und daß Waffe und Munition getrennt aufgegeben werden (Handgepäck ist
natürlich tabu). Bloß: Hin- und Herfliegen ist ja nicht Sinn der Sache. Der
Grenzübergang zählt, und dann sind wir bei der Mitnahme- bzw. Verbringungserlaubnis.

20.08.18 20:27
Sikkerhetsklarert person :Geheimnistraeger(in)
Eine Sicherheitsfreigabe haben.
Sich eine Sicherheitsueberpruefung unterziehen
muessen.

21.08.18 06:44
Takk for all hjelp :) Sicherheitsfreigabe passer i alle fall godt til klarering. Så får vi se om en konkret type
bæretillatelse e.l. var ment.
-Tutankoopa

19.08.18 17:26
Hei

KJØTTDEIGGRYTE:

Enkel og mild hverdagsgryte med kjøttdeig.

Kann ich kjøttdeiggryte mit Hackfleischeintopf übersetzen?
Aber wie übersetze ich hverdagsgryte: Alltagsgericht?

19.08.18 17:27
Müsste es nicht auch kjøttdeigsgryte heißen?

19.08.18 19:40, Mestermann no
Alltagsgericht ist richtig, wie auch Hackfleischeintopf.

@17:27: Dieses zusammengefügte Wort braucht kein Fuge-S.

19.08.18 19:44
Dankeschön Mestermann

Ich war mir besonders bei hverdagsgryte unsicher.

19.08.18 13:58
Stikkord: arbeidsledig, arbeidsløs
Hallo

Werden arbeidsledig und arbeidsløs synonym benutzt?

Laut naob.no sind sie ja bedeutungsgleich.

19.08.18 15:05, Mestermann no
Ja.

19.08.18 15:09
Arbeidsledig: Hat keinen Job.
Arbeidsløs: Hat nix zu matchen.

19.08.18 15:30
Danke Mestermann!

19.08.18 15:35, Mestermann no
Gern geschehen.

Was 15:09 schreibt, stimmt gar nicht. Arbeidsløs und arbeidsledig sind Synonyme.

Wer nichts zu machen oder keine Aufgaben hat, nennt man ørkesløs oder uvirksom, uten beskjeftigelse.

19.08.18 17:54
Danke für die Ergänzung!

19.08.18 22:54
arbeidsløs ist weniger frequent als arbeidsledig.

19.08.18 23:04, Mestermann no
Allerdings. Arbeidsledig ist vielleicht auch das "schönere" oder mehr offizielle Wort. Aber die Bedeutung ist gleich.

19.08.18 09:14, Sandra1
Stikkord: måte, å ha, å ha på
Guten Morgen liebe Heinzelnisser :)

Gibt es einen Übersetzungsunterschied zwischen å ha und å ha på?
Gibt es eine "Regel" wann ich å ha på beutzen sollte?

Folgender Satz ist der Anlass zu meiner Frage:
Dette er også en kjempefin måte å få brukt opp grønnsaker du har i kjøleskapet på.

Bisher kannte ich å ha på nur aus folgendem Kontext (der hier aber leider nicht passt): Hun har en ny kjole på--> Sie hat ein neues Kleid an (Im Sinne von sie trägt eine neues Kleid)

Danke, Sandra

19.08.18 10:25, Geissler de
Das gehört nicht zu ha, sondern zu måte. Man sagt ja z. B på denne måte, und
das på verschwindet nicht einfach.

Am besten merkst du dir, dass solche Sätze immer folgendem Schema folgen:
Det er en ... måte å [Ziel/Zweck] .

19.08.18 13:35, Sandra1
Oh, das habe ich nicht erkannt... :-(

Vielen Dank Geissler!

19.08.18 21:09
Geissler,
Kan du være grei å utdype frasen «å (ZielZweck) på». Hva betyr ZielZweck her? Etter
infinitivsmerket «å» følger vanligvis et verb i infinitiv. Hører preposisjonen «på»
til verbet «få brukt»? Slik du uttrykker deg, kan det virke som «på» hører til «måte».
Mener du at «måte» i oversetningen er subjekt for «få brukt»?

20.08.18 15:50
Geissler sa jo veldig klart at "på" hører til måte.
MÅTEN å uttrykke dette (Ziel/Zweck) PÅ er med store bokstaver.

20.08.18 16:27, Mestermann no
Ja, "på" hører til "måte":

På denne måten gjør vi det
På en måte kan det sikkert skje
Hvilken måte har du tenkt deg å gjøre det på?
Den måten han hadde besluttet seg til å foreta sine nøye uttenkte men feilaktige disposisjoner på.

Når det kan bli langt mellom "måte" og "på", er det fordi vi nå sjelden bruker adverbet "hvorpå", "hvormed" eller
"med hvilken". For 60-70 år siden kunne man skrevet: "Den måten hvorpå han hadde besluttet seg til å foreta sine
disposisjoner." Denne bruken har for det meste falt bort.

20.08.18 18:20
Wenn der Abstand zwischen måte und på so groß ist wie in Geisslers letztem Beispiel, wird på oft vergessen (ist ein Fehler). Dazu gibt es im Internet irgendwo einen Kommentar.

22.08.18 11:26
Referansegrammatikken betrakter også infinitte setninger og setninger uten subjekt
som setninger. Jeg anvender Referansegrammatikken på Sandras eksempel.

1.Dette er en kjempefin måte (å få brukt opp grønnsakene som du har i kjøleskapet
på).

I følge Referansegrammatikken er det som står i klammer i setning 1 en leddsetning.
«Dette er også en kjempefin måte» blir kalt oversetning. Infinitivsmerket å betraktes
som en subjunksjon. I leddsetningen mangler det et ledd, ett underforstått som.
Korrelatet for som er substantivet «måte» i oversetningen. Setning 2 mangler også
subjekt for verbalet får brukt opp, men logisk subjekt er du.

2.Dette er en kjempefin måte, som (underforstått) får brukt opp grønnsakene, som du
har i kjøleskapet på.

Om Referansegrammatikken og infinitivfraser. Se lenken under.

http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-
2007Spraknytt-22007Nye-grammatiske-termer/

Jf. Setning 2: Petra liker (å ikke svare på dumme spørsmål) og punkt A under
overskriften "Subjunksjoner og underordningsledd."

Merk: «Den nye kategorien subjunksjon innebærer at setningsbegrepet er utvidet til
også å omfatte infinitte setninger og setninger uten subjekt.»

22.08.18 15:57, Geissler de
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal mangle en som i leddsetningen. Den gir ingen mening
med "som".

22.08.18 20:26
Gitt at du i denne konteksten ikke skal uttrykke deg med "hvorved","hvorpå","med
hvilken" og heller ikke med en infinitt setning som begynner med å. Hvordan ville du
uttrykke deg?

22.08.18 22:07, Geissler de
Hvorfor i all verden skulle jeg uttrykke meg på en annen måte? Infinitte leddsetninger som
begynner med å er et helt vanlig fenomen i alle germanske språk. De manger ikke noe som du
ser ut til å tro. I hvert fall mangler de ikke noe relativpronomen.

23.08.18 17:15
Etter min mening kan setningen «Dette er en kjempefin måte å få brukt opp grønnsaker,
som ligger i kjøleskapet, på.» uttrykkes på følgende måter:

1 Dette er en kjempefin måte hvorpå du/man får brukt opp grønnsaker, som ligger i
kjøleskapet. (Denne måten ble brukt i riksmål for 60 år siden og tidligere. )

2 Dette er en kjempefin måte som du/man får brukt opp grønnsaker i kjøleskapet på.

3 Dette er en kjempefin måte du/man får brukt opp grønnsaker i kjøleskapet på.

Hva ordet dette i oversetningen viser tilbake på, hadde vært interessant å vite.

Dikteren Gunnar Heiberg uttrykker seg på følgende måte:
/den rare maaten som hun snakker paa (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II
147)/

18.08.18 17:38
Hei!

Frå Ku'damm 59.
Eva har flytta frå mannen. Ho er ute på restaurant/kafe og et middag åleine. Vi ser at
servitrisa likar dårleg at ho ikkje har følgje med seg, og at ho ser skeptisk på henne
(Ho synest nok det er usømeleg at ei dame går ut åleine).

Etterpå ser vi at ein mann hjelper Eva på med jakka og seier at han vil følgja henne
heim.

Då seier servitrisa/innehavaren til Eva:

So, Fräulein, dass wir uns richtig verstehen, das war ein einmaliger Besuch! Ihre
Freier, die werben Sie nicht bei mir. Ich bin ein anständiges Lokal.
Warum bleiben Sie nicht drüben in Ihrer Ankerklause?

Freier: Er "horekunde" for sterkt her? Er "kunde" betre? Eller noko anna?

Ankerklause: Har dette samanheng med kneipa "Ankerklause", som i dag er ein
restaurant/cafe i Berlin? Kan kneipa ha vore kjent for prostitusjon på 50-talet? Eller
har Ankerklause ei anna tyding også? Skulle gjerne hatt innspel på dette.

Helsing Signe

18.08.18 18:06
Freier: frier, beiler, tilbeder

18.08.18 18:13, Mestermann no
Det er iallfall horekunde som er ment her. Problemet er at "Freier" er en eufemisme, og "horekunde" ikke er det,
så jeg kan godt forstå at du synes det blir for sterkt. Jeg forsøker å komme på hva man eufemistisk kalte
horekunder eller sexkjøpere før i tiden. Det fantes en mer omsvøpsfull betegnelse for det. Horekunde har ikke noe
eldre belegg enn 1979 hos NAOB.

En beiler eller tilbedrer blir for svakt. Det har ikke den samme eklatante dobbeltbetydningen. Kanskje du bare kan
bruke "kunde"? Jeg skal uansett si ifra om jeg kommer på det eldre ordet.

Die Ankerklause var og er iallfall en kneipe i Berlin, som du skriver. Men om hun mener den konkrete kneipa, er
usikkert. Hun sier jo "in Ihrer Ankerklause", altså "i Deres Ankerklause", og ikke "in der Ankerklause.".

Jeg formoder at "Ankerklause" er dialektal form av "Ankerklüse", som jo betyr ankerklyss, altså klysset (hullet) i
skroget der ankerkjettingen blir trukket inn. Det er jo lett å tenke seg at dette kan ha en dobbeltbetydning, men
den er jeg ukjent med. Her må en tysktalende til verks.

18.08.18 18:15
Takk for innspel, 18.06. Eg tolkar dette meir negativt i denne konteksten. At det blir
insinuert at Eva er prostituert og ikkje får finna kundar på denne kafeen lenger. Får
grubla litt meir her.

18.08.18 18:19
Takk, Mestermann! Ja, eg tenkjer som deg at det går på "horekunde", men at det beste hadde
vore å funne eit litt anna ord for det. Eg får fundera litt meir på det, eg òg.

Ja, "Ankerklause" håpar eg nokon med lokalkunnskap kan hjelpa meg med. Veldig dumt å gå i
baret på slike ting. Eg TIPPAR denne kneipa kan ha hatt tvilsamt rykte på seg, men det
blir jo berre rein gjetting.

18.08.18 18:27
Hei Signe,

jeg tror jeg ville oversatt med "frier":

Sånn, frøken, bare at vi ikke misforstår hverandre: Dette var et engangs besøk. Deres friere, dem skal De ikke verve her hos meg. Jeg er et anstendig spisested.

Sett fra dagens tysk er det soleklart at det er horekunder som er ment. Og jeg ville påstått at også dette var helt klinkende klart betydningen av utsagnet for en 70 år siden.

Men man kunne den gangen kanskje påstått at man med et utsagn som dette ikke direkte mente horekunder, men snarere sengekamerater eller beilere.

Det er jo akkurat derfor ordet "Freier" ble brukt - for å unngå å si ting likefrem og for å gjøre det på en skjulende måte som kunne og kanskje skulle være enda mer fornærmende siden man ikke kunne verge seg mot den direkte.

Selv om "horekunder" er ment blir det etter mine begrep for hardt og for direkte. Hvis du bruker ordet friere sammen med verbet "verve" tror jeg nok vil også de fleste nordmenn forstå hva det handler om.

Stedet Ankerklause kan jeg ikke si noe om. Men stedet som heter sånn i dag ser ut som om det i hvert fall i mange tiår har vært et sted til å finne seg en sengekamerat - betalt eller ei: http://www.taz.de/!5430089/

18.08.18 18:36
P.S.: Når det gjelder Mestermanns formodninger om Ankerklause er jeg ikke med :-).

Her er det etter mine begrep så klart snakk om et utested.

At bevertningen snakker om "Ihre Ankerklause" betyr etter mine begrep bare at hun mener at frøkenet hører hjemme der.

18.08.18 18:44
Legg forresten merke til at "ich bin ein anständiges Lokal" er en helt spesiell dagligdags, men også litt gammeldags måte å uttrykke seg på. Fortrinnsvis vel også typisk østtysk. Man kan vel ikke si "jeg er et anstendig spisested" på norsk uten at det høres rart ut.

18.08.18 18:49
Om "verve" ikke er klart nok finnes des kanskje et annet verb som bare er i bruk om kunder? Som akkvirere kanskje?
Deres friere, dem skal De ikke akkvirere her hos meg. - ?

18.08.18 19:01
Om "Ankerklause" og dens historie finnes det følgende lenken:
https://www.zeit-fuer-berlin.de/aus-den-bezirken/neuk%C3%B6lln/anleger-kottbusse...
br%C3%BCcke/#IIX.DieAnkerklause
Der heter det at stedet var "zuletzt von eher zweifelhafter Güte..." men ut fra teksten
ellers tror jeg, at utsagnet heller referer til standard generellt og ikke til gjestenes
trengsel til å dumpe hormoner.

18.08.18 19:10, BeKa de
Hallo Signe,
könntest du bitte posten, um welche Stelle in welcher Folge von Ku'damm 59
es genau geht? Dann kann ich mir die von dir geschilderte Szene, die ich nur
noch dunkel in Erinnerung habe, noch einmal anschauen.

Unter Vorbehalt so viel: Natürlich unterstellt die Kellnerin in dem
Restaurant/Café Eva, dass sie sich prostituiert. (Was sie dann ja auch
tut!) Das Wort "Freier" ist hier eindeutig im Sinn "Kunde einer
Prostituierten" gemeint. Welches der dafür am besten passende norwegische
Begriff ist, musst du entscheiden.

Was die "Ankerklause" angeht, meine ich mich zu erinnern, dass dieses
Etablissement gegenüber von dem fraglichen Café auf der anderen Straßenseite
liegt und dass Eva entweder vorübergehend dort abgestiegen ist, also dort
wohnt, oder dass sie dort (an der Bar?) arbeitet.

Gruß
Birgit

18.08.18 19:30
Jeg ville ikke fokusert for mye på "Ankerklause".

Der var 80 millioner tyske TV-seere som aldri hadde hørt eller lest noe om stedet Ankerklause - unntatt noen få Berlinere som enda visste hva stedet var beryktet for for en 70 år siden. Av konteksten fremgår det at det er et sted der sånne som Eva hører hjemme til.

Og derved er det egentlig opplagt at det var et sted hvor også prostituerte holdt til.

Det kan godt tenkes at det var et sted der neppe bare prostituerte holdt til men at de blandet seg under det alminnelige litt mer ukonvensjonelle publikumet. Det er vel sånn det alltid foregår med virksomheter som ikke er helt aksepterte i et samfunn.

Viktig for deg å vite er at det underfundig ble antydet at Eva var en eskortepike og at dette ikke ble sagt rett ut men ved hjelp av et ord som den gangen teoretisk også kunne blitt tydd som beilere selv om det i sammenhengen nødig kunne bli missforstått hva som var ment.

18.08.18 19:30, Tutankoopa
werben = jeg foreslår "plukke opp, hente, finne" e.l. Verve i denne sammenhengen synes
jeg blir veldig rart.
Og forøvrig "dette er et anstendig spisested / etablissement".

18.08.18 20:23, BeKa de
"Dette er ..." passt nur leider nicht ganz zum Bild. Die Kellnerin zeigt
nämlich mehrfach heftig mit dem Zeigefinger auf sich selbst, während sie
sagt, sie sei ein anständiges Lokal.

Und nein, die Ankerklause ist nicht nur ein Etablissement, in das Eva
vermeintlich gehört, sondern diese Kneipe (?) hat einen ganz konkreten Bezug
zu ihr. Ich finde schon noch heraus, worin der genau besteht.

@Tutankoopa:
Welches Verb benutzt man denn im Norwegischen, wenn man ganz allgemein
Kunden wirbt?

Gruß
Birgit

18.08.18 21:08
Nur ist eben "Ich bin ein anständiges Lokal" schon auf Deutsch grausam und nur mit einem sehr speziellen Dia-/Soziolekt zu erklären und auf Norwegisch dürfte "jeg er..." vermutlich gar nicht gehen.

Mitt spisested her er et anstendig et - ?
Eg har et skikkelig spisested her - ?
Vi er et skikkelig spisested - ?

Für das Werben von Kunden kann man auf jeden Fall akkvirere verwenden - wie schon vorgeschlagen. Kommer ikke på noe annet som ville vært enda entydigere. Men det finnes kanskje...

18.08.18 21:58
Kanskje er særnamnet Ankerklause (restaurant i Berlin) i denne konteksten brukt som eit
omgrep for eit tarveleg lokale, ein tarveleg skjenkestad, eller dansebule der tvilsame
damer og deira kjøparar held til.

18.08.18 22:38
Gatejente er omgrepet for prostituert jente eller kvinne.

Ville det vere mogeleg å skrive namnet på eit etablissement i Noreg av same slag som
Ankerklause?

18.08.18 23:12
werben-trekke

Prostituerte trekkjer i strøket, skaffar seg kundar.

18.08.18 23:36, Geissler de
Freier har sikkert vært en eufemisme før i tiden, men nå betyr det utelukkende horekunde.
Så jeg synes absolutt ikke at denne oversettelsen blir for sterk.

Og Ankerklause gir en tysker ikke noen assosiasjoner, så du kan like godt beholde det.

18.08.18 23:52
Hva med

Deres friere, dem skal De ikke skaffe dem her hos meg.
Deres friere, dem skal De ikke trekke her hos meg.

da?

Delvis enig med Geissler 1 og enig med Geissler 3, men uenig med Geissler 2 - for filmen handler jo ikke om nåtiden men en veldig lang tilbake liggende tid. Jeg mener horekunder er for sterk. Dessuten er jeg ikke engang helt sikkert på om Freier ikke også i dag er en eufemisme? Ja, det betyr utelukkende horekunde i dag. Det er jeg enig med. Men det betyr jo ikke at det ikke kan være en eufemisme for det?! Tvert om kanskje? Frier høres jo fremdeles mye penere ut en horekunde! En frier ville vel også i dag foretrukket å bli kalt det - og ikke horekunde?!

19.08.18 00:00, Tutankoopa
@birgit: dann könnte man vllcht "jeg driver et anstendig..." schreiben, damit es besser
zur Mimik passt :)
"trekke kunder" ginge auch. Oder die anderen Vorschläge. Du kan verve soldater,
medlemmer, frivillige. Å verve kunder har jeg aldri hørt før.

19.08.18 02:55, Mestermann no
Ordet "frier" betyr på norsk ikke under noen omstendighet horekunde, og har aldri betydd det. Så det kan ikke
brukes. Verve kan man heller ikke bruke.

Jeg tror oversettelsen av første del av utsagnet kan være: "Kunder kan De ikke skaffe Dem hos meg" eller "kunder
kan De ikke trekke hos meg."

19.08.18 07:32
Oi! Her har det skjedd mykje sidan eg logga meg ut i går kveld!
Tusen takk til alle som har engasjert seg!

Birgit: Scena er frå episode 2, tidskode 54.37.

Angåande "Freier": Kva med "horebukk"? Det er gammaldags for horekunde, ref NAOB.

Originalutsegnet måtte kuttast ned og skrivast litt om pga plassmangel i teksteblokka,
så eg har førebels:

De er ikkje velkomen tilbake, frøken!
Horebukkane får De finne andre stader!

Og Ankerklause: Eg har skrive dette litt om, og prøvd å vri meg litt unna
problematikken. Sidan "Ankerklause" ikkje ville sagt ein nordmann noko, og det blir
merkeleg å fornorska det for mykje, har eg landa på dette:

Dette er eit sømeleg lokale!
Hald Dykk i stroket der De høyrer heime!

Kanskje dette var ei grei løysing?

19.08.18 07:37
Var litt rask i avtrekkaren der: Som Birgit skriv, peikar vertinna på seg sjølv når ho
seier "Ich bin ein anständiges Lokal".
Så kanskje:

Eg driv ein sømeleg restaurant! (Eller kanskje kafé? Dei serverer mat der)
Hald Dykk i stroket der De høyrer heime!

Helsing Signe

19.08.18 08:28
Mestemann nemner ankerhullet, men den tekniske termen heiter
ankerklysset.¸Ankerklüse, ty.
Klause er synonymt med Zimmer, Heim, Wohnung. Ankerklause kan ein då omsette med
Ankerhus.

So, Fräulein, dass wir uns richtig verstehen, das war ein einmaliger Besuch! Ihre
Freier, die werben Sie nicht bei mir. Ich bin ein anständiges Lokal.
Warum bleiben Sie nicht drüben in Ihrer Ankerklause?
Freier: Er "horekunde" for sterkt her? Er "kunde" betre? Eller noko anna?

-Så, frøken, at vi ikkje rett forstår kvarandre , det var ei vitjing som berre
hender ein gong! Friarane Dykkar, dei skal De ikke trekkje hjå meg. Eg er eit
sømeleg lokale. Kvifor vert De ikkje verande der borte i etabliseamentet Dykkar,
Ankerhuset dei kallar?

19.08.18 09:22
Det skal vere etablissementet.;)

19.08.18 09:50
Eg liker den siste versjonen godt. Men så er der jo fortsatt tre hinder:
- Mestermann påstår at friere under ingen omstendigheter (altså også ikke på nynorsk)
betyr horekunde.
- Signe har antakelig ikke all den plassen (eller lesetiden).
- Eg er eit sømeleg lokale ville man kanskje ikke sagt på norsk?

19.08.18 10:02
Eg driv ein sømeleg restaurant!
Hvorfor holder du deg ikkje til dokkers lokal "Ankerklause" rett bortenfor?

19.08.18 10:11
Oder besser:
Hvorfor holder de dem ikkje til deres plass "Ankerklause" rett bortenfor?

Jeg er overbevist om at Ankerklause er et lokale. For Klause er egentlig en gammeldags
betegnelse for et avsides liggende spisested. Men helt sikker kan man jo ikke være.
Ankerklause kunne også vært et sted.

19.08.18 11:56
Innvendingane til 09:50 er konstruktive.

1.Kundane i staden for Friarane. Mestermann har rett.
2.Signe har ikkje plass,men omsetjinga mi gjev att replikken til vertinna.
3."Eg driv ein sømeleg restaurant", skriv Signe. Det er ei god løysing.

Zimmer,Heim,Wohnung som andre ord for Ankerklause, er henta frå Duden.
På nynorsk finst ikkje orda dokkers, de og dem. Eg skriv på nynorsk fordi Signe
bruker nynorsk i undertekstane sine.

Helsing
  1. 8:28

19.08.18 18:31
16:49: kan du ikke holde deg til tema? Unødvendig kommentar som sprer dårlig stemning.

19.08.18 19:47, Mestermann no
Ja, svaret hans har allerede blitt slettet én gang. Han har postet det på ny, og det er blitt slettet nok en gang.

Dette er siste advarsel til vedkommende: Slik oppførsel er ødeleggende for forumet. Det er vanskelig å skjønne
hvorfor han ikke klarer å la det være. Vedkommende er blitt advart mange ganger tidligere. Skjer dette igjen, må
moderatorene slette alle hans innlegg fortløpende.

18.08.18 16:41
Hei

Sind meine folgenden Übersetzungen korrekt?

Mitten in der Natur: midt i naturen
Die Natur als direkten Nachbar: Naturen som direkt nabo

Danke Uli

18.08.18 17:09
Naturen som direkte nabo

18.08.18 17:36, Tutankoopa
Empfehlung: Naturen som nærmeste nabo.
-Tutankoopa

18.08.18 19:28
Danke euch!

Da es keine Berichtigungen zu midt i naturen gab, gehe davon aus dass das korrekt ist?!

18.08.18 19:33, Tutankoopa
ja, gute übersetzung! :)

18.08.18 13:46
Hei!

Eg har endå eit spørsmål frå Ku'damm 59:

Professor Fassbender seier dette til den unge kona si, som har spurt han om ho kan få
begynna å jobba att:

Erst der Führerschein, jetzt arbeiten gehen. Was kommt als nächstes? Der Liebhaber?
Das nennt man dann wohl den klassischen Dreisprung der Damen. (og så ler han litt)


Dette "Dreisprung" her: Er dette referanse til friidrettsgreina "tresteg for kvinner"?

Skal han vera vittig når han seier: Dette er vel det vi kallar "tresteg for kvinner"!

Eller er det noko eg misforstår?

Helsing Signe

18.08.18 14:14, Mestermann no
Jeg tolker det også som tresteg for kvinner, rettere sagt og stilriktigere: "for damer". For på den tiden sa man jo
også i Norge hhv. "for damer" eller "for herrer" når man omtalte en idrett, ikke "for kvinner" eller "for menn". Det
var litt stil over det.

Han forsøker antagelig å være vittig. Om det er en dobbeltbunn her, får en tysktalende svare på.

18.08.18 14:20
Tusen takk, Mestermann. Då skriv eg "tresteg for damer".

18.08.18 15:24
Takk til deg òg, 14:56! :- )

20.08.18 09:22
Hvorfor ble innlegget 14:56 slettet?

20.08.18 12:22, Mestermann no
Pga. usaklig kommentar.

20.08.18 12:51
Men det var det jo ikke? I innlegget ble Signe roset for den måten hun hadde oversatt den setningen vi alle hadde grublet over!

20.08.18 16:19, Mestermann no
Det stemmer, men hjelper ikke når han hele tiden skal komme med slengbemerkninger til andre. Da er det ut med
innlegget med en gang.

20.08.18 16:33
Det er jo ikke sånn at han ikke har fått advarsler. Støtter moderator her. Det er ikke nødvendig å hele tida slenge
på kommentarer som ikke har noe med temaet å gjøre. Eller kamuflere det på forskjellige vis. Det er innmari lett
å gjennomskue.

18.08.18 11:49, Sandra1
Stikkord: forbrenning
Hei

Wird forbrenning hier synonym für stoffskifte benutzt?
Visste du at jod er viktig hele livet, både for barns utvikling og for din egen forbrenning?

Danke

18.08.18 11:53, Geissler de
Nein, ich denke nicht. Es geht tatsächlich um Verbrennung von Energie im Körper. Jod wird
u. a. zur Produktion von Hormonen gebraucht, die den Grundumsatz, also die
Energieverbrennung im Ruhezustand, steuern.

18.08.18 12:01, Sandra1
Danke für deine Erklärung Geissler :)

17.08.18 18:54, Sandra1
Hei

1:
Heinzelnisse übersetzt på sikt einmal mit mittelfristig und einmal mit langfristig. In meinen Augen sind das unterschiedliche Bedeutungen.
Welche Übersetzung ist richtig.
Hier mein Beispielsatz:
På sikt kan det føre til problemer som lese- og skrivevansker og motorikkproblemer, ifølge forskeren

2:
Kann ich å få i seg übersetzen mit :aufnehmen?
Forsker Sigrun Henjum er bekymret for at unge kvinner ikke får i seg nok jod, og håper mer oppmerksomhet kan få flere til å passe på inntaket.

3:i
Kann ich i tiden mit zur heutigen Zeit übesetzen?
Mange spiser laks men er ikke bevisst på å få i seg hvit fisk som inneholder jod, og det er en trend i tiden at mange kutter melk.

Nochmals vielen, vielen Dank!

17.08.18 19:32
1. Nordmennene er ikke så presise her. Det må man bare slå seg til tåls med

2. Ja. Kan også forekomme i en setning som denne "Nå må du virkelig se til å få maten i deg, din somlepave!"

3. Kjenner bare til "for tiden". "i tiden" høres feil ut for meg...

17.08.18 20:48
1. Spaeter, nachher, kuenftig

17.08.18 20:55
2. Es ist im Tend der Zeit

17.08.18 23:10
1, auf Dauer

17.08.18 23:18, Geissler de
1. auf längere Sicht

18.08.18 02:04, Mestermann no
1. På sikt er ikke noe helt presist uttrykk. Det angir noe som ligger et stykke frem i tiden. Ofte vil man presisere
dette ved å si "på kort sikt" eller "på lang sikt". Også "på lengre sikt" forekommer, sammen med "på noe sikt".

"På sikt" alene kan altså bety både i nær fremtid og i fjernere eller fjern fremtid. Ofte vil allikevel sammenhengen
angi om man mener en nær eller noe fjernere fremtid. Her er det klart at forskeren mener på noe lengre eller lang
sikt.

2. Ja.

3. "For tiden" betyr ganske riktig zur Zeit. Men her er det tale om "en trend i tiden", slik det også kunne vært tale
om "et tegn i tiden", "en tendens i tiden". Es ist ein Trend in unserer Zeit.

18.08.18 08:36, Sandra1
Vielen, vielen lieben Dank euch!

Habt einen schönen Samstag :)

17.08.18 18:11
Stikkord: kyssesyke, mononukleose, Pfeiffersches Drüsenfieber, Pfeiffer-Drüsenfieber
Kyssesyken

17.08.18 18:30, Mestermann no
Jeg antar at det skal forestille et spørsmål. Kyssesyke er det samme som mononukleose. På tysk har det også et
pussig navn, nemlig Pfeiffer-Drüsenfieber.

Kyssesyke heter det på norsk fordi sykdommen ofte rammer ungdom. De kysser som kjent ganske mye, og derfor
antok man at sykdommen ble overført på den måten.

17.08.18 19:16
På tysk bruker vi også "Knutschkrankheit"
Hilsen Nicole

17.08.18 19:17
Og den heter "pfeiffersches Drüsenfieber"
Nicole

17.08.18 19:42, BeKa de
Laut Wikipedia gibt es (neben einigen anderen) auch die Bezeichnung
"Pfeiffer-Drüsenfieber". Allerdings dürfte der Terminus "Pfeiffersches
Drüsenfieber" geläufiger sein.

Gruß
Birgit

18.08.18 02:07, Mestermann no
Jeg baserte meg på hva Wikipedia og forskjellige nettsider for medisinere brukte som hovedbetegnelse.

18.08.18 15:51
Laut Wikipedia-Diskussion ist "Pfeiffersches Drüsenfieber" veraltet, aber ich habe den Ausdruck "Pfeiffer-Drüsenfieber" noch nie gehört. Mag wohl sein, dass dieser Begriff in der Fachsprache Standard geworden ist, aber in der Alltagssprache hat er sich offenbar noch nicht durchgesetzt.

18.08.18 21:21
"....ist "Pfeiffersches Drüsenfieber" veraltet."

Wohl jemand, der seinen Ausdruck durchsetzen wollte? Mir geht es nicht anders als Dir. Während mir "Pfeiffersches Drüsenfieber" ebenso wie EBV so was von geläufig ist, habe ich "Pfeiffer-Drüsenfieber" noch nie weder gelesen noch gehört.

Wenn die Krankheit erst noch vor drei Monaten in Deutschlands auflagenstärkstem Magazin überhaupt und einer (populärwissenschaftlichen) medizinischen Fachzeitschrift - der "Apotheken Umschau" - eben genau so bezeichnet wurde: https://www.apotheken-umschau.de/Pfeiffersches-Druesenfieber dann kann der Begriff so veraltet wohl auch nicht sein?

19.08.18 03:00, Mestermann no
Jeg aner ikke hva sykdommen vanligvis blir kalt på folkemunne i Tyskland. Det er sikkert sant at den vanligvis blir
kalt for "Pfeifferisches Drüsenfieber". Jeg gjengav bare hva den ble kalt på Wikipedia når jeg ba om den tyske
artikkelen for "Kyssesyke", og ditto på nettsteder for medisinere.

17.08.18 18:09
Ofte blir uttrykket »kommentere på» brukt synonymt med «kommentere», f.eks. «Han
kommenterer på andre damer». Er denne språkbruken korrekt og etablert?

17.08.18 18:25, Mestermann no
Det er nok mange som sier det. Det skyldes antagelig svensk innflytelse, eller kanskje det er en sammenblanding
med "å svare på" der preposisjonen ofte er nødvendig. Men verbet kommenterte kan stå alene uten preposisjon.
Man kommenterer andre damer og man kommenterer en hendelse. Evt. har man en kommentar til noe.

Jeg ville ikke sagt at "kommentere på" er god norsk, men det er utvilsomt nokså etablert, iallfall muntlig. Skriftlig
bør det unngås, fordi "på" er overflødig.

17.08.18 20:25
eller etter engelsk "comment on"

19.08.18 23:05, Mestermann no
Ganske sikkert.

17.08.18 16:44, Geissler
Spørsmål til de norsktalende her i forumet:

"den verdensomspennende eksplosjon av overvektige mennesker" -- er dette bra norsk? Etter
min oppfatning mangler det noe her. Det er jo ikke menneskene som eksploderer, men
tallene.

Men synes kanskje nordmenn dette er en helt vanlig måte å uttrykke seg på?

17.08.18 17:25, Mestermann no
Jeg synes ikke det er god norsk, rett og slett fordi bildet halter, som du ganske riktig påpeker.
Derimot kan man si at antallet overvektige har eksploderti. Det er gjengs bruk av similen eksplosjon, selv om
heller ikke tall strengt tatt eksploderer.

17.08.18 23:59, BeKa de
"Die weltumspannende Explosion übergewichtiger Menschen"? Das gibt sicher
eine dicke Sauerei...

18.08.18 10:34
Men synes kanskje nordmenn dette er en helt vanlig måte å uttrykke seg på?

Etter mine begrep rettere ordstilling:

Men kanskje nordmenn synes dette er...

Angjeldende spørsmålet: Her er det snakk om en genitivus partitivus etter mine begrep.

På tysk kunne man uttrykt dette med:

Weltumspannende Explosion an übergewichtigen Menschen

På norsk ville jeg sagt eksplosjon med. Men jeg skal ikke påstå at det er gjengse alle
steder i landet

18.08.18 11:16, Mestermann no
Begge ordstillinger er riktige.

"En eksplosjon med noe" kan man rett og slett ikke si, uansett hvor i landet man kommer fra. Det må i alle
tilfeller bli en eksplosjon av noe, både i direkte og overført betydning:

En eksplosjon av muligheter
En eksplosjon av handlekraft
En eksplosjon av narkotikabeslag
En eksplosjon av henvendelser

Hvis "med" er med, angir det et følgefenomen til eksplosjonen:

En eksplosjon med påfølgende brann
En eksplosjon med tilknytning til komfyren
En eksplosjon med røykutvikling
En eksplosjon av antall overvektige med helseproblemer

17.08.18 13:01, Geissler
Stikkord: søtsug
Ich übersetze gerade einen Text zum Thema Ernährung, in dem ständig der Begriff søtsug
vorkommt.

Kommt jemand auf einen Begriff / eine Übersetzung, der oder die weniger umständlich ist
als "Verlangen nach Süßem" oder "Appetit auf Süßes"?

17.08.18 13:50
Vielleicht "Naschsucht", "Naschdrang"

17.08.18 14:02
Man nennt es Heißhunger. Es gibt auch Begriffe wie Freßattacke

17.08.18 14:10, BeKa de
Mir ist im ersten Moment nur "Zucker-Jieper" eingefallen. Aber vielleicht
ist dir das zu umgangssprachlich/norddeutsch.

Gruß
Birgit

PS: Weder "Heißhunger" noch "Fressattacke" beziehen sich zwingend auf
Süßigkeiten.

17.08.18 14:23, Geissler de
Hm...

Was "Heißhunger" und "Fressattacke" betrifft, hat Birgit völlig recht. Da kann es auch
um Bratwürste gehen.

"Naschsucht" oder "Naschdrang" ist dagegen zu eng. Ein søtsug cann sich zum Beispiel
auch auf Cola beziehen.

Und einen "Jieper" lässt mir keine Lektorin der Welt durchgehen

17.08.18 14:28
Zuckerverlangen, Zuckerlust

nicht besonders spektakulär, aber die Begriffe fallen mir spontan dazu ein. Gibt sicher noch bessere...

Gruß
Nicole

17.08.18 14:38
Übrigens finde ich den "Jieper" klasse! Das Wort benutze ich regelmäßig...
Nicole

17.08.18 15:09
Heißhunger auf Süsses.
Gelüst auf Süsses

17.08.18 15:48
Süßigkeitsverlangen

17.08.18 19:08
Süßsucht oder Zuckersucht

18.08.18 01:05, BeKa de
@Geissler:

Wieso eigentlich nicht? Immerhin steht das Wort "Jieper/Gieper" im Duden,
wenn auch nur als regional gebräuchlicher Begriff. Dasselbe gilt für das
dazugehörige Verb "jiepern/giepern", das es nicht nur in den Duden, sondern
auch ins DWDS geschafft hat.

Der Begriff "Jieper/Gieper" stammt übrigens aus dem Niederdeutschen und ist
mit "Geifer" verwandt.

Gruß
Birgit

PS: Ist "Zuckergier" brauchbar?

18.08.18 10:08
Ich würde entweder bei Deiner ursprünglichen Idee bleiben und dort Verlangen durch Sucht
ersetzen oder aber so etwas wie Süßigkeitssucht wählen. Verlangen wäre mir etwas zu wenig
für Sog.

18.08.18 10:13
P.S. Süßigkeitensucht scheint bereits zu existieren. Noch geläufiger möglicherweise
Zuckersucht

18.08.18 11:50, Geissler de
Danke für die vielen Antworten.

Die Vorschläge mit "Sucht" treffen es meiner Meinung nach nicht ganz, denn es geht um
ein spontanes Gefühl starken Verlangens. "Gier" gefällt mir da ganz gut; mal sehen, was
ich daraus machen kann.

Der "Jieper" geht nun leider wirklich nicht. Ich kann kein Wort verwenden, das eine
zweistellige Millionenzahl von Deutsch-Muttersprachlern nicht versteht. Ich kannte das
Wort selbst nicht, bis vor einigen Jahren diese unsägliche Werbung mit dem "Milchjieper"
kam, und habe es seitdem nicht einmal gehört.

Ich schreibe ja auch nicht "Germ". "Topfen" oder "brocken" (für "pflücken"), auch wenn
die im Duden stehen.

18.08.18 13:36
Das ist ja lustig. Das wusste ich gar nicht, dass das Wort Jieper eher nicht so geläufig
ist. Als Zugezogene muss ich nachher erstmal meine einheimischen bayerischen Freunde
fragen, ob die was mit dem Wort anfangen können. Bisher hat mich noch nie jemand darauf
angesprochen, was ich da für Wörter verwende. Wahrscheinlich denken die sich bloß, was
die schon wieder erzählt...

18.08.18 14:39, Geissler de
Das erinnert mich an einen Freund aus Niederbayern, zu dem seinerzeit ein norddeutscher
Kommilitone folgendes gesagt hat: „Ich bin völlig fertig, ich hab die halbe Nacht
gefeudelt.“ Worauf mein Freund be sich dachte „Was interessiert es mich, was der mit
seiner Freundin macht.“
Er kannte nämlich das Wort feudeln nicht, und auch ich habe es erst im Erwachsenenalter
gelernt.

18.08.18 16:03
Regionale Ausdrücke in Übersetzungen finde ich meistens sehr schwierig und sie sollten meiner Meinung nach vermieden werden, wenn es nicht sehr gute Gründe für ihre Verwendung gibt.
Neulich las ich einen übersetzten Roman, in dem sich die Figuren immer für "Viertel drei" oder "Dreiviertel neun" verabredeten. Ich kenne natürlich diese Form der Uhrzeitangabe, aber ich muss immer scharf nachdenken, wie spät das noch mal ist, und der Lesefluss wird so natürlich unnötig unterbrochen. "Viertel nach zwei" versteht auch jemand, der die Uhrzeit normalerweise anders angibt, während das andersrum nicht immer der Fall ist.

Ich kannte "Jieper" übrigens vor der Werbung auch nicht, auch wenn ich gaaanz weit weg von Bayern zu Hause bin. Seither verwende ich diesen praktischen Ausruck allerdings selbst gelegentlich und werde (meines Wissens) auch verstanden. Aber hier würde ich ihn auch nicht verwenden.

20.08.18 02:38, BeKa de
Wie frei bist du denn bei der Übersetzung, Geissler? Vor kurzem las ich die
Wendung "in die Zuckerfalle tappen". Vielleicht kannst du mit diesem Bild an
der einen oder anderen Stelle ja etwas anfangen.

Nochmals herzliche Grüße
Birgit

17.08.18 09:37, Mestermann
En tråd slettet. Brukerne må holde seg til tema.

17.08.18 15:09, Mestermann no
Nok en kommentar slettet, til tross for advarsel. Temaet er uvedkommende for forumet. Jeg er grundig lei av at
voksne folk oppfører seg som småunger straks de kommer på internett.

16.08.18 19:33, Sandra1
Hallo, ich lese gerade einen Artikel von yr.no über das Klima und die Erderwärmung.

Folgendes verstehe ich nicht ganz:

1.
Tørt gress foran Meteorologisk institutt på Blindern etter sommerens ekstremvarme. – Vi vet at hvis den nordlige halvkule blir varmere enn gjennomsnittet, betyr det flere hetebølger og mer ekstremregn, sier Bjørn Samset.

Wir wissen das, falls die Nordhalbkugel wärmer wird als der Durchschnitt (= soweit klar), bedeutet das mehr Hitzewellen und Extremregen, sagt Bjørn Samset. ==> wir würden doch eher sagen "kommt es zu mehr Hitzewellen...." oder "bedeutet das gleichzeitige, dass mehr Hitzewellen und Extremregen auftreten".

Irgendwie kommt mir die norwegische Formulierung daher so vor als würden was fehlen....

2.
I perioden 2018-2022 er det «økt sannsynlighet for intense til ekstreme temperaturer», konkluderer studien
intense: ? Bedeutet wahrscheinlich Intensität, ich kann es nirgends im Wörtebuch finden... Welches Wortgeschlecht hat es?

3.
Samset sier at forskere er mye mer komfortable med å snakke om ting på lang sikt, men har tro på den nye studien.
Übersetze ich den fettgedruckten Teil mit "fällt es leichter"?

4.
Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han.
Wie übersetze ich hier å fare med? Mein Wörterbuch sagt: mit etwas umgehen?

5.
Det er viktig for planlegging for samfunnet og kanskje ikke fullt så viktig for planlegging av ferie, sier han.
ikke fullt så viktig: nicht ganz so wichtig?

Danke :)

16.08.18 20:33
ad 1: Nein, genauso wie im Deutschen: "wird das häufigere Hitzewellen und häufigeren Starkregen bedeuten" - das ist auch im Deutschen eine durchaus stilistisch saubere Formulierung.

ad 2: se https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=intens&ant_bokmaal=5&ant_nynor... Hvorfor det mangler i NAOB er helt uforståelig. Schlamperei? Oder inkurie som Mestermann liker å kalle det for?

ad 3: "fühlen sich viel wohler bei langfristigen Aussagen" ist wohl die beste wörtliche Übersetzung. Typisch norwegisches Idiom. Schwierig zu übersetzen. Treffen viel lieber Aussagen zu langfristigen Entwicklungen.. so ganz trifft das aber auch nicht. Vielleicht: fühlen sich weit sicherer bei Aussagen zu langfristigen Entwicklungen...

ad 4: Ich würde es so interprieren: ... dass sie einiges Material haben, auf das sie zurückgreifen können. Men det er bare språklig magefølelse...

ad 5: Selvsagt.

16.08.18 20:43, Mestermann no
1. Der norw. Satz ist schon komplett. Du hast ihn richtig verstanden.

2. Intense ist Mehrzahl vom Adjektiv intens und kein Substantiv. Steht schon in NAOB. Es kommt also zu
Temperaturen von höheren Intensität.

3. Være komfortabel med: Mit etwas vertraut umgehen, geliehen vom Englischen "to be comfortable with", also
eine Neuwort auf Norwegisch. Für die Forscher ist es mehr vertraut, einfacher, langfristige Prognosen zu geben.

4. Å ha noe å fare med (overført betydning): Å ha noe å by på, å ha noe å gi, å ha noe klokt på hjertet. Her: At det
de sier antagelig medfører riktighet.

5: Ja, richtig.

16.08.18 21:14
2.: https://www.naob.no/?searchPhrase=intens resulter i hvert fall ikke med noe resultat. Men det virker som hele NAOB ikke fungerer for tiden...

3. https://www.dict.cc/?s=to+be+comfortable ... im Deutschen: "sich wohl fühlen bei" "Treffen lieber..." dürfte der beste Kompromiß sein...

4. Hier ist Mestermanns Erläuterung besser... im Sinne von vorzuweisen haben... die andere Deutung entspräche wohl eher "å bygge på" eller "å kjøre på"

16.08.18 21:16, Mestermann no
https://www.naob.no/ordbok/intens funktioniert prima.

16.08.18 23:47
Jei. Din lenke fungerer faktisk. Men selve NAOB funker ikke. Taster du inn ordet su skal lete etter og tryker du enten på Enter eller klikker på forstørrelsesglasset er det intet som skjer...

17.08.18 00:22, Mestermann no
Fungerer helt fint herfra også på de måtene du angir ikke fungerer. Hvis problemet vedvarer, bør du sende dem en
mail.

17.08.18 00:37
Ikke noe problem her heller. Høres ut som du har problemer med nettleseren eller nettforbindelsen din.

17.08.18 18:57, Sandra1
Vielen, vielen Dank an alle fleißigen Helfer!!!

Ihr seid einfach super :)

Sandra

16.08.18 08:04
ER det riktig sånn som dette:

...besøker den travlaste flyplassen på planeten og ser nærmare på farane med å lette frå den kaldaste byen på jorda.

Jeg ville jo sagt "ved" og ikke "med" - ?

16.08.18 08:50
Enig med " du " .

Det er ingen fare med meg, jeg har det bra
og ser ingen fare ved å lette ...

16.08.18 09:40
http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Preposisjonsbruk/

Begge deler er i orden. "ved" låter gjerne litt penere, "med" litt mer muntlig.
-Tutankoopa

16.08.18 09:42
+ at i nynorsk er vel "ved" også enda sjeldnere.
-Tutankoopa

16.08.18 09:43, Mestermann no
På bokmål er det riktig med "ved":

...og ser nærmere på farene ved å lette fra den kaldeste byen på jorden.

Men den siterte teksten er på nynorsk, og dermed er jeg ikke sikker. Preposisjonsbruken avviker endel fra bokmål.
Det kan godt tenkes det er lov å bruke med her, som i sitatet:

...og ser nærmare på farane med å lette frå den kaldaste byen på jorda.

Jeg tror begge deler er riktig på nynorsk. Dette bør en av brukerne som har nynorsk som hovedmål, svare på.

16.08.18 16:57
Ok, mange takk dere to! Det kunne sikkert Signe sagt noe om :-). Men det er 'kje så farlig med dette spørsmålet. Jeg bare stusset litt og har egentlig fått spørsmålet mitt allerede besvart i så henseende at det i hvert fall høver seg med "ved" på bokmål.

16.08.18 17:19
i så henseende at det i hvert fall høver seg
Du kunne bli en utmerket byråkrat!

16.08.18 19:09
Det er jo det jeg er! Godt betalt tilmed. Hvordan visste du det?

15.08.18 19:51, Sandra1
Hei

Es geht wieder um Rezepte.....:

Matpakkens oppgave er å gi påfyll til kropp og hode slik at både du og barna har energi til dagens gjøremål.
Wie übersetze ich å gi påfyll til kropp og hode?

Bruk små bokser til oppkuttet frukt og grønt.
oppkuttet: aufgeschnitten oder auch kleingeschnitten?

Matpakkens viktigste følgevenn:
Wie übersetze ich følgevenn? Vielleicht Begleiter?

Figurer av kålrotskiver, neper og gulrøtter som du trykker ut med pepperkakeformer.
Verstehe ich die Posts hier korrekt (kålrot/nepe) und kålrot wird synonym mit kålrabi benutzt? Mein Wörterbuch hingegen unterscheidet: kålrabi=Kohlrabi, kålrot=Steckrübe....

Og sist men ikke minst; ikke glem etter skoletid-maten, eller "plyndringstimen" som vi kaller det. Står det oppkuttede grønnsaker klare i kjøleskapet sammen med en god dipp, da blir det spist.
Gibt es wohl ein passendes deutsches Wort für plyndringstimen

15.08.18 21:03, Geissler de
1. Påfyll kriegst du z. B. im Café, wenn die Tasse noch mal aufgefüllt wird. Hier
passt vielleicht "Hirn und Körper wieder aufladen".

2. Beides. Das lässt sich auch im Deutschen nicht genau trennen.

3. Es müsste følgesvenn heißen, denn es setzt sich aus følge und svenn zusammen.
Und ja, es bedeutet "Begleiter".

4. Ach je, das schon wieder. Kålrot = Steckrübe, knutekål = Kohlrabi. Kålrabi kann
beides bedeuten, meist aber Steckrübe, weil der Kohlrabi in Norwegen nicht so verbreitet
ist.

5. Dafür gibt es wohl kein deutsches Wort. Es geht darum, dass man hungrig heimkommt und
den Kühlschrank plündert (was mir daheim nie eingefallen wäre, da hätte es aber eine
Gardinenpredigt gesetzt).

16.08.18 19:37, Sandra1
Danke Geissler für deine Hilfe :)

påfyll kannte ich auch aus der Gastronomie, nur konnte ich es hier nicht auf den Satz übertragen.

Ja, tatsächlich gab es schon einige Posts bzgl. kålrot /kålrabi. Ich finde dieses Thema sehr verwirrend, notiere mir jetzt aber deine Übersetzungen :)

Liebe Grüße, Sandra

15.08.18 18:26
Hei!

Wenn ich auf Norwegisch sagen möchte : Das ist toll (gemint ist das Auto ist toll), dann sage ich ja den var flott.
So habe ich heute zumindest meine Lehrerin verstanden. Wieso nutzt man die Vergangenheit?

Wenn ich aber in Bezug auf das oben gemeinte Auto sagen will: Das gefällt mir, sage ich dann: den liker jeg? Oder ist die Formulierung mit gefallen nicht üblich?

Uli

15.08.18 19:52, Geissler de
Spontane Gefühlsäußerungen werden im Norwegischen eben gerne mit dem Präteritum
ausgedrückt.

Oi, her var det fin utsikt!
Se på den kaninen! Var ikke den søt?

Siehe dazu auch diesen Tread:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19607

Aber du kannst auch like benutzen.

Det var jammen en fin bil. Den liker jeg godt.

15.08.18 19:55, Tutankoopa
Gute Frage! Die Frage hätte aber genausogut lauten können, warum nutzt man im Deutschen
Präsens? ;) Das ist so eine Sache, über die man eig. nur mutmaßen kann. Über das "Warum"
in Grammatik-Fragen sollte man nicht immer zu lange nachdenken :P
-Tutankoopa

15.08.18 20:38
Danke Geissler und ja, Tutankoopa, wahrscheinlich hast du Recht.

15.08.18 12:04
Stikkord: høyt og lavt
Kann mir jemand sagen, was "være høyt og lavt" bedeutet? Zum Beispiel im folgenden Satz:
Eldstemann i søskenflokken på fire forteller at han var høyt og lavt, og alltid i bevegelse før ulykken.
Bettina

15.08.18 14:26
Gute Frage, da gibt es wahrscheinlich unterschiedliche Antworten. Ich verbinde es mit: sehr aktiv sein, überall sein.
Meistens kenne ich das in Verbindung mit suchen. "Jeg har lett høyt og lavt, men finner ikke lommeboka mi"
So ungefähr wie das Englische "all over the place".
-Tutankoopa

15.08.18 16:45
Siden der står høyt og lavt og ikkje høy og lav er det åpenbart et stedsadverb - ikkje et adjektiv.

For hadde der stått høy og lav kunne man kanskje også tenkt på noe som: at han var både høy og lav i hatten....

Men det er det antakelig ikkje som er ment her, men tvert om at han var både på høye og lave steder. Som da antakelig skal bety at han var vant med å være høyt til fjells, men også vant med å være til sjøs. Ville altså tydet det akkurat som T.

15.08.18 16:48
Her er jo forresten lenken til artikkelen som også jeg leste i går: https://www.nrk.no/sport/xl/la-seg-for-a-sove-pa-klassetur-_-vaknet-opp-lam-16-d...

Og der der man jo godt at det passer med tanken om sjøfart siden neste setning lyder: "Året før seilte han Atlanterhavet på tvers."

15.08.18 18:28, Mestermann no
Nei, uttrykket "høyt og lavt" refererer ikke til faktiske steder som ligger høyt og lavt, men betyr "over alt". Det er
grunnbetydningen.

Man sier f.eks. at man har lett høyt og lavt etter brillene sine, men uten å finne dem. Det betyr ikke at man har lett
på gulvet og på toppen av bokhyllene, bare at man har lett "over alt".

Den utvidede betydningen med verbet, "være høyt og lavt", betyr at man er svært (fysisk) aktiv, energisk, deltar i
mange aktiviteter, men betyr ikke at man er f.eks. på fjellet (et høyt sted) og ved sjøen (et lavt sted).. Man kan si
om et barn at "den ungen er høyt og lavt", hvilket betyr at barnet er uvanlig aktivt, kanskje på grensen til det
slitsomme. Man kan til og med si om et barn at det er "en høyt og lavt-unge". Men det betyr ikke at barnet er dels
nede på gulvet, dels henger i taklampen, bare at barnet er veldig aktivt.

15.08.18 19:07
En liten korreksjon til 16:45 og 16:48: ikke «der står», men «det står». Vi bruker ikke lenger «der» på den måten
på moderne norsk.

15.08.18 20:55
Mange takk for presiseringen om bruken av høyt og lavt.

Angående "der" tillater jeg meg i all beskjeden ydmykhet å henvise til fortsatt hyppig bruk av "der" i slike setninger som eksempelvis:

https://www.google.com/search?q=%22Der+st%C3%A5r+at%22&lr=&cr=countryNO&...

Man må etter mine begrep skjelne mellom "Siden der står" og "Siden det står". Betydningen kan være en annen.

"Siden der står" kan etter min mening være en forkortet og fremdeles gjengse form for: "Siden det står der, at..."

Sammenlign "der finnes" og "det finnes":

Det finnes ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg fra...

Der finnes ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg fra...

Betydningen blir jo en annen i den sistnevnte setningen.

Og man ville vel nødig sagt:

Det finnes der ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg...?

15.08.18 21:28
Det fleste eksemplene i google-lenken for "der står at" ville vært bedre norsk med "der står det at". Noen andre er dansk/skrevet av en danske.

15.08.18 22:07, Mestermann no
Jeg må gi 19:07 rett. Bruken av "der" som i "der er", "der står", "der kom" osv., er praktisk talt forsvunnet fra
moderne norsk. Det er på mange måter synd, fordi en nyanse i språket er blitt borte, men slik er det.

Vi sier og skriver i dag "det er", "det står" og "det kom" osv. med "det" som temporært subjekt, som i "det
regner". På dansk brukes fremdeles "der" på denne måten, men på norsk bokmål bare av folk som enten er svært
gamle, eller som insisterer på å bruke den alderdommelige formen av forskjellige grunner. I enkelte dialekter er det
fremdeles gjengs, og det forekommer enkelte ganger på nynorsk, men også der sjeldnere og sjeldnere.

Den linjen du siterer, "Det finnes ingen vei der tanken om deg ikke står og venter meg", er altså korrekt med "det"
som første ord i "det finnes". Den er i praksis betydningslik med "der finnes ingen vei der tanken om deg ikke
står", og det er derfor denne bruken av "der er" har falt bort. Det vil også si at den berømte åpningsstrofen i
Øverlands "En hustavle", "Der er en lykke i livet som ikke vendes til lede", i dag for det meste siteres som "Det er
en lykke i livet" osv.

Hvis man gjør et trunkert googlesøk på "der står at", finner man danske sider, sider på nynorsk eller dialekt,
sitater fra gamle bibeloversettelser og dikt, samt noen sider der sammensetningen "der står at" er en del av en
setning som f.eks. "siden det der står at" osv. Så finnes det også sider der den som skriver bruker "der står" i
stedet for "det står der at" eller "der står det at". Men i dag er ikke dette lenger korrekt eller gjengs norsk bokmål.

Det er selvsagt frivillig å fortsette å bruke "der er" i stedet for "det er", men det virker i alle tilfeller veldig
høytidelig og gammeldags.

15.08.18 22:09
Vielen Dank, Tutankoopa und Mestermann!
Bettina

16.08.18 19:29
Her har du det også:

"15. august 1988: Tidlig om morgenen pakkes våte telt og soveposer i bussen. Ungene er trøtte. De har en lang dag foran seg. Fortsatt er de høyt og lavt, men sover innimellom."

Beretning om den kjente bussulykken da bremsene sviktet på en svensk buss med skolebarn og bussen smalt i fjellveggen... Men det spørs jo om det har denne betydningen her av å være alle mulige steder..overalt... Det føles nesten som om det snarere vart snakk om det at de var stille eller høylydte her. Sitatet er fra en aktuell artikkel på NRK, muligens av samme fyren som skrev det andre innlegget. Har ikke sjekka det. ( https://www.nrk.no/hordaland/xl/da-monias-tolv-klassekamerater-dode-i-ulykken-i-... )

16.08.18 20:29, Mestermann no
Også her betyr det fortsatt at de var aktive og energiske. Ikke at de er høylydte, selv om de ganske sikkert var det
også.

16.08.18 23:49
Ok.

15.08.18 08:36
Heter det utelukkende 'i de siste 20 åra' eller kan man også si 'i de siste 20 år'?
Og hvorfor finnes det så lite om bøyingen i NAOB?
Mange takk på forhånd!

15.08.18 09:09, Mestermann no
Det kan hete "i de sise 20 årene" (eller "åra", hvis man skriver samnorsk) eller "i de siste 20 år". Betydningen er
lik. Som i så mange andre tilfeller der man veksler mellom enkel og dobbel bestemmelse, handler dette om stil og
presisjon.

15.08.18 16:34
Akkurat det med dobbel og enkel bestemmelse synes jeg er uhyre vanskelig på en måte. Kanskje fordi jeg ikke er vant med enkel bestemmelse? Den er jo den adskillig sjeldnere formen også, men ser ut til å bli mer og mer brukt i dag.
Mange takk, Mestermann!

15.08.18 18:29, Mestermann no
Enkel og dobbel bestemmelse er vanskelig fordi det er et stilspørsmål. Utviklingen er imidlertid motsatt av det du
antar. Enkel bestemmelse blir sjeldnere og sjeldnere brukt.

14.08.18 18:24, Sandra1
Hei

Ich habe schon oft folgenden Ausdruck benutzt:

For en fantastisk helg--> Was für ein fantastisches Wochenende!
For en fantastisk hest--> Was für ein fanatstisches Pferd!

Aber wie funktioniert das in der Mehrzahl? Wahrscheinlich muss ich ja en durch "irgend etwas in der Mehrzahl" ersetzen? Vielleicht noen?

For noen fantastiske hester--> Was für fantastische Pferde

Vielleicht mag jemand helfen?

14.08.18 18:31
Eg ville jo sagt at dette er helt rett, Sandra.

Det er sånn jeg ville sagt det i alle fall. Men når det gjelder "noen" sliter også eg litt fra tid til annen. For eksempel blir noen her i teksten markert som feil av skrivefeil-korreksjonen - uten at jeg noensinne har forstått hvorfor. "noen" er da vel ikke feil!?

14.08.18 18:38
https://www.vg.no/sport/fotball/i/qoxQz/gigantene-moetes-for-noen-fantastiske-ka...

"For noen fantastiske kamper" står det i den oven lenkete artikkelen (og så er det noen bilder av noen antakelig kjente fotballskubbere)

14.08.18 19:15, Mestermann no
Det er riktig med noen:

For noen fantastiske helger
For noen fantastiske hester

På eldre norsk riksmål brukte man stundom "hvilken" og "hvilke": Hvilken fantastisk hest! - hvilke fantastiske
hester!

På moderne norsk, også på riksmål, har dette stort sett falt bort og blitt erstattet med "for en ...! - for noen ...!"

14.08.18 20:07, Sandra1
Vielen, vielen Dank für eure Hilfe :)

14.08.18 10:01
I sammenheng med all den knivstikkerien vi ser igjen i dag komm jeg på ordet tollekniv.
Jeg vet jo omtrent hva det betyr og at mang en knivstikkeri for ikke så lenge siden i
Norge blant etnisk norske skyldtes at mange unge menn gikk og bar på en sånn der
tollekniv.
Men hva blir det på tysk? Schnitzmesser?

14.08.18 11:25, Mestermann no
Ja. Ordet tollekniv kommer fra norrønt tálguknifr, der første ledd kommer fra telgja, som vi i dag har i ordet telgje
(noen ganger skrevet telje), som i sammenheng med kniver betyr å snitte, skjære til, spikke, emne:

Mannen satt og telgjet økseskaft
Bestefar telgjet den fineste seljefløyte til meg med tollekniven sin

Det holder lenge at du spør om hva tollekniv betyr. Sammenhengen du kom på dette spørsmålet i, er språklig
irrelevant. Vennligst hold spørsmålene dine til det språklige. Hverken direkte eller indirekte kommentarer om andre
tema enn de rent språklige, er tillatt. Jeg må be deg bekrefte i et svar at du har forstått dette og vil følge
henstillingen fremover.

15.08.18 00:35
10:01 kan vel svare? Det han holder på med er veldig gjennomskuelig.

15.08.18 02:28, Mestermann no
Ja, det er det, og derfor vil nye innlegg som inneholder denne type overtyrer til å nevne eller diskutere andre
temaer, fra nå av umidelbart bli slettet, slik moderatorene også konsekvent har gjort tidligere.

For dem som er nye i forumet kan jeg nevne litt om historikken som ligger til grunn for så streng praksis.

I de første årene forumet eksisterte, hendte det ofte at man diskuterte samfunnsrelaterte forhold her, spesielt
siden det var en stor innvandring av fremmedarbeidere fra Tyskland til Norge på den tiden. Dette kom imidlertid
lett til å overskygge det som var forumets tema, nemlig tysk og norsk språk. Temaet forsvant ofte i
meningsutvekslingene, synspunktene og frustrasjonene og de endeløse diskusjonene som fulgte. En diskusjon
som til å begynne med handlet om et verb, endte med å handle om norsk politikk, med uttrykk for bastante
synspunkt..

Etter hvert ble de fleste slike diskusjoner henvist til mer allmenne Norge-Tyskland-fora på nettet. Det var flere av
dem dengang, men det finnes fremdeles enkelte tilbake. Der kan man diskutere synspunkter på norsk kontra tysk
samfunnsliv så mye man vil, slik det også finnes facebook-grupper for dette.

I Heinzelnisses forum begrenser vi oss nå strengt til å diskutere norsk og tysk språk, men ikke Norge-Tyskland
eller norske og tyske samfunnsforhold. Når moderatorene slår hardt ned på avvik fra dette, er det fordi erfaringen
viser at det ødelegger for forumets hensikt. Det avskrekker dessuten verdifulle brukere av forumet fra å delta med
viktig kompetanse.

Dette er ikke et koselig diskusjonsforum der man kan gi uttrykk for sine meninger om dette og hint i norsk eller
tysk samfunnsliv. Synspunkter på disse må man lufte annetsteds. Det finnes hundrevis av steder der man kan
gjøre det. Men ikke her.

Når vi er så strenge på dette, er det ikke for å være kjipe. Det er fordi det av erfaring er til det beste for forumet og
dets brukere. Moderatorenes ansvar er å ivareta forumets faglige relevans og integritet. De eneste unntak fra
dette er om et innlegg angir samfunnsmessige forhold som ligger til grunn for forståelsen av en språklig praksis,
samt selvsagt humor.

Nå regner jeg med at alle brukere har forstått dette. Jeg vil samtidig på ny oppfordre jevnlige brukere til å
registrere seg med et fast brukernavn.

14.08.18 05:58, Sandra1
Guten Morgen,

Könnte mir jemand sagen, was der fettgedruckte Teil bedeutet?

Det er enklere å lage enn du tror og med en foodprosessor er dette gjort i en fei.

Danke

14.08.18 07:42
So in etwa: ... ist es im Handumdrehen erledigt; ..... rasch gemacht.
Mvh RS.de

14.08.18 07:52
https://www.naob.no/ordbok/fei

Det går jo an å slå det opp.

14.08.18 12:15, Sandra1
Vielen Dank, der Post den es zu fei bereits gibt, hatte mich verunsichert (vor allem in Kombi mit dem Eintrag im nabo.no)

13.08.18 21:28
Ich suche Grabsprüche auf Norwegisch

13.08.18 21:29
Hatte vor einiger Zeit hier mal im Forum die gleiche Frage gestellt aber finde den
Threat nicht mehr...

Am besten gefiel mir "Erinnerungen leben", könnte ich den bitte nochmal übersetzt
bekommen? Vielen Dank!

13.08.18 21:45
Thread - akkurat som tråd - nicht threat som trussel !

13.08.18 21:49
Minnene lever.( bestimmte Form )

13.08.18 21:56
Bortsett fra at man vanligvis bruker entall: minnet lever.

13.08.18 22:06
Du mener sikkert den spennende og heftig omdiskuterte tråden for en liten stund siden? Var det ikke den angjeldende "vi minnes" ... i hvert noe s-passiv greie?

Finner den ikke i farten... Men her finner du en del forslag: https://no.wikipedia.org/wiki/Minneord_p%C3%A5_gravminner

14.08.18 09:04, Geissler de
Hier gab es mal eine kurze Diskussion zum Thema:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/20792

13.08.18 19:08
Hva er egentlig en niedriger Beweggrund på norsk? Som i den tyske straffeloven om mord eller i denne setningen her

"Objektiv hätten niedrige Beweggründe vorgelegen, nach den Vorstellungen des Angeklagten jedoch nicht." (som er fra aktuelle Spiegel: http://www.spiegel.de/panorama/justiz/cottbus-warum-das-gericht-rashid-d-nicht-... )

13.08.18 19:31, Mestermann no
Man kan oversette selve begrepet med nedrige eller tarvelige motiv/hensikter. Norsk strafferett opererer imidlertid
ikke med noe slikt begrep. Man opererer med forsett av forskjellig grad, eller også direkte overlegg. Dertil kommer
eventuelt det retten anser som skjerpende omstendigheter.

13.08.18 22:46
Mange takk. Har aldri før kommet over ordet nedrige. Tenkte først på nedre, men forkastet det igjen. Ja, det norske strafferettet er nok nærmere det angloamerikanske enn det tyske.

13.08.18 23:00, Mestermann no
Nei. Men det er uvedkommende for det språklige spørsmålet. Fint om du kan spare dine kommentarer om dette til
et forum der man diskuterer strafferett.

13.08.18 12:17
Hallo

Ich hoffe auf eure Hilfe bzgl. grammatikalischer Fragen:

Desverre var arbeidsforholdene elendige, og mange bli syke av den giftige svoveldampen.
Syk wurde hier zu syke gebeugt, da mange plural ist, richtig?

Her arbeidet det mange kvinner og barn.
Könnte man das det auch weglassen?

48 timers arbeidsuke
Was ist timers für eine "Form"?

Norge ønsket å være nøytralt.
Norge ville være nøytralt.
Gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen den beiden Sätzen. In meinen Ohren hört sich das erste höflicher an.

Danke

13.08.18 12:58, Geissler de
1. Genau wie bei være wird auch bei bli das prädikative Adjektiv nach Genus und
Numerus gebeugt, also ja. (Aber es muss heißen "mange ble syke".)

2. Meiner Meinung nach ja, aber dazu sollten sich Muttersprachler äußern.

3. Diese Form taucht oft bei Maßangaben auf; auf Deutsch würden wir oft "von" benützen.
En to meters birdieputt = ein Birdieputt von zwei Metern
Et fire ukers treningsprogramm = ein Fitnessprogramm von vier Wochen

4. Der Unterschied ist, wenn vorhanden, minimal.

13.08.18 13:44, Mestermann no
Ergänzung zu Fragen 2 und 4:

2. Man könnte hier das "det" weglassen,, aber gewissermassen gehört das "det" dazu, was man sieht wenn man
den Satz anders organisiert: Det arbeidet mange kvinner og barn her.

4. Die Bedeutung ist schliesslich mehr oder weniger gleich, aber der Unterschied ist natürlich wie zwischen etwas
zo wollen und etwas zu wünschen.

13.08.18 14:50
Vielen lieben Dank Geissler und Mestermann für eure Hilfe!

Einen angenehmen Wochenstart euch!

13.08.18 14:57, Geissler de
Nochmal zu 2: Man könnte den Satz aber auch anders umstellen:
Mange kvinner og barn arbeidet her.
In diesem Satz ist dann kein Platz für ein det.

13.08.18 16:31
I setningen «Det arbeidet mange kvinner og barn her» har vi en konstruksjon med
«Det» som foreløpig subjekt etterfulgt av verbalet «arbeidet» . Det egentlige
subjektet er «mange kvinner og menn». Når man uttrykker seg på denne måten, kommer
ikke det egentlige subjektet så bardus på. Det blir på en måte tid til å tenke seg
om. Det samme gjelder med setninger som starter med «Det er.. …» Slike
konstruksjoner er typisk norske.

Det er også vanlig å plassere det foreløpige subjektet «det» inne i setningen.
F.eks. »Her arbeidet det mange kvinner og menn.» I tysktimene på skolen lærte vi at
en konstruksjon med «det» som foreløpig subjekt inne i setningen ville være umulig
på tysk.

13.08.18 11:44, Sandra1
Hallo

Nocheinmal eine "Rezeptfrage" :

Smør utover to brett med bakepapir.
smør => von å smøre => hier wahrscheinlich einfetten aber utover passt irgendwie da nicht rein, finde ich. Wie übersetze ich utover hier?
Vielleicht "darüber hinaus" ?

Sandra :)

13.08.18 11:56, Geissler de
Es gehtum das Einfetten, stimmt. Mit "utover" wird hier ausgedrückt, dass das Fett
gleichmäßig verteilt werden soll.

13.08.18 12:08, Sandra1
Dankeschön Geissler

13.08.18 09:52
Stikkord: fylke, fylkeslag
Guten Morgen,

Wie könnte man den den Begriff "Arbeiderpartiets fylkeslag" ins Deutsche übertragen?

Vielen Dank

13.08.18 10:02, Geissler de
Wenn es auf die genaue Bezeichnung fylke ankommt, dann vielleicht "Fylkesverband der
Arbeiterpartei."

Mehr anfangen kann ein Deutscher allerdings mit "Bezirksverband der Arbeiterpartei".

Leider gibt es für fylke keine etablierte Standardübersetzung; man findet mal "Provinz",
"(Regierungs-)Bezirk", "Großgemeinde".

12.08.18 20:29, Sandra1
Hei

2 Teile in den eben gelesenen Rezepten verstehe ich nicht:

Rubbet baby back ribs som har kost seg i smokeren eller på grillen i flere timer, slik at kjøttet blir ekstra mørt og løsner lett fra beina. Server den med hjemmelaget BBQ-saus og grillede maiskolber.
Was bedeutet rubbet:

Saftige wraps fylt med sprøstekt lammeskav og en deilig solbærkremost er kosemat som passer både store og små.
Was ist lammeskav?

Vielen Dank und einen angenehmen Abend euch :)

12.08.18 20:49, Tutankoopa
Rubbet (adjektiv von rubbe, von english. rub (reiben). Also nicht mariniert, sondern mit
Kräuter / öl gerieben.

Skav ist Fleisch in Streifen. Also lammfleisch in streifen.
https://www.matprat.no/matnyttig/oppdelingsguiden/lam/lammebog/lammeskav/

12.08.18 20:54
rubbet: leicht norw. angepasst von engl. rubbed/to rub
lammeskav: in dünne Scheiben/Streifen geschnittenes Lammfleisch.
(skave = schaben, ev. war das früher abgeschabtes Fleisch / Resteverwertung)

13.08.18 11:41, Sandra1
Danke eucht :)

13.08.18 11:41, Sandra1
sollte natürlich euch heißen....

12.08.18 13:49
Hei alle sammen!
Es gib in Trondheim das Cafe "Skydsstation". Skyds, ist das Dialekt für skyss?

Viele Grüße, Susanne

12.08.18 13:56, Geissler de
Dänisch, nicht Dialekt.

12.08.18 14:30
Danke Geissler!

13.08.18 11:51, Geissler de
Die Betreiberin des (wirklich empfehlenswerten) Cafés, Gurli Riis Holmen, ist nämlich
Dänin.
Hier gibt es einen Ausschnitt aus Dagsrevyen von vor über fünf Jahren, wo sie interviewt
wird. Ihre Sprache ist ein Musterexemplar einer skandinavischen Mischsprache. Sie spricht
weder Dänisch noch Norwegisch, sondern irgendwas dazwischen.
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/NNFA21010313/03-01-2013#t=20m39s

12.08.18 10:37
Hva betyr så utenforskap?
Außenseitertum? Har det herfra: https://www.bokklubben.no/servlet/VisBildeServlet?
bildeId=408540

Jeg tror vi har ikke noe tilsvarende på tysk. Tysk virker ofte som ganske ordfattig på meg
sammenligned med norsk.

12.08.18 10:48, Tutankoopa
Hehe, velkjent følelse når man kommer over ord og vendinger som er vanskelig å
oversette. "Utenforskap" er følelsen av å stå utenfor et fellesskap; å være en outsider.
"Einsamkeit" er vel en ganske bra oversettelse i de fleste kontekster?

12.08.18 11:49
Mange takk, Tutankoopa.

12.08.18 10:31
Stikkord: kladd, Kladde, kladdeblokk, klatt
Was heißt „Schreibkladde“?

12.08.18 10:50
Das, was es auf Norwegisch auch heißt? En kladdeblokk.
Synonyme sind Schmierblock oder feiner Notiz(en)- und Skizzenbuch:

https://de.m.wikipedia.org/wiki/Kladde

Die Norweger haben Kladde sowohl mit kladde als auch klatt übernommen.

12.08.18 12:30, Tutankoopa
... wobei "kladde" ein Verb, während "klatt" ein substantiv ist (maskulin).

12.08.18 13:47, Geissler de
Du meinst sicher kladd, oder? Denn klatt bedeutet ja Klumpen, Klecks oder, wie wir in
Bayern sagen, Batzen.

12.08.18 14:05
Ich meinte alles. "å kladde", "en kladdeblokk", "en kladd", "en kladde" (dänisch) aber auch "en klatt".

Denn klatt kommt direkte von kladd.

12.08.18 16:20, Geissler de
Ja, aber jemand, der sich nicht so auskennt, könnte durch die vorstehenden Beiträge zum
Fehlschluss verleitet werden, klatt sei das Substantiv zu kladde.

12.08.18 16:38, Mestermann no
Nei, 14:05 tar feil. En kladd er i denne betydning et utkast, og en klatt er alltid en våt klump.

Ordene er beslektet. Man kan si at man har kladder av snø under skiene, eller at man ruller sammen en kladd med
deig. Man kan si at man har en klatt med smør i grøten, eller at man sølte en klatt syltetøy på duken.

Men i betydningen utkast, første versjon, kan man ikke bruke ordet "klatt". Da må man bruke kladd. Det gjelder
på bokmål som på nynorsk. (Man kan heller ikke si "en kladde"). Jeg vet heller ikke om noen dialekt der man sier
"en klatt" når man mener en kladd.

Han skrev en kladd i kladdeboken.

Legg også merke til at kladdeblokk er sjeldnere enn kladdebok. En kladdeblokk er en blokk med avtagbare
kladdeark, mens en kladdebok er heftet sammen. På skolen brukes vanligvis kladdebøker.

12.08.18 16:39, Tutankoopa
Danke Geissler, habe gar nicht daran gedacht :P

12.08.18 19:37
Nei, jeg tok nok ikke feil. Jeg skrev ikke at klatt og kladd hadde nøyaktig samme betydning. Men at de har samme herkomst. Og selv om ordene betegner forskjellige ting i dag har de fremdeles en hel masse til felles. Nemlig at det handler seg om urene, fortrinnsvis våte ting som har hopet seg sammen - enten det nå handler om en snøklump eller om en klump med våt skrift...

12.08.18 21:15, Mestermann no
Det var iallfall egnet til å misforstås.

"Kladd" har uansett ikke betydningen "klump med våt skrift". Etymologien her er fra nedertysk kladde, der det
opprinnelig betegnet en smussflekk. Her har det betydningen blekkflekk. En kladd er den flekkete førsteversjonen
av et skriftstykke, med blekk-klatter, fingermerker, overstrykninger osv.

11.08.18 15:14
Stikkord: lebensfördernd, livsfremmende
Hei.

Welches Wort würdest du für "lebensfördernd" nutzen? Vielleicht "livsfremmende"?

11.08.18 21:15, Mestermann no
Ja, ist gut.

11.08.18 23:15
Det er kanskje litt avhengig av kontekst, men «livsbejaende» er ellers et ganske velkjent ord.
-Tutankoopa

11.08.18 10:47
Hvorfor heter det "17-åringen har sittet i avhør MED kripos" og ikke HOS Kripos?

11.08.18 11:56, Mestermann no
Fordi KRIPOS' hovedkvarter ligger på Bryn i Oslo. Tjenestemenn derfra reiser ved alvorlige forbrytelser ut i landet
for å bistå det lokale politiet. Den siktede syttenåringen har sittet i avhør hos politiet i Stavanger, med
(tjenestemenn fra) KRIPOS.

11.08.18 13:50
Mange takk. Da er det jo en logisk forklaring for dette.
P.S.:
Jeg trodde forresten 17-åringen satt i Bergen, ikke Stavanger. Og at de hadde egne KRIPOS-folk der. Men det får nå bare være som det vil. Jeg går ut fra at uttrykket har blitt så gjengse og vanlig at man selv i Oslo sier at en mistenkt sitter MED KRIPOS og ikke HOS KRIPOS?

11.08.18 17:29, Mestermann no
Ordet KRIPOS var opprinnelig et akronym for Kriminalpolitisentralen, som også lå i Oslo.

Denne etaten heter nå "Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet", men
det kan ikke noe menneske huske eller si. Derfor har man beholdt det gamle akronymet KRIPOS.

Man har etterforskningsavdelinger ved alle større politikamre, på folkemunne ofte kalt kriminalpoliti, men bare
KRIPOS i Oslo med ca. 500 ansatte har høyt utviklet spesialkompetanse. Når et politidistrikt har behov for slik
kompetanse, reiser etterforskere fra KRIPOS i Oslo til angjeldende sted og bistår i etterforskningen. Det gjelder
også for større byer som Stavanger og Bergen.

For så å vende tilbake til det språklige, så er ikke dette annerledes enn at man er hos noen og snakker med
noen.

Når man sitter på politikammeret i Ålesund og blir avhørt av lokale etterforskere, sitter man i avhør hos politiet
(ålesundspolitiet).

Sitter man på politikammeret i Ålesund og blir avhørt av tilreisende etterforskere fra KRIPOS, sitter man i avhør
med KRIPOS, men ikke hos dem. Man er stadig jo hos politiet i Ålesund, men snakker med KRIPOS.

Det eneste stedet man evt. kan sitte i avhør hos KRIPOS er på Bryn i Oslo, der KRIPOS har sitt hovedkvarter.
Men også i Oslo skjer selve avhørene ofte hos det ordinære politiet, på Politihuset på Grønland. Da vil man si at
den mistenkte nå sitter hos politiet i avhør med KRIPOS, eller at han sitter på Politihuset i Oslo og blir avhørt av
etterforskere fra KRIPOS.

12.08.18 09:38
Mange takk for den utførlige forklaringen! Dette forklarer veldig mye - ikke bare rent
språklig. Tenker på Monika-saken og sånt. Der var det antakelig dårlig kvalifiserte lokale
politifolk som fusket noe helt vanvittig i begynnelsen. Med tanke på det svært lite tallet
grove forbrytelser i Norge for en del tiår siden var konsentrasjonen av kompetanse i Oslo
en logisk fremgangsmåte. Om det fortsatt passer i dag med den enorme stigningen av
voldskriminalitet spørs kanskje? Men det forblir vel alltid en utfordring med et sånt
vidstrakt land med så lite befolkning?

12.08.18 10:43, Tutankoopa
Kripos er ikke noen forkortelse, så jeg vil foreslå å skrive det vanlig. Det er et
tidligere akronym for Kriminalpolitisentralen, som nå heter noe helt annet (Nasjonal
enhet mot organisert kriminialitet e.l.)

Må vi diskutere hvordan politiet velger å organisere seg her? Plis ikke

12.08.18 10:54
OK.

12.08.18 16:42, Mestermann no
  1. 9:38: Det har kommet advarsler om dette før. Innlegg med forsøk på å diskutere andre tema enn de språklige, blir slettet. Ved gjentagelse blir brukeren utelukket fra forumet.

12.08.18 19:42
"Ved gjentagelse blir brukeren utelukket fra forumet."

Hvordan det så?

12.08.18 21:15, Mestermann no
Da blir brukeren sperret.

12.08.18 23:24
Men det går jo ikke? Rent teknisk sett altså.

12.08.18 23:45, Mestermann no
Joda, det har moderatorene teknisk mulighet til.

13.08.18 07:13
Du tror vel ikke at du kan låse ut folk ved å sperre enkelte IP-adresser?

Det ville jo vært supert naiv. Det eneste du kanskje klarer ved dette er å ødelegge for andre som senere en gang forsøker å åpne siden fra Tegel lufthavn eller fra Telekom Frankfurt hovedbystasjon eller fra ICE mellom Hamburg og Dresden eller, eller, eller.

Det er omtrent 90.000 IP adresser jeg kan velge imellom bare i Tyskland. Og jeg må ikke nødvendigvis reise dit for å kunne benytte meg av dem ;-).

Skal du sperre dem alle sammen?

13.08.18 08:43, Mestermann no
IP-adresser kan sperres. Det vil vi selvsagt helst slippe. Dette er et åpent forum der det ikke er påkrevd å
registrere seg. Det gjør også forumet sårbart. Dersom det er nødvendig, kan det bli påkrevd å registrere seg.

11.08.18 09:32
Hei!

Hva betyr feststemt?

Denne desserten kan enkelt tilberedes i god tid før selskapet og gjør seg godt på et feststemt bord.

11.08.18 09:44
Opprømt. I festlig lynne. In Partylaune.

11.08.18 09:55
i godt humør, i høy stemning, livlig, munter

11.08.18 22:12
Dankeschön

12.08.18 09:56
Gerne.

12.08.18 10:20
Ich glaube übrigens, dass die Wortfamilie zu "fest" im Norwegischen immer ambivalenter in
ihrer Konnotation wird. Früher - denke ich - war der Begriff überwiegend bis
ausschließlich positiv besetzt. So wie im Deutschen "Feier", "feierlich". Inzwischen denkt
man bei å feste (hardt) wohl auch an kalas, slåsskamp, utsvevende livsførsel, rusmisbruk,
neddoping und dgl. mehr... es ist schwierig die gemeinte Nuance im Deutschen genau zu
treffen. "In Feierlaune" und "feierlich gestimmt" hat auch auf Deutsch unterschiedliche
Bedeutungen. Inn obigem Kontext stimmt wohl eher das Erstere....

12.08.18 10:21
Meinte das Letztere - feierlich gestimmt...

12.08.18 11:05, Tutankoopa
10.20: Ist "feierlich gestimmt" denn nicht eher sowas wie "høytidsstemt"? Feierlich
übersetze ich meistens mit "høytidelig".
Ist natürlich kontextabhängig, aber blind würde ich "feststemt bord" als einen "Tisch in
Partylaune" verstehen.

Kann mich deiner Analyse leider nicht anschließen. Konnotationen sind oft sehr subjektiv
:)

12.08.18 12:04
Ja, det er nok vanskelig å si.

De ene forstår under å feste noe sånt (reklame for sydenferier):
https://www.vg.no/reise/i/MgAnxm/slik-fester-norske-ungdommer-i-syden-ayia-napa-...

de andre noe sånt (17. Mai-feiringen):
https://www.youtube.com/watch?v=DAb4A_kjjWI

Men når det angår oppskriften for maten til en fest vet man jo ikke hvilken slags fest forfatteren tenkte på?

12.08.18 12:35, Tutankoopa
Det mest nærliggende er i alle fall å tenke på "godt humør", "god stemning", som synonym
til "feststemt". Vi kan vel også gå ut ifra at det er snakk om et middagsselskap.

12.08.18 14:12
Stemmer nok, det. Da blir det gutgelaunt på tysk. Men in Partylaune er jo nærmere sånn rent bokstavelig...

14.08.18 11:29, Geissler de
Det er riktig at "feierlich gestimmt" ikke passer som oversettelse av feststemt.

"Festlich gestimmt" derimot kann passe godt, synes jeg.

10.08.18 19:01
Hallo,

was heißt das "Traggelenk" am Auto auf norwegisch?

11.08.18 13:39
Wenn "Traggelenk" "Kugelgelenk" heisst, schlage ich "kuleledd" vor.

10.08.18 18:07
Weiss jemand was Bremssattelträger auf norwegisch heisst?

10.08.18 16:01, Maike-Mabice
Hei! Ich grübele über zusammengesetzte Substantive: einen Mann der Ziegen hat, nenne ich
Ziegenmann, er mich Ziegenfrau. Heißen wir geitmann und geitkvinne oder geitermann und
geiterkvinne? Hilsen, Maike

10.08.18 17:16, Mestermann no
In diesem Fall fügt man ein E dazwischen: geitemann, geitekvinne.

Bemerke dass ein Mann, der Ziegen hat bzw. beruflich züchtet, normalerweise geitebonde genannt wird.

11.08.18 07:41, Maike-Mabice
Vielen Dank Mestermann!

10.08.18 11:16
Hei!

Sagt man På forhånd mange takk (so scheibt es mein Wörterbuch) oder mange takk på forhånd (so würde ich es vom Sprachgefühl her machen)

10.08.18 12:42
Beides wird gesagt.

11.08.18 22:15
Danke

10.08.18 10:42
Stikkord: kaféliv
Gibt es eine deutsche Übersetzung für kaféliv?

10.08.18 14:43
Caféleben?

10.08.18 14:59, Geissler de
Da gefällt mir Kaffeehausleben besser. Aber da wieder mal kein Kontext angegeben ist,
stochern wir eh im Nebel.

10.08.18 15:11
Ja, man spricht von Kaffeehaus und ergo von Kaffeehausleben, vielleicht auch
Kaffeehauskultur.

10.08.18 15:13
Das Leben in Cafés.

10.08.18 15:23
Da liefert 15:11 ja eine tolle Begründung. Ich war noch nie in einem Kaffeehaus, aber schon oft in einem Café. Ergo führe ich ein Caféleben mit der Logik von 15:11. Ansonsten Verweis auf Geissler.

10.08.18 19:21
Der Begriff Kaffeehaus entstammt der österreichischen - namentlich der Wiener - Kultur. Im
nicht bildungssprachlichen deutschen Milieu dürfte Kaffeehaus eher strange klingen.

10.08.18 21:36, Geissler de
Da haben wir wieder einmal eine der typischen Diskussionen, die entstehen, wenn der
Fragesteller keinen Kontext liefert. Jeder Gat etwas anderes im Kopf, und wir reden
aneinander vorbei.

Meine spontane Assoziation beim Lesen von kaféliv ist ein Leben, das sich zum großen
Teil im Café abspielt, wo das Café quasi das zweite Wohnzimmer ist. Und das verbinde ich
nun einmal mit der Wiener Kaffeehauskultur. Gerade wegen dieser Assoziation ist es
wichtig, den Wiener Begriff zu verwenden. Ob der Nicht-Bildungsbürger das dann versteht,
interessiert mich dabei nur am Rande.

Nun ist es aber möglich, dass im OP ganz was anderes gemeint ist, und ich auf Beerentour
bin.

11.08.18 13:46
Hallo!

Von mir stammt der Originalpost.
Es gab keinen Kontext, da wir im Kurs oft eine Vokabelliste bekommen, uns erst mit den Vokabeln befassen sollen und in der nächsten Unterrichtseinheit einen Text dazu bekommen.

Also es liegt nicht daran, dass ich keinen Kontext angeben will, sondern einfach nicht kann....

Trotzdem Danke für die Hilfe

12.08.18 02:13
Aber nach der Unterrichtseinheit kannst du es. Wir warten ...

13.08.18 12:00
So liebe Heinzelnisser, meine Unterrichtseinheit hat stattgefunden und hier ist der Satz bzgl. kaféliv:

Han tviler på at urbane trender med kaféliv og opera er avgjørende for at folk forlater landsbygda.

Ändert sich nun etwas an der Übersetzung? Ich für meinen Teil denke, dass Kaffeehausleben hier trotzdem prima passt, oder?

13.08.18 17:41
Geht sicher. Allerdings verbinde ich mit "urbane trender med kaféliv og opera" ein anderes Ambiente als ein Kaffeehaus (Wiener Stil). Moderner halt.

14.08.18 12:20
Vielleicht ist eher diese moderne Starbucks- und Coffee to go - Kultur gemeint.
Sandra

14.08.18 17:48, BeKa de
Ich weiß nicht so recht, ob das Wort "kaféliv" wirklich auf die "Coffee-to-
go-Kultur" abzielt. Die Norweger sind ja echte "Kaffeetanten" und einige
meiner norwegischen Fb-Freunde posten regelmäßig Selfies, die sie beim
Cafébesuch zeigen, wobei sie ihre Büroarbeit gerne dorthin mitnehmen und
dort erledigen. Sie machen das Café also zum Büro oder auch mal zum "zweiten
Wohnzimmer". Deshalb würde ich "kaféliv" hier in diese Richtung übersetzen,
obwohl das natürlich sehr frei ist.

Gruß
Birgit

10.08.18 10:40
Stikkord: videreutdannelse, videreutdanning
Hallo

Werden videreutdannelse und videreutdanning synonym benutzt?

10.08.18 11:33
Bokmålsordboka forklarer både utdannelse og utdanning med "det å utdanne seg."

11.08.18 22:14
Takk

10.08.18 10:38, Sandra1
Stikkord: allerede, alt
Hallo

Ein norwegischer Bekannter sagte gerade zu mir:
En slik utvikling er alt i gang.

Habe ich das richtig verstanden, das alt hier auch allerede bedeuten kann?

Danke :)

10.08.18 11:12
Ja.

11.08.18 22:13, Sandra1
Vielen Dank :)

10.08.18 10:35
Stikkord: å stemme
Guten Morgen

Ich las gerade: 62% stemte ja til et slik forbud.

Im Deutschen sagt man ja: 62% stimmten mit ja....

Braucht man im Norwegischen keine Präposition dazu?

10.08.18 12:18
Mit ja geht nicht. 62 % stemte for geht auch.

10.08.18 09:22
Hi,

weiss jemand wie man "Versorgungsspannung", "Fixpunkt" und "Muffenkabel" übersetzen kann?
Danke

10.08.18 10:20
Tilførselsspenning - fast punkt - koblingskabel.

10.08.18 15:15
takk :)

10.08.18 08:21
Hvordan uttrykkes "anstehen" på norsk? Ikke som i betydning av å stå i kø, men i betydning
av "es steht nichts an"?

10.08.18 09:52
Es steht nicht an : Det passer/sømmer seg ikke.

10.08.18 10:16
Kann man das nicht auch je nach Kontext unterschiedlich ausdrücken:
Es steht viel Arbeit an - det er mye arbeid igjen.

Oder
Es steht etwas / nichts für heute an - noe er fastsatt til i dag.

Sandra

10.08.18 14:40
Die Übersetzung von 09:52 trifft es nicht. Die gehört zur Bedeutung "es steht jemandem nicht zu/an".
Sandras Vorschläge passen besser.
Det er ingenting som ligger og venter.

10.08.18 19:15
Ja, tenkte meg det at 14:40 bommet litt.
For sømmer seg ikke betyr jo det høver seg ikke.
Der er ingenting og venter likte jeg godt. Lurte om man ikke også kunne sagt: det er
ingenting som ligger an. Men tror dette blir feil.
Det er ingenting som står på går nå helt sikkert ikke. Litt rart at det ikke skulle finnes
et lignende uttrykk.

10.08.18 22:07
Ich sage normalerweise «det er ingenting som ligger og venter», «ingen oppgaver som venter», «ikke noe
spesielt som skjer idag»
-Tutankoopa

10.08.18 23:51
Lieben Dank, Tutankoopa!

09.08.18 09:40, Sandra1
Hallo

Im Kurs haben wir gerade einige Vokabeln aus dem Bereich Wohlfahrtsstaat und Wirtschaft bei deren Übersetzung ich Probleme habe bzw. oft nur ungenaue Übersetzungen finde.... Vielleicht kann/mag jemand helfen:

1.trygdeordning:
2.folketrygd: Sozialversicherung?
3.minstepensjon: Mindestrente?
4.velferd: Wohl?, Wohlfahrt? Wohlergehen?
5.velferdsordning:
6.velstand: Wohlstand

7.næringsvirksomhet:
8.gassvirksomhet:

9.finansobjekt: Finanzobjekt

10.tjenesteytende sektor: Dienstlestungssektor?
11.offentlig sektor: öffentlicher Sektor=öffentlicher Dienst?

12.undervisning: war mir bisher nur als Unterricht bekannt. Kann es auch mit Erziehung übersetzt werden?

13.kaptalinntekt: Kapitaleinnahme, Kapitalertrag?
14.lønnsinntekt: Gehaltsertrag??, Gehaltseinnahme Google-Übersetzer sagt Arbeitsverdienst?
15.lønnsavtale: Heinzelnisse sagt Tarifvertrag? Mein Wörterbuch sagt Gehaltsvereinbarung?
16.lederlønning: Managergehalt

17.forbruksforskning: Verbraucherforschung?

Vielen Dank an die fleißigen Helfer vorab!

09.08.18 13:30
1. Sozialversicherungssystem
2. Sozialversicherung
3. Mindestrente
4. Wohlfahrt (verferdsstat = Wohlfahrtsstaat)
5. sinngemäß: Ausprägung des Wohlfahrtsstaates (liberal, konservativ)
6. Wohlstand
7. Wirtschaftstätigkeit
8. Gasindustrie hätte ich gesagt
9. Finanzobjekt
10. Dienstleistungssektor
11. Öffentlicher Sektor (bestehend aus Gebietskörperschaften, Parafiski, staatlichen
Unternehmen). Öffentlicher Dienst sind die Tätigkeiten der Beamten, staatlich
Angestellten, Richtern, Soldaten
12. ?
13. Kapitaleinkünfte
14. Arbeitseinkünfte
15. Gehaltsvereinbarung. Ein Tarifvertrag ist tariffavtale
16. Managergehalt, Vergütung für Führungskräfte
17. Verbraucherforschung

09.08.18 13:44, Geissler de
7. auch: Gewerbe, Erwerbstätigkeit (Kontext!)
8. auch: Gasbranche

10.08.18 09:21, Sandra1
Ganz lieben Dank euch :)

07.08.18 23:52
Stikkord: dalt, dalte, dilt, dilte
Hvordan oversettes egentlig "dalte"? Blir det noe som hinterhertraben, am Rockzipfel hängen, hinterherdackeln...?

08.08.18 03:44
Har du en hel setning kanskje?

08.08.18 08:11
Egentlig ikke. Kom bare på ordet. Men jeg kan jo finne en setning :-). Som denne her for eksempel: http://maleneslivsstil.blogg.no/ "Denne gullklumpen er nemlig en skikkelig mammadalt som sutrer og dalter så fort han ser meg"

08.08.18 08:17, Mestermann no
Å dalte vil si å henge etter noen, følge noen viljeløst, henge i skjørtene (f.eks. på mor). Så oversettelsen er riktig.
En dalt (en mammadalt, en jentedalt) er en som dalter (henger etter) noen (mamma, jenter).

08.08.18 08:43
Mange takk. Enda en gang et ord som er vanskelig å oversette siden det er så idiomatisk på et språk mens det knepen forekommer i nøyaktig samme betydning i et annet. Jeg ser for mitt indre øye at det å dalte også betyr at man går på en litt ustø, sjanglende, ravende, vaklende, vankende, trippende, trampende, vaggende, dabbende, klønete måte - sånn som småbarn kan gjøre. Men jeg vet ikke om det er rett. Kanskje man kunne også brukt det fine tyske ordet "trotten" - hinterhertrotten. https://www.duden.de/rechtschreibung/trotten

08.08.18 09:10, Mestermann no
Det er ingen ting i betydningen av dalte som i seg selv handler om å gå ustøtt. At et småbarn som dalter etter
mor, går ustøtt, er ikke fordi det dalter, men fordi det er et småbarn.

08.08.18 17:13
Kunne det kansjke vaere "am Rockzipfel hängen"? oh, naa ser jeg at du skrev noe med Rockzipfel.

08.08.18 18:46
"Det er ingen ting i betydningen av dalte som i seg selv handler om å gå ustøtt..."

Okei. Kanskje jeg kommer på det fra det å dale...? Eller så har jeg det bare fra det indre bildet om et småbarn som kommer vaggende etter moren...? Eller så har jeg det fra en feil kalibrert språkfølelse av norske lyder...?

Men er du forresten helt sikker på at du har helt rett? For ifølge NAOB har dalte sine røtter i å dalle (et ord jeg aldri har hørt om før).

Og å dalle skal (ifølge NAOB) ha betydningen "trippe, vimse omkring; vingle"

Og å vingle betyr jo akkurat "bevege seg ustøtt hit og dit, uten tydelig kurs eller retning" (NAOB) - akkurat det jeg forbinder med å dalte...

Men ikke vet jeg... Du vet sikkert bedre.

08.08.18 21:16
Å dalte betyr å løpe med små skritt; dalte etter - in mässigem Tempo hinterherlaufen.

09.08.18 17:53
Det finnes også ordet dilte: https://www.naob.no/ordbok/dilte som er beslektet med å dalte
Se også Ola dilt, Ola dalt, Ola spekesild og salt - hva nå dette måtte bety? https://www.naob.no/ordbok/dilt_1

10.08.18 10:58
Å dilte betyr følge Torps etymologiske ordbok å løpe med små skritt. En dilt er en som
dilter. Dilte og dalte er synonymer.

"Ola dilt, Ola dalt, Ola spekesild og salt" er ei barneregle som ble mye brukt i min
barndom. Regla har har både gjentagelse, allitterasjon og rim.

OP treffer godt med hinterhertraben for dalte etter.

10.08.18 23:53
Da sier mæ da. Men har fortsatt ikke forstått hva reglen handler om. Spis spekesild bare med mye salt?

11.08.18 09:37
Regla har som sagt ord med rim og rytme. Barn har glede av å leke med slike ord. De
tenker ikke så mye over innholdet.

07.08.18 06:07, Sandra1
Guten Morgen.

ich lese erneut Rezepte....

....likevel er det kun drøyt 20 prosent som får i seg den anbefalte mengden.
kun drøyt: nur gut, nur ca?

Det er og stadig flere kornprodukter med grønnsaker i å finne i butikk og bakeri.
--> Müsste dort nicht stehen: Det er jo stadig.....?

.... samtidig som de rike på flere nødvendige vitaminer og mineraler.
--> müsste fort nicht stehen: samtidig som de er rike....?

Wie übersetze ich briks, wenn es im Zusammenhang mit backen und Brötchen genannt wird? Dazu gibt es schon einen ähnlichen Post, aber auch ohne Übersetzung-

Danke Sandra

07.08.18 08:15
a)(kun drøyt) ok
b) (og) hier: auch. Wird dann nicht å, sondern åg gesprochen.
c) ja, da fehlt "er".

briks? kann ich nicht essen, ist eine Bank (Pritsche).

07.08.18 10:29, Geissler de
briks substantiv
BØYNING en; brikser
UTTALE[briks]
ETYMOLOGI trolig omdannelse av birkes
https://www.naob.no/ordbok/briks_1

-->
https://www.naob.no/ordbok/birkes

07.08.18 11:15
RUNDSTYKKER OG BRIKS - tebriks

http://bakelink.no/kategori/rundstykker-og-briks/

07.08.18 20:34, Sandra1
Vielen Dank für eure Antworten.

Lediglich die folgende Antwort von 08:15 verstehe ich nicht:

Frage:Det er og stadig flere kornprodukter med grønnsaker i å finne i butikk og bakeri.
--> Müsste dort nicht stehen: Det er jo stadig.....?

Antwort:
b) (og) hier: auch. Wird dann nicht å, sondern åg gesprochen.

Vielleicht gibt es noch jemanden der mir das erklären kann /mag?

Danke

07.08.18 20:58
Dette skrives gjerne òg (med aksent) og er synonymt med «også».
Mao. ikke «og» som i «und», men «òg» som i «auch». Uttalen skiller seg gjerne fra vanlig «og», som regel
tydeligere betonet (mange sløyfer g-en fullstendig i vanlig «og», men ikke i «òg»)
- Tutankoopa

08.08.18 05:50, Sandra1
Vielen Dank Tutankoopa :)

08.08.18 05:58
@ Tutankoopa

mao. betyr med andre ord, riktig?

08.08.18 08:12
ikke Tutankoopa, men selvsagt betyr mao det samme som maW.

08.08.18 17:30
«Med andre ord», ja det stemmer :)
- Tutankoopa

08.08.18 21:28, Sandra1
Danke :)

06.08.18 21:23
Hei,

Noch eine Frage zu "Ku'damm 59".

Ein Vater spricht mit seinem Sohn. Er will, dass sein Sohn die Leitung des Werks
übernimmt.

Ich habe hier die Produktionsplanung der nächsten zwei Jahre skizziert, die
verlässlichen Partner, Standortauslastungen... Halte dich daran und es wird laufen.

Kann ich "Standortauslastungen" mit "kapasitet" übersetzen?

Signe

06.08.18 21:41
Jeg ville sagt, det er ikke HELT riktig. Men forskjellen er så liten at du etter mine begrep kan faktisk gjøre det. Det spørs til og med om ikke Kapazität er ment når alt kommer til alt. Forskjellen er jo at kapasitet betegner en evne / mulighet mens Auslastung betegner en (planlagt) belastning. Man kan jo gå ut fra at de planlagte belastingene er beregnet etter kapasitetene. Skal se om jeg ikke kommer på etter bedre utrykk...

06.08.18 21:50
Finnes det noe som de "kapasitive belastningene ved de forskjellige bedriftsteder" ?

06.08.18 21:53
Ich hab's: https://www.naob.no/ordbok/utnyttelsesgrad :-)

Altså: utnyttelsesgradene til driftsstedene

07.08.18 08:29
Kapasitetsutnyttingene ved de ulike produksjonssteder

07.08.18 11:31
Takk for innspel, alle saman! Har ikkje så god plass, så eg får sjå kva eg landar på til
slutt. Mvh Signe :-)

08.08.18 08:26
Ingen årsak. Du kunne jo også bare brukt "kapasitetsutnyttingene". Men jeg tror nok du kan bruke "kapasitene" like godt. Det er vel ikke så helt nøye i en sammenheng som denne.

06.08.18 20:46
Hva betyr "for å styrke samholdet til russetiden"? Den Zusammenhalt zur Oberprimanerzeit zu stärken" - ? Hva skal det være for noe? Altså ikke russetiden - det vet jeg vel - men styrkningen av samholdet til en tidsperiode?
Hva er det forresten som feiler disse guttane: https://www.nrk.no/norge/forsker-om-russeferiene_-_-de-planlegger-a-slass-1.1415... ?

06.08.18 21:18
Det skal vel være at man styrker samholdet før russetiden, altså til man går inn i den. Dårlig preposisjonsbruk.

Hva som feiler russen, diskuteres andre steder, f.eks. på Facebook eller i medienes kommentarfelt. Ikke her.

06.08.18 21:35
Altså styrke samholdet blant russene - ikke tilknytningen til russetiden. Ok, forstått.

07.08.18 20:31
Øvelse gjør mester, heter det. Den som skal bli god på russetid, må øve.Så nå ligger
russeguttene in spe nede i Hellas og øver på slåssing, drikking og andre aktiviteter. ;)

07.08.18 20:38
...som neddoping???

07.08.18 21:07
Det skal stå et ironiskilt til slutt.
20:31

08.08.18 08:14
Jaha, det gjaldt jo også for 20:38 ;-)

08.08.18 21:52
Overskrift i Dagbladet i dag:" Derfor herjer russen i syden-
Fristed for fyll, dop, sex, vold."

I sannhet "styrker de samholdet til russetiden". ???

"Å styrke samholdet" betyr vanligvis "den Zusammenhalt,die Kameradschaft, das
Miteinander zu stärken."

09.08.18 08:22
Hva er det du ikke forstår 2152? Det har jo allerede blitt gitt en god forklaring på
spørsmålet mitt? Til betyr her "med henblikk til" eller "for", "i påvente av".

09.08.18 08:27
Korrektur: henblikk , ikke "til".

09.08.18 08:45
På tysk kunne man vel også sagt "bis zur Russezeit"

10.08.18 16:46
Aber das versteht niemand.

06.08.18 15:30
Hei.

Ich untertitle zur Zeit "Ku'damm 59", und hätte gerne eure Hilfe.

Kontext: Wir sind in einer Tanzschule in Berlin. Die Tänzer - auch Monika - müssen vor
einer Live-Sendung im Fernsehen üben. Caterina, Inhaberin der Tanzschule und Mutter von
Monika, ist sehr gestresst und sagt folgendes über Monika, die verspätet ist:

Das glaube ich nicht! Wir sind auf dem Höhepunkt meiner beruflichen Laufbahn und
dieses Fräulein legt es immer wieder darauf an.

Heisst das ungefähr: "Hun skal alltid lage problemer for meg." "Hun skal alltid
provosere meg".

Ref: etwas in die Überlegung mit einbeziehen; die Wirkung einer Handlung
einkalkulieren; eine Reaktion provozieren; auf etwas abzielen; ein Risiko hinnehmen

Håpar nokon kan hjelpa.

Helsing Signe

06.08.18 16:05, Geissler de
Auch für mich als Deutschen ist es nicht eindeutig, was damit gemeint sein soll. Spontan
würde ich es nicht so sehr auf die Mutter beziehen, sondern eher allgemein: Hun skal
alltid utfordre skjebnen.

Was meint ihr?

06.08.18 16:19
Tusen takk, Geissler. Eg lika godt "utfordre skjebnen". Eg skjønar kva du meiner med at
dette kanskje ikkje er relatert til mora.
Var litt vrien, denne formuleringa. Vi får sjå om nokon andre også har innspel her. Takk
igjen!

06.08.18 17:04, Mestermann no
Den direkte betydningen tolker jeg her som "hun skal alltid forsøke seg", altså i overført betydning "hun skal alltid
utfordre skjebnen", eller "hun skal alltid leve farlig", eller "hun går alltid sine egne veier", "gjør alltid som hun vil"
el.l.

06.08.18 17:39
Tusen takk for stadfestinga, Meistermann! Då går eg for ein av desse variantane.

06.08.18 17:57
Hei Signe!

Som norsk-tysk ville jeg oversatt med "hun er alltid ute etter å"...

Så spørs det jo hva ... Også på tysk kunne man her tilføyet hva man var ute etter. (Sie
legt es immer wieder darauf an, mich zu provozieren. Eller..: alles auf das Spiel zu
setzen. Eller: alles auf die Spitze zu treiben.

På tysk må man ikke tilføye hva man er ute etter. Det må i så fall fremgå konteksten.
Hvis man skal unngå denne konkretisering i norsk kunne man etter mine begrep også tydd til
"Alltid må hun sette alt på spissen!"

06.08.18 18:01
Hun er alltid ute etter å drive tingene til den ytterste spissen.

Om man kan si det sånn på norsk?

06.08.18 18:11
Hun er alltid ute å stille skjebnen på prøve.

Eller "meg" om det er morens reaksjon som er ment...

Hun er alltid ute etter å sette alt over styr.

06.08.18 18:19
Takk for innspel til deg òg, 17:57. Eg trur eg har ein idé om kva som er meint her no, så
eg har funne ei god løysing. :-)

06.08.18 18:39
Vær så god! Gleder meg til å se filmene med din undertekst atter en gang :-).
Eldre tyske folk anser serien å gjengi stemningen og tidenes forhold ganske realistisk.
Sikkert en av de mest severdige tv-eriene - etter kampen om tilværelsen eller valkyrien
;-). Takker forøvrig for deres arbeid! Syns dere er vanvittig flinke og dyktige/og gjør en
kjempebra jobb!

06.08.18 18:58
Og denne frøken skal hele tiden sette alt på spill! Kunne man vel også sagt. Det handler
ganske sikkert om karrieren til moren og ikke morens reaksjon som blir "angelegt"

06.08.18 21:32
Ja, jeg har sett litt på den scenen (første del ved 10:20). Det er jo ikke helt opplagt, men mest sannsynlig dreier det seg om at moren er forferdet over at datteren atter en gang setter "karrieren" hennes på spill ved å komme for sent. Sånn ville jeg tydd det. Og det er jo noe som går igjen i hele serien - der unbedingte gesellschaftliche Aufstiegswille om enhver pris - og det som følger med som menneskelige kostnader og skyld.

Jeg tror det bare ikke! Vi har nådd toppen av min karriere og denne frøkenen er til stadig ute etter å sette alt på spill.

So in etwa ville jeg tydd det - selv om det kanskje ikke er helt pent norsk....

06.08.18 22:32
Danke, 21:32! MfG Signe :-)

07.08.18 03:03, BeKa de
Hier muss ich Björn einmal recht geben: Ich finde die Übersetzungen, die in
Richtung "utfordre skjebnen" gehen, zu hochtrabend. Monika hat ja ein sehr
angespanntes und auch ambivalentes Verhältnis zu ihrer Mutter. Vor allem
verfolgt sie ihre eigenen Ziele, die nur höchst selten mit den Plänen und
Wünschen ihrer Mutter übereinstimmen. Deshalb würde ich die Aussage der
Mutter so interpretieren:

"Das glaube ich nicht! Wir sind auf dem Höhepunkt meiner beruflichen
Laufbahn und dieses Fräulein legt es immer wieder darauf an, mir (durch ihre
Eigenmächtigkeiten/Unzuverlässigkeit) alles kaputtzumachen.

Herzlichen Gruß
Birgit

07.08.18 11:45
Danke, Birgit! MfG Signe

05.08.18 18:07, Sandra1
Hallo

Hier ein paar kulinarische Fragen:

Kommer du over lysing i fiskedisken, så benytt anledningen og tilbered et nydelig fiskemåltid med denne delikate fisken med hvitt og fast kjøtt. Hjemmelaget potetmos og pesto er nydelig følge.

å komme over:?
følge: Beilage?

Gjør klar for brede blåbærblå glis! Med friske bær rett fra skogen, eller fryste bær som har fått tine litt, kan du svinge opp med denne saftige blåbærpaien på kort varsel.

Gjør klar for brede blåbærblå glis!: obwohl es für glis schon einen ausführlichen Post gibt, verstehe ich das in diesem Zusammenhang nicht....
svinge opp:?
på kort varsel:in kurzer Zeit?

Danke

05.08.18 19:28
For det meste er det jo egentlig bare om å slå opp selv, ikke sant?

https://www.naob.no/ordbok/komme_1?elementRefid=52954349#52954349

kommer over noe = uventet, tilfeldig finne noe (auf etwas stoßen, treffen)

Gjør klar for brede blåbærblå glis! = Macht Euch bereit für breite blaubeerblaue Grinse-Gesichter! (Was ist daran schwierig?)

på kort varsel = wie im Deutschen auch! Einfach nur übersetzen: mit kurzer Vorwarnung ( https://www.naob.no/ordbok/kort_1?elementRefid=52957333#52957333 )

svinge opp med noe = diske opp med noe, se https://www.naob.no/ordbok/svinge?elementRefid=53096669#53096669

Du kunne etter mine begrep også sagt: varte opp med noe, se https://www.naob.no/ordbok/varte?elementRefid=53145993#53145993

Følge kan ikke jeg si noe om. Det heter tilbehør, egentlig.

05.08.18 20:34, Geissler de
Følge betyr jo også Begleiter, og det passer jo ganske bra.

05.08.18 21:17, Mestermann no
Ja, man kan godt si følge her.

Potetmos er godt følge til kjøttkaker.
En riesling er godt følge til skalldyr.

05.08.18 22:45
varsel / Ankündigung
på kort varsel = kurzfristig

06.08.18 08:35, Sandra1
Danke für eure Hilfe :)

@19:28 Ja, mir ist der Satz mit der Vokabel glis halt nicht leicht gefallen. Deinen Kommentar " was ist daran schwierig" finde ich daher etwas unqualifiziert....Trotzdem aber vielen Dank für deine prima Hilfe bzgl. der restliche mir vorher unbekannten Vokabeln.

Sandra

05.08.18 12:50
Stikkord: Nachnamen
Guten Tag

Vielleicht besteht die Möglichkeit ausnahmsweise auch mal eine Frage zu beantworten, die nicht rein sprachlicher Natur ist:

Kann mir jemand etwas zu der Struktur der Norwegischen Nachnamen sagen?

Mir ist aufgefallen, dass viel Norwegen 2 Nachnamen (ohne Bindestrich) haben ohne verheiratet zu sein. Sind das die Namen von Mutter und Vater?
In meinem Freundeskreis befinden sich zB:

Kristiansen Solberg
Larsen Haugen
Holm Johansen

Ein schönes Wochenende euch

05.08.18 14:15
Ich vermute, daß es bei dem jeweils ersten Namensbestandteil in Deinen Beispielen um
Zwischennamen (mellomnavn) handelt. Zwischenname kann zum Beispiel der Mädchenname einer
verheirateten Frau sein. Getrennt wird folgendermaßen: Johansen, Liv Holm. Der
Zwischenname wird also wie ein zweiter Vorname behandelt.

05.08.18 14:48, Mestermann no
Der Grund ist unterschiedlich.

Zuerst müssen wir zwischen Nachname und Zwischenname trennen. Zwischenname ist eigentlich kein zweiter
Vorname, sondern ein Nachname, dass als Zwischename gegeben wird. Er wird aber als Vorname behandelt, wie
14:15 schreibt.

Z.B. Per Ødegård Kristiansen wird also aplhabetisch so eingeordnet:

Kristiansen, Per Ødegård - wo Kristiansen Nachname ist, Per Vorname ist, und Ødegård ist Zwischenname.

Hieße er aber Per Ødegård-Kristiansen, mit Bindestrich, wäre er so einzuordnen:

Ødegård-Kristiansen, Per, wo Ødegård-Kristiansen Nachname, und Per Vorname wäre.

Hieße er Per Anders Ødegård-Kristiansen, wäre er so einzuordnen:

Ødegård-Kristiansen, Per Anders, wo Ødegård-Kristiansen Nachname, und Per Anders erster und zweiter
Vorname sind.

Schließlich: Hieße er Per Anders Ødegård Kristiansen, müsste man ihn so einordnen:

Kristiansen, Per Anders Ødegård, wo Kristiansen Nachname, Per und Anders erster und zweiter Vorname, und
Ødegård Zwischenname wären.

Selbst trage ich "zwei Nachnamen", ohne Bindestrich (also einen Zwischennamen + einen Nachnamen), die ich
beide von meinem Vater habe, und die er wiederum von seinem Vater geerbt hat. Oft sind solche Namen von
einem Ortsnamen und einem alten Patronym zusammengestellt, z.B. Per Ødegård Kristiansen, wo Ødegård den
Hof bezeichnet, wo die Familie ursprünglich herstammt, und Kristiansen ein altes Patronym ist (Kristiansen =
"Sohn von Kristian", wobei das gar nicht bedeutet, dass Pers Vater Kristian heisst, sondern dass irgendein
Vorfahre Kristian hiess).

Aber noch häufiger sind die zwei Namen dadurch entstanden, dass z.B. die Mutter Kristiansen heisst, und
der Vater Ødegård. Es ist in Norwegen in den letzten 40 Jahren unüblich geworden, dass die Frau beim Heiraten
auf ihren eigenen Nachnamen verzichtet und stattdessen den Nachnamen ihres Ehegatten annimmt, falls die zwei
denn überhaupt heiraten. Es kommt vor, dass die Frau in der Ehe den Namen ihres Mannes zu dem ihrigen
hinzufügt, entweder als Nachname mit Bindestrich, oder als Zwischenname ohne Bindestrich.

Welcher Nachname, bzw. welche Nachnamen (bzw. Zwischenname + Nachname) die Kinder bekommen sollen,
entscheiden dann die Eltern. Wenn die Mutter Kristiansen heisst, und der Vater Ødegård, können die Kinder
Kristiansen oder Ødegård, oder Kristiansen Ødegård oder Ødegård Kristiansen, oder auch Ødegård-Kristiansen
oder Kristiansen-Ødegård heissen. Die Eltern können sich auch dafür entscheiden, dass z.B. die Mädchen nur
den Nachnamen der Mutter tragen sollen, und die Jungen den Nachnamen des Vaters - oder umgekehrt.

Problematisch wird es allerdings wenn Per Ødegård Kristiansen erwachsen wird, und der hübschen Kari
Nordbakken Olsen begegnet. Wenn sie Kinder bekommen, können sie zwischen 4 Namen wählen, womöglich
mit 4 Großeltern die sich einmischen wollen.

Der Grund dafür, dass der erste Nachname als sog. "mellomnavn", Zwischenname, gegeben wird, ist eben um
den Bindestrich zu vermeiden. Für alte, doppelte oder mehrfache Nachnamen ohne Bindestrich gibt es
Ausnahmebestimmungen.

Siehe auch das Namensgesetz: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19

05.08.18 16:41, Sandra1
Super, dass 12:15 diese Frage gestellt hat!

Mich hat die Namensregelung in Norwegen ebenfalls schon sehr lange interessiert, da ich in meinem Freundkreis auch "einen Kristiansen Solberg" habe, der unverheiratet ist.

Dankeschön an 14:15 für die ersten Hinweise und Mestermann für diese tolle Erklärung.

Grüße aus Hamburg, Sandra :)

05.08.18 16:48
Oh, vielen lieben Dank für die detaillreiche Antwort auf meine Frage.
Freue mich auch, nicht der einzige Forumnutzer gewesen zu sein, den dieses Thema interessiert hat.

Nochmals Danke!

05.08.18 08:19
Stikkord: klammeri
Hvor håndgripelig er egentlig et klammeri? Naob oversetter ordet med krangel. Noe som jeg
ville tydet som en ikke fysisk strid. Heinzelnisse oversetter derimot med det svært
foreldete tyske ordet "Händel" som etter mine begrep er mer voldelig og håndgripelig -
snarere altså noe som basketak eller slagsmål.
Hvem har rett? Naob eller Heinzelnisse?

05.08.18 10:08
Krangel er vel ment som synonym fra NAOB sin side, ville jeg anta? Uansett er klammeri fysisk, et bedre
synonym kunne vel være basketak!
- Tutankoopa

05.08.18 11:59, Mestermann no
Hovedbetydningen er nok krangel, bråk, strid, f.eks.: Han havnet i klammeri med myndighetene. Det betyr jo ikke
at han sloss med dem.

Så kan nok et klammeri siden utarte til et håndgemeng.

05.08.18 12:22
Mange takk, dere to. I så fall burde "Händel" utskiftes med "Streit", eller "Auseinandersetzung" eller "Streitigkeiten" eller "Konflikt".

Det er ingen som bruker ordet Händel i vore dagers Tyskland lenger. Händel assosieres med Ehrenhändel og duellering eller med høns.

Eg tror Tutankoopa er inne på noe med sin pekepinn at både klammeri og Händel opprinnelig var fysiske utrykk. Men den mer overførte betydningen har nok satt seg gjennom.

05.08.18 14:51, Mestermann no
Nei, klammeri kommer fra det gamle danske ordet klammer, og betyr bråk, støy.

05.08.18 16:12
Var litt rask til å skrive der ja, takk for korrektur Mestermann! :)
-Tutankoopa

04.08.18 13:12, Sandra1
Stikkord: lykke til i, lykke til med, lykke til på
Hallo

Ein ewiges Problem: i eller på?

Ich will einem Freund viel Glück auf der nordischen Meisterschaft wünschen...
Lykke til i / på nordisk mesterskap oder mesterskapet?
Wie sagt man es am besten?

Ist under auch eine Option?

04.08.18 13:47, Mestermann no
Dette er ikke så enkelt, fordi man noen ganger sier i og andre ganger , og atter andre ganger med når man
ønsker noen lykke til.

Hvis man ser frem til noe helt konkret og enkelt, gjerne stedsbestemt, bruker man for det meste :
Lykke på reisen!
Lykke til på ferden!
Lykke til på skolen i morgen!
Lykke til på ridestevnet!

Hvis man derimot ser frem til et forehavende, brukes gjerne med:
Lykke til med arbeidet!
Lykke til med konkurransen i morgen!
Lykke til med konserten!
Lykke til med frieriet!

(Det er også med man bruker når man ønsker noen tillykke med noe som allerede er oppnådd:
Tillykke med Kongens fortjenstemedalje!
Tillykke med dagen!
Tillykke med seieren!)

Når man ønsker noen lykke til med et større og langvarig foretagende, eller generelt noe som ligger foran i tid,
brukes gjerne i, og noen ganger under. Under bruker man gjerne for å betone hele tidsaspektet:
Lykke til i ukene som kommer!
Lykke til i morgen!
Lykke til i OL!
Lykke til i ekteskapet!
Man kan etter omstendighetene også si: Jeg ønsker deg lykke til under ekteskapet, og betoner da langvarigheten.
Likedan kan vi si at vi ønsker skiløperne våre lykke til under hele OL, og håper da at hellet skal vare gjennom alle
de dagene De olympiske leker varer.

Du vil se av dette, Sandra, at det er flere måter å uttrykke ditt ønske til din venn på. Både "lykke til på Nordisk
mesterskap" og "lykke til med Nordisk mesterskap" går an. Likedan "lykke til i Det nordiske mesterskapet". Jeg
ville vel intuitivt valgt med eller i.

Lykke til med dette, Sandra!

04.08.18 14:37, Sandra1
@ Mestermann: Vielen, vielen, vielen Dank für diese detaillierte Erklärung :)

Sandra

04.08.18 16:34, Geissler de
Ich finde übrigens die deutsche Formulierung "auf der Meisterschaft" schräg. Ich hätte
"bei der Meisterschaft" geschrieben.

04.08.18 17:18
Stimmt. Aber typisch ostdeutsch. Die gehen auch auf Arbeit statt in die Arbeit...

05.08.18 00:07
In die Arbeit? Nie gehört. Zur Arbeit!

05.08.18 07:46, Geissler de
Im Süden gehen wir halt nicht nur zur Arbeit, sondern auch tatsächlich hinein. ;-)

Aber ernsthaft: Ist „auf der Meisterschaft“ tatsächlich regionaler Sprachgebrauch?

05.08.18 12:17, BeKa de
Im Rhein-Main-Gebiet benutzt man im Zusammenhang mit der Arbeit
umgangssprachlich auch die Präposition "auf". Allerdings in Kombination mit
dem bestimmten Artikel. Wir gehen also weder "auf Arbeit" noch "in die
Arbeit", sondern "auf die Arbeit" bzw. "uff die Abbeid".

Sonntägliche Grüße
Birgit

05.08.18 18:23
„til lykke“ wird wie „lykke til“ getrennt geschrieben.

07.08.18 03:11, BeKa de
Das kann man offensichtlich so oder so sehen, vgl.
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/26832.

Gruß
Birgit

08.08.18 19:06
offensichtlich = scheinbar?
NAOB hat auch nur «til lykke»

09.08.18 11:41, Geissler de
09.08.18 12:42
Das ist ein Hinweis auf die alte Schreibweise (in den Zitaten) im Artikel „lykke“.
Rechtschreibung im Artikel „lykke“ ist jetzt „til lykke“.

03.08.18 19:44
Er forevisning egentlig det samme som fremvisning? Og hvorfor kjenner ikke naob til
forevisning til forskjell fra uib???

03.08.18 22:56, Mestermann no
Forevisning og fremvisning er omtrent synonyme.

At forevisning ikke står i NAOB, er en åpenbar lakune.

03.08.18 23:11, Mestermann no
Jeg har meldt den inn til redaksjonen.

04.08.18 00:16
Mange takk! De burde kanskje synkronisert sine ordbøker. Da ville ikke det skjedd.

04.08.18 00:52, Mestermann no
Det er to helt forskjellige ordbøker med forskjellig redaksjon.

04.08.18 12:42
Ja, men de kunne jo i det minste avskrevet fra hverandre. Språket er jo det samme for det?

04.08.18 13:24, Mestermann no
Det er ikke slik leksikografisk arbeid foregår. Man slår nok opp i andre ordbøker for hvert ord man har valgt, men
man låner ikke direkte. Man sitter altså ikke og skriver av. NAOB inneholder over 225.000 selvstendige artikler.
Lemmatiseringen og leksemene utvikler redaksjonen etter de prinsippene som gjelder for ordboken de arbeider
med, og NAOB følger andre prinsipper enn UiBs ordsamlinger. I det nevnte tilfellet er forevise med som lemma,
mens forevisning mangler både som lemma og leksem. Her burde det nok vært med. Sånne inkurier forekommer
dessverre i alt ordboksarbeid, men det er heldigvis enkelt å korrigere i våre dager. Det var verre før, da ordbøkene
kom på trykk med feil og mangler.

03.08.18 06:04, Sandra1
Guten Morgen

Dekk til deigen og la den heve til dobbelt størrelse. Det tar ca. 45 minutter.Ha deigen over på en melet overflate og kjevle deigen til en rektangulær stor leiv. Ca 1,5 - 2 cm tykk.

Wie übersetze ich ha deigen over?

Dabkeschön

03.08.18 07:33, Geissler de
Den Teig auf eine bemehlte Oberfläche geben und ...

03.08.18 18:45, Sandra1
Danke Geissler :)

02.08.18 09:19
Heinzelnisse oversetter alvekonge med Erlkönig. Etter mine begrep er dette direkte feil.
Den riktige oversettelsen er Elfenkönig. Jamfør også
https://de.m.wiktionary.org/wiki/Erlk%C3%B6nig

02.08.18 11:15
Det blir konstatert at oversettelsen Erlköng ikke er er korrekt; riktig oversettelse
skal være Elfenkönig. At Herder har oversatt feil fra dansk, er ikke noen nyhet.

Der Erlkönig som navn på Goethes ballade er i dag godt innarbeidet. Balladen heter på
norsk Alvekongen med stor forbokstav. Gno alfr.

02.08.18 17:50
OK, mange takk. Da blir det vanskelig. Alvekongen er da den rette oversettelsen av Erkönig
- siden det ikke finnes noe norsk ord for Erlkönig, mens Elfenkönig er den rette av
Alvekonge. Eller rettere sagt er Alvekonge bare den rette oversettelsen for ordet hos
Goethe, men ikke ellers. Da blir det Elfenkönig.
Egentlig bürde man vel også forandret på den norske oversettelsen av Erlkönig, siden etter
mine begrep Alvekonge virker å være en sympatisk skikkelse mens Erlkönig ser ut til å være
en snarere skummel, uhyggelig fyr...?

02.08.18 18:20, Mestermann no
Ellefolk, eller elverfolk, etter norrønt alfr, moderne norsk alv eller alf, er i folketroen underjordiske vesener. På
norsk ville man sagt huldrefolk. De er ikke spesielt sympatiske.

Her et utdrag fra Den Store Danske Encyklopedi:

"Ellepigerne er forførende smukke med løsthængende hår og lyse, flagrende kjoler, men grimme bagtil, fordi de er
hule i ryggen. Når de med alderen bliver til ellekoner, mister de deres skønhed. Lader man sig lokke af ellefolket,
fx til at danse med dem, bliver man bagefter fortumlet og ustyrlig (ellevild) og kan undertiden være påvirket af det
resten af livet. Man kan også forsvinde helt eller dø efter samværet med dem. Ellefolkets omgang med mennesker
har ofte erotiske undertoner. En ellekone kan dog også finde på at stjæle et menneskebarn og lægge sit eget
"troldebarn" i stedet for, en såkaldt skifting." (no. "bytting")

Her fra Store Norske Leksikon:

"Elverfolk, i dansk også ellefolk, engelsk elves, tysk Erlen, er et av de mange navn på vetter, som i norsk folketro
kalles huldrefolk, underjordiske osv. Navnet finnes i norrønt alfr, og i senere norsk folketradisjon lever det bare i
visse sammensetninger som alvskott osv. I litteraturen og kanskje særlig i ballader oppfattes elverfolk som små,
ondskapsfulle vesener, glad i å danse, og farlige, fordi de lokker mennesker til seg. Ordet er blitt stilt sammen
med andre, likelydende ord – i dansk med elletrær (or), i norsk elv, f.eks. elvetroll, elveblest."

Erlkönig er derfor ikke noen dårlig oversettelse av "ellekonge".

02.08.18 18:22, Mestermann no
På norsk ville vel et tilsvarende vesen hett huldrekonge.

02.08.18 21:05
Gamalnorsk ordbok forklarer også alfr m med huldrefolk.

Så det er ikke riktig når Duden påstår at Herder har oversatt feil fra dansk?

https://www.duden.de/rechtschreibung/Erlkoenig

02.08.18 21:59
Okeiiiii.

Men Elfene blir jo snarere fremstilt som sympatiske og vakre i mer moderne sammenheng (Ringens Herre og sånt tøv).

Så da er de ikke gode til å spise med og ikke så pene heller likevel. Erlene (die Bäume altså som antakelig heter svartor på norsk) er vel på tysk beslektet med Alvene også i og med at dem finnes i skauen.

02.08.18 22:25
«Wissenswertes: Goethes Ballade ‚Der Erlkönig‘ verdankt ihren Namen einem botanischen
Irrtum. Das Gedicht wurde seinerzeit von Johann Gottfried Herder aus dem Dänischen
übersetzt, wo es den Titel ‚Ellerkonge‘ trägt. Eigentlich war hiermit der Elfenkönig
gemeint, doch da der Begriff ‚Eller‘ in Deutschland seit dem frühen Mittelalter ein
Trivialname für die Erle war, unterlief Herder ein sprachlicher Deutungsfehler.
Dieser sorgte wohl auch dafür, dass Erlen im deutschen Aberglauben bis heute als Sitz
der Elfen gelten. Die volkstümliche Bezeichnung ‚Elbenbaum‘ für Erle erklärt sich
somit von selbst.»

https://www.gartenanlegen.net/erle-pflanzen-pflege-schneiden/

03.08.18 00:08
Vielen Dank, 2225. Das erklärt es. Auch wenn es seltsam ist, dass Herder den Volksglauben so masssiv beeinflusst hat.

03.08.18 01:27, Mestermann no
Den oppfatning mange har av alver i dag, skyldes nok fremfor alt film og fantasylitteratur. Fremstillingene innen
disse sjangrene bygger i sin tur videre på en arv fra tidligere, romantiserende, kunstneriske fortolkninger av
folketroen. I romantikken ble alvene gjerne fremstilt som eteriske og vakre, edle vesener. Også i den opprinnelige
folketroen kunne de nok stundom være vakre, men på linje med andre underjordiske var de ikke gode, men onde.

En tilsvarende utvikling ser man i den nordiske Lucia-feiringen den 13. desember, som i det store og det hele er et
en nyere fortolkning av den svenske folketroen på den såkalte Lussikäringen. I folketroen var hun egentlig en ond,
demonaktig trollkjerringskikkelse som huserte om natten til den 13. desember. Hun kunne røve barn og øve all
slags styggedom. Andre steder opptrer hun som mannlig skikkelse, den såk. lussigubben. Sammen med annet
troll og skrømt herjet de om nettene like før jul, på samme måte som Oskoreia (Åsgårdsreien), og det ble regnet
som farlig å bevege seg utendørs i disse nettene.

Den moderne Lucia med lyskrans i håret er en helt annen skikkelse, milevidt unna opprinnelsen. Den
luciafeiringen vi kjenner i dag, er en helt gjennom romantisert nyfortolkning, og ble første gang feiret så sent som i
1893, på Skansen i Stockholm.

03.08.18 18:46
Ja, der kan man se. Vielen Dank.

04.08.18 13:03, BeKa de
Nur eine kleine Ergänzung:

Die deutsche Bezeichnung für "bytting" (also das von Elfen oder anderen
dämonischen Wesen untergeschobene Kind) lautet "Wechselbalg".

Gruß
Birgit

04.08.18 16:35, Geissler de
Daher also das Wort "Wechselbalg". Das wusste ich nicht. Danke!

04.08.18 22:57
Byting

Låta (Das Lied) «Søvhulder» av bandet Byting fra Telemark har samme motiv som
Goethes ballade «Erlkönig»;huldrefolket lokker menneskene.

Tekst
http://grammofon.no/utgivelser/teksten/Hulders%C3%B8lv/189/1636

Melodi
https://www.youtube.com/watch?v=W1TFbjpv09o

05.08.18 12:45
Veldig fin sang - både sagen og teksten. Fint norsk attpåtil.
Hvor stor har egentlig innflytelsen av norsk folkemusikk vært på det som i dag betegnes countrymusikk eller hill-billy-musikk i Amerika? Eller har det seg slik at den norske folkemusikken skilte seg lite fra irsk eller skotsk folkemusikk som hadde en enda større påvirkning? Og hvilken grad har musikken fra Byting sine røtter i norsk folkemusikk eller er den snarere en reimport fra USA?

05.08.18 14:32
Navnet på bandet,Byting (Wechselbelg),passer bra til temaet i tråden. Ett av
medlemmene betegnes av de andre som en villbass,en villmann, ein wilder Mann. Merk at
Byting her blir skrevet med en t. Det betyr at man uttaler en lang y-lyd. Vokalen y
er kort når det følger to konsonanter- Bytting. Teksten er skrevet på dialekt fra
Telemark, en av dialektene som ligger til grunn for nynorsk skriftspråk.

Repertoaret er en blanding av folkrock, country og norsk folkemusikk. Per Anders Buen
spiller hardingfele, og han har tre ganger vært norgesmester på dette instrumentet.
Slik sett kan en si at folkemusikken er godt tatt vare på. Ikke desto mindre fins det
andre andre band som i større grad rendyrker folkemusikken.

05.08.18 17:19
Takk :-)

02.08.18 09:04
Guten Morgen

Ich brauche nochmal Hilfe bei einer Bildüberschrift:

Mit dem Auto zum Einkaufen: Med bilen til shoppingen
Oder kann man das besser /"norwegischer" ausdrücken?

Ist hestevogn als Übersetzung für Kutsche gebräuchlich? Heinzelnisse gibt 2 verschiedene Vokabeln an....

02.08.18 09:37
Med bilen for å handle
(Med bilen til innkjøp)

02.08.18 11:56
shopping er utbredd. Men i ubestemt form: med bilen til shopping

02.08.18 13:04
@11:56 Hvorfor i ubestemt form?

05.08.18 00:09
Norsk: handletur. Shopping ist, naja, Shopping eben, handle ist mehr neutral (und bedeutet auch, dass man tatsächlich am Schluss etwas gekauft hat).

01.08.18 17:18, Sandra1
Stikkord: vri
Hallo

In einem Rezept habe ich den folgenden Satz gelesen:

Den tradisjonelle skolebollen får en ny og spennende vri ved å putte syrlige rips i den søte vaniljekremen.

Übersetzet man vri mit Wendung? Oder gibt es bessere Möglichkeiten?

01.08.18 18:26, Geissler de
Vri in dieser Bedeutung kann man, je nach Kontext, z. B. mit Dreh, Kniff, Pfiff
übersetzen.

01.08.18 18:32, Sandra1
Danke Geissler :)

01.08.18 09:40
Genus bei Städtenamen.
Bynavn er vanligvis intetkjønn.
Berlin ist eine schöne Stadt. Bei Touristen ist es sehr beliebt.
Kann man auch Folgendes schreiben ?:
Berlin, das wir alle lieben, ist .....
Oddy

01.08.18 09:55
Ja, grammatikalisch ist das kein Problem.

01.08.18 09:10
Hei

Spørsmål: oversetter man best "dieser Künstler" i entall eller flertall: Altså: "denne kunstneren" eller "disse kunstnerne"?

01.08.18 09:34
Dieser Künstler ist jung. Denne kunstneren er ung.
Der älteste dieser Künstler heisst Johann. Den elste av disse kunstnerne heter Johann.
Oddy.

01.08.18 09:44
Uff. Tastefeil : den eldste.
Oddy

02.08.18 00:13
Hva er det du ikke forstår da??? Det er jo alt rett :-???

Singularis:
dieser Künstler (Nom.)
dieses Künstlers (Gen.)
diesem Künstler (Dat.)
diesen Künstler (Akk.)

Pluralis:
diese Künstler (Nom.)
dieser Künstler (Gen.)
diesen Künstlern (Dat.)
diese Künstler (Akk.)

01.08.18 06:14, Sandra1
Stikkord: herrlich, nydelig
Guten Morgen

Gerade habe ich folgendes gelesen:

Bringebæris:
Nydelig dessert med kesam - den smelter på tungen!

Wie übersetze ich nydelig in diesem Zusammenhang?

01.08.18 07:30, Geissler de
Herrlich, wunderbar ...

01.08.18 17:14
Danke

august 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned