juli 2016

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.07.16 16:06
Stikkord: Fröhlichkeit, Gemüt, Heiterkeit, munterhet, Munterkeit, Sinn
Hei, wie würdet Ihr "sindets munterhet" übersetzen? Danke für die Antworten und liebe Grüße. Johanna.

31.07.16 16:13, Geissler de
Ohne weiteren Kontext: die Munterkeit/Heiterkeit/Fröhlichkeit des Gemüts.

„Sind“ ist alte Rechtschreibung für „Sinn“.

31.07.16 16:16
Vielen Dank. Dann ergibt das im wahrsten Sinne einen Sinn.

29.07.16 20:48
Stikkord: sinnataggen, tagg, Zacke, Zacken
Hallo, Jeg har besøk av en tysk venninne. Vi har vært i Vigelandsparken i dag. Kan noen hjelpe meg
å oversette ordet "sinnataggen". Jeg har prøvd, men ikke fått det til ordentlig.
Hilsen Solvei og Christa

29.07.16 21:47
Hei Solvei og Christa,
mein Vorschlag: Hitzkopf oder vielleicht Heißsporn?
God kveld fra Claus i Kristiansand

29.07.16 23:18, Mestermann no
Der Brausekopf, das zornige Kind.

Siehe auch eine frühere Antwort hier im Forum:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/6016

30.07.16 00:20
Brausekopf? Wo sagt man denn das? (Gibt ja immer irgendwelche Regionen, wo ein Wort dann doch benutzt wird, aber das habe ich noch nie gehört - und eine Google-Suche ergibt genau das, was meine erste Assoziation war: Duschköpfe. :D)

30.07.16 01:09, Mestermann no
Z.B. in Duden findet man das: (m) hitziger, leicht aufbrausender Mensch

30.07.16 12:39
Ich bestreite nicht, dass es das Wort gibt, ich frage mich nur, ob das hier schon mal jemand verwendet oder wenigstens gehört hat. Mir war es bis gestern Nacht noch nie begegnet.

30.07.16 13:06
Hei 30.07. 00.20,
Habe im Duden nachgeschlagen unter Brausekopf (da ich den Ausdruck auch noch nie gehört habe) da steht: Brau|se|kopf, der (veraltend): hitziger, leicht aufbrausender Mensch; Darum vermutlich von uns nicht gehört?
Vennlig hilsen fra Caus i Kristiansand

30.07.16 20:07, Bjoern de
Brausekopf: mir nicht bekannt (Süddeutschland). Natürlich gibt es den aufbrausenden Menschen, ein aufbrausendes Gemüt... aber Brausekopf.
..das muss schon sehr veraltet sein...
Hva betyr forresten "taggen" for noget? Kommer det i fra "tatt" dvs "tatt av sinne"?
Übrigens wird gelegentlich wohl auch der Begriff "Wutkind" gebraucht... Das ist KEIN offizieller Begriff, aber jeder dürfte verstehen, was damit gemeint ist...

31.07.16 09:27
Trotzkopf oder Trotzköpfchen ...... vielleicht.

31.07.16 12:42
Hei Bjoern,
"tagg" bedeutet Spitze-Zacke (frimerketagge). Damit könnte man vielelicht übersetzen: Sinna = böse - tagg = Zacke/Spitze vielleicht die äußerste Spitze des Böse seins? Ich finde den Vorschlag "Trotzköpfchen" (es ist ein kleiner Junge) vom 31.07. 09.27 sehr gut.
God søndag fra Claus i Kristiansand

31.07.16 13:47, Bjoern de
Hei Claus,

takk for svaret. Det ante meg at det ikke var helt så enkelt. Eg lurte jo også om det kunne være i slekt med ordet "tann". Kanskje der er også et etymologisk slektskap mellom tagg og tann.

Er sinnataggen et alminnelig ord på norsk eller er det heller noget artifisielt, som kun Vigeland brukte for å karakterisere sin figur? Trotzköpfchen kunne absolutt vært en mulig oversettelse. Det er vel godt mulig at den kommer nærmest det, Vigeland ville uttrykke.

Det er ikke godt å si, når man ikke vet mer om bruken av ordet selv. "Trotz" er jo ikke like kraftig som sinne dvs. "Wut". Men denslags sinne innebærer jo stahet og stridighet... det er jo og snakk om "Trotzalter"

Auch einen schoenen Sonntag!

31.07.16 14:26, Mestermann no
En tagg, sideform også takk (i gevir), stammer fra middelnedertysk, iflg. ordboken, og betyr pigg eller spiss. Om
det er beslektet med tann, vet jeg ikke.

En sinnatagg er et alminnelig ord og ikke noe som Vigeland fant på - det er mulig at betegnelsen på skulpturen
slett ikke stammer fra ham, men oppstod på folkemunne, etter hvert som publikum ble glad i statuen. Sinnatagg
betegner en person, vanligvis av hankjønn, som lett blir sint.

Også billedhuggeren Fritz Røed (1928-2002) har en skulptur som heter "Sinnatagg", og som også forestiller en
sint gutt.

31.07.16 16:37, Geissler de
Hei Bjørn,
tagg (ty. Zacke) ser ikke ut til å være beslektet med tann/Zahn. Sistnevnte er et
indoeuropeisk arveord, som vi også finner på latin (dens), gresk (odon), litauisk (dantìs) og
man mange flere språk.
„Tagg“ derimot er trolig en nydannelse fra middelalderen.

Det jeg lurer litt på er hvorfor norsk bruker den danske formen „tak“ i „hjortetaksalt“.

31.07.16 18:38, Bjoern de
Hei dere to,

takk for deres oppklaring. Siden betegnelsen muligens ikke stammer fra billedhuggeren selv, må man jo nesten gjøre forskjell på oversettelsen av selve ordet og betegningen av statuen på ett annet språk.

Det er jo da (også) statuen selv som må tolkes. Og da kan det jo godt være at ikke et patologisk kolerisk raserianfall men heller alminnelig barnslig stridighet var motivet til Vigeland.

Så vidt eg har forstått det rett, så var meningen med parken jo å fremstille menneskets utvikling og livets syklus fra fødsel til død. Og det passer vel godt med fasen som er kjent som trossalder / Trotzalter. Her: https://de.wikipedia.org/wiki/Gustav_Vigeland er skuplturens betegnelse også oversatt med "der kleine Trotzkopf".

Selve utrykket sinnataggen kan vel ellers heller oversettes med Hitzkopf eller Choleriker til tysk. Her finnes det også en oversettelse som der "kleine Hitzkopf": https://www.klm.com/destinations/de/de/article/gustav-vigelands-bizarre-sculptur...

Artig, at ikkje tann og tagg var direkte beslektet...:-)

https://www.openthesaurus.de/synonyme/Hitzkopf

31.07.16 21:38, Mestermann no
@Geissler: På norsk skrives det vitterlig hjortetakksalt, med to t-er, men det kan tenkes at du har sett en gammel
boks/etikett.

Den må i tilfelle være svært gammel, for i mitt søk har jeg ikke klart å finne en boks der ordet staves med én t.

http://www.skrotnissen.no/index.php?act=viewProd&productId=79570

31.07.16 23:20, Mestermann no
Med to K-er, skal det selvfølgelig stå! Sommersløvhet.

01.08.16 03:28
Hm, ich überlege schon eine ganze Weile, ob der dialektale Ausdruck
"Zorngickel" als Übersetzung für den "sinnatagg" passt. Das ist im
"Hessischen" ein Ausdruck für einen cholerischen/jähzornigen Menschen,
besonders aber für ein zorniges Kleinkind.

Nächtliche Grüße
Birgit

01.08.16 03:32
PS: "Gickel" ist eine regionale Bezeichnung für einen Hahn.

Gruß
Birgit

01.08.16 15:02, Geissler de
@ Mestermann:
Du har selvsagt rett. Jeg holder på å oversette en dansk kogebog nu for tiden, da går
det av og til litt surr i hodet.

@ Birgit:
Danke, ich habe die ganze Zeit gegrübelt, was man auf Bairisch sagt, und es ist mir
nicht eingefallen. Dank deinem Vorschlag ist es mir wieder eingefallen:
Zornbinkerl!

(Ein Binkerl kann eine eine Beule oder Schwellung sein, aber auch ein kleines
Stoffbündel.)

02.08.16 16:58
Hei Geissler,
lenger oben fragst du: Det jeg lurer litt på er hvorfor norsk bruker den danske formen „tak“ i „hjortetaksalt“. Ich weiß nicht worum es sich bei deiner Frage genau dreht ob du tak mit einem oder zwei k meinst? Laut unserem Riksmålsordbok Band II Seite 1871 schreibt man hjortetakksalt mit zwei kk. Bei uns im Sørlandet spricht man statt k lieber g. Denn wir sind stolze Reservedansker. K klingt so hart. Es gibt bei uns Straßenkreuzungen bei den drei Schreibweisen zu finden sind. gade (dansk "gammel norsk" sowie gate und gata) wir sagen aber auch nicht gate und gata sondern "gade" und "gada". Eben Sørlandsk. Viele von uns haben Familie in Jylland oder in den Niederlanden. Ist eben unsere Geschichte.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

04.08.16 12:26, Geissler de
Hei Claus,

das war einfach ein Fehler von mir. Ich habe mir eingebildet, man schriebe das auf
Norwegisch mit einem k. Wahrscheinlich, weil ich gerade ein dänisches Kochbuch
übersetze.

27.07.16 17:24
Stikkord: Bioladen, Bio-Laden, helsekostbutikk, nächste, nærmeste
Hallo,

bitte entschuldigt, ich hatte diese Frage schon einmal gestellt, aber leider vergessen, mir die Antwort zu notieren und jetzt kann ich den Eintrag nicht mehr finden.
Meine Frage war, wie kann ich umgangssprachlich
"Wo finde ich den nächsten Bio-Laden?" übersetzen?

Hvor er det naermste Helsingkostbutikken?

Passt das so?

Danke für eure Hilfe,
Stephanie

27.07.16 21:07, Bjoern de
https://www.google.de/search?q=Wo+finde+ich+den+n%C3%A4chsten+Bio-Laden&ie=u...

... helsekost...

helse = Gesundheit
kost = Kost

helsekost = "Gesundheitskost"

28.07.16 09:38, Geissler de
> und jetzt kann ich den Eintrag nicht mehr finden.

Genau dafür gibt es die Stichwörter. Bitte benutzt sie, dann ist ein Beitrag viel leichter
auffindbar und kommt auch anderen zugute.

28.07.16 17:51
Also lautet der Satz richtig: Hvor er (Hvor finner jeg) den nærmeste helsekostbutikken?

28.07.16 18:55, Mestermann no
Nein, obwohl der Satz schon grammatisch richtig und verständlich ist. Wenn man auf der Strasse nach "dem
nächsten
X" ("nærmeste X") fragt, sagt man ohne jegliche Bestimmung:

Hvor finner jeg nærmeste helsekostbutikk, bzw. hvor ligger nærmeste apotek, hvor er nærmeste politistasjon, hvor
går nærmeste vei til Holmenkollen?

Fragt man aber nach etwas bestimmtes, benutzt man Bestimmung:

Hvor ligger kemnerkontoret? Hvor finner jeg den store Shell-stasjonen? Hvor går veien til Holmenkollen?

29.07.16 12:07
Tusen takk!!!

Ich hatte das mit der Stichwortsuche versucht, aber irgendwie nicht hinbekommen. Tut mir leid!

29.07.16 12:38
Die Stichwortsuche kann nicht funktionieren, wenn in der Diskussion keine Stichwörter eingetragen wurden - und das ist hier leider der Fall.

Du hättest deine Anfrage dennoch wiederfinden können, indem du auf "Archiv des Forums mit Suche" (über dem "Neue Frage"-Button) geklickt und dann mittels Strg+F gesucht hättest. Das klappt natürlich nur, wenn man ungefähr weiß, wann eine Frage gestellt wurde, aber das hier war ja noch nicht lang her. Im Juli bin ich nicht fündig geworden, aber im Juni: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/27120

Hätte man damals Stichwörter hinzugefügt, wäre es natürlich einfacher gewesen. ;-)

29.07.16 14:13, Geissler de
Man kann auch in alten Threads suchen, indem man bei der Wörterbuchsuche auf „Optionen“
klickt oder tippt und dann einen Haken bei „Forum“ setzt.

29.07.16 14:20, Mestermann no
der nächste, nærmeste

29.07.16 16:59
@Geissler: So finde ich Stephanies alten Thread aber nicht. Liegt es vielleicht daran, dass er keine Stichwörter hat ...?

30.07.16 00:39, Geissler de
Nein, ich glaube nicht, dass das der Grund ist. Wenn du nach “helsekostbutikk“ sucht, mir
Häkchen bei Forum, findest du den Thread.
Ich denke, die Suchfunktion hat in diesem Fall Probleme mit dem Bindestrich. Stephanie sucht
ja ausdrücklich nach einem „Bio-Laden“. Wenn du das Wort „Bioladen“ in der Standardvariante
eingibt, findest du übrigens einen älteren Thread, der auch die richtige Antwort gibt.

27.07.16 15:51
Stikkord: Umbruch
Hei,

was heißt auf norwegisch "Umbruch" in einem Textabschnitt?
Takk!

28.07.16 08:15
um'brechen = (typogr.) brekke om (brakk - brukket)

i typografi: brekke om en sats = ordne en sats i sider og spalter

ombrekking, ombrekning = det å brekke om

25.07.16 16:59
Hallo
nachdem ich jetzt viele Jahre Norwegisch gelernt habe und Heinzelnisse das beste
Wörterbuch, bin ich jetzt nach Kopenhagen gezogen. Ich bin auf der verzweifelten Suche
nach einem ebenbürtigen Wörterbuch und Forum für Dänisch.

Kennt jemand ein dänisches Pendant?

25.07.16 17:01
Und Deutsch kann ich auch nicht. Der Satz sollte lauten:..und Heinzelnisse das beste
Wörterbuch ist, das ich kenne...

25.07.16 21:57
Das kann man auch freundlicher anmerken

... Gruß Nicole

25.07.16 22:08
Ach, sorry, du hast dich selbst verbessert, nicht wahr?! Bin nicht mehr so ganz
aufnahmefähig.

26.07.16 11:29, Geissler de
Mit einem Forum kann ich leider nicht dienen, aber es gibt einige gute Quellen.

Wenn ich aus dem Dänischen übersetze, benütze ich vor allem einsprachige
Wörterbücher. Da ist vor allem Den Danske Ordbog zu nennen, unter folgender Adresse
abzurufen:
http://ordnet.dk/ddo
Von der Seite ist auch ODS (Ordbog over det danske Sprog) abzurufen, das sehr
ausführliche Informationen, etwa auch zur Etymologie, enthält und das Dänische von
1700 bis 1950 abdeckt.

Mehrsprachige Wörterbücher gibt es unter
https://www.ordbogen.com/
Da ist allerdings Dänisch-Deutsch/Deutsch-Dänisch längst nicht so umfangreich wie
Dänisch-Englisch/Englisch-Dänisch.

27.07.16 21:00, Bjoern de
Dansk er jo en slags form av norsk, ikke sant? Det dreier seg jo hovedsakelig bare om å sluke vokalene, snakke ca. fire ganger så kjapp, bytte ut "k" ene med "g" og så å slette all slags bruk av "j".

Når en ekte nordmann for eksempel altså ville sagt:

"Ehhg snakkarr ichhe dansk..." så blir jo det på dansk :

"Jh'snäggäiggedänsgg"

;-)

27.07.16 21:03, Bjoern de
@Geissler: Du spurte jo visst om noen flere var i / fra Muenchen. Dette er tilfelle...

28.07.16 11:29
"Dansk er jo en slags form av norsk, ikke sant?"

Er ikke sikker på at du får alle med deg på den påstanden, Bjoern. Men man kan muligens si at språket til eliten i
Norge var provinsdansk.

28.07.16 20:18, Bjoern de
Nei, det går ikke an! Er det omvendt altså? ==8-0
;-)

25.07.16 14:05
Liebes Forum,
ich möchte gerne ein Zitat übersetzen:
"Für die ganzheitliche Entwicklung des Menschen ist das Alleinsein unbedingt notwendig, um seine Sensibilität zu wecken."
Mein Versuch: For menneskets helhetlig utvikling er å være alene streng nødvendig , for å vekke dets sensibilitet.
Für eine Korrektur bin ich sehr, sehr dankbar!
A.

25.07.16 14:24, Jazzman de
Ich würde vielleicht eher sagen. " ... er det strengt nødvendig å være alene for å vekke
sitt sensibilitet". Ist aber auch nur ein Versuch. "Sitt", weil wir ja über das gleiche
Subjekt reden, dass durch das Alleinesein seine eigene Sensibilität weckt. Bin mir da
aber nicht sicher. Im Wörterbuch steht hier zwar tatsächlich "streng nødverndig". Das
kommt mir aber sehr komisch vor. Meines Erachtens muss es "strengt nødvendig" heißen.

25.07.16 15:59
For menneskets helhetlige utvikling er det å være alene absolutt nødvendig for å vekke dets sensibilitet.

26.07.16 02:08, Mestermann no
Ja, ikke noe refleksivpronomen (sin, sitt) her.

Hadde man omformulert setningen, hadde refleksiv vært på sin plass, for eksempel: "For dets helhetlige utvikling
er det absolutt nødvendig for mennesket å være alene, slik at det kan utvikle sin sensibilitet".

Men jeg mener at 15:59s oversettelse er best.

26.07.16 14:06
Vielen, vielen Dank!
A.

30.07.16 20:21, Bjoern de
Selbst im Deutschen löst die Konstruktion zumindest bei mir grammatikalisches Unbehagen aus.

Vermutlich ist die Verwendung von "seine" in diesem Fall noch zulässig. Schön klingt es aber in meinen Ohren nicht.

Denn auch in der deutschen Übersetzung dieses Sprichtworts aus Fernost ist ja nicht der "Menschen", sondern das Alleinsein das Subjekt des Hauptsatzes....

Wenn man den Satz etwas umformuliert...:

"Um seine volle Kraft zu entfallen, ist das Alleinsein unter anderen Artgenossen beim Menschen unabdingbar."

... ist nicht mehr eindeutig, worauf sich das "seine" bezieht.. Die Kraft des Alleinseins oder des Menschen...

24.07.16 23:45
Stikkord: Schwarzlicht
Hallo Forum,

Wie heisst das Schwarzlicht auf norwegisch? Also die Lampe mit UV-Strahlung, die fluoreszierende Stoffe / Neonfarben im Dunkeln zum Leuchten bringt?

Danke schon mal,
Nina

25.07.16 12:22, Jazzman de
Hallo, meines Erachtens sagt man einfach svart lys (getrennt geschrieben). Es gibt auch
über Google ganz eindeutige Ergebnisse dazu.

24.07.16 21:18
"Allzu viel dürfte nicht mehr passieren, jedoch dürfte es eben auch schwierig sein einen Keeper zu finden".

Konteksten er et mulig kjøp av forsterkning til fotball-laget. Jeg forstår utsagnet slik at avsenderen er i tvil om kjøp vil finne sted, og at vedkommende uttrykker seg nokså forsiktig i denne situasjonen. Det blir brukt konjunktiv der modalverbet dürfen står i preteritum. Jeg forsøker på en oversettelse og vil sette pris på kommentar. Er dette en såkalt optativ konjunktiv?

Forslag: Det vil vel ikke skje alt for mye lenger, imidlertid vil det vel akkurat nå være vanskelig å finne en keeper.

25.07.16 20:10
Optativ konjunktiv er kanskje ikke dekkene betegnelse i de gitte eksemplene; potensial konjunktiv er muligens bedre. I alle fall er det tale om tvil og antagelser der det blir brukt konjunktiv II i form av omskriving meed modalverbet dürfen. Kan man også uttrykke denne perioden med andre modalverb?

24.07.16 12:05
Jeg har noen settninger jeg ikke klarer aa oversette helt:

Maten var godt oppspedd. (Men vi var nesten alltid fornøyd.) Den gikk ned paa høykanten.

Va er ventelønn i sammenheng med andre verdenskrig. Det var penger som nordmen fikk fra Norge mens de var sivilinternert i Tyskland.

Takk Nicole

24.07.16 12:06
sorry, jeg mener "hva er ..."

25.07.16 12:33, Jazzman de
25.07.16 12:53
Ja, aber wie heisst das deutsch Wort dafür. Soll ich einfach Pensionsgeld oder so sagen?

25.07.16 13:54, Jazzman de
Ich glaube, eine direkte Entsprechung gibt es da nicht. Mir fällt jedenfalls keine ein.
Linguee schlägt aus für das schwedische "Ventelønn" "Besoldungsausgleich" als
Übersetzung vor.

27.07.16 10:32
Ein schönes Wort, das nehme ich doch glatt. Danke!

24.07.16 11:59
førnen ble servert.

Hva betyr førnen? Trenger dere større sammenheng? De er paa restauranten og venter en evighet for aa faa bestilt maten.

Takk
Nicole

24.07.16 23:33
Førn er ikke et ord jeg har hørt før. Søkte litt, og fant det som oppslagsord i
"Botanisk- og plantefysiologisk leksikon", UiO, der det er definert som "Døde dyr og
planter som ikke har blitt omdannet til jord". Ordet har dessuten egen Wikipediaartikkel
på svensk og dansk. Disse tilsvarer det "Streu" på tysk. Man kan jo tenke seg at man i
en situasjon med svært lite mat kan bli tvunget til å spise førn, men på restaurant
høres det jo veldig rart ut.

25.07.16 02:50
Takk for etterforskningen. Kanskje i dette sammenheng er ordet brukbar som synoym for "FUtter" Das Futter wird serviert?

Hilsen Nicole

26.07.16 11:43
Vielleicht einfach nur ein Schreibfehler. "Føden" würde ja
Sinn ergeben. Chris

26.07.16 12:12
Oder in diesem Zusammenhang "die Pampe", wenn dass Essen so schlecht ist, dass es so aussieht wie unter 23:33 beschrieben.

24.07.16 11:53
Tyskerne var veldig meget misfornøyd med ølet. Det holdt for få "grader" sa de.

Hvordan oversette jeg andre settningen?

Hilsen
Nicole

25.07.16 12:29, Jazzman de
Om "grader" betyr alkohol innhold her:

Sie sagten, es enthielt zu wenig Alkohol.

Eller mer løst:

Sie sagten, es enthielt zu wenige "Umdrehungen".

25.07.16 13:29
Ja, jetzt wo du es sagst, ist das mehr als logisch und sogar direkt übersetzt! Danke

24.07.16 11:39
Hva er B-såpe?

Takk Nicole

24.07.16 12:06
En type såpe produsert under 2. verdenskrig. Sjekk f.eks. SNL - Store Norske Leksikon. Der er det beskrevet.

24.07.16 12:20
Takk skal du ha!

25.07.16 02:43
Er det en slags "Kernseife"?

24.07.16 11:06
Heisann,
hva betyr

Han oppførte seg pyntelig og hjulpet han på beste måte.

Er det mulig aa oversette det slik:

Er benahm sich freundlich/hoeflich und half ihm so gut es ging.

Takk
Nicole

Takk

25.07.16 13:59, Jazzman de
Pyntelig heißt eher "ordentlich", oder? "Er benahm sich ordentlich" funktioniert doch
sehr gut auf Deutsch. Und er hat ihm auf die beste Weise geholfen. "Bestmöglich"
vielleicht?

27.07.16 07:51
Takk, der er selvfölgelig bedre

24.07.16 09:11
Hallo,

Vi gned og gned, til vi kjente at den verste soten var vekk. Så ofret vi et par lyserøde. De var egentlig ment å brukes som ansiktspapir.

Hva er lyserøde?

Takk
Nicole

26.07.16 19:18
Es gibt (oder gab?) "rosa ansiktspapir" von der Firma Linella. Vielleicht
hat man ja so etwas zum Reiben benutzt. Ansonsten ist es ohne weiteren
Kontext sehr schwierig zu verstehen, was mit den "Hellroten" gemeint ist
oder sein könnte.

Gruß
Birgit

26.07.16 21:12
(Ich meinte natürlich "zu beurteilen" und nicht "zu verstehen".

Gruß
Birgit)

27.07.16 06:08
Danke Birgit, mehr Kontext habe ich im Prinzip nicht, bis auf dass sie zuerst
versucht haben, den Dreck mit dem Klopapier wegzubekommen und dann eben auf das
"rosa" umgeschwenckt haben. Dann ist das also einfach ein Kosmetiktuch, das Rosa
:-) Hurra, ich freu mich, dass ich das endlich habe.
Nicole

23.07.16 18:53
Hallo,

wie schreibt man denn:

"Ein Leben lang an deiner Seite" bzw. "Ein Leben lang an deiner Hand" auf norwegisch?

Takk!

23.07.16 20:42
Et langt liv ved din side|hånd.

26.07.16 19:02
Danke!

23.07.16 11:15
Hallo
Ich möchte schreiben "Wir kommen im Sommer."Ist "vi kommer til sommeren" richtig?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

23.07.16 18:04
Im Winter oder Im Frühling kannst du sagen: "Vi kommer til sommeren". Aber jetzt ist Juli und ich würde sagen: "Jeg kommer i sommer" oder "Jeg kommer denne sommeren."

22.07.16 10:54
Stikkord: Früchtchen, råttent eple
Hei,

gibt es einen Ausdruck für "das ist ja ein Früchtchen", also im Sinne von "das ist ja ein übler Kerl" o. ä. im Norwegischen?

Takk for svar!

23.07.16 01:17, Mestermann no
Han er et råttent eple, vielleicht.

23.07.16 08:42
Das "Früchtchen" hier hat einen leicht kriminellen Beigeschmack, gilt auch für den "råttent eple"?

23.07.16 11:08
Ja!

23.07.16 12:27
Tusen takk, Mestermann!

22.07.16 10:45
Hallo. Wenn jemand verspricht, etwas "til over helga" fertig zu machen, ist das dann am Montag?
Björn

22.07.16 11:24
Normalerweise, ja. Aber wenn ihr einander z.B. erst am Dienstag treffen werden, könnte
auch Dienstag gemeint sein.

22.07.16 10:17
Stikkord: Manni
Hei! Har kommet over ordet "Manni". Så vidt jeg kan forstå brukes det om buss- og U-bahnførere i München.
Noen som vet hvor det kommer fra?

22.07.16 13:08, Geissler de
Jeg bor i München og har aldri hørt det brukt om hverken buss-, trikk- eller U-
Bahnførere.

"Manni" er i utgangspunktet et kallenavn for dem som heter "Manfred". Når jeg hører
det uten kontekst, er det først og fremst to ting som jeg forbinder med det:

- Ungdomsserien "Manni der Libero" fra tidlig på 80-tallet, som handler om en gutt
som drømmer om å spille fotball på landslaget

- Manta-vitsene fra 90-tallet. Dehadde en stereopyp protagonist ved navnet Manni, som
kjørte en Opel Manta og hadde en blond kjæreste som var friserdame. Begge ble
framstilt som udannete og mindre intelligente.

Har du noe mer kontekst?

22.07.16 22:59
Heißt nicht das Faultier in der deutschen Version der Ice-Age-Filme auch
"Manni"?

Gruß
Birgit

22.07.16 23:52
Ich habe mich geirrt - das Mammut heißt "Manni". ;-)

Gruß
Birgit

23.07.16 10:08
Uttrykket er fra sosiale medier. På https://twitter.com/mvgracingteam finner man mange
eksempler.
"Manni 20m vor der Haltestelle stehen, öffnet die Tür, ich renn hin, er macht die Tür zu
und fährt 20m vor. Keiner da und rast ohne mich weg."

23.07.16 23:28, Geissler de
Det ser ikke ut til å være særlig utbredt utenfor denne Twitter-kontoen. Hvis du leter etter
„Manni U-Bahn“ eller „Manni MVG“ ser du hva jeg mener.
Dette er i hvert fall ikke noe utbredt uttrykk.

Er det egentlig andre fra München her?

24.07.16 11:21
Hi,

jeg bor i Landsberg men bodde noen aar i Muenchen. Nei, jeg har ikke hoert uttrykk "Manni" i dette sammenheng. Tror nok at det ble bare brukt som et valgfritt nedsettende ord, som Geissler beskrev.

Hilsen Nicole

21.07.16 23:13
Hei, ich übersetze gerade ein Immobilien Expose und beisse mir an folgendem Teilsatz die Zähne aus. Kann mir jemand helfen? ..., planløsning samt intervall for vedlikehold referansenivå tatt i betraktning. Wie übersetzt man das?Danke, Danke - litenfisk

21.07.16 17:48
Kan noen oversette: In China sind familiengschäfte oft erfolgreich wegen der konfuzianische Ergebenheit an die Familie,aber unpersönliche Aktiengesellschaften offenbaren sich leicht als nicht arbeitsfähig,weil keiner einen zwingenden grund zur Ehrlichkeit gegenüber den andern Aktienbesitzern hat.

TAKK

21.07.16 12:43
Hei, alle! Kurz mal noch eine Frage. "Ich würde Sie ganz bescheiden fragen, ob..." Hört
sich das gut an?

21.07.16 14:59
Mein Vorschlag: "Ganz bescheiden möchte ich Sie fragen ob..."
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

21.07.16 15:57
Ich würde "bescheiden" weglassen, ist zu unterwürfig und beruht auf der eigenen Einschätzung (die falsch sein kann):
Ich möchte Sie gerne fragen, ob ...

21.07.16 12:35
Hei! Leter etter et ord eller uttrykk på tysk som tilsvarer det engelske "familiarize
myself with".
"Jeg trenger tid til å gjøre meg kjent med de mange nye konseptene De har introdusert i
Deres forelesning."
Vielleicht kann man einfach "kennenzulernen" sowie auf Norwegisch verwenden, aber wenn
es was schöneres gibt, wäre das noch besser.

21.07.16 13:14, Geissler de
Der entsprechende Ausdruck ist „sich mit etwas vertraut machen“.

Ich brauche Zeit, um mich mit den vielen neuen Konzepten, die Sie in Ihrer Vorlesung
eingeführt haben, vertraut zu machen.

21.07.16 11:52
Stikkord: Stallgeruch
Hei,

es geht um das Wort "Stallgeruch" im übertragenen Sinne. Also in einer Gruppe von Menschen nicht "deren Geruch" haben, also Außenseiter sein und bleiben.

Kann man das übersetzen mit stalllukt?

21.07.16 15:59
Wahrscheinlich nicht, und wenn, dann mit nur zwei "l".

22.07.16 10:38
Stallukt auf Norwegisch ist nur konkret.
Beispiel im übertragenen Sinne :
Um diese Stelle zu bekommen, muss man den richtigen Stallgeruch haben.
For å oppnå denne stiilingen gjelder det å ha den rette sosiale bakgrunn.
Oddy

22.07.16 10:53
Danke Oddy!

20.07.16 21:57
Hallo,

will auf dem Verlobungsring an meine Freundin einen Text auf norwegisch eingravieren lassen. Kann mir hier jemand helfen?

Ich dachte an:
"Mit dir gemeinsam unseren Weg gehen", "Du bist mein Glück", "Ich liebe dich", "Für alle Zeit", "Für immer und ewig", "Auf Ewig", "Ewig dein", "Ewige Liebe"

Kommt eben auf die Übersetzung an. Es sollte sich auch schön auf norwegisch anhören (und max. nur 25 Zeichen lang sein - mit Leerstelle).

Danke für jede Hilfe!
Takk!

20.07.16 23:48
Én ring skal samle dem

21.07.16 02:14, Mestermann no
"En ring skal samle dem" ist ein Zitat aus der Hobbit-Welt, und als Einschrift in einem Verlobungsring nicht zu
empfehlen.

21.07.16 08:12, Geissler de
Das war wohl als Witz gemeint.
"Ein Ring sie zu knechten, sie alle zu finden, ins Dunkel zu treiben und ewig zu binden"
-- das sehen manche als zutreffende Beschreibung auf einem Verlobungs- oder Ehering.

21.07.16 13:20
Statt Witze hier ein paar aus dem Internet gefischte Vorschläge:

Evig din (Ewig dein)
Deg & Meg for alltid (du und ich für immer)
Bare deg. (Nur du)
Sammen for alltid. (Zusammen für immer)
Herfra til evigheten (von hier bis in die Ewigkeit)
Elsker deg (Liebe dich)
All min kjærlighet (All meine Liebe)
Jeg velger deg hver dag (Ich wähle dich jeden Tag)
Din for alltid (Dein für immer)
Her er mitt hjerte (Hier ist mein Herz)
Mitt livs kjærlighet (Die Liebe meines Lebens)
Omnia vincit amor (Kjærlighet overvinner alt / Liebe überwindet alles))
Dum vivimus vivamus (La oss leve mens vi lever / Lass uns leben während wir leben))

23.07.16 16:49
Na dann lass ich den ersten Vorschlag "Én ring skal samle dem" mal lieber bleiben. :)

Danke für die Vorschläge!

Also ich denke mal "Jeg elsker deg" passt schon.
Wie sagt man denn "Du bist mein Glück"?
Du er min lykke? Oder Du er min flaks? Oder Du er min hell? Oder noch anders?

20.07.16 13:31
Hallo, eine kurze Frage: Welche Vokabel verwende ich im Norwegischen am besten für
"schnell", wenn ich ausdrücken will, dass etwas nicht lange dauert, also nicht auf die
Schnelligkeit von etwas im Sinne von "fort" abziele?

20.07.16 14:34
Beispiele :
Jeg kommer snart. Snart er det høst.
Jeg skal sende brevet med det første.
Om ikke lenge så er det din tur.

20.07.16 16:31
"Fort" kann sich auch auf Dauer beziehen, z.B:
Handleturen gikk fort - Handleturen varte ikke lenge
Sjakkpartiet var fort ferdig - Sjakkpartiet varte ikke lenge

19.07.16 12:45, kafa
Hallo!

Was bedeutet der Ausdruck " det var som svarte " ?

danke schon einmal!

K.

19.07.16 14:45
Verflucht noch mal !

19.07.16 15:37, kafa de
Vielen Dank, das passt in den Kontext.

K.

19.07.16 17:13
Ich empfinde den Ausdruck als nicht ganz so kräftig wie von 14:45 wiedergegeben. In der Weihnachtsserie "julekalenderen" (TV2) (vor 20 Jahren, oft wiederholt) ist es Olaf, der das immer sagt (det va no som svarte), und der ist ein grundgemütlicher Mensch, zu dem starke Kraftausdrücke nicht passen.

21.07.16 14:57
Hei K.,
"Svarte" = "Schwarzer" steht im Ursprung für Teufel. Im Sørlandet kommt diese Ausdrucksform vielerorts nicht gut an. Genau müsste die Übersetzung wohl lauten: "das war da verteufelt noch mal..." Es ist leider im norwegischen Fernsehen eine Entwicklung zu beobachten, die durchaus nicht von jedem für gut befunden wird. Bald werden Kinder auch nicht wissen warum Weihnachten gefeiert wird. Man kann das gut oder weniger gut finden... Daher ist: "verflucht noch mal" wie 19.07.14.45 Uhr übersetzt hat noch gemäßigt und nicht zu hart wie in 17.13 Uhr angemerkt.
Beste Grüße vom Claus aus Kristiansand

19.07.16 11:09
Hallo,

Ich brauche mal Hilfe bei einem marinen Ausdruck. Was bedeutet
"En slepebåt med en lekter hektet på sin venstre side"

Ist das ein Schlepper mit Anhänger? Ich dachte ein lekter ist ein Conainterschiff, aber dann passt der Satz nicht mehr...

Danke schonmal!

19.07.16 11:26
Lekter heisst auf Deutsch Leichter ( Schiff ohne Eigenantrieb )
Oddy

19.07.16 10:51
Stikkord: Overlevering, Übergabe, Viderelevering
Hi!

wie sagt man Übergabe im Sinne von handover auf norwegisch?

Mitt forsøk: "Hei, vennligst finn vedlagt min revidert plan for handover."

herzlichen Dank!
/Timm

19.07.16 11:36
Overlevering. ( Overlevering av planen )
Wenn Übergabe an eine dritte Person gemeint ist : Viderelevering.
Oddy

19.07.16 11:44
Tusen takk, Oddey!

19.07.16 11:45
Oddy! :-)

16.07.16 17:37
Stikkord: re, re opp sengenm Bett machen, re sengen, rede, som man reder så ligger man
Hei!
Wie sagt man auf Norwegisch "die Betten machen", wenn man z.B. zum Zimmermädchen sagt, "können Sie bitte meine Betten machen".
Mein Vorschlag: "kan du vennligst rette sengene". Hört sich merkwürdig an...
Danke und Gruß von Malin

16.07.16 18:50
Det heter: Å re opp sengen(e)

16.07.16 20:44
Vielen Dank!
Wie heißt dann die Vergangenheitsform? "Das Bett wurde nicht gemacht"?
Danke und Gruß von Malin

16.07.16 21:14
Sengen ble ikke redd opp

16.07.16 23:18
Tusen hjertelig takk!
Hilsen fra Malin

19.07.16 20:43
Die Präposition "opp" ist eigentlich nicht notwendig. "Re sengen" genügt auch.

20.07.16 02:50, Mestermann no
Ja, das Verb "re" ist eigentlich abgekürzt vom Verb "rede", vgl. auch "rede håret", "gjøre rede for seg", "utrede"
usw. wie auch das Sprichwort: "Som man reder, så ligger man" = "wie man bettet, så liegt man."

Die Präposition "på" ist zwar üblich in diesem Ausdruck, und nicht falsch, aber eigentlich nicht notwendig.

Jeg må re sengen før min kone kommer hjem.
Hver morgen måtte hun re tolv senger.

21.07.16 01:44
Das deutsche Sprichwort heißt: Wie man sich bettet, so liegt man.

Gruß
Birgit

15.07.16 22:34
Hei, wie sagt man denn auf Norwegisch zu "Stoff" im Sinne von "Unterrichtsstoff"?

15.07.16 22:37
Lærestoff

15.07.16 22:40
Undervisningsstoff.

15.07.16 22:42
Ah, Danke euch! Ich wusste nicht, dass man hier "stoff" genauso verwendet.

15.07.16 19:01
Hallo, ich bin mir gerade unsicher. "Løse" kann man doch auch im Sinne von "sich
entscheiden" benutzen, oder? Also "Jeg har løst å flytte til Oslo" z. B. Im Woerterbuch
findet sich diese Bedeutung leider nicht.

15.07.16 19:47
Jeg har lyst til å flytte til Oslo.

15.07.16 20:01
Det betyr jo noe helt annet.

15.07.16 21:10
"løst" ist eine dialektale Aussprachevariante für "lyst". Der Vorschlag von 19:47 scheint mir so gesehen ok zu sein.

16.07.16 03:00, Mestermann no
Ja, in südostnorwegischen Dialekten wird ein kurzer Y manchmal als Ø ausgesprochen:

lyst = løst
krysse = krøsse
bryst = brøst
stygg = støgg
usw.

Schriftlich kann dann eine Aussage in klassischer Oslo-Dialekt so aussehen:

Jæ ville vis'a at jæ hadde hår på brøstet å atte jæ hadde løst på a, men iuten å krøsse no'n: hu var bare altfor
støgg te at jæ fikk det til.

Standard Bokmål würde das heissen:

Jeg ville vise henne at jeg hadde hår på brystet og at jeg hadde lyst på henne, men ikke for å fornærme noen: hun
var bare alt for stygg til at jeg fikk det til.

16.07.16 14:41
Da sieht man es mal wieder: Schönheit liegt im Auge des Betrachters ;)

16.07.16 17:19
Vor allem in den alten Bundesländern sagen viele: Sächsisch geht gar nicht. ;)

17.07.16 18:21
Hvilket unorsk eksempelt! 8-0... ;-)
Det var da vel ingen skikkelig måte å utale
seg på???

17.07.16 18:24
Forresten så kan "løst" også høres på
vestkanten... men eg vet ikke om det
nynorsk, dialekt eller strilamål... 8-(

20.07.16 02:56, Mestermann no
Ja, det minner jo om den unge damen fra Bergen som var blitt gravid etter et kort møte, og forarget konfronterte
barnefaren:

"Eg synes så tydelig du sa du var steril?"
"Neidå, eg sa eg var stril!"

21.07.16 01:52
Oops! So schnell, wie die Bergenser reden, kann schon mal ein kleines,
aber entscheidendes "e" verschluckt werden... ;-)

Nochmals herzliche Grüße
Birgit

14.07.16 23:27
Stikkord: missbilligen, missbilligend
Was heisst "missbilligen" auf norwegisch?
Zusammenhang wäre "ein missbillingender Blick".
Danke! :)

15.07.16 11:01, MichaV de
et misbilligende blikk

14.07.16 17:08
Hallo, wie übersetzt man am besten "den geraden Weg wählen", im Sinne von sich aufrecht und ehrlich zu verhalten

Danke :-)

14.07.16 19:57
Velge den smale sti.

14.07.16 14:55
Stikkord: Ansicht
Hallo liebes Forum,

ich würde gerne ins Norwegische übersetzen:
"Meine Ansicht der Welt".
Könnte ich das mit "mitt syn på verden" übersetzen?
Oder wäre oppfatning besser?
Vielen lieben Dank für Eure Hilfe!

A.

14.07.16 21:51
Mitt syn på verden eller Min oppfatning av verden. Begge forslagene er brukbare.

15.07.16 09:09
Im Deutschen sagt man in diesem Fall "Sicht" statt "Ansicht"

14.07.16 02:17
Stikkord: auf Deutsch, i tysk, im Deutschen, in Deutsch, ins Deutsche, på tysk, til tysk
Hallo.

Hva er forskjellen på 'auf Deutsch' og 'in(s) Deutsch'?

Ich habe schon vielmal die beide gesehen, aber ich habe noch nicht den Unterschied zwischen
den beiden herausgefunden.

14.07.16 16:25
Hei jeg prøver,

Ich sage auf Deutsch... = jeg sier på tysk...
Ich übersetze von Englisch ins (ins = in das) Deutsche = Jeg oversetter fra engelsk til tysk.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

14.07.16 20:40, Geissler de
„In Deutsch“ bruker man bare når det handler om tysk som skolefag:

Ich habe einen Einser in Deutsch!

15.07.16 17:12
auf Deutsch = im Deutschen

15.07.16 21:48, Geissler de
Bei, de to kan man ikke alltid bruke om hverandre.

Wenn wir über Heidegger sprechen, tun wir das immer auf Deutsch.

Her kan man ikke bruke „im Deutschen“.

17.07.16 04:49
Wäre es richtig zu sagen, dass man es auf Norwegisch als "på tysk" und "i det tyske
språket" (oder sowas) sagen könnte?

13.07.16 19:43
Liebe Heinzelnisser,

Ich habe folgende Fragen an euch:

1) Gibt es einen Bedeutungsunterschied zwischen "fredag som var" und "sist
fredag"?

2) Wieso heißt es "sist uke", "sist vinter" usw., aber "sende en siste
hilsen", "et siste brev", ...?

Für eure Antworten bedanke ich mich herzlich im Voraus.

Viele Grüße
Birgit

14.07.16 00:22
1. Nei

2. Svaret er vel "derfor"...
Vel, når vi sier en "siste hilsen" (i forbindelse med dødsfall) så er jo det definitivt en siste hilsen i den forstand at vi vet at det ikke kommer noen fler noen gang. "Sist uke" indikerer derimot bare den foreløpig siste uken i en rekke av uker som også fortsetter etter denne referansen.

14.07.16 07:03
Mange takk for svarene dine!

Hilsen
Birgit

14.07.16 10:14
Rent grammatisk er Birgits observasjon interessant. Hvorfor står adjektivet "sist" i bestemt form i frasene "en siste hilsen"/ "et siste brev"? Adjekivets ubestemte artikkel "en" i de samme frasene indikerer jo ubestemt form, entall.

14.07.16 11:22
I norrønt het "sist" síðastr. Den siste bokstaven var altså en -r. Nå er det slik at ofte
uttalte man en kort, lett -e foran r. En slik hjelpevokal skulle lette uttalen og ble kalt svarabhaktivokal. I konservative dialekter sier eldre mennesker også i dag " en store mann", ikke "en stor mann". Jeg er usikker, men kanskje er swarabahktivokal eller hjelpevokal forklaringen på endelsen -e i uttrykket "en siste hilsen".

15.07.16 12:37
Sist er tidsadverb.
" sent sist fredag " ( sent og sist tidsadverb - sen og siste er adjektiver.

16.07.16 03:11, Mestermann no
Ja, jeg er enig med 12:37 her. Sent og sist er tidsadverb, og står derfor ubøyd. Et godt eksempel som viser dette
er "sistnevnte", som betyr den som jeg nevnte sist, altså nyligst. "Sist fredag" betyr altså "den nyligste fredagen".

Når det gjelder det første spørsmålet, nemlig om "fredag som var" er ensbetydende med "sist fredag", så
stemmer det naturligvis. Den eneste forskjellen er stilistisk. Dersom man vil betone nettopp ordet fredag, for
eksempel i begynnelsen av en setning, kan man bruke "fredag som var" istf. "sist fredag" eller "forrige fredag".

16.07.16 10:09
At sent og sist er tidsadverb uttrykket "sent sist fredag", er det vel ingen som er uenig i. Men i uttrykkene "en siste hilsen" og "et siste brev" er sist adjektiv. Spørsmålet er hvorfor adjektivet får endelsen -e.

16.07.16 11:33
Det skal være: ...tidsadverb i uttrykket "sent sist fredag",..

16.07.16 16:23
Spørsmålet er hvorfor adjektivet får endelsen -e.

Das war mein eigentliches Problem. ;-) Vielleicht hätte ich das deutlicher
zum Ausdruck bringen sollen.

Und obwohl diese Frage immer noch nicht wirklich geklärt ist, bedanke ich
mich recht herzlich für die bisherigen Antworten.

Viele Grüße
Birgit

18.07.16 10:23
Soll sist als Adjektiv funktionieren, braucht man das e :
" Den siste dans " ( der Kehraus ). Den sist dans ist nicht Norwegisch.
Oddy

18.07.16 10:57
@10.23 I eksempelet "Den siste dans" står adjektivet etter den bestemte artikkel. Da skal det selvsagt være bestemt form av adjektivet, altså endelse -e. Problemet er hvorfor adjektivet "sist" får bestemt formendelsen -e etter ubestemt artikkel, en siste hilsen et siste brev. Det er ikke vanlig, men jeg mener det er korrekt språkbruk. Vi trenger en begrunnelse.

18.07.16 11:17
Kort og godt fordi sist ikke er adjektiv!
Siste dans fant sted kl. 24.00.
Ody

18.07.16 12:13
Dokpro fører "sist" som adjektiv:
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=siste&ant_bokmaal=5&an...

I deklinasjonstabellen står det uten "e" i ubestemt form entall. Birgits spørsmål er ennå ikke besvart.

18.07.16 19:34
Jeg har lest linken du refererer til i
dokpro, men kan ikke finne noe sted
i linken at sist er adjektiv men at sist
fungerer som oppslagsord.
Oddy

18.07.16 19:45
Engelsk :
Last evening we went for a walk ( adverb )

The last voyage was boring ( adjektiv ]

Oddy

18.07.16 21:20
Rett etter "sist" står det "a2". Klikk på det.

18.07.16 21:27
For å se forskjellen mellom sist (adjektiv, a2) og sist (adverb, adv.), bruk denne lenken:
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sist&ant_bokmaal=5&ant...

18.07.16 21:59
Jawohl.
Jeg er ingen filolog så jeg skal ikke
krangle. Det vil da si at sist [ubøyd]
Også kan fungere som adjektiv.
Oddy

18.07.16 22:59
I Matias Skards nynorsk ordbok heter det: sist (adj) Oftest i bestemt form: -e)

(Men det gis ingen forklaring på hvorfor det er slik)

19.07.16 11:04
Når vi sier "En siste hilsen", er denne hilsenen slutten av en rekke tidligere hilsener. Det er noe som kommer etter alle de andre, den siste, den bakerste. Andre eksempler: en persons siste vilje, siste stavelse i ordet, siste side i boka, siste mann på rekka, siste dagen i året. I disse eksemplene er det brukt bestemt form når substantivet( overleddet) står i ubestemt form, entall.

Når substantivet (overleddet) står i bestemt form, bruker man bestemt form av adjektivet sist: tømme glasset til siste dråpen, få siste stikket (i kortspill), den aller siste av mine sigaretter, siste paret ut.

Eksemplene har jeg hentet fra Svanska Akademiens ordbok og oversatt til norsk.

http://g3.spraakdata.gu.se/saob/

20.07.16 16:54
Zusammengefasst:
Es gab keine befriedigende Antwort darauf, warum es "en sistE hilsen", "et sistE brev" heißt. Vielleicht trifft es die Antwort von 00:22 am besten:
2. Svaret er vel "derfor"...

Vielleicht hat es auch etwas mit eine älteren Form zu tun, die sich als Rest gehalten hat (11:44).

Kleiner Trost: die Schweden halten es genauso.

12.07.16 18:14
Hallo in die Runde,
kann mir bitte jemand sagen, wie "Dienstleistungsvertrag" auf Norwegisch heißt? Danke vorweg.

12.07.16 20:19
Serviceavtale.

12.07.16 16:11
Hallo liebe Nissen,

Wie könnte man das Frontfagsmodell in den norwegischen Gewerkschaften auf deutsch umschreiben, oder gibt es dafür sogar ein Wort?

LG Susi

12.07.16 20:54
Frontfagsmodell ist ein richtungsweisemder
.Zuerst verhandelt die Industrie
( frontfagene ) mit der Zentralorganisation
der Arbeitgeber ( NHO ).
Deren Ergebnisse bilden Modell
fuer die Lohnbildung der uebrigen Gewerkschaften.

12.07.16 20:57
Richtungsweisendes Verhandlungsmodell

12.07.16 15:56
Stikkord: Bundesschlichter, riksmegler, riksmekler, staatlicher Schlichter
Hallo,

Was ist die deutsche Bezeichnung für Riksmekler?

Danke

12.07.16 16:28
Bundesschlichter

12.07.16 23:04, Geissler de
Das hast du dir jetzt aber selbst ausgedacht, oder? So was gibt's ja gar nicht.

13.07.16 10:00
Na, dann googel doch mal mit dem Wort.

13.07.16 12:46, Mestermann no
Hier ist wohl zu fragen ob man die Bezeichnung für den entsprechenden Instanz in Deutschland sucht, oder ob
man eine Übersetzung von der Bezeichnung der norwegischen Instanz haben möchte.

Im letzteren Fall: Da Norwegen ja kein Bund ist, wäre "Bundesschlichter" falsch. Ich würde vorschlagen: "Der
staatliche Schlichter" o.ä.. "Reichsschlichter" wäre ja die wörtliche Übersetzung, da Norwegen eben ein Reich ist,
aber klingt vielleicht merkwürdig in deutschen Ohren (wie Reichsrundfunk usw.).

13.07.16 16:31, Geissler de
@ 10:00: Habe ich.

Die ersten fünf Treffer:
1. Der Vorsitzende des Vermittlungsausschusses (zwischen Bundesrat und Buntestag)
wird in einem Artikel so genannt, das ist aber weder eine offizielle noch eine
gängige Bezichnung.
2. Enthält das Wort gar nicht, sondern erwähnt "Bünde schlichter Kaufleute"
3. Ein Buch, das einen Gesetzesvorschlag mit dieser neu zu bildenden Institution
enthält, was gleichzeitig impliziert, dass sie eben nicht existiert.
4. Heinzelnisse
5. Ein Zeit-Artikel von 1998, der vor so etwas warnt.

Also: So etwas gibt es nicht.

13.07.16 16:34, Geissler de
Abgesehen davon deutet das Präfix "Bundes-" meist auf föderale Institutionen
Deutschlands und Österreichs hin, oder zumindest anderer föderaler Staaten, man kann es
nicht einfach zur Übersetzung staatlicher Institutionen anderer Nationen verwenden.
Bei "Bundesheer" etwa denkt jeder sofort an Österreich.

13.07.16 20:01
Die englische Version des norwegischen Wiki-Artikels zum Stichwort
"Riksmekleren" trägt die Überschrift "State Conciliator of Norway". Also
übersetzt man auch dort den nachgefragten Begriff nicht einfach irgendwie
ins Englische, sondern umschreibt ihn eher. Deshalb würde ich Mestermanns
und Geisslers Beiträge in folgenden Vorschlägen zusammenfassen:

- Der staatliche norwegische Tarifschlichter
- Der staatliche Tarifschlichter Norwegens.

Gruß
Birgit

11.07.16 22:56, kafa
Stikkord: schweigen, stille, ti, tie
hallo Heinzelnisse!

was bedeutet å ti stille ?

Har du stilt et spørsmål, så ti stille.

Danke! K.

11.07.16 23:19
zu schweigen
Wenn du eine Frage gestellt hast, dann schweige.

11.07.16 23:22, Geissler de
Das steht übrigens auch im Wörterbuch.

11.07.16 23:35, kafa de
Ok. Es steht im Imperativ. Hätte ich gewusst, dass es å tie stille lautet, hätte ich es wohl tatsächlich im
Wörterbuch gefunden, Geissler. Da der nächste Satz (auf einer seriösen Internetseite wohlgemerkt) allerdings
lautet: Nettopp kunsten med å ti stille etter at man har stilt et spørsmål, er en kunst i seg selv, konnte ich da
wohl nicht drauf kommen. Oder doch?

Mvh K.

12.07.16 10:07
Wozu braucht man da eigentlich noch das "stille"?

12.07.16 11:29
Jeg ber deg å tie stille.
Das ist ein Befehl.

12.07.16 11:48, Geissler de
Dass der Kontext fälschlicherweise nahelegt, der Infinitiv laute "ti", erleichtert
die Suche nicht, das gebe ich zu.

Mein Kommentar war auch eher als eine Erinnerung gedacht, zuerst einmal im Wörterbuch
nachzuschlagen. Von Zeit zu Zeit nehme ich mir die Freiheit, auf diese Forenregel
hinzuweisen. Als eingeloggter Benutzer sieht man ja leider die Regeln nicht, da kann
man leicht etwas vergessen.

Übrigens, wenn man nach "stille" sucht, findet man "tie stille" auch. :-)

12.07.16 12:17, Geissler de
@ 10:07:
Ich kann mir vorstellen, dass ein "Ti!" allein oft nicht eindeutig wäre ("Ti? Hvorfor
ikke ni eller elleve?").
Im Deutschen kennen wir im übrigen auch "Schweig still(e)!". Die Sprache ist schließlich
voller Redundanzen.

12.07.16 14:02
Auf Nynorsk heisst "tie" soviel wie "teie". Da sagt man auch: Teie still! Oder refleksivt: Teie seg /teie deg no!

12.07.16 16:39
Der Eintrag in Dokpro zu teie ist merkwürdig.
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=teie&ant_bokmaal=5&ant...
Zum einen ist in der Deklinationstabelle der Imperativ als "tei" aufgeführt.
Zum anderen steht dort das Beispiel: teie dykk no!
Kann das ein Nynorskkundiger mal erklären?

12.07.16 18:30
Reglene for imperativ kan synes en tanke innfløkte. Men på nynorsk står man noe friere til å benytte to former av imperativ. Man kan bruke rota av infinitivstammen som imperativ (tei deg!tei still!), eller man kan velge hele infinitiven,(teie deg! teie still!). Se info fra Språkrådet under.

http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/Imperativ/

12.07.16 23:06
Litt mer om verbet «teie»

Fra norrønt «þegja» kom norsk dialektform «tegja». Rota i denne infinitiven ender på -j. Trolig har dette verbet derfor to imperativformer. Det er analogt med noen andre verb der stammen ender på -j. Nynorskforma i infinitiv skrives nå «teie», men jeg mener at ordet uttales med -j på dialekt: «tej!»/ «teje!»

Bokmålsforma «tie» stammer fra Danmark. Der heter også dette verbet» tie», som igjen kommer fra eldre form «tige». På svensk heter verbet «tiga». For kuriositetens skyld tar jeg også med at dette verbet på gammelhøytysk het »dagên», ifølge etymologisk ordbok. Overgangen fra «dagên» til «schweigen» får kyndige morsmålsbrukere forklare.

13.07.16 20:16, Geissler de
Takk for interessante opplysninger.

Tysk "schweigen" kommer fra ght. "suuîgên". Det indoeuropeiske arveordet "dagên" (som
visstnok er beslektet med lat. "tacere") synes å ha forsvunnet.

Ordet "taus" stammer nok fra samme rot.

13.07.16 21:30
@Geissler:

Im dwds wird als althochdeutsche Form "swīgēn" angegeben. Gab es denn im
Althochdeutschen schon den Buchstaben "w" oder nur das "Doppel-u" bzw.
"Doppel-v", aus dem sich das "w" entwickelt hat?

Schöne Grüße
Birgit

13.07.16 23:31, Geissler de
Das Doppel-v/u (zwischen diesen beiden Buchstaben wurde früher nicht unterschieden)
hat sich aus der Ligatur "uu/vv" entwickelt, und zwar wesentlich später als zur Zeit
des Althochdeutschen. Zumindest bis in die frühe Neuzeit hinein wurden "vv/uu" und
"w" parallel verwendet. Svenska Akademien hat erst 2006 das W als eigenen Buchstaben
anerkannt; vorher galt er im Schwedischen als Variante des V.

Hier ist ein Buchtitel von 1634 mit dem Wort "VVitch":
https://the499.files.wordpress.com/2016/02/newbury2bwitch1.jpg?w=362&h=498

Wenn das DWDS "swīgēn" schreibt, hat das dennoch seine Berechtigung. Sämtliche
mittelalterlichen Handschriften, egal ob altnordisch, altenglisch oder
althochdeutsch, sind als "normalisierte" Ausgaben ediert, d.h. die vollkommen
uneinheitliche und oft innerhalb des Werkes inkonsequente Schreibung wurde
standardisiert, um die Texte überhaupt lesbar zu machen.
Dabei muss man oft Entscheidungen treffen, etwa ob man archaischere oder modernere
Buchstaben verwendet. Ein bekanntes Werk des Skalden und Totschlägers Egill
Skallagrímsson heißt deswegen mal "Hǫfuðlausn", mal "Höfuðlausn". Das "ö" ist hier
die modernere Form des "ǫ", und ähnlich verhält es sich mit dem "w" und "uu".
Die Hauptsache ist, dass es innerhalb eines Werkes schlüssig ist.

14.07.16 07:00
Vielen Dank für deine prompte und ausführliche Antwort.

Herzliche Grüße
Birgit

10.07.16 19:18
Turnier, zum Beispiel: Fußballturnier, Tennisturnier, Handballturnier dazu finde ich keine Entsprechung på norsk. Einziger Hinweis auf (historisch) turnering also wohl Ritterturnier.
Da wir diesen Begriff in Deutschland dauernd für irgendwelche Sportarten verwenden, wäre es toll einmal zu hören, bzw. zu lesen, wie die Norweger das ausdrücken, takk på forhånd
Pilze-Børnie

10.07.16 22:05
Fotballturnering - tennisturnering -
håndballturnering.

12.07.16 18:15, Pilze-Boernie no
Hei tusen takk for svar hadde ikke tenkt det er så enkelt:-)

10.07.16 13:33
Vielen Dank für die ganzen Antworten bezüglich "Deg om det".
Hat mir sehr gut weiter geholfen.

Viele Grüße, Paula.

09.07.16 11:30
Stikkord: donaulaks, Huchen, meitemark, Regenwurm
Hva betyr:

Hittil har huchene i alle fall trukket seg tilbake ved synes om metemarken paa kroken.
takk Nicole

09.07.16 12:14, Geissler de
Det var vel ingen nordmann som skrev dette?

Jeg hadde skrevet „... ved synet av meitemarken på kroken.“

... beim Anblick des Regenwurms am Haken.

Forresten heter denne fisken donaulaks på norsk. Da lærte jeg noe nytt også i dag.

09.07.16 12:24
Danke Geissler! Doch doch, die Dame ist eine waschechte Norwegerin mit sämtlichen Wurzeln in Norwegen- allerdings schon geboren im Jahre 1893, was die ungewöhnliche Wortwahl erklären mag. Und sie hat selbst das Wort Huchen verwendet. Ich persönlich kenne sogar das Wort Donaulachs aus dem Deutschen.

09.07.16 11:01
Noch eines:

wie übersetze ich die Redewendung:
I grunnen har vi alltid hatt en hang til aa prate i den duren.

Takk
Nicole

09.07.16 12:19, Geissler de
Im Grunde haben wir seit jeher einen Hang dazu, in diesem Tonfall zu reden.

(Ich bin mit „Tonfall“ nicht ganz glücklich, hat jemand einen besseren Vorschlag?)

09.07.16 12:26
Ich würde jetzt einfach das Wort "Art" verwenden, zumindest in diesem Zusammenhang, hier geht es um das Gejammere über die viele Arbeit im Haus. D.h. die haben einen Hang dazu in dieser "Jammer"Art zu reden.
Herzlichen Dank!
Nicole

10.07.16 17:32
Wie wäre es mit:
Das Gejammer über dies und das war seit je her im Hause gang und gäbe.
God søndag fra Claus i Kristiansand

09.07.16 07:36
Hallo,

ich habe noch eine Frage, heisst das Wort grynet einfach nur graben? Hier der Zusammenhang:

Vi måtte grynet i sneen. Ordet hat vi fra Tromsö. Der måtte vi grynet til skolen.

Hilsen
Nicole

09.07.16 07:36
Sorry, ich meine gryne ohne t

14.07.16 00:00
"Gryne" brukte jeg da jeg i min barndom bodde noen år i Finnmark.
Det ble brukt på samme måte som vi sørpå snakker om å "dynke".
Det vil si at man motvillig får sne trykket/kastet i ansiktet - altså en uvennlig handling som lett kan inngå i mobbing.

Formen "Vi måtte gryne i sneen" høres imidlertid litt fremmedartet ut. Jeg ville i stedet forvente f.eks. "Vi ble grynet på vei til skolen". (Muligens kan formen indikere en form for "selv-gryning" hvor man blir tvunget til selv å trykke sne i eget ansikt?).

15.07.16 09:27
Takk for svaret. På tysk sier vi da for eks "Mit Schnee einseifen", men jeg synes det er lit vanskelig å finne en oversettelse av förste settningen. Vi måtte gryne i sneen. De går ut i sneen, og fordi det var masse snö måtte de gryne i sneen?

09.07.16 07:04
Heisann,
hva betyr:
Hver gang han ser meg, blåser han seg opp som en markedsblære.

Takk
Nicole

10.07.16 17:38
Hei Nicole
ich würde vorschlagen:
Jedes Mal wenn er mich sieht, bläst er sich wie ein Marktschreier auf.
Neudeutsch:
Immer wenn er mich sieht, macht er auf dicke Hose.
God søndag fra Claus i Kristiansand

14.07.16 00:02
Vel, jeg kan ikke si annet enn at ordet "markedsblære" fremstår som en nykonstruksjon som ikke har noe fast innhold.

16.07.16 03:15, Mestermann no
Her tror jeg det har oppstått en misforståelse.

En "Marktschreier" heter på norsk en "markskriker", og vi har derav adjektivet "markskrikersk".

En markedsblære betyr formodentlig enten en blærete (hoven, overlegen) person som kjøper og selger på et
marked, eller det er synonymt med markedsboble: En finansiell investering som blåser seg opp til større verdi enn
det er dekning for, og deretter kollapser.

09.07.16 06:38
Godt ut i februar skriver vi hjem.
Im Laufe des Februar oder Ende Februar

was ist die Richtige Übersetzung für Godt ut i?

Naar var i kommet til januar.

Jetzt sind wir in den Januar gekommen?

Hjertelig takk

14.07.16 00:09
"Godt ut i februar" kan klarest forstås som at det ikke var i begynnelsen av februar - men hvor langt ut i februar det er snakk om, er nok noe mer uklart.

Jeg vil si at det helst er tale om medio-ultimo februar, fortrinnsvis ultimo - i hvert fall siste halvdel - men sammenhengen blir avgjørende. Jeg kan derfor ikke helt utelukke at f.eks. 8. februar kan innbefattes, dvs. at vi er ferdig med den første uken av måneden.

14.07.16 00:10
- og forøvrig gir ikke setningen "Naar var i kommet til januar" noen mening.
("Nå var vi kommet til januar" kan jo derimot i den riktige konteksten ha en funksjon.)

16.07.16 03:17, Mestermann no
På dansk ville setningen gitt mening, idet "I" betyr "dere" (ihr) på dansk, og dermed også på eldre norsk:

Naar var I kommet til januar: Wann ward ihr in den Januar gekommen?

08.07.16 22:26
Den våren skal vi være med på en gang.
Diesen Frühling sind wir sofort dabei.
Stemmer oversettelsen?
Takk

09.07.16 00:02, Mestermann no
Være med på = mitmachen, dabei sein, erleben.

In dem Frühjahr werden wir einmal dabei sein, Das Frühjahr werden wir einmal erleben.

09.07.16 06:39
Takk skal du ha. Det er den siste settningen som passer til teksten.

08.07.16 22:14
Was ist die richtige Übersetzung für

skjönt, vi ennu ikke er kommet lenger enn saa vidt ut januar
Takk

08.07.16 22:51
Obwohl wir nicht weiter gekommen
sind als Anfang Januar..

08.07.16 21:54
hva betyr "støtt og stadig"
Takk

08.07.16 22:48
Immer.

08.07.16 21:05
Hei til alle,

oversetter jeg:
"Ettersom tiden gikk, skulle vi faa oppleve flyktinger med krav paa hus og i Pitzling."
Nachdem die Zeit vergangen war, sollten wir Flüchtlinge mit Anspruch auf ein Haus und in Pitzling erleben.
Er det greit aa oversette det slik?
Hilsen
Nicole

08.07.16 21:51
Også i Pitzling - auch in Pitzling.

08.07.16 22:05
Der Satz ergibt für mich nur mit getrennt geschriebenem "etter som" Sinn.
etter som tiden gikk = im Laufe der Zeit

08.07.16 22:11
Danke für beide Antworten. Zusammen ergibt der Satz einen Sinn:

Im Laufe der Zeit sollten wir Flüchtlinge mit Anspruch auf ein Haus auch in Pitzling erleben.

07.07.16 18:12
Hallo,

gibt es ein norwegisches Sprichwort für das deutsche "jemanden in den Himmel heben"? Danke :)

07.07.16 18:36
ja, ganz ähnlich: rose opp i skyene

07.07.16 08:21
Hei allesammen!
Ich lese gerade einen Text auf nynorsk und kann folgendes nicht übersetzen:
"men før berget var stengt sendte ei rasande Dronning ein HULDERLORT som traff Pappa rett i hovudet"
Hovudet ist wohl hodet/Kopf, aber was ist HULDERLORT??? Was traf den Vater am Kopf?? Ich habe ja eine Vermutung (bæsj), aber kann das stimmen??
Dann wollte ich noch wissen, was ein "drakehi" ist (ganzer Satz: dette må vera ei drakehi")

Danke für Eure Hilfe und Gruß von Malin

07.07.16 09:01
hulder ≈ Elfe, weiblicher Waldgeist
lort = Dreck, Kot
also wohl schon (wie du wahrscheinlich vermutet hast) "Elfenkot"

drage, drake = Drache
hi = Winterlager, (Tierhöhle) Bau
hule; (für größere Tiere a.) hi = Höhle
folglich also "Drachenhöhle"

06.07.16 22:21
En settning som jeg overhode ikke klarer til å oversette:

Ja, den maten! Den er jo alltid vesentlig - särlig da i julen. Men så viktig som den ble, da det ble lite å få, det grener nesten til det kjedsommelige - selv om du har nydt den av jhertens lyst for en stund siden.

Trenger dere mer informasjon?
Hilsen
Nicole

06.07.16 22:22
grener = grenser
jhertens = hjertens

unnskyld, jeg ville egentlig trykke på "Voransicht" först, men da ble det "Abschicken"

07.07.16 02:39, Mestermann no
Frei übersetzt: Ach, das Essen! Es ist ja immer wichtig - besonders zu Weihnachten. Aber wie wichtig es dann
wurde, als dann weniger Lebensmittel zu erhalten waren, das grenzt fast zum Langweiligen - auch wenn man es
bis vor kurzem nach Herzenslust genossen hat.

07.07.16 09:41
Hjertelig takk, jeg synes at det var veldig vanskelig å få settningen oversatt til en logist sammenheng.
Jeg ville kanskje forandre delen med Langeweile:
das grenzt fast ans Langweilige
Hilsen
Nicole

06.07.16 07:41
Stikkord: den Umständen entsprechend
hei, was heisst "den Umständen entsprechend"? "Innfri forventningene" lässt mich "innfri omstendighetene" vermuten, doch Google-Treffer sind rar...
Takk iot

06.07.16 10:01, Mestermann no
Innfri forventningene = Erwartungen erfüllen

Den Umständen entsprechend = etter forholdene, etter omstendighetene.

07.07.16 08:32
all right, mange takk.

06.07.16 07:06
Heisann, hva betyr fölgende formulering paa tysk:
aa vende seg av med

Takk for svaret!

06.07.16 07:24
å venne seg av med = sich abgewöhnen

06.07.16 08:36
Ah okay, danke. Dann lag ich mit meiner eigenen Vermutung eher falsch. Ich hatte jetzt überlegt, dass es "sich abfinden mit" bedeuten könnte.

06.07.16 11:05
Das ist
avfinne seg med
finne seg i
(nicht innfinne seg i, ist ein beliebter Fehler)

06.07.16 12:40
Hei der står: venDe ikke venne
å vende seg av med = sich abwenden mit ... (z.B. Abscheu etc.)(vende = drehen/wenden)
Fortsatt god sommer fra Claus i Kristiansand

06.07.16 12:48
Jo, men "vende" er helt sikkert feil; blir jo uttalt likt med venne.

06.07.16 14:36
Nei, Venne og vende er to forskjellige ting.
venne - gewöhnen
vende - drehen/wenden
Fortsatt god dag fra Claus i Kristiansand

06.07.16 15:30
Claus, jeg/vi er klar over det.
"å venne seg av med" er et fast, ofte brukt uttrykk.
"å vende seg av med" er i de fleste tilfellene stavet feil, skulle vært venne. I eksempelet som du gir, ville jeg dessuten forvente "bort" istedenfor "av". Det synes mer sannsynlig at spørsmålsstilleren mente "venne" heller enn "vende".

06.07.16 19:40
Nein, es heisst wirkliche vende. Der Text ist von einer älteren Dame geschrieben, die wahrscheinlich auch alte Formulierungen benutzt. Daher stimme ich Claus voll zu. Danke für eure Mühen das zu klären!

06.07.16 20:58, Geissler de
Norweger schreiben auch manchmal etwas falsch. Könntest du vielleicht den ganzen Satz
schreiben, dann ließe sich die Frage ohne Spekulationen klären.

06.07.16 22:17
Gjerne:
Vi har ventet på å få höre om julen der hjemme hos barna. Endelig kom det brev. Det kostet nok en del tårer. Men slikt må vi vende oss til - eller kanskje heller pröve å vende oss av det.

Takk for hjelpen til alle fram til nå!

06.07.16 22:22
Stimme Geissler zu. "vende" ist eine alte Schreibweise von "venne", siehe dänisch "vænde". Damit würde immer noch die Deutung von 07:24 gelten.

06.07.16 22:26
Da kam die Antwort dazwischen. Und die macht klar, dass heutiges "venne" gemeint ist:
venne seg til = sich daran gewöhnen (sich damit anfreunden)
venne seg av med = sich abgewöhnen

07.07.16 09:34
Somit heißt der Satz dann:

Aber daran müssen wir uns gewöhnen- oder lieber versuchen uns davon abzuwenden.

Tusen takk til alle! Det var veldig nyttig!

07.07.16 10:51
Nein, eben nicht "abwenden".

07.07.16 10:56, Geissler de
Der letzte Satz lautet auf Deutsch:
Aber daran müssen wir uns eben gewöhnen -- oder besser versuchen, es uns abzugewöhnen.

07.07.16 15:03
Puh, das war jetzt aber eine schwierige Geburt. Herzlichen Dank an alle Helfer! Ich hoffe, somit ist meine Leitung wieder freigelegt ;-)

05.07.16 21:59, Eridanus
Stikkord: Det går bra, Hvordan går det, Hvordan har du det
Hallo!

Vielleicht ist das eine etwas simple Frage, die mir aber als recht wichtig erscheint:
Wie würde der kurze, aber häufige Dialog "Wie geht's?" - "Gut, und dir?" auf
Norwegisch lauten? Ich frage mich halt, ob es eine Möglichkeit gibt, den Fragenden
der Höflichkeit halber dasselbe zu fragen, ohne die gesamte Frage wiederholen zu
müssen.

Bekannt sind mir natürlich die Phrasen "Hvordan går det?" und "Det går bra."
Und wie sähe es bei "Hvordan har du det?" und "Jeg har det bra." aus?

Danke schon mal für die Hilfe.

05.07.16 22:13
Hallo!

Auch auf norwegisch muss man wenn man spricht natürlich nicht volle Sätze benutzen.
Deswegen ist eine Möglichkeit:
- Hvordan går det?
- Bra, og med deg?
Im zweitten Fall kann es so aussehen:
- Hvordan har du det?
- Bra, og du?
Die Antworte oben sind die kurzesten und einfachsten. Man kann es selbstverstänlich
auch anders ausdrucken.

05.07.16 22:21
Übrigens:
- Hvordan har du det? / Hvordan går det?
- Jo takk, bare bra.

05.07.16 22:50
Und in Trøndelag : Kolles e det med dæ?
Ja, itj så værst.
Oddy

06.07.16 14:38
På Sørlandet sier vi:
Står det til? Bra
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

08.07.16 14:36
"står til" holder lenge.

05.07.16 20:21
Kann man sagen "Men det er ikke med hensikt"?
Klingt ein bisschen komisch, finde ich.

05.07.16 21:24
Warum?
Man sagt doch auch auf Deutsch: "Aber das ist nicht mit Absicht"
God kveld fra Claus i Kristiansand

05.07.16 21:46
Ich glaube das man es sagen kann, aber irgendwie klingt es auch in meinen Ohren ein
bisschen unnatürlich. Vielleicht ist es nur weil der Ausdruck hochwertiger als meine
Umgangssprache ist. Wenn es dir nicht gefällt, kann man warscheinlich in den meisten
Fällen mit "... men det var ikke (egentlig) hensikten" umschreiben.

In einige Fälle kann man auch "Men det var ikke med vilje" sagen. Beispiel:
"Gutten knuste vindusruta, men det var ikke med vilje."

Sonst sollte man sich die Formulierung "ha til hensikt" merken. Beispiele:
Herr X har/hadde ikke til hensikt å...

In Jura wird "med forsett" verwendet, aber das ist weniger alltäglich.

07.07.16 07:49
Takk for bra innspill :-)

05.07.16 16:59
Guten Tag,
ich würde gerne meiner Freundin einen Satz in Norwegisch auf dem Ring eingravieren lassen, kann aber kein Wort Norwegisch.
Der Satz lautet: "Wir sind vom selben Blut - du und ich".
Kann mir jemand bei der Übersetzung helfen?

Liebe Grüße, Elena

05.07.16 19:34
Vi er av samme blod - du og jeg

06.07.16 18:14
Habe noch eine Möglichkeit gesehen, ohne "av": Vi er samme blod - du og jeg. Geht das auch, oder ändert das "av" den Sinn radikal?

Vielen Dank!

06.07.16 19:05
Nimm die Version mit "av".

05.07.16 15:06
Stikkord: Natürlichkeit
Hallo!

Wie würdet ihr "Natürlichkeit" übersetzen? naturlighet?

Danke sehr!
A.

05.07.16 18:58
Kontext?

07.07.16 17:09
Den Menschen an seine Natürlichkeit zurückführen.

08.07.16 12:36
Den Menschen an seine Natürlichkeit zurückzuführen kan man kanskje oversette med "å føre menneskene tilbake til sin naturlighet". Problemet er at ordet naturlighet ikke fins i bokmålsordlista.

Men jeg viser til en doktorgradsavhandling med tittel "Kan vi snakke om "naturlighet"? Sitat: "... begrunne en alternativ virkelighetsforståelse (disposisjonsontologi) som åpner for å anvende begrepet naturlighet på en meningsfull måte, også i vitenskapen. "

https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=188577

08.07.16 12:42
Å føre menneskene tilbake til deres naturlighet ;)

08.07.16 15:23
Å føre mennesket tilbake til dets naturlighet?

11.07.16 10:06
Vielen Dank!!!

04.07.16 14:20
Stikkord: Sinn, vits, witzlos, Zweck
Kann mir jemand die Bedeutung des folgenden Satzes erklären?

Er det noen vits i å stemme om å slå sammen kommuner?

Heisst es allenfalls: Macht es Sinn über Gemeindezusammenlegungen abzustimmen?

Wenn ja, ist "vits" hier ein Synonym von "mening", wie z.B. in:
det er ingen mening i å gjøre det = es hat keinen Sinn, das zu tun?

04.07.16 15:01, Geissler de
Das hast du völlig richtig verstanden.
Im Deutschen verwenden wir das Wort „witzlos“ in ganz ähnlicher Weise.

04.07.16 20:31
Vielleicht auch: Es hat keinen Zweck......

05.07.16 08:30
Wie übersetzt man denn nun den folgenden Satz (Bsp. zu "vits" aus Bokmålsordboka)?

det er liten vits i å nekte

05.07.16 10:46
Mein Vorschlag: det er liten vits i å nekte=
Es ist fast/beinahe witzlos es zu leugnen/ zu bestreiten/abzulehnen.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.07.16 08:38
Vielen Dank an alle Antwortenden!

03.07.16 13:20, Thx4Nothing
Hallo, ich bräuchte mal Hilfe bei einer Übersetzung. Es muss nich wortwörtlich sein. Der Text ist " Vielen Dank für die Teilnahme an diesem Training. Ich spreche leider kein norwegisch, weshalb ich auf englisch weitermachen werden. Vielen Dank für Ihre Aufmerksamkeit."

Kann man das so machen:
"Takk for deltakelse i denne training. Jeg kan ikke snakke norsk, derfor jeg vil forsett i engelsk. Mange takk for oppmerksomheten.

03.07.16 15:21
"Takk for deltakelsen på denne treningen. Jeg kan ikke snakke norsk, derfor vil jeg fortsette på engelsk. Mange takk for oppmerksomheten."

03.07.16 10:57
Stikkord: beintfram, bent fram, bentfram, schlechthin
Det var så iskalt at vi bent fra hakket tenner. Hva betyr settningen på tysk? Es war so eiskalt, dass wir...???

Takk på forhånd

03.07.16 11:39
Es war so eiskalt, dass wir schlechthin (bent fram)mit unseren Zähnen zu klappern anfingen.

03.07.16 10:38
Hei det var ei venninne som skrev for en stund siden at hun bakte berlinerkranser og hjortetakk. Hvordan kann jeg oversette det på tysk?
Takk skal dere ha!

03.07.16 15:55
Hei nur eine Frage: Kann da gestanden haben: berlinerkranser med hjortetakk???

03.07.16 22:28
Nein, dass wundert mich auch, dass dort ein OG steht, denn hjortetakksalt ist ja Hirschhornsalz. Also hjortetakk als Gebäck gibt es nicht, oder?

04.07.16 01:04
Doch, das gibt es. Googel doch einfach mal unter dem Stichwort
"hjortetakk". Dann erhältst du zahlreiche Treffer, und zwar sowohl
Rezeptvorschläge als auch Bilder. Für mich sehen die "hjortetakk" wie eine
Art Schmalzkringel aus.

Schöne Grüße
Birgit

04.07.16 01:13
Im snl findet sich zum Stichwort "hjortetakk" folgende Erläuterung:

Hjortetakk, smultbakverk av finere kvalitet, formet som ringer med små
«takker».

Nochmals schöne Grüße
Birgit

04.07.16 06:39
Dankeschön Birgit. Und wieder was dazu gelernt.
Grüße
Nicole

03.07.16 10:29
Betyr: Det var i siste liten vi kom hjem. Wir kamen in letzter Sekunde zurück.
Takk for svaret!

03.07.16 15:42
..i siste liten - ich würde überstzen: im letzten Augenblick
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

03.07.16 15:51
überstzen = übersetzen

03.07.16 18:06
Ja, danke!

04.07.16 07:52
auch möglich: gerade noch rechtzeitig

03.07.16 10:21
Heisann,

es liegt mir auf der Zunge, aber ich komme nicht auf die deutsche Redewendung:

der slå vi fra oss. Es geht um das schlechte Wetter, das ignoriert wird.

04.07.16 07:58
??
det slo/slår vi fra oss?
das vergessen wir mal

03.07.16 10:11
Hei til alle sammen,

hvordan ville dere oversette:

Vi drakk skåler med hverandre og for alle der nord.

jeg sliter litt med ordet skåler. Ett forsøk:

Wir tranken miteinander und stießen auf alle dort im Norden an.

08.07.16 00:32
Vielleicht kann man das auch ein bisschen freier übersetzen:

Wir prosteten uns zu und tranken auf alle dort im Norden.

Was sagen unsere norwegischen Freunde dazu?

Gruß
Birgit

08.07.16 00:41
Oder auch:

Wir stießen miteinander an und tranken auf alle dort im Norden.

Nochmals schönen Gruß
Birgit

02.07.16 17:33
Stikkord: Mit allen Wasser gewaschen, utspekulert
Hallo
Gibt es einen Ausdruck im norwegischen fuer "mit allen Wasser gewaschen"?
AV

02.07.16 18:11
mit allen Wassern gewaschen sein = være utspekulert (laut Randi Rosenvinge Schirmer, Wörterbuch D-N)

03.07.16 09:44
"Utspekulert" gibt auch der Hustad an, daneben noch "tøff".

01.07.16 10:19
Stikkord: Deg om det
Hallo,

weiß einer was "deg om det" bedeuten könnte?

Der Kontext ist, dass eine Person gerne etwas möchte und die andere ist etwas besorgt, ob es das richtige ist und gibt als Antwort "Deg om det."

Tausend Dank im Voraus.

01.07.16 11:57
Hast du den Kontext richtig wiedergegeben?
Deg/du om det bedeutet normalerweise: das meinst du, das ist deine Ansicht (aber nicht unbedingt meine)

01.07.16 18:50
Jeg vet ikke om jeg har hørt varianten "deg om det" noen gang - tror jeg ville oppleve det som ganske uhøflig.
I formen "dem om det", er det imidlertid svært vanlig. Uttrykket har da same betydning som 11:57 angir, men refererer altså til en 3. part til samtalen. (= Det mener altså de, og det kan de jo få lov til å mene, men ikke nødvendig forvente at vi skal være enige med dem eller at vi bryr oss så mye om hva de mener.)

02.07.16 01:48
"Deg om det" er et stående uttrykk, på linje med "dem om det", "ham om det".

04.07.16 08:02
Jeg ville foretrekke nominativ du/han/de i dette uttrykket.

04.07.16 08:21, Mestermann no
Mulig, men det stående uttrykket lyder allikevel "deg om det", "dem om det" osv. og ikke "du om det" osv. Det
kan være flere grunner til at avhengighetsformen og ikke nominativ tradisjonelt brukes i uttrykket, f.eks. at den
fullstendige meningen kan ha vært "vi har hørt deg om det", "så langt deg om det", eller fordi avhengighetsformen
skaper tydeligere understrekning av hvem setningen peker på og som har en mening man ikke selv har: De andre
(dem) ikke meg eller oss.

juli 2016

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned