desember 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.12.17 19:35
Stikkord: få, lite
Magnus Carlsen ble verdensmester i lynsjakk. Gratulerer!!
Nå til språkspørsmålet:
NRK1 hadde direktesending med internasjonal mester Torstein Bae som kommentator. Han gjorde det veldig bra. Han sa flere ganger: det er lite brikker igjen. Kan man si det, eller må det være få brikker?

30.12.17 20:12
Det skal være få brikker.
Det er lite spennende med mange
brikker.
Det er lite med brikker på bordet.

01.01.18 01:11
Takk for svaret.

29.12.17 18:27
Hei.

I dagens Kurir står flgnd: "13-Jährige von Bim erfasst: Schwer verletzt. Das Mädchen wollte den Margaretengürtel queren." (Skjedde i Wien).

To spm: Hva er BIM, og hva har belte med vei å gjøre? (Gürtel er vel belte?)

Godt nytt år.

Perkins

29.12.17 18:57
Bim er et lokalt uttrykk for trikken: "Etwa seit 1975 war in der Wiener Jugendsprache
die Bezeichnung Bim wahrzunehmen. Mit dem Heranwachsen der damals Jugendlichen ist
dieser Begriff in die Alltagssprache der Wiener migriert und wird heute auch in der
Werbelinie der Wiener Linien verwendet. Er dürfte lautmalend auf das bimmelnde Geräusch
der Straßenbahn-Warnglocke zurückzuführen sein".(Kilde: Wikipedia)
Gürtel er et synonym for Ring og betyr en veitrasé som sirkulerer rundt et midtpunkt,
som regel bykjernen.

29.12.17 19:10
En tilføyelse: På tysk finnes det ordet "Bimmelbahn", noe som ikke er i drift lenger,
men som betegnet et lite, lokalt tog som varslet andre traffikanter ved hjelp av å ringe
en bjelle.

31.12.17 18:10
Hei igjen.

Takk.

Perkins

29.12.17 12:22
Hallo

Kann mir jemand eine Übersetzung für klarering geben?

Der Satz dazu ist:
Mange arbeidsoppgaver kan utføres uten klarering fra lederen.

Mein Vorschlag: Einwilligung, Zustimmung?

Sandra :)

29.12.17 12:55
Ja, Synonym ist godkjennelse

29.12.17 13:05
Danke !

30.12.17 10:58
Hei igjen,
klarering gibt es auch auf Deutsch.
Duden:
klarieren (sw. V.; hat)(zu. lat. clarare = deutlich mache machen; zeigen) (Seefahrtssprache); 1. klarmachen (2) beim ein und auslaufen eines Schiffes die Zollformalitäten erledigen: Klarierung, die; -, -en: das Klarieren

Es gibt doch auch den deutschen Ausdruck: Klar Schiff machen. = Aufräumen und sauber machen; Landsprache.

God lørdag fra Claus i Kristiansand

31.12.17 19:02
Danke

29.12.17 10:54
Hei

Folgendes möchte ich schreiben:

Eigentlich bin immer ich die jenige, die hinter der Kamera steht und Bilder macht - aber gestern wurde plötzlich ich fotografiert!!!
Aber nicht gar nicht so schlecht, finde ich.

Hier mein Versuch:
Egentlig er det alltid meg som står bak kameraet og tar bilder, men i går var det plutselig meg som ble fotografert!!!
Men ikke så verst, synes jeg.

Ist das richtig so?
Ulrike

29.12.17 12:58, Mestermann no
Fast. Besser so:

Egentlig er det alltid jeg som står bak kameraet og tar bilder, men i går var det plutselig jeg som ble
fotografert! Men det føltes ikke så verst, synes jeg.

29.12.17 13:02
Vielen Danke Mestermann

Ulrike

29.12.17 01:19
Was bedeutet "Greindreper" Es handelt sich dabei offensichtlich um eine Krankheit an Blaubeeren, die aus England nach Norwegen eingeschleppt worden ist.
Für Erläuterungen wäre ich dankbar. Ulrich Frehse, Paderborn

29.12.17 09:51
Über den lateinischen Namen (Zeuzera pyrina) kommt man auf die deutsche Bezeichnung
"Blausieb". Anbei zwei Verknüpfungen:

http://www.biopix.org/greindreper-zeuzera-pyrina_photo-14542.aspx
https://de.wikipedia.org/wiki/Blausieb

29.12.17 10:07
Der Greindreper (Asttöter direkt übersetzt) ist in Norwegen bislang wohl nur vereinzelt
aufgetreten, droht aber epidemisch zu werden. Eingeschleppt wird er über importierte
Gartenpflanzen.
https://www.aftenposten.no/viten/i/L0nEP1/Aggressiv-blindpassasjer-truer-norske-...

31.12.17 18:20
Vielen Dank. Mit Ihren Erläuterungen und Hinweisen haben Sie mir sehr geholfen. U. Fr.

28.12.17 20:42
Stikkord: pusse nesen / sich schnäuzen - Rechtschreibfehler
Hi!

Mir ist gerade ein Rechtschreibfehler in Heinzelnisse aufgefallen: sich schnäuzen (ohne tz) wäre korrekt. In Heinzelnisse ist "sich schnäutzen" angeführt.

28.12.17 18:55
Stikkord: godt nyttår
2018 nærmer seg. Når kan man begynne å ønske hverandre godt nytt år, og når skal man slutte?

28.12.17 19:34, Mestermann no
Det finnes ikke noen regler eller fast skikk for dette, tror jeg. Men det vanlige er jo at man ønsker hverandre godt
nyttår når man ses siste gang før 31.12., slik det er vanlig å ønske god jul siste gang man ses før jul; det blir i
praksis ofte det samme overfor kolleger og venner: God jul og godt nyttår. Det samme gjelder i korrespondanse.

Når man ses eller skrives for første gang etter 1. januar, er det vanlig å ønske godt nyttår på ny. Selv har jeg lært
at hvis man så er kommet et stykke ut i januar, ønsker man ikke lenger godt nyttår, men bare "godt år" (men det er
sikkert mange som ikke følger denne skikken). Og fra slutten av januar legger man også dette ønsket bort.

31.12.17 15:43
Takk, Mestermann.

27.12.17 23:55
Hallo zusammen, wie heißt auf Norwegisch „er ist Anfang fünfzig“? - Han er i begynnelsen av femti?

28.12.17 08:09, Drontus no
I begynnelsen av feimtiårene

28.12.17 11:03
Aha, Danke!

27.12.17 14:36
Was ist auf norwegisch der "Einlauf", den man in der Medizin benutzt?

27.12.17 16:03
Klyster.

27.12.17 16:04
Klyster

27.12.17 18:25
takk!

28.12.17 01:53
Das deutsche Wort für "klyster" ist übrigens "Klistier".

Gruß
Birgit

27.12.17 12:42
Hei

Was bedeutet å stå på seg?

Der Satz dazu ist: Men Mette sto på sitt.

Vielleicht: "Aber Mette blieb bei ihrer Entscheidung" oder "Aber Mette blieb sich treu"???

Danke schon einmal, Sandra :)

27.12.17 13:05
Å stå på sitt betyr å insistere, auf etwas beharren

27.12.17 13:29
God jul,

Men Mette sto på sitt. Mein Übersetzungsvorschlag = Aber Mette bestand auf ihrer Meinung.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.12.17 13:31
Men Mette sto falsch kopiert ikke sto men stå

Beklager Claus

27.12.17 13:59
Tusen takk & god jul til dere også :)

Sandra

27.12.17 20:09
"sto" (stand) ist schon richtig, Claus.

24.12.17 16:18
Stikkord: Markbo
Hallo,

Ich habe hier ein wohl älteres Wort, das ich nicht vestehe.
Was ist denn "en markbo"?

Danke!

24.12.17 18:14
Jemand der draußen in der Einöde seinen Hof baut; jemand der von Siedlungen entfernt wohnt, in dem Mark.

https://www.naob.no/ordbok/markbo

24.12.17 23:41
..., in der Mark
(wobei norw. mark und deutsch Mark gleicher Herkunft sind, aber heute unterschiedliche Bedeutungen haben)

24.12.17 12:14
Ønsker dere alle en god jul!

Sandra :)

24.12.17 15:45, Bjoern de
Takk, i like måte! God jul skal være! Dette ønsker også jeg alle her i forumet.

Bjørn

26.12.17 11:00
Takk!

23.12.17 17:06
Hallo, wie sage ich richtig : „Die Leute kauften ein als wenn es kein Morgen gäbe.“ ? Mein Versuch:“Folk kjøpte
inn som om det fantes ikke i morgen.“

23.12.17 18:25
Folk handlet som om det ikke fantes "i morgen".

23.12.17 21:12
Folk handlet som om det ikke fantes noen dag i morgen.

Folk handlet som om det ikke fantes noen morgendag.

Sånn sier man det på norsk. «som om det ikke fantes noe i morgen» er en anglsisme.

24.12.17 09:21
Du mener sånn sier du det på norsk.

24.12.17 17:57
Det er riktig som 21:12 skriver. «I morgen» er ikke et substantiv på norsk. Man kan f.eks. ikke ønske noen «en
god i morgen». Man må ønske noen en god morgendag, eller ønske at dagen i morgen blir fin. Følgelig kan man
ikke heller si at noen handlet «som om det ikke fantes noe i morgen». Det ville i tilfelle bety at man ønsker at det
ikke skal eksistere noe som helst om 24 timer, altså at alt forsvinner før kalenderen skifter dato.

Det er ikke dette som er meningen her, men «als ob es kein Morgen gäbe», tilsv. engelsk «as if there were no
tomorrow.» På norsk må man da si «som om det ikke fantes noen morgendag» eller «som om det ikke var noen
dag i morgen.» Dette er ikke «sånn 21:12 sier det på norsk», men helt riktig. Det er 18.25 som tar feil.

24.12.17 23:48
Det er jo prisverdig, 21:12, at du selv bekrefter din oppfatning med 17:57. Og at du legger til "noe" som ingen før hadde skrevet, og tilbakeviser det.

25.12.17 13:24
Man kan for den saks skyld heller ikke skrive eller si «...som om det ikke fantes i morgen».

25.12.17 16:54
«Som om det ikke fantes i morgen» er en anglisisme.

26.12.17 10:13
Du fortsetter å kritisere noe som ingen har skrevet.

26.12.17 15:21
Med eller uten anførselstegn rundt «i morgen» er det uansett feilaktig eller dårlig norsk. Det er ingen grunn til å
kverulere mer om det.

23.12.17 15:26
Hast du Problem mit dem Weihnachtsgeschenk? Sei getrost,du bist nicht allein...

Alf Prøysens "Julepresangen" Lied von einem Jungen der ein Weihnachtsgeschenk macht.
Musik https://www.youtube.com/watch?v=7KqUuUDSLyU

Text http://grammofon.no/utgivelser/teksten/Julepresangen/229/1870

23.12.17 12:52
Hallo

Wenn ich jemanden nach Weihnachten zum Lussekatteressen einladen möchte (weil es vorher zeitlich nie passte) wie kann ich dann ausdrücken:

auch nach Weihnachten noch super lecker! - ??
oder
etwas zu spät - aber trotzdem lecker -litt for sent, men likevel deilig?

Danke schon einmal für´s Helfen!

23.12.17 12:15
Hei

Wenn ich schreiben möchte: 2018 wird spannend (in Bezug auf sportliche Leistungen eines guten Freundes), sage ich dann 2018 blir spennende oder 2018 kommer til å bli spennende?

Sind beide Formulierungen gleichbedeutend?

Ole

23.12.17 18:26
ja

22.12.17 19:39, Rainer Eisenzapf
ein guter norw.Bekannter(mehr als 30 Jahre) ist verstorben.Für seine Frau und seine Familie suche ich ein passendes Beileidsschreiben auf norwegisch mit deutscher Übersetzung. Wer kann mir helfen?

23.12.17 08:04
Einfacher wäre es, wenn du einen Textvorschlag machst. So muss man schon mal raten, ob dein Bekannte älter als 30 war oder ob du ihn mehr als 30 Jahre gekannt hast.

Hier sind Beispiele von früheren solchen Anfragen:
https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=beileid&setOptions=tr...

22.12.17 16:29
Hei

Vielleicht mag jemand helfen:

Det finnes også kurs for voksne som vil ta fag i videregående skole.
.... die Fächer an der "weiteführenden Schule" belegen möchten??

De skulle reise hjem og holde sommer
holde sommer-> den Sommer dort verbringen??

Corinna

22.12.17 09:27
Kann mir jemand sagen, was holde seg passelig harm bedeuten könnte?

Det behøvdes ingen spåkone for å vite at Sverre Hirifjell aldri ville gi folk gleden av å spørre etter ei tørkefille. Eller gå til
fargehandelen og handle Lynol, mens han holdt seg passelig harm og mumlet noe om guttestreker. Jeg tror ikke han
engang kjente til det ordet.

22.12.17 10:44
während er angemesssen zornig blieb.

22.12.17 12:39
Oh ja, klar, da stand ich auf der Leitung. Vielen Dank!

21.12.17 14:06
Hei

Blomster og trær og busker betyr en hel del for dem.

Blumen,Bäume und Büsche bedeuten ihnen viel?

Uli

21.12.17 14:53, Geissler de
Genau.

21.12.17 15:07
Danke!

21.12.17 13:47
Hallo

Hvis de ikke får karakterer, trenger de jo ikke arbeide så mye på skolen.

Bedeutet das, dass sie dann nicht so viel für die Schule tun mussen oder, dass sie nicht so hart in der Schule arbeiten müssen??

Uli

21.12.17 14:53, Geissler de
In der Schule.

21.12.17 15:07
Danke!

20.12.17 04:16, Mestermann
Selv om det ennå er en dag igjen til den kunngjorte datoen for prøvelanseringen, er NAOB, Det Norske Akademis
Ordbok, nå tilgjengelig og søkbar på nett:

https://www.naob.no

Det er ennå endel funksjoner som ikke er på plass, og det opplyses at det vil arbeides med justeringer frem til den
offisielle lanseringen, den 24. januar.

For alle som bruker riksmål/moderat bokmål skriftlig, og som med jevne mellomrom trenger en god og helt
fyllestgjørende, normativ ordbok, er dette en stor og gledelig begivenhet. Enten de er skribenter, lærere,
oversettere, offentlig ansatte eller alminnelig språkinteresserte.

Gledelig er det også at den gamle Riksmålsordboken i seks bind, som til nå har vært det mest komplette
ordboksverket for riksmål/moderat bokmål, endelig har fått en etterfølger, med godt over 300.000 grundige
artikler.

Brukere av Heinzelnisse har med jevne mellomrom etterlyst bedre ordboksressurser for norsk bokmål enn dem
som hittil har vært tilgjengelig gratis på nett. Fra i dag kan de altså slå opp i NAOB.

20.12.17 11:36
Fantastisk. Endelig. Virker veldig anvendelig.

20.12.17 13:26
Lässt sich bestimmt prima benutzen!

Sandra :)

20.12.17 23:34
Gleich mal den Favoriten zufügen - das macht wirklich einen äußerst brauchbaren und guten Eindruck!

21.12.17 12:44
Und gemeldete Fehler werden augenblicklich korrigiert!

21.12.17 20:24, Geissler de
Das ist sicher toll, und eine große Verbesserung gegenüber dem, was bisher im Netz
verfügbar war.

Über zwei Dinge bin ich aber etwas enttäuscht.
Zum einen, dass die Aussprache nicht überall angegeben wird, oft nicht einmal da, wo sie
sich absolut nicht aus der Schreibung ergibt. So stehen etwa sum und dum ganz ohne
Aussprachehinweise da, ebenso bom und som. Bei tog steht auch nichts, dafür aber bei
plog.

Und das bringt mich gleich zum nächsten Kritikpunkt: Bei letztgenanntem Lemma steht als
Aussprache nämlich [plo:g]. Es wird also kein IPA verwendet, sondern so eine
eigene Art der Lautschrift, die irgendwie auf der norwegischen Orthographie basiert.

Andererseits werden Zeichen wie [ç], [ŋ] und [dʒ] verwendet, mit denen der Benutzer, der
kein IPA kann, auch nicht viel anfangen kann. Das ist nicht Fisch und nicht Fleisch.
Schade.

21.12.17 21:52, Mestermann no
@Geissler: Dette er en type tilbakemelding jeg er sikker på at redaksjonen gjerne vil ha, så jeg synes du skal
sende den inn til dem.

19.12.17 17:56
Stikkord: wonach
Die Diskussion sei aufgekommen, als einer der Anwesenden Berichte erwähnte, wonach Ex-
SPD-Chef Sigmar Gabriel Interesse hätte, in einer neuen Großen Koalition Finanzminister
zu werden.

Er wonach Ex-SPD-Chef Sigmar Gabriel Interesse hätte en "Relativsatz" eller en
"Fragesatz"?

19.12.17 19:58
Ein Relativsatz. Wonach kann auch ein Relativpronomen sein.

19.12.17 20:29
Du spurte jo ikke akkurat etter en forklaring. Men siden du er lite tjent med det kjappe svaret som 19:58 gav deg, skal det tilføyes en liten forklaring:

I den gitte setningen peker "wonach" til objektet "Berichte". En kunne like godt sagt: ...Berichte erwähnte, nach welchen...

Jevnfør:

Ich kenne die Systematik nicht, wonach die Bewerber ausgewählt werden...
Ich weiß nicht, wonach die Bewerber ausgewählt werden...

Wonach i den første setningen viser tilbake til Systematik. Derfor kan den ansees som Relativsatz. Man kunne byttet ut "wonach" med "nach welcher" / "nach der".

Wonach den andre setningen viser tilbake til nektelsepronomenet "nicht". Siden dette ikke er objekt, ansees bisetningen som en "abhängiger Fragesatz". Om jeg var deg ville jeg forresten foretrukket betegnelsen "abhängiger Fragesatz" fremfor "Fragesatz". For ".., wonach..." er jo ikke en spørresetningen i en engere forstand. I så fall hadde det måttet slutte med et spørsmåltegn.

Jeg hadde hatt lyst å vite hvordan du ville ha oversatt denne setningen til norsk. Vi vet jo "etter hvilken" sannsynligvis ikke ville ha passet så godt:

Diskusjonen skal ha oppstått, da en av de tilstedeværende drøftet beretninger, etter hvilke ... skulle ha hatt interesse, å bli finansminister i en ny "stor" koalisjon.

Da dette altså ikke ansees som fint norsk - hva kunne det ellers blitt til?

Diskusjonen skal ha oppstått, da en av de tilstedeværende drøftet beretninger som det skal ha gått frem av, at finansminister hadde interesse, å bli finansminister i en ny "stor" koalisjon...

19.12.17 23:05, Mestermann no
Nei, slike setninger bør man ikke lage på norsk, og de bør kanskje unngås på tysk også - iallfall hvis de blir så
innfløkte som denne. Med "fint norsk" har forøvrig ikke dette så mye å gjøre, men med godt norsk.

I journalistikk bruker vi vanligvis ikke konjunktivkonstruksjoner på norsk. Siden vi ikke har en aktiv, ren
konjunktivform, ville de bare ta opp plass og gjøre meningen uklar.

Det er underforstått at innholdet i en nyhetsartikkel alltid er "så langt Aftenposten erfarer", eller "etter det VG har
bragt i erfaring".

En mulig oversettelse kunne være:

"Diskusjonen oppstod da en av de tilstedeværende fortalte at det forelå meldinger om at Sigmar Gabriel, SPDs
eksleder, var interessert i å bli finansminister i en ny storkoalisjon."

Det ville vært en faglig korrekt oversettelse til norsk, men antagelig stadig litt for komplisert for en avis. I en avis
ville man nok forenklet ytterligere og delt opp setningen, for eksempel slik:

"En av møtedeltagerne sa at han hadde hørt/lest at Sigmar Gabriel, SPDs eksleder, ønsket seg
finansministerposten i en ny storkoalisjon. Deretter ble det diskusjon rundt dette".

20.12.17 14:06
Setningen går helt fint på tysk, bortsett fra at det må hete «... als einer der Abwesenden Berichte erwähnt habe, ...»

I tillegg ville jeg skrevet «Interesse daran» som jeg synes er bedre stil, men begge deler er korrekte.

22.12.17 19:51
Mange takk. Jeg mener nesten det må bli noe som:

Diskusjonen skal ha oppstått, da en av de tilstedeværende fortalte at det forelå meldinger om at Sigmar Gabriel, SPDs eksleder, var interessert i å bli finansminister i en ny storkoalisjon."

For det er jo en stor forskjell på "skal ha oppstått" og "oppsto"...

14:06: tiltredes uten forbehold... dette er fint tysk...i hvert fall i en bedre avis.

19.12.17 12:29
Heisann, hvordan oversetter jeg
Å få dotter i ørene? på tysk?
Den er ut fra" Den vesle bygda som glømte at det var jul?

Og fra hvilken region kommer eventyret, fordi de bruker ordene:
glømt, sjøl, hu, fraus . ..
Hilsener Nicole

19.12.17 12:56
Druck auf den Ohren / Ohrendruck

19.12.17 13:02, Mestermann no
Det er ikke egentlig et eventyr, men en fortelling for barn av poeten, sangeren og forfatteren Alf Prøysen (1914-
1970), en av våre aller største og mest populære diktere i det 20. århundre. Alf Prøysen kom fra Ringsaker i
Hedmark fylke, og skrev ofte på en tillempet hedmarksdialekt. Det gjør han også i "Den vesle bygda som glømte
at det var jul".

Dotter i ørene betyr å ha følelsen av trykk i ørene eller at ørene er tilstoppet; det kan kanskje oversettes med
"verstopfte Ohren".

19.12.17 14:18
Tusen takk for svarene!
Nicole

18.12.17 18:43, Ava
Kann mir jemand hier bitte bei einer norwegischen Strickanleitung weiterhelfen? Bin noch keine versierte Strickerin und möchte sicher gehen, dass ich nichts falsches "zusammenstricke".

z.B.
Fell merkemasken i hver side og slutt med 1. omgang i halvpatent.

Ok alltid pa 1. omgang i halvpatent. Ok 1 maske pa hver side av merkemasken ved a ta opp traden mellom to masker og strikk den vridd vrabg/rett.
OBS!Forste gang okes det 1 vrang maske pa hver side av merkemasken. Gjenta okningene hver 8,5 cm ytterligere 2 ganger = 38 masker.
De okte maskene strikkes etter hvert med i halvpatent. Videre gjentas okniggene hver 5. cm 3 ganger = 44 masker.

Und dann ist da noch ein Abschnitt mit Raglanfelling

18.12.17 14:19
Stikkord: andre, annen, annet, ordenstall
andre som ordenstall (zweite).
Heter det
"et fint andre år" eller
"et fint annet år"? (ein schönes zweites Jahr)

Google hjelper lite med akkurat disse ordene, men har omtrent like mye "hvert andre år" som "hvert annet år".

18.12.17 18:42, Mestermann no
Annet, annen og andre kan være både pronomen og tallord.

Som tallord (zweite,r,s) kan begge former ofte brukes valgfritt:
Den andre gangen jeg møtte ham
Den annen verdenskrig
For det annet må jeg be om å bli hørt
For det andre må jeg be om å bli hørt

Som pronomen (anderer) bruker vi annen, annet og andre:
Spør en annen
Det er noe annet
Der kommer de andre
Andre mennesker
Jeg følte meg som en annen
Han gikk inn i et annet hus

Hvis du med ditt eksempel sikter til f.eks. at det andre året på en skole var fint, skal du skrive: "et fint annetår"
eller "et fint annetår". Skriver du dem for seg, ser det ut som om du sikter til et annet år enn et annet, og ikke til
det andre året.

18.12.17 18:43, Mestermann no
---rettelse: ..."eller et fint andreår"

18.12.17 19:07
Takk. Kontekst er slik:
Et barn er blitt ett år gammelt, og vi vil ønske
ein schönes zweites Lebensjahr.
et fint andre/annet(?) leveår

18.12.17 20:26, Mestermann no
Da ville jeg skrevet:

Og vi vil ønske et fint, andre leveår.

18.12.17 20:45
takk, Mestermann.

18.12.17 14:19
Was bedeutet å ta innover seg ?

Jeg gløttet bakover en gang til, og tok innover meg at bestefar var dobbelt så gammel som de andre foreldrene.

18.12.17 16:43
einsehen, registrieren, verinnerlichen, zur Kenntnis nehmen

18.12.17 17:04
Vielen Dank, für diesen Satz überzeugen mich deine Vorschläge.

Wie aber sieht es hier aus:
- Det er vanskelig for familien å ta alt innover seg. Familien til X er i dyp sorg.
- Hvorfor er det slik at jeg er bygd opp slik at jeg tar alt innover meg? Når noe negativt skjer så blir jeg så lei meg ...

18.12.17 17:45
Da passen diese Erklärungen aus nynorsk dokpro:
ta innover seg: leggje på seg (noko), ta noko tungt

18.12.17 18:14
Im ersten Satz ist wohl gemeint "sich mit dem Geschehenen abfinden / es akzeptieren".
Aber dann hätte man im Norwegischen auch schreiben können "...å finne seg i det."
Im letzten Satz würde ich übersetzen mit "...daß ich mir alles (so) zu Herzen nehme?".

18.12.17 22:05
Takk skal dere ha!

18.12.17 12:00
Stikkord: på tvers av
Hei

Was bedeutet på tvers av ?

Synonym soll sein:

uten å følge und ved å velge fra ulike

Doch auch aus den Synonymen werde ich nicht schlau...

Detlef

18.12.17 12:26
Quer über etwas hinweg
Beispiel: Det samarbeides på tvers av landegrenser

18.12.17 12:35
Danke!

18.12.17 13:31
Dazu:
Kreuz und quer durch Norwegen touren.
Farte Norge på kryss og tvers.

18.12.17 14:26, Geissler de
Wie so oft lässt sich ohne Kontext keine definitive Antwort geben. Es kann heißen:
- über ... hinweg
- quer durch ...
- ohne Rücksicht auf ...

18.12.17 14:40
Danke

18.12.17 11:55
Hallo

Heute habe ich folgendes gelesen:

...undervisningen ved de statlige høgskoler er også gratis.
Selve studiene ved universitetene er derfor gratis.

Kann mir jemand sagen wieso man in diesen Fällen ved und nicht zB. benutzt?

Sandra

18.12.17 14:13
Ist doch wie im Deutschen. Der Unterricht an den staatlichen Hochschulen ist gratis. Aber: Han går skolen. Er geht auf die Schule

18.12.17 14:22
Und die Antwort auf "kann mir jemand sagen, wieso ..." ist:
Weil das so ist.

18.12.17 14:44, Mestermann no
Man kunne i prinsippet skrevet "undervisningen på de statlige høyskoler" og "studiene på universitetene". Men
det er språklig skikk at man i de nevnte tilfellene bruker "ved".

Derimot ville man sagt "undervisningen i barneskolen/ungdomsskolen/videregående skole".

Hvorfor? Fordi det er språklig kutyme. Alts som 14:22 skriver: Fordi det bare er sånn. :-)

18.12.17 15:37
Vielen Dank Mestermann :)

Sandra

18.12.17 11:45
Hei

In meiner Vokalbelliste steht å få rett til und als Synonym dazu å få aksept for

Leider steht das dort nohne Kontext....

Kann trotzdem jemand bei der Übersetzung helfen?

Detlef

18.12.17 12:32
Anspruch haben auf

18.12.17 12:35
Danke

17.12.17 09:45
Stikkord: Hundenamen
Guten Tag.
Ich suche einen Namen für unseren Welpen. Ich spreche leider kein Norwegisch.
Sonne heißt ja auf Norwegisch Sol oder Sola. Wann wird Sola verwendet? Das hört sich
ja sehr hübsch an.
Vielleicht kann mir jemand einen Namen sagen, der analog zu Salut Solei ("Hallo
Sonne" auf Französich) wäre. Also zwei Wörter, die jeweils mit S beginnen.

Sola S....
oder
S... Sola

Ich hoffe, meine Frage ist einigermaßen verständlich und mir kann hier jemand mit
seinen Norwegisch Kenntnisschen weiterhelfen.

Viele Grüße!!

17.12.17 10:46
Hallo

Sol = Sonne ( in der Grundform)
Sola= die Sonne

Freunde von mir in Norwegen haben ihre Hündin Snill (bedeutet nett, lieb) genannt.

17.12.17 13:56
Hei, kann ich verstehen, habe auch einen Welpen ihr und fast einen norwegischen Namen gegeben, wurde
"Mink" draus, weil ich einen in Norwegen rumlaufen sah.
Vorschlag, und dies auch gleichzeitig die Frage an die Wissenden ob es korrekt ist: in ungeduldiger Erwartung
auf Donnerstag klingt mir permanent ein freudiges "Sola snur" im Kopf herum. Würde man seinen Hund so
nennen, spräche man das dann "Sulasnür" aus, oder eher "Sulaschnür"?
Unabhängig vom Hund, gibt es eine Regel wann sn als sn oder schn ausgesprochen wird? Ich höre z.B. sowohl
"schnill"als auch "snill" bei Bitten.
Ich wünsche einen schönen dritten Advent, hilsen, Maike

17.12.17 14:51, Mestermann no
Heutzutage nennen die Norweger ihre Hunde alles mögliche, von Bingo bis Yatzy.

Hier eine Liste mit ganz traditionellen Hundenamen, die früher und heute noch - vor allem auf dem Land -
gebräuchlich waren/sind:

Artig, Ask, Askeladd, Askeladden,
Bajas, Balder, Balto, Bamse, Barsk, Bass, Basse, Basso, Basta, Bella, Best, Beste, Besten, Birk, Bjeff, Bjørk,
Bless, Blink, Bliss, Bonden, Borre, Brak, Brakar, Bram, Brask, Bron, Bronen, Brona, Bror, Brumm, Brun, Brunen,
Bruna, Bruse, Bulder, Båtsmann,
Dag, Digre,
Ener, Eine, Einer,
Fager, Falk, Fant, Fart, Fell, Fiks, Fin, Fina, Fjell, Flaks, Flamme, Flink, Flo, Frisk, Frost, Fryd, Futen,
Galder, Gard, Gast, Glitra, Gløgg, Gode, Godgut, Godguten, Godjenta, Grane, Grei, Grom, Gromgutt, Grå,
Gråbein, Gråfell, Gråmann, Gråne, Grånos, Gråtass, Gull, Gullfaks, Gullfot, Gulltann, Guten, Gynt, Gårdsgut,
Hall, Heks, Heldig, Hendig, Herse, Hjelper, Hopp, Hulder, Hvass,
Jenta, Jinta, Jord, Jotun,
Kjapp, Kjekk, Kjekken, Klump, Knall, Knert, Knerten, Kniv, Knop, Kobber, Krabat, Krass, Kring, Kryss, Krølle,
Kvad, Kvann, Kvass, Kvikk, Kvitnos,
Labb, Leik, Liten, Loffe, Loppa, Lur, Lurifaks, Luring, Lykke, Lyn, Lynet, Løype,
Makker, Malm, Mikkel, Mild, Mira, Mjuk, Moro, Mynte,
Narr, Nor, Nord, Nynne, Nytte,
Osk, Oske,
Parat, Passopp, Peik, Pelle, Perla, Perle, Pluggen, Prikk, Prikken, Prins,
Raff, Ragg, Raggen, Rakker, Ranja, Rapp, Raring, Rask, Rasken, Raudnos, Rav, Regna, Ridder, Rigg, Riktig, Ring,
Ripp, Rise, Rulle, Rundtom, Rupp, Rust, Rødfaks, Rødpels,
Saga, Sjarm, Skjegg, Skjeggen, Skjegga, Skjønn, Skrall, Skrem, Skrubb, Skrubben Skøyern, Snapp, Sniff, Snill,
Snøgg, Snøhvit, Sol, Sola, Sot, Sota, Spiss, Sprek, Spring, Stabein, Stabeis, Stag, Start, Stas, Stegg, Stein, Sterk,
Stikk, Stjerne, Stor, Storm, Straks, Streif, Stråle, Stubb, Stump, Stuss, Styggen, Svarten, Sølvfaks, Sølvtann,
Tass, Tassen, Tinde, Tinka, Tjalmo, Trall, Trofast, Troll, Trygg, Tryll, Tuss, Tusse,
Ull, Uro,
Vakt, Varg, Vending, Venn, Vennen, Verdig, Vette, Viking, Vilja, Vilje, Vill, Ville, Villig, Villmann, Vims, Vind, Ving,
Volve, Vår,
Ymse, Yppe, Yr,
Ønske, Øst

Viele dieser Namen sind männlich und weiblich, andere nur männlich oder weiblich.

Ich komme leider auf keine Phrase mit S+S.

17.12.17 14:52, Mestermann no
"Solasnur" klingt in meinen Ohren sehr merkwürdig.
"Snill" soll wie geschrieben ausgesprochen werden, nicht "schnill".

17.12.17 17:26
Aha, ja, danke für die Information!
Maike

17.12.17 17:29
Kann es sein, dass "snill" wie "schnill" gesprochen wird, wenn davor ein Wort steht, das auf -r endet?

17.12.17 18:55, Mestermann no
Ja, das kommt vor.

18.12.17 00:35
Warum nicht einfach solskinn? Ausgesprochen: suhlschinn - Sonnenschein? Da hättest Du Deine beiden "s"...

Solveig wäre natürlich auch eine Möglichkeit - aber nur für Hündin

18.12.17 00:36
Wobei ich die Aussprache vielleicht nicht ganz korrekt wiedergegeben habe. Richtiger wäre wohl: suhlschjinn ...

18.12.17 09:32, Geissler de
Finde ich eigentlich nicht. "Suhlschinn" passt ganz gut.

Man sollte sich aber fragen, ob man dem Hund wirklich einen Namen geben smöchte, dessen
Aussprache man ständig erklären muss.

Wie wäre es mit "Saga"? Beginnt mit "s", klingt und ist nordisch, können Deutsche gut
aussprechen und ist noch dazu ein etablierter Hundename.

16.12.17 19:37
Stikkord: schade um, stakkars, synd på
Hvordan settes egentlig stakkars i komparativ eller superlativ? Han er mer stakkars enn før??? Det høres rart ur...

16.12.17 19:45, Mestermann no
I likhet med "feil" (som i "feil valg") er stakkars ubøyelig i kjønn, tall, komparativ og superlativ.

Man må enten si:

Stakkars ham. Det er mer synd på ham enn før. Det er mest synd på ham av alle.
Eller: Stakkars ham. Han er mer stakkarslig enn før. Han er den mest stakkarslige.
Eller: Stakkarslig - stakkarsligere - stakkarsligst.

Årsaken er den samme som med "feil" i betydningen "gal", nemlig at stakkar opprinnelig er et substantiv og
betegnet en som går med stav (stokk), en stavkar.

16.12.17 20:00
Mange takk. Jeg tenkte faktisk litt på stakkarslig men kom ikke så riktig på ideen å bruke dette istedenfor stakkars. Det er mer synd på han ville jeg derimot ikke ha kommet på. Jeg forbinder en annen betydning med "synd på". Da tenker jeg på noe som å ha medynk med noen. Jeg visste ikke at det kunne være synd på en. Men likevel betyr det vel noe som at det er " schade um jemand". Kunne man ikke sagt noe som: det er synd på den gode maten? Og det går jo i en annen retning enn at noen er stakkars.

17.12.17 00:13, Mestermann no
Nei, man kan ikke si "det er synd på maten". Det er alltid synd på noen, schade um jemand. Når man sier
"stakkars" eller "stakkar" om noen, så er det fordi det er synd på vedkommende. Vedkommende fortjener
medlidenhet, er stakkarslig.

Derimot kan man si at det er synd for den gode maten - hvis man f.eks. må kaste den. Men det er en helt annen
betydning.

17.12.17 01:38, Mestermann no
Jeg bør legge til at det ikke går an å si at "noen er stakkars". Her ser man at det ikke er et helt ekte adjektiv.

Man kan si stakkars til eller om noen (stakkars deg, stakkars henne), eller omtale noen som f.eks. "en stakkars
skomaker", men adjektivet kan ikke stå alene: Han er stakkars. Da må man i stedet si "det er synd på ham" eller
"stakkars ham" – eller bruke substantivet: "han er en stakkar". Men legg merke til at når man bruker substantivet,
inntrer ofte et element av noe ynkelig og mislykket ut over at det er synd på vedkommende, som i f.eks. "en dum
stakkar".

16.12.17 16:20
Hei

Bedeutet Det er vel så ---> "das ist wohl so, das ist wohl richtig"

Moni

16.12.17 16:36
Vielleicht, wenn nichts mehr danach kommt. Hier nicht:

Det er vel så viktig å ha mer kontekst.

17.12.17 12:24
Dahinter stand nicht mehr. Ich habe diesen Satz in einem Dialog gelesen.
Zwei ehemalige Klassenkammeraden unterhalten sich über ihr Leben seit Schulende. Der eine wollte Musiker werden, hat sich dann aber für's Medizinstudium entschieden. Darauf entgegnet der andere, dass das wohl auch der sicherere Jobb sei. Und direkt danach sagte Person 1 Det er vel så.

Daher auch meine Vermutung, dass es mit Das ist wohl so übersetzt wird.

Moni

20.12.17 09:02
Du vermutest richtig.

16.12.17 10:32
Guten Morgen.

Ist es tatsächlich so, dass man wenn man zB ein Auto oder Ähnliches toll findet

Den var flott! anstelle von Den er flott!

Obwohl das ja eigentlich nichts mit "Vergangeheit" zu un hat.

Uli

16.12.17 10:40, Geissler de
Ja, das stimmt. Du beißt in den Kuchen und kannst noch während des Kauens sagen „Den var
deilig!“

16.12.17 11:36, Geissler de
NB Das ist natürlich nur sprachlich korrekt, nicht aber in Bezug auf Tischmanieren.

16.12.17 11:47
Vielen Dank Geissler!

Uli

18.12.17 12:54
Zur Ergänzung: Im Norwegischen wird das Imperfekt auch gebraucht, wenn man spontan eine
Empfindung
ausdrücken möchte. Das ist für Deutsche insofern gewöhnungsbedürftig, als es mit
der "Vergangenheit" in der Tat nichts zu tun hat.

Gruß
Birgit

15.12.17 17:37
Hallo
Wenn ich sagen möchte " Sowas habe ich noch nie gesehen " kann ich da sagen Den har jeg aldri sett ? Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

15.12.17 17:44, Mestermann no
Noe sånt/noe slikt har jeg aldri sett før.

14.12.17 14:18
Er "werfen" et dativverb? Står ovenfor følgende setninger, men skjønner ikke hva som er riktig, eller om begge er
feil.

"Die Kinder wurden der Ball geworfen"
"Den Kindern wurden der Ball geworfen".

14.12.17 14:37, Geissler de
Nei, „verden“ er ikke et dativverb, og ingen av setningene er riktig.
Verbet „zuwerfen“, derimot, kan ha både dativ-og akkusativobjekt.

Er warf den Kindern den Ball zu.
Den Kindern wurde der Ball zugeworfen.

13.12.17 13:05
Stikkord: abschließen, beenden, gjøre seg ferdig med
Heute hab ich folgendes gelesen:

Der gjorde han seg ferdig med en avhandling som han leverte til det franske vitenskapsakademiet.

Was bedeutet å gjøre seg ferdig med?
evtl beenden???

Rosalinde

13.12.17 13:45
Dort machte er seine (Hochschul-)Abschlussarbeit, die er bei der französischen Wissenschaftsakademie abgab.

Claudia

13.12.17 14:00, Geissler de
"Beenden" ist gut, oder "abschließen".

13.12.17 14:19
Danke

Rosalinde

13.12.17 12:51
Stikkord: antreiben, im Nacken sitzen, puste i nakken
Hallo

... sjefen som puster deg i nakken

Bedeutet das so viel wie "im Nacken sitzen"???

Detlef

13.12.17 13:58, Geissler de
im Nacken sitzen, antreiben ...

13.12.17 14:22
Vielen Dank!

Detlef

13.12.17 12:44
Hallo

...., søker neseten halvparten av kvinnene seg til stillinger i det offentlige.

å søke seg til-> sich entscheiden für, sich widmen?

Corinna

13.12.17 13:58, Geissler de
Nein, sich bewerben für.

13.12.17 14:17
Ah, danke Geissler!

Corinna

13.12.17 12:05
Hei

bei meinen Hausaufgaben gibt es erneut ein paar Formulierungen bei denen ich mit der Übersetzung Probleme habe...

En viktig mål for skolepolitikken er at alle skal få samme muligheter til å skaffe seg utdanning.
Ein wichtiges Ziel für die Schulpolitik ist, dass alle die gleichen Möglichkeiten (Chancen)bekommen sollen Ausbildung zu erhalten

Det betyr at elevene i grunnskolen ikke må ta et skoleår om igjen, selv om de henger etter faglig.
Das bedeutet, dass die Schüler in der Grundschule kein Jahr wiederholen müssen selbst wenn sie fachlich hinterher hängen.

Arbeiderpartiet vil ha en sterk offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i barn og unges hverdag, og som gir et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid.
Die Arbeiterpartei möchte eine stärkere öffentliche Gemeinschaftsschule haben, die für Lernen, Wohlbefinden und Freude am Lernen sorgt und eine gute Basis schafft für die weitere Ausbildung und Arbeit.

Vi mener det er viktig å møtes på tvers av sosiale bakgrunn.
Wir denken es ist wichtig sich auf allen sozialen Ebenen zu begenen.

Vielleicht mag sich jemand zu meinen Vorschlägen äußern.

Sandra :)

13.12.17 14:19, Geissler de
1 und 2 sind richtig, obwohl mir die Formulierung "fachlich hinterher hängen" etwas
missfällt.

3: starke, nicht stärkere; "mestring" ist schwierig. Es geht wohl um das gute Gefühl,
etwas geschafft zu haben; vielleicht kann man "Erfolgserlebnisse" sagen.

4: "soziale Ebenen" -- hmm. Es geht um Gesellschaftsschichten.
Vielleicht: Wir finden, es ist wichtig, dass sich Menschen/Schüler unterschiedlicher
Gesellschaftsschichten begegnen.

13.12.17 14:35
Vielen, vielen Dank Geissler!

"stärkere" war wohl ein Flüchtigkeitsfehler meinerseits....

"unterschiedlicher Gesellschaftsschichten" ist tatsächlich passender.

Sandra :)

13.12.17 14:42
Oh, eine Frage habe ich doch noch:

mestring ist ja wirklich schwer zu übersetzen, aber mit Erfolgserlebnis bin ich ganz "glücklich" :)
Im gleichen Text kommt aber auch noch mestringsglede vor...

Was bedeutet das dann?

Sandra

13.12.17 14:47
Freude über das Erreichte

13.12.17 16:07
Danke!

Sandra

12.12.17 13:27, Tutankoopa
Stikkord: barrierefrei, nicht barrierefrei
Hei,

leter etter en bra oversettelse for barrierefrei nicht barrierefrei. Kontekst er en offentlig tysk nettside som skal bestrebe seg på å være mest mulig tilgjengelig for svaksynte blinde etc. Dette skal være emneknagger / tags som skal merke sidene. Synes universell utforming blir litt rart for en nettside.

"Tilgjengelig for alle" / "Ikke tilgjengelig for alle" er min beste ide så langt.

12.12.17 13:30, Tutankoopa
det ble visst litt rot med format. Emneknaggene barrierefrei / nicht barrierefrei skal oversettes, bare for å klargjøre.

12.12.17 20:42, Mestermann no
TIlgjengelig for alle er bra. Du kan jo også prøve noe med "uten hindringer" eller "med hindringer".

12.12.17 21:53
Noen flere ideer: Trinnfri adgang. Tilgang for rullestol og personer med
bevegelseshemning. Tilrettelagt for bevegelseshemmede. Tilpasset gjester med
funksjonsnedsettelse.

12.12.17 22:02
Beklager. Så først nå at spørsmålet gjelder svaksynte. "Tilbud for våre besøkende med
synshemming".

13.12.17 09:00
Takk for gode ideer!

12.12.17 11:33
Hei

In meinen Vokabel steht:

noe man er alene om, als Synonym ist eneste also einzig angegeben.
å sette spor etter seg, als Synonym ist å ha stor betydning also große Bedeuting haben angegeben.

Kann mir jemand bei der Übersetzung der beiden Ausdrücke helfen?

Danke Ole

12.12.17 11:49
noe man er alene om - etwas, in dem man einzigartig unnachahmlich unvergleichlich
ist. Etwas, in dem man ein Alleinstellungsmerkmal hat.

å sette spor etter seg - einen dauerhaften / bleibenden Eindruck hinterlassen. Bei
ökologischen Themen findet man auch die Formulierung und quasi wörtliche Übersetzung
"einen Fußabdruck hinterlassen".

12.12.17 12:00
Prima, danke!

Ole

12.12.17 10:35
Hei alle sammen,
jeg ville være takknemlig hvis noen kunne hjelpe meg. Jeg lurer på om det heter
"Giften har bare ført til at..." eller "Giften har ført bare til at..."?
Eller kanskje "Giften førte bare til at..."?
Tusen takk på forhånd!

12.12.17 10:57
"Giften har bare ført til at..." og "Giften førte bare til at..." er korrekt.
Adverbet "bare" skal stå etter det bøyde (finitte) verbet i hovedsetninger.

I leddsetninger står "bare" foran det bøyde verbet: "at giften bare har ført til" og "at giften bare førte til"

12.12.17 11:36
Tusen takk for svaret ditt!
Da har jeg lært noe grammatikk til.

12.12.17 08:10
Stikkord: auf jemanden schlecht zu sprechen sein
Hallo gibt es den Ausdruck "auf jemanden schlecht zu sprechen" auch auf norwegisch?
Z.b.
Ich bin schlecht zu sprechen auf Hans.

12.12.17 09:53, Mestermann no
Å komme dårlig utav det med noen
Å stå på dårlig fot med noen

Jeg kommer dårlig/ikke så godt utav det med Hans
Jeg står på dårlig fot med Hans

12.12.17 09:56
super danke.

Was ist "utav" for noe? Mener du "ut av"?

12.12.17 16:49, Mestermann no
Utav und ut av:

Jeg kommer ut av huset
Ut av krig kommer det aldri noe godt

Jeg føler meg helt utav meg (helt utenfor, fortvilet)
Under eksamen kom jeg helt utav det

12.12.17 20:25
ah ok skjønner, takk

11.12.17 17:55
Wer könnte mir übersetzend helfen ? Vielen lieben Dank im voraus :-)

Ja det tenker eg kommer Ståle?

11.12.17 18:12
ja, das glaube ich. Kommt Ståle?

11.12.17 15:13
Hva betyr:
"Sie macht alle Männer wunschig."
Takketakk
Klink

11.12.17 16:04
wuschig?
sexuell erregt
(og mange andre mindre seksuelle betydninger)

11.12.17 20:20
Es heißt nicht "wunschig" sondern "wuschig". Außer "sexuell erregt" nennt der Duden an
Bedeutungen "unruhig" und "verwirrt". Beispiel: Du machst mich ganz wuschig.

11.12.17 15:08
Wäre super dankbar für eine Übersetzung.
Vor allem für das Wort "lannje" finde ich nirgends eine Übersetzung.
Smilt lannje mot me me vatna små

Danke.

11.12.17 16:05
lannje ist eine Palatalisierung (Dialektaussprache) von lange

11.12.17 19:49, Mestermann no
Eine Palatisierung schon, aber nicht von "lange", sondern von "landet", das Land.

Dialekt aus Nordmøre: Smilt lannje mot me me vatna små
Norsk bokmål: Smilte landet mot meg med vannene små
Deutsch: Lächelte das Land mir entgegen mit den kleinen Seen.

11.12.17 13:44
Hvordan sier man på tysk "ligge til grunn for noe", og hvilken kasus må da objektet stå
i?

11.12.17 19:06, Geissler de
Jeg kan tenke meg flere forskjellige oversettelser av dette uttrykket, avhengig av
konteksten. Hvis du gir oss to, tre eksempelsetninger, hjelper vi deg gjerne.

12.12.17 00:43
Jeg skal oversette setningen "Boka lå til grunn for filmen". Jeg ville da sagt "Das Buch lag dem Film zugrunde".
Men vet ikke om dette er riktig.

12.12.17 02:49
Etter mine begrep som tysker er dette rett. Der høres litt uvanlig ut i denne rekkefølgen,
men det blir nok ikke feil for det. Heller forventet ville vært: Dem Film lag / liegt das
Buch von ... zugrunde. Men du kann bare snu på det om det også gikk an på norsk. Das Buch
bildete die Grundlage für den (gleichnamigen) Film, kunne man også sagt...
...

11.12.17 09:03
Stikkord: feile
In der Frage unten (10.12.17 13:31) steht:
når pronomenet feiler helt
Gemeint ist wohl, dass das Pronomen fehlt (mangler) und nicht, dass es versagt. Oder kann man "feile" in diesem Fall so benutzen?

11.12.17 09:14, Mestermann no
Nei, det må stå "pronomenet mangler". Å feile vil si å gjøre feil, svikte.

12.12.17 02:54
Er du helt sikker på det? Jeg kjenner jo ordet også i betydning av å mangle. Denne side
betydningen angis også av Dokpro (Hva er det som feiler det?)

12.12.17 09:02
I Dokpro står det:
være i veien med: hva er det som feiler deG.
Det kunne man, bl.a., oversette med: was ist los mit dir.
Det betyr ikke at feile = los;
Og hvis du bytter ut feiler med mangler i hva er det som feiler deg, får spørsmålet en annen betydning.

13.12.17 01:34, Mestermann no
@02:54: Ja, jeg er helt sikker på at du ikke kan bruke ordet "feile" i betydningen "mangle". ;-)

10.12.17 13:31
Stikkord: om hvilken, relativpronomen
Relativsetninger

Nordmenn har jo for vane å stile preposisjonen til et relativpronomen helt på slutten av en relativsetning. For eksempel kan en setning lyde som følger:

"Siden Maskeblomstfamillien har en jeg-forteller, er det han som styrer hvordan historien fortelles og avgjør hvilken rekkefølge de ulike hendelsene skal fremstilles i." (Cecilie Gjerland).

Hvorvidt er det egentlig lov å sette preposisjonen foran relativpronomenet? Altså sånn som dette:

Siden Maskeblomstfamillien har en jeg-forteller, er det han som styrer hvordan historien fortelles og avgjør i hvilken rekkefølge de ulike hendelsene skal fremstilles.

Her går det antakelig. Men det går vel ikke når "som" er pronomenet eller når pronomenet feiler helt:

1. Den boken, jeg fortalte om, handler om makt og maktmisbruk.
2. Den boken, som jeg fortalte om, handler om makt og maktmissbruk.
3. Den boken, hvilken jeg fortalte om, handler om makt og maktmisbrukt - tvilsomt rett. 4. Men hvorfor egentlig ikke?
5. Den boken, om hvilken jeg fortalte, handler om makt og maktmisbrukt - tvilsomt rett.
6. Den boken, den jeg fortalte om, handler om makt og maktmissbruk - litt tvilsomt...
7. Den boken, om den jeg jeg fortalte, handler om makt og maktmisbrukt. - ganske tvilsomt..

Jeg ville antakelig bare ha brukt 1. eller 2.

Men er de andre versjonene feil? Og i så fall: hvorfor det?

10.12.17 13:51
Jeg bommet i analysen av eksempelsetningen "hvilken... i " er jo ingen relativsetning, men en indirekte interrogativsetning. Både på tysk og norsk...

Men det gjør jo det hele ikke enklere. Det betyr bare at preposisjonen kan etterstilles både i r.-setninger og i.-setninger. Men må det den det? Og hvorvidt går det an å bruke interrogativpronomenet "hvilke" eller "den" som relativpronomen - som det går an på tysk...?

10.12.17 15:08
Den kan du ikke bruke som relativpronomen. Det går an å si:
Boken, den som jeg fortalte om, ...

10.12.17 15:33, Mestermann no
Bare de to første setningene er riktige, og bare hvis du fjerner kommaene etter "boken":
1. Den boken jeg fortalte om, handler om makt og maktmisbruk
2. Den boken som jeg fortalte om, handler om makt og maktmisbruk.

Setningen som er markert med tallet 5, er i det minste teoretisk mulig. Skjønt bare teoretisk. Den lyder som norsk
eller dansk fra før 1850. Det kalles ofte kansellistil, og kjennetegnes gjerne ved pompøse, tunge og hensiktsløse
ledd og relativsetninger eller invertert ordstilling.

Hegge har et morsomt eksempel på moderne kansellistil her: http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?
action=question&id=4696

De øvrige setningene er gale også rent teoretisk, fordi man ikke en gang i eldgammel kansellistil kan bruke f.eks.
"den boken, den (som)..." eller "den boken, om den..." osv. for å uttrykke relativsetninger (eller indirekte
interrogativsetninger, om du vil). De er altså gale fordi de er gale, både på eldre og nyere dansk og norsk.

Litt om bruken av "om hvilken" i slike setninger: En sjelden gang kan det i skriftlig norsk være på sin plass å bruke
"om hvilken" eller "om hvilket" i relativsetninger fremdeles. Det må i tilfelle være i kompliserte tekster, gjerne av
filosofisk eller vitenskapelig natur, der bruken av en slik indirekte påpekning er uomgjengelig fordi alternativet med
"som" blir enda mindre klart:

"Denne intrikate spørsmålsstillingen, om hvilken det kan sies mer enn det som allerede er sagt, og som vil finne
sin løsning i fremtiden, vil vi måtte leve med videre". Dette er allikevel ingen god setning.

Men forsøker vi å skrive setningen om, får vi to ganger "som", og det er enda mindre klart: "Denne intrikate
spørsmålsstillingen som det kan sies mer om enn det som allerede er sagt, og som vil finne sin løsning i
fremtiden, vil vi måtte leve med videre."

Jeg ville allikevel anbefalt forfatteren av ovennevnte setning å dele den opp. Det blir klarere og bedre norsk:
"Denne intrikate spørsmålsstillingen kan det sies mer om enn det som allerede er sagt. Den vil finne sin løsning i
fremtiden, men inntil videre må vi leve med den."

Når det gjelder utsagnene om romanen "Maskeblomstfamilien", er det mulig å sette preposisjonen både foran
"hvilken" og helt på slutten av setningen.

"I hvilken rekkefølge kommer de?"
og
"hvilken rekkefølge kommer de i?"
- er begge like riktige og ensbetydende.

10.12.17 16:09
Godt svar. Det kan legges til at konstruksjoner av typen «der Mann, von dem man spricht», og som er vanlige på
tysk, ikke kan lages på norsk med artikkelen, som jo heller ikke bøyes i kasus. Mange tysktalende som lærer seg
norsk, roter seg inn i lange og unødvendige setninger eller - som her - spekulasjoner om dette. På de
skandinaviske språkene er det enklere.

Mannen (som) det snakkes om
Mannen (som) det blir snakket om
Mannen (som) man snakker om

Når man, som M. påpeker, en sjelden gang trenger et annet relativpronomen, brukes «om hvilken» eller «om
hvem», men aldri «om den», «om ham» el. lignende konstruksjoner, etter tysk mønster. De er ikke engang
teoretisk mulig å lage på norsk, så det er ingen grunn til å spekulere på dem.

Som M. påpeker, bør også setninger med «om hvilken» eller «om hvem» unngås i størst mulig grad. De er
sjelden god norsk.

10.12.17 16:21, Mestermann no
Slutter meg til dette. Jeg har merket det samme på tyske venner som bor i Norge. Selv om de har snakket norsk
lenge, hender det at de vikler seg inn i helt unødvendige konstruksjoner av denne typen.

Antagelig er det slik at når man et halvt liv har sagt "das Ding, von dem man..." og lingende, så "savner" man på
en måte dette leddet (von dem man, von der man, von denen man osv.), kanskje særlig fordi man snakker et
beslektet språk. Men det er altså ikke nødvendig. Det holder stort sett med et "som".

10.12.17 16:36
Norsk er et mindre syntetisk språk enn tysk. Det byr på problemer begge veier - både for nordmenn som lærer
tysk og for tyskere som lærer norsk.

Mye i norsken er vanskelig fordi det er sterkt idiomatisk, preget av de innebygde selvmotsigelsene som en
sammensatt språkutvikling har etterlatt som spor i språket. Men akkurat relativsetninger er velsignet enkle. Som
eksemplene over viser, trenger man ikke engang alltid et «som».

10.12.17 17:22
Mange takk. Jeg får tilføye at det ikke bare dreier seg om "von dem", men tvertom om samtlige mulige preposisjoner - "mit dem", "durch den", "an den", "in den", über den", zwischen...osv., osv. Sett fra et tysk perspektiv er det ekstremt rart, at preposisjonen ikke står der, (hvor) den skal stå, men på slutten av bisetningen. Dette blir enda rarere, når man tar i betrakt at også på norsk preposisjonen kan stå (men ikke stå) foran interrogativ-pronomenet. Får å fatte det hele litt sammen:



Relativsetninger:

- dannes primært med "som" eller uten noen som helst pronomen + bakstilt preposisjon

- dannes unntaksvis med hvilke / hvilken / hvis eller hvem + henholdsvis foranstilt preposisjon

Interrogativsetninger

- dannes med interrogativpronomenet og valgfritt enten foran- eller bakstilt preposisjon



Dermed ville man både kunne ha sagt:

- Denne mannen, i hvis bil vi sitter nå, kjøpte denne bilen for tre dager siden.
- Denne mannen, som vi sitter i bilen av, kjøpte denne bilen for tre dager siden.

Derimot skulle det egentlig være feil å si noe som:

- Denne mannen, hvis bil vi sitter i nå, kjøpte denne bilen for tre dager siden.

For selv om "hvis" i og for seg er et interrogativpronomen brukes det her som relativpronomen. Og dermed skal preposisjonen ikke stå foran men baketter.

10.12.17 17:25
..omvendt selvsagt: skal preposisjonen ikke stå bakefter men foran...

10.12.17 17:38, Mestermann no
Det er i denne sammenheng kanskje naturlig å peke på at det alltid er morfologi og syntaks som er den egentlige
slagmarken for språkeleven.

For å kunne si at man behersker et fremmedspråk som norsk svært godt, holder det som kjent at man har et aktivt
ordforråd på 4-6000 ord, og et passivt ordforråd på kanskje 10-15.000 ord.

Men ordforrådet (og uttalen av det) er allikevel bare halve leken. De dypere vanskelighetene oppstår fordi man
automatisk har en tendens til å ville overføre sine intuitive form- og strukturdannende språklige verktøy og
mekanismer til det nye språket. Disse stikker dypere enn ordforrådet, og det er vanskeligere å legge dem av seg
og å lære seg å bruke de nye mønstrene intuitivt, enn det er å lære selve de nye ordene.

Spesielt vanskelig er det paradoksalt nok ofte for den som er sterk i sitt morsmåls grammatikk, og behersker den
teoretisk etter definisjoner og regler. Da har man lært å analysere morsmålets setninger på en bestemt måte, og
applikerer den samme analysen på fremmedspråket. Det blir ofte svært frustrerende. Ikke bare fordi det egentlig
er en unaturlig måte å lære språk på, men også fordi den tillærte analysen bare bygger opp under og forsterker
den intuitive grammatikken man har lært seg på morsmålet, og som jo analysen tilhører og er tilpasset.

Særlig i spranget mellom beslektede språk som norsk og tysk synes denne vanskeligheten noen ganger å bli
forsterket. Man snakker jo om "falske venner" når det gjelder selve ordene - at ord som ligner hverandre på det to
språkene, ikke betyr det samme, heller ikke om de opprinnelig har samme røtter. Men også i grammatikk og
syntaks opptrer det "falske venner", og de er desto falskere fordi de er usynlige og derfor vanskeligere å kvitte
seg med. Ofte vil grammatikk og syntaks på norsk og tysk være besnærende like - og så plutselig ikke i det hele
tatt.

10.12.17 18:16, Mestermann no
@ 17:22:

Så langt jeg kan se, har du forstått det nokså riktig. Men man bør som du selv sier, unngå setninger med "hvis"
som relativpronomen, på linje med "for hvem" "for hvilken" osv.

Man kan allikevel (teoretisk) si, som i din setning nr. 1: Denne mannen, i hvis bil vi sitter nå, kjøpte bilen for tre
dager siden.

Man kan også (teoretisk) si, som i din setning nr. 3: Denne mannen, hvis bil vi sitter i nå (eller "i hvis bil vi nå
sitter") kjøpte bilen for tre dager siden.

Det er likegyldig om du setter preposisjonen før pronomenet eller i slutten av relativsetningen eller før
tidsadverbet.

Uansett har alt dette bare teoretisk verdi, fordi ingen ville finne på å lage en slik setning i praksis på moderne
norsk. Så dette ville jeg ikke brukt mer tid på; det du forsøker å lære deg, er i virkeligheten tysk setningsbygning
og setningsanalyse, bare med norske ord, sml. mitt forrige innlegg. Sånn har vi ikke skrevet eller talt norsk på to
hundre år.

Derimot tenker du riktig i din eksempelsetning nr. 2. Selv om du ikke kan bruke preposisjonen "av" (antagelig
tenker du "von"). Her må du bruke eiendomspreposisjonen til (som her tilsvarer "von"):

"Denne mannen, som vi sitter i bilen til, kjøpte bilen for tre dager siden".

Det er denne setningen som ville vært den riktige på norsk, uten den helt unødvendige og omstendelige
konstruksjonen med "hvis".

De fleste sammenhenger der man bruker "wessen" og "dessen" o.l. på tysk, bør altså overhode ikke oversettes
med konstruksjoner med "hvis". "Hvis" som interrogativt eller relativt pronomen bruker vi på norsk bare
unntaksvis, når ingen andre muligheter foreligger. Jeg kan ikke tenke meg at jeg bruker "hvis" i denne
sammenheng oftere enn høyst hvert femte år eller noe sånt.

10.12.17 18:30
Jeg vil gå så langt som å si at en setning som «denne mannen, i hvis bil vi sitter nå, kjøpte bilen for tre
dager siden», i praksis er ukorrekt.

10.12.17 18:40
Enig. I praksis er den det, fordi den er en arkaisme. I en stiloppgave ville den blitt rettet, og hvis en tysk student
hadde skrevet den, ville jeg påpekt at han i virkeligheten skrev en tysk setning men med norske ord.

10.12.17 20:39
Vielen Dank!

Jeg tror egentlig ikke at det er en ulempe å kunne litt om grammatikk. Men det finnes etter mine begrep to betingelser for at det ikke bare ikke er en ulempe, men skal bli til en fordel:

Likeså som man rett og slett må pugge nye ord må man også repetere grammatikalsk viten så lenge til denne viten er blitt sittende fast i hjernen. Uten uavlatelige gjentagelser skjer dette ikke (i hvert fall ikke hos die aller fleste mennesker). Utvilsomt er det ikke nok bare med å ha "forstått" en regel en gang. Den må gjentas, og gjentas, og atter gjentas. Ellers er den fort glemt igjen. Og for å pugge en regel effektivt burde den forenkles til det vesentlige utsagnet.

Og så er det en betingelse til. Man må ikke begrense seg til å pugge grammatisk viten rent abstrakt, men alltid sammen med konkrete eksempler, konkrete setninger. "Denne mannen som vi sitter i bilen til.." er sikkert ikke akkurat den beste læresetningen. Men man burde danne seg en sådan og også repetere den samme med den abstrakte viten man har kommet frem til...

10.12.17 11:09
Stikkord: etterse, se etter, se til
Ser man etter eller til et menneske? Legen ser til pasienten eller etter pasienten...?

10.12.17 11:16
Hei

Nach jemandem schauen --> se til en

Legen ser til pasienten

Sandra

10.12.17 11:36
Mange takk, Sandra. Det ante meg. Eller rettere sagt, jeg viste at man kunne si det. Men kan man ikke også se etter pasienten? Det er jo mulig å etterse noe/noen. Da burde det vel også være mulig "å se etter noen". Eller blir det bare feil?

10.12.17 11:44
Hei

etterse verwendet man meines Wissens eher im Sinne von: etwas nachsehen, etwas kontrollieren oder etwas überprüfen.

Sandra

10.12.17 12:04
Ja, det stemmer visst... da blir det "se til pasienten" og ikke "se etter pasienten"

Mange takk...

10.12.17 13:05, Mestermann no
Hvis legen ser etter pasienten, har pasienten forsvunnet. :-)

10.12.17 13:17
Hva vil det si? Der Arzt sieht dem Patienten hinterher?

10.12.17 14:53, Mestermann no
Ofte vil man bruke "se etter" noe i betydningen "lete etter":

Jeg ser etter brillene mine
Jeg ser etter lommeboken min

I slike tilfeller legges trykket ved uttale på ser: Jeg ser etter Petter. men kan ikke se ham noe sted.

Man kan også se etter i betydningen kontrollere, sjekke, forsikre seg om noe:

Jeg ser etter om alle dører er låst
Hun bør se etter barna sine

I slike tilfeller legges trykket ved uttale på etter: Han ser etter bremsene på bilen.

I sistnevnte betydning kan man også bruke "etterse": En rørlegger bør etterse installasjonen.

Men en lege ser til pasienten, og man ser til sin gamle mor. Om slike situasjoner bruker vi "se til".

Legen kan selvsagt se etter om pasienten har det bra, men hvis han bare ser etter pasienten, er pasienten
forsvunnet og legen leter etter ham.

Subsidiært ser legen etter pasienten (i retning av pasienten) når pasienten går.

Dette er den tredje betydningen av "se etter", og angir ganske enkelt blikkretningen: Da Jens gikk, ble legen
stående i og se etter ham.

10.12.17 18:21, Mestermann no
Sml. forøvrig Matt. 25.36: "...jeg var syk, og dere så til meg".

10.12.17 10:43
Stikkord: allestedsnærværende, allgegenwärtig, omnipräsent
Gibt es ein norwegisches Wort fuer Omnipräsent ?

Danke

10.12.17 11:10
allestedsnærværende. Det står forresten i Heinzelnisse....

10.12.17 11:13, Geissler de
Das findet man aber nur, wenn man nach „allgegenwärtig“ sucht.
In freier Wildbahn ist mir allestedsnærværende allerdings noch nie begegnet.

10.12.17 11:34
Bare se her: https://www.naob.no/search?search=allestedsn%C3%A6rv%C3%A6rende&lang=no
eller her:
http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=allestedsn%C3%A6rv%C3%A6rende&ant_...

Men jeg skal innrømme at også jeg ble bekjent med ordet gjennom Heinzelnisse.

10.12.17 15:01, Mestermann no
Allestedsnærværende er nok et temmelig sjeldent ord i våre dager, og forekom nok ikke så hyppig tidligere, heller.
Men det er fullt forståelig. Ofte kan det byttes ut med "overalt":

Det virket som om sjefen var allestedsnærværende = det virket som om sjefen var overalt.

Problemet er at "overalt" klinger veldig uformelt og generelt: "Gud er overalt" kan man nok si, og mange sier det,
men det får samtidig Herren Sebaot til å høres ut som en veldig aktiv småunge: "Gud er høyt og lavt". :-)

Så i mer høytidelige situasjoner, eller for å uttrykke ironi, kan man bruke "allestedsnærværende": Statsråden
arbeider fra morgen til kveld, men heller ikke hun har evnen til å være allestedsnærværende.

10.12.17 18:37
Ok takk for svarene.
Men kan jeg si da: Du var allestedsnærværende. Når man må tenke på en person hele tiden?

10.12.17 18:55
Nei. Da må du si at «jeg tenkte på deg hele tiden». :-)

10.12.17 20:31, Mestermann no
Mer poetisk kan man selvsagt si at "det var som om du var overalt", eller "jeg tenkte på deg dag og natt".

09.12.17 14:09
Stikkord: oppgang
Det bor to jenter i oppgangen.

Es wohnen 2 Mädchen im Treppenhaus????

Da muss es doch noch eine passendere Übersetzung für oppgang geben...

Uli

09.12.17 14:48
im Haus, auf der Etage vielleicht? Gemeint ist wahrscheinlich, dass vom Treppenhaus zwei Eingänge abgehen zu Wohnungen, welche von zwei jungen Frauen bewohnt sind. Ob i oppgangen auch ein und dieselben Etage bezeichnen kann, weiß ich aber nicht.... Sonst halt "vom Treppenhaus gehen zwei Wohnungen ab, die von jungen Frauen bewohnt sind"

09.12.17 14:53, Geissler de
Es geht um ein Haus, das vielleicht nur eine Hausnummer hat, aber mehrere Eingänge mit je
eigenem Treppenhaus. Diese sind oft mit Buchstaben nummeriert, also "oppgang A" usw.

Ein "oppgang" kann also, je nach Geschosszahl, zu einer Menge Wohnungen führen.

Ein gebräuchlicher deutscher Ausdruck dafür ist mir nicht bekannt.

09.12.17 15:10
Danke für eure Hilfe

Uli

09.12.17 16:48
Haustypen mit einer Hausnummer aber verschiedenen Treppengängen sind in Deutschland
nicht gerade üblich, kommen aber vor. Postalisch wird der Straßenanschrift dann "Aufgang
XYZ" hinzugefügt. Die in Österreich gängige Bezeichnung ist "Stiege".

09.12.17 13:59
Hallo

Kråka var ikke vant til slik smiger, så den vrikket og vret på seg slik at fjærene skulle komme til sin rett.

Die Krähe war eine solch Schmeichelei nicht gewohnt,....??

Kann jemand weiterhelfen?

Corinna

09.12.17 14:16
Vrikke und vri sind beides Verben, die drehen, wenden bedeuten. Vret hsst Du entweder falsch geschrieben (richtig: vred) oder es handelt sich um eine exotische Sonderform des Imperfektum. Wogl am besten mit herumzupfen und wenden, herumdrehen übersetzen. Was Vögel halt so tun, wenn sie eifrig an ihrem Gefieder herumpicken (Flöhe fressen)?

09.12.17 14:19
Til sin rett = zu ihrem Recht... Sagen wir das nicht auch auf deutsch? "Zur gebührenden Geltung" könnte man aber sicher auch sagen...

09.12.17 14:32
Dankeschön.

09.12.17 14:37
Keine Ursache

09.12.17 15:58
Das korrekte Präteritum von vri er vred (nicht vret).

09.12.17 01:47
Stikkord: verstaatlichen
Kan man bruke ordet statliggjøre for verstaatlichen? I en setning som denne: "Hvorfor statliggjør staten ikke firmaet Biogen?" ( https://www.nrk.no/norge/vender-tommelen-ned-for-kostbar-og-livsforlengende-medi... )

09.12.17 01:51, Mestermann no
Man bruker uttrykket "nasjonalisere", eller "la overtas av staten", eller også sjeldnere "sosialisere".

09.12.17 01:59
Mange takk. Jeg fryktet at det ikke var så enkelt som man kunne trodd ifølge https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=statliggj%C3%B8re

09.12.17 02:08, Mestermann no
Statliggjøre vil forsåvidt være fullt forståelig, men er ikke et ord i ordbøkene.

09.12.17 02:20, Mestermann no
I den grad statliggjøring brukes, betegner det så langt jeg kan se at en funksjon overtas av staten, som tidligere
ble gjort av f.eks. kommunale eller andre lokale institusjoner, f.eks. statliggjøring av skatteoppkrevingen. Men
firmaer blir nasjonalisert, overtatt av staten eller noen (sjeldne) ganger sosialisert. Eiendommer og andre faste
verdier kan bli ekspropiert, altså overtatt av staten eller kommunen mot godtgjørelse.

11.12.17 11:06, Tutankoopa
Kan man ikke bruke ekspropriere i denne sammenhengen?

11.12.17 11:08, Tutankoopa
Unnskyld, ser nå at dette allerede ble forklart ovenfor :)

08.12.17 11:27
Wie kann man auf norwegisch sagen " davon kann ich ein Lied singen"?
Gibt es da auch ein norwegisches Sprichwort fuer?

08.12.17 11:53
Man sagt z.B.: det kan jeg fortelle deg ett og annet om.

08.12.17 22:11
Hustad hat: det har jeg fått erfare til gagns

09.12.17 09:30
takk

08.12.17 10:00
Guten morgen!

Wie würdet ihr "mir wurde gesagt" / "man hat mir gesagt" übersetzen?

Danke!

08.12.17 10:36, Tutankoopa
Jeg har fått høre

Jeg har blitt fortalt

Det er kommet meg for øre

08.12.17 11:13
Man sa til meg

07.12.17 22:45
I den storslåtte TV-serien Aber Bergen forekommer ordet politikammer. En forbryter som ved vanvare har har fått vitnebeskyttelse kan ikke oppspores av det politikammeret som har utstedt den nye identiteten. Hva er den beste oversettelsen for politikammer? Polizeipräsidium? Eller Polizeibehörde?

08.12.17 01:05, Mestermann no
Det kommer an på størrelsen på politikammeret. I Norge kan et politikammer også være nokså lite, som kjent. Jeg
ville for Bergens vedkommende oversatt det med Polizeipräsidium. For mindre steder kan det kanskje være
aktuelt å bruke Polizeirevier el.l., men dette må nesten en tysktalende svare på.

08.12.17 08:26
Forskjellen på Polizeirevier og Präsidium er at det første er det nederste trinnet i
hierarkiet mens Präsidium er den øverste i politihierarkiet til et område. Så det spørs
litt hva en må forestille seg under et politikammer. Er en administrerende myndighet på
toppen av hierarkiet eller en operativ enhet. Eller dreier det seg kanskje ikke om en
organisasjonsenhet i det hele tatt men heller et administrasjonsområde. Polizeirevier
eller -inspektion er i hvert fall den allerminste politistasjonen i Tyskland. Men jeg tror
egentlig at politikammer er noe større enn et slags lensmannskontor...?

08.12.17 08:58
"Politikammer" er såvidt meg bekjent ikke en offisiell betegnelse, men heller litt muntlig / avleggs.

Jeg har ganske ofte kontakt med politikamre i det ganske land, og nesten alle har betegnelsen "Politihuset i <sted>" eller "<sted> politistasjon / lensmannskontor" i navnet. Det finnes nok ikke noe selvfølgelig hierarki her, og jeg har ennå til gode å se "politikammer" brukes i offisiell sammenheng.
- Tutankoopa

08.12.17 10:49, Mestermann no
I dag sier man nok Oslo Politidistrikt og Politihuset i Oslo, men her ble det altså spurt etter hvordan ordet
politikammer skal oversettes, slik det fremkommer i en TV-serie.

08.12.17 11:15, Tutankoopa
Det var egentlig mest ment som en kommentar til 08.58, at det kan bli vanskelig å innordne et sånt ord i et "hierarki". Rent utifra samfunnskontekst er vel f.eks. Vest Politidistrikt tilsvarende "Präsidium", selv om det ikke henviser til en bygning på samme måte?

Men jeg forvirrer vel bare ytterligere nå :P

Altså: min magefølelse sier meg at politikammer er et ganske generelt uttrykk for en politistasjon (med sterk henvisning til selve huset, ikke funksjonen).

08.12.17 23:16
Som sant er, fremstår det hele faktisk som litt forvirrende. Men det er ikke så farlig. Jeg har jo forstått det sånn noenlunde. Kanskje det ville vært best å oversette ordet med Polizeidistrikt, selv om dette ikke er et faguttrykk på tysk.

Men Tutankoopa har nok rett i det også at meningen går i retning av bygning. For kort tid etter det nevnte stedet i teksten sier den ene personen litt oppgitt: "Tilbake til kammer(s)et, ny dag."

Og herved mener han selvsagt bygningen.

Vi får se hvordan det blir oversatt når det sendes på tysk TV. Serien anbefales forøvrig. Kanskje er det litt overdrevet å kalle den for "storslagen". Den også har sine lengder og den er langt ifra så morsom og dypsindig som for eksempel "Kampen for tilværelsen".

Likevel er den artig å se på og en liten motvekt til det som ellers sendes på TV. Også rent språklig... https://www.viafree.no/programmer/underholdning/aber-bergen/sesong-1

08.12.17 23:47
Korrektur: Kanskje det er litt overdrevet å kalle den for "storslagen"...

09.12.17 08:29
Ikke nødvendig med korrektur. Alt ettersom hvor mye "kan skje" du ser i kanskje, kan du bruke den ene eller andre ordstillingen.
Men hvis du vil korrigere noe:
Den også har sine lengder ==> den har også sine lengder

09.12.17 08:34
Alt ettersom ==> alt etter

09.12.17 10:00
Tusen takk for rettingen. Denne reglen er jeg ikke fortrolig med. Er dette spesifikt for kanskje? Jeg stusset litt da jeg leste innlegget en gang til etter at jeg hadde skrevet det. Og fant plutselig ut at det lød litt rart på norsk med den samme oppbyggingen av setningen som på tysk:

Vielleicht ist es ...
Kanskje er det...

For jeg ville antakelig ikke sagt noe som:

Kanskje tar jeg hunden og lufter den litt men heller
Kanskje jeg tar hunden og lufter den litt.

Men kanskje det er lov med begge ordstillinger likevel? Ho mer en tenker over et språk dest usikrere blir en.

"Alt ettersom" er det derimot ikke noe galt med syns jeg. Det ville også jeg skrevet. Ikke "alt etter"...

09.12.17 12:25
Med Google får du omtrent like mange treff for variantene "kanskje det er" og "kanskje er det". Fra en grammatikkside:
9. Etter kanskje kan vi ha vanlig ordstilling, men det er også ganske vanlig at subjektet kommer like etter kanskje.

Ikke missforstår " Alt etter(som) hvor mye "kan skje" du ser i kanskje, kan du bruke den ene eller andre ordstillingen."

Det er ikke en regel, men det skal være en forklaring for hvorfor det finnes to mulige ordstillinger. Kanskje regnes nå som adverb, men det er utvilsomt satt sammen av kan+skje. Sammenlign "kan hende" - der har du bare en mulig ordstilling.

09.12.17 12:55
Hei 12:25,

supert. Nå begynner det å demre. I motsetning til det jeg trodde fremstiller antakelig

"Kanskje tar jeg og lufter hunden"

den vanlige ordstillingen siden rekkefølgen av subjekt og verb snus på norsk likeledes som på tysk når setningen starter med et adverb og siden kanskje er et adverb.

Men ved "kanskje" er det også lov å følge det primitive engelske mønsteret "subjekt + verb". Og forklaringen du har gitt for eller på dette er jo strålende innlysende. For egentlig er jo kanskje en hovedsetning som lyder som følger:

Kan skje, (at) ...

Og derefter ville man jo alltid ha måttet fortsette med subjekt + verb.

Likeledes som ved "kan( )hende" hvor den opprinnelige betydningen skimtes sterkere igjennom enn ved kanskje...

Nochmals vielen Dank. Det reddet jo dagen i og med at jeg hadde begynt å tvile på norsken min fullstendig. Sånt skjer når man aldri har lært seg noe på ordentlig.

07.12.17 20:56
Gibt es einen norwegischen Ausdruck für "einen Plan schmieden"?

TAKK

07.12.17 22:39
Å klekke ut en plan.

07.12.17 22:41
smi en plan - tror jeg kan man også si på norsk
planlegge
pønske på noe

07.12.17 20:25
Stikkord: attributiv bruk, kunne, kunnet, måtte, måttet, skulle, skullet, uttale
Kunne og kunnet
Begynt å lure litt hvor kraftig forskjellen i uttalen av å kunne og har kunnet skal være. Keg mener der er en forskjell slik at det blir:
Jeg "künne" skrive en bok om jeg hadde "künnet" skrive.
Høres altså denne -t'en i kunnet og måttet, osv.?
Og et lite spørsmål til: hvorfor er egentlig den mannlige formen av partisippet "kunne" og ikke kunnet? Er ikke det litt rart? Et "kunnet slag", men en "kunne tale". Eller går det ikke an å bruke partisippet attributivpredikativ? Men hvorfor angis formene kunnetkunne som intetkjønn og hankjønn av partisippet da?

08.12.17 01:03, Mestermann no
Uttalen av kunne og kunnet: De uttales slik de skrives. Altså hhv. "künne" og "künnet".

T-en er aldri stum i former som kunnet, måttet, villet osv.

Attributivt brukes partisippet bare i intetkjønnsform: En villet gjerning, et hørt utsagn. For "kunnet" kommer jeg
ikke på noen sammenheng der partisippet brukes attributivt. Det tyske "gekonnt" må oversettes med dyktig,
skikkelig gjort, godt gjort o.l.

08.12.17 08:34
Mange takk. Det var det som ante meg. Underlig nok angir Dokpro under bøyningen
uttrykkelig både en han- og hunkjønnform "kunne" og en intetform "kunnet" for "perfektum
partisippet". Men også jeg hadde store vansker med å forestille meg hva det skulle vært og
når disse formene kunne brukes. I så fall må det som står i Dokpro her nesten ansees som
tull... Litt rart.

08.12.17 10:50, Mestermann no
Som nevnt utallige ganger tidligere i forumet, så er ikke Dokpro verd å bruke tiden sin på. Slå heller opp i en
ordentlig ordbok.

08.12.17 12:16, Geissler de
Det 08:34 skriver, er ikke sant. Dokpro angir ikke noen han- eller hunkjønnsform for
perfektum partisipp av „kunne“.

08.12.17 14:12
Nei, dette er fri fantasi.

08.12.17 22:11
Man burde alltid være litt tilbakeholdene med å hevde at andre lyger eller fantaserer.

Skriver jeg at jeg står der, så står det der.

Og det gjør det og. Du må bare se riktig etter. Jeg brukte riktignok appen til UIB på mobilen. Og der står det nøyaktig sånn som jeg har beskrevet det når man trykker på "BØYING"-knappen...

09.12.17 00:38, Mestermann no
Feil er det, uansett.

09.12.17 02:08, Mestermann no
Jeg har lastet ned og sett på app-en til dokpro.

22:11 og tidligere har helt rett. Det står faktisk under bøyning av kunne på bokmål, at hankjønns- og
hunkjønnsbøyningen perfektum partisipp er "kunne", mens intetkjønnsbøyningen er "kunnet".

Det gir allikevel ingen mening. På bokmål bøyes "kunne" slik, og bare slik: kunne - kan - kunne - har kunnet. Noe
annet perfektum partisipp enn "kunnet" finnes ikke.

På nynorsk er bøyningen slik: kunne - kan - kunne - har kunna. Heller ikke på nynorsk er det kjønnsdelt bøyning i
perfektum partisipp, og det eneste perfektum partisipp er "kunna".

Dokpro er som vanlig gåtefullt. Jeg har forsøkt å sette sammen teoretiske setninger der "har kunne" eller "er
kunne" eller "en kunne person" eller andre attributive kombinasjoner skulle ha gyldighet. Det er så langt jeg kan
se, ikke mulig.

Den eneste forklaringen jeg kan komme på, er at Dokpro forutsetter at brukerne allerede vet at
"intetkjønnsformen" "kunnet" er det eneste gyldige perfektum partisipp i praksis, og at den oppgitte
felleskjønnsformen "kunne" er abstrakt eller teoretisk, og bare eksisterer iht. arkaisk grammatikalsk mønster. På
ny viser altså Dokpro at dette ikke er en ordbok for vanlige brukere, men en ordliste for norskfilologer. Man kan
nemlig ikke bruke den for å få vite hva som er korrekt bokmål eller nynorsk. Man må ha universitetsutdannelse
først.

09.12.17 10:30
Mange takk for bekreftelsen og den forsøksvise tydningen. Om det virkelig skulle være ment som en bare abstrakt-teoretisk informasjon om et forhenværende bøyingsmønster må det jo ha klikka helt for dem som laget Dokpro. Men siden det antakelig er så fullstendig gal og siden denne feilen bare forekommer i den (nyere) app-versjonen kan det muligens også være en slags teknisk feil. Men uansett styrker det jo ikke akkurat troverdigheten hverken av den ene eller andre versjonen av Dokpro. Jeg ble i hvert fall helt forvirret... Bare det at partisippet "kunnet" skulle kunne brukes attributivt virket ekstremt løyent. Men at det også skulle kunne bøyes "skjøt da fuglen" som det heter på tysk...

09.12.17 11:33, Geissler de
Jeg tror også at det er noe galt med programvaren på app'en. For nettversjonen inneholder
ikke denne feilen.
Muligens er det slik at programvaren ikke klarer å håndtere tomme felt og fyller inn
Grunnfjorden i stedet. Jeg har slått opp „måtte“ både i nettversjonen og opp'en.
Nettversjonen oppgir ikke noen partisippformer i det hele tatt, hverken hann- eller
intetkjønn (med unntak av presens partisipp „har måttet“, selvsagt). App'en har „måtte“
overalt.

09.12.17 11:35, Geissler de
Grunnformen, ikke Grunnfjorden.

09.12.17 13:38
Ja, man burde gjort dem oppmerksom på denne tabben! Dette er jo en skikkelig bommert.
Også nettversjonen har "kunnende". Men siden "måttende" ikke blir utvist, er det vel rektig.

09.12.17 14:07, Geissler de
Har sendt en e-post.

10.12.17 09:58
Det er bra! Så får vi se hva som skjer. Om det skjer noe.

10.12.17 12:45, Geissler de
Så langt har jeg mottatt et automatisk svar.

11.12.17 11:03, Geissler de
Jammen har de ikke allerede svart:

"Takk for at du meldte ifra om dette. Jeg får samme feil i iOS-versjonen av appen. Det
skal være akkurat samme informasjon i nettutgaven av ordbøkene og i appen, så her er det
helt klart noe som ikke stemmer. Appen må også kunne håndtere tomme felt. Vi må se nærmere
på problemet, men vi håper å få retta det opp så snart som mulig."

13.12.17 23:21
Mange takk. Ja, det høres jo bra ut. Det er nok sikkert en slags teknisk feil som vi formodet...

07.12.17 12:32
Hei

Sagt man: Noen ganger er hun med på å arrangere loppemarked.

oder

Noen ganger er hun med å arrangere loppemarked.

Oder geht beides?

Björn

07.12.17 13:04, Mestermann no
Her skal det være to preposisjoner: Hun er med på å arrangere.

07.12.17 13:06
Takk!

Björn

08.12.17 13:49
Lydmessig høres det jo nesten likt ut, men det andre eksemplet måtte vel bli:
Noen ganger er hun med og arrangerer loppemarkedet.
Chris

06.12.17 23:27
Stikkord: semikolon
Jeg jobber mye med syntaks for tiden, og er litt usikker på hvor midtfeltet er i denne setningen. Regner med at
det begynner etter det finitte verbet "kämpften", men hvor slutter det?

Mal kämpften wir für den Kaiser, mal gegen ihn, im Grunde war mir das gleich

07.12.17 05:29, Mestermann no
Er det egentlig én setning? Jeg mener at det er er to, som burde deles med et semikolon, ikke et komma, etter
"gegen ihn".

07.12.17 08:45
Enig med Mestermann. Det er helt klart to setninger. Man kunne også sette punktum etter ihn.

07.12.17 13:32
Jeg tror ikke det er nødvendig med semikolon og mener at man kann bruke komma her. Men antakelig ville jeg brukt tankestrek.
Tysker...

07.12.17 16:07, Mestermann no
Jeg er ikke sikker på de tyske semikolonreglene, men de norske er veldig enkle:

1. Semikolon settes mellom to hovedsetninger, der den andre utfyller eller på annen måte henger sammen med
den første, altså der det også kunne stått punktum.

2. Semikolon settes mellom leddene i en oppramsing, der bruk av komma ville vært forvirrende, eller som et
'større komma' mellom ledd i en oppramsing der leddene i seg selv inneholder kommaer.

I den nevnte setningen ville det etter norske semikolonregler være riktig med et semikolon etter "gegen ihn", for
så langt jeg kan se består eksempelsetningen av to hovedsetninger.

07.12.17 20:31
Så da kan det stå et semikolon, men det må ikke. Det kan like godt stå et komma, som det gjør. Og dermed er jo det opprinnelige spørsmålet fortsatt ubesvart.

08.12.17 08:53
Jo, det er det. Bare fordi det står komma, betyr ikke at setningene danner en enhet som kan analyseres slik som du prøver eller spør om. Hva hadde du gjort om det sto tankestrek slik som du selv har foreslått?

06.12.17 22:10
Stikkord: Geisterfahrer, spøkelsesbilist
hei,
mein Wörterbuch sagt, Geisterfahrer auf norwegisch heißt:
trafikant som kjører mot kjøreretningen på motorvei.
gibt´s auch eine weniger umständliche Bezeichnung?

06.12.17 23:44, Mestermann no
Leider nicht.

06.12.17 23:47, Mestermann no
Au, da war ich ein wenig zu schnell. Es scheint als ob einige in den letzteren Jahren angefangen haben, das Wort
"spøkelsesbilist" zu benutzen. Ob das schon allgemein verständlich ist, weiss ich nicht.

07.12.17 19:59
Passiert halt nicht so häufig in Norwegen mangels Autobahnen...

06.12.17 10:00
Stikkord: lokalsamfunn, storsamfunn
Hei

storsamfunn?

Inhaltlich würde ich auf große Gestellschaft tippen, aber gibt es dafür ein besseres Wort als Übersetzung?

06.12.17 11:16, Mestermann no
Die große od. die größere Gesellschaft. Das Antonym ist "lokalsamfunnet".
Die Definition lautet: Den del av samfunnet som går ut over (er større enn) lokalsamfunnet.

Das Begriffspaar storsamfunn/lokalsamfunn ist für einen Ausländer manchmal ein bisschen schwierig zu
verstehen. Er kommt häufig in der norwegischen Politik und Gesellschaftsdebatte vor.
Gesellschaftswissenschaftlich sagt man, dass die norwegische Gesellschaft und Politik immer von der
Auseinandersetzung zwischen Zentrum und Peripherie geprägt gewesen ist. Das land ist groß, aber die
Bevölkerung ist gering. Es gibt aber überall viele kleinere Ortschaften (lokalsamfunn), und einige wenige größere
Städte. Die Interessen des "lokalsamfunnet" und des "storsamfunnet" fallen daher nicht immer zusammen. Es
entstehen manchmal Auseinandersetzungen oder Konflikte zwischen den beiden, zwischen Zentrum und
Peripherie. Eine typische, immer wiederkehrende Diskussion ist ein "lokaliseringsdebatt", z.B. eine Diskussion zur
Verlegung eines Provinzkrankenhauses. Bei solchen Gelegenheiten kommt man sich in dem "lokalsamfunn" oft
übergangen von den Interessen des "storsamfunn" vor.

06.12.17 12:38
Dankeschön für die Erklärung

Uli

06.12.17 09:57
Hei

Was bedeutet å nedtone?

Etwas so etwas wie ausblenden?

06.12.17 10:50, Geissler de
Liebe Leute, bitte gebt immer Kontext an.

Ohne Kontext kann man oft nur raten.
Es könnte soviel wie „dämpfen“ bedeuten.

06.12.17 15:09
Abschwächen

07.12.17 12:07
herunterspielen
(bewusst als unbedeutende, geringfügige Angelegenheit darstellen)

06.12.17 09:24
Hei

Hva betyr på verdensbasis har antall flyktninger økt.

Mein Vorschlag: weltweit??

Hätte man nicht auch antallet schreiben können? Wir würden ja sagen weltweite ist die Anzahl der Flüchtlinge gestiegen....oder beudeutet es: welteit sind die Zahlen der Flüchtlinge gestiegen???

Nochmals Danke
Sandra :)

06.12.17 10:52, Geissler de
„Weltweit“ ist richtig.

Ich hätte auch „antallet“ geschrieben, aber den Teil der Frage können Muttersprachler
kompetenter beantworten.

06.12.17 11:19, Mestermann no
In solchen, sachlichen Zusammenhängen benutzt man meistens die unbestimmte Form, "antall flyktninger på
verdensbasis", "antall leger i Norge". Es ist (eine) Konvention. :-)

06.12.17 12:36
Auch hier noch einmal 1000 Dank an Mestermann & Geissler!

Sandra :)

09.12.17 11:27
Mir gefällt "weltweit betrachtet" etwas besser. Denn ich denke, es gibt einen hachzarten Unterschied zwischen "på verdensbasis" und "verden over" oder eben zwischen "weltweit betrachtet" und "weltweit". Men det er kanhende flisespikkeri.

06.12.17 09:18
Guten Morgen,

gerade habe ich einige Sätze gelesen die ich persönlich anders strukturiert hätte. Vielleicht kann mir jemand sagen ob beide Varienten üblich sind und welche "schicker" ist:
Variante a kommt jeweils aus dem Lehrbuch, Variante b ist meine.

1:
a)I utviklingen av kultur, handel, håndverk og industri her i landet har utlendinger spilt en viktig rolle.
b) Utlendinger har spilt en viktig rolle i utviktlingen av kultur, handel, håndverk og industri her i landet.

2:
a)Helt siden middelalderen hadde tyskerne stor innflytelse på utviklingen av handel.
b) Tyskerne hadde stor innflytelse på utviklingen av handel helt siden middelalderen.

3:
a)Flest samer bor det i Oslo, men...
b) Det bor flest samer i Oslo, men...

4:
a) Snart fulgte menneskene etter.
b) Menneskene fulgte etter snart.

5:
a) I det siste årene har det derfor kommet mange arbeidsinnvandrere fra andre europeiske land.
b) Derfor har det kommet mange arbeidsinnvandrere fra andre europeiske land i det siste årene.

Vielen Dank schon einmal für´s Helfen

Sandra :)

06.12.17 11:14, Mestermann no
Deine eigenen Sätze sind ganz richtig. Ich bin beeindruckt. Sehr gut!

Bei 2, 4 und 5 würde ich jedoch die Varianten des Lehrbuchs bevorziehen, weil sie so strukturiert sind, der
Klarheit wegen, dass die Zeitangabe zuerst und unmittelbar vor dem Verb kommt: Helt siden middelalderen
hadde... - Snart fulgte... - I de siste årene har...

Im norwegischen Satzbau versucht man das zusammenzuhalten, was zusammengehört. :-)

06.12.17 11:16, Geissler de
Mir ist nicht ganz klar, warum du die Sätze anders gegliedert hättest. Grammatisch sind
sowohl die Ausgangssätze als auch deine Vorschläge.
Die Aussagen der Sätze sind ebenfalls weitestgehend gleich, wenn auch mit leicht
unterschiedlichen Fokus.
Du scheinst eine eher starre Satzgliederung mit dem Subjekt in der ersten Position zu
bevorzugen. Damit gibst du aber ohne Not die Möglichkeit einer nuancenreicheren
Satzstellung auf, wie sie uns sowohl im Norwegischen als auch im Deutschen zur Verfügung
steht.

Beide Sprachen kennen eine Thema-Rhema-Gliederung. Das heißt, dass das Bekannte oder
Vorausgesetzte (Thema) am Anfang des Satzes steht, das Neue, die Satzinformation (Rhema)
am Ende.
Wenn du also immer das Subjekt voranstellt, verzichtest du auf die Möglichkeit der
Gewichtung der Informationen im Satz.
Ganz abgesehen davon wird dadurch ein Text auch eintöniger.

06.12.17 12:34
Vielen, vielen Dank Mestermann für das Lob und die weiterführenden Erklärungen :)

@Geissler: Nachdem wir im Kurs in letzter Zeit wohl etwas zu viel über Satzgliederungen gesprochen haben, bin ich immer recht schnell verunsichert welche Reihenfolge korrekt ist, wahrscheinlich daher wohl auch momentan die etwas starrere Satzgleiderung meinerseits...
Aber ich übe fleißig weiter, damit´s auch weider nuancierter wird :)

Nochmals vielen Dank euch

Sandra :)

07.12.17 05:31, Mestermann no
En flink elev er du uansett, Sandra. Du gjør store fremskritt.

07.12.17 09:28
Vielen, vielen Dank Mestermann

Sandra :)

05.12.17 23:37
Hvorfor er "ihr" dativ i setningen "Ihr geht es gut."?
På forhånd takk!

06.12.17 00:40, Mestermann no
Ihr (henne) er dativ av sie (hun).

På norsk ville vi sagt: "Henne går det godt". Da er "henne" objekt i setningen, og skal bøyes i
dativ/avhengighetsform.

På samme måte ville vi sagt:
meg går det godt
deg går det godt
ham går det godt
dem går det godt

Når de personlige pronomenene bøyes på denne måten (jeg - meg, du - deg osv.) sier vi på norsk at den bøyde
formen er avhengighetsform eller dativ.

Vi kan også bøye de personlige pronomenene for å uttrykke eiendomsforhold:
jeg - min
du - din
han - hans
hun - hennes

...osv. Da bøyer vi dem i eiendomsform, eller genitiv. Genitiv og dativ er de to formene de personlige
pronomenene kan bøyes i på norsk, bortsett fra grunnformen (jeg, du, han, hun), som også kalles nominativ,

Men nå må du holde tunga rett i munnen. For en vesentlig forskjell på tysk og norsk er at tysk har én
avhengighetsform til, nemlig akkusativ. Ordet for jeg, ich, bøyes slik:

Nominativ (grunnform): ich
Akkusativ (direkte objekt): mich
Dativ (indirekte objekt): mir

For ordet for hun, sie, er bøyningen slik:
Nominativ (grunnform): sie
Akkusativ (direkte objekt): sie
Dativ (indirekte objekt): ihr

Det er ikke alltid så lett å holde styr på når et objekt er direkte eller indirekte, spesielt ikke når ens eget språk ikke
har former som skiller mellom direkte og indirekte objekt.

På norsk sier vi jo:
Jeg elsker henne
Jeg sender henne et brev

På tysk er det første tilfellet direkte:
Ich liebe sie

... mens det andre tilfellet er indirekte:
Ich schicke ihr einen Brief

I tiilfellet du spør om, "henne går det godt", er objektet indirekte. Derfor skal det være "ihr geht es gut". Mer om
hvordan du skal skille mellom indirekte og direkte objekt, finner du i tyskboken din. En god lenke kommer her:

http://studieweb.no/kasus-2/

Det er også slik at bestemte preposisjoner bestemmer om et pronomen eller en artikkel + substantiv skal være
akkusativ eller dativ.

De viktigste preprosisjonene som styrer akkusativ er: durch - für - gegen - ohne - um. Etter disse preposisjonene
skal det alltid være akkusativ: "Ich lebe für sie" (= jeg lever for henne).

De viktigste preposisjonene som styrer dativ er: aus - bei - mit - nach - von - zu. Etter disse preposisjonene skal
det alltid være dativ: "Ich bin immer bei ihr" (= jeg er alltid hos henne).

Det finnes også preposisjoner som kan styre både dativ og akkusativ, alt ettersom. De viktigste er: An - auf -
hinter - in - neben - über - unter - vor - zwischen.

En nokså grov huskeregel er slik: etter disse preposisjonene skal det være akkusativ hvis det er noe som uttrykker
bevegelse til et sted (tilstedskasus, akkusativ): Ich lege meine Hand auf sie (= jeg legger hånden min på henne).
Og så skal det være dativ hvis det er noe som skjer på et sted (påstedskasus, dativ): Ich lege neben ihr (= jeg
ligger ved siden av henne).

Dette er ikke noen absolutt regel, men du finner flere eksempler i læreboken i tysk. Du kan trøste deg med at det e
vanskelig for de fleste utlendinger som kommer fra språkområder der man ikke skiller mellom to
avhengighetsformer, å få til dette uten videre. Det krever en del øvelse og pugging. Heldigvis er tyskerne vennlige
og forstår hva du prøver å si allikevel, selv om du gjør feil.

Lykke til!

06.12.17 01:05
Hei igjen (det var meg som stilte spørsmålet). Jeg er faktisk tysk selv. På toppen av det
hele tysklærer. Har grublet en del mens du skrev ned det uttømmende svaret ditt. Jeg har
egentlig i mellomtida kommet til den konklusjonen at "gutgehen" må være et såkalt
dativverb, selv om jeg bare finner "guttun" i listene. Et indirekte objekt kan det vel ikke
være. Ellers måtte vi vel også ha hatt et direkte objekt?!? Har du noen synspunkter?

Ellers takk for svaret :-)
Chris

06.12.17 08:48
Takk på forhånd*

06.12.17 09:31
Mestermanns utførlige leksjon får meg til å tenke på hva som ble sagt i mine skoletimer i tysk på slutten av 1960-tallet:
"For å finne dativ spør vi : Hvem har nytte, glede, skade eller interesse av det som skjer i setningen?"
Dette er sikkert utdatert som pedagogikk, men det har tjent meg greit nok i samtaler med mine tyske venner gjennom livet.
Hilsen Helge.

06.12.17 12:36, Mestermann no
@Chris: Det var ikke meningen å belære deg; det så ut som et typisk elev-spørsmål, så jeg dro hele
begynnerkurset. :-)

Det er en trøst å se at selv tyske tysklærere stundom kan komme i tvil. Jeg har alltid gått ut fra at dativen i "ihr
geht es gut" måtte komme av at "ihr" her på en eller annen måte er indirekte objekt, siden heller ikke jeg finner
"gut gehen" i listen over dativverb. Det ville ikke ligne tyske grammatikere å uteglemme det! Så jeg har ingen
egentlig forklaring. Men kanskje andre har?

06.12.17 20:05, Geissler de
Der Dativ hat verschiedene Funktionen.
Die meisten sind schon genannt worden. Er steht
- nach Präpositionen, die immer den Dativ verlangen
- nach Wechselpräpositionen auf die Frage "wo?"
- als indirektes Objekt in Verben mit zwei Objekten (hier meist eine Person)
- als einziges Objekt bei Verben, die nur Dativobjekt haben können (sehr begrenzte
Zahl, u. a. helfen, danken, antworten, gratulieren, zusehen, zuhören, begegnen ...)

Zusätzlich hat der Dativ auch die Funktion, die Subjektivität zu kennzeichnen. Typisch
für solche Sätze ist, dass man den Datov weglassen kann und der Satz immer noch Sinn
ergibt, aber dann als objektive Aussage.

Zum Beispiel:

In Norwegen ist es zu kalt.
In Norwegen ist es mir zu kalt.

Die Suppe schmeckt nicht.
Die Suppe schmeckt den Kindern nicht.

Ist das zu spät?
Ist dir das zu spät?

Ich würde "Es geht mir gut"in diese Kategorie einordnen.

Helges Deutschlehrer scheint übrigens ein guter Lehrer gewesen zu sein. Die Erklärung
funktioniert nicht nur meistens, sie ist Helge offensichtlich auch noch im Gedächtnis
geblieben.

08.12.17 01:13
Hei Geissler. Ein interessanter Aspekt, dass Sätze immer noch Sinn ergeben, wenn man den
Dativ weglässt.
@ Mestermann: Never mind! Jeg hadde mistanke om at du muligens lurte på om du hadde med
en nybegynner å gjøre. :-) Men det var jo ikke så lett å vite. Syntes bare synd på deg
som brukte så mye tid og lurte på om jeg skulle ha gitt litt mer kjøtt på beinet for å
unngå misforståelser.
Men det ser vel ut som at guruene i forumet heller ikke uten tvil kan fastslå om vi har
det med et DO i dativ å gjøre eller ei...
@ 6.12.17 08:48: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1696035

Chris

08.12.17 09:43, Geissler de
Mir fällt bei dieser Gelegenheit der L'Oréal-Slogan "Weil ich es mir wert bin" ein, der
seinerzeit meine jetzige Frau, die damals gerade Deutsch lernte, sehr verwirrte, da sie
die Bedeutung des "mir" nicht recht entschlüsseln konnte.
Ohne das "mir" wäre der Satz aber geradezu anmaßend, zumindest in meinen Ohren.

08.12.17 13:34
Okay, vielleicht ein bisschen anmaßend, aber der Sinn wäre ja trotzdem immer noch da... :-)
Chris

05.12.17 13:42
Stikkord: antitetisk tolkning, Umkehrschluss
Wie kann man auf norwegisch sagen:
Das bedeutet im Umkehrschluss...

Danke

05.12.17 15:27
takk

05.12.17 20:46
Ich bezweifle, dass das richtig ist. "Tvert om" bedeutet "Ganz im Gegenteil". "Ganz im Gegenteil" ist aber etwas anderes als "im Umkehrschluss". "Omvendt" könnte da schon besser passen. Underlig nok finnes ikke et innlegg her: https://no.wikipedia.org/w/index.php?search=argumentum+e+contrario&title=Spe...

Spiller argumentum e contrario ingen rolle i juridisk utdanning i Norge?

05.12.17 21:57
Hustad hat für Umkehrschluss (jur.): antitetisk tolkning

05.12.17 22:07, Mestermann no
Ja. Noe eget ord for Umkehrschluss har vi ikke dannet på norsk. Det har man ikke på engelsk, heller, der man
kaller det a contrario representation. Som 21:57 skriver bruker vi i jussen uttrykket antitetisk tolkning, som i
juridisk ordbok defineres slik:

antitetisk tolkning (av gr. antithesis, 'motsetning'), det å anvende en bestemmelse slik at forhold som ikke
dekkes av ordlyden, behandles annerledes enn forhold som dekkes av ordlyden. Det beror på en tolkning av den
enkelte bestemmelsen om det er riktig å anvende den antitetisk. Eksempel: Vgml. § 8 definerer «mindreårige» som
personer som ikke har fylt 18 år. Underforstått: Den som har fylt 18 år, er ikke mindreårig og er derfor ikke
underlagt lovens bestemmelser om mindreårige.

Det sier seg selv at i de tilfellene der Umkehrschluss på tysk i dagligtale brukes om andre forhold enn de juridiske,
kan man på norsk ikke oversette med "antitetisk tolkning", men må finne andre måter å uttrykke forholdet på.

@20:46: Ikke flere slengbemerkninger om norske eller tyske samfunnsforhold. Neste gang det kommer slike
bemerkninger, blir innlegget ditt strøket umiddelbart, uansett hvor språklig relevant det måtte være.

05.12.17 23:15
Hvilke slengbemerkninger om samfunnsforhold? Om et spesifikt begrep forekommer i en
utdannelse er vel ikke en bemerkning om et samfunnsforhold? Argumentum e contrario er et
kjent faguttrykk fra romersk rettslære som fremdeles danner grunnlaget til vårt
rettssystem. Jeg tror egentlig ikke Norge skiller seg ut her. Ditt forslag om Antitetisk
tolkning høres bra ut for meg...
Drektige ryper er fredet fra og med mars til oktober. I antitetisk tolking betyr dette at
også drektige ryper kan jages utenom dette tidsrommet...

06.12.17 01:35
Du kommer hele tiden med små og store sleivspark. Denne gangen til juridisk utdannelse i Norge. Kan du ikke
bare helt slutte med det? Det er kjempe irriterende for resten av forumet.

05.12.17 08:37
Hei,

Wir könnte ich Hamsuns Aussage, dass sein Buch ein "varsku til mitt slektledd" sein solle, ins Deutsche übertragen.

Eine Warnung an mein GeschlechtFamilieStammbaum?

Danke?

05.12.17 08:43
God morgen ???
Könntest Du vielleicht schreiben: Ein "Achtung" an meine Generation?
God tirsdag fra Claus i Kristiansand

05.12.17 12:31
Oder eben Warnung.

05.12.17 08:29
Heisann

i en øvelse har jeg to setninger hvor jeg ikke vet hvordan jeg skal bøye adjektiv/ adverb:
1. Tante Adel føler seg gammel og svak. Eller bøyes det som adverb og det blir: gammelt og
svak
2. Noen av menneskene føler seg litt ensomme (adjektiv) eller ensomt (adverb)
Tusen takk!

I løsningen står det at det bøyes som adjektiv men det er jo adverb, ikke sant? Fordi den
viser til verbet føler. Eller er det noe spesielt med føle?

På forhånd takk
Nicole

05.12.17 08:47, Geissler de
Das Adjektiv in nachgestellter (prädikativer) Stellung, das immer nach Formen von være
und bli steht, steht auch nach einigen anderen Verben, z. B. føle seg, se ut, høres ut.

Also: Kaken ser god (nicht godt!) ut.

Vgl. auch Englisch, wo etwa nach to taste, smell, look kein Adverb steht.

05.12.17 08:52
Hei Nicole,

se her du:

https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/28387

Hyggelig dag.

05.12.17 13:17
Takk for svarene. Jeg tenker jeg forstår bakgrunnen nå.

04.12.17 11:32
Stikkord: heimlich, i smug
Hallo,
Kann das Wort "smug" auch etwas anderes bedeuten als Gasse, Gässchen?

Danke und LG

04.12.17 11:45, Geissler de
Ja, i smug bedeutet „heimlich“.

04.12.17 11:31
Hei alle sammen! Uventet til meg: en gutt er "soldat" på (?bin nicht sicher, ob på richtig ist?) skule. Andre betydning?

04.12.17 11:47, Geissler de
Ist das in Bergen? Dann ist der Bursche wahrscheinlich „Soldat“ im buekorps.

04.12.17 20:57
Det siste innlegget bør strykes.

04.12.17 21:09, Mestermann no
Ja, enig. Nå får det være nok. Innlegget er strøket.

19:31: Du har fått advarsler tidligere. Selv om du har sluttet å signere innleggene, fremgår det allikevel hvem som
står bak dem.

Du ønsker at vi skal diskutere og kommentere andre ting enn språklige i forumet. Det skal vi ikke, og det vet du
godt. Allikevel kan du ikke dy deg.

Dine private synspunkter om ditt og datt er imidlertid helt uønsket. Vennligst bruk dem i et annet forum. Likedan
er det unødvendig å henge haler på andres svar. Dersom noe av dette gjentar seg på noen måte, vil du påny
måtte sperres ute av forumet.

04.12.17 22:41, Mestermann no
De siste innleggene fra vedkommende er strøket. Jeg viser til ovenstående.

03.12.17 06:09
Beskyldninger om at han og flere i menigheten skulle være glade for at den gamle kirken brant ned, synes han har vært vanskelig å takle.

Står det her

https://www.nrk.no/telemark/xl/kirkebrann-splitter-byen-1.12885298

Er det feil med glade? Jeg mener å huske at noen her i forumet påsto at glad ikkr fulgte samsvarbøyningens regler og at det het "vi er glad" for i stedet for "vi er glade for"...

03.12.17 11:14
Akkurat. Så det betyr at "skulle være glade for at" er feil? Redaktøren ved Nrk bommet?
Når man leser gjennom det gamle innlegget ser man jo at det aldri ble gitt et klart svar
når nøyaktig samsvarsbøyningen sløyfes...

03.12.17 11:48
Vi er glad i Norge: Wir lieben Norwegen .
Vi er glade i Norge : Wir Norweger sind
froh .

03.12.17 13:05, Mestermann no
Adjektivet "glad" bøyes på bokmål ikke i sammensetningen "være glad i". Det er et fast uttrykk:

Vi er glad i Norge (wir lieben Norwegen, wir haben Norwegen lieb)
Vi er glade i Norge (in Norwegen sind wir froh).

På nynorsk bøyes "glad" i denne sammensetningen, "vi er glade i Noreg", men altså ikke på bokmål.

http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=126

03.12.17 13:29
Ja, men Johannes Sørhaug og de andre var jo ikke glade i kirkebrannen, men glade for at det brant (mener de andre). ER det altså rett eller feil med "glade for at"...?

03.12.17 13:41, Mestermann no
Jeg ville sagt at på bokmål "er de glad for".

I faste uttrykk, som i denne sammenheng ofte består nettopp av verb + adjektiv + preposisjon, samsvarsbøyes
normalt ikke adjektivet: Vi er klar til innsats. Vi er sikker i vår sak. Vi er takknemlig for hilsenen. Vi er opptatt av
barnas framtid.

Men det skal sies at dette er et område der det ikke egentlig finnes noen helt klar regel, og det er mange som gjør
"feil" her, uten at man kan si at den er spesielt alvorlig.

03.12.17 13:47, Tutankoopa
Jeg er ikke helt overbevist.

De er glade (fordi kirken brant ned). Hovedsetningen er er jo bare at "de er glade".
Det blir da noe annet enn f.eks. "vi er glad i deg".
Interessant problemstilling da, dette har jeg aldri tenkt noe særlig over.

03.12.17 14:21, Mestermann no
Det er muligens et tvilstilfelle. Men jeg ville automatisk ha skrevet "de er glad for dette".

03.12.17 17:43
Mange takk, her blir det jo veldig vanskelig....

02.12.17 18:45
Stikkord: Det norske Akademis ordbok, NAOB
Gibt es etwa bald ein neues kostenfreies Online-Wörterbuch?

Siehe: http://bergesenstiftelsen.no/aktuelt/prosjekt-ordliste

02.12.17 19:18, Mestermann no
Ja, Det Norske Akademis Ordbok, NAOB, das grosse Wörterbuch der Norwegischen Akademie, das seit mehr als
20 Jahren unterwegs ist, ist eigentlich schon fertig, und erscheint in Januar. Derzeit werden nur noch die digitalen
Lösungen verfeinert.

NAOB ist eine Weiterführung des alten Riksmålsordboken in sechs Bänden, und ist das zweite, grosse nationale
Wörterbuchprojekt, das das Storting für das Jubiläumsjahr 2014 bestellt hatte. Das erste war Norsk Ordbok -
ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, in 11 Bänden, wurde 1916 fertig, aber ist
komplett nur in gedruckter Form erhältlich, digital nur von I-Å zugänglich.

NAOB wird digital und vollständig von A bis Å kostenfrei zugänglich sein, und wird aus mehr als 300.000 Artikeln
bestehen.

02.12.17 21:57
Supert. Endelig...

03.12.17 11:06
Nå har Riksmålforbundet tatt bolig blant den konservative fløyen av bokmålstilhengerne. Rettskrivningsreformene fra 1917,1938 og 1956 skal reverseres. Målet er kanskje at riksmål/moderat bokmål skal bli det eneste skriftspråket i landet?

03.12.17 12:10
Hva med nynorsk da og de pene dialektene? Skulle det i så fall plutselig ikke være lov
lenger å bruke "han" og "hun" istedenfor "ham" og "henne"?

03.12.17 12:52, Mestermann no
Nei, dette blir ordboken for bokmål og riksmål, basert på det som kalles Bokmålets og riksmålets orddatabase
(BRO), og blir utgitt av Kunnskapsforlaget. Man vil finne alle tillatte former og sideformer i den.

For nynorsk og dialekter har man som tidligere nevnt den sekstenbinds Norsk ordbok, ordbok over det norske
folkemålet og det nynorske skriftspråket,

03.12.17 13:25, Mestermann no
Jeg vil også legge til at Norsk ordbok, også kalt Norsk ordbok 2014, i seksten bind, ble påbegynt alt i 1966 og har
vært fullfinansiert av staten. Den har vært et prosjekt drevet av insituttene ved universitetene i Oslo og senere i
Bergen.

NAOB begynte som Akademiets videreføring av Riksmålsordboken i seks bind, som er den største ordboken for
riksmål og moderat bokmål til dags dato, men i Stortingsmelding nr. 22 1999 ble den gitt oppdraget å fullføres til
2014 som ett av de nasjonale ordbokprosjektene. I 2005 skiftet den navn til NAOB for å uttrykke dette. Prosjektet
har fått statsstøtte fra 2000 og er finansiert dels ved denne, dels ved bidrag fra almennyttige stiftelser. Prosjektet
har 18 ansatte. NAOB blir foreløpig bare å finne på nettet, men i trykt form ville den ha fylt 12 bind.

Selv om den offisielle publiseringen av NAOB først finner sted i januar, kan man alt den 21. desember begynne å
bruke ordboken, som man finner her:

https://www.naob.no

03.12.17 13:35
03.12.17 13:42, Mestermann no
Ja, men er ikke komplett fungerende ennå. Det er en betaversjon.

03.12.17 13:45, Mestermann no
Foreløpig tror jeg det bare er artiklene med såkalte nyord som er søkbare, altså ord som relativt nylig er blitt
dannet på eller kommet inn i norsk. Det vil si at du ennå ikke kan søke på de store artiklene. Du får bare opp små,
midlertidige artikler om nyord.

De store artiklene vil se slik ut:

https://www.naob.no/ordboken/demo

03.12.17 14:25
Dette blir en fantastisk online-ordbok. Ikke noen annen nasjon har en så god, omfattende og ikke minst gratis
nett-ordbok. Det er bare å glede seg.

03.12.17 14:58
11:06: kanskje greit å sjekke fakta først.

12:10: på radikalt bokmål kan man bruke «han» for «ham», men aldri «hun» for henne. I den nye ordboka
kommer avhengighetsformen «han» selvfølgelig med.

For dialektene og nynorsken må man slå opp i Norsk ordbok 2014, som dessverre, og til tross for at den har
kostet staten innpå en halv milliard (ca. 6 ganger så mye som NAOB), bare er delvis søkbar (i-å). For det
komplette verket må man kjøpe den trykte utgaven, kr. 9.350. ...

Dessverre er også søkefunksjonen til NO2014 temmelig dårlig (prøv selv no2014.uio.no). Selv om den skal være
en ordbok over det norske folkemålet er ikke ord som innafor eller pule kommet med... kanskje de ikke er
folkelige nok.

03.12.17 15:02, Mestermann no
Så, så... Det viktigste her er at alle som bruker bokmål kan glede seg over at vi nå får et så godt ordboksverk
tilgjengelig med et praktisk og lettforståelig brukergrensesnitt. Så kommer sikkert NO2014 etter med de
manglende bindene digitalisert etter hvert. Og kanskje også med noen bedre nettsider.

03.12.17 15:07
Om dei får ein 2-300 millioner til, så kanskje. Ubrukeleg ordbok, òg for nynorskbrukarar. No14 er berre ei
endelaus samling dialektord, sausa saman med nynorskorda frå Nynorskordboka. Det er ein skandale.

03.12.17 15:11, Mestermann no
Jeg vet ikke hvor god den er som rettledende og praktisk ordbok for de som bruker nynorsk, men filologene i
Bergen er iallfall glade for den.

03.12.17 15:12
Ja, den har jo gitt dem noe å holde på med de siste femti åra.

03.12.17 18:09
50 Millioner Euro er et husnummer 8-0! Rart at det fremdeles skulle være så dyrt med dagens tekniske muligheter. Men i hvert fall har jeg inntrykk ut av at det blir en ganske omfattende ordbok. Og ved siden av at den er fritt tilgjengelig er dette sikkert det viktigste. Ellers virker ordboken kanskje litt uoversiktlig. Det er lett å se at den bærer preg av ordnett.no. Litt mer farge og litt mer innrykninger ville ha hjulpet...

03.12.17 21:21
Problemet med NO 2014 er at du ikke kan bruke den til noe, hvis du ikke er språkforsker, da. Den har ingen ting
med Ordnett å gjøre, som har ordentlige ordbøker. Men du mener kanskje Dokpro, som den ligner veldig på.

04.12.17 02:33
Jeg mente ikke NO2014 men den nye ordboken. Og den ligner veldig på ordnett.no ordbøkene. Dokpro synes jeg er ganske bra men den har uten tviil en lyte: den er ikke omfattende nok...

04.12.17 04:47, Mestermann no
NAOB ligner ganske på Ordnetts ordbøker fordi Kunnskapsforlaget er forlaget som utgir NAOB og Ordnetts
ordbøker.

Dokpro har mange lyter. Ett av dem er at den er ukritisk satt sammen. Dokpro er ikke en ordbok i det hele tatt, slik
jeg ser det, bare en liste.

04.12.17 19:17
Vel, vel. Jeg liker den egentlig ganske godt. Jeg syns det er bra at den fremviser alle
former som er rette. Den kunne kanskje påpekt hvilken form som ansees som mest vanlig. Men
også dette kan jo være litt problematisk. Håper den nye ordboken ikke kommer med bare en
form men også med alle som gjengse. Ellers blir jeg jo nødt til å sjekke dobbelt om en
form som ikke vises i den nye ordboken virkelig er feil eller om den bare ikke forekommer
i lille Oslo.

04.12.17 20:56
Det siste innlegget bør strykes.

04.12.17 21:06, Mestermann no
Jeg lar det stå under tvil.

01.12.17 23:26, chris2508
Stikkord: bekymringsmelding
Servus, Forum!

Was heisst eigentlich norw. bekymringsmelding auf Deutsch? Fand das Wort nicht im
Woerterbuch.

MfG,

chris2508

02.12.17 01:00
Böse formuliert: Denunziation, Einmischung auf nett formuliert.
Wenn die Nachbarin den Eindruck hat, dass das Kind ihrer Nachbarn vernachlässigt wird,
könnte sie eine Bekümmertseins-Meldung an das Jugendamt senden. Verwaltungsintern geht das
wohl auch...

02.12.17 02:42, Mestermann no
Nein, "bekymringsmelding" heisst wirklich nicht "Denunziation" oder "Einmischung". Bekymringsmelding, vom
englischen "note of concern", heisst Unmutsäusserung, Besorgnismeldung. In der Verwaltung oder in Firmen
kann eine bekymringsmelding an die Leitung oder an eine höhere/andere Behörde geschickt werden, wenn man
besorgniserregende Umstände entdeckt, auf die die Leitung verpflichtet wäre, aufmerksam zu sein:

Allerede for tre år siden sendte ingeniøren en bekymringsmelding til Samferdselsdepartementet om tilstanden i
tunellen.
Mattilsynet har mottatt flere bekymringsmeldinger om hygienen på restauranten.

Lehrer und öffentlich Angestellte sind dazu verpflichtet, eine Besorgnismeldung an den Kinderschutz zu schicken,
wenn sie z.B. Misshandlung eines Kindes verdächtigen. Eine solche Meldung kann auch von Bürgern eingereicht
werden.

02.12.17 09:39
Der Begriff der "Besorgnismeldung" ist aber nahezu unbekannt in Deutschland. Nicht einmal
der Duden kennt ihn. Gefunden habe ich den Begriff hier:
https://vollwert.wordpress.com/tag/afd/

Und aus dem Text ist leicht zu ersehen, weshalb es im heutigen Deutschland keine
(Un-)Kultur der "Besorgnismeldungen" gibt. Das hat gute und weniger gute Seiten...
Vertrauen, Verrat, Bevormundung, Denunziation, Verleumdung, Einmischung, Fürsorge,
Verantwortung... Die bekymringsmelding residiert auf moralisch hochgradig vermintem
Gelände... Sie entzieht sich daher der Übersetzung in das Deutsche...

02.12.17 12:39, Geissler de
Wenn ein Nachbar oder Erzieher den Verdacht hegt, dass ein Kind vernachlässigt oder
missbraucht wird, und das Jugendamt kontaktiert, und dir fällt dazu nichts ein als
"Denunziation" oder bestenfalls "Einmischung", dann hast du echt einen an der Waffel.

Dein ethischer Kompass gehört dringend eingenordet.

Und das hier ist ein Musterbeispiel für non sequitur:
"Die bekymringsmelding residiert auf moralisch hochgradig vermintem
Gelände... Sie entzieht sich daher der Übersetzung in das Deutsche... "

02.12.17 19:27, Mestermann no
Det siste innlegget er blitt slettet. Synspunkter på norsk eller tysk samfunnsliv, institusjoner eller politikere kan
man fremføre i andre fora eller diskutere med likesinnede i dertil egnede mørke kroker på nettet.

Jeg minner om at dette er et språkforum. Her spør vi etter og svarer på hva ord betyr, som i dette tilfelle ordet
bekymringsmelding. Det er klart at ordet ikke kan oversettes eller forklares slik det gjøres av 01:00, og
vedkommendes hale på svaret mitt 09:39 var derfor både unødvendig og dessuten bakstreversk. Dette ble så
påpekt av Geissler 12:29, men det kommer et ytterligere og ubedt svar fra vedkommende 17:14. Dette svaret er
nå blitt strøket.

Det har blitt gitt advarsler om dette før. Innlegg som i for stor grad viker fra det rent språklige, blir slettet. Det
samme gjelder unødige haler på andres innlegg.

05.12.17 20:58, chris2508
Danke, Mestermann.

01.12.17 19:16
Stikkord: Feil, gal, uriktig
Feil gilt ja in bokmål als Adverb. Demnach kann man in BM anders als in nynorsk nicht i
feil retning kjøren.

Was sagt man stattdessen? Kjøre i uriktig gal retning? Hun valgte den gale den
uriktige døren?

01.12.17 20:48
Man sagt es aber trotzdem: "feil retning" "feil vei".

01.12.17 21:10
Geisterfahrer gibt es in Bokmålland auch. De kjører "i feil kjøreretning". Man benytter altså adjektivet av adverbet. Andre eksempler: være på feil spor, slå feil nummer. Hun valgte den gale dørengal dørfeil dør.

01.12.17 21:19
Dann ist es also falsch, das feil nur ein Adverb ist - das steht zum Beispiel hier: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+feil&ant_bokmaal=5&ant_nynors...

Aber wie geht man mit der Flexion um? Hun valgte den feile døren? Das kann doch kaum sagen? Hun hadde feile forestilinger om livet på en båt? Ist das nicht sehr feil?

01.12.17 21:38
feil bleibt ungebeugt.
Hun valgte feil dør
Hun hadde feil/feilaktige forestillinger (zugegeben, feil klingt hier etwas seltsam, aber folk scheut nicht davor zurück)

01.12.17 21:40
Uebrigens:
Feil har ikke samsvarsbøyning ( i motsetning
til gal ).
Feil forestillinger , de valgte feil løsninger,
de brukte feil ord (flertall )
Oddy

02.12.17 00:53
Ja, aber was passiert in der bestimmten Form? Es heißt doch wohl nicht: hun valgte den
feil døren!? Hun valgte de feil svarene?! Wirklich so?

02.12.17 02:19, Mestermann no
Nei, i bestemt form må man bruke det adjektivet eller adverbet som kan bøyes, nemlig gal eller uriktig:

Hun valgte den gale døren. Hun valgte de gale svarene. Han tok det uriktige valget.

02.12.17 09:07
Dann ernenne ich feil zum Semi-Adjektiv. Es ist ein Adjektiv oder Prädikativum in
Verbindung mit der unbestimmten Form Singular oder Plural
Vielen Dank for forklaringen...

02.12.17 21:29
Dass "feil" nur ein Adverb ist, steht nicht hier:
http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+feil&ant_bokmaal=5&ant_nynors...

02.12.17 22:37
Im Bokmål-Teil ist es nur als adv. aufgeführt. Im Nynorsk-Teil als adv. und "a3" (ungebeugtes Adjektiv).

02.12.17 23:21
Und weiterhin im Bokmål-Teil:
2 adjektiv (av adverbet):
være på feil spor komme på feil hylle i livet slå feil nummer / svaret er feil

03.12.17 05:51
Stemmer. Men det står under kategori "adverb" at det også kan være et adjektiv og uten bøyingsformer. Da blit det jo litt vrient. Og på en måte kan det jo ikke regnes som fullverdig adjektiv heller siden det ikke er brukelig sammen med bestemt form

03.12.17 13:00, Mestermann no
Opprinnelsen til "problemet" med det ubøyelige adjektivet/adverbet feil, er at det opprinnelig er et substantiv: En
feil (Fehler):

"Han gjorde en feil". Hyppig bruk av substantivet har gjort det til et adjektiv på linje med gal, uriktig, falsk, og
hyppigere brukt enn de to siste: "Han tok (en) feil" er blitt til "han valgte (en) feil dør" osv, og der ser man
opprinnelsen til den adjektivistiske bruken. Men man kan fremdeles ikke samsvarsbøye adjektivet i bestemt form:
"Han tok den feile døren", "han traff de feile valgene" går ikke.

Derimot er "en feil" også blitt til et verb: Å feile.

01.12.17 16:02
Stikkord: helt konge
Heilt konge at kongen kom!

Folk møtte opp i tusentall da kongen Harald kom til Drangsholt

ich versuche diesen Text zu übersetzen

01.12.17 16:58
Völlig geil (im Sinne von total genial oder einfach super) dass der König kam!

Die Menschen erschienen zu tausenden als der König nach Dragsholt kam.

Sandra :)

02.12.17 02:52, Mestermann no
Ja, "helt konge" heisst, wie Sandra es so schön formuliert, dass etwas völlig geil oder total super ist:
Festen var helt konge!

Wahrscheinlich stammt der Ausdruck von anderen Begeistrungsausdrücken wie:
Jeg følte meg som en konge på festen
Det var en helt igjennom kongelig aften
Han er en konge på sitt instrument

In einer Monarchie ist der König die höchste Instanz, ein Nonplusultra. Wenn etwas "helt konge" ist, ist es
unübertreffbar.

01.12.17 15:44
Hallo

Kann mir jemand den Gebrauch von
å arbeide med und å arbeide på erläutern?

Ich komme darauf, weil ich gelesen habe politikerne arbeider med et lovforslag som....
Ich hätte in diesem Fall eher på gewählt...

Sandra

01.12.17 20:54
arbeide med: an/mit etwas arbeiten
arbeide på: auf/bei/in (einer Firma, einer Behörde usw) arbeiten

02.12.17 02:17, Mestermann no
Nein, die Antwort 20:54 ist nicht richtig.

Arbeide med: Mit etwas arbeiten - eher generell: Han arbeider med informasjonsteknologi
Arbeide på: An etwas arbeiten - eher konkret: Han arbeider på en bok
Arbeide i: Er arbeitet in etwas - spezifisch zum Arbeitsplatz: Han arbeider i et firma, i departementet usw.

Der erwähnte Satz, "politikerne arbeider med et lovforslag", könnte auch "politikerne arbeider på et lovforslag"
lauten. Der Satz drückt aber aus, dass die Arbeit noch genereller Natur ist, eben weil ein Vorschlag: Jeg arbeider
med mange ideer, han arbeider med saken.

02.12.17 09:39
Vielen Dank Mestermann :)

Mit der Antwort vom 1.12 20.54 war ich auch nicht glücklich, da mein BLÅ ORDBOK å arbeide på nämlich genau wie Du als "an etwas arbeiten" angibt. Nur fand ich dort leider nichts zu å arbeide med oder å arbeide i...

Sandra

02.12.17 12:11
Helt enig i at 20:45 kom med et galt forslag. Men også 02:17 tar feil når han oversetter "arbeide med informasjonsteknologi" med "mit Informationstechnologie arbeiten". Her er det blitt feil på tysk. Man sier ikke noe sånt som: " Er arbeitet mit Medizin" på tysk. Dette er en kraftig norvagisme. Man ville heller sagt noe som "Er arbeitet im medzinischen Bereich". Bare i sjeldne tilfeller kunne man brukt "mit" i sammeheng med arbeiten i samme betydning som på norsk. Men da er det noe som "han arbeider med utviklingshemmede barn" - "er arbeitet mit geistig behinderten Kindern"

Arbeide med et yrke ABC => im Bereich ABC arbeiten
Arbeide med et forslag => an einem Vorschlag arbeiten
Arbeide på et forslag => an einem Vorschlag arbeiten

desember 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned