desember 2014

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.12.14 14:03
Hallo!

Ich möchte gerne in einer Arztbewertung schreiben "handelt weitreichend". Mit "handle" kommt man da wohl nicht weiter; "weitreichend" ist mir auch nicht klar.
Was bedeutet das auf norwegisch?

Mit vielen Grüssen Gesche

31.12.14 15:41
Würdest du bitte den ganzen Satz schreiben?

31.12.14 16:06
Offener, freundlicher Arzt, hört zu, denkt mit, handelt weitreichend, absolut weiterzuempfehlen!

01.01.15 04:47, Mestermann no
Weitreichend wäre auf Norwegisch "vidtrekkende", aber das Wort hat bei uns eine mehr abgegrenzte Bedeutung.
Ich würde den Satz so übersetzen:

En åpen og vennlig lege som lytter, tenker etter og er handlekraftig, absolutt å anbefale.

01.01.15 18:02
Vielen Dank Mestermann!
Das hilft.
Ein schönes neues Jahr!
Gesche

30.12.14 11:17
Ist die Übersetzung dieses Slogans richtig?

Das Fahrrad ist das bessere Auto - Sykkelen er den bedre bil

30.12.14 12:15, Mestermann no
So würde ich das übersetzen:

"Sykkelen er den beste bilen".

Zwar wäre die Wortwörtliche Übersetzung "sykkelen er den bedre bilen", aber das klingt sehr albern.

28.12.14 15:58
Stikkord: Rommee, Rommé, Rummy
Hvordan kaller man "Rommespiel" på norsk?
Mone

28.12.14 16:04
In Norwegen verwendet man die amerikanische Bezeichnung: "Rummy".
http://www.norskrummy.com/rummy-regler/

(In Österreich ist es übrigens auch "Rummy".)

28.12.14 17:12
Takk skal du ha.

29.12.14 14:45, Geissler de
Forresten:

Wie nennt man ...

men:

Hva kaller man ...

28.12.14 15:38, Niu
Stikkord: næring, tæring
Guten Tag.

Gibt es eine deutsche Entsprechung zu der Redewendung sette tæring etter næring?

Vielen Dank.

28.12.14 16:23
Wenn ich die Erläuterung im Dokpro “avpasse forbruket etter økonomisk evne“ richtig verstanden habe, passt
vielleicht “sich nach der Decke strecken“.

28.12.14 12:37
Hallo an alle!

Ich bin auf diese Redewendung gestoßen: Vi finner på mye morsomt. Kann mir jemand erklären, was das bedeutet? Die Übersetzungen die ich gefunden habe, verstehe ich leider nicht. Für mich klingt der Satz nämlich irgendwie falsch, denn ich hätte gesagt "Vi finner det morsomt". Das "på" macht mich durcheinander.

Danke im Voraus für die Hilfe :)

28.12.14 12:57
“Å finne på noe“ ist ein fester Ausdruck und bedeutet “sich etwas einfallen lassen“. Hilft dir das weiter?

28.12.14 21:08
"Vi finner det morsomt" würde man aber auch gar nicht sagen.

29.12.14 01:11, Mestermann no
Heute benutzt man "å finne noe" kaum mehr in der Bedeutung dass man etwas gut, schlecht, lustig, schön usw.
findet. Heute sagt man meistens: "Vi synes noe er morsomt". In älteren Texten findet man aber ab und zu "finne"
mit dieser Bedeutung: "Han fant hele opptrinnet latterlig", "hvordan fant De forretten?".

In formalen Zusammenhängen, z.B. juristisch, kommt es heute noch vor: "Firmaet finner ikke å kunne etterkomme
kravet", "min klient finner påstanden injurierende."

29.12.14 10:21
Super, danke an alle!

27.12.14 13:01, Otto Ottesen
Stikkord: en av, flere av, mange av
Hei,

og Godt Nyttår til Forum og til alle dem som har hjulpet meg når jeg har lurt på nke.

Nå har jeg enda et spørsmål: Er det slik på godt tysk at man i setninger som inneholder uttrykk av typen "en/to/tre ... noen/flere/mange ... av ..." bare bruker von i sammenhenger a la "einer von beiden/denen/ihnen/uns/euch", "keiner von uns", "zwei/viele/mehrere/einige von ihnen", "wenigsten drei von euch" ..., men alltid genitivform når det dreier seg om et substantiv i flertall, så som "einer meiner Freunde","zwei unserer Kinder", "viele der Studenten" o.l. - og altså aldri "einer von meinen Freunden" osv?

28.12.14 11:44
Hei,

jeg synes det går bra å bruke "von" i disse eksemplene.
"einer von meinen Freunden"
"zwei von unseren Kindern"
"viele von den Studenten"

Etter min mening er det godt tysk. (Det var kanskje annerledes for 50 år siden, men i dagens tysk går det bra.)

29.12.14 09:08
Heia :-)

Jeg er ikke enig med 11:44.
Jeg bekrefter det som Otto foreslår - det høres mye bedre ut med genitiv, selv om begge formene kan brukes.

29.12.14 12:36, Otto Ottesen
Mange takk for svar. Vh Otto

25.12.14 03:05
Ich wünsche euch ein frohes und gesegnetes Weihnachtsfest. / Jeg ønsker dere en gledelig og velsignet jul.

Viele herzliche Weihnachtsgrüße / Mange varme julehilsener

Birgit

24.12.14 11:14
God jul, alle sammen!

Und aus diesem Anlass einmal ein herzliches Dankeschön an alle, die sich die Mühe machen, hier differenziert auf alle möglichen, sehr unterschiedlichen Frage einzugehen und damit (sicher nicht nur für mich) das Sprachenlernen einfacher und noch schöner machen!

24.12.14 14:02
God jul i like måte!

24.12.14 16:13, Mestermann no
Riktig god jul, alle sammen!

24.12.14 17:41
Med "Det hev ei rose sprunge" ynskjer eg alle god jol.

Nynorskversjon frå 1919

Det hev ei rosa sprunge
ut av ei rot so grann.
Som fedrane hev sunge:
Av Jesse rot ho rann,
og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnattstid.

Tysk versjon frå 1599

Es ist ein Ros entsprungen
aus einer Wurzel zart,
wie uns die Alten sungen,
von Jesse kam die Art
und hat ein Blümlein bracht
mitten im kalten Winter,
wohl zu der halben Nacht.

https://www.youtube.com/watch?v=Hh4AJodY-aI

21.12.14 21:12
Hallo,
wie übersetzt ihr "styrende dokumentasjon"? Ist dies die Verwaltungsdokumentation?

Danke schon mal!

22.12.14 12:02
Strategiedokumentation.

21.12.14 11:29
Stikkord: dämmern, demre, demring, gry, gry skrumre demre, skumre, skumring
Hallo
verwende ich die Wörter für d¨mmern so richtig:
gry = dämmern am Morgen
skumre = dämmern am Abend
demre = dämmern am Morgen und Abend?

Wünsche einen schönen 4ten Advent!

21.12.14 13:43, Mestermann no
Die ersten zwei sind richtig, bei nr 3, demre , würde ich sagen dass es im modernen Gebrauch fast
ausschliesslich für dämmern am Morgen benutzt wird, es hat aber auch ältere Bedeutungen.

1. gry; (Licht nimmt zu) = dämmern am Morgen: "det gryr av dag", subst. gryet: "i morgengryet".
2. skumre (Licht nimmt ab) = dämmern am Abend: "ved vintersolhverv begynner det å skumre allerede klokken
halv fire"; subst. skumringen: "det er hyggelig i skumringen
3. demre (Licht nimmt zu, es wird klarer) = (meistens) dämmern am Morgen: "det demrer av dag allerede ved
firetiden"; ältere bedeutung: halbdunkel, unklar: "I flere måneder demrer vinternatten over landet", "fjorden demret
blygrå i høstmørket"; subst. demringen: "fuglene synger i (morgen)demringen". Übertragene Bedeutung: Etwas
wird einem allmählich klar: "Det begynner å demre for meg at hun ikke forteller sannheten".

20.12.14 13:20, Otto Ottesen
Stikkord: Bøyning av adjektiv
Hei,
Takknemlig for hjelp til å få svar på dette spørsmålet: Når vi bruker flere adjektiver til å karakterisere ett eller annet, bøyer vi da på tysk bare det "siste" av disse?

Eksempler:
Heter det: "Gestern habe ich originale italienische Pizza gegessen. Eller: "Gestern habe ich original italienische Pizza gegessen."

Vh Otto

20.12.14 13:44
I moderne tysk bøyes alle adjektivene foran et substantiv. Men eksemplene dine må tolkes forskjellig:
originale(,) italienische Pizza (den har altså to egenskaper beskrevet med to adjektiver),
eller
original italienische Pizza (original er adverb som beskriver en egenskap av adjektivet "italienisch")

Begge varianter er grammatisk mulig, men den første er ikke like meningsfylt enn den andre, synes jeg.

20.12.14 13:45
... like meningsfylt som den andre ...

19.12.14 19:45
Hallo,

ich habe zwei etwas ungewöhnliche Fragen. Weiss jemand, was die Bedeutung von "Heilhaugrem" sein könnte? Es ist der Name eines Hauses. Haug ist wohl Hügel, soweit ich weiss und das würde auch passen. Aber der Rest? Wäre toll, wenn jemand eine Idee hat.

Ausserdem wollte ich wissen, wie man folgenden Satz übersetzen könnte: "Sende Liebe voraus und berühre erst dann". (Auch im Umgang mit Tieren oder Pflanzen gemeint)

Vielen Dank für Eure tolle Unterstützung!!

20.12.14 13:24
Nur eine wilde Vermutung zu "Heilhaugrem": wenn das "r" noch zu haug gehört als Rest der altnorwegischen Nominativform "haugr", dann könnte "em" ein abgeschliffenes "heim" sein. Diese "em"-Endung findet man oft in Personennnamen, zB "Kvalem" = Kvalheim (Walheim).

20.12.14 15:12, Mestermann no
Ich habe in Norsk Stadnamnleksikon nachgeschlagen, aber finde dort weder "Haugrem" noch "Heilhaugrem". Die
Vermutung 13:24 zum zweiten Teil des Namens klingt aber richtig, m.E.. Eine Internetsuche belegt dass
"Haugrem" jedenfalls ein ganz alter Ortsname ist. Es müsste also vermutlich ein Heim, ein Hof, vielleicht bei oder
auf einem "Heilhaug" oder "Heilagrhaugr", einem "Heiligenhügel" gegeben haben, ein "Heilagrhaugrheim"
="Heilhaugrem". Eina andere moderrne Variante wäre "Helghaugrem".

21.12.14 13:29
Vielen Dank für die Antworten. Da das Haus auf einem Hügel liegt, dachte ich an diese Bedeutung.

19.12.14 16:23
Fra en stillingsannonse:

Vi produserer X hvor kvalitet er helt sentralt

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sentralT og ikke sentral. "sentral" er jo et predikativ som forklarer kvalitet, og kvalitet er hannkjønn. Altså skulle sentral forbli ubøyd. Det hadde vært noe annet med "hvor kvalitet står helt sentralt" med sentralt som adverb til stå. Kan noen forklare det?

19.12.14 17:42, Mestermann no
Her skulle det nok helst stått "hvor kvalitet står helt sentralt", for her brukes "sentralt" som adverb, og vanligvis
sier vi at "noe står sentralt".

20.12.14 02:40, Mestermann no
Jeg bør kanskje legge til at det er helt i orden å si "at det er sentralt for forståelsen av noe", så bruken av sentralt
som adverb er nok ikke helt galt.

20.12.14 04:38, Mestermann no
...helt gal, naturligvis...!

20.12.14 12:55
Takk, Mestermann. Jeg forsto det første svaret (17:42) slik at "kvalitet er helt sentralt" er feil, og at det er uansett bedre å bruke verbet "stå", men da med sentralt som adverb. Det andre svaret ditt forvirrer saken litt, synes jeg. I "det er sentralt for forståelsen" mener jeg at "sentralt" er predikativ til "det", og da er det klart at sentral må bøyes til sentralt. Jeg tror ikke at sentralt er adverb her.

19.12.14 14:57
Stikkord: godt humør, gute Laune, humør, Laune
Hallo, jeg har fått et kort med gode ønsker fra min tyske familie. Så er det et ord jeg ikke forstår, og heller ikke finner i ordboka...'

"......und jede Menge Freude und gute Lanne". Kan dere oversette dette? Det er ordet Lanne jeg ikke finner i ordboka.

Hilsen Solvei

19.12.14 15:00, Geissler de
De har nok skrevet litt utydelig; det de sikkert mener er "gute Laune", altså godt
humør.

19.12.14 08:46
Hallo, kennt jemand eine norwegische Seite mit der man herausfinden kann, wie ein Substantiv dekliniert wird? (zur Prüfung, ob ich meine Aufgaben richtig gelöst habe)

19.12.14 10:12
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokm...

Zu jedem Wort gibt es eine Deklinationstabelle. Die erscheint, wenn du auf diese "n1", "m1" usw. gleich hinter dem Wort klickst.

18.12.14 18:27
Hei, hat jemand eine Idee, wie man hier das Wort "arbeidskø" übersetzt: der Zusammenhang lautet "tilbakemelding kan mottas i arbeidskø, sms og e-post".

Danke im Voraus!

Chris

18.12.14 21:22
Damit ist vermutlich eine Software-Feature gemeint, dass dem Benutzer erlaubt, ausstehende Aufgaben zu sehen und zu bearbeiten.

Ich habe dafür schon den Begriff "Arbeitsvorrat" gesehen.
Alternativ "Aufgabenliste".

18.12.14 16:04
Stikkord: Mindeststudienzeit, normert studietid
Heisann!
Hva heter "Überziehen der Mindeststudienzeit" på norsk?
Kontekst: ich erhalte keine staatlichen Zuschüsse, weil ich die Mindeststudienzeit überzogen habe"

19.12.14 02:45, Mestermann no
Normert studietid wäre wohl der Begriff hier.

18.12.14 12:51
Stikkord: Wollknäuel
Hallo liebes Forum,
kann mir jemand sagen, was "Wollknäuel" auf norwegisch heißt?

Viele Grüße, Lily

18.12.14 12:55
Kann man "ullnøste" sagen?
Lily

18.12.14 12:59
Im Normalfall reicht "nøste" aus. Wenn aus dem Kontext hervorgeht, dass es sich um Stricken, Wolle,... handelt.

18.12.14 14:24
Jeg sier "garnnøste" :-)

18.12.14 17:08
Tusen takk! Ist für den Adventskalender von NSB .........
Lily

17.12.14 13:47
Hei liebe Heinzelnisser!
Hättet ihr ein schönes norwegisches Äquivalent zum deutschen Wort "urig"?

17.12.14 14:13, Mestermann no
Eigentlich nicht. Man sagt "komisk" oder auch "original", "artig".

17.12.14 14:17
Urig hat viele Bedeutungen. Du müsstest das etwas eingrenzen, zB urig wie in "uriger Kauz" (seltsamer Kauz).

18.12.14 10:14
In manchen Zusammenhängen passt auch "koselig", "gammeldags".

17.12.14 12:04
Stikkord: ufortrøden, unbeirrt
Hei
betyr 'ufortrøden' 'unbeirrt'?

17.12.14 13:16
Ja, das müsste passen.

Das Bokmaalsordbok erklärt: jevnt og trutt, uforstyrrelig
Beispiel: de andre så rastløst på klokka, men hun jobbet ufortrøden videre

16.12.14 21:37, LadyMassive
Liebe Community,

ich lerne gerade Norwegisch. Es klappt auch sehr gut, nur tu ich mich schwer damit mir die Geschlechtsformen (und somit auch die Deklination) der Substantive zu merken. Ich weiss einfach nicht, wie ich das üben soll und welche Wörter ich dazu benutzen soll etc. Hat jemand einen Tipp für mich? Würd mich auf jedenfall freuen eine Rückmeldung zu kriegen. Danke im Voraus dafür :)

Grüße von der schönen Mosel,
Sarah

17.12.14 08:26
Ein Tipp ist, von Anfang an vor allem die bestimmte Form zu lernen.
Statt nur "hus" merkst Du Dir also "huset". Und statt "bil" gleich "bilen".

Ich find das jedenfalls irgendwie leichter, als sich die Artikel zu merken ("et hus", "en bil").

17.12.14 10:18, LadyMassive
Das ist echt ein guter Tipp - so einfach, dass ich gar nicht daran gedacht hab ;) In Zusammenhang mit dem Ratschlag hab ich mir jetzt überlegt, mir ein norwegisches Kinderbuch zu besorgen und die Substantive alle nach deinem vorgeschlagenen Vorgehen heraus zu arbeiten. Mit der Zeit werd ich mir dann merken können, welches Wort männlich/weiblich oder sächlich ist. Vielen Dank für die Hilfe!

17.12.14 11:56
Man muss dabei allerdings aufpassen, dass man sich auch merkt, ob das 'e' zum Wort oder zum Artikel gehört. Bei hus bzw. huset ist das noch kein Problem, weil das Wort so einfach ist. Aber wenn man sich z. B. kjolen beibringt, dann muss man eben wissen, dass das unbestimmt Wort kjole ist und nicht etwa *kjol.

17.12.14 13:49
Oder halt dem Substantiv ein Adjektiv zuordnen.
Et stort hus, en fin kjole. Natürlich funktioniert das nur solange du keine Adjektive mit -ig endung benutzt.

16.12.14 16:50
Stikkord: Fellesutgifter
Hallo!
Ich habe da bei einer Wohnung gesehen das "fellesutgifter" inkludiert sind.
Was meinen die Norweger mit fellesutgifter ist das so wie mit Wasser und Strom?
Mvh

17.12.14 01:23, Mestermann no
Strom sicherlich nicht, Wasser schon. Ab und zu sind Heizungskosten in "fellesutgifter" miteinbezogen, aber
meistens nicht.

"Fellesutgifter" (felles = gemeinsam + utgifter = Ausgaben) sind die Ausgaben der jeweiligen "sameie", so wie
kommunale Abgaben und Gebühren, Versicherungsprämie für das Gesamteigentum (NB nicht für die jeweilige
Wohnung), Wartungskosten, Strom für die gemeinsamen Gebiete usf.

15.12.14 20:04
Habe ich folgendes richtig übersetzt?

Das hast du auch schon gegegessen. Erinnerst du dich?
An der gleichen Stelle.

Du har spiste det også. Husker du ? På samme plass.

15.12.14 20:04
Vielen dank im voraus
Anne

15.12.14 20:45
Hier "spist" statt "spiste".
Wahrscheinlich besser "på samme stedet".

Wichtig wäre eigentlich noch, worauf sich das "auch" im Deutschen bezieht.
Das hast du auch schon gegessen?
Oder: Das hast du auch schon gegessen?

16.12.14 09:32
Danke nochmal :-)

15.12.14 15:46
Hallo, ich habe mal eine Aussprachefrage. K am Wortanfang wird ja manchmal wie das
deutsche K übersetzt (komme, kalle...) und manchmal eher wie ein weiches CH (kirke,
kino). Gibt es dazu eine Regel oder muss man sich einfach die Einzelfälle merken?

Danke schon mal für die Hilfe!

15.12.14 16:21
Kj-laut nach i un y. ( Kirke, kino,kikke, kyle, kyndig , kysse)
Nach dem Diphtong ei ( keiv, keike,) doch keiser, beides bei keitete.

15.12.14 21:33
Keiser auf nynorsk: keisar mit kj
gesprochen

15.12.14 15:28
Hallo,

Entschuldigung, war noch gar nicht so weit zum abschicken. Wer kann mir sagen
wie man das unten genannte übersetzt. ( etwas in Waage bringen, oder etwas genau
in Waage bringen ) vielen Dank im Voraus.

15.12.14 15:17
etwas genau in Waage bringen

15.12.14 17:36
konkret: få i vater

15.12.14 05:37
Hallo,

kennt jemand eine paar gute Links um Nynorsk zu lesen/hören?

danke

15.12.14 11:10
Ein paar - eine unbestimmte Anzahl, so etwa 3-5? Nein
gute Links - also nicht irgendein Dialektgeschreibsel, sondern Qualitätsnynorsk, gratis? Schwierig

http://www.dagogtid.no/

für die Intellektuellen. Einige Artikel sind frei zugänglich, ansonsten kaufen.

15.12.14 12:10
http://framtida.no

Auf http://nrk.no sind ca. 16% der Artikel Nynorsk.

15.12.14 17:48
danke

16.12.14 17:59, Drontus no
Beim Nynorsk Kultursentrum sind 100% der Artikel auf Nynorsk ;-)
http://www.aasentunet.no/iaa/no/

Auf deren Kinderseite sind auch einige Hörbücher (lydbøker)
http://tunkatten.no/

17.12.14 13:52
Toller Tip. Habe mir Heksa angehört ( http://tunkatten.no/heksa/ ) - spannend, aber das kann ja nicht alles sein. Da muss ich mir das Buch wohl ausleihen.

14.12.14 16:29
Hallo,

wie kann "Rechtsweg ausgeschlossen" ins Norwegische übersetzt werden?

Danke im Voraus!

15.12.14 21:24, Mestermann no
Hier ist mehr Zusammenhang nötig, um eine Übersetzung geben zu können.

13.12.14 21:33
Stikkord: kontraktssum
Hallo!
Heute bin ich über den Begriff kontraktssummen gefallen und weiß nicht recht was der
bedeutet oder besser was die Übersetzung auf Deutsch lautet.
Grüße
S

14.12.14 06:55
Kontext???

15.12.14 11:17
Wie könnte die Übersetzung den lauten? Schwierig, aber ich rate mal:

kontrakt = Kontrakt?
summen = die Summe? (bestimmte Form von sum=Summe)

kontraktssummen = die Kontraktsumme? Oder ist das zu unwahrscheinlich? Vertragssumme?

13.12.14 10:46, Otto Ottesen
Stikkord: endret fra noe til noe
Hei,
Jeg er usikker på hvilke preposisjoner som er korrekte i setninger som handler om at man har endret noe fra noe til noe. For eksempel: "Jeg i teksten endret skrivemåten i navnet hans fra "Kristian" til "Christian". I Heizelnisse, Duden m. fl. har jeg ikke klart å finne noe om dette. Ville være svært takknemlig for hjelp.
Vh Otto

13.12.14 15:33
zB: von Kristian auf Christian geändert

13.12.14 15:35
I eksemplet skal det selvfølgelig stå: "Jeg har i teksten ...". Otto

13.12.14 15:38
Hei!
I det eksemplet med navnet ville jeg ikke si noe med "endre" i det hele tatt.
Det går f. eks. an å skrive det slik:
- In Bezug auf die Schreibweise seines Namens habe ich statt "Kristian" "Christian" verwendet.
- Bei der Schreibweise seines Namens habe ich mich anstelle von "Kristian" für "Christian" entschieden.
- Ich habe mich dazu entschieden, seinen Namen nicht "Kristian", sondern "Christian" zu schreiben.

13.12.14 15:47
Om det som 15:38 foreslår, passer til det som Otto ønsker å uttrykke, vet bare Otto. Hvis "Kristian" allerede heter "Christian", kan Otto ikke bestemme seg for (entscheiden) å skrive "Christian", han er pent nødt til det. Hvis det derimot dreier seg om å velge et navn til et barn, er "entscheiden" ok. Men siden Otto bruker "endret", er jeg i tvil om forslagene til 15:38 er riktige.

13.12.14 15:54
Ja, selvfølgerlig, du har helt rett. Jeg (15:38) tenkte på en norsk historie som Otto skulle oversette til tysk - og for at navnet skulle passe bedre i den tyske teksten, valgte han å kalle gutten/ mannen for "Christian".

Hilsen,
Emma.

13.12.14 18:03, Otto Ottesen
Takk for svarene, også de som gjelder mulige omskrivninger. Jeg tenkte generelt på setninger som handler om at en endrer noe (a) til noe annet (b). Regner nå med at det vil være korrekt å si/skrive f. eks.: "Der Lehrer hat die Note von A auf B geändert." Eller: "Man hat die Strategie von Angriff auf Rückzug geändert." Vh Otto

13.12.14 20:34, Geissler de
Jeg må tilstå at jeg er blitt veldig usikker nå. Den første tanken min var at det heter
"von X zu Y geändert", men det er gödt mulig at det skyldes innflytelse fra norsk.

Når jeg tenker meg om, ville jeg sannsynligvis sagt "Ich habe den Namen von Kristian in
Christian geändert". Men "auf" høres heller ikke galt. Som sagt, veldig usikker.

13.12.14 22:11, Wowi
Google med "Einstellung von * X * ändern" gir mange treff med X=in og X=auf, for eksempel

Einstellung von „Aus“ auf „Ein“ ändern
Einstellung von 2 auf 0 oder 1 ändern
Einstellung von Analog auf Digital nicht ändern

Einstellung von „Ein“ in „Aus“ zu ändern
Einstellung von US-Dollar ($) in Euro ( ) ändern
Einstellung von "Vorschau in Firefox" auf "Adobe Reader (Standard)" ändern

Ditto med Namen:
Namen von Jacobowicz auf Jenbach zu ändern
Namen von Georgian auf Uranus zu ändern
Namen von Dell auf Apple ändern

Namen von Stellwerk und Fahrdienstleiter in TrainController Gold ändern
Namen von AusVersehen in Ahnungsloser ändern
Namen von "rau Communication" in "rau Werbeagentur" ändern

Både "auf" og "in" høres riktig ut, og jeg kan ikke se noen betydningsforskjell.

14.12.14 13:14
Noch einmal, vielen Dank. Otto

14.12.14 13:23
Einstellungen, Namen und Schreibweisen kann man auch von a) nach oder zu b) ändern. Hier ist die
Übersetzung der norwegischen Präposition “til“ wohl weniger eine Entscheidung zwischen “richtig“ und “falsch“,
sondern vielmehr eine Frage des persönlichen Stils und Geschmacks.

Ich würde bei Namen und Schreibweisen in den meisten Fällen “in“ verwenden und bei Einstellungen “auf“ oder
“nach“. Im Fall der Änderung einer Schulnote dürften alle vier genannten Präpositionen korrekt sein; insoweit sind
meine persönlichen Favoriten “in“ und “zu“. Und schließlich würde ich bei einer Strategieänderung “auf“
verwenden.

Viele Grüße
Birgit

15.12.14 11:47
Hm, interessante Frage und Diskussion. M. E. kann man "ändern" mit gar keiner Präposition korrekt verwenden. Alle hier aufgeführten Beispiele halte ich für Umgangssprache. Gleichwohl wird die Verwendung von "ändern in", "ändern zu", "ändern nach" und mit Abstrichen "ändern auf" wohl den meisten Deutschen nicht auffallen, wie die Diskussion hier zeigt.
Viele Grüße
Andreas

15.12.14 14:24
Dann erleuchte uns doch mal - wie ist es denn richtig, hochsprachlich?

18.12.14 10:25
Jeg er enig med Andreas. "Ändern" bør ikke brukes med noen preposisjon. Man kan si hva man endrer, og så beskrives det nærmere med andre ord. - se f. eks. 13.12. 15:38

12.12.14 17:51
Hei.Kan noen være så behjelpelig å oversette denne setningen til tysk.

De har sent meg en mail hvor det står at jeg kan ringe Dem i forbindelse med spørsmålenen mine.

Takk

12.12.14 19:51
Sie haben mir ein Mail geschickt, in dem steht, dass ich Sie anrufen kann im Zusammenhang mit meinen Fragen.

12.12.14 20:59
Fast.

Sie haben mir eine Mail geschickt, in der steht, dass ich sie bezüglich meiner Fragen anrufen könne.

12.12.14 21:13
auch nur fast: sie > Sie

12.12.14 21:14, Geissler de
Falls sich dein "fast" auf "ein Mail, in dem ..." bezieht: Das ist auch zulässig.

12.12.14 21:28
13.12.14 01:31
Der Duden sagt ja: "auch, besonders süddeutsch, österreichisch, schweizerisch: das Mail" - da frage ich mich, ob das in Süddeutschland, Österreich und der Schweiz von der Mehrzahl gesagt wird oder nur eine Nebenform ist. Aus der Schweiz habe ich bisher tatsächlich nur "das Mail" gehört (muss aber nichts heißen, so viele Schweizer kenne ich denn auch nicht), aber wie ist es mit dem Rest? Würde mich echt mal interessieren.

13.12.14 09:22
Hier in der Schweiz sagen die meisten Schweizer "das Mail" (oder sogar nur " s' Mail" ). Da hier viele Deutsche
leben, hört man aber auch oft "die Mail/Email", gilt aber eher als Hochdeutsch.

13.12.14 20:39, Geissler de
In Österreich herrscht auch "das E-Mail" vor.
http://tinyurl.com/o3qdp74

14.12.14 13:13
Danke für den interessanten Link! Es scheint also in ganz Deutschland, auch in Süddeutschland, weit überwiegend die (E-)Mail zu heißen.

12.12.14 14:01
Hallo, wie könnte man Sunnmørstun im Deutschen übersetzen?

Vielen Dank.

12.12.14 14:17
Sunnmør(e) ist ein Name, übersetzen kannst du allenfalls "tun", vielleicht mit Hofanlage.

12.12.14 12:57
Stikkord: Entkernen
Hallo Forum,
ich suche nach der norwegischen Übersetzung von "entkernen". Im Zusammenhang mit einer Totalrenovierung,
das Entfernen aller Zwischenwände, bis nur noch die Grundstruktur übrig bleibt.
Wer weiß was?
Danke schon mal!
Nina

12.12.14 14:39, Mestermann no
Fjerning av alle lettvegger.

11.12.14 22:28, moonie
Stikkord: fruktzester, Juliennejern, strimmeljern, zest, Zeste, Zestenreißer, zesterjern, zestjern
Hei, et spørsmål til norske bakenisser….
jeg fant en spennende pepperkakeoppskrift på nettet, men sliter litt med en av ingrediensene. Det står at man skal
tilsette "zest fra 3 lime". Er dette en skrivefeil? Hva er "zest" for noe? Saft eller skall er noe jeg er fortrolig med, men
sliter litt her…

11.12.14 22:37, Geissler de
Den heter, overraskende nok, "Zeste" på tysk. Dette er små strimler av skrellet på
sitrusfrukter. Bruk helst ubehandlet frukt.

For å lage zest bruker man noe som heter "Zestenschneider" på tysk -- hva heter den på
norsk, mon tro?

11.12.14 23:01, Ines7 de
"Zestenschneider" oversettes til fruktzester eller Juliennejern.

11.12.14 23:08, moonie de
Ich habe ja schon viel gebacken in meinem Leben, aber Zeste als Begriff ist mir völlig neu, obwohl ich durchaus schon
die abgeriebene Schale von Zitronen und Orangen benutzt habe. Man lernt halt nie aus- vielen Dank! :)

12.12.14 00:04
(Ich kenne den “Zestenschneider“ eher unter der Bezeichnung “Zestenreißer“.)

Gruß
Birgit)

12.12.14 01:09, Mestermann no
Spesialredskapen man bruker kalles et zestjern eller et zesterjern på norsk. En annen betegnelse er strimmeljern.
Det ser slik ut (bla litt nedover i artikkelen, så finner du det):
http://www.kk.no/livsstil/redskapene-matbloggerne-elsker-26110

Som erfaren hobbykokk kan jeg føye til at om du mangler et slikt redskap, kan du bare bruke middels fin side av
et vanlig rivjern. Du kan også bruke en skarp kokkekniv. Resultatet blir like bra.

12.12.14 04:36, moonie de
Selv om dette blir litt offtopic nå lurer jeg i neste steg på hvor i all verden jeg får kjøpt ubehandlede/usprøytede (?)
lime (dvs. uten pestizider på skallet) i Norge. Det eneste økologiske jeg finner i grønnsaksdisken utenfor hovedstaden
er brokkoli og gulrøtter….
I bakeavdelingen finner jeg heller ikke sitron- eller limezest i småposer (som jeg er vant med fra gamlelandet ;))

Tror jeg får bake noe annet….men rart at Melange (og mange andre matsider på nett) har resepter det er så vanskelig å
skaffe de riktige ingrediensene til...

12.12.14 14:38, Mestermann no
Du kan alltid be supermarkedet på stedet der du bor, om å bestille varer de ikke normalt fører. Vanligvis gjør de
det uten problemer, og varene du ønsker kommer da med første ordinære leveranse.

En språklig anmerkning: Kochrezept heter oppskrift på norsk. En resept er det bare en lege eller tannlege som
skriver ut.

11.12.14 18:41
Hei,
vet en av dere hva "Sternanis" heter på norsk?
Takk på forkant.
Petra

11.12.14 18:45
stjerneanis...

10.12.14 13:24
Hei,

gibt es ein norwegisches Wort für Schwerpunkt, wenn man damit das bezeichnen will, womit man sich im Rahmen eines Fachgebietes hauptsächlich befasst?

Danke

10.12.14 15:00
Hei,

das kommt wie immer auf den Zusammenhang an.
Ein paar Möglichkeiten, die mir so spontan einfallen, wären "fordypningsområde", "fokusområde", "spesielt fokus" und "hovedtema".

10.12.14 16:34
Spesielt fokus klingt gut, danke.

11.12.14 12:25, Siw Angela no
Man kan også bruke spesialområde eller spesialisert i.

11.12.14 17:47
Og hvorfor ikke tyngdepunkt? Det kan brukes i overført betydning.

11.12.14 18:08
Ja, tyngdepunkt kan brukes. Men for meg høres det ikke ut som "vanlig" norsk...

11.12.14 20:16
Im Deutschunterricht legen wir den Schwerpunkt auf Grammatik und Wiederholung.
I tyskundervisningen legger vi stor vekt på grammatikk og gjentagelse.
Oddy

11.12.14 20:46
Eller : Legger vi hovedvekten på ....

10.12.14 09:10
Ich habe mich im norwegischen Behördensprech verlaufen...Hjelp!
Der vollständie Satz lautet: Rekvirering av et ikke-markedsført produkt med begrunnelse i at indikasjonen som rekvirent benyter ikke framgår i omtalen av et markedsført produkt er imidlertid ikke en tilstrekkelig begrunnelse. (es geht um Medikamente).
Hier mein Anfang: Die Bestellung (Anforderung) von einem nicht-marktgängigen Produkt mit der Begründung dass die ....... und da verliessen sie ihn.....
Wie geht's weiter?
På forhand takk.
Mvh RS.de

10.12.14 10:00
Da fehlt mindestens ein Komma im norwegischen Original... und er ist fehlerhaft und unlogisch. Da hat jemand den Satz zu lang gemacht und sich verhaspelt...

Rekvirering av et ikke-markedsført produkt
med begrunnelse [i at [indikasjonen som rekvirent benyter (benytter?)], ikke framgår i omtalen av et markedsført produkt],
er imidlertid ikke en tilstrekkelig begrunnelse.

Mein Versuch: Anforderung eines nicht marktgängigen Produktes
mit der Begründung, dass die Indikation [des Medikamentes], die [->Indikation] der Besteller benutzt, nicht aus der Beschreibung eines marktgängigen Produkts hervorgeht,
ist keine ausreichende Begründung.

(was natürlich Schwachsinn ist, weil eine Anforderung keine Begründung sein kann, aber es ist ungefähr klar, was gemeint sein soll...)

Auf Deutsch also:
Wenn bei den marktgängigen Produkten nicht dabeisteht, dass sie in gewissen (für den Patienten relevanten) Situationen indiziert sind,
dann bedeutet das noch lange nicht, dass man ein nicht marktgängiges Produkt anfordern darf.

Hilft das?

10.12.14 11:23
Ja, takk, takk - dachte mir schon sowas, aber sooooo firm bin ich nun auch nicht in der norw. Sprache. Der Tekst stammt vom States legemiddelverk, und werde schon wissen, was sie schreiben. Dumm nur, dass ich es verstehen und auch das entsprechende Formular vorschriftsmässig ausfüllen muss.
Mvh RS.de

09.12.14 13:51, Otto Ottesen
Stikkord: auf Deutsch, in Deutsch, mit Deutsch
Hei, Jeg har lært og praktisert at "på tysk" heter "auf Deutsch". Men nå påstår en venn av meg som har studert i Tyskland, at det heter "mit Deutsch". Jeg har i en oversettelse skrevet:

"Ihr seid Deutscher", sagte er auf einem eigenartigen Französisch.

Men min venn påstår at det skal være "mit einem eigenatigen Französisch."

Hva er korrekt? Jeg ville bli veldig glad om noen kunne bringen klarhet i dette.

Vennlig hilsen
Otto

09.12.14 14:00
"Ihr seid Deutscher",

er det entall eller flertall?

09.12.14 14:02
es heisst auf jeden fall: mit einem eigenartigen französisch.

und entweder: Ihr seid Deutsche... oder: Ihr seid deutsch....

09.12.14 14:12
"Ihr seid Deutscher" kan være riktig hvis det dreier seg om en fortelling om noe som ligger en del år tilbake (minst hundre. f.eks. i Karl May bøkene). Da er "Ihr" en höflig tiltale.

09.12.14 14:46
Nach meinem Sprachgefühl heisst es:
"in einem eigenartigen Französisch" ...
"mit einem ..." geht wohl auch, ist aber meiner Meinung nach Umgangssprache.
"auf ..." ist auf jeden Fall falsch.

09.12.14 16:53, Otto Ottesen
"Ihr" står for "dere", altså er det snakk om flertall.

At "auf ..." ist auf jeden Fall falsch forstår jeg ikke. I Duden Online under "Deutsch" nevnes f.eks. både "etwas auf Deutsch sagen" og under "auf" "sich auf Deutsch unterhalten." Og i The Free Dictionary gis også eksemplet "etwas auf Deutsch sagen".

Vh Otto

09.12.14 17:04
Ja, ohne Adjektiv ist das richtig:
på tysk = auf Deutsch

Aber sobald das Deutsch genauer beschrieben wird, benutzt man "in":
på dårlig tysk = in schlechtem Deutsch

Det er ganske rart, men slik er det bare :-)

09.12.14 17:21
Ihr seid Deutscher? er entall og i dag vil man si: Sie sind Deutscher? Før snakket man i 3.Person som var høflighetsspråk.
-Euer Gnaden
Vater, habt Ihr gut geschlafen?
osv.

09.12.14 17:24
"auf gut Deutsch" ist also falsch?

09.12.14 19:40
Nein, 17:24, aber Umgangssprache:

http://www.duden.de/rechtschreibung/Deutsch
(ziemlich weit unten :-))

10.12.14 10:39
http://german.stackexchange.com/questions/1748/wann-kann-man-in-deutsch-und-wan...

Her finner dere flere drøftinger ang. "in Deutsch" og "auf Deutsch".

Det vare et godt spørsmål, Otto!

10.12.14 11:56
Skulle "Ihr seid Deutscher" være flertall, så er det feil! "Ihr seid Deutsche" - uten r

10.12.14 13:27
Det ble allerede anmerket 09.12.14 14:02

11.12.14 11:05, Otto Ottesen
Mange takk for de mange og lærerike innspillene. Vh Otto

09.12.14 13:40
Stikkord: Søknad
kann mir jemand diese søknad korrektur lesen? das wåre prima. ich muss das heute noch
einsenden. vielen dank im voraus.

Søknad på stilling som ?
Jeg viser til annonsen på ? avisen 04.12.14, og søker med dette den ledige stillingen som
administrasjonsmedarbeider ved ?.
Mitt navn er ....... og jeg kommer fra Tyskland. For ett år siden kom jeg til Norge og bor med
samboeren min i ?. Han har faststilling på ? og vi trives veldig her. Jeg har ? voksne sønner.
De bor og arbeide i Tyskland. Den eldste sønnen er nesten ? år og han har en egen bedrift (?).
Den andre sønnen er nesten ? år og han studerer for tida som ?. De og konene deres liker Norge
og kommer gjerne til besøk. Privat går jeg gjerne på tur, jeg reiser gjerne gjennom Norge og
synge i kor. Jeg liker å lese og hører musikk.
Jeg føler stillingsannonsen ”treffer” svært godt – både i forhold til min motivasjon og mine
kvalifikasjoner. Jeg har et stort ønske om å arbeide med taller og tror min utdanning og
erfaring fra ?sektoren og ?sektoren vil være nyttig for denne stillingen. Det er også min
interesse å arbeide i en lang tid hos dere.

Jeg informerte meg på nettside deres og jeg synes det er veldig spennend å jobbe i ?. Jeg er
nysgjerrig og vil gjerne jobbe hos dere og håper positivt svar.

09.12.14 13:41
die ? bedeuten private sachen uebrigens.

09.12.14 15:19
Hallo :-)
Du kannst die Verbformen nochmal durchsehen und ggf. die Endungen überarbeiten - "de arbeider",...
Und: Plural von "tall" ist "tall" (weil einsilbiges Substantiv im Neutrum).

Ein paar weitere Fehler sind auch im Text, z.B. heisst es "jeg håper ".

Lykke til!

09.12.14 15:20
Vi trives godt her. Oder: Vi trives veldig godt her.

09.12.14 15:22
Statt den Satzkonstruktionen mit "gjerne" klingt es besser, wenn du "jeg liker å" schreibst.

09.12.14 16:46
tusen tusen takk!!!!

08.12.14 16:47
Stikkord: Pluralformen
Hallo! Vermutlich saudumme Frage, ich weiß, aber irgendwie komm ich mit den Pluralformen in meinem Lehrbuch nicht zurecht, die bloß in Silben angegeben werden (was ich z.T. verwirrend finde) Konkret:

Heißt es: genser - gensen - gense oder genser - genseren - gensere (Pullover)

08.12.14 16:59
Um mein Problem vielleicht noch etwas zu konkretisieren:

Mir ist zum klar, dass es bagbagenbager heißt bzw. dass hier die Endungen -en und -er an das einsilbige Wort gehängt werden.

Aber, um ein weiteres Beispiel zu nehmen:

Wie sieht's bei portemoné aus? Da müßten ja die Endungen an sich auch einfach angehängt werden, also "portemonéen" und "portemonéer" - aber das sieht so...komisch aus? Ist das richtig?

08.12.14 17:55
Wörter, die auf "-er" enden, haben leicht andere Endungen: genser, genseren, gensere, genserne.

Zu deinem Beispiel mit portemoné: Rein theoretisch stimmt das, auch wenn es dir seltsam vorkommt. Aber in der Praxis sagt man lommebok... ;)

08.12.14 18:00, Geissler de
Kannst du bitte schreiben, wie die Formen im Buch angegeben werden?

Zu den konkreten Fällen: Wenn es nicht ausdrücklich angegeben wird, fällt nicht
einfach etwas weg. Und wieso solltre das -er von genser einfach verschwinden?

Also: genser - genseren - gensere - genserne

Das ist dasselbe Muster wie bei arbeider, fadder, fetter u.v.m.

Portemoné wird vollends regelmäßig gebildet, also
portemoné, portemonéen, portemonéer, portemonéene

Sieht das komisch aus?

08.12.14 18:54
(Ergänzend zur Beugung von “portemoné“:

Ich habe im Norwegischunterricht gelernt, dass der Akut (das ist der Akzent auf dem “e“) bei den gebeugten
Formen wegfällt. Laut Dokpro ist aber wohl beides zulässig. Das bedeutet, dass neben den von Geissler
angeführten Formen auch Folgendes richtig ist:

en portemoné, portemoneen, portemoneer, portemoneene.

Viele Grüße
Birgit)

08.12.14 19:02, Mestermann no
Ja. Bei einem Wort wie portemoné oder noch deutlicher bei entré wird vom Schriftbild in den unbestimmten
Singularform ohne Akzent nicht eindeutig klar, wo die betonte Silbe liegt. Bei "entre" könnte ja das Verb gemeint sein.
Deswegen schreibt man in Einzahl diese Wörter mit Akzent. In der Pluralform ist es aber eindeutig, und es erfolgen:
entreen, portemoneen.

08.12.14 19:40
Wow! 1000 Dank für die vielen Antworten!

@Geissler:

Die Formen im Buch stehen immer so da:

genser, -en, -e

08.12.14 15:35
Hei,

benutzt man im Norwegischen noch die Form "ham" oder kann man das immer mit "han" ersetzen. Wir sind hier gerade unterschiedlicher Meinung.
Wie ist es im Norwegischen bei Tieren. Kann man für Tiere auch "han" oder "hun" benutzen oder sagt man den?

Vielen Dank.

08.12.14 15:42
Hei!

Es ist nicht falsch, wenn du immer "han" sagst und nicht "ham". Aber meiner Erfahrung nach wird "ham" auch verwendet. Ist beides okay.

Auch in Bezug auf deine zweite Frage gibt es beide Möglichkeiten: Geht es einfach um irgendwelche Tiere, ist es üblich, "den" zu sagen (oder "han" als generisches Maskulin, beide Geschlechter betreffend). Spricht man um bestimmt Individuen (z. B. meine Hündin) oder will man das Geschlecht hervorheben, verwendet man "han" eller "hun".

Also, es gibt mehrere Varianten! :-)

08.12.14 16:00, Geissler de
Meiner Frau (Norwegerin) würde niemals der Satz "Jeg så han" über die Lippen kommen. Sie
benutzt konsequent die Objektsformen.
Und gerade uns Deutschen sollte das auch nicht schwerfallen, wir sind's aus unserer
Muttersprache nicht anders gewohnt.

08.12.14 17:23
Sprachgeschichtlich ist "han" ebenfalls Objektform (hann, Nominativ und Akkusativ), und deshalb sollte gegen han als Objektform auch nichts einzuwenden sein (es kommt mir in der Funktion allerdings auch nicht über die Lippen). Als Deutsche könnten wir ja auch fein unterscheiden zwischen direktem Objekt (ihn/han) und indirektem Objekt (ihm/ham): jeg så han og ga ham en klem.

08.12.14 18:03, Geissler de
Naja, wir lernen ja nicht Altnordisch hier. Und die, die "Jeg så han" sagen, sagen wohl
auch "Jeg ga han et glass".

08.12.14 19:07
Und die Deutschen sagen/schreiben "Sie haben gesungen" (De har sunget) und "Ich habe
sie gesehen" (Jeg har sett dem) "Sie","sie". Also kein Unterschied zwischen Nominativ
und Akksuativ hier! )-:

08.12.14 21:16, Mestermann no
Selv om det er lov etter rettskrivningen, ville jeg ikke anbefale noen på bokmål å skrive "han" i stedet for
avhengighetsformen "ham". Mønsteret i entall er enkelt:

jeg - meg
du - deg
han - ham
hun - henne
de - dem

At det er lov å bruke "han" for "ham" er en reminisens av en språkpolitikk som gikk ut på at de to målformene
bokmål og nynorsk skulle nærme seg hverandre, og ende i et "samnorsk". Selv om denne språkpolitikken for lengst
er forlatt, har den etterlatt seg mange snurrige ting i ordbøker og grammatikk. :-)

09.12.14 09:05
Som far til to tenåringsbarn er det mitt inntrykk at objektformen ham er på vei ut av språket, både i tale og skrift (sammen med kj-lyden).

09.12.14 11:27
Det er konsekvent språkutvikling, bare å venne seg til, selv om det høres nokså feil ut for oss eldre. Kasus (dativ, akkusativ) forsvant for substantivene, hvorfor da ikke også for personlige pronomen?

09.12.14 12:43
Ham-formen er en reminisens av en gammel embetsmannkultur. Den føles fremmed for folk
flest her i landet. Som 09:05 sier, er den på vei ut av språket. -Nok om dette temaet,
for de tyske brukerne er lei av norsk språkpolitikk.

09.12.14 13:02
Kasus (dativ, akkusativ) forsvant for substantivene, hvorfor da ikke også for personlige pronomen?

Ich glaube, das Problem liegt hier eher darin begründet, dass sich “han“ und “ham“ so “ähnlich sehen“ und man
dann, sei es aus Unwissenheit, Bequemlichkeit oder Schlamperei, nicht mehr zwischen beiden Formen
unterscheidet.

Ein ganz ähnliches Phänomen findet sich übrigens auch im Deutschen, wo in der Jugend- und/oder
Umgangssprache teilweise nicht mehr zwischen den Dativ- und Akkusativformen “ihm/ihn“, “dem/den“, “wem/
/wen“, usw. unterschieden wird, sondern nur noch die Akkusativformen verwendet werden:

Ich habe ihn (statt “ihm“) das Buch zurückgegeben.
Ich weiß nicht, wen (statt “wem“) die Tasche gehört.
...

Gruß
Birgit

09.12.14 13:25
@Birgit

Jeg tror ikke bruken av "ham" skyldes uvitenhet eller bekvemmelighet. Denne formen er
bevisst språkbruk i en gammel embetsmannskultur der dansk/norske språk var idealet.

10.12.14 09:50
Ifølge Språknytt -bladet til Norsk Språkråd- er det 1200 års tradisjon i norsk for å
bruke samme form i nominativ og dativ. Jamfør innlegget til 08.12.14.17.23. om
norrønt hann/hann i nominativ og akkusativ. Egentlig er det "ham" som er gal form.
"Ham" er en forvanskning eller kanskje en fordanskning av dativformen "honom".

Konklusjon:Han og ham er likestilte former.

http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-
2008Spraknytt-22008Spoersmaal-og-svar/

10.12.14 09:54
Linken ovenfor virker ikke. Men artikkelen står i "Språknytt 2/2008 - Spørsmålog svar".

10.12.14 20:55
Overkompensasjon?
Aftenposten siterer Støre --- "Det Lundestad sier om at man må være veldig god i engelsk og nærmest professor i historie som ham selv, for å si det sånn, det synes ikke jeg burde være det viktigste."

Tapt sak?
Annonse i Aftenposten, overskrift med store bokstaver --- TIL HAN

11.12.14 08:24
:-)

08.12.14 11:17
Stikkord: sich den Kopf an etwas stoßen, slå seg hodet i
Hei,

wie sagt man zu "ich habe mir den Kopf an etwas gestoßen"? "Jeg slo meg i hodet ved..."?

Tusen takk for svar.

08.12.14 12:09, Mestermann no
Jeg slo meg i hodet ist der Grundausdruck. Wenn man dass vertiefen möchte mit was und wie:

Jeg slo hodet i dørkarmen.
Jeg slo meg i hodet i dørkarmen.
Jeg slo hodet mitt i dørkarmen.

Normalerweise benutzt man hier, in Verbindungen mit dem Kopf, i als Präposition, obwohl man sich sonst bei
"slå seg" oft "på" benutzt (jeg slo meg på en stein).

08.12.14 17:32
Tusen takk!

08.12.14 10:51
Stikkord: Fotografistinde
Hallo, könnt ihr mir verraten was Fotografistinde bedeutet? Es handelt sich um eine Ausstellung, die in Kongsvinger
über die Frauenbewegung lief.
Vielen Dank im Voraus.

08.12.14 12:13
fotografistinne (= Fotografin)

-inde ist eine ältere Form von -inne oder Dänisch.

08.12.14 12:15
Ah! Vielen Dank

08.12.14 12:30, Mestermann no
Es ist wohl eine nicht sehr gelungene Parodie auf alte Ortographie und geschlechtsgetrennte
Berufsbezeichnungen.

Auf Deutsch fügt ja man fast konzequent -in hinzu, wenn der Ausüber eines Berufs weiblich ist: Krankenpflegerin, Kanzlerin, Ärztin usw.

Auf Norwegisch gab es früher bei einigen, bei weitem jedoch nicht allen Berufen oder sozialen Positionen,
ähnliche Endungen: -inne, -øse, -trise, -drise:
Lærerinne
Skuespillerinne
Forfatterinne
Massøse
Servitrise
Ambassadrise (was jedoch nur die Frau eines Botschafters bezeichnete).

Inzwischen heisst es ja offiziell nur lærer, skuespiller, forfatter, massør, servitør usw. Bei den meisten
akademischen Berufsbezeichnungen wie lege, forsker, laborant, optiker, uva. gab es nie eine
Geschlechtstrennung in der Wortform. Wenn man das Geschlecht des Berufsausübers betonen wollte, sagte og
sagt man "kvinnelig lege", "kvinnelig laborant" usw., und inzwischen auch "kvinnelig forfatter", "kvinnelig
skuespiller", "kvinnelig lærer" usf., wobei man immer nocht oft Formen wie "skuespillerinne" und "lærerinne"
begegnen kann.

Die ältere Schreibweise für z.B. "lærerinne" ist "lærerinde".

In der Ausstellung kommt wahtscheinlich eine Fotographin vor, was allerdings früher mit alter Schreibweise wohl
"fotografinde" gehiessen hätte, nicht "fotografistinde". Wenn überhaupt. Für eine Fotografin sagte man früher
wie heute wohl nur "kvinnelig (od. kvindelig) fotograf".

Es kann ja auch sein, dass es von einer Fotografikerin handelt, also einen weiblichen Fotografisten. Dann wäre es
"richtig" als Parodie.

08.12.14 10:01
Hei,

auf NRK P2 hörte ich ein Interview mit Kari Bremnes, in dem sie ua. sagte "Det var inspirerendes". Warum inspirerendes? Das s-Passiv ergibt doch hier keinen Sinn, oder?

Vielen Dank für aufklärende Antworten.

08.12.14 10:37, Geissler de
S-form
Kari Bremnes har wahrscheinlich "inspirerandes" gesagt.

Hier eine Erklärung für das Phänomen:
Det finnes også en egen form på -s av presens partisipp. Den har egentlig et passivt
innhold, for eksempel i
Høyet er takendes.
Kjøttet er ikke etendes.
Men i mange tilfeller kan det være vanskelig å finne noen stor forskjell mellom
betydningen til presens partisipp med og uten -s. – Formen med -s er lite brukt.

http://www.ordnett.no/spr%C3%A5kverkt%C3%B8y/spr%C3%A5kvett.presenspartisipp

08.12.14 17:57
Oder aber: In vielen Dialekten bildet man einfach so das Partizip.

08.12.14 18:05, Geissler de
Stimmt, der Dialekt spielt hier ebenso eine Rolle. Nur muss die Dialektform auch
irgendwie erklärbar sein. :-)

08.12.14 19:15
Und ist “inspirerandes“ dann die nynorske (kann man das Adjektiv überhaupt unübersetzt beugen, oder hätte
ich hier “neunorwegische“ schreiben müssen?) Partizipform?

Interessierte Grüße
Birgit

08.12.14 19:32
Nynorsk? Das wäre "inspirerande".

09.12.14 15:47
Danke für alle Antworten. Was bedeutet "Høyet er takendes"? (Beispiel aus Geissler Antwort)

10.12.14 14:01, Geissler de
Ich würde es sinngemäß mit "Das Heu kann eingebracht werden" übersetzen.

11.12.14 08:55
@Geissler:

Beinhaltet das passivische S-Partizip in Verbindung mit “være“, ähnlich dem Gerundivum in Verbindung mit
“esse“ im Lateinischen (pacta sunt servanda; ceterum censeo Carthaginem esse delendam), eher eine
Verpflichtung oder, so wie du es übersetzt hast, nur eine Möglichkeit? Oder ist das, wie meistens,
kontextabhängig?

Anders gefragt: Hätte man den betreffenden Satz auch mit “Das Heu muss eingebracht werden“ übersetzen
können oder vielleicht sogar müssen?

Schöne Grüße
Birgit

11.12.14 16:05
Høyet er takendes. > Das Heu ist trocken. Also kann man es in die Scheune einbringen.

11.12.14 16:11
Høyet er takendes. Kann man es mit "Das Heu ist zu nehmen" übersetzen?

11.12.14 17:06
Oder kan man "das zu nehmende Heu" sagen?

11.12.14 17:11
kann

08.12.14 09:16
Stikkord: sinn
Hallo!

Ich möchte gerne Sinn des Lebens oder auch Sinn der Arbeit auf norwegisch übersetzen.
Geht es wenn ich sage "Mening av arbeitet" oder "Mening av livet" ?

Gruß

08.12.14 09:32
Hva er meningen med livet ?
Hva er hensikten eller vitsen med å arbeide når man kan nave ?
Jeg finner ingen mening i arbeidet.

07.12.14 19:04
Stikkord: Demonstration, Gegendemo, Gegendemonstration
Hallo liebe Heinzelnissen!
Wie sagt man "Gegendemonstration" auf Norwegisch?
"imot demonstrasjon?"

Takk for hjelpen!

07.12.14 20:18
Motdemonstrasjon

08.12.14 09:41
Jeg er imot demonstrasjon : Demonstrationen sins mir zuwider.

06.12.14 22:25
Stikkord: getrieben
Wie übersetzt man korrekt "Er wirkte getrieben" (gedanklich unruhig) Han virket drevet?

07.12.14 11:09
Han virket oppjaget.

07.12.14 20:52
Oder nur: jaget

07.12.14 21:16, Anna Dotothee no
eller: Han verka oppskaka.
eller: han verka uroa.

07.12.14 23:21
21:16 er nynorsk, forresten. Bare FYI.

06.12.14 21:22, Blasi
Stikkord: gut werden, währen
Suche eine passende Übersetzung für das deutsche Sprichwort: "Was lange währt, wird
endlich gut." Könnt ihr mir weiterhelfen?

06.12.14 22:25
Inhaltlich ähnlich dürfte es dem hier nahekommen:

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves?

05.12.14 19:07
Ich hab Sehnsucht nach Italien.
Jeg har lengsel etter Italia.

IST DAS SO RICHTIG ÜBERSETZT ??

05.12.14 19:25
JA!!!!

05.12.14 19:50
Eher: jeg lengter etter italia.

05.12.14 19:59
Jeg lengter så ( tilbake ) til italia

05.12.14 20:50
Danke !!!

06.12.14 03:49, Mestermann no
Vi sier vanligvis bare: Jeg lengter til Italia. Man kan ikke lengte "etter" et land, man bør nok forbeholde den
preposisjonen til en person eller en tilstand: Jeg lengter etter deg, jeg lengter etter å bli frisk. Geografiske
områder og steder lengter man til. Man kan på norsk heller ikke "ha lengsel etter" noe, man uttrykker det så å si
alltid ved hjelp av verbet: Jeg lengter til/etter. Man kan si at "jeg føler en stor lengsel etter noe", men man kan
ikke "ha" en lengsel.

05.12.14 12:06
Hallo,

Ich würde gerne diesen Satz auf Norwegisch übersetzen.
"Freunde der Nacht, Überlebende des Tages, auf den Moment."
Könnt ihr mir dabei helfen? Vielen Dank!

05.12.14 13:58
Das ist ja kein Satz, zumindest kein vollständiger. Soll das ein Trinkspruch sein?

05.12.14 15:26
Es soll ein Spruch für eine Karte werden. Es ist wie ein geflügeltes Wort eines
Lebensabschnitts. Auch wenn es kein "vollständiger" Satz ist.
Vielen Dank nochmal!

05.12.14 20:16
Vielleicht so:

Nattens venner, dagens overlevende, nyt øyeblikket!

(Kein Muttersprachler)

05.12.14 22:19
Wenn es kein Trinkspruch ist, was bedeutet dann "auf den Moment"?

05.12.14 23:08
Ich finde schon, dass der Satz zumindest in Richtung eines Trinkspruchs geht. Deshalb lautet mein Vorschlag
(unter Vorbehalt):

Nattens venner, overlevende etter dagen, skål for øyeblikket!

Viele Grüße
Birgit

05.12.14 23:16
Ob es Trinkspruch ist, wurde doch 13;58 nachgefragt und nicht bestätigt. Es soll ein Spruch für eine Karte sein laut 15:26.

05.12.14 23:48
Auch ein Spruch für ein Karte kann den Charakter eines Trinkspruches haben, besonders dann, wenn er “auf
den Moment“ lautet.

Gruß
Birgit

06.12.14 00:33
Vielen Dank für eure Hilfe! "Auf den Moment" soll soviel heißen wie lebe oder genieße
den Moment.

Eine gute Nacht euch!

05.12.14 10:58
Stikkord: buksepress, finpusse, press
Hallo,
Wie versteht man den Satz: 'finpusse på pressen i buksen' in diesem Satz?:
Det gjør noe med meg når jeg barberer meg nøye eller finpusser
på pressen i buksen
.
Was macht er da genau mit der Hose?
Danke im Voraus.

05.12.14 11:29
Er geht der Bügelfalte seiner Hose mit einem Bügeleisen nach. "Pressen" ist hier Abkürzung von "buksepressen"
= Bügelfalte.

05.12.14 14:55
Interessant!
Tusen takk!

04.12.14 22:09, schokikjeks
I sangen "aftensang om våren" heter det ingen knopper gresser mer....vet noen hva de mener med knopper ? For meg er det skudd, men skudd gresser ikke, mmmhh?
Hilsen fra schokikjeks til alle som er glade i barnesanger

04.12.14 23:08, Mestermann no
Diktet er av Nordahl Grieg, som vel idag er mest kjent som dikteren av teksten til "Kringsatt av fiender". Den
aktuelle strofen lyder:

Og ingen knopper græsser mer
paa himlens solblaa enge,
de blev saa trætte, stakkars smaa,
nu skal de sove længe!

Med "knopper" mener nok her Grieg små skydotter, små klumper av skyer. En knopp kan også bety en liten
knopp, eller også et lite, yndig vesen. I neste strofe står det:

Og alle, hvite, søte lamm,
de ligger paa en laave,
og slikker paa en liten bror,
og hyss, nu skal de sove!

Vi går altså fra de hvite skyknoppene, som ligner lam, til de virkelige lammene på låven.

04.12.14 23:49
@Mestermann:

Im Deutschen werden Cirrocumuluswolken (norw. “makrellskyer“?) auch “(kleine) Schäfchenwolken“
genannt. Das passt doch genau zu Griegs Gedicht, findest du nicht auch?

Herzliche Grüße
Birgit

05.12.14 00:24, Mestermann no
Ja. Übrigens hat sich ein Fehler hineingeschlichen. Es soll stehen: "En knopp kan også bety en liten klump..."

Ein schönes Gedicht von Grieg ist übrigens

CYKKELSTYRET

Det glitrer blankt i et cykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge piker har tynde tøier
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin cykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir modige: Lån mig cyklen!
Det får de lov til, de unge mænd.
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun cykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held:
han holder taket i cykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hendes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving:
vi går og holder på noget sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veiene ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O cykkelstyre. O kjærlighet.

07.12.14 12:12, schokikjeks de
Tusen takk, det var jo 2 flotte svar. Jeg viste ikke at sangen kommer fra en dikt av E.Grieg. Veldig flott dikt.

07.12.14 13:39
Ach schokikjeks, wer lesen kann, ist klar im Vorteil! Das Gedicht “Aftensang om våren“ stammt nicht von E.
Grieg, sondern von dem norwegischen Schriftsteller und Journalisten Nordahl Grieg (Johan Nordahl Brun Grieg, *
1. November 1902, † 2. Dezember 1943), der entfernt mit dem Komponisten Edvard Grieg verwandt war.

Sonntägliche Grüße
Birgit

07.12.14 21:19
Na, zum Glück weiß schokikjeks ja nun Bescheid...!

08.12.14 00:04
Eben!

08.12.14 10:17, Geissler de
Ich sehe keinen Grund für den sarkastischen Ton von 21:19.
Spätestens seit sein Gedicht "Til ungdommen" nach dem Terror vom 22.07. in aller Munde
war, ist Nordahl Grieg auch einer breiteren Öffentlichkeit bekannt.

04.12.14 20:54
Stikkord: kloden dreier stille rundt
Hallo
Wie würdet ihr den Satz "kloden dreier stille rundt" auf deutsch übersetzen?
Die Welt dreht sich weiter?
Danke im voraus
L.

04.12.14 22:42, Mestermann no
Direkt so: Der Planet dreht sich leise.

Mit kloden ist hier die Erde gemeint, man könnte es also besser mit "Die Erde dreht sich leise" übesetzen.

05.12.14 10:49
Da komme ich (nicht der OP) auf die Frage, ob für Planet denn tatsächlich klode gebräuchlich ist und nicht das Wort planet? Hatte bisher gedacht, dass klode gleichbedeutend ist mit Erde, aber das scheint ja gar nicht zu stimmen.

05.12.14 11:13
Da komme ich auf die Frage, wieso du nicht daran gedacht hast, einmal hier ins Wörterbuch zu schauen. Dort
ist “klode“ mit “Erdkugel/Himmelskörper/Planet“ angegeben; auch im Dokpro wird das Wort “klode“ mit
“himmellegeme/planet“ erklärt.

Gruß
Birgit

05.12.14 13:14
Dass es das heißt, ist aber nicht zwangsläufig damit identisch, dass es auch gebräuchlich ist, oder mehr oder weniger gebräuchlich als ein anderes Wort.

05.12.14 13:28
"Klode" heißt auf Norwegisch Planet oder Himmelskörper. Vgl. Sigbjørn Obstfelder: "Jeg er visst havnet på feil
klode" und "tror du at venner møtes på en annen klode?". Man benutzt zwar oft das Wort Klode um die Erde zu
bezeichnen, wie im Kjærstads Buchtitel "kloden dreier stille rundt", aber "Klode" bezeichnet nicht ausschließlich
die Erde, sondern kann einen jeglichen Himmelskörper bezeichnen. "Mars er en ubebodd klode". "Merkur er en
solsvidd klode".

05.12.14 15:25
("Klode" heißt nicht auf Norwegisch, sondern auf Deutsch “Planet“ oder “Himmelskörper“. Oder mache ich
gerade einen Denkfehler?)

05.12.14 16:05, Geissler de
Nein, damit hast du schon recht.

06.12.14 03:45, Mestermann no
På norsk er klode nesten synonymt med planet. Det er også delvis synonymt med himmellegeme, forsåvidt som
dette himmellegeme er en klode/planet, og ikke f.eks. en stjerne, komet, stjernetåke el.l. Solen er ikke en klode,
selv om den er klodeformet, solen er en stjerne eller en sol, mens derimot Månen og Mars er kloder. Asteroiden
Ceres er en liten klode, men Halleys komet er ingen klode. Om de store gassplanetene i solsystemet vil man nok
svært sjelden bruke ordet "klode". Det ligger i ordet at det skal være et sfærisk himmellegeme (sml. engelsk
globe) og at man skal iallfall teoretisk kunne sette føttene på det, det må altså være fast grunn. Vi bruker det
gjerne om himmellegemer som også går i regulære baner rundt solen. Vi snakker gjerne om vår verden, altså
Jorden, som "kloden": "Klimaforandringene merkes over hele kloden". Men man kan altså også snakke om andre
planeter som "andre kloder" "eller fremmede kloder", på samme måte som man også noen ganger kan snakke om
dem som "andre verdener". I eksempelet som er gitt i utgangsspørsmålet for tråden, brukes Jan Kjærstads
boktittel fra 1982, "Kloden dreier stille rundt". Det er klart at det her er vår klode som er ment.

04.12.14 17:20, Mathias Rühe
Stikkord: Familienstammbuch, personaliamappe
Hei!

Kan noen hjelper meg med norske ord for "Familienstammbuch"?

Takk for hjelp!

Mathias

04.12.14 17:30, Aunekris no
Hei Mathias

Hvis du mener en oversikt over slekten din, så kanskje slektsbok, slektstrebok eller familietrebok.

P.S. Det heter: "kan noen hjelpe meg" :)

Hilsen Kristoffer

04.12.14 17:43
Takk for det Kristoffer.
Blir slektsbok utstilt fra det offentlige?

04.12.14 19:45, Aunekris no
Ja, det blir det. Riksarkivet har blant annet nettsiden digitalarkivet hvis du skriver det inn på Google. Der får du en
oversikt over familier fra folkeopptellingene som har vært :) Et bedre ord for "utstilt" er heller "utgitt" eller
"publisert" hvis det er på internett eller i bokform. Å utstille noe er heller å vise noe på et museum for eksempel.

Kristoffer

04.12.14 19:50, Aunekris no
Apropos å utgi, publisere eller utstille; preposisjonen der er "av" og ikke "fra" :)

04.12.14 23:15, Geissler de
Likevel tror jeg at dere snakker om vidt forskjellige ting. En tysk "Familienstammbuch" er i grunnen ikke mer enn
en mappe som man får når man gifter seg borgerlig (noe som forøvrig alle må gjøre som vil gifte seg, også når de
i tillegg vil ha en vielse i kirken).
I den mappen samler man fødselsattester, dåpsattester, vigselsattester og den slags.

04.12.14 23:24, Aunekris no
Takk for oppklaringen Geissler :)

Da må jeg bare beklage Mathias, mine tyskkunnskaper er nok ikke helt på topp ennå. Jeg ble nok litt for ivrig og
leste for fort. Heldigvis har heinzelnisse så gode eksperter at det ble oppklart.

Kristoffer

05.12.14 00:33, Mestermann no
Når man gifter seg i Norge, får man dessverre ingen slik mappe til å samle papirene i. Men mange har kjøpt seg
en slik mappe allikevel, siden det er praktisk å samle slike papirer på ett sted. Den kalles da gjerne
personaliamappe.

05.12.14 06:29, Geissler de
Forresten, sånn ser den ut:
http://de.wikipedia.org/wiki/Familienstammbuch

07.12.14 18:25
"utstilt" i 17:43 er sannsynligvis ment som oversettelse av tysk "ausgestellt" i betydning utstedt/utferdiget. Som Aunekris forklarte, har "utstilt" en annen betydning.

04.12.14 15:51, Aunekris
Stikkord: sein Fett abbekommen, å få passet sitt påskrevet
Hei

Jeg kom over en artikkel på faz.net hvor dette uttrykket sto: "Auch SPD und die Grüne bekommen ihr Fett ab" og
ut av konteksten antar jeg at det kan bety "å få passet sitt påskrevet". Har jeg rett i denne antakelsen?

04.12.14 17:56
det bety "få som fortjent" eller "få sin velfortjente straff"

04.12.14 19:53, Aunekris no
Takk for svar :)

05.12.14 00:03
Nei, det trenger da ikke være "som fortjent"? Poenget er etter min oppfatning ikker mer enn at noen langer ut mot SPD og Grüne.

05.12.14 00:51, Mestermann no
På norsk ville vi nok si: "Få så ørene flagrer" eller "få så hatten passer".

05.12.14 01:10, Aunekris no
Takk for gode forslag, jeg forstår essensen av ordet og skjønner godt hvordan det brukes nå :)

04.12.14 11:26
Hallo,

Was wäre denn ein Standesbeamter auf norwegisch? Byfogd stimmt hier sicher nicht,oder?

Liebe Grüße Anna

04.12.14 17:27, Mathias Rühe de
Byfogd oder sorenskriver oder vigselmann
Gruß Mathias

05.12.14 12:00
Aber Standesbeamte sind soch nur sachbearbeiter, keine Richter. Das Wörterbuch übersetzt mir byfogd und sorenskriver mit Amtsrichter. Es geht übrigens nicht um eine Trauuung, Vigselmann fällt damit weg. Könnte man vielleicht auch einfach saksbehandler sagen?

07.12.14 21:23, Anna Dotothee no
Sakshandsamar kann passen- aber nicht alle sakshandsamarar sind Standesbeamte.
Sakshandsamar ist wørtlich "nur" ein Sachbearbeiter.
Ich verbinde Standesbeamter mit sorenskrivar.

08.12.14 01:19
Ich bin mir nicht ganz sicher, gehe aber davon aus, dass die Aufgaben eines deutschen Standesamtes in
Norwegen auf verschiedene Institutionen bzw. Behörden verteilt sind, z. B. das folkeregister, das byfogdkontor,
usw. Deshalb wie immer die Frage nach dem Zusammenhang! Wozu bzw. in welchem Kontext benötigst du denn
die norwegische Entsprechung zum Begriff “Standesbeamter“? Vielleicht hilft es ja den norwegischen
Forumsteilnehmern, die für deinen Fall passende Bezeichnung zu finden, wenn das geklärt ist.

Gruß
Birgit

03.12.14 23:54, Jazzman
Hallo,

wie sagt man denn auf norwegisch, dass etwas in einem Text steht? Also "In dem Buch steht,
dass..."

04.12.14 00:34, Mestermann no
Wie auf Deutsch: "Det står i boken at..." - "det står i teksten at".

Ferner: "I boken kan man lese at..." - "i teksten kan man lese at..."

03.12.14 15:53, Otto Ottesen
Stikkord: Konjunktiv i indirekte tale
Hei, Jeg har forsøkt å hjelpe en venn med å oversette en fortelling om en reise i Afrika fra norsk til tysk. Vi har fått en tysk venn av meg til å se over oversettelsen og har lært mye av det. Men det er noe jeg lurer på: Jeg mener at man i indirekte tale i skriftlig tysk bruker konjunktiv nåtid (konjunktiv I). Men min venn har overalt hvor det er aktuelt i teksten endret konjunktiv nåtid til konjunktiv fortid (konjunktiv II). Her er noen eksempler (hans rettelser i parentes):

Der Mann erzählte, dass er ein französischer Fremdenlegionär gewesen sei (wäre) und gefangen genommen worden. Man habe (hätte) ihm alle Papiere weggenommen und ihm dem Werkstattchef überlassen, der an dem Befreiungskrieg aktiv teilgenommen habe (hatte).

Er sagte, dass es ganz in der Nähe, an der Hauptstrasse, ein brauchbares Hotel gebe (gäbe).

Man diskutierte das Abschleppen des Autos bis hinunter zu einer Stadt, Souk Ahras, wo es eine Autowerkstatt gebe (gäbe).

Har noen av dere i Forum noen synspunkter på dette?

Vennlig hilsen
Otto

03.12.14 19:38
Din versjon er riktig.

På tysk brukes Konjunktiv 1 i indirekte tale. Konjunktiv 2 brukes bare hvis Konjunktiv-1-formen er identisk med nåtids-formen. Se her: http://de.wikipedia.org/wiki/Konjunktiv#Indirekte_Rede

Det er ikke uvanlig at tyskere har problemer med dette. I muntlig språk er reglene mindre strikte. Det kan kanskje også skyldes den engelske innflyttelsen (Engelsk (or norsk) bruker jo tidsforskivning i indirekte tale).

Hilsen, tysk morsmålsbruker

03.12.14 19:38
Din versjon er riktig.

På tysk brukes Konjunktiv 1 i indirekte tale. Konjunktiv 2 brukes bare hvis Konjunktiv-1-formen er identisk med nåtids-formen. Se her: http://de.wikipedia.org/wiki/Konjunktiv#Indirekte_Rede

Det er ikke uvanlig at tyskere har problemer med dette. I muntlig språk er reglene mindre strikte. Det kan kanskje også skyldes den engelske innflyttelsen (Engelsk (or norsk) bruker jo tidsforskivning i indirekte tale).

Hilsen, tysk morsmålsbruker

03.12.14 23:23
Takk, tysk morsmålsbruker, jeg ble skikkelig forvirret av min venns rettelser på dette punktet. Jeg tillater meg som
motytelse å påpeke at vi på norsk skriver "innflytelse" (med én t = Einfluss) og "tidsforskyvning" (z. b.
Terminverschiebung) med "y", ikke "i". Vennlig hilsen Otto

04.12.14 11:06
Takk for rettelsene!

Hilsen, tysk morsmålsbruker

02.12.14 17:16
Hallo:-) ich habe eine frage an EUCH,weiß jemand wer dieses Lied auf deutsch gesungen hat.Barn av regnbuen von
Peter seeger og lillebjørn Nilsen??? Ich habe schon alles versucht, ohne Erfolg. Tusen takk Nicky

02.12.14 17:47
gibt es das auf deutsch??

02.12.14 19:33
Wikipedia weiß ja fast alles. In diesem Fall gibt es keinen Hinweis darauf, dass eine deutsche Version existiert, weder von Seegers Original noch der Version von Nilsen.

http://de.wikipedia.org/wiki/My_Rainbow_Race

03.12.14 15:27
Nana Mouskouri "Halt den Regenbogen fest".

JM (D)

04.12.14 12:23, Geissler de
Tatsächlich. Was es nicht alles gibt!

02.12.14 10:54
Stikkord: Ta en doktorgrad
Hei

Ta en doktorgrad: heisst das, dass man schon den Doktorgrad erworben hat, oder dass man noch daran arbeitet, dass man die Doktorarbeit schreibt?

Danke! Takk!

02.12.14 11:33
Først TAR man en doktorgrad og så HAR man en doktorgrad!
Deine zweite Vermutung ist also richtig.

02.12.14 12:43
Tusen takk, das hatte ich vermutet.

01.12.14 21:11
Stikkord: pariserhjul, Riesenrad
Hallo,
was heisst "Riesenrad" auf norwegisch?

01.12.14 21:15
pariserhjul

01.12.14 21:29
Eller "Svært hjul"

02.12.14 06:58, Geissler de
"Svært hjul"? Da habe ich erhebliche Zweifel. Das habe ich noch nie gehört, und eine
Bildersuche danach fördert kein einziges Bild von einem Riesenrad zutage.

02.12.14 08:06
Wenn man schon wortwörtlich übersetzt, dann kjempehjul, aber das trifft nicht das, was mit Riesenrad normalerweise gemeint ist.

02.12.14 20:11, Mestermann no
Riesenrad heter ganske riktig "pariserhjul" på norsk. Det er et litt pussig ord, for Paris har aldri hatt noe stort
pariserhjul som landemerke. Det kan være en forvanskning av det engelske "Ferris wheel", oppkalt etter
konstruktøren av det første, til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Det var da tenkt som et motstykke til
Eiffeltårnet, som jo ble bygget til Verdensutstillingen i Paris i 1889. Eller etymologien kan skyldes at det tyske
"Riesenrad" først er blitt oversatt til "Riesenhjul" eller rett og slett "risehjul" og så forvansket til "pariserhjul".

Ikke å forveksle med "pariser-jul", som er noe ganske annet. :-)

01.12.14 20:50
Stikkord: ebenfalls, gleichfalls, Gleichweis
Svar etter hilsenen "schönen Tag noch" (nok en gang):

Etter siste "runde" vi hadde her på debattforumet ba jeg en bekjent om å "teste" dette i
Hamburg - ettersom han var på ferie der. Samtalen gjengis derfor nedenfor:

Jeg: "Finn et øyeblikk da det er naturlig å sjekke svaret..." (sendt for tre dager siden)

Min venn: "Dama i tax-frien på HH-Flughafen sa "gleichweis". Jeg spurte om det faktisk var
et mulig svar, og om det ikke egentlig skulle være "ebenfalls" (litt rart å prøve å
arrestere en tyskspråklig dame på hennes eget språk, men gjør mitt beste).
"Hun sa at "gleichweis" er mer moderne og uformelt - og helt gangbart".

Mitt svar (pr sms): "Interessant. Er du sikker på at hun ikke sa "gleichfalls", det er
teorien på Heinzelnisse"?

Min venn: "Nei, jeg spurte om hun faktisk sa "gleichweis" - og det ble bekreftet".

Jeg tror ikke denne saken er helt avsluttet.

Har vi fortsatt hørt feil?

01.12.14 21:02
Du kan ha hørt feil, men det er mer sannsynlig at dama tar feil ved å påstå at det er en gjengs uttrykksmåte og attpåtil mer moderne.

01.12.14 21:05
01.12.14 21:19
Det er mulig kassadamen var tysk innvandrer eller "til like" (har ikke spurt min venn om
det, han fikk svaret uten å spørre), men dette var i hvert fall et lite forskningsresultat
..

02.12.14 10:14
"Gleichweis" kunne tenkes å være en forkortelse for "in gleicher Weise", muligens dialekt eller gammeldags tysk? Det kan virke som personer som ikke har tysk som morsmål iblant tror at "gleichweis" er tysk.
Men korrekte svar er "Danke gleichfalls", "Danke ebenfalls" eller "Danke, das Gleiche."

02.12.14 11:42
Über "gleichweis" gab es bereits eine Diskussion im Forum:

http://heinzelnisse.info/forum/permalink/25666

02.12.14 11:43
Oh, sorry, man sollte die Threads zuende lesen :-)
11:42

01.12.14 09:45
Chorgesang-drei Tage lang-non stop. Langsames Fernsehen in Norwegen.

http://www.ardmediathek.de/tv/Weltspiegel/Norwegen-Slow-TV-in-der-Vorweihnachts...
Erste/Video?documentId=25051272&bcastId=329478

I fjernsynsprogrammet på NRK kan man høre 899 norske salmer.

01.12.14 07:56
Jeg har en tysk skrive oppgave som skal handle om tyske og norske skole forskjeller.
Noen som kan se igjennom å se om det er noen feil? (ps. veldig dårlig i tysk)

Deutsche und Norwegische schulen hast viel Verzierungen. In einer Deutsche schule
gibt es obligatorisch auf der schule 9 Jahre gegangen, in Norwegen ist es 10 Jahren.
Es gibt auch grosse Verzierungen Schulnote. In Deutschland bekommen du Schulnote von
den 9 Jahren. In Norwegischen Schule alle absolut gleich Gymnasium. Dann können wir
Velen was wir machen weiter im Leben. In Deutschland müssen du Velen was du machen
willst vom 6. Klasse. Es gibt Möglichkeiten um später zu Ender, aber dann musst du
1.Klasse wieder.
In Norwegische Schule bekommen wir nicht grosse Auswahl bei Essen. De meisten Schule
bekommen eine Kantine oder Möglichkeiten zum Essen, Außerdem bringen wir Vielleicht
einem Lunchpakete. Es gibt viel grösser Auswahl vom Essen in Deutsche Schule. In
Deutsche Schuler verkauft man Mittag Essen in der Kantine. Es zu sagen das man gibt
ein grosse Möglichkeit vom Essen. In Deutschland können Sie das Abendessen früher als
in Norwegen essen. Norwegen hat eine wesentlich vielfältigere Auswahl an
Essenszeiten. Normalerweise essen norwegischen Menschen auf 4-8 Uhr. Dies variiert
stark aufgrund der Aufgabe, die Person, die das Essen kocht.

01.12.14 09:39
Ja, der er noen feil (dvs: masse feil) - også på norsk ...

Noen tips: Substantiv skrives med stor forbokstav, men ikke andre ord (som regel). Sjekk om verbet passer til substantivet (en-/flertall osv.) Etter en lang vokal skrives ß, etter kort en vokal ss. Alle setninger må ha et verb ...

Hvis du du går gjennom teksten din igjen og prøver å rette på disse tingene, blir den allerede et stykke bedre.

01.12.14 10:00
Tusen takk for svar :)

01.12.14 13:41
Et par tips til:
Jeg tror at du ikke mener "Verzierungen", men "Unterschiede".
Ikke "Velen", men "wählen" eller "aussuchen".

Du skriver så mye om mat... Det er sikkert ikke innhold du ønsker vi skal kommentere på, men jeg synes ikke at over halvparten av en tekst om skole i Norge versus skole i Tyskland bør handle om mat...

02.12.14 23:10
obligatorisch muss man bis man 18 jahre alt ist, die Schule besuchen, es sei den man hat eine Arbeit oder etwas anderes "zu tun".
Es hat also nichts mit 9 Jahren zur Schule gehen zu tun.
Obligatrosk må man gå på skole til man er 18 år gammel, bare i det tilfelle at man har en jobb eller noe annet "å gjøre" må man ikke til skolen.
Det skal si, det har ikke noe med å gå på skole i 9 år å gjøre.

04.12.14 10:24
Gjelder dette tysk eller norsk skole? Fordi det er ikke riktig angåande Tyskland (men kanskje i Norge - aner ikke).

"obligatorisk må man" er smør på flesk i begge språk. ;) Enten "der er obgligatorisk/es ist obligatorisch" eller "man må/man muss". Substantiv skrives fortsatt med stor forbokstav.

Man muss die Schule besuchen, bis man 18 Jahre alt ist, es sei denn, man hat eine Arbeit oder etwas anderes "zu tun". (Bruk av anførselstegn her er litt tvilsomt.)
Oder: Der Schulbesuch ist bis zum 18. Lebensjahr obligatorisch.
Es hat also nichts damit zu tun, dass man 9 Jahre zur Schule gehen muss.

desember 2014

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned