august 2015

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.08.15 17:21
Stikkord: lyktes
Hei!
Jeg lurer på den rette oversettelsen av denne setning:

Vesentlig ved vurderingen har vært omfanget av arbeid og om det har hatt preg av er arbeidsforsøk, som vedkommende altså ikke har lyktes i, i og med at saken har endt med at medlemmethar blitt innvilget uførepensjon.

Her er min forslag:

Wesentlich bei der Beurteilung war der Umfang der Beschäftigung und ob diese die Prägung eines Arbeitsversuch hatte, der dem Betroffenen somit nicht geglückt ist weil der Fall damit geendet hat, dass dem Versicherten eine Rente wegen verminderter Erwerbsfähigkeit bewilligt worden ist.

Hva sier dere?
Takk for hjelp sier Mattis

31.08.15 18:52
eines Arbeitsversuches hatte

31.08.15 20:09
jo, und der Rest???

01.09.15 20:44
....ist in Ordnung. Ich verstehe jedenfalls was gemeint ist. Bei der Kommasetzung im Deutschen kann ich weniger helfen,aber ich glaube da gibt es Muttersprachler die perfekt darin sind ;)

01.09.15 21:31
Komma vor weil

02.09.15 12:59
(Müsste es nicht “mitt forslag“ bzw. “forslaget mitt“ heißen?)

02.09.15 16:29
Jo det er riktig.

31.08.15 15:26
Hei,

jeg har et spørsmål ang. "alle". Jeg burde sikkert visst det, men vil gjerne forsikre
meg her.

Trenger jeg bestemt form etter "alle"? Eller kan jeg velge mellom bestemt og
ubestemt?
Eks.:
Jeg vil gjerne be alle barna/alle barn komme fram.
Alle mennene/menn til høyre, alle kvinnene/kvinner til venstre.

På forhånd takk,
bkm

31.08.15 17:39, Wowi
Manchmal kann man wählen, aber hier ist eine Regel:
Wenn die Gesamtheit einer bestimmten Menge gemeint ist, dann bestimmte Form, sonst unbestimmt. Beispiel:
Alle barn har rett til utdanning (Kinder generell, keine abgegrenzte Menge)
Alle barna i marihøne-gruppa skal spise nå (alle in einer bestimmten Kindergartengruppe)

Bei "Jeg vil gjerne be alle barna/alle barn komme fram" handelt es sich sicher um eine abgegrenzte Gruppe (nicht alle Kinder der Welt), deshalb hier am besten die bestimmte Form.

(Das zweite Beispiel ist so oder so ganz falsch, denn wie heißt es doch:
men to the left, women are always right!)

01.09.15 06:38
Das klingt sehr plausibel - auch dein zweites, korrigiertes Beispiel :-D
Besten Dank!
bkm

31.08.15 08:44
Ich würde gern ausdrücken: Dafür ist mir meine Zeit zu schade.
Vorschlag: Til dette er tiden min for synd (kostbart?, dyrt?).
Hört sich nicht gut an. Wie geht es besser?
Mvh RS.de

31.08.15 09:09
kostbar (ohne t)

31.08.15 10:52
Det kan jeg ikke bruke tida mi på.
Det har jeg ikke lyst anledning mulighet til å bruke tida mi på.

31.08.15 11:29
Takk for svarene!
RS.de

30.08.15 21:38
Stikkord: avsvidd
Beklager, jeg glemte å spørre om hva "avsvidd" (om landskap)heter på tysk.

31.08.15 07:09
verbrannt, versengt

30.08.15 21:32
Stikkord: irrgrønn
Hva heter "irrgrønn" på tysk?

31.08.15 07:14
grünspangrün

31.08.15 18:15, famaa
haha

01.09.15 13:56
So poetisch wie irrgrønn ist grünspangrün natürlich nicht, und irrgrønne skoger entgehen den Deutschsprachigen somit auch. Ist aber kein Grund, grünspangrün vor Neid zu werden.

01.09.15 20:56, habo de
Es gibt auch noch ein "irisierendes grün", könnte nicht nur im Wortlaut diesem irrgrønn entsprechen. Ist aber wohl nicht so blass/stumpf wie Grünspan, sondern eher schillernd - "schillerndes grün" gibt es natürlich auch noch.....

29.08.15 17:02, Aunekris
Hallo

Ich habe einen Satz bei der süddeutschen Zeitung gelesen, den ich nicht ganz verstehe. Es steht folgendes:

"Nicht die Flüchtlinge gefährden unsere Zukunft. Sondern Sie, die Sie mir diese ehrabschneidenden Nachrichten
schicken."

Mir ist es nicht ganz klar, warum "Sie" doppelt im Satz steht. Bedeutet es soviel wie "Det er ikke flyktningene som
setter framtiden vår i fare, men du (De) som sender meg disse krenkende meldingene"? Ist das zweite "Sie" nur
ein Schreibfehler oder ist mein Deutsch schlimmer, als ich dachte?

Kristoffer

29.08.15 17:40
Dein Deutsch ist gut, und die Übersetzung ist richtig. Aber das zweite Sie ist kein Schreibfehler, sondern nötig. Warum? Vorläufig keine Ahnung, aber sicher kommt noch jemand mit der Grammatik dazu. Vielleicht einfach nur, um es von "sie" zu unterscheiden, denn da geht es meiner Meinung nach so: "Sondern sie, die mir diese ehrabschneidenden Nachrichten schicken." Obwohl man da eher "diejenigen" statt "sie" sagen würde.

29.08.15 17:48
Die Unterscheiung von "sie" scheint mir nicht ganz schlüssig, denn mit "du" kann man es ja genau so machen. Aber vielleicht warten wir wirklich besser auf einen Grammatikexperten.

29.08.15 18:29
Das geht mit anderen Pronomina analog: "Er, der er mir diese Nachrichten schickt." etc. Ich würde das als Stilmittel einstufen, und weder das zweite "Sie" (im OP) noch "er" (mein Beispiel) ist strikt notwendig. Im Falle von "Sie", "du", "ihr" es aber gewöhnlicher mit als ohne Wiederholung.
War das verständlich?

29.08.15 19:00, Aunekris no
Es war verständlich und ich danke euch beiden, aber für mich als norwegischer Muttersprachler ergibt es keinen
Sinn Pronomina zu wiederholen. Soweit ich weiß, gibt es keine entsprechende Ausdrucksweise im Norwegischen,
darum scheint mir diese so seltsam.

29.08.15 19:24
Zunächst: im Gegensatz zu 18:29 halte ich das zweite Sie für notwendig.

Dann zu Aunekris:
Soweit ich weiß, gibt es keine entsprechende Ausdrucksweise im Norwegischen, darum scheint mir diese so seltsam.

Nein, keine entsprechende, aber viele Ausdrucksweisen, die Deutschsprechenden seltsam vorkommen. zB jeg vet ikke, jeg (mit dem zweiten jeg). Damit steht es mindestens 1:1 im Wettbewerb der Sprachseltsamkeiten.

29.08.15 20:23, Mestermann no
Vi bruker jo på norsk bare "som" i slike tilfeller: "De/du, som sender meg disse..."

På tysk finnes det jo ikke et "som", man må gjenta pronomenet eller bruke et erstatningspronomen. Vi kan gjøre
et tankeeksperiment, og late som vi ikke har "som" på norsk, heller, da ser man straks problemet.

For å hjelpe seg setter man vanligvis inn f.eks. et "der," men i dette tilfelle et "Sie, die Sie", evt. et "du, der du"
osv., for at pronomenet skal passe med den følgende bøyningen av verbet.

Sammenlign Goethes "Wandrers Nachtlied": "Der du von dem Himmel bist" - du som er fra himmelen.
I eldre versjoner av Fadervår på tysk, begynner bønnen: "Vater unser, der du bist im Himmel."

29.08.15 21:20
Um vielleicht etwas Licht ins Dunkel zu bringen, kann ich erklären,
dass man das zweite "Sie" verwendet, um es besonders zu verstärken und der Person in diesem Fal zu verdeutlichen, dass sie die jenige ist an der es liegt.
Es ist also nicht zwingend erforderlich, aber es kann zur besonderen Verstärkung so gemacht werden.
Gruß Mattis

30.08.15 01:48, Geissler de
Mestermann har gitt den korrekte forklaringen.
Dersom subjektet i forutsetningen er /ich/wir eller du/ihr/Sie/, må personalpronomenet
gjentas, for ellers stemmer ikke verbet overens med pronomenet.
Dette har altså ingenting med utheving å gjøre, og det er heller ikke valgfritt, dvs. „Sie“
kan ikke sløyfes her.

30.08.15 01:50, Geissler de
Ikke „forutsetningen“ selvsagt, men „relativsetningen“. Jeg må slutte å skrive innlegg på
mobilen.

30.08.15 11:00, Aunekris no
Tusen takk for deres forklaringer, Mestermann og Geissler. Etter å ha gjort tankeeksperiment Mestermann foreslo
skjønte jeg hvorfor det må gjentas, har bare ikke tenkt over det før eller lagt merke til det før nå.

30.08.15 14:03
"Vater unser, der du bist im Himmel."

Etter Geisslers forklaring er "du" subjekt i relativsetninga "... , der du bist im Himmel." Jeg merker meg at "der" viser tilbake på "Vater unser" og at "der" står rett etter det ordet som det viser tilbake til. Det skulle tyde på at "der" er relativt pronomen. Men hva slags setningsledd er "der" i denne relativsetninga?

30.08.15 23:05
Hos Peter Jørgensen, "Tysk gramatikk" I side 195 står følgende eksempel: "Sie, der Sie mir immer als Vorbild gedient haben." Samme sted blir det påpekt at i disse tilfellene kan kun "der" anvendes som relativpronomen. Ifølge Aunekris skriver Süddeutsche Zeitung :"Sondern Sie, die Sie mir diese ehrabschneidenden Nachrichten schicken." Hvem har rett?

31.08.15 06:58
Jeg lurte også på hvorfor det var "die". Det er mulig og riktig hvis "Sie" er en kvinne. Vi vet ikke om det faktisk er tilfelle. Det er også riktig å si "Ihr, die ihr mir immer als Vorbild gedient habt."

31.08.15 07:06
Relativpronomenet må altså rette seg etter kjønnet som hører til du/Sie (der eller die) og er alltid "die" (flertall) for wir/ihr.

31.08.15 14:12
OK. Men dersom det relative pronomenet ikke er subjekt, blir ovennevnte setningsbygning på en annen måte. F.eks. "Du, dem ich nie getraut habe,...... " Her er det ikke gjentakelse av "du".

31.08.15 18:24, Mestermann no
"Som" er jo et relativpronomen, men kan funksjonere både som subjekt og objekt på norsk. Det samme gjelder
vel for relativpronomenfunksjonen av f.eks. "der" på tysk, bare at 'der' (evt 'die') på tysk selvsagt må bøyes i rett
kasus, alt etter som det er subjekt, eller direkte eller indirekte objekt. Når det i Jørgensens grammatikk står at
"kun 'der' anvendes som relatvipronomen", som sitert av 23:05, så er det enten en misforståelse, en feil, en
forenkling eller en feillesning. Jeg er ikke filolog, men dette er hva mitt grammatiske skjønn tilsier.

01.09.15 06:59
Jørgensen:" I relativsætninger, der knytter sig til 1. eller 2.personers personlige pronomen, "høflighedsprominet" Sie eller et substantiv i tiltale, tilføjes i regelen det personlige pronomenet efter det relative, dog kun når dette er subjekt i sætningen; som relativ kan i disse tilfælde kun anvendes der:ich der ich immer ein Freund der Wahrheit gewesen bin;.... " osv

Men Jørgensen mener kanskje at man i disse tilfellene bare kan bruke der (eller die i entall og die i flertall), men aldri welcher og bøyde former av welcher. (23.05)

01.09.15 14:24, Mestermann no
Det er mulig, eller kanskje han tenkte at tysk er så vanskelig at det bare kan snakkes av menn. :-)

01.09.15 23:56
"Sondern Sie, die Sie mir diese ehrabschneidenden Nachrichten schicken."

Som Mestermann skriver, har relativpronomenet vanligvis en syntaktisk funksjon alt ettersom det er subjekt, direkte objekt eller indirekte objekt i relativsetninga. Men i vårt tilfelle er det andre ord som har disse funksjonene. Hva slags syntaktisk funksjon har da relativpronomenet "die" her? Jeg er klar over at "die" innleder relativsetninga og viser tilbake på ordet foran.

02.09.15 02:49, Mestermann no
Det er et godt spørsmål. "die" virker tilsynelatende her merkelig fristilt. Jeg tror allikevel man antagelig må se det
som en innesluttet og forklarende del av selve relativpronominalfunksjonen. Eller kanskje kan man se det
omvendt: Det er "die" som her er relativpronomenet, og "Sie" som er det forklarende og ubøyde leddet, som
bringer konstruksjonen i tråd med verbbøyningen.

29.08.15 14:06
Stikkord: Odelstingsproposisjon, Ot.prp., proposisjon til Stortinget, stortingsproposisjon
Hei!
Könnte mir jemand die Langform dieser norw. Abkürzung sagen:

Ot.prp.

Ist es ein Gerichtsurteil ode reine Auslegung zu einem Pragraphen?
Vielen Dank!
Mattis

29.08.15 14:07
... oder eine ...

29.08.15 14:57
Odelstingsproposisjon

29.08.15 20:35, Mestermann no
Das bezeichnete bis 2009 ein Gesetzvorschlag oder einen anderen Vorschlag (proposisjon, "prop.") von der
Regierung an die erste Kammer im Parlament, das Odelsting (Ot.). Die andere Kammer hiess übrigens "Lagting"
("Lt.").

Das Parlament, Storting, gliedert sich inzwischen nicht mehr in zwei, sondern tagt und behandelt alle
Geschäfte nur in Plänum. Ein Gesetzvorschlag an das gesamte Storting heisst nunmehr "Proposisjon til
Stortinget (lovvedtak)" und wird mit Prop. L. abgekürzt.
Ein Vorschlag bezüglich einer anderen Sache heisst "Proposisjon til Stortinget (stortingsvedtak)", Prop. S.
Ein Vorschlag, der beides beinhält, heisst "Proposisjon til Stortinget (lovvedtak og stortingsvedtak), Prop. LS.

In täglicher Sprache nennt man es nur "stortingsproposisjon".

29.08.15 21:16
Ich danke Euch ganz herzlich!
Mattis

03.09.15 00:27, Mestermann no
Nebenbei: Die Vorschläge werden durchs Jahr immer nummeriert, und fangen nach der feierlichen Eröffnung des
Stortings wieder neu mit Nummer 1 an.

Prop. 1 L ist immer der Vorschlag zum Staatshaushaltsplan, z.B. Prop. 1 L (2014-2015), sonst gibt es keine
bestimmte Reihenfolge.

04.09.15 09:57
Auch nebenbei: Es heißt Plenum. ;-)

29.08.15 10:26
Und dann muss man ja auch noch Zeit haben, einfach dazusitzen und vor sich hin zu schauen“,

29.08.15 11:28, Mestermann no
Allerdings, das muss man.

28.08.15 15:36
Kann man folgendes sagen:?

Han har jobbet hele det siste året.

Sagt man nicht i fjor?
Ist es falsch zu sagen.?
Han har jobbet det hele siste året?

Takk

28.08.15 16:58, Mestermann no
Han har jobbet hele fjoråret/hele forrige/hele siste/hele foregående år = er hat das ganze, letztes Kalenderjahr
gearbeidet.
Han har jobbet hele det siste året = er hat in den letzten, zwölf Monaten gearbeitet.

28.08.15 17:34
ok danke.

Han er jobbet der hele siste året -> det er feil ordstilling eller?

28.08.15 19:41
Da hast du deinen Ausgangssatz verändert:
alt: Han har jobbet det hele siste året (nicht gut)
neu: Han er jobbet der hele siste året (zwei Änderungen, nicht gut)

Fjorår ist ja eigentlich doppelt gemoppelt. Auch möglich:
Han har jobbet i hele fjor.

29.08.15 02:04, Mestermann no
"Er jobbet" kann man sowieso nicht sagen. Es muss "har jobbet" heissen.

27.08.15 16:12
Das sollte eigentlich ganz gut funktionieren mit der deutschen Sprache und dir, oder?

Det skulle egentlig fungere ganske bra med ditt tyske språk og deg eller? Mit deinem Deutsch - med tysken din?

Danke für die Hilfe!

27.08.15 19:46
Ich meinte "...med det tyske språk..."

Keiner eine Idee?

27.08.15 19:49
Um deine Korrektur zu korrigieren: "med det tyske språket".

Den Rest überlasse ich lieber einen norwegischen Muttersprachler.

27.08.15 21:28
Det burde jo egentlig fungere ganske bra med tysken din, eller?

Helst ikke "med ditt tyske språk" eller lignende.

27.08.15 22:03
Okay, ich möchte aber explizit sagen: "...mit der deutschen Sprache und dir" Wieso geht das nicht auf Norwegisch? Wenn ich "mit deinem Deutsch" sage, kommt die Gegenüberstellung gar nicht so herüber - nämlich, dass es gut klappt mit der Sprache; es harmoniert quasi.

28.08.15 00:39, Mestermann no
Det går vel ganske bra med deg og tysken (din)?

29.08.15 12:14
Det burde egentlig fungere ganske godt med deg og tysken din, eller hva?

T

29.08.15 15:59, Geissler de
Ich halte "med deg og tysken din" für doppelt gemoppelt.

Meiner Meinung nach besser:
... med deg og tysken.
... med deg og det tyske språket.

29.08.15 17:44
Støtter "... med deg og det tyske språket"
T

27.08.15 14:11, moonie
Stikkord: med fordel, naturlig
Jeg sliter med en formulering. Skal oversette en liten tekst til tysk om cøliaki, og følgende setning:

"Ris, frukt og ren fisk er naturlig glutenfritt og kan med fordel brukes i et glutenfritt måltid."

Spørsmål 1: naturlig glutenfritt- kan det være så lett å si "natürlich glutenfrei", med natyrlig som i selvfølgelig? Mener
at meningen heller er som i "fra naturens side/ von Natur aus".

Spørsmål 2: Hvordan oversettes "med fordel" riktig? Finner ikke det i ordboka, og det å si "mit vorteil" på tysk er en
ukjent formulering for meg, og vorzugsweise

For å komme nærmest betydningen ville jeg f.eks. helst brukt: "…können bedenkenlos/vorzugsweise benutzt werden",
men om noen har en bedre idé for en ordrett oversettelse blir jeg glad.

Takker og bukker! :)

27.08.15 14:47
Hei.

1. Jeg er enig med deg og synes at "von Natur aus" høres veldig bra ut.
2. Her ville jeg bare brukt "gut". "Bedenkenlos" fungerer også fint.

Hilsen,
Emma.

27.08.15 17:31
oder gut geeignet

27.08.15 14:09
Hallo,

sagt man i fritiden oder på fritiden oder beides :)?

27.08.15 16:16, Mestermann no
Beides geht.

27.08.15 17:39
haben sie die gleiche Bedeutung?

28.08.15 00:39, Mestermann no
Ja.

27.08.15 09:11
Stikkord: ta til orde for
Hallo,

Was bedeutet denn die Redewendung "å ta til order for noe"?

besten Dank!

27.08.15 09:46, Geissler de
Die Redewendung lautet korrekt "å ta til orde for noe", und sie bedeutet "sich für etwas
aussprechen".

26.08.15 17:26
Hallo was bedeutet användandet auf deutsch??? Wuerde mich ueber eine Antwort freuen!

26.08.15 17:36
Schwedisch
die Anwendung

26.08.15 12:21
Hallo,
wie kann man denn "sich an etwas orientieren" übersetzen? Beispiel: Wenn das Gesetz unklar ist, kann man sich an den Vorarbeiten zum Gesetz orientieren.
Björn

26.08.15 12:57
Hei,

"å rette seg etter" oder "å bruke som retningslinje" passt vielleicht?

LG,
Emma.

26.08.15 13:26
Når loven er uklar, kan ma søke opplysninger i forarbeidene
til loven.

25.08.15 23:04
Stikkord: artikel, aussprache, bokmaal, dialekt, neutrum, t
Ich habe Audio-CDs zum Assimil-Lehrbuch. Eine Sprecherin spricht beim angehängten Artikel Neutrum immer das "t"
mit (z.B. huset, humoeret). Mich würde mal interessieren, ob das noch eine mögliche Variante innerhalb des Bokmaal
ist, oder wo man überhaupt so spricht.

26.08.15 00:30
Mag sein, dass sie das der Deutlichkeit wegen macht, aber korrekt ist das nicht.

26.08.15 06:46
Schwedin?

26.08.15 16:34
Über die Sprecher ist nichts zu erfahren, laut Beschreibung soll es sich um Muttersprachler handeln

25.08.15 20:57
Stikkord: funksjonsevne
Hei!
Ich übersetze gerade eine Klageschrift, in der es um eine Rente wegen verminderter Erwerbsfähigkeit geht (uførepensjon).
Wie würde man in diesem Zusammenhang den Begriff funksjonsevne ins Deutsche übersetzen?
Funktionsfähigkeit klingt für mich etwas merkwürdig.
Arbeitsfähigekt ist aber arbeidsevne; Kann mir jemand helfen?
Danke
Gruß Mattis

26.08.15 01:09
Auch wenn “Funktionsfähigkeit“ für dich etwas merkwürdig klingt, scheint das - als direkte Übersetzung des engl.
Wortes “functioning“ - doch der richtige Begriff zu sein. (Googel einfach mal unter dem Stichwort
“Funktionsfähigkeit eines Menschen“.)

Viele Grüße
Birgit

25.08.15 16:12
Dette er et dessverre et litt lite gjennomarbeidet forslag til en e-post som skal sendes til Latvia på vegne av en
norsk Rotaryklubb. Jeg vet den er full av feil og mangler, men håper likevel på gode råd. Først finner dere teksten
på norsk, deretter på (forsøksvis) tysk.

Beste hilsen fra Bjørn

******

Kjære ... !
Takk for epost med bilder og informasjon om 500 euro, som jeg sendte til deg. Jeg er veldig glad for at du og dine
gode medarbeidere fikk en tur.
Vi arbeider med saken om studiestøtte, men ser nå at for å få prosjektmidler fra Rotary, så kreves det
masterstudier eller høyere grad. Klarer vi å finne studenter som dette er aktuelt for i Auce?
Saken vil ta litt tid, da vi først skal lage en plan som Jelgava Rotaryklubb må godkjenne for å gå inn i
samarbeidet med oss. Når dette er klart, vil vi sende søknad til Rotary Foundation om bevilgning av penger.
Jeg vil at du skal kjenne til prosessen, da det vil ta en del tid før vi vet om vi får penger til studiestøtte for ungdom
i Auce.

Varme hilsener fra ...

******

Liebe ...

Ich danke dir für Bilder und Information über die 500 zugesandte Euro. Ich bin sehr froh dass du und deine
Mitarbeitern eine Reise gemacht haben.
Noch arbeiten wir mit die Sache die handlet sich um Studienunterstutzung, aber wir wissen dass um Mittlen von
Rotary zu kriegen, werden es verlangt dass die Studenten einen Masterstudium oder höhere Akademische
Graden studieren. Gibt es Studenten in Auce für welche dass aktuell ist?
Diese Sache will ein bisschen dauern: Erst werden wir mit Jelgrava Rotary Club einen Plan machen, welchen
auch (må godkjennes).
Wenn alles ferdig ist, schreiben wir einen (søknad) zu Rotary Foundation über (bevilgning av penger).
Ich finde es richtig dass du den Prozess kennen, als es will ein bisschen dauern bis wir wissen ob wir Geld für
Studienunterstützung für Jugend in Auce kriegen.
Herzlichen Grüsse ...

26.08.15 09:58
som må godkjennes - der genehmigt/ bewilligt werden muss
søknad - Bewerbung
bevilgning - Genehmigung

26.08.15 15:17
Takk for tips. Kan noen også gi en kjapp tilbakemelding på grammatikken?

26.08.15 17:01
Ich danke Dir für die Bilder und die Infos über die zugesandten 500 Euro. Ich bin sehr froh, dass Du und Deine Mitarbeiter eine Reise gemacht haben.
An der Studienunterstützung arbeiten wir noch, aber wir wissen, um Mittel von Rotary zu kriegen, wird verlangt, dass die Studenten ein Materstudium oder eine höhere akademische Ausbildung absolvieren. Gibt es in Auce Studenten, die aktuell in Frage kommen?
Diese Sache wird ein bisschen dauern. Erst werden wir einen Plan machen, welchen der Jelgava Rotary Club gutheißen muss, um eine Zusammenarbeit mit uns einzugehen.
Wenn alles fertig ist, reichen wir bei der Rotary Foundation einen Antrag zur Bewilligung des Geldes ein. Ich möchte, dass Du das über das Procedere Bescheid weißt, da es eine ganze Zeit dauern wird, bis wir wissen, ob wir Geld für die Studienunterstützung in Auce bekommen.
Herzliche Grüße ..

26.08.15 17:41
dass Du das über das --> dass Du über das

Statt Procedere ev. Verfahren

27.08.15 08:52
die in Frage kommen (ohne "aktuell")

27.08.15 12:16
Tusen takk! Dette var en vanskelig tekst for en som bare behersker "skoletysken". Stort
smil til deg som hjalp meg.

25.08.15 09:05
Stikkord: ressurs, übersetzung
Wie kann man das Wort "ressurs" als in personalressurs übersetzen?
hun har vært en ressurs i personalgruppen - Sie war eine gute ....? Recource wird im Deutschen wohl nicht auf diese Art verwendet, oder?

25.08.15 09:30
Doch, heisst aber Personalressource/Personalressourcen.
Personalvermögen( human capital )
Personalkennzahlen spezifizieren das Personalvermögen.
Oddy

25.08.15 10:01
Wie wäre es mit "Bereicherung"?
Sie ist eine Bereicherung.

LG,
Emma.

25.08.15 10:57
Tausen Dank, mir war nicht klar, dass man diesen Ausdruck auch in Deutsch benutzt.
Bereicherung passt vielleicht noch besser in diesem zusammenhang.

Danke

24.08.15 22:14
Stikkord: Aufforderung, doch, Erlaubnis, imperativ, mal, Plural, ruhig, schon, Ungeduld
Kann man im Norwegischen zwischen verschiedenen Imperativen abstufen? Zum Beispiel:
Geh DOCH! Geh schon! (Ungeduld, Nachdruck)
Geh RUHIG! (Erlaubnis)
Komm DOCH MAL vorbei! (unverbindliche Aufforderung, es wäre schön...)

Und gibt es eine Möglichkeit, ausdrücklich zu unterscheiden zwischen der Anrede einer und mehrerer Personen
(geh/geht)?
Die Unterscheidung bei Aasen mit "kom komme!, gakk! gange!" ist wohl nicht mehr in Gebrauch. Wird sie
eigentlich noch verstanden?

25.08.15 08:06
Hei!
Ich versuche es mal.
Im alltäglichen Sprachgebrauch würde ich die Sätze folgendermassen übersetzen:

Vær så snill og gå! (mit Nachdruck)
Bare gå! (Erlaubnis)
Bare stikk innom! Stikk gjerne innom! Du må bare stikke innom! Du kan gjerne stikke innom! Hyggelig om du vil stikke innom (en gang)!

Im Imperativ wird normalerweise nicht zwischen Singular und Plural unterschieden. Du hast jedoch die Möglichkeit, einfach das Personalpronomen folgen zu lassen. "Kom du"

Hilsen,
Emma.

25.08.15 23:02
Danke! Kann man den ersten Satz (geh schon!) auch kürzer ausdrücken?

26.08.15 21:24
Gå da!

24.08.15 19:12
Stikkord: ansehen, Blick, durchsehen, kikk, titt
Hei,

kann mir jemand den Unterschied zwischen titt und kikk erklären? Oder wann sollte was genutzt werden?
Beispiel: Ta en kikk/titt på noe...

Danke für Eure Antworten :-)

25.08.15 08:54
Meines Erachtens gibt es keinen Unterschied.
Doch gibt es regionale Unterschiede wenn es um
Gebrauch geht. Der Trønder weigert sich titt zu sagen.
Hier wird kikk ( kjiik )verwendet.
Darüberhinaus bedeutet titt (als Adverb )auch oft.
Hier findet man ein Pleonasmus als fester Ausdruck :
Titt og ofte.
Oddy

24.08.15 01:35
Stikkord: ein Satz Schlüssel, nøkkelknippe, nøkkelsett, Schlüsselbund, Schlüsselsatz
Hei,
Hvordan sier jeg "sett" på tysk, i betydningen "nøkkelsett"? Takknemlig for svar.

24.08.15 08:06
Hei,

det kommer an på hva slags nøkler du mener.
Hvis det er snakk om nøkler som du bruker for å låse dører, så er "Schlüsselbund" det ordet du leter etter.

Hilsen,
Emma.

24.08.15 11:30
Ja, nøkler for å låse dører! Men takk for alle svar!

24.08.15 11:46
Da er det nok Schlüsselbund. Ikke Schlüsselsatz.

24.08.15 13:44
Nøkkelknippe = Schlüsselbund
Nøkkelpung = Schlüsselbeutel

25.08.15 21:26, habo de
Schlüsselsatz ist in bautechnischem Zusammenhang sicherlich die richtige Übersetzung für nøkkelsett. Schlüsselbund wäre "nøkkelknipe" wie oben schon aufgeführt.

27.08.15 08:58
Es geht um Türschlüssel - also wahrscheinlich eben nicht um Schlüssel in bautechnischem Zusammenhang.

27.08.15 15:37
Aber man verwendet auch im Zusammenhang mit Türschlüsseln den Ausdruck “ ein Satz Schlüssel“, wenn z. B.
alle zu einer Wohnung gehörenden Schlüssel gemeint sind:

Wir haben bei der Wohnungsübergabe nur einen Satz Schlüssel erhalten.

Gruß
Birgit

29.08.15 12:03
Danke Birgit. In diese zusammenhang war Schlüsselbund (nøkkelknippe) was ich gemeint habe, aber technikalish gesehen ist "nøkkelsett" "ein Satz Schlüssel", wie du hast erklärt. Danke!

21.08.15 20:04
Stikkord: kalverompe, kalverov, kalverumpe
Hallo,

in einem Roman von Jon Fosse (Melancholia) lese ich "Dei har ikkje meir greie på kunst,
enn kalverompa". Wüsste jemand von euch, was damit gemeint ist? Ist "kalverompa" ein
übliches (abwertend für Nichtswisser) Wort?

tusen takk på forehånd

22.08.15 01:22, Mestermann no
Kalverompe od. auch -rumpe heisst hier Kalbsschwanz, Kalbsrute. Ausser etwas gemeines, schlichtes zu
bezeichnen, hat es auch Konnotationen zu verschiedenen Volksmärchen, bersonders zum Kurzmärchen "Skrinet
med det rare i" (etwa "Das Kästchen mit etwas schönem drin", gesammelt durch P.C. Asbjørnsen und Jørgen
Moe, (die "Gebrüder Grimm" Norwegens). Hier das Märchen, in extenso:

Det var engang en liten gutt som gikk på en vei. Da han hadde gått et stykke, fant han et skrin. "Det er visst noe
riktig rart i det skrinet," sa han ved seg selv. Men hvordan han snudde og vendte på det, var han ikke god for å få
det opp; "det er nok noe riktig rart det," tenkte han.
Men da han hadde gått et stykke til, fant han en liten nøkkel. Så ble han trett og satte seg ned, og så tenkte han
det skulle være moro om nøkkelen passet til skrinet, for et lite nøkkelhull var det på det. Så tok han den lille
nøkkelen opp av lommen sin; først blåste han i nøkkelpipen, og så blåste han i nøkkelhullet; så satte han nøkkelen
i nøkkelhullet og vred rundt; "knepp!" sa det i låsen, og da han tok i lokket, var skrinet åpent.
Men kan du gjette hva det var som lå i skrinet? - - -
Det var en kalverumpe.
Og hadde kalverumpa vært lengre, hadde eventyret vært lengre også.

22.08.15 01:29, Mestermann no
Der Sinn vom Satz ist also: Sie verstehen nichts mehr von Kunst, als von einer Kalbsrute.

22.08.15 13:19
Auf Deutsch ohne Komma: Sie verstehen nicht mehr von Kunst als von einer Kalbsrute.

(Ich hätte eigentlich gedacht, dass das Komma auf Norwegisch auch fehlplatziert wäre, aber das ist es anscheinend nicht.)

22.08.15 15:06
wow, supertolle Antworten! Danke!

22.08.15 17:37
Eine Kalbsrute soll wohl ein Kalbsschwanz sein. Aber die Übersetzung/Deutung "Sie verstehen nicht mehr von Kunst als von einer Kalbsrute" gibt für mich keinen Sinn. Ist der norw. Text eindeutig?
a) Dei har ikkje meir greie på kunst enn (på) kalverompa
b) Dei har ikkje meir greie på kunst enn kalverompa (har)

Welches Verständnis von einem Kalbsschwanz braucht man denn? Wohl keines, daher nicht sehr sinnvoll. Ein Kalbsschwanz hat allerdings keine Ahnung von Kunst, und b) scheint mir sinnvoller.

22.08.15 17:43, Mestermann no
Es ist allerdings zweideutig. Man müsste wohl bei Jon Fosse persönlich nachfragen, welche Deutung die richtige
ist.

22.08.15 20:20
Ist es für die Übersetzung/Deutung des Satzes eigentlich von Bedeutung, dass es sich bei “kunst“ um eine
unbestimmte, bei “kalverumpa“ aber um eine bestimmte Form handelt? Hier steht doch gar nicht “ein
Kalbsschwanz“, sondern “der Kalbsschwanz“.

Ich kann mir nicht helfen, aber irgendwie erinnert mich der nachgefragte Satz an den deutschen Satz:

Sie haben so viel Ahnung von Kunst wie die Kuh vom Atomstrom.

Das spricht nach meiner Meinung ebenfalls für die von 17:37 genannte Variante b). (Wobei ich mich natürlich
auch irren kann.)

Viele Grüße
Birgit

22.08.15 21:25
In der deutschen Übersetzung (Melancholie, Rowohlt) steht "Von Kunst verstehen sie so
wenig wie ein Kälberarsch." Was haltet ihr davon?

22.08.15 23:18, Mestermann no
Arsch ist jedenfalls nicht die richtige Übersetzung. Es soll hier Schwanz heissen. Der Fehler entsteht leicht, weil
rumpe/rompe normalerweise ja den Arsch od. Po bezeichnet. Hier aber also Schwanz.

Ein vergleichbarer Übersetzungsfehler vom Deutschen ins Norwegische ist übrigens denkbar mit dem Begriff
"Schwanz", aber das ist nun eine andere Geschichte...

21.08.15 16:29
Stikkord: hvis, ikke, nicht, nichts, noe, om, vet, vite, weiß, wissen
wie drückt man denn den Unterschied aus zwischen "wenn du etwas nicht weißt" und "wenn du nichts weißt"? denn
"nichts" wird doch meistens mit "ikke noe" ausgedrückt.
danke

21.08.15 17:21, Mestermann no
Nichts = intet, ingen ting
Noe = etwas

Å ikke vite noe = etwas nicht wissen
Å ikke vite noen ting = (gar) nichts wissen
Å vite ikke noe = nichts wissen
Å vite intet = nichts wissen

21.08.15 21:32, Geissler de
Den Satz „Wenn du etwas nicht weißt“ kann man auf Norwegisch so ausdrücken:

Hvis det er noe du ikke vet

Damit ist der Satz eindeutig.

21.08.15 16:27
Wie drückt man denn mit einem Modalverb aus, dass man ziemlich sicher ist, zum Beispiel "das müsste doch möglich
sein" oder "er dürfte gleich ankommen"
danke

21.08.15 21:28, Geissler de
Hier funktioniert burde ganz gut:

Det burde være mulig.
Han burde ankomme snart.

21.08.15 16:27
Stikkord: gar, nicht, überhaupt
"überhaupt nicht / gar nicht" heißt doch "slett ikke", nicht wahr? Wie drückt man denn "überhaupt" aus in einem Satz wie
"ich weiß nicht, ob er überhaupt kommt"?
vielen dank

21.08.15 18:12, Mestermann no
Überhaupt = overhodet od (hier) i det hele tatt
Jeg vet ikke om han overhodet kommer, om han i det hele tatt kommer.

20.08.15 21:41
Hallo,
was heißt Androhung/ Androhen? Z.B. Das Verhalten kann durch Androhung von Strafe beeinflusst werden.
Björn

20.08.15 22:20
å true - androhen, trusler- Androhungen. oppførelsen kan påvirkes av straff- trusler oder av trusler om straff.
- ganz rund ist der Satz noch nicht, aber vielleicht kann jemand anderes "feinschleifen?
Anna

21.08.15 00:42, Mestermann no
Oppførselen kan påvirkes under trussel om straff.

20.08.15 12:54
Tach.

"Mundgerechte Stuecke" kann ich zwar kurz und praezis umschreiben, gibt es aber eine eigentlische Entsprechung im Norwegischen?

20.08.15 12:55
"Passe store biter" fører nok til spørsmål blant målpublikummet...

20.08.15 17:10
Det spørs jo selvfølgelig hvem som er målpublikum, men oversettelsen "å skjære noe i passe store biter" blir som regel oppfattet som at det også skal passe i munnen. Ihvertfall hvis man står på kjøkkenet og lager mat når man bruker uttrykket. Jeg vil gå så langt som å si at uttrykket kun brukes i kulinarisk sammenheng. Jeg kommer ihvertfall ikke på noen bedre oversettelse.

20.08.15 17:47, Mestermann no
Ja, det er det man pleier å skrivei oppskrifter: del kjøttet i passe store biter" (od. stykker).

19.08.15 21:10
Stikkord: Samferdselsdepartement, Statens vegvesen, Vegvesenet, Verkehrsministerium
Vi i norge har Statens vegvesen.
Svenskene har Vegverket.
Men kva har tyskarane?

Takk for svar!

19.08.15 21:33, NancyK
BMVI -Bundesministerium für Verkehr und digitale Infrastruktur

20.08.15 07:53
bmvit - Bundesministerium für Verkehr, Innovation und Technologie (in Österreich)

bkm

20.08.15 09:30
I dagligtale sier man ofte bare "(Bundes-)Verkehrsministerium". Det offisielle navnet er jo litt uhåndterlig ...

20.08.15 10:11, Geissler de
Både BMVI og bmvit (skrives det virkelig med små bokstaver?) tilsverer vel heller det
norske Sameferdselsdepartementet, som Vegvesenet er underlagt.

Problemet med å oversette navn på myndigheter og administrative enheter er at
forvaltningen ofte er organisert helt anderledes i andre land. Såvidt meg bekjent har
vi ingen myndighet i Tyskland som har de samme oppgavene som Statens vegvesen i
Norge. For utstedelse av førerkort er f.eks. hver "Landkreis" ansvarlig, det samme
gjelder bilregistrering.

20.08.15 10:19, Mestermann no
Er dette svaret helt "riktig"? Modellen i Norge er slik: Statens vegvesen er ikke noe departement (ministerium),
men et forvaltningsorgan – en statlig etat (Behörde) – underlagt departementet. Vegvesenet har ansvar for
implementeringen av samferdselspolitikken på det trafikale område, som utbygging av veier, eller tilsynet med
kjøretøy, utstedelse av førerkort mv.

BMVI, altså Bundesverkehrsministerium, er i alle tilfelle tilsvarende Samferdselsdepartementet. Men finnes det i
Tyskland et forvaltningsorgan tilsvarende Vegvesenet? I tilfelle ikke, er Bundesverkehrsministerium det nærmeste
man kommer en tilsvarende instans.

20.08.15 10:46, Geissler de
Tja, Mestermann, "zwei Dumme, ein Gedanke" -- hvordan sier man egentlig dét på norsk?

20.08.15 11:09, Mestermann no
Vi har uttrykket "to sjeler og én tanke".

20.08.15 13:39
Geissler: Ja, små bokstaver.

Nei, bmvit og Statens vegvesen kan faktisk ikke sammenlignes. Bmvit tilsvarer det tyske
BMVI. BMVI og bmvit er feil svar, beklager.
bkm

21.08.15 00:38
Oder, @Geissler, "kloke hoder tenker likt".

21.08.15 21:33, Geissler de
Danke für die Antworten!

19.08.15 12:26
Hvem kan hjelper meg med "snipper og snupper?
Simone

19.08.15 12:07
Hei ,
Wenn ein Unternehmen seine Geschäfte aufgibt heisst es:

skal oppsigelse sin virksomheten eller vil si opp sin virksomheten eller vil/skal opp gi sin virksomheten ?

19.08.15 12:41
Hei
For meg høres det å gi opp sin virksomhet ut som "orker ikke mer".
Normalt vil man heller benytte uttrykket nedleggelse/legge ned:
Bedriften legger ned sin virksomhet
RF

19.08.15 13:54
avvikle(s) kann mitunter auch benutzt werden.

Bjørn

19.08.15 11:27
Stikkord: sich beeilen
Gibt es den Ausdruck " sich in die Schuhe stürzen " ?
( Ta/få på seg skoene i en fart )- sich beeilen.
Oddy

19.08.15 13:04
Habe ich noch nicht gehört. Es gibt "in die Socken kommen".
Komm endlich in die Socken, wir wollen losfahren ...

19.08.15 13:05
Et vanlig uttrykk er "å hive på seg skoa"
RF

19.08.15 19:46
In die Puschen kommen

20.08.15 00:45, Mestermann no
Es ist ein wenig unklar ob Oddy nach einem norwegischen oder deutschen Ausdruck fragt. Wenn es um einen
norwegischen, figurativen Ausdruck für sich zu beeilen handelt, gibt es mehrere Möglichkeiten:

Sette det lengste beinet først
Hive på seg skoa
Rappe seg
Sette klampen i bånn
Ta beina på nakken
Ikke la gresset gro under føttene

20.08.15 11:30
Eine kleine Finesse:
wenn es um X geht
aber
wenn es sich um X handelt

18.08.15 15:54, Mestermann
Til alle nordmenn som vurderer å lære seg tysk - her er gode begrunnelser:

http://www.nrk.no/ytring/en-hyllest-til-tysk-1.12493108

19.08.15 14:23, Geissler de
Når Mestermann reklamerer for tysk på Heinzelnisse av alle (nett)steder, så „rennt er offene
Türen ein“, som vi sier på tysk (uten at det er ment som kritikk forøvrig).
Et tilsvarende uttrykk på engelsk: He is preaching to the choir.
Hva sier man egentlig på norsk?

19.08.15 17:11, Mestermann no
Man sier nesten det samme som på tysk: slå inn åpne dører.
Ferner: Lære sin far å lage barn.

18.08.15 13:53
Hei!
Skal snart til Berlin på ferie.
Kva seier ein til ein berlinar når ein helsar på? Guten Tag eller ....

Og når ei skiljast: Auf wiedersehn..

På førehand takk!

18.08.15 14:24
Guten Tag und Auf Wiedersehen sind richtig.

18.08.15 15:00
Kanskje "moin", for Guten Tag, men det er jeg ikke sikkert på, har aldri vært der :)

18.08.15 15:15
"Moin" ist mehr üblich im Norden von Deutschland, aber nicht in Berlin

19.08.15 09:29
Obs, Norden von Deutschland betyr ofte nord i "den alten Bundesländer" det vil på norsk si nord i det gamle vesttyskland. På østersjøkysten i Mecklenburg Vorpommern (øst) sier man som regel heller ikke "Moin".

19.08.15 09:36
19.08.15 12:15
Berlinerisk

Juten tach betyr ( gog dag)
Tschø (ha det) :)

18.08.15 10:13
Blir Studium Grundschullehramt på norsk noe som pedagogik-studium for barneskole? Ist Lehramt auf
norwegisch einfach pedagogik?
Takk for svar,
Anna.

18.08.15 10:28
Orginalen er: Lehramt für Grund-, Haupt-, und Realschulen
Anna.

18.08.15 10:46
Og så har jeg en til: Jugendmedienschutzberater. Noen idé?
Anna.

19.08.15 09:23
das Studium Grundschullehramt ~ Grunnskolelærerutdanningen, 1. - 7. trinn

Jugendmedienschutzberater ~ barn- og ungdomsmedierådgiver (kanskje), eventuelt bare medierådgiver (generelt gjelder på norsk less is more)

19.08.15 09:52
tusen takk!

17.08.15 21:05
Stikkord: beredt, ferdig, klar, klar som en egg, klar som et egg, klart som blekk, klart som sola, krystallklart, rede, soleklart
Fins det på tysk et uttrykk som tilsvarer det norske "klar som en egg"? Det vil si klar som en nyslipt og blankpusset knivsegg.

17.08.15 21:58
Eller "klar som et egg".
Nei, jeg tror ikke det. Men kanskje det motsatte: klar wie Kloßbrühe

18.08.15 00:37
Eierklar- Synonym zu eierklar Eiweiss

18.08.15 08:28
"Glasklar" gibt es auf Deutsch.

18.08.15 12:30
Hei,

mich würde interessieren, in welchem Zusammenhang man "klar som en egg" benutzt. (nicht der Fragesteller). Oder muss es et egg heissen und bezieht sich dann aufs Ei? Und in welchem Zusammenhang dann dies? Klar im Sinne von "bereit" oder "durchsichtig"?
Danke

18.08.15 12:59, Mestermann no
Det skal være "klar som et egg" (Ei). Jeg har aldri noen gang i løpet av femti år hørt uttrykket brukt med "en
egg" – første gang jeg ser det, er i artikkelen det er lenket til over – og det gir heller ikke mening at en egg
(knivsegg) er "klar"; en egg er i tilfelle skarp.

Uttrykket betyr ikke at noe er klart eller tydelig, men at noen er klar til noe, beredt, rede, forberedt, ferdig til noe:

"Er du klar til reisen?" "Jeg er klar som et egg!"

Hvordan uttrykket er oppstått er ikke godt å si, men jeg tror ikke at filologene som er sitert i artikkelen ovenfor
nødvendigvis er på riktig spor når de mener at det har med den klare eggehviten å gjøre. Det kan like gjerne ha
med det faktum å gøre at et egg fort blir klart (ferdig) når det kokes eller stekes, eller at et egg liksom alltid er klart
til å knekkes, lett å knekke.

Hvis noe er klart i betydningen innlysende, kan vi si at det er soleklart eller klart som blekk, eller krystallklart, klart
som sola.

18.08.15 13:58
"klart som blekk" - er det ikke det motsatte av soleklart? Klar wie dicke Tinte?

18.08.15 14:02
Enten er "klart som blekk" et uttrykk som har fått motsatt betydning av den opprinnelige, eller det kan tolkes som
"klart som blekk på papir" = like klart som om det var skrevet.

I dagens språkbruk betyr det uansett at noe er klart og tydelig.

18.08.15 14:13
Hei Mestermann,

takk for svaret på 12.30.

19.08.15 13:32
Hm, ich weiß jetzt auf Anhieb keine deutsche Entsprechung für die zur Diskussion gestellte norwegische
Redewendung. Allenfalls kann man, wenn man ausdrücken will, dass man bereit ist aufzubrechen oder eine Reise
anzutreten, den Ausdruck “gestiefelt und gespornt sein“ benutzen.

Viele Grüße
Birgit

17.08.15 20:00
Hallo, wie würdet ihr "landskap i lys" ins Deutsche übersetzen?
Danke im Voraus.

17.08.15 20:26, Mestermann no
Versuch mal erst selbst mit dem Wörterbuch.

17.08.15 21:46
Hab ich doch. Da findet man "Landschaft im Licht". Vielleicht habe ich mich mit der
Frage nicht so gut ausgedrückt. Wie stellt ihr euch so eine Landschaft vor? Unter
Sonnenlicht oder nicht unbedingt". (Ich bin kein Deutschmuttersprachler.)

17.08.15 23:18, Mestermann no
Das ist schwer zu sagen, genau wie man sich "landskap i mørke" auch unterschiedlich vorstellen kann.

18.08.15 10:10
wie wärs mit helle, lichte Landschaft,

18.08.15 12:07
En høyst personlig og 100% subjektiv betraktning: Når uttrykket brukes på norsk får jeg en veldig visuell assosiasjon av et lys som kun finnes på nordlige breddegrader. Dessuten ville jeg ikke brukt uttrykket hvis jeg ikke ville beskrive at landskapet er nesten oversvømt av lys - eller iallefall at lyset og lyskvaliteten er bestemmende hvordan landskapsbildet oppfattes. Dette kann typisk være en fjellvegg som blir mer dramatisk fordi morgenlys lager kraftige kontraster mellom skygge og lyspartier. Urassosiasjonen min er allikevel lysflommingen: For eksempel et delvis snødekt fiskevær på kysten i Finnmark på våren. Tunge mørke skyer tårner seg opp ute i havet, men gjennom et skylette stråler så mye lys at fiskeværet nesten "flommer" over. Den eneste oversettelsen jeg kann tenke meg (til denne særs subjektive assosiasjonen) må være noe sånt som "nordisches Licht" eller "Licht und Landschaft im Norden".
PS man er jo som kjent mest patriotisk når man bor i utlandet...

18.08.15 15:23
Danke an alle für die netten und interessanten Antworten!

17.08.15 19:30
Stikkord: rettsfullmektig
Hei!
Hvordan oversettes "rettsfullmektig" ?
Er det "Gerichtsbevollmächtigter"?

Det dreier seg im rettens sammensetning og da er en kvinne rettsfullmektig og rettens administrator.

Takk for hjelp sier
Mattis

17.08.15 16:21
Stikkord: bråk, bulder, Geboller - buldring
Hei,

wie könnte man "dumpfes Geboller" übersetzen? Hintergrund: meine neuen Nachbarn drehen ihre Musikanlage zu sehr auf, bei mir (ca. 20, 30 m entfernt) kommen nur stupide mechanische Bässe an, stundenlang, Tag und Nacht, entweder nur ein Ton oder drei bis vier. Ginge "dundrende basser"? Es sollte schon ein drastischer Ausdruck sein.

Wäre sehr dankbar, wenn mir da jemand weiterhelfen könnte.

17.08.15 18:16
ev. etwas mit buldring, bulder, bulder og bråk ...

17.08.15 18:29, Mestermann no
Buldrende basslyder, od. dumpe, gjennomtrengende basslyder.

17.08.15 18:30
Tusen takk.

17.08.15 11:32
Stikkord: Munch
Liebe Norwegisch-Sprechende, in unserem Museum eröffnet demnächst eine Ausstellung zu Edvard Munch. Wir Presseleute würden gerne den Namen korrekt aussprechen und sind unsicher bei der Aussprache von MUNCH. Sagt man wie im Deutschen ein CH oder eher ein K? Ich freue mich auf Ihre Antworten und sende liebe Grüße, Barbara Walcher

17.08.15 11:34
Man sagt ein K.
Viel Glück mit der Ausstellung!

17.08.15 11:55
Ich bedanke mich ganz herzlich! Liebe Grüße, Barbara

17.08.15 12:32, Geissler de
Die Aussprache des Konsonanten "ch" als /k/ ist unzweifelhaft.
Allerdings gibt es einige, besonders in der Familie Munch, die den Namen mit einem "ü"
ausgesprochen haben wollen. Die Mehrheit spricht den Namen jedoch so aus, dass er sich
auf "Funk" reimt, und die zeitgenössischen Quellen deuten darauf hin, dass es der Maler
selbst ebenso hielt.

17.08.15 10:57
Stikkord: Aus versehen
Hallo!
Wenn man sagen möchte, dass man ausversehen jemanden angerufen hat übersetzt man das so?:
Jeg ringte deg ved en feil?
Im Wörterbuch stehen nämlich mehrere Übersetzungen für "aus versehen", da habe ich mich gewundert ob es
eine Regel gibt wann man welches benutzt.
Grüße
Kl.

17.08.15 11:03, Mestermann no
Man kann das unterschiedlich ausdrücken, z.B.:

Beklager, jeg har ringt feil.
Jeg har visst ringt feil nummer.

16.08.15 19:31, trollissima
Stikkord: negg
Hallo!

Was bedeutet wenn man zu einem sagt:

Du er en negg!

16.08.15 20:45
Aus dem Netz gefischt:
"Hva er en negg? Det er en meget negativ person som forteller deg at du ikke kan, eller det kommer aldri å gå. Eller hva tror du at du er, skulle du være bedre enn noen andre? Og, du må huske hvor du kommer fra… "

17.08.15 11:38
Das habe ich noch nie gehört (ich bin Norwegerin). Das ist keine normale Redewendung.

16.08.15 16:51
Was heißt Haftcreme für Zahnersatz?
Ich bin derzeit in Norwegen und habe das doch tatsächlich vergessen. Im Supermarkt konnte ich das nicht finden.
Danke fü eure Hilfe
Horst

16.08.15 17:14, Staslin no
Das ist: festemiddel for tannprotese. Ich schätze mal, das wäre eher in einer Apotheke
zu finden. Schöne Reise noch!

16.08.15 18:23
Vielen Dank

15.08.15 23:47
Heute habe ich einmal eine Frage zur deutschen Sprache.

Ich habe gerade eine Fernsehübertragung der Oper “Die Entführung aus dem Serail“ von Mozart gesehen, in der
folgende Textstelle vorkommt:

Um dich Geliebte(r), geb' ich gern mein Leben hin.

Ich hätte hier statt der Präposition “um“ eigentlich die Präposition “für“ erwartet. Andererseits weiß ich, dass in
Österreich im Zusammenhang mit Preisangaben noch heute “um“ und nicht “für“ verwendet wird:

Das komplette Paket können Sie hier um nur 37,85 € kaufen.
Das kleine Set können Sie um 298 €, das große um 398 € bestellen.

Ist dieser Gebrauch von “um“ auf Österreich beschränkt, oder findet er sich auch in Süddeutschland (speziell
Bayern)?

Außerdem würde mich interessieren, ob “um“ statt “für“ auch noch in anderen Zusammenhängen als bei Preis-
bzw. Wertangaben im weitesten Sinn gebraucht wird.

Vielen Dank für eure Antwort und schöne Grüße
Birgit

16.08.15 00:11, Mestermann no
Litt på siden av det svaret du leter etter, kanskje, men allikevel: Det slår meg at det kan være den samme -
formodentlig nokså arkaiske - funksjonen av preposisjonen "um" som man finner i det faste uttrykket "Auge um
Auge".

På norsk sier vi "øye for øye"; meningen er jo at for ett øye skal det betales med et annet. Derfor forventer man
som norsktalende at det heter "Auge für Auge", men det gjør det altså ikke.

Andre eksempler fra tysk der man som nordmann ville ventet "für", er f.eks. "sich um jmd. Sorgen machen"
(bekymre seg for noen), "Jahr um Jahr" (år for år), "um alles in der Welt nicht" (ikke for alt i verden).

16.08.15 01:22
Stimmt, Mestermann, so weit habe ich gar nicht gedacht. Und je länger ich darüber nachdenke, umso verwirrter
werde ich. Hat jemand von euch eine Erklärung dafür, dass es “um keinen Preis der Welt“, aber “für kein Geld der
Welt“ heißt? Oder “ein ums andere Mal“ versus “ein für alle Mal“?

Geissler???

Gruß
Birgit

PS an Mestermann: Es gibt auch den Ausdruck “Jahr für Jahr“.

17.08.15 09:41
Zusätzlich:
Das unterschlagene Verb : Um dich Geliebte(r)( zu erzielen/behalten )
gebe ich gern mein Leben hin.
Ersetzung durch die Präposition mit ( nicht für ):
Der Preis ist um 5 Prozent auf 100 Kronen gestiegen.
Oddy

14.08.15 11:05
Stikkord: Raufaser, sagflistapet, sagmuggstapet, strukturtapet
Hei!
Er det noen som kjenner til det norske ordet for "Raufaser" det er snakk om et tapet med en ujevn strukturert overflate. Jeg fant den på den tyske wikipedia https://de.wikipedia.org/wiki/Raufaser. Jeg synes å huske å ha sett slik tapet i Tyskland, men husker den ikke fra Norge. Er det noen som vet om vi har akkurat denne typen tapet i Norge også, og hva den i så fall heter?
Takk for hjelpen!
Vennlig hilsen Heidi

14.08.15 15:32, Mestermann no
Man nennt es sagflistapet oder sagmuggstapet (falls Holzfasern benutzt sind) od. generell strukturtapet.

15.08.15 02:24
Die deutsche Raufasertapete heisst auf norwegisch overmalbar tapet

15.08.15 08:53, Mestermann no
Nei, så enkelt tror jeg ikke det er. I papirskiktene i en Raufasertapete befinner det seg trespon av forskjellig
finhetsgrad. Disse skaper strukturer og gir en levende overflate, og er særlig egnet til ujevne vegger. Tapetet skal
overmales.

https://de.wikipedia.org/wiki/Raufaser

Et sagflistapet er akkurat tilsvarende:
http://flugger.no/Maling/Tapet/Filt_vev__strukturtapet/Sagmuggstapet_Fiona_Prim...

Et overmalbart tapet er et mer overordnet begrep og betegner en rekke forskjellige varetyper, med strukturer og
mønstre laget på forskjellig vis, også glassfibertapet. Se for eksempel

http://www.storeys.no/kolleksjoner/diverse/overmalbar

Noen søk på nettet viser riktignok at begrepet Raufasertapete på tysk i enkelte tilfeller synes å være utvidet til å
omfatte forskjellige andre typer (overmalbar) strukturtapet. Men hvis det er originalen man går etter, så er det et
sagflistapet eller sagmuggstapet begrepet man søker.

15.08.15 11:56
Tusen takk, dette var veldig god hjelp!
Vennlig hilsen Heidi

13.08.15 15:21
Stikkord: halteper, haltepink, Hinkebein
Hei,

könnte man Hinkebein (umgangssprachlich für jemanden, der hinkt) mit halteben übersetzen oder gibt es einen besseren Ausdruck dafür?
Takk for svar.

13.08.15 19:01, Mestermann no
Der Ausdruck ist haltepink od. halteper, aber pass mal auf: das ist sehr herabsetzend.

14.08.15 06:22
Vielen Dank, Mestermann. Nein, ich wollte auch keinen Menschen damit bezeichnen.

12.08.15 09:49
Stikkord: topplokk
Hei,
Wie uebersetzt man "å koke i topplokket" ?
Ich wuerde tippen "Ins schwitzen kommen", aber stimmt das?

Danke!

12.08.15 11:23
Mehr Zusammenhang? Topplokk ist ja normalerweise der Zylinderkopf eines Motors.

12.08.15 13:34, Mestermann no
Koke i topplokket wird oft figurativ benutzt für Wutanfall od. Hitzschlag.

19.08.15 09:19
Danke, Mestermann.
Es ging um eine Brand im 11km langen Tunnel, wo es wohl mit der Zeit warm wurde. Also wohl der Hitzeschlag.

12.08.15 08:00
Guten Morgen,

könnte mir evtl. jemand behilflich sein folgende Hochzeitsprüche sinngemäß zu übersetzen. Durch den Google Übersetzer bin ich leider nicht viel weiter gekommen.
Vielen lieben Dank.

1.

Må dagene skinne strålende farger
et høytidsminne gjennom livet frem.
Må livet bli en rad av lykkedager
som kjærligheten kun kan skape dem.

2.

For å bli lykkelig
i et ekteskap
gjelder det noe meget mer
enn å finne den rette,
det gjelder også
å være den rette.

12.08.15 09:47
1.
Sollen die Tage strahlende Farben scheinen
durch das ganze Leben eine Erinnerung an diese Festlichkeit.
Das Leben soll eine Reihe Glueckstage werden
wie nur die Liebe sie schaffen kann

2.
Um in der Ehe gluecklich zu werden
gilt es umsomehr nicht nur den Richtigen zu finden,
es gilt auch der Richtige zu sein

So ungefaehr...

12.08.15 10:19
Klasse! Vielen Vielen Dank :-)

12.08.15 12:33
Ich würde es vielleicht ein wenig poetischer übersetzen.

Mögen die Tage in strahlenden Farben scheinen,
ein Leben lang als Erinnerung an diese Festlichkeit.
Möge das Leben glückliche Tage bringen,
wie nur die Liebe sie schaffen kann.

Um in der Ehe glücklich zu werden,
gilt es viel mehr,
als nur den Richtigen zu finden,
es gilt auch,
der Richtige zu sein.

Beim ersten bin ich mir nicht sicher mit der Übersetzung. Es soll auf Deutsch
irgendwie verständlich sein. Daher habe ich ein wenig frei übersetzt.

Den zweiten finde ich persönlich etwas zu "geradeaus". Da ist irgendwie wenig Sanftes
drin. Jedenfalls nicht, wenn man ihn wörtlich übersetzt. So wie ich es getan habe.

bkm

12.08.15 12:56
Deine Umsetzung ist gut, bkm. Der Fragesteller will allerdings das norwegische Original verwenden und nur wissen, was es ungefähr bedeutet.

12.08.15 13:45
Ach so; da habe ich die Fragestellung nicht ordentlich gelesen.
Na, dann habe ich mich wenigstens im Übersetzen ein wenig üben können :-)
bkm

12.08.15 18:35
Konnte man hier auch nicht lesen, aber weiter unten bei der ersten Anfrage vom 5. 8.

10.08.15 15:19
Stikkord: berte, berter
Hallo,
noch eine Frage zu einem Wort aus meinem Buch:

"Det jeg avskyr mer enn noe annet, er folk som mangler fantasi. ... Folk som har stoppet strå i hulrommet der
fantasien skulle ha vært, og som vandrer rundt aldeles uvitende om det. Og som så dekker over uvitenheten med å
komme slengende med masse tomme flosker, og bruker dem til å tvinge andre i kne. Kort sagt, sånne som de to
bertene som nettopp var her."

Was sind berter? Kommt das von berte, hupen/tuten?

Lily

10.08.15 15:30, Mestermann no
Ei berte = Slang für ein Mädchen.

10.08.15 15:37
Ist das Wort “berte“ nicht ein bisschen negativ besetzt und geht zumindest in Richtung “Tussie“?

Vgl.: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/1828, http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/22343.

Gruß
Birgit

10.08.15 15:42
Im Zusammenhang des Buches hat es eindeutig eine negative Bedeutung. Dachte, es wäre so etwas wie "die beiden
Sirenen".
Danke für eure Antworten ;-)

Lily

10.08.15 14:41
Hei allesammen!
Ich bin auf folgenden Satz gestoßen:
"Oss som vil beholde skipet i drift i Tyskland"
Warum heißt es nicht "Vi som vil beholde skipet i drift"?
Oder ginge das auch?
Takk for hjelpen og hilsen fra Malin

10.08.15 14:57, Mestermann no
Her er det nok nødvendig med mer sammenheng for å kunne svare sikkert. Setningen før eksempelsetningen kan
tenkes å avgjøre om det personlige pronomenet "vi" her står i avhengighetsform og skal bøyes til "oss". Det at
"som" er med, kan tyde på at setningen står i forhold til en tidligere setning.

Som hovedsak skal subjektet stå ubøyd i en slik setning, så på generelt grunnlag ville jeg si at det her skulle stå
"vi".

Det er imidlertid en rekke dialekter i Norge hvor man bruker "oss" istf. "vi": "Oss vil" (vi vil), "oss er" (vi er) osv.,
slik som det også er en rekke dialekter der man bruker "dem" istf. "de": "Dem vil" (de vil), "dem er" osv.
Den som har skrevet setningen du refererer til, kan tenkes å ha en slik dialekt som språklig utgangspunkt.

10.08.15 14:59
Det er vi som vil beholde skipet ....
De anklager oss, som vil beholde skipet ....
( Subjekt/Objekt )

10.08.15 15:19
Hei igjen!
Jeg har dessverre ingen sammenheng... Setningen stå kun som overskrift og så var det en lang diskusjon om et skip som skulle beholdes i Tyskand til glede av sine "fans" og ikke overføres til andre land.
Takk for hjelpen!
Hilsen fra Malin

09.08.15 23:51
Stikkord: Inakzeptabel, undiskutiertbar
Hei,

ich brauche nochmals Hilfe:
Inakzeptabel oder undiskutiertbar... Hat jemand Vorschläge?

Zusammenhang: Es geschah etwas, dass für mich absolut inakzeptabel war, so entschied ich mich zu...

Herzlichen Dank

09.08.15 23:57, Mestermann no
Uakseptabelt: Det skjedde noe som for meg var fullstendig uakseptabelt.

10.08.15 00:02
Hei
danke für Deine schnellen Antworten.

Ich würde jetzt das "for meg" am Ende des Satzes setzen und nicht mittendrin... ist aber nach meinem Gefühl, was sagt die Grammatik (bin da nicht so fit drin ;-) )?

Nun aber bald "Gute Nacht" :-)

10.08.15 00:07, Mestermann no
Die Wortstellung hier kannst du frei wählen.

09.08.15 23:03
Stikkord: Lebensziel, levemål
Hei,

Lebensziel = levemål..
Oder?

Takk og flott kveld

09.08.15 23:19, Mestermann no
Livsmål.

10.08.15 09:17
Und nicht mit livmål verwechseln ! ( Taillenmaß )

09.08.15 20:59
Stikkord: ei, ej, forglemmegei, lidt, thi, ti, Vergissmeinnicht
Guten Abend,

in dem Buch, welches ich gerade lese, wird "Elektra" von Sophokles zitiert :

'Ti måtte ei en ættstor kvinne handle så når hun har sett det onde hennes slekt har lidt, og dag og natt må se at
denne hatets urt blir drevet frem til blomst og aldri visner bort?

Am Anfang des Satzes kann ich die einzelnen Worte übersetzen, aber der Zusammenhang und die Konstruktion
machen für mich keinen Sinn.

Wovon ist 'Ti die Abkürzung? Und har lidt kommt das von lide = leiden? Muß es dann nicht har lidd heißen?

... mußte eine Frau aus einem großen Geschlecht/Familie handeln (så?) wenn sie das Übel, welches ihre
Familie/ihr Geschlecht erlitten, gesehen hat, und Tag und Nacht muß sie sehen, wie das Kraut dieses Hasses weiter
getrieben wird zur Blüte und niemals verdorrt?

Kann mir jemand weiterhelfen???
Lily

09.08.15 21:54, Mestermann no
"Ti" (in ganz alten Texten auch "thi" geschrieben) ist ein feierliches, nur literarisch und in älteren Texten
vorkommendes Wort, und heisst so viel wie "denn": for, derfor.

Man findet es auch in älterer juristischer Sprache, bei Urteilsverkündigungen:
"Ti kjennes for rett: N.N. dømmes etter Straffelovens §110..."

In moderner Sprache sagen wir "for" od. "derfor".

In ganz alten Texten wird es thi geschrieben, vgl. Henrik Wergelands kleines, politisches Reim über den
(damaligen) Religionsparagraphen im Grundgesetz:

Man friest være bør i tro
thi bør forandres § 2.

Du findest übrigens das "ti" leicht kamufliert in fordi, was von altnorw. "fyrir þvi" kommt; þvi ist dativ von þat,
"det", also "das". "Fordi" heisst also eigenlich "for det", für das.

Sonst hast du alles richtig verstanden und übersetzt. "Lidt" ist Nebenform von "lidd", ganz verbreitet.

09.08.15 21:59
Der Anfang ist nicht richtig übersetzt, wenn da wirklich "ei en" steht und das kein Abschreibfehler ist:

Daher durfte eine Frau aus großem Geschlecht nicht so handeln, wenn ...

09.08.15 22:13
"ei en" steht da so, das ist kein Abschreibfehler. Welches der Worte steht denn für "nicht"? Das andere ist dann der
Artikel für kvinne, oder?

Lily

09.08.15 22:22
ei = nicht

09.08.15 22:26
Vielen Dank!
Und dir auch, Mestermann, für deine Erläuterungen zu Ti !

Lily

09.08.15 23:02
Hallo,

eine kleine Frage dazu.
Habe ebenso gerade Bücher gelesen in denen immer stand "Ti stille".
Ich dachte das steht für "sei still", aber habe nun "ti" auch nicht im hiesen Wörterbuch gefunden...
Hat jemand Erklärung? Danke sagt

eine Anfängerin im lesen von norwegischen Romanen :-) - man lernt reichlich - auch nach vielen Jahren in Norwegen!

09.08.15 23:25, Mestermann no
Ei = nicht (wiederum altmodisch, literarisch).

Ti stille!: "ti" ist hier Befehlsform von "tie", "schweigen".

09.08.15 23:43
Ahh, takk for svaret (y)

10.08.15 05:28
Ich habe in einem alten Text (Bjørnson?) auch schon “ej“ für “nicht“ gelesen.

Und noch einmal eine Frage zum Anfang des nachgefragten Satzes:

Meiner Meinung nach handelt es sich vorliegend um eine rhetorische Frage. Aufgrund dessen und unter
Berücksichtigung des Inhalts der Antigone-Sage würde ich das “måtte“ hier trotz Verneinung mit “müssen“
übersetzen:

Denn musste nicht eine Frau aus großem Geschlecht so handeln, wenn sie...?

Was meint ihr dazu?

Gruß
Birgit

10.08.15 06:02
Whoops, ich meinte natürlich “Elektra“, nicht “Antigone“.

In jedem Fall muss der nachgefragte Satz als Frage formuliert werden:

Denn musste nicht eine Frau aus einem großen Haus so handeln, wenn sie das Übel gesehen hat,
welches ihr Geschlecht erlitten, und sie Tag und Nacht (mitan)sehen muss, dass dieses Hasses
Kraut weiter zur Blüte getrieben wird und niemals verdorrt?

Grüße
Birgit

10.08.15 11:35
Ich glaube, ich habe die Stelle in der dt. Übersetzung gefunden, Elektra, 1. Auftritt.
Bei http://gutenberg.spiegel.de/buch/elektra-1851/2 steht folgendes:

Vergebt! Wie sollte denn ein Weib von edler Art,
wenn es des Vaters Unheil schaut, nicht es tun?
Da ich alle Tage und Nächte die Leiden nur
immer mehr erblühn und niemals welken seh,
der erst von meiner Mutter, die mich selbst gebar,
die herbste Feindschaft wurde und ich in meinem eignen
Haus zusammen mit des Vaters Mördern geknechtet
leben muß, denn sie entscheiden, ob ich darben oder
empfangen soll!

Danke für alle eure Antworten, ich habe wieder viel gelernt ;-)
Lily

10.08.15 13:48, Mestermann no
Ich habe in der Eile die erste Übersetzung zu schnell für fehlerfrei erklärt. Birgits letzte Übersetzung ist aber ganz
richtig.

Ein wenig zu ei: Wie "ikke" stammt auch "ei" vom Altnorwegischen eigi; "nicht." In älteren Texten, wie auch im
modernen Dänischen und Schwedischen wird es ej geschrieben. Während ej in täglicher Sprache in Schweden
und Dänemark noch häufig benutzt wird, kommt es im gegenwärtigen Norwegischen nur sporadisch vor, und
meist in festen Verbindungen:

Enten vi vil det eller ei kommer følgene av de lavere oljeprisene til å merkes.
Tro det eller ei!
Forglemmegei (die Blume Vergissmeinnicht).

10.08.15 14:01
Ja, über das “forglem-meg-ei“ bin ich auch schon gestolpert.

Vielen Dank, Mestermann, für deine ausführlichen und lehrreichen Erläuterungen zu “ei/ej“.

Und auch danke an Lily: Das war eine tolle Frage.

Viele Grüße
Birgit

10.08.15 14:02
Verbet måtte kan ha flere betydninger på norsk. Her følger to av dem: 1 ha tillatelse, anledning eller grunn til. 2 være nødt til eller pliktig til.

I vår kontekst er det vel ikke nødvendigvis gitt at tolkning 2 er rett. Eller hva mener dere?

08.08.15 13:01
Hei!

Skulle gjerne ha oversatt ordet "skatteoppgjør". Kan noen hjelpe meg med det?

Mange takk!

08.08.15 18:01
Evtl. “Steuerbescheid“ (m.). Bin mir aber nicht ganz sicher.

10.08.15 09:26
Zuerst die Steuerveranlagung ( skattelikningen )und darauf erfolgt
der Steuerbescheid ( skatteoppgjøret.)
Oddy

08.08.15 11:32
Stikkord: Zimmerlautstärke, - innendørs lydstyrke
Hei,

suche ein besseres Wort für Zimmerlautstärke. Im Wörterbuch steht "dempet lydstyrke", aber das ist allgemeiner und sagt nichts über die gewünschte Lautstärke aus. Gibt es da etwas Treffenderes?

Danke für die Antwort!

08.08.15 16:51, Mestermann no
Innendørs lydstyrke.

08.08.15 17:59
Tusen takk, Mestermann!

09.08.15 08:57
Schreibt man das wirklich auseinander?
bkm

09.08.15 11:25, Mestermann no
Ja.

07.08.15 17:47
Stikkord: omsorgssvikt
Hei!
Wie würdet ihr im Rahmen eines medizinischen Befundberichtes das Wort "omsorgssvikt" ins Deutsche übersetzen:

Hun har beskrevet en bakrgrunn med betydelig omsorgssvikt, med fysisk og psykiske overgrep.

Vorschlag:
Sie hat einen Hintergrund mit bedeutender Vernachlässigung mit physischen und psychischen Übergriffen beschrieben.

Takk sier Mattis

08.08.15 12:52
Das passt meines Erachtens.
bkm

07.08.15 13:09
Stikkord: überlesen
Hei,

weiß jemand, ob es ein norwegisches Wort für "überlesen" gibt oder muss ich umschreiben, wie "...har jeg ikke lest om"/"...kunne jeg ikke finne i teksten".

Takk for svar :-)
AnDie

07.08.15 19:25
overse
F.eks. Vi har oversett trykkfeilen.

Omskriving
F.eks. Vi har ikke sett trykkfeilen. Vi har ikke blitt oppmerksom på trykkfeilen.

09.08.15 15:32
Oh ja, danke :-)

Manchmal denkt man einfach zu eingleisig...

07.08.15 11:13
Hei!

Er på boligjakt i Tyskland og har vært hatt kontakt angående en leilighet i et
studenthjem. Stod blant annet følgende i en e-post:

"Kommt auch ein anderes Apartment für September für Sie in Frage? Dann würden wir
Ihnen gerne ein anderes reservieren."

Betyr dette at de kan reservere en leilighet fra september, eller betyr det at det
kun er snakk om september?

Takker på forhånd for eventuelle svar!

07.08.15 12:34
Det er vanskelig å skjønne uten sammenhengen. Jeg antar at du trenger hybelen lenger enn september og har spurt etter det? For meg høres det ut som at den leiligheten du skal ha ikke er ledig allerede i september, men at du kan bo i en annen leilighet i september (og flytter til den andre i oktober).

07.08.15 20:06
Jeg tolker det også sånn som 12:34.
De spør om det er mulig for deg å bo i en annen hybel i september. Og hvis det er mulig,
så reserverer de en for deg.

Sannsynligvis er det sånn at du kan flytte inn i den hybelen du opprinnelig hadde tenkt
deg i oktober.
bkm

07.08.15 20:46
Das ist gut möglich, muss aber nicht zwingend so sein. Warum fragst du nicht einfach nach?

Gruß
Birgit

08.08.15 10:55
Vielen Dank, Leute!

06.08.15 08:34
Hallo liebe Leute,

ich plane einen norwegisch Kurs an der VHS anzubieten. Welche Lernbücher würdet ihr empfehlen. Ist immer das Buch "Ny i Norge" das ultimative Lernbuch? Da ich noch nie so einen Kurs geleitet habe, habt ihr irgendwelche Tipps, Vorschläge, Ideen was man da alles einbringen kann, um das Ganze interessant zu gestalten. Über Erfahrungsberichte wäre ich sehr dankbar :-)

Herzliche Grüße
Nicole

06.08.15 09:35
Dazu gäbe es viel zu sagen...

Das ultimative Lehr- und Lernbuch gibt es wahrscheinlich nicht. In Österreich
verwendet man "Et år i Norge". Das fand ich ganz gut, wenngleich die Texte recht
kindlich anmuten. Das gesamte Paket beinhaltet: Lernbuch, Kurzgrammatik,
Übungsschlüssel, CD und Zusatzübungen. Die Kurzgrammatik würde ich nicht extra
kaufen, da diese 1:1 auch im Lehrbuch ist. Die Zusatzübungen fand ich echt gut, da
die etwas herausfordernder sind als jene im Buch. Manche bevorzugen
sprachvergleichend zu lernen, also ausgehend von der Muttersprache. Das hast du
jedenfalls mit diesem Lehrbuch, falls du nur Deutschsprachige im Kurs hast.

In Norwegen wird bevorzugt die Cappelen Damm-Serie "På vei", "Stein på stein" und
"Her på berget" verwendet. Die sind nur auf Norwegisch. Nach der Neuauflage, finde
ich, dass diese Lehrwerke besser geworden sind.

Persönlich lerne ich besser sprachvergleichend. Wenn ich z.B. an das Vokabellernen
denke, v.a. am Anfang, ist es mir lieber, wenn ich eine deutsche Entsprechung dabei
habe.

Didaktisch gesehen gibt es beim Fremdsprachenlernen zahlreiche Dinge, die du einbauen
kannst. Diverse Sprachspiele, Quiz, Interviews, Bildgeschichten uvm. Man braucht
nicht unbedingt eine supermoderne Ausstattung, um den Unterricht abwechslungsreich
und spannend gestalten zu können.

Würde dir da gerne mehr erzählen, merke aber, dass das Forum vielleicht der falsche
Platz ist, weil man endlos diskutieren könnte...

Wenn du gezielt fragst, kann ich dir aber gerne mehr (hier) schreiben, ansonsten
verliere ich mich in meinen Ausführungen.

bkm

07.08.15 08:37, Staslin no
"Norsk for deg" passt gut für VHS, zielt sehr auf Sprachpraxis und weniger auf
Grammatik.
http://www.klett-sprachen.de/norsk-for-deg/t-1/9783125289208

"Norwegisch mit System" von Langenscheidt ähnelt "Et år i Norge", aber die Grammatik
ist besser erklärt. ;-) Hat zu wenig Übungen, sodass man weitere Übungen von anderen
Lehrbüchern zusammensuchen muss; hat dafür mehrere Hörübungen pro Kapitel.
https://www.langenscheidt.de/Langenscheidt-Norwegisch-mit-System-Set-aus-Buch-
Begleitheft-3-Audio-CDs/978-3-468-80383-3

08.08.15 22:41
Hei Nicole,

man skriver "Norwegisch-Kurs" eller "Norwegisch-Kursus", ikke "norwegisch Kurs".
Og minst i Tyskland sier man vanligvis "Lehrbuch".
www.duden.de kjenner ikke ordet "Lernbuch".

Lykke til!
Mikkel (fra Kiel)

12.08.15 07:07
DAnke!

05.08.15 19:33
Guten Abend!
Ich bin vorhin auf meiner Google-Suche auf diese Internetseite gestossen.
In meinem Freundeskreis heiraten zwei eingefleischte Norwegenfans, wir der Freundeskreis haben schon aus Pappmaschee einen kleinen Fjord nachgebaut und würden gerne für das Geldgeschenk eine schöne Karte mit einem norwegischem Hochzeitspruch dabeilegen. Leider komme ich bei meiner Internetrecherche nicht weiter. Evtl. kann mir ja hier jemand mit einem schönen norwegischem Spruch und deren deutscher Bedeutung weiterhelfen. Ich würde mich sehr freuen und Vielen Vielen Dank vorab. Schöne Grüße Thomas :-)

06.08.15 18:40
Prima jetzt hat Thomas was auf norwegisch, aber die deutsche Bedeutung fehlt. wenn du Thomas etwas gefunden hast, helfe ich dir mit der Übersetzung.
LG Antje

06.08.15 19:36
Vielen Lieben Dank für die Internetseite, ich helfe mir grad ein wenig mit dem Google-Übersetzer. Sobald ich eine Karte habe und genau weiß wieviel Platz ich auf der Karte für den Spruch habe würde ich mich nochmal melden :-) Liebe Antje vielen Dank schoneinmal für deine angebotene Hilfe. Schönen Abend noch.

10.08.15 18:12
Guten Abend!

Folgende Sprüche habe ich für die Hochzeitskarte rausgesucht, Google übersetzt natürlich nicht korrekt aber die Sprüche könnte mir ganz gut gefallen.
Ich würde mich total freuen, wenn mir jemand helfen könnte. Vielen lieben Dank vorab.

1.

Må dagene skinne strålende farger
et høytidsminne gjennom livet frem.
Må livet bli en rad av lykkedager
som kjærligheten kun kan skape dem.


2.

For å bli lykkelig
i et ekteskap
gjelder det noe meget mer
enn å finne den rette,
det gjelder også
å være den rette.

05.08.15 15:35
Stikkord: brune, Fleisch braten, Fleisch kochen, koke, lage mat, steke, tilberede
Wie sagt man eigentlich wenn man Fleisch kocht?
Simone

05.08.15 16:02
Keine Ahnung, also würd ich es so probieren:

Heinzelnisse-Wörterbuch: kochen -> Ergebnis: koke
Heinzelnisse-Wörterbuch: Fleisch -> Ergebnis: kjøtt

Also "koke kjøtt" in ein Internetorakel Deiner Wahl eingeben.

Ergebnis: Webseiten, die mit .no enden und wo es um Kochen geht.

Ergo: Könnte halbwegs hinhauen als erste Übersetzung :-)

05.08.15 17:39
Meine Erfahrung "koke kjøtt" das wird nicht verstanden. Habe gehørt kjøre kjøtt, oversteke kjøtt.
Aber danke erstmal.

05.08.15 18:33
Es kommt darauf an, was du aus dem Fleisch machen möchtest.

Fleisch in Wasser kochen, um eine Brühe zu machen?
Da könntest du sicher sagen: å koke kjøtt i vann (for å lage buljong)

"Oversteke" habe ich noch nie gehört. Aber "å steke kjøtt" bedeutet "Fleisch braten".

Allgemein könntest du sagen:
Jeg lager en kjøttrett. - Ich koche (mache) ein Fleischgericht.
Jeg lager kjøtt med .... - Ich koche (mache) Fleisch mit....

Vielleicht hilft dir das weiter.

bkm

05.08.15 19:34, Geissler de
Ich wiederhole mich zwar, aber: Kontext hilft immer bei der Beantwortung der Fragen.

oversteke gibt es schon, ebenso wie overkoke, das bedeutet zu lange braten bzw. kochen.
Ribba er overstekt. Pastaen er oversikt.

05.08.15 21:21
Pastaen er /oversikt"?

05.08.15 21:22
Pastaen er oversikt?

War das wieder die Autokorrektur?

Gruß
Birgit

06.08.15 01:11, Geissler de
Ja, klar. Overkokt, naturligvis.

06.08.15 09:41
overkoke, oversteke - ja, klar, stimmt... zu lange kochen oder braten. Habe ich doch
schon irgendwann einmal gehört.
bkm

06.08.15 17:26, Mestermann no
Wenn man Fleisch konkret im Wasser kocht od. garen lässt, sagt man: Koke kjøtt.
Wenn man Fleisch konkret brät, sagt man: Steke kjøtt.
Anbraten: Brune kjøtt.

Oversteke, overkoke: Zu lange braten, bzw. kochen.

Kochen im Sinne von zubereiten heißt: Lage bzw. (ein bisschen mehr feierlich) tilberede. Jeg lager koteletter til
middag (gebraten od. gekocht). Kokken hadde tilberedt utmerkede koteletter.

Mens kjøttet stekte/kokte, kokte jeg også poteter.
Samtidig med at jeg laget kotelettene, lagde jeg også grønnsaksstuingen/salaten.

07.08.15 11:37
Nå vet jeg dette.
Takk for alle hjelp.
Simone
Jeg mente dette spesiell for koke svineknoke eller lage en suppe og derfor koke jeg kjøtt.

05.08.15 11:02, Niu
Stikkord: kare, kare seg
"kare seg"

Bokmålsordboka: bevege seg langsomt

Was heißt das auf Deutsch? So etwas wie kriechen oder schleichen?

Vielen Dank.

05.08.15 12:03
Sich langsam bewegen.

05.08.15 12:34, Niu de
Ich dachte nur, es gibt für "kare seg" auch im Deutschen einen eigenen Begriff.

05.08.15 13:49
kriechen, schleichen, krauchen sind doch eigene Begriffe, die eine langsame Bewegung beschreiben.

05.08.15 09:59, moonie
Stikkord: Rillenkugellager
Weiss jemand, was Rillenkugellager auf norwegisch heisst?

Danke :)

05.08.15 11:33, Niu de
Vielleicht "sporkulelager"?

05.08.15 16:02
Nein, das heißt wohl ganz einfach, quasi 1:1, “rillekulelager“. Zumindest finden sich für diesen Begriff diverse
Treffer im Netz.

Gruß
Birgit

05.08.15 08:31
Hallo,

habe eine Frage an alle, die nebenbei oder freiberuflich Lektorat bzw. Korrektorat
machen (in Dtld, Ö oder Schweiz).

Wie viel verlangt ihr per 1.000 Zeichen - per Wort - per Seite für Lektorat bzw.
Korrektorat?

Danke!
bkm

04.08.15 21:43
Stikkord: muldyr
Hei!
Hvordan oversettes uttrykket "å ble brukt som muldyr"?
Er det "einem Betrug aufgesessen sein"?
Takk for hjelp sier
Mattis

05.08.15 02:42
Jeg ville heller si "als Packesel benutzt zu werden".

05.08.15 15:12
könnte es auch bedeuten "sich von jemandem vor den Karren spannen zu lassen"
im Sinne der Redewendung?

Das mit dem Packesel paßt leider überhaupt nich tin den Kontext:
Hun var blitt utsatt for svndel og var forsøkt blitt brukt som "muldyr" som de kalte des i banken.

05.08.15 15:47, Geissler de
Darum sollte man immer, aber auch immer den Kontext angeben.
Es geht darum, dass jemand von Kriminellen ausgenutzt werden worden ist und für diese,
unwissentlich oder leichtsinnig, kriminelle Helferdienste ausgeführt hat. Ein knackiger
Begriff fällt mir dafür im Deutschen nicht ein.

05.08.15 15:56
Genau, Geissler,
deshalb habe ich mir mit der Übersetzung "vor den Karren spannen lassen" geholfen
und hoffe, dass dies dem Sinn am nähesten kommt ...
Gruß Mattis

05.08.15 16:40
Hm, schwierig. Ich kenne den Begriff “Muli“ oder “Maultier“ im Zusammenhang mit kriminellen Machenschaften
nur als Bezeichnung für mehr oder weniger freiwillige Drogenkuriere. Aber um Drogenschmuggel scheint es
vorliegend ja nicht zu gehen, oder?

Allerdings ist das Wort “muldyr“ im norwegischen Original in Anführungszeichen gesetzt. Vielleicht kannst du
dich so behelfen:

... als Helfershelferin oder menschliches “Maultier“ ....

Gruß
Birgit

02.08.15 00:05, Aunekris
Stikkord: Einschreiben, unversichert
Hallo

Ich habe gerade diese E-Mail bekommen "hallo,Porto würde unversichert 3,50e kosten, .mit einschreiben 5,70
euro
mfg". Es geht um den Versand einer CD nach Norwegen, aber was bedeutet eigentlich "unversichert" und
"Einschreiben" in diesem Zusammenhang?

02.08.15 00:58, Mestermann no
Einschreiben betyr å sende rekommandert, unversichert betyr uforsikret.

02.08.15 10:30, Aunekris no
Tusen takk Mestermann

01.08.15 14:25
Stikkord: deutschsprachig
Hei!

Er det noen som har synspunkter på hva det vil si å være "deutschsprachig"? Hvor god må
man være?

Takker for svar!

01.08.15 15:06
Hei,

handler det om en jobbannonse?
Da syns jeg man må være i stand til å holde en mer eller mindre flytende samtale.

Men det kommer sikker også an på hvilken type jobb det er snakk om...

01.08.15 15:40
Jeg forstår å være deutschsprachig slik at man kommer fra et område hvor det snakkes tysk og at tysk er morsmålet eller tilnærmet morsmålet (Zweitsprache).

01.08.15 17:29
Jeg forstår det slik 15:40 forstår det. Dvs. dersom jeg ikke har noen sammenheng.

Hvis det dreier seg om en jobbannonse, er jeg også enig med 15:06. Som regel krever
de da B1- eller B2-nivå. Dvs. du skulle kunne føre en enkel/normal samtale, ha et
noenlunde godt ordforråd. Du skulle forstå hva en tyskspråklig med normert uttale
sier til deg, samt at du kan svare på det han spør deg. I tillegg skulle du kunne
skrive nokså korrekt.

Men hvis du har mer kontekst kunne vi svare mer presist.
bkm

01.08.15 22:40, Geissler de
Jeg er enig i at betydningen er ganske avhengig av konteksten.

I uttrykket "die deutschsprachigen Gebiete Belgiens" snakker vi om områder der
befolkningen har tysk som morsmål. Når beskrivelsen av en pakketur lover
"deutschsprachige Reiseleitung", forventer jeg at vedkommende snakker flytende tysk. Er
kelneren på restauranten i Salò ved Gardasjøen "deutschsprachig", skal han kunne skjønne
bestillinger og kanskje forlkare litt om menyen, men jeg forventer ikke at jeg kan
snakke om Sturm og Drang-litteratur med ham.

02.08.15 02:22
Na ja, Geissler, ich kenne jetzt auch nicht so viele deutsche Muttersprachler, mit denen man sich über “Sturm
und Drang-Literatur“ unterhalten kann. :-)

Gruß
Birgit

02.08.15 10:11
Sturm und und vor allem Drang ist ja auch interessanter für das Toilettenpersonal als für den Kellner.

02.08.15 12:05, Geissler de
Hehe.

Übrigens, interessanter Unterschied in der Orthographie:
Deutsch: Sturm-und-Drang-Literatur (also durchgekoppelt)
Norwegisch: Sturm und Drang-litteratur ("Sturm und Drang" wird ohnehin als Einheit
aufgefasst)

02.08.15 14:50
Das mit der “durchgekoppelten“ Schreibweise im Deutschen ist um 02:22 Uhr völlig an mir vorbeigegangen. Ich
bin schon froh, dass ich wenigstens “Literatur“ richtig geschrieben habe. :-)

Sonntägliche Grüße
Birgit

august 2015

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned