september 2011

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.09.11 23:17
Stikkord: som helst
Hei,
was genau bedeutet "noen eller som helst"? Im Forum habe ich über "som helst" gelesen, aber ich fühle die Übersetzung mehr, als dass ich sie genau sagen könnte.
Vielen Dank!

30.09.11 23:41
Es müsste heißen: noen som helst Das ist ein fester Ausdruck, und bedeutet: irgendjemand
Das Wort eller also ODER, gehört da eigentlich nicht hin:-)
Anne (NO)

01.10.11 01:30
Man kommt i. d. R. gut mit "irgend-" oder "auch immer" zurecht:
hvem som helst - irgendjemand/wer auch immer
hvor som helst - irgendwo/wo auch immer
når som helst - irgendwann/wann auch immer.

30.09.11 22:26
Stikkord: begegnen, Begegnung, treffen
Hva er betydningsforskjellen mellom "begegnen" og "treffen"?

B.

30.09.11 22:44
Jeg er ikke helt sikkert, men jeg tror det er litt som "møte" og "treffe". Du kan møte eller treffe noen i Oslo, men med en stein kan du ikke møte noen i pannen.

30.09.11 22:46
Og jeg tror det høres litt mer ut som en tilfeldighet når noen sier "begegnen".

30.09.11 23:23, Ulrike Wälder de
"Ich begegnete Stoltenberg, als ich mich mit einer Freundin im Café traf." For eksempel.

Når du "begegnest" noen betyr det ikke nødvendigvis at du snakket med ham f. e., ikke engang at du har blitt kjent med ham, derimot når du "traf" noen trådte du i kontakt med ham og kjenner ham også.

Men stor er forkjellen ikke mellom de to ord. Men jeg er ingen språkvitenskapsmann.

01.10.11 00:52
Jeg ville sagt at "begegnen" er for det meste tilfeldig, mens "treffen" kan være både tilfeldig og planlagt. Man kann ikke planlegge å "sich begegnen".
Dessuten er jeg enig med Ulrike i at kontakten er mer direkte med "treffen".

01.10.11 00:59, Ulrike Wälder de
Skal vi gjøre det enda mer komplisert?

"Ich traf eine Freundin" - det kan bety at vi hadde en avtale eller tilfeldigvis.
Når jeg sir
"Ich traf mich mit einer Freundin" - det betyr vi hadde en avtale.

I denne tilfelle er "begegnen" helt feil.

Kanskje ikke noe stor forskjell på norsk?

01.10.11 01:13, Mestermann no
Som det vil fremgå av eksemplene: Begegnen hører til de tyske ordene som ikke har noen fullstendig ekvivalent på
norsk, men må oversettes etter sammenhengen.

Als ich mich mit einer Freundin im Café traf, bin ich auch Stoltenberg begegnet = Da jeg møttes med en venninne på
kafeen, møtte jeg (støtte jeg på, traff jeg) også Stoltenberg.

Treffen brukes, som du ser, heller ikke helt likt som "treffe noen" på norsk. Vi kan bruke "møte" og "treffe" for både
planlagte og tilfeldige møter, mens "begegnen" på tysk i konkret forstand brukes om tilfeldige møter, at man treffer
på, støter på noen, mens treffen brukes om et planlagt treff, et fortusett møte.

Vanskeligere blir det også av at begegnen, Begegnung, ofte brukes i mer overført betydning, for et møte eller en
opplevelse av mer overordnet, prinsipiell eller skjebnemessig natur:
In Goethes Faust begegnen wir dem kämpfenden Menschengeist = i Goethes Faust møter vi den kjempende
menneskeånd.
Ibsens Dramen gehören zu den wichtigsten, literarischen Begegnungen meines Lebens = Ibsens dramaer hører til de
viktigste litterære opplevelsene i mitt liv.
Die Begegnung mit meiner Frau hat mein Leben geändert = At jeg møtte min kone/møtet med min kone endret mitt
liv.

01.10.11 10:48, Geissler de
Forresten (og det har ingenting med det opprinnelige spørsmålet å gjøre):
Jeg ville aldri sagt "Ich traf mich mit einer Freundin" eller "Ich traf eine Freundin",
men "Ich habe mich mit einer Freundin getroffen" og "Ich habe eine Freundin getroffen"
henholdsvis.

Preteritum er nesten utelukkende forbeholdt skriftlig tysk, med unntag av "haben", "sein" og
modalverbene.

03.10.11 09:15
Der Treff ( Tagungsort ) : Møtested
Treffested : Dating place/site
Oddy

30.09.11 14:52
Hei,
wie kann ich diesen Satz übersetzen:
Man skal senere ta stilling til hans fortsatte deltagelse.
Vielen Dank
Kim

30.09.11 15:05
Man kann sich spaeter zu seiner weiteren Teilnahme aeussern.

30.09.11 15:19, Mestermann no
Mein Vorschlag: Man wird später zu seiner weiteren Teilnahme Stellung nehmen.

30.09.11 16:14
Vielen Dank!
Kim

30.09.11 10:52
Wie übersetze ich "går den ene veien" wörtlich ins Deutsche?

Danke!

30.09.11 11:52
Geh den einen Weg.

30.09.11 11:53
ähm sorry "den einen Weg gehen"

30.09.11 12:43, Mestermann no
Nein, die Übersetzung kommt darauf an, wer den Weg geht. Jeg, du, han, vi, dere, de.

30.09.11 12:47
Und es ist auch nicht klar, ob es hier eigentlich um einen "Weg" oder um eine "Richtung" geht. Man braucht mehr Kontext.

30.09.11 10:10
/was heißt das bitte übersetzt?

Ble noe feil med nettet eller noe?

mfg

30.09.11 10:16
wörtlich: wurde da was mit dem Netz falsch oder so?
wahrscheinlich besser: war da was mit dem Internet falsch oder so?
eventuell (je nach Kontext): Gab es Probleme mit dem Internet oder so?
Wenn du es genauer brauchst, dann gib nochmal mehr Kontext.

30.09.11 10:26
vielen dank, das hilft mir schon weiter!

lg

30.09.11 09:50
Stikkord: abspeisen, avspise
God morgen, i ordboka står det "avspise" for "abspeisen". Betyr det "jemanden (mit etwas) abspeisen", altså "å avspise en"? For jeg kan ikke finne en annen (selvstendig) betydning av abspeisen på tysk. Takk

30.09.11 12:46, Mestermann no
Ja, det er riktig, ordet brukes likt i begge språk. Eksempel:
Å avspise noen med tomme ord = jemanden mit leeren Worten abspeisen.

30.09.11 14:33
Gut danke.

29.09.11 17:38
Gleich zwei Fragen auf einmal:

1. Wie gratuliert man einem (werdenden) Vater und wünscht alles Gute für die Geburt? Ich bin mir nicht sicher, ob "Lykke til!" da richtig passt...

2. Wie spricht/drückt man im Norwegischen sein Beileid aus (Todesfall)?

29.09.11 17:43
1)Hier gibt es natürlich meherere Möglichkeiten, z.B.:
Så hyggelig at dere skal ha barn!
Gratulerer så mye med barnet som er på vei.

2) Entweder sagt man:

Kondolerer.

oder:

Det var trist med din far/mor

oder:

Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse. (eher schriftlich als mündlich)

Mvg SB

29.09.11 17:06
Er dere enige i følgende oversettelse?
Det er viktig at den norske oversettelsen er helt nøyaktig.

Waren Sie bereits von einem oder mehreren Gepackverlusten betroffen?
Har du tidligere opplevd, en eller flere ganger, å miste bagasjen din?

Mvh SB

29.09.11 17:23
Ist auf alle Fälle verständlich und gut übersetzt. Um den Satz noch weiter zu verbessern, müsste man den Kontext kennen.

mattl

29.09.11 17:34
Vielen Dank!
Ja, ich kenne leider auch nicht den Kontext.
MfG SB

29.09.11 18:25, Cerebellum no
Oversettelsen er for så vidt utmerket.

Du kan muligens høyne preisjonsnivået i forhold til den tyske teksten ved å si: Har du tidligere, en eller flere ganger, opplevd tap av bagasje? Det fjerner referansen til din bagasje, og å miste er jo egentlig bare en av flere mulige former for tap. Du får vurdere selv.

(Og så ville jeg brukt accent aigu over e'en i en, men det blir ikke akseptert i tegnsettet her.)

29.09.11 18:36
én (geht doch)

29.09.11 19:48, Cerebellum no
Ja, det ser jeg jo, men av en eller annen grunn fungerer det ikke for meg over tastaturet - bare om jeg skriver det i et annet vindu og kopierer, som her: é. Jaja.

30.09.11 00:16
Mit der deutschen Einstellung geht es: oben ohne Umschalten: é, mit Umschalten: è
Unnskyld, det fikke jeg ikke til på norsk, vet ikke hva "umschalten" er på norsk. :-)

30.09.11 00:17
Det var Ulrike som skrev det - er ikke innlogget, merker jeg :-)

30.09.11 00:23, Cerebellum no
Umschalten er kanskje AltGr - det er i alle fall den vi bruker på norsk tastatur. Jeg har kikket litt mer på dette, og ser at det er Internet Explorer som 'stjeler' dødtasten AltGr/´ som ellers skulle gi aksent på neste bokstav, så jeg skal ikke beskylde sakkars Heinzelnisse for tyveriet. Jeg burde i kraft av mitt yrke ha de beste forusetninger for å finne årsaken til dette, men det spørs om jeg orker å grave meg ned i det.....

30.09.11 00:55, Ulrike Wälder de
Det er jo overhodet ikke viktig - om è eller é - jeg skifter ikke heller og tar bar accent grave. :-)

Med AltG, det stemmer vel, jeg har en tysk tastatur, og der står en pil opp på.

30.09.11 01:19, Cerebellum no
Ah, nei - da er det ikke AltGr - da er det den vanlige Shift-tasten som heter Umschalten på tysk. Naturligvis. På norsk gjør vi det nok litt annerledes.

01.10.11 15:19
Et helt annet spørsmål (er det overhodet fortsatt noen som leser dette her!?): Du skriver 00.23, Cerebellum, "...ha de beste forutsetninger for...". Hvorfor er det ikke "ha DE beste forutsetningeNE"? Tusen takk

01.10.11 20:19, Geissler de
Doppelte Bestimmung ist zwar der Regelfall im Norwegischen, aber je abstrakter ein Begriff
ist, desto akzeptabler ist die einfache Bestimmung.

Im übrigen war das schon öfter Thema hier, such mal nach "doppelte Bestimmung" im Forum.

01.10.11 20:40
Ah, danke, Geissler.

29.09.11 16:11
Hei,

wie sage ich:

"Danke das du dir die Arbeit gemacht hast" oder "Ich entschuldige mich fuer die Umstände (die das mit sich bringt)"

"Takk for at du bryr deg" eller "beklager oppstyret" oder so ähnlich hätte ich mich jetzt ausgedrückt. Gehts auch noch genauer (besser) ?

Danke

Mike

30.09.11 12:59, Mestermann no
Mein Vorschlag: Takk for at du tok deg bryderiet (med å gjøre dette). Oder: Beklager bryderiet, beklager hvis det ble
ekstra bryderi av dette.

"Takk for at du bryr deg" bedeutet eher: Danke, dass du dir Sorgen machst, während "beklager oppstyret" heisst: "ich
bedauere den Spektakel/den Auftritt".

30.09.11 13:40
Ok, wieder was dazu gelernt .. "bryderi" also. "Beklager bryderiet" hört sich einleuchtend und simpel an, auch wenn ich es noch nie wirklich jemanden hab sagen hören.

Danke

Mike

01.10.11 15:23
Er "bryderi" og uttrykk med dette veldig formelt på norsk? Eller er det tilsvarende tysk? Jeg f.eks. ville "Danke/ Entschuldigung für die Mühe/ Arbeit/ den Aufwand" kunne skrive slikt til en god venn...

01.10.11 16:55, Mestermann no
Nei, det er ikke spesielt formelt eller uformelt på norsk.

29.09.11 12:37
Stikkord: bra / god, brav, brave
Hallo,
kann mir jemand eventuell diesen Satz übersetzten?
"Guter Text von gatas parlament im 'Kommunestyre- og fylkestingsvalget ELEVHEFTE 2011'!"
Ein Versuch meinerseits: "God tekst av Gatas Parlament på 'Kommunestye- og fylkestingsvalget
ELVEHEFTE 2011'!".
Ich bin mir immer sehr unsicher, wann man "god" und wann man "bra" benutzt..
Vielen Dank!

29.09.11 15:42
God ist besser als bra.
En god tekst fra Gatas Parlament .....

29.09.11 16:24
Ja ich hätte auch mal gewusst wie das mit "bra" und "god" ist.
Gibt es dafür irgendeine Regel ?

Im UIO wörterbuch steht, dass bra vom spanischen bravo übernommen wurde. und es stehen keine steigerungsformen dazu - die stehen nur bei god.

kann man das irgendwie als Eselsbrücke nutzen ?

29.09.11 16:34
Dieselbe Steigerung wie god ( bedre - best.)

29.09.11 18:23
Vielen Dank!
Aber da ist gleich die nächste Frage aufgekommen. Wann benutzt man "fra" und wann "av"? :)

01.10.11 20:22, Geissler de
Kommt "bra" wirklich vom spanischen "bravo", das "tapfer", aber auch "wild" bedeutet
(Costa brava), oder doch vom italienischen, das gut, schön etc. bedeutet und in viele
Sprachen als Ausdruck der Bewunderung eingegengen ist?

02.10.11 16:18, Mestermann no
Laut Norsk Riksmålsordbok kommt bra von bravo, und soll via Französisch brave in die nordischen Sprachen
aufgenommen worden sein; bra wird fast ausschliesslich in der italienischen Bedeutung verwendet: Gut, lobenswert,
fein, schön, tugendlich usw., weiter gesund, makellos.

Dann haben wir wiederum das ziemlich verältetes Wort brav, mit der Bedeutung mutig, tapfer. "Robin Hood og hans
brave flokk", "Gunnar er bold og brav", "han var den braveste blant oss", "det blaa hav med stolte skippere og brave
sjømenn" (Kielland, Skipper Worse), "en brav dåd", "brave gjerninger". Brav wird in moderner Sprache kaum mehr
verwendet, nur in festen Ausdrücken oder als gewollte Archaisierung.

Laut Riksmålsordboken soll auch "brav" vom Französischen "brave" gekommen sein. Irgendwann scheint eine
Trennung zwischen "bra" und "brav" eingetreten zu sein, auch in der Bedeutung, wohl etwa um 1860-70, vgl. Ibsen,
der "bra" noch mit Endungsapostroph schreibt:

"Er det ikke bra' med deg, far?" und "står skogen bra' deroppe nu?" (beide Vildanden).

05.10.11 08:52
Bra også i betydningen stødig, pålitelig , av " hel ved " om mennesker og
dyr. Ein braver Mann - en bra kar. En bra okse, som er pålitelig, medgjørlig og som trekker godt.
Og så har vi selvfølgelig Bamse Brakar.
Oddy

29.09.11 12:30
Stikkord: dødsdag, Todestag
Hei,

jeg leter etter et norsk ord for "Todestag" - datoen der noen døde for x år siden. Har noen en idé?

Takk på forhåand!

29.09.11 12:44, Cerebellum no
Det kan du oversette direkte: dødsdag.

29.09.11 13:09
Takk skal du ha!

29.09.11 10:21
Stikkord: modalverben
Hallo Heinzelnisser,
gibt es eigentlich einen Imperativ (Aufforderung) für das Hilfsverb "ville" ?
Auf Deutsch gibts das glaub ich nicht - zumindesten benutzt man es nicht oder ?
Ist das wie bei "kunne" ? Takk.

29.09.11 10:45
Da hast du wahrscheinlich recht.
Statt wollenville kan man wünschenønske verwenden.
" Wünsch dir drei Dinge ! ", " Ønsk deg tre ting! "
Auch gönnen/unne.
" Gönn dir einen Urlaub! " , " Unn deg ferie ! "
Oddy

29.09.11 10:49
Im Deutschen könnte man in bestimmten Zusammenhängen vielleicht "Wolle!" verwenden.
Zum Beispiel philosophisch: "Wolle, was du haben kannst!"

29.09.11 11:24
Vil deg selv godt, så går det bedre !( ?? )

29.09.11 11:49, Geissler de
Von Modalverben gibt es generell keinen Imperativ.
Das angeführte Beispiel "wolle" ist auch keiner, was schon daran erkannbar ist, dass
"wollen" im Indikativ Präsens Singular kein o, sondern i im Stamm hat. Es sieht eher aus wie
eine Konjunktivform.

29.09.11 16:10
Danke & takk

29.09.11 09:14
Hei,
wie kann ich auf norwegisch sagen:
Habt ihr noch Kontakt? - Omgås dere fortsatte hverandre?
Sie gab ihm unter dem Tisch einen Tritt. - Hun fikk ham sparken under bordet. oder: Hun sparket ham under bordet.
Vielen Dank
Kim

29.09.11 09:37, Cerebellum no
Å omgås er litt mer omfattende enn å ha kontakt - da møtes man fysisk, mens kontakt kan være telefon, mail etc. Du kan gjerne si:

Omgås dere fortsatt? (eventuelt: Omgås dere fortsatt med hverandre?)
Har dere fortsatt kontakt?
Ser du noe til XX for tiden?

29.09.11 10:05, Cerebellum no
Jeg glemte visst hun som sparket ham:

Du kan ikke si Hun fikk ... - da er det hun som mottar. Du kunne si han fikk et spark av henne under bordet, eller som du selv sier: Hun sparket ham under bordet. Enda bedre kanskje, direkte fra tysk: Hun ga(v) ham et spark under bordet

29.09.11 10:15
Hun ga ham et spark under bordet.

29.09.11 11:12
Vielen Dank!
Kim

29.09.11 09:09
Hei, jeg vil be noen om å oversette for meg disse to setninger. Han krøp ned. følte seg stil og klønete og måtte ta omveien om en stol med det ene kneet.

Det jeg ikke skjønner, er delen med omveien. Jeg kan ikke forestille meg hvordan han tog denne omvein med det ene kneet.

Takk!

Eva

29.09.11 09:32, Cerebellum no
Det er ikke så rart at du ikke skjønner det, Eva. Jeg forstår det heller ikke. Dessuten forstår jeg ikke stil, men det skulle kanskje være stiv?

29.09.11 10:07
Unnskyld, det må stå stiv. Jeg er litt svimmel i dag og har gjort noen feil. Altså: Han følte seg stiv...

Tusen takk!

Eva

29.09.11 10:16, Cerebellum no
Ja, det stemmer nok. Jeg har tenkt litt mer på det med kneet som tok en omvei - kanskje det menes noe slikt som at han la benet sitt rundt en stol for å få plass eller å få grep. Uansett, det blir litt spekulasjon, for det er ikke særlig klart.

29.09.11 12:09
Takk for det! Det er faktisk logisk det du mener. Kanskje oversetter jeg det ikke bokstavelig, for å unngå det uklare uttryket.

Hilsen, Eva

29.09.11 18:53, Mestermann no
Jeg tror det betyr at på veien ned måtte han sette det ene kneet på stolsetet og støtte seg på kneet, siden han var stiv
og klønete.

29.09.11 08:56
Hei,

wie heisst Leberfleck auf Norwegisch?

Danke

29.09.11 09:29, Cerebellum no
Det heter (ikke overraskende) leverflekk. Det er vel et stort, farget felt på huden - mens en liten flekk (Nävus/Muttermal?) heter føflekk.

28.09.11 22:04
God kveld kjære dere, er det mulig å bruke "da" som et relativpronomen? Eks.: ...et vanskelig område, da vi kommer til å sperre xy... Oder ist das hier kausal? Tusen takk! m.

28.09.11 22:10
..oi, altså jeg mente som et ... tja, en lokal konjunksjon, som "hvor", ikke et relativpronomen. Beklager.

28.09.11 23:04, Cerebellum no
Det brukes ofte som et synonym til fordi, blant annet slik du har brukt det. Det er OK, men det gir et litt stivere språk. Typisk i en politirapport, kanskje?

29.09.11 08:50
Et nærmere synonym : Ettersom

29.09.11 16:55
Ok, tusen takk.

28.09.11 18:02
Hier kommt eine Frage an die technisch versierten Nutzer des Wörterbuches. Ich habe einen Defekt am Auto, und meine
Werkstatt bezeichnete die defekte Dichtung als "innsugingspakning". Mal abgeleitet so etwas wie Einsaugdichtung. Kann
mir jemand sagen, ob das die korrekte Übersetzung ist, oder was es bedeutet (und wo am Motor die denn sitzt)?. Bin
mir auch unsicher, ob es innsugingspakning oder innsugningspakning heisst.
Das sind viele Fragen auf einmal vielleicht weiss jemand Rat!?
(Das bokmålordbok hat auch kein pendant. )

28.09.11 18:27, Cerebellum no
Es könnte ein Dichtung für Ansaugkrümmer sein.

Es gibt mehrere dichtungen an Ansaugseite des Motors. Es ist mir nicht möglich, von die vorhandene Information, mehr spezifisch zu sein. Versuch einfach eine Suche mit Ansaug und Dichtung.

28.09.11 16:22
Suche eine griffige Übersetzung für das "ever" in "best ... ever", in Deutsch vielleicht mit jemals zu übersetzen, aber im Deutschen wird so ein Satz dann sperriger ("bester ... der jemals existierte" o.ä.).

Danke.

28.09.11 16:26
Auf deutsch kann man das ziemlich unsperrig mit "aller Zeiten" formulieren. (Der beste Skilangläufer aller Zeiten.)

28.09.11 16:38
In der Tat, da bin ich nicht drauf gekommen ;) und wie sieht's im Norwegischen aus?

28.09.11 16:44
noensinne könnte passen (z.B. "verste episoden noensinne")

28.09.11 18:14, Mestermann no
Kleine Bemerkung: Der norwegische Audruck lautet eigentlich wie deutsch "aller Zeiten" und zwar: alle tiders:
Alle tiders pappa!
Alle tiders beste langrennsløper.
Andere Möglichkeiten: beste kunstløper gjennom tidene, beste høydehopper noensinne.

Das mit dem "best...ever" ist ein Anglisismus, der mehr und mehr auf Norwegisch benutzt wird, aber Norwegisch ist es
dennoch nicht.

29.09.11 08:55
Alle tiders beste langrennsløper. Heller tidenes beste langrennsløper.
Oddy

29.09.11 11:58
offtopic:

Das erinnert mich an die herrliche Abkürzung GOAT (GREATEST Of ALL TIME, Muhammad Ali)...

28.09.11 16:12
Hey :)
Ich hab Anfang Juli ein einjähriges Praktikum in Norwegen begonnen.
Fast täglich höre ich jemanden das Wort "syk" sagen ... z.B.: "Internettet er sykt tregt" oder "Det er sykt kult!".
Was ganau bedeutet das eigenlich? Ich verstehe schon, was gemeint ist, aber es würde mich interessieren, ob es ein
deutsches Wort dafür gibt ...
Würde mich freuen, wenn das jemand wüsste! :D
Liebe Grüße aus Hamar ...

28.09.11 16:25
Da "syk" krank bedeutet, ist es wohl eine künstliche Überhöhung der Aussage: "Das Internet ist krank langsamlahm". In D würde ein Jugendlicher wohl eher sagen: "Das Internet ist krass langsamlahm".

28.09.11 16:29
ok .. also sowas, wie abartig oder uebelst oder wie du sagtest krass ... danke :D

28.09.11 17:54, Cerebellum no
Det kan egentlig bety alt og ingen ting - alt etter hva den som bruker uttrykket selv tror han/hun sier. Det brukes fullstendig ukritisk for å modifisere et annet adjektiv. Det kan både være postivt og negativt, slik dine eksempler viser. Brukerne er for det meste yngre, og kanskje med begrenset ordforråd. Det brukes typisk der andre ville si ganske, nokså, veldig, svært, umåtelig osv.

28.09.11 18:36
Na, da bahnt sich doch eine Entwicklung an wie bei dem deutschen Adverb "sehr", das einstmals die Bedeutung "schmerzlich", "wund" hatte. Dauert nur ein paar hundert Jahre, dann ist syk = sehr. So kannst du es in deinen obigen Satzen auch übersetzen.

28.09.11 21:00
" Voll " bietet sich auch als Übersetzung an : " Das ist voll cool "

Lemmi

28.09.11 22:56
Ja, die Entwicklung von "sehr" und Entsprechungen in anderen Sprachen ist echt witzig!(Genauso wie die Verwendung von arg, übelst, krass,... + Adjektiv heute.)
Alllerdings, Cerebellum, wird in den gegebenen Beispielen "sykt" oder "krass" ja noch wirklch als Synonym für "sehr" verwendet, also zur Steigerung, Verstärkung eines anderen Adjektivs. Ich finde es viel nerviger, wenn nur noch das "krass" als wertender Ausdruck übrig bleibt - so wie du wahrscheinlich meinst, da das v.a. von meiner Generation benutzt wird ;)
A: Ich hab einen neuen Job. - B: Krass!
A: Ich bin gefeuert worden. - B: Krass!
Meine neue Arbeit ist total krass. - Was soll denn das bitteschön heißen?? Ist sie toll, anstrengend, langweilig, schön, leicht...?? Wie du sagst, SO, also alleinstehend verwendet, bedeutet es alles und nichts. Nur leider ertappe ich mich manchmal dabei, wie auch mir es inzwischen rausrutscht...

29.09.11 21:37
Na, krass als Gegenteil von gewöhnlich, normal, langweilig, etc. Nicht sehr präzise, aber eine legitime Aussage.

28.09.11 16:10
Moin, wie kann man einen Zauneckpfahl nennen?
hjørnegjerdestolpe???
Takk
Thomas

28.09.11 17:15
gjørnestolpe ( eckpfahl - ist dann auf zaun bezogen )

28.09.11 17:57, Cerebellum no
Ja, eller rettere hjørnestolpe.

28.09.11 15:33
Hei, hva er på norsk Nasenspülsalz? TAKK

28.09.11 17:08
saltvann nesespray, kanskje

28.09.11 13:40
Om man skal si for eksempel / mari gikk på høyskolen i alta, hvordan blir det da? Jeg har skrevet /Mari ging zu die
Hochschule in Alta, vor sie der Lehrerberuf studierte, men har på følelsen at det er feil.. Er det det?

Takk på forhånd!

28.09.11 13:57
Ja.
Mari gikk på høyskolen i Alta = Marie ging auf die Hochschule in Alta.

"zur Hochschule" (OBS. det trengs dativ her) høres (i mine ører) ut som om det dreide seg bare om den spesielle bygningen, men det er jeg litt usikker på. "Zur Schule gehen" betyr derimot at man er elev hos skolen. Litt rart det, faktisk.

og så: wo sie auf Lehramt studierte ("wo sie den Lehrerberuf studierte" er litt uidiomatisk)

Hilsen (de)

28.09.11 10:50, Horst-Hamburg
Stikkord: Eisbein, svineknoke
Ich übersetze gerade Rezepte mit norwegischer Hausmannskost. Also preisgünstige Geschichten, wo Touristen auch die Zutaten in Norwegen kaufen können.
Dabei bin ich gerade über røkt svineknoke gestolpert. Ist das mit Kasslerknochen zu vergleichen?

Danke schon mal im Vorwege.
Horst

28.09.11 11:04
Ja, es ist dasselbe. Geräucherter Kasslerknochen oder wie sie südlicher
als geräucherter oder geselchter Schweinsknöchel nennen.
Oddy

28.09.11 11:09, Horst-Hamburg de
Vielen Dank

28.09.11 11:17, Geissler de
Moment, svineknoke ist doch eine Schweinshaxe, oder? Und Kassler wird meines Wissens nicht
aus der Haxe gemacht.

Also wäre das eine geräucherte Haxe, oder bin ich auf dem Holzweg?

28.09.11 11:21, Wowi
Ich verstehe darunter das, was man für Eisbein (Schweinshaxe?) nimmt. Kann gesalzen oder ungesalzen sein und offenbar auch geräuchert.

28.09.11 11:24, Cerebellum no
Ganz bestimmt Haxe, ja.

28.09.11 12:26
Ich war allzu geschwind.
Kassler heißt bei uns und hamburgerrygg, normalerweise ohne Knochen verkauft
und meistens als Brotbelag verwendet.Übrigens auch " røkt svinekam " mit Knochen.
Die Schweden verwenden das Wort Kassler.
Unser svineknoke ( Schweinsknöchel/Haxe )wird auch regional " skank " benannt.
Oddy

28.09.11 15:10, Horst-Hamburg de
Das Rezept heißt:
Raspeball med røkt svineknoke.
Kok opp vann og legg i svineknoken. La det koke opp på nyt, skumm godt og la kjøttet trekke i ca 1 time. usw,

Dann werden das doch gepökelte Haxen sein.

28.09.11 15:54
Gepökelt = gesalzen, nicht geräuchert ?

28.09.11 16:17, Horst-Hamburg de
Ne klar, geräucherte Haxen. Sind dann aber meist auch gesalzen.

28.09.11 18:07, Cerebellum no
Hier sind die geräucherte Haxen - røkte svineknoker - leicht gesalzen. Man braucht sie z.B. nicht zu 'auswassern'. Mit gepökelt bin ich nicht so sicher, denn wäre ausser Salz auch Nitrit in spiel, oder was? Unsere svineknoken sollte nicht Nitrit beeinhalten.

27.09.11 18:49
da begynner å ROMLE i magen? Ich verstehe den Zusammenhang aber was genau bedeutet das Wort: å romle?

27.09.11 18:52
es knurrt im Magen, oder? Vielen Dank im Voraus.

27.09.11 18:54, Staslin no
Ja, das stimmt.

27.09.11 19:04, Cerebellum no
Ehhh, ja und nein. Wir haben auch der ausdruck 'knurre i magen', eher selten benützt. Romle ist normalerweise rumle buchstabiert, und dann wird es *rumpeln' auf Deutsch.

Doch, ich weiss nicht so genau, was der Unterschied zwischen die beide Lauten sein sollte :)

27.09.11 23:38, Cerebellum no
Jeg har så lyst til å skrive en liten morsomhet her - om at Staslin er spesialist på dette feltet, fordi hun har fire mager. Men jeg tror jeg skal la det være, det kan jo misoppfattes.

Für unser Deustsche Freunde: Staslin ist ein guter, alter, traditioneller Kuh-name in Norwegen. Dieser Name war immer die schönste Kuh vorbehalten (glaube ich).

27.09.11 23:48, Cerebellum no
... unsere Deutsche Freunde....

Akk ja :)

28.09.11 08:34, Geissler de
Nja, "... für unsere deutschen Freunde".

28.09.11 09:11
Es rummelt, grummelt und brummelt in meinem Bauch!
Oddy

28.09.11 10:28, Staslin no
Hihi! :-)

27.09.11 18:00
Hei, ich weiß, das ist keine Sprachfrage, aber vielleicht kann mir ja dennoch jemand kurz antworten: in Norwegen gibt es ja Frühlings und Herbstsemester (statt wie in Dtl. Sommer- und Wintersemester); könnt ihr mir sagen, welche Monate die umfassen. Das Herbstsemester beginnt glaube ich Mitte August, soviel weiß ich schonmal. Danke schön

27.09.11 19:06, Cerebellum no
August - Dezember
Januar - Juni

27.09.11 19:09
Danke, Cerebellum. Aber Januar-Juni??? 6 Monate?? Und keine Semesterferien zwischen Herbst- und Frühlingssemester? Kannst du mir die vorlesungsfreie Zeit auch noch nennen? Danke schön.

27.09.11 19:21, Cerebellum no
Jeg håper det er i orden at jeg svarer på norsk?

Det er noe forskjell på universitet og skoler her. Høstsemesteret for univeristetene starter vel i slutten av august og går til midten av desember, mens skolene starter i midten av august og går til ca. 20 desember. Så starter vårsemesteret for universitetene i midten av januar, mens det starter ca. 3-4 januar for skolene. Vårsemesteret avsluttes i begynnelsen/midten av juni på universitetene, mens det går frem til ca. 20. juni på skolene.

Jeg har ikke så mye detaljer ut over dette - kanskje andre kan være mer presis?

27.09.11 19:37
Takk, Cerebellum. Norsk går helt bra. På universitet i tyskland er sommersemesteret midt av april - midt av juli. Så er det sommer-semester"ferie". Og så kommer vintersemesteret fra midten av oktober - midten/slutten av februar. Igjen vinter"ferie" inntil midt av april. osv. Trodde det var nesten det samme i Norge, bare litt forskyvet?!
(Korriger gjerne norsken min også ;-))

27.09.11 19:48, Cerebellum no
Semesterstrukturen er annerledes i Norge. Det jeg skrev tidligere er antalig litt unøyaktig - se f.eks. http://www.uib.no/filearchive/undervisningsaaret-2011-2012.pdf

Jeg tror du bør da en tur til www.trolljenta.no for mer informasjon om dette.

Norsken din er svært bra! Vi sier midten av en måned, eller midt i en måned. Og forskyve i fortid blir forskjøvet. Vi skriver naturligvis Tyskland med stor T, men det visste du sikkert.

27.09.11 20:13
Uff, nå føler jeg meg nesten lat hvis jeg ser på de norske semestertidene. Takk for opplysning. Og tusen takk for rettelsen! Slike unøyaktigheter er det svært vanskelig å bli klar over hvis man bare hører (dagligdags snakk og radio) og leser litt norsk og aldri tok seg en titt inn i en grammatikk eller skolebok. Er takknemlig for enhver rettelse :-)!! Beste hilsen og igjen takk. m.

27.09.11 17:37
Hei,

wie übersetzt man "levlingene"? Im Zusammenhang mit dem Text handelt es sich um die sterblichen Ûberreste eines Ertrunkenen, aber wie lautet die korrekte Übersetzung?

Danke

27.09.11 18:57, Cerebellum no
Wahrscheinlich sollte es levningene sein, und dann findest du im Wörterbuch zwei Übersetzungen: Überrest und Übrigbleibsel.

27.09.11 19:01
Lustig, das Wort "Übrigbleibsel" lese ich hier zum ersten Mal und stelle erstaunt fest, dass es das wirklich zu geben scheint. Viel geläufiger ist "Überbleibsel".

27.09.11 20:53
Ja, danke, ich habe das Wort falsch abgeschrieben.

27.09.11 13:33
Stikkord: Pflichtethik, pliktetikk
Kann mir jemand sagen, was unter "pliktetikk" zu verstehen ist?
Danke und takk.

27.09.11 13:57, Geissler de
Pflichtethik, also eine Ethik, die das ethische (gute) Handeln des Menschen aus der
Erfüllung der Pflicht herleitet (bekanntes Beispiel: der Kantsche Kategorische Imoerativ),
im Gegensatz etwa zu einer Tugendethik.

27.09.11 14:03
Ahh! Vielen Dank! Das macht Sinn.
Ich war etwas blind und habe plikte-tikk statt plikt-etikk gelesen – und mich sehr gewundert.
Danke!

27.09.11 14:10, Geissler de
Ja, das ist wie bei Urinstinkt. ;-)

27.09.11 15:07, Ulrike Wälder de
Fysj :-)

28.09.11 11:26
Deshalb gehen Bienen auch nicht in die Kirche, denn die sind Insekten.

28.09.11 13:10
???

28.09.11 15:29, Geissler de
... sie sind "in Sekten".

28.09.11 18:24
Aaah!

27.09.11 12:04
hei...
Denne helgen dro vi en tur på landet.

kann ich das so sagen?

takk

27.09.11 12:12
Ja, sicher, wenn Vergangenheit gemeint ist.

27.09.11 18:05
ja it schon passiert:-)
danke

27.09.11 11:32, Ulrike Wälder
Aftenposten von heute:
"En TV-kanal ligger på lur og filmer en politiker som begår fysjom..."
Bedeutet "fysjom" "etwas Unanständiges", abgeleitet von "fysj"?

Dank euch schön für die Antwort!
Ulrike

27.09.11 11:44, Ulrike Wälder de
Und noch eine Anschlussfrage: Gibt es die Endung "jom" öfter?

27.09.11 12:38, Geissler de
Das ist keine Endung in dem Sinn, sondern einfach eine Variante von fysj. Es gibt auch
noch z. B. "fysjomfysj" oder "fysjomfy".

"... einen Politiker, der Pfui-Pfui macht."

27.09.11 13:10, Ulrike Wälder de
Danke!

27.09.11 09:49
Hei,
hvor kan jeg si på norsk:
Du bist mit deinen Gedanken oft in der Vergangenheit - Tankene dine er ofte i fortiden.?
Mange takk
Kim

27.09.11 10:51, Cerebellum no
Ja, det kan du si. Eller 'Du har ofte tankene dine i fortiden'.

27.09.11 12:15
Tusen takk Cerebellum,
Kim

26.09.11 19:05, miki
Hei, heisst das, im sinne: Das Boot ist nicht mehr auszuleihen ! ?!?

Stenger har vi å leie ut i båten.

Antwort wære super... Tusen Takk
Miki

26.09.11 19:12
Mein Vorschlag:
Båten kann ikke lenger lånes ut.

Bin aber kein Muttersprachler.

26.09.11 19:15
Du suchst eine Übersetzung NO -> DE, oder?

Angeln haben wir zum Mieten auf dem Schiff.

Mit anderen Worten: Man kann auf dem Schiff Angeln (gegen Gebühr) leihen.

26.09.11 20:33, miki
NO -> DE ist richtig...

Angeln yu mieten haben wir auf dem boot.... das haut hin....

Ich hatte stenger jetyt nur auf "geschlossen" bezogen!
Danke

27.09.11 07:54
Båten er ikke lenger til utlån.
Oddy

27.09.11 08:58, Cerebellum no
Nei, Oddy - det er riktig som 19.15 og miki skriver.

Dessverre har den som har skrevet dette gjort noen feil, slik at teksten blir vanskelig å tyde. Det burde ha stått noe slikt som: Vi har fiskestenger til utleie ombord i båten. Med norske øyne er det ingen tvil om at det er det som menes her.

27.09.11 09:43
Ok. Jeg trodde det som var nedenfor var en ny sak.
Oddy

26.09.11 14:40
hei...
ich will sagen: ... und machten es uns auf einer Wiese gemuetlich.

Jetzt weiß ich nicht genau, welches Wort ich für wiede verwenden soll

geht das so ?: ... og koste oss på en voll.

takk

26.09.11 15:30
Ja, das glaube ich. Wiese kann sowohl " voll " als auch " eng " bedeuten.
Auf der Wiese : På vollen, på/i enga.
Oddy

Aber " i enga " kann man sich besser verstecken als " på vollen. "
Oddy

26.09.11 11:05
Hei,
hvor kan jeg si på norsk:
Ich fahre zum See. Jeg drar til sjøen.
Sie spaziert am See. Hun går tur av sjøen.
Sie baden im See. De bader i sjøen. ?
Tusen takk, Kim

26.09.11 11:10
Sie spaziert am See: Hun går tur ved/langs sjøen.
Sonst nur Freude !
Oddy

26.09.11 11:16
Oh Danke Oddy,
Kim

26.09.11 14:45
Hei Oddy,
wäre "sjøen" nicht auch das Meer?
Ich wohne am Meer: jeg bor ved sjøen
Gruss,
Malin

26.09.11 15:39
Tatsächlich,ja!
Ich wohne am Meer : Jeg bor ved sjøen eller ved havet.
Der See ( innsjø )nur im Binnenland.
Die See oder das Meer.( Der Ozean wenn sehr gross )
Alle deutsche Worte , die auf ik enden sind weiblich, aber nich der Atlantik ( hihi )
Oddy

26.09.11 20:25
Und "das Plastik".

-ik in Atlantik ist auch nicht betont, darin liegt der Unterschied zu Mathematik etc.

26.09.11 20:34
Die Plastik und das Plastik werden gleich betont/ausgesprochen.

26.09.11 20:45
Die Plastik wäre die Skulptur (in der Kunst)

27.09.11 09:11
Und der oder das Aspik.

27.09.11 10:00
Und der Pik ( berg ) und
das Pik ( spar i kortspill ) - Pik Bube ( sparknekt )
Hihihi!
Oddy

27.09.11 10:02
Hei Oddy,
in welcher Gegend Deutschlands benutzt man denn Pik für Berg?

27.09.11 10:13
Des woisch i nedd !
Aber guck mal zum Duden hin.
Pik : Bergspitze
Beispiel : Der elftausen Fuß hohe Pik von Teneriffa, heißt ....
Oddy

27.09.11 10:14
Zusätzlich :
Kommt vom englischen peak.
Oddy

27.09.11 10:41
Redewendung:
Einen Pik auf jemanden haben.

27.09.11 11:36
Noch zusätzlich.
Die deutsche Redewendung heißt auf Norwegisch : " Å ha et horn i siden til noen."
Horn wird auch in Gebirgsnamen als Spitze/Gipfel verwendet : Romsdalshorn, Bitihorn, usw.
Språk er gøy, ikke sant ?
Oddy

28.09.11 20:03, Geissler de
Auch in den deutschsprachigen Alpen, v. a. der Schweiz, gibt es diverse "Hörner": Das
bekannteste ist wohl das Matterhorn, aber auch Allalinhorn, Almageller Horn, Breithorn,
Daubenhorn, Hohberghorn, Obergabelhorn, Portjenhorn, Rimpfischhorn, Sonnighorn, Strahlhorn,
Täschhorn, Ulrichshorn, Weißhorn, Bishorn, Wetterhörner, Zinalrothorn, ...

29.09.11 09:18
Vielleicht weil der Gipfel hornförmig ist.
Oddy

29.09.11 09:35
Apropos Matterhorn, Geissler.
Es gab ein Bergführer Ulrich Inderbinen,der Matterhorn über 1000 mal
bestiegen hatte. Er wurde sogar 104 Jahre alt ( vor etwa zehn Jahren gestorben )
Und hier a Geschichtle :
" Morgen wer'n wir, protzt ein Bergfex stolz aus Liegen
das Matterhorn zum zehnten Mal besiegen. "
Dann lautet an dem Tisch
von einem Einheimischen frisch :
" Ich hab' den Schamberg tausend mal allein bestiegen. "

Oddy

26.09.11 08:54
Hallo,

wie wuerdet ihr "das war grenzwertig" uebersetzen.

Besten Dank

Mike

26.09.11 10:20, Cerebellum no
Jeg tolker det som noe som nesten er uakseptabelt, men holder seg like innenfor grensen av det som er akseptabelt. Er det riktig?

Et par forslag kan i så fall være 'det var (helt) på grensen', eller 'det var i grenseland'.

26.09.11 10:31
Marginal.
Marginalt signifikante resultater.Grenzwertig signifikante Ergenisse.
Oddy

26.09.11 11:07, Ulrike Wälder de
Ikke "marginal", Oddy - marginal er "uten særlig betydning", "uvesentlig". Men "grenzwertig" betyr noe som er rett ved grensen av det lovlige eller slikt.

26.09.11 12:15, Geissler de
Ja, og Cerebellum sine forslag er utmerkede.

26.09.11 14:09, Cerebellum no
Takk, da hadde jeg altså forstått betydningen riktig.

I norsk dagligtale kan man for øvrig også høre slike ting som 'det var tett på' og 'det var på håret'. Det siste da i meningen 'en hårsbredd fra grensen'.

26.09.11 14:39
Danke, "det var helt på grensen" trifft es ja schon ganz gut. Dachte nur, es gåbe da ebenfalls ein bestimmtes norwegisches Wort (das ich nicht kenne).

Mike

25.09.11 13:30, marlis
Hallo
Wie kann man Alltagsgeschehen uebersetzen?

25.09.11 15:04
Vielleicht passt "hverdagslivet"?

25.09.11 15:47
"hverdagslivet" ist mir auch als erstes eingefallen -
Als Alternative gibts vielleicht noch
"dagligdagse hendinger" und "dagligliv"
uz

25.09.11 16:40, marlis
tusen takk

26.09.11 10:23
In einem Wort : Hverdagshendelser.
Oddy

25.09.11 08:52, Fingalo
Hallo,
Halvdan Koht schrieb ein Buch "Norsk bondereising. Fyrebuing til bondepolitikken". Was ist "fyrebuing"? Vorbereitung?

25.09.11 08:54, Fingalo
Ach ja, und noch was: "til bondepolitikken": Politik der Bauern oder für Bauern? Naja, "Bauernpolitik" ist auch im Deutschen in diesem Sinne unklar.

25.09.11 10:39, Cerebellum no
Fyrebuing und førebuing ist Nynorsk - forberedelse auf Bokmål - Vorbereitung auf Deutsch.

Hier ist wahrscheinlich 'Politik der Bauern' gemeint. Es geht um wie die Norwegische Bauern ein politischer Kraft aufgebaut hatten.

24.09.11 23:57
Stikkord: vernetzen, vernetzt
Halloen kjære Heinzelnisser!
Wie uebersetzt man am besten vernetzt und vernetzen. Also sich in einem (sozialen,.. ) Netzwerk befinden.
Takk for hjelpa! :)

25.09.11 00:01
... und zur Vervollstaendigung gern auch "Vernetzung", danke! :)

25.09.11 01:24
Vorschlag 1:
tilknyttet / tilknytte (hab ich gerade auch als Zitat gefunden: "Det er ca. 2.3 millioner personer i Norge som er tilknyttet nettsamfunnet facebook")

Vorschlag 2:
-samhandler i et nettverksamfunn

25.09.11 10:20, Cerebellum no
In sozialen Zusammenhangen, gegenüber Datanetze, kann man es so ausdrücken:

Vernetzt: Å ha et nettverk - å være tilknyttet et nettverk.
Vernetzen: Å bygge nettverk - nettverksbygging.
Vernetzung: Nettverking (Et nytt ord, som kan bety å bygge og delta i sosiale nettverk)

Eksempler:
Som alenemor er det viktig å ha et godt nettverk rundt seg.
Etter at han kom til Norge, la han stor vekt på å bygge et godt nettverk.
I finansbransjen er nettverking alfa og omega for å overleve.

Man kan også bruke tilknytte, som allerede nevnt, men det går mer på formelle nettverk. Jeg skiller mellom de nyere 'sosiale medier - nettverkssamfunn' og det mer personlige nettverket av venner og kontakter.

26.09.11 18:41
tusen takk, det var veldig hjelpsom!!! :)

24.09.11 18:54
Stikkord: s.u.
s.u. (svar utbes) unter einer Einladung heißt ja soviel wie "Antwort erbeten", aber
mir fällt grad keine vernünftige deutsche Entsprechung ein (außer u.A.w.g.).
Habt Ihr vieleicht eine bessere Idee ?

24.09.11 23:54
hihi, ich weiss nicht ob ich die Frage richtig verstehe, aber warum dann nciht A.e. ??? ;)

25.09.11 01:02
ich dachte eher an eine elegante Übersetzung. "Antwort erbeten" hört sich doch sehr steif und förmlich an.
"Um Antwort wird gebeten" ist genauso sperrig. Ich such nach was alltagtauglichem, netten...

25.09.11 10:02, Cerebellum no
's.u.' ist ja auch sehr steif und förmlich in Norwegisch.

Wie wäre es dann mit etwas in richtung 'Wir freuen uns auf Ihre Antwort' oder sowas?

25.09.11 11:07, Cerebellum no
Wie wäre es denn...
Kann ich das niemals lernen? :)

25.09.11 15:26
takk for svaret -
Ich dachte s.u. steht unter den meisten ganz normalen Einladungen zu Hochzeiten, Konfirmationen und Partys usw. Oder nicht ?
Norwegisch ist ja nun mal direkt ins deutsche übertragen ab und zu etwas gammeldags an (Jeg glemte nøkkelen min - Ich vergaß den Schlüssel mein ;-)

Wenn man ausdrücken soll, dass man eine Antwort irgendwie erwartet, wird das auf "richtigem" deutsch immer förmlich. "Wir würden uns über eine Antwort freuen" ist ausserdem nicht so wirklich verbindlich.

@ cerebellum
ich finde "dann" im obigen zusammenhang gar nicht so verkehrt - als Muttersprachler weiss ich natürlich keine ordentliche Regel, wie man dann oder denn verwendet _ ausser dass "denn" bei kausalen Zusammenhängen (Grund/Ursache) und "dann" in Verbindung mit Zeit verwendet wird.
Ist im Beispiel für mich aber nicht eindeutig (Du machst eine Vorschlag, weil ich keine Idee hatte (Grund) oder nachdem ich die vorherigen Ideen nicht treffend fand)
Ich wette 90 % der Deutschen hätten den Fehler nicht bemerkt...
Vielleicht erklärt uns ja mal jemand Schlaues wie und warum's richtig ist.

25.09.11 16:35, Cerebellum no
Ich bedanke mich für die Erleuchterung!

Die meisten Norweger finden vielleicht auch 's.u.' ein bisschen gammeldags. Allerdings ist es echt formell. Bei formelle Einladungen sollte es so sein, aber ist nicht immer. Ich kriege vielleicht nicht so viel wie eins per Jahr mit 's.u.' (und ja, ich habe soziale Umgang!), wahrscheinlich wäre es mehr wenn ich mit Politiker oder Diplomaten umgehen.

24.09.11 14:48
Stikkord: eplekjekk, forsch
Hei, "Det kan nok høres veldig eplekjekt ut...", was bedeutet hier "eplekjekt"? Danke schön

24.09.11 15:00
Hier eine Diskussion:
http://www.nrk.no/debatt/lofiversion/index.php/t62126.html

Darauf aufbauend würde ich es mit "forsch", "dreist" übersetzen.
Also: "Das kann sich sehr forsch anhören."

24.09.11 18:48
wie wärs mit "selbstgefällig" ?
"blasiert" könnte vielleicht auch passen - aber das ist wohl etwas angestaubt ..
uz

25.09.11 20:38
danke euch!

24.09.11 11:41
Hei,
hva betyr på norsk:
Du mußt nicht, aber du hast die Wahl. - Du må ikke, men du har valgen.
Flammkuchen - Flammkaka ?
Tusen takk, Kim

24.09.11 17:02
"Du har *valget" (sächlich). Flammkuchen ist auf Norwegisch eher Pai oder Quiche.
Anne (NO)

24.09.11 17:38
Pai oder Quiche für Flammkuchen? Das sind doch völlig unterschiedliche Dinge, oder? Flammkuchen erinnert von der Optik viel eher an eine Pizza als an einen Kuchen (was Pie und Quiche ja tun) - sagen die Norweger wirklich pai oder quiche dazu?
(nicht der Fragesteller)

24.09.11 18:38, Cerebellum no
Vi har vel ikke noe som er helt likt Flammkuchen i Norge. Jeg tror det nærmeste vi kommer, er våre pannekaker i forskjellige varianter. I min barndom spiste vi ofte 'fleskepannekaker', og slike ting finnes sikkert fortsatt rundt om i de tusen hjem.

En nederlansk-inspirert pannekakrestaurant i Lommedalen, Bærum, kan finnes her:
http://www.pannekakehuset.no/index.html

24.09.11 19:08, Ulrike Wälder de
Noch zu "du musst nicht" - "du må ikke" heißt doch "du darfst nicht. Ich würde hier sagen: "du behøver ikke" - oder liege ich da falsch?

24.09.11 19:14, Staslin no
"du må ikke" kann beides heissen, "du musst nicht" und "du darfst nicht". Vom Zusammenhang her ist es hier klar, was gemeint ist.

24.09.11 20:01
Vielen Dank an Alle!
Kim

24.09.11 20:04, Ulrike Wälder de
Ah danke, das wusste ich nicht.

25.09.11 10:48, Cerebellum no
Ulrike - du kjenner kanskje også dansk? 'Må' er svært forskjellig på dansk og norsk, på dansk betyr det som du sier 'dürfen', mens det på norsk er 'mussen'. Klassisk problem for nordmenn som kommer til Danmark og ikke forstår hva som sies - sammen med ord som frokost og grine.

Vi kan riktignok også bruke det med betydning 'dürfen' noen ganger - som for eksempel:
- Kan jeg ta en kake til?
- Ja, det må du da gjerne.

25.09.11 11:25, Ulrike Wälder de
Tusen takk, Cerebellum - nei, dansk kan jeg ikke. Men nå er jeg beroliget - jeg for min del brukte "må ikke" ofte i pratens hastighet (samme som på tysk) som "det er ikke nødvendig" - og rettet meg selv etterpå. Det kommer an på konteksten, forstår jeg nå.

26.09.11 10:47
Flammkuchen :
Tysk pizza - German Pizza - Pizza Teutonica - Tarte flambée Allemande.
Oddy

24.09.11 02:36
Stikkord: Brechreiz, brekke seg, brekning, brekningsfornemmelse, Würgereiz
Hallo zusammen,

ich suche ein norwegisches Wort für "Würgereiz". Das Wörterbuchschlägt für "Brechreiz" "kvalme" vor, aber das heißt ja auch "Übelkeit" - ich meine aber den tatsächlichen Würge- bzw. Brechreiz. Es kann einem ja auch übel sein, ohne dass man das Gefühl hat, sich übergeben zu müssen, und umgekehrt.

Takk på forhånd!

24.09.11 03:47, Mestermann no
Ich würde brekninger oder brekningsfornemmelser oder Zusammenstellungen mit brekke seg vorschlagen.

Han får brekninger av gammelost.
Enkelte pasienter får lett brekningsfornemmelser ved tannlegebehandling.
Lesningen av terroristens manifest gjorde at jeg nesten måtte brekke meg.
Jeg hadde vært kvalm fra morgenen av, ved tolvtiden kom de første brekningene og jeg begynte å kaste opp.

24.09.11 10:21
Takk skal du ha, Mestermann!

24.09.11 16:36
Nach meinem Verständnis ist ein Würgereiz der Reiz, zu würgen, also dürfte sich das etwas vom Brechreiz unterscheiden. Würgen ist ja nicht gleich brechen. (Ich lasse mich aber gerne eines besseren belehren)

23.09.11 18:39, Bera_
Hei,
irgendwie funktioniert Heinzelnisse_HE 2.3 bei mir nicht mehr. Ich habe die aktuelle Java-Version und wenn ich versuche, Heinzelnisse neu zu installieren oder zu starten, kommt ein Fenster von Java mit der Nachricht, dass die Anwendung nicht gestartet werden kann weil die angegebene Datei/URL nicht geladen werden kann. Weiss jemand wie ich das løsen kann? Vielen Dank!

23.09.11 19:24, Cerebellum no
Det fungerer greit her, med Java ver 6 update 27.

Jeg anbefaler å avinstallere alle Java-versjoner og HE 2.3, så installere Java igjen fra java.com, og til slutt installere HE 2.3 igjen.

23.09.11 20:33, Bera_ at
Supert! Tusen takk!

23.09.11 17:14
Stikkord: gewogen sein
Hei, gibt es im Norwegischen einen Ausdruck für "jemandem gewogen sein" (Evtl. auch "jemandem wohlgesonnen sein" (bitte keine Diskussion zu "wohlgesinnt oder wohlgesonnen" ;-)). Eine Antwort zu "gewogen" wäre mir aber lieber.) Danke schön :-)

23.09.11 17:25, Mestermann no
Jemandem gewogen sein = Å være vennlig innstilt overfor noen.

23.09.11 17:31, Mestermann no
Oder: Å være velvillig innstilt overfor noen (in mehr formellen Zusammenhängen).

23.09.11 15:51
Hallo, kann jemand bitte das hier uebersetzen?Lieben Dank;)))

Geh nicht immer auf dem vorgezeichneten Weg,
der nur dahin führt,
wo andere bereits gegangen sind.”

23.09.11 15:57
Følg ikke alltid den opptrukne sti, som bare fører
dit hvor andre allerede har gått.
Gå utenom !
Oddy

23.09.11 19:41
TAKK!

23.09.11 12:38
Hei hei, für meinen (aller)ersten Aufsatz im norskkurs möchte ich gerne als Abschluss folgendes Zitat von Hans Kruppa verwenden:
REICHTUM
Wirklich reich ist,
wer mehr Träume
in seiner Seele hat,
als die Realität
zerstören kann.
Wer von euch ist so lieb und übersetzt mir das? Tusen takk, Alex...

23.09.11 13:08, Cerebellum no
Alex, für deinen Aufszatz glaube ich, dass du selber versuchen soll. Es wäre falsch, wenn wir deinen Aufsatz übersetzen, oder wie meinst du selber?

Wenn du wieder hier zurückkehren mit ein Versuch, dann können wir dir raten.

23.09.11 13:35
Hei Cerebellum, danke für die schnelle Antwort, der Aufsatz ist schon fertig, wie gesagt mein allererster im ersten norkskurs. Ich möchte am Ende halt nur meine Lebensphilosophie ausdrücken und das möglichst ohne Fehler, ich habs ja auch selbst versucht:

Virkelig rik er, som har flere drømmer
på sjel sin, enn realiteten kan ødelegge.

Ist das so richtig?

23.09.11 13:49, Cerebellum no
Echt nicht slecht, Alex!

Einige kleinere Verbesserungen:

Virkelig rik er den som har flere drømmer
i sin sjel, enn virkeligheten kan ødelegge.

Lykke til med ditt norskkurs!

23.09.11 14:25
Takk skal du ha (freu)

23.09.11 16:13
Rikest er den som er fattig på begjær for han har ingen drømmer.

23.09.11 17:08
Er livet ikke litt kjedelig uten drømmer ?

24.09.11 16:38
Neida!

23.09.11 12:15
Stikkord: Massentierhaltung, oppdrett, Tierhaltung
Nochmal der Versuch: Wie übersetzt man am besten Massentierhaltung auf norwegisch? Gibt´s da was besseres als "industriell dyreproduksjon"? Oder kann man tatsächlich "Masseoppdrett" benutzen so wie Oddy das vorgeschlagen hat. Bedeutet oppdrett im norwegischen nicht nur Zucht sondern auch Masthaltung oder allgemein Tierhaltung??
Gruß Stefan

23.09.11 12:58, Cerebellum no
'Tierhaltung' er 'dyrehold', direkte oversatt. 'Oppdrett' betyr absolutt 'Zucht'.

Man kunne si 'massedyrehold', men det lyder ikke veldig godt. En bedre konstruksjon ville være 'dyrehold i stor skala' eller lignende.

23.09.11 14:58, Cerebellum no
Jeg svarte vel ikke helt på dine spørsmål. La meg prøve å avklare de forskejllige begrepene:

'Tierhaltung' = dyrehold. Generelt det å ha dyr.
'Zucht' = oppdrett (eller avl). Man holder dyr i den hensikt at de skal formere seg, og enten selge avkommet eller ale dem opp.
'Masthaltung' = ale opp dyr. Fore og passe dyr fra de er små til de kan selges.

'Oppdrett' impliserer dyrehold og å ale opp.
'Å ale opp' impliserer dyrehold, men ikke nødvendigvis oppdrett.

Vi mangler et godt substantiv for 'å ale opp'. Vi har riktignok 'al', men det synes jeg ikke er så godt å bruke. Dessuten blandes det ofte med 'avl' - se over under 'Zucht'.

Jeg håper dette kan hjelpe deg videre.

23.09.11 09:29
Stikkord: Bestellung, bestilling, kaffe, Kaffee
Hallo :)

Ich wollte fragen, wie kann ich z.B. in einem Cafe etw. bestellen.

Nehmen wir an, ich will einen Kafee.
Wie fange ich an? Was ist typisch? Vielleicht gibt es umgangsprachliche Ausdrücke?

"Jeg skal ha en kaffe, vær så god" ?
"Kan jeg få en kaffe med melk, vær så god" ?

Oder kann ich das auch so formulieren:
"Jeg får en kaffe med melk og sukker, takk." ?

Oder bei solch einem Satz: Ich würde gerne einen schwarzen Kaffee bestellen, danke.
"Jeg ønsker å bestille en svart/sort kaffe, takk." ?

"Jeg ville gjerne drikke en kaffe"?

Oder reicht einfach:

"En svart kaffe (~med melk), takk". - Ist die Aussage nicht ein wenig trocken? Oder vll unhöflich?

Oder wie bestelle ich eine Pizza im Restaurant/bei Peppes?
"Jeg skal ha en pizza Margherita og et stort glass mineralvann (oder statt Mineralwasser zu sagen, sage ich einfach et stort glass Farris etc.)"?

Ich würde mich sehr über Eure Hilfe freuen.
Vieln Dank!

Ina

23.09.11 12:00
Hei Ina,
ich glaube, du hast ein bißchen zu viel Angst vor der Situation. Grundsätzlich läuft das Bestellen nicht anders ab als in Deutschland und!! kleine oder am Anfang auch größere Fehler versüßen das Leben und man lernt auch noch daraus.
"Vær så god" niemals als bitte nach einer Forderung\Bestellung verwenden, da sich das sehr fordernd anhoert. In der Familie sagt man "vær så snill", aber im Restaurant in Norge sagt man eigentlich nichts oder aber dieses nachgestellte "takk". Und selbstverstaendlich "Takk" oder "Takk skal du ha", wenn der\die Kellner\in es gebracht hat. Wenn jemand einem einen Gefallen tut oder sich bedankt und man moechte bitte sagen und hoeflich sein, sagt man: "Ingen årsak", oder "Vær så god".
Vær så god wird eigentlich nur im Norwegischen verwendet, wenn man was bringt oder was fuer den anderen getan hat und dann "bitteschoen" sagt.
Jeg skal ist nicht hoeflich, da verwendet man: "Jeg vil ha", am besten "Jeg vil gjerne ha", das ist dann sehr hoeflich mit dem gjerne.
"Jeg får ..." kann man auch durchaus verwenden, das nachgestellte takk dann einfach aus der Situation heraus verwenden.
Ansonsten ausprobieren und die Leute auch mal selber fragen, meistens ergeben sich nette Gespraeche oder Situationen;-)

23.09.11 12:23
Die Kellnerin : " Hva skal det være ? "
Jens : " Kaffe og et wienerbrød ( Kopenhagener Gebäck ) til meg, takk. "
Petter : " Jeg tar bare kaffe. "
Ola: " Melk og ei skive med brunost, hvis dere har . "
Oddy

23.09.11 18:51, Bera_ at
@ 12:0 Gilt das auch wenn ich z.B. in einem Geschæft Briefmarken kaufen will? Ich habe bis jetzt entweder gesagt "Jeg skal ha tre frimerker til Europa, takk" oder nur "Tre frimerker, takk". Ist das unhøflich? Vielen Dank!

23.09.11 20:24
Ich bin nicht 12:00, aber ich würde das nicht als unhöflich empfinden, solange du "takk" sagst. Allgemein scheinen mir Höflichkeitsfloskeln in Deutschland sehr viel wichtiger zu sein als in Norwegen, wo das Bedanken wichtig ist.

Anje (DE/NO zu gleichen Teilen)

23.09.11 22:49, Cerebellum no
Norweger sind grundsätzlich (leider) nicht höflich. Mir macht es immer viel spass wenn ich höflich gegenüber Bedienung in Kneipen oder Geschäfte sein - dann wird man meist ganz unsicher, weil man es nicht erwarten.

Persönlich finde ich es besser 'Jeg tar gjerne', 'Kunne jeg få' oder 'Jeg vil gjerne ha' zu sagen, eher als 'Jeg skal ha'. Doch, das ist nur mich. Viele Norweger verstehen einfach nicht, dass es hier ein Unterschied gibt :)

24.09.11 04:10, Mestermann no
Wenn man "kan jeg få?" benutzt, gern in Verbindung mitt "takk" oder "vær så snill", liegt man fast niemals falsch:

Kan jeg få et rundstykke, takk?
Kan jeg få tre frimerker, vær så snill?

Schlicht und einfach, dennoch höflich. "Kan jeg få" ist gern die erste Höflichkeitsphrase, die man den Kindern
beibringt: "Det heter ikke 'jeg vil ha', det heter 'kan jeg få'."

Variationen und Nuancen mit "kunne jeg få", "jeg ville gjerne hatt", "kunne du være så snill å gi meg" usw. kommen
erst später, wenn man die Sprache besser beherrscht.

22.09.11 20:02
Hallo,

hva heter dette på norsk?:
Die Maschinreferenzpunkte müssen angefahren werden.

22.09.11 20:56, Cerebellum no
Hvis dette er i forbindelse med kalibrering av noe slags elektronisk styring av en maskin el.l., ville jeg ha skrevet omtrentlig noe slikt:

Det må kjøres frem til maskinens referansepunkter.

22.09.11 19:20
Hva er "hun betyr mye for meg" på tysk? Takk på forhånd :- )

22.09.11 19:23
"Sie bedeutet mir viel." Vær så god :-)

22.09.11 15:40
Stikkord: daff
Hva betyr "daff" på tysk? "Jeg er daff"

Ich bin muede, kaputt?

22.09.11 15:51
Vielleicht kraftlos.

22.09.11 16:08, Geissler de
Det har jeg aldri hørt. Hvor bruker man det?

22.09.11 16:19
Bokmaalsordboka:

daff: slapp, lat, tiltaksløs

Also: schlapp, faul, initiativlos

22.09.11 16:21
Jeg har hørt det på jobb i dag (for første gang). To av mine kolleger sa, at det er et helt vanlig uttrykk i Oslo og omegn.

22.09.11 16:22
Takk for svarene :)

22.09.11 17:24, Geissler de
Trodde det skulle være et tysk ord, jeg :-)

22.09.11 11:39
Hvordan kunne man "overstaking" oversette?

22.09.11 12:37, Cerebellum no
Det er ikke lett - det er ikke et vanlig norsk ord.

Har du noe mer sammenheng om hvordan ordet brukes? Er det en skiløper eller en rørlegger som gjør dette, tror du?

22.09.11 15:04
Det er en rørlegger. Han staker f.e. et avløp. Men hva sier man på tysk? Og hva betyr da overstaking?

22.09.11 18:09, Cerebellum no
Jeg kan ikke se at dette ordet er brukt på norsk i det hele tatt, og jeg skjønner ikke helt hva det skulle innebære.

Ellers er det sikkert noen mer tyskkyndige her som kan si hva man kaller 'å stake opp et avløp' - det vil si å løse opp et tett avløpsrør med mekaniske midler, f.eks. en lang spiral eller annet metallbånd - på norsk 'stakefjær'.

22.09.11 23:24
Kanskje er det brukt slik som overhaling: preventiv staking.

23.09.11 12:04
Det hører seg nesten som "Ueberstuelpen" på tysk ut. Men egentlig lit rart...

22.09.11 11:26
Bitte Hilfe fuer diese Uebersetzung:

Etwas "fuer sich gewinnen'

Der Zusammenhang ist: Ich møchte euch fuer mein Projekt gewinnen - nach dem Motto: seid ihr dabei.

Herzlichen Dank

22.09.11 13:03
Engasjere, involvere noen i mitt prosjekt.
Ich bin dabei ! - regn med meg !
Oddy

22.09.11 16:42
I noen sammenhenger kan begrepet "vinne <noen> over til <side> brukes.

Her f.eks. på formen "Jeg vil gjerne vinne dere over på(/til)) prosjektets side - ", men bruken av dette begrepet i denne sammenhengen forutsetter noen litt klarere definerte fronter av de som er mot eller for prosjektets igangsetting/gjennomføring.

Et annet alternativ: "Jeg vil gjerne vinne deres støtte/tilslutning til prosjektet." som kan brukes generelt om å skape tilslutning til prosjektet, uten at det er noen mer definerte fronter for eller mot.

Akel (N)

23.09.11 16:07
Å vinne noen for sitt syn/sine meninger og kanskje også for sitt prosjekt.

22.09.11 10:59
Hallo Leute,
kann mir jemand bei der Übersetzung helfen ?

Hei vennen, synd me ikkje fekk meir tid sammen Eg er glad i deg. Koss går det med deg ?

Vielen Dank im Voraus.

22.09.11 11:10
Hallo Freund, schade, dass wir nicht mehr Zeit zusammen haben konnten. Ich hab dich lieb. Wie gehts dir so?

Das scheint eine Mischung aus Nynorsk und Dialekt zu sein, nicht so einfach. ;)

22.09.11 11:12
Super, vielen Dank

22.09.11 16:11
"Hallo Freund" ist sehr wørtlich uebersetzt. Die deutsche Entsprechung wære vielleicht eher: Mein Lieber/ meine Liebe ...
oder gibt es noch bessere Uebersetzungen?

22.09.11 18:07
Ja, es war auch mehr eine Schnellübersetzung, weil ich dachte, es ginge mehr ums Verständnis als um die Schönheit. Und für "Hei vennen" ist mir auf die Schnelle nichts eingefallen.

Vielleicht mehr "Hallo, mein Freund" oder einfach nur "Hei" oder eben "mein Lieber", wobei "Hallo mein FreundLieberLiebe" auch provokant verstanden werden kann.
Besser wäre dann auch etwas wie "dass wir nicht mehr Zeit miteinander verbringen konnten", oder?

22.09.11 22:59
Hei vennen kann man durchaus mit Hallo/hey Schatz übersetzen.... Wird aber nicht nur in
einem romantischen Zusammenhang benutzt, sondern auch bei Kindern..:-)
Anne (NO)

22.09.11 10:42
Hallo,
hva heter "Standpult" (hentet fra en teknisk tekst) på norsk? Takker.

22.09.11 11:20
ståpult

22.09.11 11:21
Standpult oder Stehpult ist ein " kateter " ( Katheter )
Oddy

22.09.11 11:29, Cerebellum no
Det kan være flere ting. Du må nesten lese litt ut av sammenhengen.

På større maskiner finnes det gjerne en operatørplass, hvor operatøren kan styre og kontrollere maskinen. Det kan vi kanskje kalle 'styringspult'?

Det kan også kanskje kalles 'konsoll' eller 'kontrollpanel', men igjen: Du må se litt på hvordan det er brukt i det aktuelle tilfellet.

22.09.11 09:26
Hei, wie kann ich auf norwegisch sagen:
Ich hätte dich anrufen sollen.- Jeg skulle ha ringt deg.
Du hättest ihn anrufen müssen. - Du måtte ha ringt ham.
Er hätte sie anrufen können. - Han kunne ha ringt henne.
Das hätte ich nicht getan. - Det kunne jeg ikke gjorde.
Vielen Dank!
Kim

22.09.11 10:01
Das hätte ich nicht getan : Det skulle jeg ikke ha gjort
Du hättest ihn anrüfen müssen: Du burde ha ringt ham
Oddy

22.09.11 10:18
Danke Oddy,
Kim

22.09.11 10:25, Geissler de
Moment!
Das hätte ich nicht getan: Det hadde jeg ikke gjort / Det ville jeg ikke gjort

Was Oddy vorschlägt (Det skulle jeg ikke ha gjort), bedeutet: Das hätte ich nicht tun
sollen

22.09.11 11:13
Ja, freilich Geissler!
Wenn ich wüsste, hätte ich das nicht getan ( Hvis jeg visste, ville jeg ikke ha gjort det )
Oddy

22.09.11 11:56
Dankeschön Oddy & Geissler,
Kim

22.09.11 08:56
Stikkord: Korbleiter
Hallo. Gibt es in Norwegen ein extra Wort für Korbleiter oder heisst es dort einfach nur "stige"?

Danke :)

22.09.11 09:37, MichaV de
Oder, wenn Du die Korbleiter suchst: stige med kurv.

22.09.11 10:13
Basket lift - kurvkran ?

22.09.11 10:28, Geissler de
Akel, die Leiter, nicht der.

Ich nehme an, es geht um so Dinger, wie sie beispielsweise die Feuerwehr benutzt; eine
ausfahrbare Leiter mit einer Plattform für Leute obendran, oder?

22.09.11 10:41, Cerebellum no
Dette er en veggfast stige med horsiontalt monterte beskyttelsesbøyler. Det nærmeste uttrykket vi har på norsk må være 'bøylestige'. Alternativt 'redningsstige med bøyler'.

Det er ikke en 'basket lift' eller 'ausfahrbare Leiter mit einer Plattform'. Akels referanse 09.12 passser ikke her.

23.09.11 08:38, Geissler de
Es wäre schon schön, wenn Fragesteller, zumal solche, die nicht ein Gramm Kontext mitgeben,
sich noch einmal melden, um zu klären, was sie eigentlich meinen.

Manchmal nervt es mich gewaltig. Mehrere Leute machen sich hier Gedanken, recherchieren
etc., aber kommt irgendeine Rückmeldung? Kein Ton.

23.09.11 16:43, Cerebellum no
Det er jeg svært enig med deg i, Geissler. Man skulle jo tro at spørrerne i egen interesse ville være interessert i å bidra til et så godt svar som mulig, men også at de har et minimum av takt og tone.

Nåvel, verden er ikke bare urettferdig, den er utakknemlig også.

God helg fra Norge.

21.09.11 23:59
Stikkord: Rechner hochfahren
Hallo, wie sagt man in Norwegen zu " den Rechner hochfahren" bitte?

22.09.11 02:13, Mestermann no
Å skru på datamaskinen/PC-en.
Es gibt auch die englische Variante: "å boote", aber "å skru på/starte" ist viel üblicher.

21.09.11 20:35
Sorry, meine Frage ist:
Was sagt mir "Her snus skipet" auf Deutsch?

21.09.11 20:44, MichaV de
Das heisst: Hier wird das Schiff gedreht.

Muss Dir nicht leid tun...

21.09.11 21:00
Danke! Hat mir sehr geholfen die Vorgänge um die Nordlys besser zu verstehen.

21.09.11 17:21
Hallo,

er det noen som vet hvordan "Zugriff" (f.eks. i Parameterzugriff", "Zugriff auf Programme" etc) kan oversettes til norsk? Tusen takk!

21.09.11 18:16
Tilgang.

21.09.11 14:45
Hallo,

kann ich ”almuebarn” als Kinder von BürgerInnen übersetzen?

Tusen takk!

21.09.11 16:06
nein

21.09.11 16:18
Ein Kind des ( gemeinen ) Volkes ? ( nicht adelig )

21.09.11 17:16
Danke!

Das heißt unter almue verstehe ich Volk im Allgemeinen, als Abgrenzung zum Adel?

21.09.11 17:43
Nicht Volk im Allgemeinen, sondern Volk der niedrigsten Klassen: Arme, Kleinbauern (husmann) etc. Bürger der Stadt, einigermaßen wohlhabend, zählen nicht dazu.

22.09.11 07:59
Ein Kind der ärmeren Klassen. Ein Kind der ( sozial ) unterpriviligierten
Klasse.
Oddy

22.09.11 14:37, Cerebellum no
BürgerInnen wäre hier nicht gut.

Unsere Bürgerschaft (borgerskapet) waren die Amtsträger, Kaufmänner unde deren angstellte, Eigentumsbesitzer, Akademiker usw. Wir haben ja auch kein Adel in Norwegen gehabt (ausserhalb einige 'Importen' aus Scweden und Dänemark).

'Almuen' war dann die nicht bürgerliche Klassen - also Arbeiter, Bauern usw.

22.09.11 14:39, Cerebellum no
... Schweden ..., natürlich!

21.09.11 14:12
Hei,
kan jeg si på norsk:
Han har mye stress på arbeid (Er hat viel Stress auf Arbeit)?
Mange Takk
Kim

21.09.11 15:26
Dette fungerer ok muntlig, men det er ikke optimalt å bruke "stress" substantivisk på norsk. Det vil være bedre å si: Han er stresset på jobb(en)
Richard

21.09.11 16:30
Danke!
Kim

21.09.11 11:58
hei, hva heter paa norsk

nicht nur sondern auch ? ikke bare men ogsaa ???

1000 Takk

21.09.11 12:31
Ja genau.

21.09.11 12:37
Vel, det skal også være et komma der for å være helt korrekt:

ikke bare ... , men også ...

Akel (N)

21.09.11 13:17
Takk for svarene!

21.09.11 10:48
Stikkord: Haltung, Massentierhaltung, Tier
Hallo,
wie übersetzt man am besten "Massentierhaltung"?
Danke

21.09.11 12:22
Masseoppdrett ( av dyr ).
Oddy

21.09.11 12:23
Vielleicht "industriell dyreproduksjon", dyreoppdrett geht nicht, da dies ja Zucht bedeutet, oder?

21.09.11 12:30
Wozu hält man sonst z.B. die Küken ?
Oddy

21.09.11 16:28
Man kann auch Tiere halten, ohne sie zu züchten. Da besteht ein Unterschied.

21.09.11 18:55
Massentierhaltung bezieht sich normalerweise auf die Masthaltung, also das füttern der Tiere zur Schlachtreife. Klingt brutal, aber ist so;-(

21.09.11 10:30
Hei,
ich brauche ein norwegisches Wort für "etwas ist abgeflacht" oder "hat eine Abflachung", also etwas Rundes, was an einer Stelle weniger rund ist.
Danke

21.09.11 12:40
utflating

ev. flattrykthet

Akel (N)

21.09.11 09:08
Guten Morgen :)

Ich frage mich ob es einige "deutsche" Redewendungen auch genauso im Norwegischen gibt.
Ich würde gerne "Bei Wind und Wetter" (Ved vind og vær)? und "Hoch hinaus" ins Norwegische übersetzen. Wäre nett wenn ihr mir da helfen könntet :)

Mit freundlichen Grüssen

Murphsen

21.09.11 10:27
I vind og vær.
Hoch hinaus wollen : stile høyt
Oddy

21.09.11 12:42
Hva med for vind og vær?
(Seilskuten drev for vind og vær med brukne master og uten ror.)

Akel (N)

20.09.11 22:16
Stikkord: abgehärtet, hardfør, herdet
God kveld, i ordboka står det "herdet" og "hårdfør" for "abgehärtet". Er det en forskjell på/ mellom de to? (Og heter det "forskjell mellom" oder "...på"? Jeg tipper på at begge går ;).) Takk m.(de)

20.09.11 23:22
kommt wie immer auf den Zusammenhang an ...
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=herdet&bokmaal=+&ordbo...

für mich klingt herdet richtiger, aber trotzdem nicht nach alltagssprache -
Gibts aber bestimmt welche, die es besser wissen.
wie wärs mit >motstandsdyktig<

aber sicher: unterschied zwischen - also mellom wie im deutschen

21.09.11 00:33
Ich kenne "herdet glass", also spezialbehandeltes Glas, z.B. ARCOPAL u.a

21.09.11 03:03
"Hardfør" beskriver en tilstand, og brukes vel bare om ulike former for liv (organisk materiale), herunder personer og menneskegrupper.

Herdet kan beskrive en tilstand, men mer spesifikt en tilstand som et resultat av en prosess (herding) og kan anvendes både på uorganiske og organiske subjekter. "Herdet" har herunder også bruk som en mer teknisk beskrivelse av materialer som har gjennomgått spesifikke fysiske prosesser, mest vanlig ved at man benytter oppvarming i kombinasjon med rask nedkjøling for å øke motstandsdyktighet/hardhet, men det kan også være tale om ulike kjemiske prosesser for å herde visse materialtyper ("kjemisk herding").

En hardfør person kan være en person som med gode gener allerede som utgangspunkt kan tåle store belastninger, eller han kan først ha gjennomgått en herdingsprosess og blitt herdet/hardfør gjennom sine forutgående erfaringer/opplevelser/trening.

Akel (N)

21.09.11 08:56, habo de
Ich denke, die deutsche Übersetzung "abgehärtet" passt nicht für beide Wortbedeutungen.

herdet - "gehärtet" (als physikalischer/chemischer Begriff)
hårdfør - "abgehärtet" (Eigenschaft von Person,Tier,Pflanze)

21.09.11 10:08
Das Eisbaden hat Peter abgehärtet: kann man da sagen "herdet"?

21.09.11 12:48
Ja, "isbadingen har herdet Peter", som altså beskriver en prosess og dens resultat.
Alternativet er å si at "isbadingen har gjort Peter hardfør".

Vi kan også si "isbadingen har gjort Peter herdet", men denne bruken av "herdet" klinger mindre naturlig i mine ører enn å bruke det første alternativet. Da er det bedre å si "Peter har blitt herdet av isbadingen".

Akel (N)

21.09.11 14:14
NB: Hårdfør - med å - er dansk (eller eventuelt riksmål) og ikke korrekt stavemåte i bokmål. Akel har rett når han bruker a - hardfør!

Vennlig hilsen Petter

20.09.11 16:40
kann mir bitte jemand folgendes übersetzen?
lieben dank

Heute hoffentlich 6. und Letzte gewesen. Prima Werte, jetzt muß nur noch das CT (computertomografie) stimmen.....Happy Day :-)

20.09.11 20:15
Hallo,
ich versuche es mal sinngemäß:

I dag var den 6. og forhåpentligvis siste (behandlingen?). (Blod)verdiene var fine. Nå må bare CT-resultatet være bra...Happy Day

20.09.11 14:52
Stikkord: amfi, slette
Hei, ich bräuchte kurz eure Hilfe: wenn man bei einer Sprungschanze, also dem hoppbakken, vom "amfi" spricht, meint man dann den runden "Auslauf" unten, bei dem die Skispringer ankommen oder die Sitzreihen, die sich darum und um den letzten Teil der abschüssigen "Strecke" anordnen?
Ich muss etwas übersetzen, wo es nicht gut wäre, hier einen falschen Ort zu nennen.
Danke euch für eure Hilfe!!

20.09.11 15:18, Cerebellum no
Iw würde 'die Beiden' sagen - ein klassischer Amfi besteht ja von die Bühne und die Zuschauersitzen zusammen.

20.09.11 15:25
Ok, danke schön, Cerebellum. Wusste ja nicht, was die Norweger vielleicht Spezielles als "amfi" bezeichnen könnten...

20.09.11 15:37
"Den runden "Auslauf" unten, bei dem die Skispringer ankommen" kalles på norsk for "sletta".

Akel (N)

20.09.11 15:45, Cerebellum no
Kanskje var jeg litt for kvikk med svaret mitt. Hvis man ser på definisjonene av ordet, kan det bety 'øverste, bakerste og billigste tilskuerplasser i et teater'.

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=amfi&ordbok=begge
http://no.wiktionary.org/wiki/amfi

Du får vurdere hva som passer best ut fra sammenhengen i teksten din. Jeg er ikke kjent med at 'amfi' har en spesiell betydning i en hoppbakke - for meg ville det være naturlig å tenke at kombinasjonen av sletten som Akel nevner og tilskuerplassene sammen utgjør et amfiteater.

20.09.11 16:23, Geissler de
Geht es hier um eine bestimmte Sprungschanze? Die am Holmenkollen hat bekanntlich ziemlich
steil ansteigende Zuschauerränge, aber längst nicht alle haben das. Ich würde es in diesem
Fall einfach als "Zuschauerränge" übersetzen.

20.09.11 20:16
Tusen takk for svarene deres! Akel, fint du nevner det, for det var også et brukt ord: "sletta i bakken", men siden jeg ikke visste at det dreide seg om akkurat denne "Auslauf", trodde jeg det var et annet sted, en vanlig slette rett på/ i (?) bakken. Siden det dreier seg om en utstilling er det altså viktig hvilket areal, som er ment. Takk for det!
Og angående amfiet er jeg nå temmelig sikker på at det må være akkurat denne sletta (og arealet rundt) fordi den hoppebakken, det dreier seg om (lysgårdbakken i Lillehammer), har ikke "runde" tilskuerplasser.
Takk for alle deres innlegg!

20.09.11 20:20
(...bare for å poste nytt slagord: slette.) Takk igjen. m.(de)

22.09.11 10:07
@cerebellum:

..."besteht ja aus der Bühne und den Zuschauersitzen zusammmen".

22.09.11 14:26, Cerebellum no
Danke, 10.07. Sehr hilfreich!

20.09.11 14:29
Hei, wie kann ich auf norwegisch sagen
"Ich würde gern die Zeit mit dir verbringen?"
Danke
Kim

20.09.11 14:54
Jeg skulle gjerne tilbringe den tiden (sammen) med deg.
Oder andere Gewichtung auf die Zeit (und das "dir")durch Umstellung: Den tiden skulle jeg gjerne tilbringe sammen med deg.

20.09.11 15:05
Dankeschön!
Kim

20.09.11 15:11
"Jeg vil gjerne bruke tiden sammen med deg" ( - ein bischen weniger ernst als "tilbringe tiden").

Akel (N)

20.09.11 15:29
Danke!
Kim

20.09.11 13:52
Hei! Eine Frage in Glaubenssachen: Wie drückt man aus, dass wir "ein kindliches Vertrauen" in Gott brauchen, d.h. ein Vertrauen wie ein kleines Kind? Sagt man "en barnlig tillit" oder "en barnslig tillit"? Habe im Internet rumgesucht und beides gefunden. Bin mir deshalb unsicher, wie ich es richtig übersetzen kann. Es soll ja nicht "kindisch" sein, was ja in Deutsch eine negative Bedeutung hat. Das ist aber ja vielleicht in Norwegisch anders.
Vielen Dank! Annette

20.09.11 13:57
Hallo!

Wenn du das in einem positiven Sinne verwenden möchtest, dann auf jeden Fall barnlig.
Siehe auch:

barnslig: lett neds: umoden, ufornuftig, naiv, infantil
barnlig: troskyldig, umiddelbar

(von http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&bokmaal=+&ordbok=bokm... )

20.09.11 14:09
Versuche es mit : " Vi har behov for å bevare vår barnetro "

Lemmi

20.09.11 14:13, Cerebellum no
Litt på siden av ditt konkretete spørsmål har vi også uttrykket 'barnetro'. Det beskriver den uforbeholdne (og ureflekterte) gudstro som et barn har. Det brukes også gjerne for å beskrive troen hos personer som senere gjennom livet holder fast på denne 'enkle og greie' troen.

- Han har vært gjennom mye, men sin barnetro har han ikke gitt opp.
- Hun beholdt sin barnetro til det siste.

20.09.11 14:14, Cerebellum no
Kryssposting med Lemmi her, men vi tenker tydeligvis i samme retning.

20.09.11 16:47
Herzlichen Dank euch allen :-) Danke auch für den Wörterbuch-Link! Da werde ich also auf gar keinen Fall "barnslig" verwenden.
Jetzt ist mir auch etwas klarer, was man unter "barnetro" versteht.

20.09.11 12:40
Stikkord: Norge
Hallo! Sitter på skolen og grubler over tysken. Har noen tips til meg?

Hedda

20.09.11 12:42
Nei, ikke nå,men jeg sitter ved siden av deg så jeg kan hjelpe deg.

Julie

20.09.11 13:00, Geissler de
Kom gjerne med konkrete spørsmål. Ellers hjelper det sikkert å følge med i timen istedenfor
å poste på Heinzelnisse. ;-)

20.09.11 10:51
Hallo,
ich habe gerade auf einer homepage den Satz gefunden: "Kardet ull, egnet til toving og filting."
Ich weiss, dass man hier in Lesja zum Nassfilzen mit Seife "tove" sagt. Aber wo liegt nun der Unterschied zwischen "toving" und "filting"? Ist "filting" Nadelfilzen?????
Und heisst das Verb zu "filting" dann "filte" oder "filtse"?
Danke im Voraus!
Iris.de

20.09.11 14:11
filtse auf keinen Fall, das ist ein vom Deutschen ausgehend gebildetes Wort für " pfilzen " und findet in der Kriegserinnerungsliteratur Verwendung.

Lemmi

20.09.11 14:18, Cerebellum no
Verbet er 'å filte'.

For nærmere tekniske detaljer om forskjellen mellom toving og filting har jeg ikke noen mening, men det kan se ut for at det brukes litt om hverandre. Kanskje er det en gradsforskjell, hvor toving er relativt lett påvirkning og filting går lenger og lager et tettere materiale?

http://www.sffarkiv.no/sffbasar/print.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_...
http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Sau_pa_timeplanen/kogh.htm

20.09.11 20:39
Ifølge den ene siden som Cerebellum allerede har nevnt er toving og filting synonymer : "Toving kalles også filting. "Toving" eller "tova" er det oldnorske ordet for å filte, og i Norge i dag bruker vi fortsatt ordet tove. " ( kilde : http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/261-Toving/ )

Lemmi

21.09.11 10:21
Takk for hjelpen!
Iris.de

20.09.11 09:44
Stikkord: gyldig, wirksam
Hallo,

könnte bitte einer von Euch folgenden Text übersetzen, vielen Dank für die HIlfe?

Würde eine unwirksame Kündigung eine Kündigungsfrist in Gang setzen oder den Lohnanspruch suspendieren (aussetzen), würde es keinen Unterschied zwischen einer unwirksamen und einer wirksamen Kündigung geben. Der Arbeitgeber könnte willkürlich den Kündigungsschutz umgehen.

DANKE :-)

PS: Hab es auhc schon selber probiert, bekomme es aber nich thin, bzw. kommt es sehr auf die Richtigkeit an!

20.09.11 10:19, Cerebellum no
Det er en komplisert tekst om et komplisert tema. Her er et første forsøk, så får vi se om noen vil bidra til å forbedre det:

Dersom en ugyldig oppsigelse starter en oppsigelsesfrist eller setter lønnskravet ut av kraft, finnes det ingen forskjell mellom en gyldig og en ugyldig oppsigelse. Arbeidsgiveren kan vilkårlig omgå oppsigelsesvernet.

20.09.11 10:23
Danke schon einmal :-), darum hab ich es hier reingesetzt... Ist auch wirklich alles sehr kompliziert. Hoffe es kann nochmal einer rübergucken, ob es so ok ist :-)

20.09.11 10:25, Cerebellum no
En forbedring, som har hensyn til det hypotetiske perspektivet:

Dersom en ugyldig oppsigelse skulle starte en oppsigelsesfrist eller sette lønnskravet ut av kraft, ville det ikke finnes noen forskjell mellom en gyldig eller en ugyldig oppsigelse. Arbeidsgiveren kunne vilkårlig omgå oppsigelsesvernet.

20.09.11 15:26
Jeg ville si
"... ugyldig oppsigelse skulle kunne starte ...."
"... ville det ikke være noen forskjell ..."
og gjerne også
"Arbeidsgiveren kunne da vilkårlig ..."

Akel (N)

20.09.11 15:49, Cerebellum no
Jeg er for så vidt enig i det, Akel.

Det aller viktigste her er om min forståelse av wirksamunwirksam her er riktig - altså om det tilsvarer gyldigugyldig i norsk arbeidsrett. Hvis noen kan bekrefte (eller korrigere) det, ville det være bra.

21.09.11 03:20
Det kan vel diskuteres om unwirksam og ugyldig fuksjonelt er synonyme.
En disposisjonintensjon blir vel på sett og vis wirksam/unwirksam som følge av at en ytre disposisjon er gyldig/ugyldig (gültig/ungültig).

Men man vil vel på tysk si at "etwas tritt in Kraft" eller "wird rechtsgültig" som forklaring på at det er "wirksam", så jeg tror ikke vi klarer å finne på noen bedre oversettelse i denne konteksten. (Man kunne si en "virkningsløs" oppsigelse, men dette avhenger nettopp av gyldigheten.)

Akel (N)

19.09.11 23:28
Hallo,

er det noen av dere som vet hva "Fehlerstrom-Schutzschalter" heter for noe på norsk?
Takk!

20.09.11 00:22, Cerebellum no
Det er det vi kaller en jordfeilbryter.

19.09.11 20:57
Hei, was heißt auf norwegisch "auf dem Sofa liegen"?
Mange takk
Tara

19.09.11 20:58, Linea de
"ligge pa sofaen" wuerde ich sagen?

19.09.11 20:59, Linea de
natuerlich nicht pa sondern på :)

19.09.11 21:11
Tusen takk!

19.09.11 19:53
Ist die bestimmte Pluralform von øye = øynene? Danke

19.09.11 19:58, Mestermann no
Ja. Et øye, øyet, øyne, øynene.

19.09.11 17:59
Stikkord: die Spitze des Eisbergs, Eisberg, isfjell, toppen av isfjellet
Hei, weiß jemand wie der deutsche Ausdruck "die
Spitze
des Eisberges" im Norwegischen heißt?

19.09.11 19:08, Geissler de
toppen av isfjellet

19.09.11 19:16
Sagt man nicht auch "toppen på isberget" auf Norwegisch? m.

19.09.11 19:51, Mestermann no
Isberg ist ziemlich archaisch; normalerweise sagt man isfjellet. Und: Toppen av isfjellet, "på" ist hier nicht die
richtige Präposition.

"Toppen av isfjellet" ist also richtig, und der gängige Ausdruck.

19.09.11 20:10
Vielen Dank :)

19.09.11 21:24
Ja, det kjente uttrykket "Den som har hodet over vann, ser bare toppen av isfjellet...." ;-)

Akel (N)

19.09.11 17:24
Hei, heißt "Es kullerte eine Träne bei mir." auf Norwegisch "Det trillte en tåre hos meg."? Danke!

19.09.11 17:27
Det trillet en tåre hos meg.

20.09.11 09:02
Jeg felte en tåre.

20.09.11 09:52
Hun felte en tåre som trillet nedover kinnet.

19.09.11 14:16, Linea
Stikkord: Aussage, budskap, Message, profil, uttrykk
Hallo ihr lieben Heinzelnisser, hier nochmal Linea ;)
Welches ist das passende norwegische Wort für den deutschen Begriff: Aussage, oder gern auch anglizistisch
Message?
Also zum Beispiel: die Aussage eines Projektes, eines Produktes ...

google gab mir dafür statement, aber das würde ja auch im englischen schon nicht wirklich passen,
und das heinzelnisse ordbok utsagn ... ? Wer kann mir helfen?

19.09.11 14:38
Die Aussage eines Produkts = Produktimage/Produktprofil ? ( product image, product positioning )
Eine ( küstlerische ) Aussage = ( et ( kunstnerisk ) uttrykk - message )
Oddy

19.09.11 21:00, Linea de
Kann man also auch getrost das englische "message" gebrauchen oder ist das unueblich und unprofessionell?

19.09.11 21:32
ich glaube idé könnte als Alternative gut passen - vielleicht auch mening.
Ansonsten ist es nach meiner Erfahrung für Norweger ja normal bei Mangel von prägnanten Übersetztungen englische Begriffe in die Alltagssprache zu integrieren. (fake, tape...)
Oder ?

20.09.11 09:08
Ein paar Beispiele auf Englisch :
The product gives a message of simplicity.
Within graphic design the logo aims to give a message of the company.
Oddy

22.09.11 16:18
Hei Oddy, ja, Kontext, in dem auf englisch oben beispielhaft formuliert hast, ist korrekt.
Ich kam nun noch auf das norwegische Wort budskap, denke das passt eigentlich am aller besten (sonst geht auch profil und uttrykk gut).
Oder?
LG Linea

26.09.11 08:55
Budskap ist auch sehr anwendbar in vielen Fällen.
Logoen har et innebygget budskap om soliditet og kvalitet.
Gi bud om :
Renteøkningen gir bud om bedre tider for norske pensjonister i utlandet.
Oddy

19.09.11 13:54, Linea
Stikkord: etwas auf den Punkt bringen, treffe spikeren på hodet
Hei :)

etwas auf den Punkt bringen

wie kann ich das auf norwegisch ausdrücken?

LG Linea

19.09.11 14:42
Komme til sakens kjerne.

19.09.11 16:51, Geissler de
Das trifft es meines Erachtens nicht. "Zum Kern der Sache / des Ganzen / ... kommen"
gibt es auf Deutsch auch, mit der gleichen Bedeutung.

"Etwas auf den Punkt bringe" bedeutet aber, einen Sachverhalt kurz, prägnant und genau
treffend zu beschreiben oder zusammenzufassen. Ob das der Kern einer Sache oder eine
Nebensache ist, spielt dabei keine Rolle.

Die gleiche Bedeutung hat auf Deutsch "den Nagel auf den Kopf treffen", und das gibt es
genauso auf Norwegisch: å treffe spikeren på hodet. Das wäre mein Vorschlag für die
Übersetzung.

19.09.11 21:01, Linea de
hmmm ... fuer den anwendungsfall ist das zu umgangssprachlich.
welche etwas hochsprachlicheren moeglichkeiten gibt es denn sonst noch?
in etwa: etwas praezise formulieren

Danke! :)

19.09.11 21:58
"kom til poenget!" ist mir eingefallen,
weiss aber nicht, wie "hochsprachlich" das ist

20.09.11 00:00, Mestermann no
Komme til poenget ist gut.

20.09.11 09:34
Komme til poenget: Zur Sache kommen
Wie übersetzt man dann folgenden Satz ins Norwegische ? :
" Menschen, die nicht zur Sache kommen, muss man
auf den Punkt bringen . "
Oddy

20.09.11 16:10
Auf den Punkt bringen : Sette på dagsordenen
Die Dinge auf den Punkt bringen: Sette ting på plass.

20.09.11 16:29, Geissler de
Nein, "sette på dagsordenen" bedeutet etwas völlig anderes als "auf den Punkt bringen".

Noch einmal: die Redensart bedeutet "etwas treffend formulieren". Das ist m. E auch etwas
anderes als "auf den Punkt kommen/komme til poenget".

21.09.11 03:36
"Å sette noe på spissen" kan bety at man har skrelt vekk alt som ikke er vesentlig og dermed formulert problemstillingen i sitt innerste vesen. ("Hvis vi skal sette dette på spissen, så kan vel situasjonen klarest beskrives som ....".

Uttrykket har imidlertid også en betydning i retning av et slags ultimatum (fordi det ikke gir rom for noe utenomsnakk og man derfor blir nødt til å ta stilling til sakens kjerne). ("Problemet med manglende inntekter ble satt på spissen da vi tirsdag gikk tom for kontanter ....")

Akel (N)

19.09.11 10:00
Stikkord: menighet
Hallo,

ich wüsste gerne was unter "landets menigheter" (http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/Eidsvoll-og-gr...) im historischen Kontext der Verfassungsgebung von Eidsvoll 1814 zu verstehen ist.

Leider weiß ich weder genau, was "menighet" bedeutet, noch wie Norwegen damals politisch strukturiert war.

Ich kann es nicht einfach als "Einheit(en)" übersetzen, da ich es für eine wissenschaftliche Arbeit brauche.

Besten Dank!

19.09.11 10:35, Ulrike Wälder de
"Menighet" bedeutet "Gemeinde", sei's geographisch gemeint oder auch bei Kirchengemeinde.

Schau mal hier: http://no.wikipedia.org/wiki/Menighet die Bedeutung hat sich im Laufe der Zeit ja wohl nicht geändert:

"Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk distrikt innen en religion, med medlemmer som bor på et bestemt sted og kommer sammen i samme forsamlingshus.

Ordet menighet kan også sikte til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.

I overført (ikke religiøs) betydning kan ordet også brukes om en gruppe personer med samme mening eller felles sak som de står for.

I Den norske kirke og andre store kirker kalles et distrikt med tilhørende kirke som oftest et sogn. I Den norske kirke kalles et geografisk distrikt med en stab av prester og andre ansatte et prestegjeld, og består av ett eller flere sogn."

19.09.11 10:41
Menighet kenne ich nur als Begriff für "Gemeinde" im Sinne von Kirchengemeinde.
Das UIO- Wörterbuch sagt zum Worturspung:
menighet etter lat. communitas 'fellesskap'(Gemeinschaft/ Gesellschaft)

19.09.11 11:01
Besten Dank für eure Antworten!

19.09.11 17:02, Geissler de
Ich verstehe menighed hier in diesem Sinn:
(jf. Bymenighed; arkais. (hist.)) ordnet (organiseret) samfund af beboere i et land, et
distrikt, en by osv.; omtr. ensbet. m. Borgerskab, Kommune (1).
http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=menighed

19.09.11 19:57, Mestermann no
Die Mitglieder der Riksforsamling 1814 wurden tatsächlich landesweit in den Kirchen, nach Gottesdienst, von den
Gemeinden gewählt. Von geheimer Abstimmung war nicht die Rede, es war eher ein Küren.

Gemeinde im Sinne von Kirchengemeinde ist also ganz richtig verstanden.

19.09.11 09:53
Stikkord: deilig, schön, vakker
Hei,
wie kann ich auf norwegisch sagen:
"Vielen Dank für die schönen Tage, die ich mit dir verbringen durfte" (Tusen Takk før den vakkert dagene, fikk jeg
tilbringe med deg)?
Tusen Takk
Kim

19.09.11 09:59
ich probier's mal:
Tusen takk for de vakre dagene jeg fikk være sammen med deg.

19.09.11 10:06
Vielen Dank!
Kim

21.09.11 03:50
"Vakker" betyr først og fremst noe som er visuelt tilfredsstillende ("en vakker blomst"), men kan også brukes i en mer overført betydning, ("Det var så vakkert da de to ektefellene som hadde slåss så lenge om barnet, kunne gå til skolen sammen med datteren på første skoledag.")

I denne sammenhengen ville jeg heller sagt ".. de deilige dagene som ...", - med mindre det virkelig var den visuelle opplevelsen som var i fokus ("Tusen takk for de vakre dagene jeg fikk være sammen med deg. Jeg skal aldri glemme den flommende høstsolen over de fargesprakende løvtrærne som et siste fyrverkeri før høstens mørke senker seg over landskapet."

18.09.11 23:38
Stikkord: laber
Hei!

Was bedeutet "laber" bei laber bris?

Wird dieses Wort auch in anderem Zusammenhang benutzt?

19.09.11 00:42, Mestermann no
Es ist en Pseudonym in der Seemannssprache von "mild", "svak", "lav" und kommt vom Niederdeutschen "labber" =
"schlaff".

Das Wort kommt auch in anderen Zusammenhängen vor: "Stemningen var laber." "Fotballagets innsats var temmelig
laber."

19.09.11 08:02
Es ist aber ein Synonym.

19.09.11 08:38
Windstärke 4 Bf, 5,5-7,9 m/s
leichte bis mäßige Brise

19.09.11 09:38
I tillegg til de to sammenhengene som Mestermann nevner, vil vi også finne "laber" brukt i sammenhengen "å være i labert humør", og da betyr det ikke "mildt", men "lavt"/"dårlig", tilsvarende som for "stemningen".

Andre sammenhenger hvor "laber" brukes, kan jeg ikke komme på.

Akel (N)

19.09.11 10:10
laber interesse

19.09.11 12:10
Sport : Laber innsats : schwache/ " schläfrige " Leistung

19.09.11 16:40
Laber deltakelse: schwache Beteiligung (z.B. bei Wahlen)

19.09.11 19:09, Geissler de
Zwei weitere mögliche Übersetzungen: lau, flau

19.09.11 21:21
Vær obs på at "flau vind" og "laber bris" er to forskjellige, definerte vindstyrker i Norge.

Akel (N)

19.09.11 23:17, Linea de
(dazu faellt mir noch der deutsche (umgangssprachliche) Begriff "labbrig" ein, mit dem laber sicherlich verwandt ist) :)

18.09.11 19:40
Stikkord: innbydelse, invitasjon
Hei alle sammen,
Jeg lurer på hva forskjellen mellom ordene invitasjon og innbydelsen er.
Når bruker man det ene eller det andre ord ? Når sier man "jeg innbyr deg" eller "jeg intviterer deg" ?
Takk for hjelpen

19.09.11 00:48, Mestermann no
Man kann beides sagen:
NN har gleden av å innby XX til et middagsselskap fredag den 22.2..
Jeg er invitert til fest på fredag.

Weiter: Jeg har fått en innbydelse. Det kom en invitasjon i posten.

19.09.11 08:06
Mestermanns Beispiele sind natürlich korrekt, aber jeg innbyr deg klingt doch etwas ungewöhnlich.

19.09.11 08:33
Danke erstmal- leider bin ich jetzt auch nicht viel schlauer als vorher.
Gibt es keine Beutungsunterscheiede/ -nuancen oder Situationen, in denen man eher das eine oder andere Wort eher verwendet?
Ich wäre von selbst nicht auf die Idee gekommen "jeg innbyr deg" zu sagen, aber ein Schüler hat aber eine Einladung geschrieben und ich würde gerne richtig berichtigen.

19.09.11 09:32
Snakker man i en aktiv form, vil jeg bruke "jeg inviterer [deg] til en sammenkomst..."
Som angitt av 08:06, vil nok "innbyr" her virke litt unaturlig for mange.

Denne funksjonen blir imidlertid svært ofte uttrykt i en passiv form:
"Du er invitert/innbudt til ..." eller "Du innviteres/innbys til ...", og da kan de to ordene bruke om hverandre. Det samme gjelder substantivene "invitasjon" og "innbydelse" - "Jeg har fått en invitasjon/innbydelse til...".

Dersom det er snakk om en mer overført betydning som f.eks. "Du fikk en invitasjon til å klargjøre synspunktenee dine noe bedre, men du forspilte sjansen", vil jeg normalt ikke bruke "innbydelse". (Jeg kunne vel imidlertid kanskje ha sagt "Du ble innbudt til å klargjøre ...")

Akel (N)

19.09.11 09:56
Tusen takk,
als ich ich gerade die Form innbudt gelesen habe kam mir der Gedanke, dass "inbydelse" mehr als "einbestellen" im Sinne des dänischen Wortes byde (gebieten) zu sehen ist.
Oder ist das zu weit hergeholt bzw hat sich die Bedeutung im Laufe der Zeit geändert?

19.09.11 14:02, Staslin no
Das Verb "by" heisst sowohl "anbieten, einladen" als auch "befehlen" (im letzteren Fall gibt es die Nebenform im Infinitiv "byde"). Für mich hat "innby" bzw. "innbydelse" nichts mit einbestellen zu tun, sondern wirklich nur mit (freundlich) einladen. Für mich gibt es auch kaum einen Bedeutungsunterschied zu "invitere" und "invitasjon". "Innbydelse" klingt vielleicht ein Hauch formeller als "invitasjon", z.B. "innbydelse til bryllupsfest", aber das könnten sicher andere anders sehen.

19.09.11 15:43
Staslin.
" Et slikt utspill fra xx innbyr til krig. "

19.09.11 17:34, Staslin no
Stimmt, meine Ausführungen gehen nur um die Bedeutung "freundlich einladen".

18.09.11 17:18
Stikkord: hvis bare, om bare, wenn doch nur, wenn nur
Ist ein "if only..." oder "wenn doch nur..." auf Norwegisch "om bare..."? Danke schön :)

18.09.11 18:39
ja..... oder hvis bare
Anne NO

19.09.11 11:58
danke schön

18.09.11 16:48
Hei :)

Jeg har lekse å besvare noen tyske spørsmål. Men det er et spørsmål jeg rett og slett ikke forstår hva betyr.

/"Was ist in deinem Land anders als in Deutschland?"
/
Kan noen hjelpe meg? :-)

Takk på forhånd!

18.09.11 16:52, Ulrike Wälder de
Det betyr: hva er annerledes in landet ditt (altså Norge i denne tilfelle) enn i Tyskland.

18.09.11 13:26
Hei!

”Vær så god” er en høflighetsfrase som blir benyttet når man gir noe til noen. Jeg antar at ”vær” er imperativ av verbet ” å være”. Uttrykket lar seg ikke oversette direkte til tysk. Hvordan kan man forklare denne norske konstruksjonen?
På forhånd takk.

18.09.11 16:09
Ein Erklärungsversuch: die Phrase "vær så SNILL" kann man ja mit "sei so gut" übersetzen und an vielen Stellen mit unserer Übersetzung "bitte" oft ersetzen. Das leuchtet jedem ein.
Nun entspricht "Vær så GOD" ja fast demselben: Vergleicht man mit dem Deutschen, so sagt man ja auch in beiden Situationen (für "Vær så snill" und "vær så god") "bitte".
--> d.h. die Fragestellung kann man sowohl an die norwegische (vær så god) als auch an die deutsche Konstruktion (bitte) stellen.
Also stelle ich mir die Situation vor: A bedankt sich und B sagt darauf "bitte" oder eben "sei so gut" oder "ich bitte darum". Macht auf den ersten Blick wenig Sinn. Allerdings kann man sich als Antwort auf ein "danke" durchaus ein "Nichts zu danken" oder "ich bitte darum" vorstellen(A: könnte ich mich hierher setzten? B: ja. A: danke. B: Ich bitte doch darum.)
Vielleicht lässt sich die norwegische (wie auch die deutsche!) Konstruktion also so erklären?
Hat jemand andere Vorschläge oder Kommentare?
m. (de)

19.09.11 01:04, Mestermann no
In älterer Sprache findet man für "vær så god" auch "jeg ber", also "bitte", wie auf Deutsch:
"Takk for at De reddet meg, edle herre."
"Å, jeg ber."

"Deres tilladelse, herr Hovstad -"
"Jeg ber, herr Byfogd."
(Ibsen, En Folkefiende).

Sonst finde ich, dass m.(de) es eigentlich gut erklärt.
"Vær så snill" = "sei/seien Sie so lieb" (mir zu geben, gefallen) - (also wenn man um etwas bittet).
"Vær så god" = "sei/seien Sie so gut" (dies anzunehmen) - (wenn man selbst etwas anbietet)

Dass "vær så god" früher vermutlich in beiden Bedeutungen benutzt wurde, und das die Bedeutungstrennung zw. vær
så god und vær så snill relativ spät gekommen ist, sieht man in festen Ausdrücken wie:
Værsågod og sitt ned.
Nå får dere værsågod holde opp!
Værsågod! Gjør som du vil!
Værsågod, kom inn.

18.09.11 12:39
Hei, liebes Forum,
Bei norske Matoppskrifter habe ich folgendes gelesen:
...bruke ferdig rensede skjellene.....
Beim Verb rense wäre es nicht renset die richtige Partizipform wegesen?
Im Vergleich: Ta de dypfryste skjellene ut ....
Takk for hjelpen
Rosario

18.09.11 16:52
Was ist die Frage jetzt? Rensede skjeller, renset skjell. Dypfryste skjeller, dypfryst skjell. Ich sehe da keinen Widerspruch.

18.09.11 16:54
Verzeihung, es muss selbstverständlich "rensede skjell" und "dypfryste skjell" heißen.

18.09.11 20:48
Verbene bøyes slik:

V1 å rense- renser- renset el. rensa- har renset el. har rensa
V2 å fryse –fryser- fryste- har fryst

Det kan i flertall hete ”rensede skjell”, men også ”rensa skjell”. Det må (i flertall) hete ”fryste skjell”.

19.09.11 09:21
For kanskje å klargjøre:

Hvis du har lest "...bruke ferdig rensede skjellene..." så er det uansett feil formulert.
Det må enten være:
"... bruke ferdig rensede skjell ..." (generelt)
eller
"...bruke de ferdig rensede skjellene..." (refererer til tidligere omtalte skjell som har blitt renset.

Akel (N)

19.09.11 12:49
Liebes Forum,
vielen Dank für Eure Einträge, es hat mir sehr geholfen.
Also, wenn ich richtig verstehe: renset ist richtig, aber wenn man dieses Verb dekliniert
als Adjektiv nutzt, tauscht man t mit d, oder?
Also Danke vielmals.
Rosario

19.09.11 14:51
d wird nicht mit t getauscht, aber im Plural wird das -t halt zum -de. Siehe oben.

19.09.11 17:14
Man kann das t auch behalten, rensete oder rensede.

17.09.11 20:41
Stikkord: herzensgut
Hej,

herzensgut = ?
sanfte Stimme = ?

Takk

17.09.11 21:40
Hei,

herzensgut: hjertegod

Im Zusammenhang mit Stimme wird oft "myk"(weich) benutzt: en myk stemme

17.09.11 00:50, SellebakkLove
Stikkord: groß, hoch, høy
Erstmal hallo an Euch ,
könntet Ihr mir sagen was : ''Wie groß bist du'' auf norwegisch lautet ....schon mal ein Dankeschön :)

17.09.11 00:57
Hvor høy er du?

(Also wörtlich: Wie hoch bist du?)

16.09.11 20:43, Staslin
Kjære heinzelnisser, finnes det noe tysk uttrykk for at det knyter seg i magen? F.eks. "Det knyter seg i magen når jeg tenker på eksamen".

16.09.11 21:24
Mir ist flau im Magen, wenn ich an das Examen denke.

16.09.11 21:27
Oder: Ich habe ein flaues Gefühl im Magen.

16.09.11 21:34
Oder auch ganz direkt:
"Mir zieht sich der Magen zusammen, wenn ich an die Prüfung denke."

16.09.11 21:42, Staslin no
Super, danke schön!

16.09.11 23:15, Jørg li
volkstümlich einfach: „Ich krieg Bauchweh, wenn ich an die Prüfung denke.“
volkstümlich derb: „Ich hab Schiss vor der Prüfung.“

17.09.11 00:32
Oder auch: Mir dreht sich der Magen um.

17.09.11 14:46
Nein, mir dreht sich der Magen um passt auf andere Situationen als Examen.

16.09.11 19:06
Hei, jeg lurer på om jeg kan skrive en setning slik:
Sie erfahrt dass nicht alle deutscher gleich sind.
Hun erfarte at ikke alle tyskere er like.

16.09.11 19:14, Geissler de
Sie erfuhr, dass nicht alle Deutschen gleich sind.

16.09.11 13:50
Hi ihr! Ich bræuchte mal wieder Korrekturhilfe von euch! hoffe ihr kønnt mir meine Fehler sagen. Vielen Dank an alle!

Første uken her har vært veldig koselig! Vi var heldig og hadde noen dager med masse sol. Dagen jeg flyttet til XXX dro vi til en stor elv, som flyter gjennom byen, til å grille. Det var sikkert siste gangen vi kunne gjøre det i år. Nå begynner det å bli høst. Dagen etter var jeg hos lille gutten jeg skal jobbe med, til å bli bedre kjent med ham. Han elsker å kjøre t- bane, derfor dro vi til byen til å spise is.Han er veldig snill og søt!
I kveld skal jeg til en fest som er nede i en t-bane-stasjon. Den blir stengt og så spiller det en band og alle får lov å feste på spjelkene. Jeg tar noen bilder som jeg kan sende neste gangen.

16.09.11 14:06, habo de
Hei, klingt für mich im Grossen und Ganzen richtig, zumindest verständlich...aber ich denke auch, dieses Forum ist eigentlich nicht dafür da, ganze Abschnitte privater Korrespondenz detailliert durchzuchecken...aber wenn sich jemand die Mühe machen will...

16.09.11 15:33, Cerebellum no
Dette er stort sett greit forståelig, og sikkert godt nok for formålet. Du kunne finne et annet ord i stedet for 'spjelkene', for det skjønte jeg ikke. Kanskje du mente 'skinnene'?

16.09.11 18:52
spjelke = Schiene (zum Schienen, nicht zum drauf Fahren)

16.09.11 19:48
Sehr schöner Fehler, den man nur mit Wörterbuch machen kann :)

16.09.11 10:39, Ulrike Wälder
Stikkord: Rauchtaucher, røykdykker
Hei!
Anlässlich des Nordlys-Brandes habe ich eine Frage: Es wurden "røykdykkerer" eingesetzt - ist das ein anderes Wort für Feuerwehrleute allgemein oder sind das speziell ausgerüstete Feuerwehrleute?
Dankeschön für die Antwort
Ulrike

16.09.11 10:48
Spezielle ausgerüstete Feuerwehrleute, auch auf Deutsch: Rauchtaucher

16.09.11 10:51, Ulrike Wälder de
Das Wort "Rauchtaucher" hatte ich im Deutschen noch nie gehört.
Danke!

16.09.11 10:54, Ulrike Wälder de
... und da wurde ich auch hier fündig: http://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/19722

16.09.11 11:11
" Berufsbezeichnung " vielleicht " Atemschutzgeräteträger ".
Oddy

16.09.11 12:05, Ulrike Wälder de
Danke, Oddy.
Hab jetzt mal (ich hätte da ja auch früher draufkommen können! :-( - pardon!) gegooglet:

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/roykdykker
Røykdykkere er brannkonstabler (brannmenn) med kurs i røykdykking. Under en brann settes røykdykkere inn i spesielt røykfylte og varme områder for å søke, redde mennesker og slokke brannen.

Røykdykkere bruker goretexklær som tåler varme og har et såkalt airlocksystem. På ryggen har røykdykkeren en pusteluftflaske som inneholder komprimert luft. Han bruker også ansiktsmaske som holder varme og giftige branngasser unna. Røykdykkere jobber i par, og har alltid kontroll på hvor makkeren er, og i hvilken tilstand hun eller han befinner seg i

16.09.11 12:46
Der Fachmann meint "Atemschutzgeräteträger" kurz AGT ist die deutsche Fachbezeichnung der speziell ausgebildeten Feuerwehrleute!

Gruss und schønes WE
Iris.de

16.09.11 13:28, Ulrike Wälder de
Danke Iris. Jetzt habe ich nicht nur ein neues norwegisches Wort gelernt, sondern auch ein neues deutsches Wort plus eine mir vorher unbekannte Berufsausbildung. :-)

Fin helg til alle!
Ulrike

19.09.11 09:10
Es ist eine Ausbildung mit langem Atem.
Oddy

16.09.11 09:55, Teufel
Guten Morgen, ich habe eine Bewerbung an eine Kommune gesendet. Ich habe bøkmål geschrieben.Dann bekam ich Post, mit folgendem Wortlaut (nynorsk)

Det vert utarbeidd søkjarliste, og dersom de ønskjer å vere unntatt

> offentlegheita på denne søkjarlista, må de aktivt be om det.

Danach bat ich um eine bøkmål Übersetzung, welches die kommune auch freundlich tat.

Når søknadsfristen er ute, blir det laget en liste over søkerne. Denne listen må de som skal tilsette ha til sitt arbeid. Aviser og de andre søkerne kan også be om den. Hvis du ikke ønsker at andre enn de som skal tilsette skal vite at du er slker, må du si fram om det. Håper du skjønner litt mer nå.

Kein Wörterbuch, data geben mir die Sicherheit es zuverstehen,möchte/muss aber antworten.

Vielen Dank für eure Hilfe.DAGMAR

16.09.11 10:31
Hallo,
ungefähr so:
Nach Ablauf der Bewerbungsfrist wird eine Liste der Bewerber erstellt. Diese Liste muss denen, die einstellen, zur Verfügung stehen. Zeitungen und andere Bewerber können auch um die Liste bitten. Wenn du nicht möchtest, dass außer denen, die die Bewerbungen bearbeiten, jemand weiß, dass du dich beworben hast, musst du Bescheid sagen. Hoffe, du verstehst jetzt etwas mehr.

Ganz schön komplizierter Satz, aber das Original ist auch kompliziert ;-)

16.09.11 11:17, Teufel
Hei,

tusen takk, schön das Du es auch so siehst, dass es kompliziert war.

16.09.11 12:01, Cerebellum no
Amtssprache ist immer schwer, ob Bokmål, Nynorsk oder Deutsch.

Hast du schon bemerkt, dass du auch selber um die Liste bitten kannst? Wäre vielleicht interessant, um die Konkurrenten zu anschauen.

17.09.11 14:44, Teufel
Ja habe ich bemerkt,Danke trotzdem.

16.09.11 09:38, Heiko Schaube
Hallo, ich melde mich erstmalig hier und hoffe auf eure Hilfe.
Kann mir jemand erklären wann ich die Begriffe: kan, må und bør verwende.

Danke Heiko

16.09.11 09:41, Heiko Schaube
Hallo, ich noch mal. Zu den Worten: kan, må und bør, gesellt sich natürlich noch das Wort : skal

Danke

16.09.11 10:44, Teufel
Hallo Heiko,
Ich kann Dir vielleicht ein wenig helfen.Ich kenne mittlerweile einige Dialekte und Ausdrucksformen und stoße immer wieder auf was Neues, habe selbst gerade eine Frage eingesendet.Die Region spricht viel mit Nynorsk, das wird noch lustig.
Skal (wollen,möchten), so habe ich das gelernt, steht für die Zukunft,eksempel: jeg skalvil lære norsk..... bør ist eine Art Höflichkeitsform(du solltest)eine Anregung-Bitte an eine andere Person ..eksempel:zum Arzt gehen. Meine Erfahrungen , dass må sehr selten benutzt wird,oft nimmt man skal eksempel: jeg skal i sykehuset..... aber ich nehme må , wenn es sehr - absolut notwendig istwar, eksempel:Du hattest einen Unfall und sagst jeg måtte i sykehuset.

Ich hoffe etwas Licht in die Sache gebracht zu haben.

Gruß Dagmar

16.09.11 19:51
måtte hva da i sykehuset? Det du mente var vel "inn på sykehuset".

Hilsen (de)

17.09.11 14:41, Teufel
Danke für die Korektur.
Hilsen Dagmar

16.09.11 09:02
Stikkord: prissetting
Gibt es ein deutsches Wort für "prissetting"?

16.09.11 10:49, Teufel
http://decentius.hit.uib.no/lexin.html

Versuche mal hier Dein Glück!

Dagmar

16.09.11 23:37
Preisfindung?

18.09.11 19:48
eher im Sinne von Preisgestaltung (setting ist nach uio-wørterbuch aus dem engl., d.h. settings= Einstellungen?)

19.09.11 09:13
Kan ikke "Preisfeststellung" og/eller "Preisfestellung" brukes?
(Jf det norske ordet prisfastsettelse.)

Akel (N)

15.09.11 23:48
guten abend,
kann mir jemand eventuell das hier übersetzten? "hallo, ich komme aus deutschand und bin
jetzt für 10 monate in norwegen. besteht die chance, dass bis zum juni 2012 noch ein konzert
stattfindet?"
ein versuch meinerseits: "hei, jeg kommer fra tyskland og bor for 10 måneder i norge nå. er
der en sjanse at dere har en konsert til juni 2012?"
tusen takk!

16.09.11 03:02, Mestermann no
Ganz gut. Hier korrigiert:
"Hei, jeg kommer fra Tyskland og har bodd i Norge i ti måneder nå. Finnes det en sjanse for at dere holder enda en
konsert før juni 2012?"

Viel Erfolg! Übrigens: In den Postings bitte Großschreibung beachten. Es lesen auch viele deutschlernende Norweger im
Forum mit.

16.09.11 04:53
"Hei, jeg kommer fra Tyskland og har bodd i Norge i ti måneder nå. Er det mulig at dere vil holde enda en konsert før juni 2012?"

Akel (N)

16.09.11 06:15
Okay, vielen Dank! Aber bedeutet das jetzt nicht, dass ich jetzt schon für 10 Monate in
Norwegen wohne? Eigentlich meinte ich, dass ich jetzt für 10 Monate in Norwegen wohnen
werde. Wohnen tue ich hier erst seit knapp einem Monat. Oder hab ich das falsch verstanden?
So gut ist mein norwegisch nämlich noch nicht! :)

Tusen takk!

16.09.11 06:57
Die etwas andere Bedeutung der norwegischen Übersetzung hast du richtig verstanden. So meinst du es:
Hei, jeg er fra Tyskland og kommer til å bo i Norge i ti måneder. Fins det en sjanse for at dere holder en konsert før juni 2012?

Ich habe auch das "enda" (noch) gestrichen, dass sowohl Mestermann als auch Akel in ihren Übersetzungen hatten. Das muss nicht falsch sein, passt aber nur, wenn das "noch" betont ist und damit ausdrückt, dass schon ein Konzert gegeben wurde. Ich vermute jedoch, dass "noch" nicht besonders betont ist und eher Füllwort ist.

Aber warum wird bei solchen Anfragen immer gleich die ganze Lebensgeschichte erzählt? Ist es für die Konzertierenden so interessant zu wissen, dass du für 10 Monate in Norwegen lebst? Frage doch einfach: Fins det en sjanse for at dere holder en
konsert før juni 2012?

16.09.11 07:27
"Fins det en sjanse for ...?" er da er nokså stivt språk. (Heller "Er det noen sjanse/mulighet for ...?").

Skal man gjøre det enklest mulig vil jeg bare si:
"Kommer dere til å holde noen konsert før juni 2012?"

Akel (N)

16.09.11 09:55
Okay! Vielen Dank!
Find ich echt super, dass es so ein Forum gibt. Hier hab ich bis jetzt immer eine Antwort
gefunden, wenn ich eine Frage hatte!

15.09.11 23:02
Alltid ren og pen eller Alltid rent og pent? med t eller uten,
danke schoen im vorraus

15.09.11 23:08
soll auf eine visitenkarte drauf.

16.09.11 02:55, Mestermann no
Wenn dies eine Beschreibung vom Einhaber der Visitenkarte sein soll, dann: "Alltid ren og pen".

Übrigens: Bitte Großschreibung bei den Postings beachten. Im Forum lesen auch Deutschlernende Norweger mit.

16.09.11 12:12, Cerebellum no
Wenn aber die Beschreibung auf Zauberkeit als ergebnis deine Arbeit gemeint ist, dann wäre es: Alltid rent og pent!

16.09.11 15:09
@ Mestermann, wo wir's gerade von Großschreibung haben: deutschlernende Norweger ;-)

16.09.11 17:16, Mestermann no
Tippfehler.

16.09.11 19:53
Ja, schon klar.

16.09.11 20:00
Hihi, Cerebellum, "Zauberkeit" ist jetzt aber wirklich mal ein niedlicher Fehler :-)

16.09.11 22:44, Cerebellum no
@20:00 - Fehler ist 'my middle name', aber ich hatte gar nicht zu Zauberkeit ein Reaktion erwartet. Bitte, erklären mir den Spass ein bisschen genauer.

Zu 'deine Arbeit' hatte ich dagegen etwas erwartet :)

16.09.11 23:17, Cerebellum no
Aha - 'sauber'. ja, jetzt verstehe auch ich!

- Wir machen sauber mit Zauber!

15.09.11 19:44
Stikkord: Streichergebnis
Hei,

Ich frage mich, wie wohl wohl Streichergebnisse (im Sport) auf norwegisch genannt werden mögen? Also die schlechtesten Ergebnisse, die am Ende einer Wettkampfreihe nicht in die Wertung eingehen. Weiß das hier jemand?

Danke schon mal!
Isabel

16.09.11 23:42, Cerebellum no
Meines wissen nach, haben wir keines Wort dafür. Wir sagen etwas wie 'de to dårligste resultatene strykes', 'blir strøket' oder 'er strøket'.

16.09.11 23:54
Jedenfalls nicht "strykeresultat" ;-)
Dafür gibt es zwar Google-Treffer, aber dabei geht es ums Bügeln...

17.09.11 00:34
Die Google-Treffer für strykeresultat haben mich auch nicht überzeugt, deswegen hab ich dann hier nachgefragt.

Danke für die Auskunft - dann weiß ich wenigstens, dass ich es nicht besser machen kann als mit einer Umschreibung.
Isabel

15.09.11 18:42
Hi Freunde
bitte um Übersetzungshilfe

" Möchte mein altes Auto verkaufen, und den Kredit damit ablösen "

Danke im Vorraus

15.09.11 20:23
Hallo,
mein Vorschlag:

Ønsker å selge min gamle bil for å konvertere lånet med det.

Bin mir nicht sicher, om konvertere für ablösen hier richtig ist.

15.09.11 21:29
Det er vel her tale om "...å slette gjelden".

Akel (N)

15.09.11 14:17
Stikkord: julefred
Hei, kan dere hjelpe med ordet "julefred"? Det må være en del av juledekorasjonen, men er det kanskje en liten juletre i en blomsterpotte?

Hilsen, Eva

15.09.11 14:38, Cerebellum no
Så langt jeg kjenner til, finnes det ikke noe (annet enn selve tilstanden) som heter julefred på norsk. Kan det tenkes at man egentlig mener planten som heter julestjerne, Weihnachtsstern (Euphorbia pulcherrima)? Den synes jo å være et uunngåelig innslag i de fleste juledekorasjoner.

15.09.11 15:23
Det kom jeg faktisk ikke på, men jeg synes du har rett. I Bulgaria er det også ganske vanlig med julestjerne som dekorasjon. Tusen takk!

Eva

15.09.11 16:23, Mestermann no
Jeg tror kanskje det også kan være tale om den planten vi kaller "juleglede", Begonia x cheimantha.

15.09.11 18:50, Cerebellum no
Ja, Mestermann - det er jeg helt enig i. Da jeg skrev om julestjerne hadde jeg en vag følelse av at det ikke helt var den jeg tenkte på, uten at jeg klarte å se hvor jeg ville. Naturligvis er juleglede mer nærliggende - det burde jeg vite, som vokste opp med alt for mange av disse lett pjuskete vekstene i mitt barndomshjem!

15.09.11 13:29
Stikkord: Backoblaten
Backoblaten auf Norwegisch?

Habe heute festgestellt, dass meine norwegischen Kollegen noch nie Backoblaten gesehen haben.

15.09.11 13:32
Noch 100 Tage bis Weihnachten ?

Lemmi

14.09.11 23:38
Stikkord: helkorn, siktet mel, Vollkorn, Vollkornmehl
Hei,
weiß jemand was "Vollkorn" und "Vollkornmehl" auf norwegisch heißt??

Vielen Dank schon mal! :)

14.09.11 23:48, Geissler de
fullkorn, fullkornmel

15.09.11 07:43
Morge, Geissler!
Jeg tror det skal hete fullkornsmel med s i fugen,
mens helkornmel uten fuge s!
Oddy

15.09.11 16:14, Mestermann no
Det behøver ikke være noen fuge-s i fullkornmel, begge varianter forekommer.
Pussig nok finnes ikke ordet i noen ordbøker, hverken i Norsk Ordbok, Riksmålsordboken, Bokmålsordboka, Norsk
Synonymordbok, Stor Nynorsk Ordbok eller hos dokpro.

15.09.11 16:42, Heiko de
Auf unseren Packungen steht drauf sammalt hvetemel grov/fin, und auf denen die nicht vollkorn sind steht siktet hvetemel.
Heiko

15.09.11 17:17, Mestermann no
Sammalt = grobgemahlen
Norsk Ordbok: Sammalt mel = mel med både kjerne og skall fra kornet, grøpp.

Teknisk norsk-tysk ordbok: Vollkornbrot = Helkornbrød
Norsk Ordbok: Helkornbrød = brød med en del hele korn i
Norsk Riksmålsordbok: Helkornbrød = (bakerspråk) hvetebrød med en del hele korn i

15.09.11 20:11, Heiko de
Nach http://de.wikipedia.org/wiki/Vollkorn wuerde ich sagen, dass Vollkorn = Helkorn ist, und Vollkorn-Mehl ist sammalt mel. Vollkornbrot muss jedoch nicht aus ganzen Koernern bestehen, sonder nur aus Vollkornmehl. Also ist nicht jedes Vollkornbrot ein Helkornbrød, aber jedes Helkornbrød ist ein Vollkornbrot.

http://no.wikipedia.org/wiki/Mel unterscheidet zwischen siktet, sammalt und helkorn mel, wobei sammalt und helkorn beides aus ganzen Koernern besteht, aber helkorn nicht gemahlen, sondern nur teilweise gebrochen sind.

Heiko

14.09.11 15:13
Je mehr einer weiß,
desto größer seine Verantwortung,
sich zu Wort zu melden.

Hallo:) wuerde mir bitte jemand das ubersetzen...Jeg mer en vet jo storer ....TAKKKKK

14.09.11 15:31
Jo mer en person vet, jo større ansvar har han

14.09.11 21:33, Cerebellum no
So weit, so gut - aber etwas fehlt hier?

Um diese Redewendung zu vollständingen schlage ich vor:

Jo mer en person vet, jo større ansvar har han for å ta ordet.

(Det tolker jeg som at han har et større ansvar for 'å si fra' eller gjøre klart hva som faktisk er riktig).

15.09.11 06:33
Die deutsche Version finde ich geschlechtsneutraler als die norwegische (obwohl eingefleischte Vertreter geschlechtsneutraler Sprache sicher das "einer" als männlich interpretieren). Hva med:
Jo mer noen vet, desto større er ansvaret for å ta ordet (si i fra).

15.09.11 09:08, Geissler de
Hva med "man"?
Jo mer man vet, jo større ansvar har man for å ta ordet.

15.09.11 14:41, Cerebellum no
Det synes jeg er en god måte å si det på, Geissler.

14.09.11 15:03
Hei.
Er det noen som vet hva "Tuschierfarbe" er for noe. Er det tusj?

Takk for hjelpen!

14.09.11 15:36
Wenn es im Zusammenhang mit Fotografie steht, ist es wahrscheinlich eine Spezialfarbe, die man früher (vor Photoshop) zum handwerklichen Retuschieren (Korrigieren, Verschönern) von Fotos nahm.

habo

14.09.11 15:56
Takk for forslag. I min sammenheng tror jeg det må være noe annet.

Det er snakk om to metalldeler som skal settes sammen. Den ene siden skal strykes med "Tuschierfarbe".

Det står veldig lite om det på nettet så jeg tror ikke det er så veldig vanlig. Jeg fant denne linken: http://www.cosmiq.de/qa/show/2375683/Tuschierfarbe/

Jeg tror at dette er et litt spesielt faguttrykk, jeg aner i alle fall ikke hva det heter på norsk. Alle forslag tas i mot med takk!

14.09.11 16:32, Mestermann no
Oi, den var vanskelig. Jeg har ringt litt rundt, men ikke funnet noen som vet hva det heter på norsk. Faguttrykk, spesielt
fra teknisk håndverk, er generelt vriene.

Men jeg gir ikke opp!

14.09.11 17:32, Cerebellum no
Hvis du er ute etter å finne en passende betegnelse fordi du skal kjøpe et slikt produkt, kan jo for eksempel bruke noe i retning av 'kontaktfarge for plansliping'.

Hvis du derimot skal bruke det i en oversettelse, må du kanskje ha en mer fagriktig betegnelse, og den har ikke jeg nå.....

14.09.11 20:45
Prestesæter kennt zwar das gesuchte Wort nicht, dafür aber das Verb tuschieren = punktslipe. Vielleicht kommst Du damit weiter.

Lemmi

15.09.11 06:36
Punktslipe kann keine gute Übersetzung für tuschieren sein. Tuschieren führt dazu, dass man punktschleifen kann, ist aber nicht Punktschleifen.

15.09.11 09:14
Hei og god morgen!
Jeg sender kopi fra Norsk Riksmålorbok Bind IV 2006 Side 2850:
touche [tø'tsje], -et, -et, -ing (eng. touch, vb.),såvidt røre ved; såvidt berøre(1); komme borti; snerte: leideren på „Stella Polaris" touchet bort i flaggmasten på en av jagerne (Aftp. 194727742-3). 2) såvidt berøre (2); tangere; (et øieblikk) nå: francs, som et øieblikk touchet 150 i engelsk regning (T. T. 1937216123). — Jvf. tøtse, tøtsje.
touché [tusje'], interj., (fr., p. pt. av følg. ord), fektn., utrop med bet. 'rammet!', 'truffet!' brukt når man rammer motstander med kårde ell. florett.
touchere [tusje're], -te, -t, (sj.) -ing (fr. toucher, egtl. 'røre ved, ramme'), litt.-fam., støte (I 2 d, a); fornærme; mest brukt i uttr. føle sig touchert, bli touchert: franskmændene som i denne uttalelse saa et hip til sin steile holdning likeoverfor sovjet følte sig igjen touchert/ (T. T. 19221044/1).
Jeg vil tolke det slik at begrepet touchere kan brukes på norsk og kan tenke meg at man også bruker "toucherfarge" i fagkretser.
Med vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

15.09.11 11:38
Gutta (20) på verkstedet kjenner teknikken, men ikke et spesielt ord. De bruker vanlig, oljebasert blåfarge som de får kjøpt i fargehandelen.

15.09.11 16:25, Mestermann no
Ja, jeg har heller ikke funnet noe ord for det, bare folk som bruker teknikken med en vanlig farge - eller også bruker de
blåpapir (karbonpapir).

14.09.11 13:38
Hallo zusammen!
Ich møchte bei uns hier in Lesja mal in der Schule und im KiGa nachfragen, ob man hier den in D bekannten Martinstag auch feiert.
Wenn ich da nun nach selbstgebastelten Laternen fuer den Umzug frage muss ich dann von "hjemmelaget lanterner" reden oder eher von "lykt"?
Weiss ansonsten jemand hier im Forum etwas rund um den Martinstag in Norwegen???

Danke vorab!
Iris.de

14.09.11 15:31, MichaV de
Hallo,

lanterne passt.

Her går jeg med min lanterne
Her går min lanterne med meg
Der oppe lyser en stjerne
Her nede lyser jeg
Skinn høyt mitt lys
Jeg går i mitt hus
Labimmel, labammel, labom

14.09.11 16:00
In den norwegischen Steinerschulen wird der Martinstag gefeiert.

14.09.11 16:33, Mestermann no
Ja, in den Waldorfschulen, aber nicht sonst.

14.09.11 17:06, MichaV de
um genau zu sein: auch in den Waldorf-kindergärten.

15.09.11 09:21
Hei Mestermann, det er ikke helt korrekt i Kristiansands fineste hotel blir det hvert år servert "Mortensgås". Har selv undervist på kokkeskolen og fortalt kokkene skikken til det. Mortensdag finnes bl.a. også på primstaven som blir solgt Norge rund på husfliden. At mange har glemt det er korrekt men Mortensdag blir om jeg ikke husker helt galt feiret i Oslo i Vigelandsparken.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

15.09.11 17:27, Mestermann no
I gamle dager feiret man Mortensdag eller Mortensmesse i Norge, men gås ble sjelden spist i eldre tider; det var
ingen vanlig ingrediens i det eldste norske kjøkken. Senere spiste man, iallfall i borgerlige kretser, tradisjonelt
Mortensgås med svisker, epler og ripsgelé, en skikk som sikkert kom til oss via Danmark og/eller Sverige.

Det er nok dessverre ikke mange som gjør det lenger, og de færreste nordmenn vil forbinde noe med ordet, selv om
det er riktig at finere restauranter, særlig på hoteller, gjerne serverer Mortensgås rundt denne tiden. I Danmark og
Skåne er derimot skikken med å feire Mortensmesse fremdeles utbredt.

Imidlertid skal jeg ta en tur i Frognerparken på Mortensdag og se om det kanskje er litt gås å få. :-)

14.09.11 13:29, Kaxn
Hallo,
das deutsche "eben" oder auch "halt", das man so oft als Beifügung in Sätzen verwendet, um diese zu bekräftigen,
wie übersetzt man das auf Norwegisch?
Z.B.: Das macht man halt/eben so.
Ich kann das halt.
Schau halt mal nach.
Eben genau deshalb macht man das so.
Eben nicht!
Usw., usw.
Danke
Ka

14.09.11 15:48
Da gibt es wohl mehrere Moeglichkeiten:

ich kann das halt > jeg kan det bare

schau halt mal nach > Bare se etter

eben genau deshalb macht man das so > nettopp derfor gjør man det sånn

14.09.11 22:19
Diese (im Deutschen beliebten) Füllwörter sind immer so eine Sache in Fremdsprachen. Bei deinen Beispielen könnte man vom Sinn her die "halt"s und "eben"s ja mit "einfach" ersetzen. Dementsprechend passt "bare" wie 15.48 vorschlägt, in der Tat sehr gut. Eine andere Möglichkeit dafür wäre noch "rett og slett" (also = "ganz einfach").
Für "Eben!" als Antwort würde "nettopp" oder sogar "ikke sant?" passen. "Eben nicht!" = Nettopp ikke!

14.09.11 10:23
Ein Kind zu lehren, nicht auf eine Raupe zu treten, ist ebenso wichtig für das Kind, wie für die Raupe. Kann ich es so uneretzen?...

Å lære et barn å ikke tråkke på en lavre, er for barnet like viktig som for lavren? TAKK

14.09.11 11:14
... (kein Komma) er like viktig for barnet som for larven.

14.09.11 11:53
larve nicht lavre. Aber sonst hast du es gut gemacht!
Raupen sind übrigens übels wiederliche Tiere, aber da ich Respekt
für die Natur und die Schöpfung Gottes habe, trete ich natürlich auf keine
Raupen.

14.09.11 15:51
Respekt VOR der Natur und der Schöpfung

14.09.11 15:52
widerlich, nicht wiederlich.

14.09.11 15:56
Aus Raupen werden Schmetterlinge ...

14.09.11 22:26
Å lære et barn ikke å tråkke på

16.09.11 02:53, Mestermann no
Ja, 22:26 hat recht: Infinitivsmerket skal helst stå foran verbet.

14.09.11 00:50
ist: ein schönes Anwesen mit " pent eiendom " ausreichend herübergebracht oder gibt das norwegische treffendere Worte heraus?
Danke
Josef

14.09.11 01:07, Mestermann no
Pen eiendom (ohne T) ist schon in Ordnung.

13.09.11 19:49, peter620
Stikkord: hearsay, Hörensagen, korridorprat
Kann mir jemand sagen, was "Hörensagen" auf norwegisch heisst? Hab nur herausgefunden, dass es auf Schwedisch hörsägen heisst...

13.09.11 20:09
Ich kenne keinen norwegischen Begriff dafür. Übersetzen würde ich es mit: Jeg hørte at noen
sa
oder jeg har hørt det av noen

Hilsen Anne (NO)

13.09.11 21:24, Mestermann no
Auf Norwegisch gibt es auch den Ausdruck hørensagen, aber er wirkt wohl jetzt ein wenig verältet:
"Det er noe jeg kjenner bare fra hørensagen".
"Man skal ikke lytte til hørensagen".

Heute würde man es wohl eher, etwa wie Anne schreibt, so ausdrücken:
"Det er bare noe jeg har hørt", oder: "Det er bare noe som blir sagt"/"det sies at..."

13.09.11 21:59, Ulrike Wälder de
Off topic: Dieses norw. "hørensagen" erinnert mich an "pø om pø", das neulich meine Holzlieferantin in einer Mail schrieb :-)

13.09.11 22:51
I noen fagmiljøer vil man kunne høre det engelske "hearsay" tidvis bli brukt.

Ellers synes jeg Mestermann ikke tar for hardt i når han sier at "hørensagen" "wirkt wohl .... ein wenig verältet". Jeg kan for min del ikke huske å ha hørt det brukt en eneste gang på 50 år, selv ikke i konservative og tradisjonsbundne miljøer.

Akel (N)

13.09.11 23:11
Ordet er "veraltet", ikke "verältet". ;-)

13.09.11 23:38, Cerebellum no
En variant som kan passe i enkelte sammenhenger, er 'korridorprat'. Typisk i større firma, hvor uoffisiell og uformell 'informasjon' (eller rykter) sprer seg når folk småprater når de møtes ved kaffemaskinen eller i korridorene.

Til Ulrika: Det minner meg om min favorittanekdote om språk. Best fortalt på originalspråket (bergensk), men her normert for bedre lesbarhet. Det var en eldre, finere frue fra Bergen, som klaget over hvor uforståelig folk snakket 'nu for tiden': "Hvorfor skal de bruke alle disse fremmedordene? I stedet for å si 'suksomsivt' kan de vel heller bruke det gode norske pøompø!"

13.09.11 23:38, Cerebellum no
En variant som kan passe i enkelte sammenhenger, er 'korridorprat'. Typisk i større firma, hvor uoffisiell og uformell 'informasjon' (eller rykter) sprer seg når folk småprater når de møtes ved kaffemaskinen eller i korridorene.

Til Ulrika: Det minner meg om min favorittanekdote om språk. Best fortalt på originalspråket (bergensk), men her normert for bedre lesbarhet. Det var en eldre, finere frue fra Bergen, som klaget over hvor uforståelig folk snakket 'nu for tiden': "Hvorfor skal de bruke alle disse fremmedordene? I stedet for å si 'suksomsivt' kan de vel heller bruke det gode norske pøompø!"

13.09.11 23:41, Cerebellum no
Uffda, ikke bare klarte jeg å dobbeltposte, men å skrive Ulrika i stedet for Ulrike var nærmest utilgivelig.

14.09.11 00:01, Ulrike Wälder de
Deilig, Cerebellum - når du har enda mer anekdoter som denne der får du gjerne kalle meg "Ulrika" :-)

14.09.11 00:55
Aber was hat pøompø med Hörensagen zu tun? Das ist doch ursprünglich französisch (peau à peau) und bedeutet so viel wie "litt etter litt". Oder haben die Bergenser das umfunktioniert?

14.09.11 01:06, Mestermann no
Nein, es ist nur Akels Beispiel - wie "hørensagen" ein Leihwort aus dem Deutschen ist, ist "pøompø" ein etwas
veraltetes Leihwort aus dem Französischen.

14.09.11 01:09
Tschuldigung, auf französisch heisst es "peu à peu". Beklager :-)))

14.09.11 01:35, Ulrike Wälder de
Nee, ich bin drauf gekommen, weil "Hörensagen" ja auch ein rein deutsches Wort ist - wie peu à peu französisch (ich wohnte direkt an der französischen Grenze). War so eine Assoziationskette - deshalb auch meine Entschuldigung "off topic".

14.09.11 08:28
Apropos pøompø.
Warum sagt man in Deutschland Coach wenn man schon das gute deutsche Wort Trainer
hat ?
Oddy

14.09.11 10:06, Ulrike Wälder de
Bestimmt weil's "gebildeter" klingt. Aber wenigstens schreibt man's nicht "Kautsch" :-)

14.09.11 10:15, Ulrike Wälder de
Hihihi - das hab ich ja erst gar nicht verstanden :-)

14.09.11 10:21
Sieht wohl tatsächlich so aus, als ob man sich beider Worte (hearsay & korridorprat) bedienen muss:
  • im juristischen Sinne: hearsay
  • im Sinne von "auf diese Mitteilung kann man nicht bauen": korridorprat

14.09.11 12:27
Warum sollte man Coach auch "Kautsch" schreiben - man sitzt ja nicht drauf.
Wer was Urdeutsches will, kann ja auf den Übungsleiter zurückgreifen. Das klingt in den allemeisten Fälle üüüberhaupt nicht deplatziert, dafür aber sehr erheiternd. :-D

14.09.11 14:01
"Fitness-Training" lässt sich dann auch schön durch "Leibesertüchtigung" ersetzen; mein Favorit ist aber der gute alte "Turnbeutel" statt Sportsbag o.ä. ;)

14.09.11 15:58
Tja, die Anekdote von Cerebellum findet sich auch genau andersherum und aus Trøndelag:
http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=3465

"Den tilsvarende trønderske varianten lyder: "Hvorfor bruke et fremmedord som pøompø når vi har det gode norske uttrykket suksomsider?""

14.09.11 16:51, Geissler de
Die "Kautsch" wollte der Duden in den 60ern durchsetzen, hat es aber nicht geschafft.

Hier geht es aber um den "Coach", der auf manchen Gebieten (nicht auf allen) den alten
"Trainer" ersetzt. Im Fußball spricht man nach wie vor vom TRainer, wenn es aber um Rhetorik
geht, hat sich der Coach schon durchgesetzt.

14.09.11 16:53, Geissler de
Aber überhaupt, warum sollten wir "Couch" sagen, wenn wir die guten alten deutschen Wörter
"Sofa" und "Kanapee" haben?

14.09.11 17:11, Ulrike Wälder de
Der lange Weg vom "hørensagen" über "pø om pø" zu "Trainer" zu "Coach" zu "Kautsch" zu "Couch"... - hab ich was vergessen?
Das war mal ein schöner Thread! :-)
Wie heißt eigentlich auf norwegisch: "Vom Hölzchen zum Stöckchen..."?

(Uff, hab diese Antwort versehentlich erst im falschen Thread gepostet... :-( )

14.09.11 22:23
Hvis man først i denne sammenhengen skal bruke i noe i retning av "korridorprat" (- for min egen del ville jeg heller si "korridorsnakk"), kan man ikke like gjerne bare kalle det "rykter"?

Det er en liten nyanse ute og går her. "Hearsay" er en mer teknisk konstatering av at informasjon om hva som noen skal ha sagt, ikke kommer fra en som selv hørte det direkte fra den som skal ha sagt det, men har hatt en eller flere personer som mellom ledd.

"Korridorsnakk" kan da, ut fra min forståelse av ordet, utmerket godt inneholde ting som ikke er hearsay. "Korridorsnakk" tenker jeg mest på som et begrep som innebærer at det er veldig mange som snakker sammen i uformelle sammenhenger - og gjerne slik at hearsay får god grobunn, men altså ikke nødvendigvis bare hearsay - uten at ting kommer opp skikkelig i de ordinære, hierarkiske kanalene.

Akel (N)

14.09.11 22:35
".. wenn wir die guten alten deutschen Wörter
"Sofa" und "Kanapee" haben? "

Mir wurde als Bub beigebracht, dass das Wort "Sofa" aus der Türkei herkomme.

15.09.11 09:31, Geissler de
Anscheinend ist es arabisch (s.u.), aber es ist nicht unplausibel, daß es über das
Türkische zu uns gekommen ist, so wie der Kiosk.
Daß "Kanapee" welschen Ursprungs ist, sieht man eh gleich.

"Das Sofa (Plural Sofas, von arabisch suffah „Ruhebank“) auch Couch (aus dem englischen),
Kanapee (von franz. canapé, lat. conopeum, altgr. κωνωπεῖον) oder Diwan (von persisch
dīwān, eigentlich „Kanzlei, Amt, Büro“, zugeordnetes arabisches Verb dawwana „aufzeichnen,
eintragen, registrieren“), regional auch Bettbank genannt, ist ein mehrsitziges
gepolstertes Sitz- und Liegemöbel, das sich auch für den kurzen Mittagsschlaf eignet."
http://de.wikipedia.org/wiki/Sofa

15.09.11 17:09, Mestermann no
Ich würde immer noch hørensagen statt "hearsay" verwenden.
Siehe übrigens auch hier:
http://heinzelnisse.info/forum/permalink/20720

16.09.11 23:53, Jørg li
Schade um viele alte Wörter, die nicht mehr oder kaum noch gebraucht werden! Um einige aber ist es nicht schade,
meiner Meinung nach.
Sofa? Kanapee? Diwan? Couch? — Warum eigentlich nicht „Posterbank“. Klingt doch gemütlich, nicht wahr?

13.09.11 12:47
Kan jeg skrive: Meine politische einstellung ist recht?
mitt politiske ståsted er høyre.
takk for hjelp.

13.09.11 13:40
"Meine politische Einstellung ist Rechts." ("Rechts" gross geschrieben)
oder evtl. besser: "Politisch stehe ich rechts." (in diesem Fall "rechts" klein geschrieben)
Hilsen, habo

13.09.11 13:49
Nicht der Fragensteller: Wieso sollte im ersten Satz "Rechts" groß geschrieben werden? (Nicht, dass ich sage, es sei falsch, aber so richtig einleuchten will es mir spontan nicht.)

Im Übrigen sagt man in Deutschland oft eher "konservativ" als "rechts", weil "rechts" für viele sehr negativ belegt ist (Nationalsozialismus). Høyre (als Partei) würde ich daher nicht als rechte, sondern als konservatie Partei bezeichnen. In der Beziehung muss man aufpassen. "Eher links" und "eher rechts" geht da schon eher.

13.09.11 14:33, Geissler de
13:49 hat mit seinen Einwänden recht (NRS: Recht).
"Meine politische Einstellung ist rechts" -- hier muß "rechts" klein geschrieben werden,
ob nach alter oder neuer Rechtschreibung.

Und auch ich finde, daß "konservativ" viel besser paßt, weil "rechts" unerwünschte
Konnotationen hervorrufen kann und mehr belastet ist als "links".

13.09.11 14:36
Bin mir nicht ganz sicher, wie man`s grammatisch richtig erklärt, Kleinschreibung geht im ersten Fall wahrscheinlich auch, aber ich würde dort "Rechts" als Typus der Einstellung definieren, wie z.B Mercedes ein Typ Automarke ist. Ansonsten sind deine Einschränkungen zum Gebrauch des Begriffes "rechts" in der deutschen Sprache wohl richtig. "konservativ" passt in diesem Sinne wohl besser.

"Meine politische Einstellung ist (eher) konservativ"
oder eleganter:
"Politisch vertrete ich eher konservative Standpunkte."
Gruss, habo

13.09.11 14:44, Geissler de
Habo, ich kann deine grammatikalischen Überlegungen nachvollziehen, aber die Amtliche
Regelung, der Duden etc. lassen hier keinen Raum für Interpretation: "rechts" wird
grundsätzlich klein geschrieben.

13.09.11 14:49
Danke Geissler, da habe ich wieder was gelernt. :) habo

12.09.11 21:04, Bitniok
Stikkord: detaljhandel, detaljist, Einzelhandel, Einzelhandelskauffrau, Einzelhandelskaufmann, kauffrau
Hei,
jeg har ett spørsmål, hva heter Einzelhandels Kauffrau eller Kauffrau im Einzelhandel på norsk?
Jeg trenger det for en søknad!

Tussen takk for hjelpen

13.09.11 02:18
"Å ha drevet detaljistvirksomhet / detaljhandel / kjøpmannsvirksomhet (detaljist)" eller "Å ha vært detaljisthandlende / kjøpmann (detaljist)".

Jeg ville valgt "å ha drevet detaljistvirksomhet".

Akel (N)

13.09.11 02:29
På tysk: Einzelhandelskauffrau (ett ord).

13.09.11 02:55, Cerebellum no
Vi har dessverre ikke en lignende titel i Norge, Bitniok. Grunnen til det er enkel - vi har heller ikke en ordentlig utdannelse for de som vil arbeide med butikkdrift. Resultatet av det ser vi jo hver dag når vi kommer inn i en butikk :(

Det viktigste her er at du har en utdannelse, i tillegg er det også interessant å ta med erfaring, slik Akel nevner.

Jeg ville nok ha skrevet noe slikt som dette "Jeg har tre-årig videregående utdannelse i detaljhandel (på tysk: Kauffrau im Einzelhandel)".

Jeg forutsetter at det er tre år - stememer det? Hvis ikke får du justere den delen.

13.09.11 09:00
Utdannelse innen detaljhandel.
Norges Varehandelshøyskole ( Kjøpmannsinstituttet ) ble i 2000 fusjonert inn
i BI ( Bedriftsøkonomisk Institutt )som kursavdelingen BI Varehandel.
Jeg tror det samme gjaldt Samvirkeskolen ( kooperasjonen utdanningsinstitusjon )
som også la ned og inngikk samarbeid med BI. Her er det snakk om lederutdanning innen
detaljhandelsvirksomhet.
Oddy

14.09.11 17:29
Tussen takk for svar :-)

Hilsen Bitniok

15.09.11 06:41
Muss das nicht heißen: Tussen takker for svaret?

15.09.11 08:34
Awa! Tusen takk for svaret.
En takk - takken - takk - takk
Ei/en takke- takken - takker - takkene ( Backplatte )

15.09.11 14:51
tja, 8:34, Ironie ist oft zu sehr versteckt.

en/ei tusse - tussen/tussa
å takke - takker (- takket)

12.09.11 15:17
Stikkord: bruksområde, Einsatzbereich
Hei, wie würdet ihr EINSATZBEREICH am besten übersetzen?
Habe leider selbst keine Idee...
Vielen Dank im voraus!
Karsten

12.09.11 15:25
Satsningsområde.
Oddy

12.09.11 15:39, Geissler de
Eller bruksområde

13.09.11 03:05, Cerebellum no
Bruksområde, absolutt! Følg Geissler her, Karsten.

13.09.11 09:30
Joda, Cerebellum - jeg titter beskjemmet ned.
Men kanskje et ørlite halmstrå : Einsatz beim Poker - satsning:
Vorgegebener Einsatzbereich im Poker bei " spread limit " .
Oddy

13.09.11 11:46, Cerebellum no
Ja, Oddy, etter at jeg skrev dette tenkte jeg også at det muligens kan finnes situasjoner hvor 'satningsområde' kan være passende. De er nok relativt sjeldne, men dog. La oss si det slik at hvis det er i meningen 'Anwendungsbereich', så er det 'bruksområde'.

12.09.11 14:18
Stikkord: sladre på noen, svikte, verpetzen, verraten
Hei dere. Hva betyr: verpetzen?
Å la noen i stikken, føre bak lyset, bedra, svike, eller
noe sånt?

12.09.11 14:21, Heiko de
å svikte noen, eller på engelsk: whistle-blow, se verraten i ordboka

12.09.11 14:40
'Verpetzen' er et barnslig ord. Voksne vil heller si 'verraten' e.l.

12.09.11 15:05
verpetzen = å sladre på noen ( barnespråk ). Det tilhørende substantiv heter " eine Petze ".

Se også:

" Petze, Petze ging in `n Laden,
wollte schwarzen Käse haben.
schwarzen Käse gab es nicht,
Petze, Petze ärgert sich "

Lemmi

12.09.11 16:00
En veldig viktig innspill: det dar da "Schweitzer Käse", ikke "schwarzen Käse"
Hilsen, habo

12.09.11 16:15
Det fins mange varianter, noen av dem til og med uten ost. Men "Schweitzer Käse" fins ikke, det heter "Schweizer Käse", uten t.

12.09.11 18:44, Geissler de
Jeg husker rimet akkurat som Lemmi har gjengitt det.

12.09.11 22:19
Hei,
hos oss var det "für`n Groschen Hefe" (1 Groschen var 10 Pfennige i det tidligere Østtyskland.
Altså det er avhengig av, hvor du kommer fra men til slutt og sist ikke så viktig.
Hilsen Conny

12.09.11 23:20
1 Groschen var 10-Pfennig-mynten i Vesttyskland også, altså ikke bare i Østtyskland.

12.09.11 23:39, Geissler de
Dette er nok ikke noe øst/vest-spørsmål, den virkelige grensen går i Tyskland som oftest
mellom nord og sør. I Bayern sa man ikke "Groschen", men "Zehnerl".
I Østerrike derimot var "Groschen" en offisiell myntenhet; 100 Groschen var 1 Schilling.

14.09.11 08:43
Ich vergesse nie einen Satz im Ländle. Ein kleiner Bub hat meiner Wirtin
eine Besorgung gemacht. Sie gibt ihm ein 10-pfennigstück und sagt :
" Hier hascht a Zehnerle, kauf dia a Spätzle. "
Oddy

14.09.11 21:46
Groschen holdt seg faktisk helt til euroen kom. " Sechser " derimot forsvant vel en gang i mellomkrigstiden.

Lemmi

14.09.11 22:31, Geissler de
Jeg lurer litt på om de som brukte "Groschen" for 10 pfennig-mynten, ikke bruker det for 10
cent nå? Her i sør sier vi i hvert fall fortsatt "Zehnerl".

15.09.11 13:31
Nei, Groschen gar gått i graven ( ins Groschengrab : = ) ).

Lemmi

15.09.11 16:16, Geissler de
Hehe.

12.09.11 05:55
Forslag til forbedringer av Heinzelnisse Forum:

Jeg synes det ville vært en stor fordel om diskusjonstråder med de ferskeste responsene kom øverst i forum.

Hvis dette likevel skulle være for krevende å implementere, kunne jeg tenke meg følgende alternative forbedringsmuligheter:

A. At systemet kunne sette en cookie for når jeg sist var inne og flagge nye responser med et synlig merke.

eller i det minste

B. At tidspunktet for siste endring angis øverst.

Akel (N)

12.09.11 12:27, Heiko de
Hei Akel,

jeg vil ikke at ferskeste responsene kommer øverst i forum. Grunnen til det er at jeg vil unngå at et spørsmål som er 'hot' får 1000vis av svar, mens andre spørsmål rykker alt for raskt ned. Jeg synes det viktigste er at alle får et svar.

Løsning A hørest best ut, men det er lettest å implementere for påmeldte brukere.

Hilsen,
Heiko

12.09.11 13:13
Javel, det er jo for så vidt et aktverdig motiv å ivareta.

Men noen steder søker å løse det ved å ha et eget view eller en annen innfallsvinkel for lett å kunne se spørsmål som ikke har fått respons.

Akel (N)

11.09.11 17:52
Hei.
Hvordan skal jeg bøye "dieser" i uttrykket "Denne sommeren har jeg gjort mye."?
"Dieser Sommer habe ich viel gemacht"? Diesen, diesem? Hvilken skal jeg bruke, og hvorfor. Klarer liksom ikke å finne "leddet" og kasusen det står i. Kanskje er det en bedre måte å si det på?
På forhånd takk. :)

11.09.11 18:44
Hei,
vanligvis sier vi "In diesem Sommer...". (In + dativ).
Men du kan også skrive "Diesen Sommer habe ich viel gemacht." (akkusativ)

Tidsuttrykk uten preposisjon står i akkusativ på tysk (se også her: http://www.mein-deutschbuch.de/lernen.php?menu_id=87#akkusativ )

11.09.11 19:20
Ja vel, jeg ville vanligvis absolutt si "diesen Sommer" istedet for "in diesem Sommer". Det siste høres litt mer offisielt ut.

11.09.11 19:49
Enig med 19:20.

11.09.11 19:50
istedenfor eller i stedet for

Er ellers enig med 19:20.

11.09.11 22:55
Haaaach, takk for rettelsen! Jeg må så ofte slå det opp: istedenfor, i stedet for. Kanskje husker jeg nå! 19:20 :)

11.09.11 16:58
Hallo,kan mir jemand sagen was ist splenda? Takk:))

11.09.11 17:08
Skal det være et norsk ord?
Kontekst?

Akel (N)

11.09.11 20:08, Staslin no
11.09.11 10:32
Hallo, ich bräuchte mal etwas Hilfe. Möchte als Aupair nach Norwegen und feile gerade an einem "Bewerbungstext". Bin mir teilweise wegen der Formulierung nicht ganz sicher und will auch nicht wahnsinnig viele Fehler im Text haben. Könnte jemand vielleicht mal drüber gucken? Wäre für jeden Tip, Verbesserungsvorschlag dankbar;)

Was ich nicht wusste, hab ich mal auf deutsch geschrieben.

Hei, jeg er XY fra Tyskland. Jeg er en snill, kanskje litt rolig jenta som liker barna og dyrene og er forelsket i Norge i mange år. Jeg tilbringer mine ferie veldig gjerne i Norge og har begynnt å lære norsk (vor einiger Zeit). Jeg har to brødre (18 + 28) og hadde spent mange tid med dere, særlig med min (mit meinem jüngsten Bruder) og vi har ennå en veldig bra og stram forhold. I fritiden min elsker jeg å gå på skogen med hunden oss, jeg leser gjerne, elsker musikk og å gå på konserter. Jeg er glad i sport og friluftsaktiviteter, elsker vinteren særlig med mye snø, jeg har to katter, liker det og være litt kreativ og jeg tilbringe (einige Zeit/recht viel Zeit damit) å lære norsk, was mir sehr viel Spaß macht. Jeg er solid, ansvarsbevisst og gleder meg på en ny oppgave.

11.09.11 11:56
Dette var bra og fullt forståelig. Noen korreksjoner/forslag:

Hei, jeg er XY fra Tyskland. Jeg er en snill og kanskje litt rolig jente som liker barn og dyr, og har i mange år vært forelsket i Norge. Jeg tilbringer veldig gjerne mine ferier i Norge og har begynt å lære norsk. Jeg har to brødre (18 + 28) og har vært mye sammen med dem, særlig med min yngste bror, og vi har ennå et veldig godt og tett forhold. I fritiden (min) er jeg veldig glad i å gå i skogen med hunden vår. Jeg leser gjerne, elsker musikk og å gå på konserter. Jeg er glad i sport og friluftsaktiviteter, elsker vinteren, særlig med mye snø. Jeg har to katter, liker å være litt kreativ og jeg tilbringer en god del tid med (alternativt: Jeg bruker mye tid på) å lære norsk, noe som jeg synes er veldig gøy/moro. Jeg er stabil, ansvarsbevisst og gleder meg til en ny oppgave / til nye oppgaver.

Som du ser, er det noe grammatisk "småpirk", men jeg har markert med uthevet skrift, der dine opprinnelige ordvalg vil oppfattes som feil av mer meningsbærende karakter.

Når det gjelder "spent" (som ikke er noe norsk ord i denne sammenhengen), så kunne det godt ha vært oversatt med "tilbragt", men du bruker dette verbet så vidt mye ellers at jeg unngikk det her. Når det gjelder "solid", kan man si anerkjennende om en person at han er en "solid type", men man vil ikke si dette om seg selv. Jeg har byttet ut "elsker å gå i skogen" med "være glad i", ikke fordi det er galt, men du bruker "elsker" om musikk også, og "elske" er et litt sterkt ord for nordmenn som ikke så lett bruker språk med mye patos. Men kanskje føler du så sterkt for å gå i skogen at du skal beholde "elske" der likevel?

Lykke til!

Akel (N)

11.09.11 12:04
"Stramt" forhold, kunne vel kanskje enda bedre vært byttet ut med "nært".

Akel (N)

11.09.11 13:32
Så fint, det helper meg veldig mye! Tusen tusen takk for det!!!

10.09.11 18:04
Gibt's eine norwegische Version von "Lobe den Tag nicht vor dem Abend" / "Don't count your chicken before they're hatched" und dergleichen?

10.09.11 19:09
To aktuelle norske ordtak:

Ikke selg skinnet før bjørnene er skutt.
Dagen er ikke omme før solen har gått ned.

De ligger ganske så nær hverandre, men har ikke helt identisk betydning. Det første er en advarsel om at man ikke må ta resultatet for gitt før en (selv) har sørget for å få grunnleggende forutsetninger på plass. Det andre indikerer at det kan alltids inntreffe noe som man ikke har forutsett - det er ikke slutt før det er slutt.

Det andre er altså på ett vis mest generelt, og dekker vel slik sett det første - ved det at noe av det uforutsette kan være at man ikke fikk se snurten av noen bjørn den aktuelle jaktdagen og derfor heller ikke fikk skutt noen bjørn - og følgelig heller ikke har noe skinn å selge.

Akel (N)

10.09.11 19:38
Beklager, jeg ser nå at det kom med en e for mye og dannet flertall. Det heter

Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt.

Akel (N)

11.09.11 02:18, Mestermann no
"Ingen kjenner dagen før solen går ned" laut meinem Wörterbuch.

11.09.11 02:34
Auf deutsch ist übrigens "Du sollst/Man soll den Tag nicht vor dem Abend loben" weitaus üblicher.
Und "Man soll das Fell des Bären nicht verteilen (oder verkaufen), bevor er erlegt ist" sagt man auf deutsch auch.

11.09.11 09:58
Ja, "Ingen kjenner dagen før solen går ned", som Mestermann peker på, er vel kanskje den mest vanlige varianten av dette ordtaket.

Akel (N)

11.09.11 15:55
Takk for alle inspillene!

10.09.11 10:38
Stikkord: Ein Unglück kommt selten allein, En ulykke kommer sjelden alene
Hei, gibt es im Norwegischen einen Ausdruck für: Wenn's kommt dann kommt's dicke. Oder: Ein Unglück kommt selten allein. Oder Ähnliches? Danke euch.

10.09.11 11:31
Man kann sagen: "En ulykke kommer sjelden alene."

Das ähnelt sehr dem Deutschen, aber man findet tatsächlich viele Treffer dafür im Netz. Vielleicht wurde der Ausdruck in neuerer Zeit aus dem Deutschen entlehnt.

11.09.11 02:21, Mestermann no
Allerdings, wie bei vielen solchen Sprichwörtern. Es zeigt die nahe, sprachliche Verbindung zwischen Deutsch und
Dänisch, und via Dänisch ins Norwegische.

Wenn's kommt, dann kommt's dicke: Når det først regner, så høljer det!

09.09.11 15:56, trollfjord
Stikkord: gal, spinnvill, sprøyte gal, yr og gal
Hva heiter SPINNVILL på tysk?
Mange takk for hjelpen.

09.09.11 18:41, Cerebellum no
Nå er vel ikke dette uttrykket veldefinert på norsk - forskjellige mennesker kan kanskje tillegge det litt forskjellig betydning. Men hvis man tenker at det betyr omtrent 'sprøyte gal' el.l. får du opp flere forslag hvis du slår opp 'gal' i ordboken her.

For eksempel: 'total verrückt' eller 'total bekloppt'.

Vår tyske venner kan kanskje fylle ut med gode uttrykk hentet fra dagligtalen?

09.09.11 19:01
"Sprøyte gal" oppfatter jeg å referere til sinnstilstanden til en person.
(At morderen var sprøyte gal, var det ingen tvil om).

"Spinnvill" oppfatter jeg derimot primært å være karakteristikk av tanker og ideer.
(Det forslaget han kom med i det siste møtet, var jo helt spinnvilt. Kan kunne umulig ha tenkt på konsekvensene for noen andre i det hele tatt.)

Akel (N)

09.09.11 19:18
Beklager trykkfeil. "... Han kunne umulig ...

Akel (N)

09.09.11 19:24, trollfjord fr
Jeg tror jeg har forstått.

For eksempel:
NO "Hun få meg spinnvill"
EN "She drive me crazy"
DE "Sie macht mich jeck" (Jeck er daglitale fra Köln i Tyskland og heiter "verrückt")

Tusen takk

10.09.11 18:58
Tja, jeg er ikke helt overbevist om at du virkelig har forstått det som jeg forsøkte å formidle.

"Hun få meg spinnvill" er som utgangspunkt ikke noen norsk uttrykksmåte. Det måtte for det første enten være "Hun gjør meg ..." eller "Hun får meg til å bli .....". Dernest er det et spørsmål om man ville bruke ordet "spinnvill".

Hvis vi kikker mot ditt engelske eksempel, ( som skulle være "...drives ..." for å være pirkete), kan det ha to mulige tolkninger. En negativ: "Hun gjør meg helt sprø [med sin humørsyke og mange lunefulle angrep]" eller en positiv "Hun får meg til å bli yr og gal [med sin deilige kropp og friske måte å være på]". For min egen del ville jeg altså ikke bruke "spinnvill" om noen av disse to variantene.

Som jeg anga i forrige innlegg, så vil jeg i utgangspunktet ikke bruke "spinnvill" for å karakterisere en persons mentale tilstand, men derimot hans tanker og ideer. Jeg kan riktignok si "Han må være spinnvill som tror at han kan få banken til å godta den finansieringsplanen han har lagt frem", og dermed tilsynelatende karakterisere personen. Men egentlig er dette en indirekte måte å karakterisere finansieringsplanen på - personen kan være helt normal og tilregnelig (altså ikke gal / sprøyte gal), men alt for optimistisk i sine økonomiske kalkyler og/eller med overdrevne oppfatninger om sine overtalelsesevner.

Så hva som er den tyske parallellen til "spinnvill", kan som Cerebelum også var inne på, nok avhenge litt av hva det egentlig er du vil si.

Akel (N)

10.09.11 19:35
Skal jeg gi en direkte forklaring på min forståelse av "spinnvill/spinnvilt" vil det være "a) urealistisk, virkelighetsfjern, uten bakkekontakt b) utslag av dårlig dømmekraft"

Akel (N)

12.09.11 08:45
Det er helt spinnvilt å hoppe fra tiende etasje uten
fallskjerm.
Nå er det elleville tilbud hos Ikea (Jetzt gibt's irrsinnige Angebote bei Ikea )
Oddy

14.09.11 20:50, trollfjord fr
Tusen takk for svar!

09.09.11 14:50
Hei. Wie kann man DATA MANAGEMENT (wohl engl.?) am besten ins Norwegische übersetzen
Hier meine Vorschläge: data forvaltning eller data administrasjon
Bin mir aber sehr unsicher...
Danke im voraus!
Thomas

09.09.11 18:45, Cerebellum no
Begge dine forslag kan være brukbare, men de skal ikke ha mellomrom. Altså: dataforvaltning eller dataadministrasjon. Eventuelt forvaltning eller administrasjon av data.

09.09.11 14:41
Bin auf der Suche nach einem norwegischen Wort für 'Armutszeugnis'(...ausstellen) und ist Bummelstreik oder auch Dienst-nach-Vorschrift richtig mit 'gå-sakte-aksjon' übersetzt?
På forhand takk for svarenen.
Mvh RS.de

09.09.11 19:21
Ja, gå-sakte-aksjon er korrekt. Dienst-nach-Vorschrift kan vel ofte være det samme som "overtidsnekt".

Akel (N)

10.09.11 09:02
Takk for svaret. Men finnes det også et norsk ord tilsvarende 'Armutszeugnis'?
Mvh RS.de

10.09.11 22:31
Hvordan brukes Armutszeugnis?

Akel (N)

11.09.11 02:16, Mestermann no
Armutszeugnis - "fattigdomsattest" - bruktes frem til 1981 i tyske sivilprosesser som bevis på at en borgers
økonomi var slik at vedkommende hadde krav på fri rettshjelp. Den ble utstedt av borgerens "Wohngemeinde".

Såvidt jeg vet, er det ikke lenger nødvendig med noen slik attest i Tyskland, og iallfall ikke i Norge, om det noen
gang har vært det. Fri rettshjelp får man innvilget etter søknad til Fylkesmannen, der man redegjør for sine
økonomiske forhold.

Det kan jo være at man også tidligere i Norge hadde en slik "fattigdomsattest", som bevis på fattigdom, men jeg
finner ikke noe oppslagsord i noen ordbøker (hverken under fattigdom-, armod- eller forsorg-) som kan passe på
dette begrepet. Kanskje Akel vet mer?

Fattigdomsattest er iallfall umiddelbart forståelig som oversettelse.

11.09.11 02:49
Armutszeugnis ist hier sicher im übertagenen Sinne gemeint,also ein "Beweis" für Inkompetenz, Dünkel, Dummheit. Aber auf norwegisch?

11.09.11 09:27
Vel. vi kan jo peke på tekst/uttalelser vi mener ikke holder mål og i overført betydning omtale det som et åndelig/intellektuelt "fattigdomstegn". Er det det du tenker på?

Akel (N)

11.09.11 14:38
Hei, ja, es war der übertragene Sinn gemeint. Ich wollte sagen: 'Es ist ein Armutszeugnis für n.n., dass das nicht durchgeführt wurde' --> Det er et fattigdomstegn til n.n., at....?
Mvh RS.de

11.09.11 15:22
I tilfelle er det "...tegn hos NN ....".

Vær obs på at en slikt uttrykksmåte er kraftig og ganske sterkt nedlatende/kritiserende.

Når du knytter det til gjennomføring(sevne), vet jeg imidlertid ikke helt om det er dette uttrykket som er mest passende, likevel. Kan du gi litt mer kontekst?

Akel (N)

12.09.11 06:49
Hei, konteksten er som jeg har skrevet 14:38. Jeg vil gi utrykk for at et arbeid ikke ble gjennomført som det egentlig skulle, litt med vekt på selvkritik. 'Der er en fattigdomsattest for os, at......'
Mvh RS.de

12.09.11 13:09
I en slik setting høres "fattidgdomstegn/-attest" fremmed ut. I stedet vil jeg si at det er f.eks. "et beklagelig faktum", "en klar svakhet", "et svakhetstegn", "uttrykk for ressursmangel/ressurssvakhet", "tegn på tilkortkommenhet" e.l. "fra vår side", litt avhengig av hvor kraftig du vil selvkritikken skal komme til syne

Akel (N)

09.09.11 13:39
Hei!
Einfache Konstruktionen mit sin, sitt, sine verstehe ich. Subjekt und Besitzer innerhalb eines Satzes sind ein und dieselbe Person. Nun habe ich folgendes gelesen:
1. Han åpnet hver sin øl til jentene.
2. Han sa: "Han er en skikkelig kar. Det er gutten sin som kan jobbe."
Bei 1. hätte ich keine andere Idee für "sin", aber wer ist Besitzer? Hver? Jeder das Ihre?
Ist bei 2. "gutten sin" Prädikatsnomen, aber dann fehlt doch der Besitzer?
Kann mich jemand belehren?
Takk Mon

09.09.11 13:58
Hallo!
1. ist meines Erachtens falsch. (aber kein Muttersprachler)
2. ist eine feste Redewendung. "Gutten sin" bedeutet soviel wie "toller Kerl/Junge".

09.09.11 16:17
Wenn 1. falsch wäre, wie hieße es dann richtig???

09.09.11 16:23
Ist doch richtig.
Er öffnete jedem der Mädel eine Flasche Bier.

09.09.11 18:43
Frage,da ich ebenfalls kein Muttersprachler bin. Ist øl ikke et intetkjønnsord? øl - ølet - øl - ølene, og må det da ikke hete sitt? Weil im Beispiel 1 ist keine Rede von einer Flasche, welche hun- eller hankjønn ist.

09.09.11 18:50, Cerebellum no
Det er riktig, øl som produkt er intetkjønn. 'Ahhh, det var et godt øl!' sa mannen da han første gang smakte Kölsch. Men i dagligtale sier vi gjerne 'en øl' i betydningen et glass, en halvliter eller en flaske øl. Da er f.eks. 'flaske' underforstått.

Ellers, til Mon: Jentene er 'die besitzerinnen' her.

09.09.11 19:02, Cerebellum no
Litt mer oppfølging til enetett øl:

Jentene drakk hvert sitt øl - Anne drakk Weize, mens Nina drakk Kölsch.

Bryggeriet har introdusert et nytt øl. (Altså en ny type øl)

Jentene bestilte hver sin øl. (Et glass eller flaske av ett eller annet slags øl, i Norge typisk pils)

På restaurant: Jeg tar gjerne en øl, takk!

På ølsmaking - etter den første prøven, og man skal smake flere varianter: Nå har vi prøvd ett øl, og vi er klare for neste prøve.

09.09.11 19:03, Cerebellum no
Ja, nå glemte jeg 'å escape' kursiveringen. Jeg prøver igjen:

Litt mer oppfølging til en/et/ett øl:

09.09.11 19:08
Jeg kan ikke si annet enn at det skurrer noe i mine ører med konstruksjonen "Han åpnet hver sin øl til jentene." Om den er direkte gal, skal jeg være litt forsiktig med å si.

Jeg ville i alle fall heller sagt "Han åpnet en øl til hver av jentene." Alternativt kunne det vært sagt at "Jentene fikk hver sin åpnede øl av ham".

Akel (N)

09.09.11 21:07
Takk til alle sammen!
Die Sätze stammen aus einer norwegischen Übersetzung eines schwedischen Orginals. Vielleicht lief da etwas schief....
Cerebellums und Akels Vorschläge klingen viel besser, so leuchtet's mir auch ein :-)
Natta Mon

12.09.11 08:55
Er öffnete den Mädeln je eine Flasche Bier.
Oddy

09.09.11 08:30
God morgen alle sammen.

Bräuchte mal Hilfe beim Satzbau. Wenn ich sagen will "nicht nur x, sondern auch y", heißt das dann "ikke bare x, men også y"? Ich finde, dass vor allen Dingen der 1. Teil sehr komisch klingt.

Danke schon mal :)

09.09.11 08:36
Tut es auch.

09.09.11 09:08
Ist das trotzdem richtig?

09.09.11 09:47
Det synes å være både riktig og gangbart.
Ikke bare kaffe, men også sprit samt litt sukker.
Oddy

09.09.11 12:41
Mange takk, Oddy. Ha en fin dag. Hilsen fra Tyskland.

09.09.11 12:52, Geissler de
Und als Bonus hast du zur Erklärung auch noch ein Rezept für karsk bekommen. Das nenne ich
Service!

08.09.11 23:07
Guten Abend, ich habe noch eine Frage: ich möchte mich für "die gute Nachbarschaft" bedanken. Kann ich das direkt
übersetzen "takk for godt nabolaget"?

Susanne

08.09.11 23:28, Geissler de
Nein, nabolag bedeutet "Nachbarschaft" im Sinn von "Gegend": Et rolig nabolag uten mye
trafikk. Nachbarschaft in deinem Sinn wäre naboskap, und ich denke, man kann durchaus
"takk for godt naboskap" sagen.
Muttersprachler mögen mich eines besseren belehren.

09.09.11 01:51, Mestermann no
"Takk for godt naboskap" ist richtig und schön.

09.09.11 11:17
Tusen takk Geissler og Mestermann :-)

Susanne

08.09.11 20:10
noen som vet hva støttekontakt er på tysk?
Takk på forhånd.

08.09.11 21:36
Det finnes ikke på tysk. Du kan behjelpe med " Kontaktperson " eller " Besuchsfreund ", ennskjønt det siste betyr vel egentlig " besøksvenn " på norsk.

Lemmi

09.09.11 11:15
kanskje:
Heimhilfe, Sozialarbeiter, Kurator...

Hva mener du? Passer det?
Hilsen Alice

08.09.11 19:03
hallo,

bräuchte ebenfalls hilfe syns i grunn bedeutet das soviel wie scheinbar ein grund???
vielen dank schonmal!

lieb grüße

08.09.11 19:04, Geissler de
Wahrscheinlich kurz für "jeg synes i grunnen ...", also "ich finde eigentlich, [daß] ..."

08.09.11 20:38
Der ganze satz lautet...
Syns i grunn det er oj å ha en kjæreste som sender meg søte postkory fra nyc...
Um hilfe wäre ich sehr dankbar :)

08.09.11 20:47
Da sind wohl ein paar Tippfehler drin.
(Jeg) Syns i grunnen det er ok å ha en kjæreste som sender meg søte postkort fra nyc

Ich finde es eigentlich in Ordnunge, einen Freund/Freundin zu haben, der/die mir niedliche Postkarten aus New York schickt.

09.09.11 09:04
Mir scheint im Grunde, dass...( geht das auch ? )

" Stört es Sie wenn ich rauche ? " Nun ja, eigentlich/im Grunde schon. "
Oddy

08.09.11 16:25
Stikkord: Geburt, Gratulation
Hallo, ich brauche eure Hilfe.
Gratuliere zur Geburt eurer Tochter = gratulerer med fødselen fra (?) datteren deres.
Ist das richtig so?

Susanne

08.09.11 17:03
av

08.09.11 17:16, Mestermann no
"Gratulerer med den nyfødte!" od. "Til lykke med den lille!" sind übliche Formulierungen. "Gratulerer med fødselen av
datteren deres" klingt stolpernd.

08.09.11 18:04
Ja, da måtte det i så fall heller være "Gratulerer med datterens fødsel", men de andre formuleringene er jo mer vanligere.

Akel (N)

08.09.11 21:38
" Gratulerer med datterens fødsel " klingt, als ob die Glückwünsche dem blosse Geburtsvorgang gelten.

Lemmi

08.09.11 23:03
Ja, ich verstehe. Vielen Dank für die vielen Antworten!

Susanne

08.09.11 14:50
Hei!
...eine Lücke schließen (engl. bridge the gap) på norsk?
Vielen Dank im voraus!
Jana

08.09.11 15:08
Eine Lücke schliessen: Tette luken
Bridge the gap : überbrücken - bygge bro over/mellom
Oddy

08.09.11 18:06
"... korte inn avstanden mellom ...." kan også være et alternativ i en del sammenhenger.

Akel (N)

08.09.11 14:38
Stikkord: Ding, Weile
Hallo,
wie kann man die deutsche Redensart "Gut Ding braucht Weile." übersetzen?
Danke!
Andrea

08.09.11 14:41, Mestermann no
Hier einige verwandte Redewendungen:
Ting tar tid.
Hastverk er lastverk.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

08.09.11 13:55
Hallo, kan jemand folgenden satz korrekturlesen(nicht übersetzen)?
Ofte viser et kart kun 2 dimesjoner men det er også mulig og vise den 3.dimensjon gjennom linjer og forskjellige farger for ulike høyder.

Danke.

08.09.11 14:00, Cerebellum no
Her er mitt forslag:

- dimensjoner
- komma før men: dimensjoner, men
- infinitiv-å her: mulig å vise
- mellomrom: 3. dimensjon
- bytt ut 'gjennom' med 'ved bruk av'

Ellers bør du helst skrive tallord i stedet for sifre - altså to i stedet for 2, og tredje i stedet for 3.

08.09.11 14:38
tusen takk

08.09.11 16:08
und: - ...vise den tredje dimensjonen ("den" verlangt bestimmmte Form).

08.09.11 13:26
Stikkord: Engelsgeduld
Kann mir jemand helfen, wie man zu "Engelsgeduld" auf norwegisch sagt (also wenn jemand unglaublich geduldig ist)?

08.09.11 13:56, Cerebellum no
Noen mulige varianter:

- Hun var tålmodig som en engel
- Han hadde en engels tålmodighet

08.09.11 15:04
En fiskers tålmodighet, spør du meg !
Oddy

08.09.11 16:12
Naja, Oddy, eine Engelsgeduld beinhaltet (für mich) aber auch, dass jemand sehr geduldig UND nachsichtig ist, also auch in seiner Geduld rücksichtsvoll und lieb ist. Z.B. Engelsgeduld gegenüber nervigen Kindern oder gegenüber jmd., dem man etwas erklärt, der es aber nicht versteht... usw. Aber wer 5 Stunden im Boot auf einen Fisch wartet oder Geduld beim Puzzlen hat, hat (für mich) keine "Engels"geduld, sondern einfach nur Geduld.
Hat der "fisker" denn auch eine "Engels"geduld, Oddy? Oder ist er einfach nur seeeeeehr geduldig?
Daher würde ich denken (ich weiß es aber nicht!), dass Cerebellums Vorschlag passender ist. Danke, m. (de)

08.09.11 16:21
Es war teils ein Spaß von mir aus. Ich habe ja manchmal auf den Fisch sehr
lange gewartet, und um die " Ungenauigkeit " zu unterstreichen, habe ich " spør du meg " geschrieben.
Oddy

08.09.11 17:09
Na, ein Fischer wartet auf viele Fische. Dann schon eher "Anglersgeduld".

08.09.11 18:54
Hoppla, da hab ich die "Ton"lage deines "spør du meg" wohl verhört. Dachte, das würde eher unterstreichen, dass es auch noch andere Begriffe gibt und DU eher diesen benutzt...

08.09.11 11:44
Hallo,
kann mir vieleicht einer helfen?
ich möchte gerne wissen was dieses wort: fortplantningstid
auf deutsch heisst.
habe es niergends übersetzen können.... :-(
besten dank vorweg.

08.09.11 12:17
Sollte es vielleicht heissen "forplantningstid" ohne "t"?

08.09.11 12:18
Fortplantning tycks vara svenska. Fortpflanzung auf Deutsch.
På norsk bare forplantning.( Forplantningstid )
Oddy

07.09.11 21:37
Hallo, hva heter "bremsesko" og "bremsekloss" på en bil på tysk? Takker!

08.09.11 00:01, Cerebellum no
Det skulle vel bli slik (med flertall i parentes):

Bremsesko - Bremsbacke (-backen)
Bremsekloss - Bremsbelag (-belägen)

08.09.11 00:02, Cerebellum no
Uff, Bremsbeläge naturligvis - uten n. Beklager.

07.09.11 21:29
Hei allesammen!
Wenn man auf Deutsch sagt, daß bei einer Preiskalkulation noch "Luft nach unten ist", d.h. der Preis kann billiger werden, wüßte ich gerne, wie man dazu auf Norwegsich sagt.
Det er "luft i prisen for å gå ned" stimmt sicher nicht.... ;-)
Danke und Gruss von Malin

08.09.11 00:14, Cerebellum no
Nein, 'luft' wäre nicht gut. Besser wäre vielleicht 'Det er rom i prisen for å gå ned' oder 'Prisen har rom for å gå ned'.

08.09.11 09:05
Det er rom for å gå ned pris (en ).

08.09.11 09:11
Det er rom for å gå ned på pris ( prisen )

08.09.11 09:12
Hei!
Tusen takk for hjelpen. Hilsen fra Malin

08.09.11 17:17, Mestermann no
Det er rom for å gå ned i pris. ("På" als Präposition ist hier falsch.)

08.09.11 18:11
"På" kan i denne sammenhengen brukes hvis man i stedet bruker formuleringen:
"Det er rom for å slå ned på prisen", men her kunne også "av" vært brukt.

Akel (N)

08.09.11 20:31
"Det er rom for å senke prisen" ville man nok si - hvis man ikke binder seg opp til det tyske utgangspunktet.

09.09.11 08:36
Det e sekkert my å gå på, så kainn du tænk dæ gjør
nå med prisen da, mesterkaill ?

11.09.11 09:52
Jeg ser i ettertid at mitt innlegg ovenfor lett kan misforstås:

"Det er rom for å slå ned på prisen", men her kunne også "av" vært brukt."

Det er i så fall ikke "på" som skal byttes ut, men "ned": "Det er rom for å slå av på prisen".

Akel (N)

07.09.11 21:03
Stikkord: breste, gryta, skreppen, sul
Hei,

kann mir jemand helfen folgenden satzt zu uebersetzen?
Han svarte ikke større på det?, Askeladden, men ba bare om å få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul?,og så hengte hun på gryta for å breste litt til ham; det fikk han i skreppen, og la av gårde.
Er antwortet nichts grøsseres auf das, Askeladden, aber bat um etwas nuetzliches Proviant zu bekommen. Die Mutter hatte keinen sul, und so legte sie Graeuter um zu breste bisschen fuer ihn; das bekam er in skreppen, und verlies den Hof.

Ich bin mir ganz unsicher was alles im zusammenhang bedeutet weil ich einige Schluesselwoerter nicht verstehe und diese auch nicht in Heinzelnisse finde.

Takk
mvh N.

07.09.11 21:56
Welche Worte verstehst Du nicht ?

Lemmi

07.09.11 22:05
Ach so :
sul >> Lebensmittel in flüssiger Form, z. B.Sauermilch, hier vermutlich Molke,

denn :

breste >> Käse kochen

gryta >> bestimmte Form von ei gryte ( feminine Beugung ), en gryte, gryten ( maskuline Beugung )

skreppe-n >> Tornister, ( umgangssprachlich Mädchen, aber das ist hier nicht gemeint )

08.09.11 00:20, Cerebellum no
De fleste nordmenn vil heller ikke forstå ord som sul og breste, så du er ikke alene, kjære N!

Når han vil ha 'dugelig med niste' betyr det her ikke 'nützliches', men heller 'mye', altså 'eine grosse Menge' eller lignende.

08.09.11 17:18, Mestermann no
dugelig = tauglich, reichlich.

08.09.11 18:14
"Skreppe" brukt om en jente, vil neppe i bestemt form få hannkjønnsendingen -en, men derimot "skreppa".

Akel (N)

07.09.11 20:44
Hi,

weiss jemand was digert heisst?
kom et digert troll til ham.
Kommt ein dicker Troll zu ihm?

Takk på forhånd
mvh N.

07.09.11 20:49
Hallo,
die Grundform ist "diger". Das "t" ist die Neutrumsendung.
Also:
"Kam ein riesengroßer Troll zu ihm"

07.09.11 20:52
hjertelig takk!

07.09.11 19:57
Ingen makt til alkohol?

Er det riktig?
tusen takk,
Siv

07.09.11 20:59
Du meinst ob das so richtig auf norwegisch heißt? Keine Macht dem ALk?
Sry, warte WENN, besser auf einen Muttersprachler, ich würde aber sage, das hört sich gut an!
oli

07.09.11 21:07
Ja, so ist das gemeint..wie: Keine Macht den Drogen! Dann wart ich mal.

08.09.11 00:29, Cerebellum no
Det er jo riktig som du har skrevet det (dog med bestemt ending, alkoholen), men det ville kanskje være bedre forståelig hvis du skriver det om til 'La ikke alkoholen ta makten!'. Det spørs hva du vil bruke det til på norsk.

08.09.11 08:12
Tusen takk!!
Ingen makt til alkoholen!!! Jeg skriver det!

08.09.11 09:08
La ikke alkoholen få makt over deg.

08.09.11 14:44, Mestermann no
Her er Henrik Wergelands bidrag, 1845:

"Væk med Fylla! Boka, men ikke flaska paa Hylla!"

08.09.11 19:07, Geissler de
Hehe. Beim Wort "Alkohol" hört der Norweger auch gleich die Konnotation "fyll" mit. :-)

09.09.11 01:53, Mestermann no
Bemerke übrigens Wergelands konzequente Verwendung von A-Endungen, schon 1845.... Sein Appell war an das Volk
gerichtet.

07.09.11 13:43
Stikkord: Ersthelfer
Hallo zusammen.
Ich arbeite gerade mit dem grossen Thema HMS - Helse Miljø Sikkerhet.
Gibt es im norwegischen den Begriff des "Ersthelfers" und diesen auch als solchen in Betrieben? D.h. eine Betriebszugehøriger, der in erster Hilfe extra ausgebildet ist.
Wie kann ich den Ersthelfer finden ohne mir einen Finger abschneiden zu muessen? (Kleiner Spass am Rande!)
Besten Dank im Voraus
Iris.de

07.09.11 13:55
Dies ist wahrscheinlich eine zusäzliche Aufgabe, wofür jemand zuständig ist.
Ich schlage " førstehjelpsansvarlig " vor.
Oddy

07.09.11 14:02
Dette kan ofte være knyttet til den som har rollen som "verneombud".

Verneombudet bør i det minste vite om det er noen andre som er førstehjelpsansvarlige.

Akel (N)

07.09.11 21:55
Førstehjelpsansvarlig lyder bra. Undersøk også hva bedriftssykepleierens og bedriftshelsetjenestens rolle kan være her.

Lemmi

08.09.11 07:21
Takk for "førstehjelp" med ordet! ;-)

Iris.de

07.09.11 13:35
Hi. Würdet ihr mal wieder schnell über meine Sätze schauen und gucken, ob da Fehler drin sind. Danke
Vi måtte male romet, kjøpe nye møbler og så kjørte vi frem og tilbake til å hente alle mine ting hjemmefra.Nå gleder jeg meg veldig til å flytte i!

Han er 6 år gammel og Autist. Det betyr at han har en sykdom i hjerne sitt.Han trenger lang tid til å lære seg nye ting. En dag i uke skal vi trene å snakke og andre dagen skal vi på svømmekurs.

tusen takk

07.09.11 13:59
Det er ganske så bra dette her. Noen små ting:

Vi måtte male rommet, kjøpe nye møbler og så kjørte vi frem og tilbake for å hente alle mine ting hjemmefra. Nå gleder jeg meg veldig til å flytte inn!

Han er 6 år gammel og autist. Det betyr at han har en sykdom i hjernen sin. Han trenger lang tid på/for å lære seg nye ting. En dag i uken skal vi trene å snakke og den andre dagen skal vi på svømmekurs.

Vedrørende det siste ("andre dagen") så formoder jeg at det beskrives to dager i uken som det skal gjøres aktiviteter. Hvis det er flere dager ville det være "... og de andre dagene skal ....". Hvis det er snakk om bare to dager, og dette ikke allerede er omtalt i teksten før, ville det være "... og en annen dag skal ...".

Akel (N)

07.09.11 14:10
tusen takk for helpen

07.09.11 13:31, Ulrike Wälder
Stikkord: enhetsleder
Nochmal eine Frage: Was genau ist ein "enhetsleder"? Vielleicht ein selbstständiger Unternehmer?

Der Kontext: Am nächsten Sonntag sind ja Wahlen, und heute erschien ein Artikel in der Zeitung: "Enhetsledere ikke bør stå på partilister". Das gefährde die Demokratie.

Dank euch für die Antwort!

Ulrike

07.09.11 13:52
"Enhetsleder" er en betegnelse på en leder av en form for en avdeling av en større organisasjon, fortrinnsvis en offentlig organisasjon.

Helt typisk blir den brukt i kommuner om ledere for avdelinger med et nokså selvstendig resultat-/funksjonsansvar, altså en utførende enhet (som motsats til en stabsfunksjon).

Poenget med setningen er at de som skal styres i en kommune (kommuneadministrasjonen) ikke bør være kandidater ved valg på selve styringsorganet (kommunestyret).

Akel (N)

07.09.11 14:45, Ulrike Wälder de
Tusen takk, Akel!

07.09.11 12:55
Hallo zusammen,
habt Ihr eine Idee wie man an Beispielsätze für norwegische Handelskorrespondenz kommt oder hat jemand einen Buchtipp hierzu?
Vielen lieben Dank für Eure Tipps!

07.09.11 10:55
Hallo, weiß jemand, wie Vlies bzw. Vliesstoff auf Norwegisch heißt? Danke!

07.09.11 11:07
fiberduk

07.09.11 10:49
Hei,
gibt es im Norwegischen einen Ausdruck für "Kurzwaren"?
Gruss Finja

07.09.11 11:30
Auf Norwegisch " dasselbe " : Kortevarer

07.09.11 11:48
Nja. Bruken av Kurzwaren er vel i dag begrenset til gjenstander som har med søm/håndarbeid å gjøre, (knapper, glidelåser, nåler osv), mens Kortevare på norsk vel kan sies fremdeles å ha en litt videre betydning generelt om ting som ikke blir solgt etter mengde, men altså stykkvis (slik det opprinnelig var på tysk også, som en motsats til Schnittware, tror jeg). Det finnes fortsatt noen forretninger som i firmanavnet har "kortevare(forretning)", og det er vel primært papirartikler og håndarbeidsgjenstander det da går i, eventuelt litt isenkram.

Kortevare er etter mitt syn uansett en nokså ubrukelig oversettelse fordi det knapt finnes mennesker igjen i dette landet som har det i sitt ordforråd.

Hvis det er gjenstander til søm/håndarbeid, vil jeg betegne det som sysaker eller håndarbeids-/sømrekvisitia.

Akel (N)

07.09.11 14:02
Det er nok blitt et gammelmodig begrep.
I " sin " tid solgte Kortmann i Trondheim kortevarer.
Oddy

06.09.11 23:54
Für Anita sind es viel leichter oder für Anita ist es viel leichter.
Wie lang sein der Schultag oder wie lang ist/sind der Schultag
Setter pris på hjelp.

07.09.11 00:00, MichaV de
Für Anita ist es viel leichter.
Wie lang ist der Schultag?

Det var så lite :-)

07.09.11 13:24
Als kurze Erklärung vielleicht: er; sie; ES ist (3. person entall) - sie (de) sind (3. person flertall).
Deshalb: ES ist leichter für Anita.
Genauso: Der Schultag = entall. Deshalb: Der Schultag IST./ Wie lang IST der Schultag?
Hilft das?

06.09.11 22:51
Guten Abend liebe Heinzelnisser!

Wie uebersetzt man: "in einem weiteren Schritt" am Besten ins Norwegische?
Also z.B.: In einem weiteren Schritt soll die Garage ausgebaut werden.
mit "i ett videre steg"? (das findet sich bei google kaum und hørt sich schrecklich an, stimmts?)

Danke fuer eure Hilfe!
Karlina

06.09.11 23:31
I (et) neste trinn skal garasjen bygges.
I neste omgang skal garasjen bygges.
I (et) neste stadium skal garasjen bygges.
I det neste steget skal garasjen bygges.

"Videre" kan du finne igjen i uttrykk som:
Den videre utviklingen/progresjonen er at garasjen skal bygges.

Akel (N)

06.09.11 21:51
Hei, wie heißt "Netzwerk-Laufwerk" bzw. Netzwerklaufwerk auf Norwegisch?

06.09.11 23:35, MichaV de
nettverksstasjon

(sagt mein norwegisches Windows XP)

06.09.11 21:41
Stikkord: melde seg, sich melden
Hei, was für ein "sich melden" ist denn "melde seg"? Eines im Sinne von "von sich hören lassen"? Danke euch!

06.09.11 22:24
Hva er konteksten?

Akel (N)

06.09.11 22:38
Hei Akel, na z.B. "Du lässt ja gar nichts von dir hören du meldest dich ja gar nicht" oder "ich werde mich (bei dir) melden" oder Ähnliches. Normalerweise sage ich da "la høre av megseg", nur jetzt wollte ich wissen, ob hier auch "melde seg" geht. :)
Ich wollte quasi die Bedeutung von "melde seg" wissen: sich melden (Schule) - wohl nicht. sich melden (beim Schulleiter beim Chef beim Militär) - ich denke, ja. sich melden (= (etwas) von sich hören lassen) - DAS weiß ich eben nicht... Danke

07.09.11 08:46
Det ser ut som at du har forstått dette ganske riktig.
Man melder seg hos den militære avdelingen, hos sjefen o.l, eller man melder seg til politiet - noen blir til og med pålagt dette som alternativ til varetektsfengsling, og da har de blitt ilagt meldeplikt. Tilsvarende kan en taxi melde seg ledig, altså gi en (radio)melding til sentralen - den melder seg hos sentralen som ledig.

Å "melde seg til politiet" vil normalt bety at man møter frem for (ev. på annen måte tar dialogisk kontakt med) politiet, (tilsvarende som for sjefen, militæret osv). Men det kan også ha den spesielle betydningen at man anmelder seg seg til politiet (og altså ønsker en etterforskning iverksatt mot seg selv - den slags skjer inn imellom). (Å "melde noen til politiet" er generelt en kortform av å "anmelde noen til politiet".)

Ellers har du helt rett at i de alminnelige mellommenneskelige sammenhengene blir det feil å oversette med "melde". Da er "å (la) høre fra seg", som du selv foreslår, et godt alternativ. Et annet kan være "å gi lyd fra seg" eller "å ta kontakt". "Melde" har noe formelt over seg, og ordet blir derfor bare i mer mellommenneskelige sammenhenger anvendbart dersom den ene parten inntar en autoritativ holdning ("Du melder deg her for meg kl 17, ellers ....!" eller i en kvasioffisiell setting ("Når hele gjengen har kommet frem til hytta, så må alle gutta melde seg på kjøkkenet for fordeling av arbeidsoppgaver. Jentene kan få slappe av inntil videre.")

Og forøvrig når du skriver / og gjentar det senere i teksten, vil tegnene bli usynlige, men all tekst imellom bli satt i kursiv. For å plassere et enkelt / i teksten, må du skrive et dobbelttegn //. (Bruk Voransicht-knappen, før du poster, så kan du sjekke at teksten blir som tenkt, før den lagres for evigheten.

Akel (N)

07.09.11 13:30
Takk for detaljert svar, Akel! (Voransichtsknappen bruker jeg når jeg med vilje bruker funkjonene, for å sjekke at det ikke ble noe galt. Men det med skråstreken glemmer jeg rett og slett, at den ikke kan brukes som vanlig...)

06.09.11 10:44
Kann man "jemanden von etwas abhalten" mit "å holde en fra (å gjøre) noe" übersetzen? (Ich weiß, im WB steht für abhalten "hindre".) Danke schön

06.09.11 10:59
Kann man.

06.09.11 11:29
Å holde noen tilbake fra å gjøre noe, kanskje.
Oddy

06.09.11 14:26
06.09.11 17:19
"Avholde" er jo et utmerket alternativ.

Eks.: Hans tidligere erfaringer med kvinner avholdt ham fra ytterligere tilnærming til henne.

Akel (N)

05.09.11 20:54, schneggla
Stikkord: verspannt, Verspannung
Hei,
gibt es einen Ausdruck für Verspannung, verspannt sein, verspannte Muskeln?
tusen takk

05.09.11 22:35, Mestermann no
Ja, avspent od. avslappet.
Avspenning/avslapning, å være avspent/avslappet, avspente/avslappede muskler.

05.09.11 23:39, Ulrike Wälder de
Bist du da sicher, Mestermann? "Avslappet" glaubte ich bedeutet "entspannt", also genau das Gegenteil. Oder irre ich mich da?

06.09.11 01:18, Mestermann no
KORREKTUR Entschuldigung, das habe ich eben als "entspannt" gelesen - womöglich brauche ich eine neue Brille!!
Danke, Ulrike.

Also, ganz im Gegenteil:
Verspannung = anspenthet
Verspannt sein = være anspent
Verspannte Muskeln = (an)spente muskler

09.09.11 09:13, schneggla de
Takk, manchmal ist die Antwort erschreckend einfach. Aber ich habe es halt nirgendwo gefunden.

Viele Grüße, schneggla

05.09.11 14:19
tusen takk for "det var det" og "nok om det" = " so weit, so gut"!

05.09.11 16:26
Skriv det heller der hvor spørsmålet og svarene står.

05.09.11 11:47
Hallo, ich möchte gerne auf norwegisch schreiben:

Ich habe eine Bedienungsanleitung geschrieben.

Jeg har skrevet en bruksanvisning = ist das so korrekt ???? Bitte sonst korrigieren .. tusen takk

05.09.11 12:44
1. Bedienungsanleitung : Instruksjonsbok
2. Bedienungsanleitung : Bruksanvisning ( operating instructions )
Oddy

05.09.11 13:11
...also ja: dein Satz ist richtig so.

05.09.11 11:15
Bibt es einen Unterschied zwischen "hengi seg" (laut WB) und "gi seg hen" (das kenne ich)? Ich bin mir eigentlich sicher, dass es dasselbe bedeutet, aber wie kommt es, dass die beiden (Partikel- und Präfixverb) parallel existieren? Danke euch

05.09.11 13:17
Es besteht einen Unterschied :
Kari hengir seg til vitenskapelig forskning mens Lill gir seg
hen til sin kjæreste Jens.
Oddy

05.09.11 13:23
Berichtigung : Es besteht ein Unterschied ( Es vorläufiges Subjekt, nadierli )
Oddy

06.09.11 02:17
Nadierli? Äh ... ?!

06.09.11 06:31
Nadierli ... Schwäbisch ist in ...

http://www.spiegel.de/panorama/0,1518,784183,00.html

06.09.11 11:10
Trends haben mich noch nie sonderlich interessiert. Verständlichkeit ist dadagen immer "in style".

06.09.11 11:37
Ja, natürlich.
Oddy

05.09.11 10:50
Hallo!

Kann mir jemand auch ausnahmsweise bei einem Gruß auf Schwedisch helfen?

Ich würde gern sagen: "Viel Glück und alles Gute ..."

Danke Euch!

05.09.11 11:03, Wowi
lycka till och allt gott

04.09.11 20:40, Ulrike Wälder
Stikkord: (eine Hilfsbereitschaft) ausnutzen
Eine Frage: Wenn ich jemandem mehr Geld gebe für eine Leistung als er verlangt, begründe ich das damit "ich will dich doch nicht ausnutzen" - und stoße meine ich auf Unverständnis, wenn ich sage: "jeg vil deg jo ikke utnytte".
Ist das falsch in diesem Zusammenhang? Weiß nicht genau, ob die Reaktion eine aus Verlegenheit ist oder ich tatsächlich einen falschen Ausdruck gebrauche. :-)

Dank euch schön für die Antwort
Ulrike

05.09.11 01:15, Mestermann no
Der Ausdruck wäre: "Jeg vil jo ikke utnytte deg" (bemerke die Wortstellung), oder vielleicht eher: "Jeg vil jo at du skal ha
ordentlig betalt," oder "her har du litt ekstra som takk for godt arbeid." Damit fällt das Wort "utnytte" weg. "Utnytte"
erweckt vielleicht etwas negativere Assoziationen auf Norwegisch als auf Deutsch.

Womöglich spielen auch kulturelle Unterschiede mit. In Norwegen ist es unüblich, Trinkgeld/Extrageld für viele
Leistungen zu zahlen, die man im Ausland gern belohnt. Man zahlt hier normalerweise nicht extra beim Friseur, um nur
ein Beispiel von vielen zu nennen.

05.09.11 09:57, Ulrike Wälder de
Dank dir, Mestermann - ich glaube, die Wortstellung hab ich tatsächlich so gemacht wie du (auch wenn ich da glaube ich massig Fehler mache). Dann nehme ich beim nächsten Mal die Version "ordentlig betalt", das gefällt mir gut.

05.09.11 11:04, Ulrike Wälder de
Nachtrag: Zum Glück werden solche Aussagen von Ausländern nicht so auf die Goldwaage gelegt, man verzeiht "dabbische" (dieses Wort hat wohl den gleichen Ursprung wie das norwegische "tåpelig"?) Ausdrücke :-)

Es bleibt ihnen ja auch nix anderes übrig :-)

04.09.11 17:30
Stikkord: slite med noe
Hei, im WB steht für "slite med noe" = sich mit etwas abschleppen. Das ist doch aber auch "sich mit etwas abmühen", "mit etwas (zu) kämpfen (haben)", "etwas anstrengend finden", oder sehe ich das falsch? m.(de)

04.09.11 17:43, Geissler de
Nein, das siehst du ganz richtig.

04.09.11 17:28
Stikkord: Sterilgutassistentin
Hei allesammen!

Kan noen hjelpe til med et medisinsk spesialuttrykk?
Det gjelder en tittel etter en videreutdanning for tannlageassistanse.
Hun ble utdannet til "Sterilgutassistentin".

Er det mulig og oversette det med "sterilgodsassistent"?

Hilsen
Mattis

04.09.11 19:08
nei

04.09.11 19:57
for et svar!!!

Har du noen bedre idé / forslag, da?

04.09.11 21:42
Vi har nok ikke noen tilsvarende betegnelse i Norge.

Hvis du likevel må finne på en norsk oversettelse, vil jeg prøvd med f.eks. "videreutdannet for sterilarbeid" (ev. " ... for sterilt arbeid").

Akel (N)

05.09.11 10:48
Bra forslag!

Takk for det, Akel!

Hilsen Mattis

05.09.11 20:05
Ta kontakt med Autorisasjonskontoret ( safh.no ). De bør vite hvordan denne yrkestittelen bør oversettes eller eventuelt omskrives på norsk.

Lemmi

04.09.11 16:19
hallo,
kann mir jemand den unterschied zwischen flink, bra und godt erklären?
warum kann man zum beispiel "du snakker tysk veldig flink" nicht sagen??
vielen dank schonmal! :)

gruß marc

04.09.11 16:34
Die Antwort auf "warum kann man das nicht sagen" ist oft: weil es so niemand sagt. Passt auch hier. Auf Deutsch sagst du auch nicht "du sprichst tüchtig/geschickt Deutsch". Aber so geht es mit flink: du er flink til å snakke tysk. snakke tysk bra/godt: hier kein Unterschied.

05.09.11 13:45
Flink auf Norwegisch IST man. Man kann es nicht machen. Das deutsche flink hat eine
etwas andere Bedutung. (Schnell, fix). Auf Norwegisch will man ausdrücken dass jemand
tüchtig ist.
Hilsen Anne som er flink i norsk :-)

04.09.11 14:37
Stikkord: So weit so gut
Wie heisst die Redewendung<Soweit,so gut....>

04.09.11 14:59
Gute Frage. Die meisten verstehen sicher "So far, so good".
Aber eine norwegische Übersetzung fällt mir spontan nicht ein...

04.09.11 17:46, Geissler de
[Nachfragen bitte nicht in einem neuen Thread stellen. Habe den neuen Thread gelöscht.]

[Die Frage: Was sagt man, um ein Thema abzuschließen und ein neues anzufangen?]

Wie wäre es mit "Nok om det", oder "Det var det"?

04.09.11 21:26
Ja, eller også "Så langt, så godt, [men nå over til noe annet]".

Akel (N)

05.09.11 01:17, Mestermann no
Ja, entweder "så langt, så godt", oder "så langt, så vel." Das sind die etablierten Ausdrücke.

04.09.11 12:45
å ha vond eller å ha vondt?

04.09.11 14:47
vondt

04.09.11 21:35
(Men, "å ha vond smak i munnen")

Akel (N)

04.09.11 11:31
jeg ble tilkallt TIL noe???

04.09.11 12:11
??? også mulig:
fra
for

04.09.11 21:07
Nja, den dere "fra"en vet jeg nå ikke helt. Man kan selvfølgelig ha en konstruksjon som "Etter at det hadde oppstått en ny ulykke ble den ene ambulansen tilkalt fra det første ulykkesstedet". Men forøvrig som hovedmønster: "Begge ambulansene ble tilkalt TIL det nye ulykkesstedet". Og videre "Den ene bli tilkalt for å ta seg av den brannskadde personen." samt "Den ble tilkalt av utrykningslegen som allerede var på ulykkesstedet."

Akel (N)

04.09.11 11:30
Hei!
Wie übersetze ich auf norwegisch:
"Das hätte gut werden können"
Tusen Takk, Charlotte

04.09.11 11:32
det kunne blitt bra

04.09.11 14:12
Tusen Takk,
Charlotte

03.09.11 23:59
Kom plutselig til å tenke på dette: Synes tyskere i Norge at det er vanskeligere å lære norsk enn språk i andre land fordi vi har så mange spesielle dialekter, og fordi norsk språkpolitikk også verner om dialektene og ikke favoriserer et standardisert norsk talemål?

Nynorsk:
Kom brått til å tenkje på dette: Tykkjer tyskarar i Noreg at språklæring er vanskelegare enn i andre land av di vi har så mange særskilde dialektar, og av di norsk språkpolitikk vernar om talemåla og ikkje har framsete eit standardisert norsk talemål?

04.09.11 10:13
Jeg har vært i Norge som utvekslingselev og synes ikke at det er vanskelig. Jeg gikk på norskkurs før jeg reiste, men vertsfamilien min i Bergen snakket sjølsagt helt annerledes enn folk i norskboken min. Men det tok ikke lang tid før jeg lærte det og i dag sier jeg "eg" og "ikkje" og har ikke peiling på hunkjønnsord.
I begynnelsen var det litt vanskelig å lære seg å skrive, fordi jeg ikke kunne skrive akkurat sånn som jeg snakker og fordi jeg ikke visste om ordene jeg hadde lest et sted var nynorsk eller bokmål. Men jeg tror jeg klarer det ganske bra nå.
Og jeg møtte faktisk en gutt fra Norge som hadde vertsfamilie i Sachsen i Tyskland og hadde samme problem - bare uten to skriftspråk.

04.09.11 12:19, Geissler de
Jeg bor heller ikke i Norge, men tillater meg likevel å synse litt om det.
Personlig har jeg aldri opplevd det som et problem.

Selvsagt hadde jeg vanskelig for å forstå svigerfaren min, som er fra Nord-Trøndelag og
født på 20-tallet, da jeg først begynte å lære norsk. Men dette oppfattet jeg aldri som
noe som hadde med den spesielle språksituasjonen i Norge å gjøre; hadde svigerfaren min
vært italiensk, hadde det nok vært like vanskelig.

Det at man til enhver tid er utsatt for ganske mange forskjellige dialekter, gjør at man
venner seg til dem ganske fort, når norskkunnskapene først har nådd et visst nivå.

10:13 er inn på noe, når h*n nevner Sachsen: Jeg ser ikke bort fra at det kan være
vanskeligere omvendt, dvs. for en nordmann i Tyskland, i og med at dialektene stort sett
har sin plass i det private og uformelle. Man har altså mye mindre anledning til å høre på
og venne seg til de forskjellige dialektene. I tillegg er forskjellene innenfor det tyske
dialektlandskapet mye større og utpreget enn i Norge.

04.09.11 15:13
Jeg er tysk og har bodd i Norge i to år. Jeg hører ofte: Er du tysk? Du snakker bra norsk men det var ganske lett for deg å lære språket, ikke sant? Tysk og norsk er jo så like. Imidtlertid svarer jeg mest med et spørsmål: Hvis du synes at det var lett å lære språket som er så likt med tysk, hvorfor snakker vi ikke på tysk med hverandre? De fleste begynner å tenke litt, og sier at dem hadde tysk på skolen, men lett var det ikke.
Jeg synes uten motivasjon lærer man ingenting, verken norsk eller tysk, engelsk eller spansk. Jeg kjenner folk som lever i Norge i mer enn tjue år, men kan ikke norsk i det hele tatt.

04.09.11 20:58, VG_V0 de
Jeg er tysk og har bodd i Norge i sammenlagt 9 år. Jeg tok noen semestre med språkkurs før jeg dro til Tromsø for å studere der i ett år. I begynnelsen var jeg nokså overrasket over en del ord som var helt ukjente for meg i den lokale dialekten men det tok ikke lang tid før jeg begynte å bruke dem selv. Samtidig var det studenter fra alle Norges kanter i Tromsø og noen av dem slet jeg en del mere med å forstå enn andre. Siden har jeg bodd i Stavanger og bor nå i Trondheim. Det tar alltid litt tid å venne seg til en ny dialket men jo flere du forstår jo lettere blir det med enda en. Jeg antar at det er ganske likt for nordmenn som drar til Tyskland.
Fasit: Ja i begynnelsen er det noe vanskelig, men etter en stund legger en (nesten) ikke merke til dette med dialektene lenger. Da blir det tom. greit å lese nynorsk selv om det er noe mere slitsomt.

05.09.11 01:23, Mestermann no
Jeg bodde de første årene i Tyskland i Schwaben, og det var vanskelig den første tiden! Høytysken var ikke noe
problem, men dialekten var vesentlig forskjellig fra den. Men etter en stund gjennomskuet jeg den, da.

Heldigvis slapp jeg det problemet som mange utlendinger i Norge står overfor, tror jeg, nemlig at folk i det daglige
også mer og mer er gått over til å skrive den lokale dialekten sin, og blåser i bokmåls- eller nynorsk-normen. Det må
være vanskelig, tror jeg.

05.09.11 09:18
Jeg tror de tyske dialektene gjennomgående har flere egne ord enn de norske.
Avhengig av historie og beliggenhet til tilgrensende land, kommer oggså innflytelse derfra.
Bayern for eksempel har mange ord som stammer fra latin, italiensk, fransk og slavisk
som skiller seg klart fra det germanske lenger nord. Her er det bare å pugge.
Vår potet heter kun det over hele landet ( toffel i Hallingdal ),mens man i Tyskland
hører Erdapfel, Erdbirne ( Ebira ), Grünbirne ( Grumbire/Grumbeere )Tüffelken,
Duffel og sågar Nudeln ( Uckermark )

Oddy

05.09.11 16:35, VG_V0 de
Oddy - allerede under mitt første besøk på Ål i Hallingdal fikk jeg høre "jordeple" i stedet for potet, men det var heldigvis ikke noe problem for meg, siden jeg er fra et strøk i Tyskland der man sier "Erdepfel/Herdepfel". Det finnes "desverre" mange veldig egne ord i ulike norske dialekter.
Det er faktisk ganske nyttig å kjenne til flere tyske dialekter og også mindre brukte høytyske ord når man kommer bort i ukjente norske dialektord. Det skjer veldig ofte at jeg finner et tilsvarende ord i en eller annen tysk dialekt (det hjelper med nordtysk mor, østtysk far og oppvekst i sørvest).
I Ål sier dem også "me svalast" for "vi snakkes". Selv om "schwafeln" har en noe annen betydning på tysk syns jeg at det går forholdsvis lett an å finne en felles rot og skjønne sammenhengen.

05.09.11 20:47
Mestermann, jeg synes ikke det er vanskelig når folk skriver dialektene sine, ikke vansekligere enn å lese nynorsk når man er vant til bokmål eller omvendt. Eg gjør det sjøl ganske ofte på facebook og det er ikkje noke problem. ;)

06.09.11 01:20, Geissler de
I woaß ja ned, wia guat dasd du Boarisch vastehsd, awa moanst ned aa, das ois a weng oafacha
gang, nå ålle gleich schreiwadn?

06.09.11 05:16, Mestermann no
@ 20:47: sikkert ikke. Men her var det jo spørsmål om hvordan en utlending skal forholde seg til det når han eller
hun lærer norsk fra grunnen av.

Om jeg skriver: "truru?" i stedet for "tror du?" - så er det selvsagt forståelig for den som allerede kan (øst)norsk, men
ikke så lett å gjennomskue for den som er begynner i språket. Når en venn av meg på facebook, som er fra Vinstra,
skriver "e fe lyst te å bli veggis når e ser slek", så er ikke det umiddelbart forståelig for den som ikke behersker
dialekten, men som forholder seg til bokmål eller nynorsk som utgangspunkt for egen læring.

De færreste er like lidenskapelig opptatte av språk som mange av de faste bidragsyterne her inne er. Selv kan jeg
sitte og stirre fascinert på Geisslers siste bidrag til jeg (tror) jeg forstår det, men for de fleste som lærer et
fremmedspråk, er overføringsverdien av en slik forståelse minimal, i allfall hvis de ikke bor i Bayern. Antagelig
forholder det seg likedan for en tysktalende som har slått seg ned i Buskerud, stilt overfor f.eks. et innlegg skrevet
på lydrett vossamål.

03.09.11 18:19
Har noen et forslag til en god oversettelse til norsk av "nur dass dieser, als solcher, nicht gesetzt wird, nicht zum Vorschein kommt"?

Noe i retning av "bare at denne, i denne egenskap, ikke blir ???, ikke kommer til syne"?

03.09.11 18:44
Kan du gi litt mer sammenheng? Hva er "dieser"? Et menneske?

03.09.11 21:09
Sammenhengen er:
" ... wie auch jeder äussere Gegensatz zuletzt einen inneren voraussetzt, auf einem innern beruht: nur dass dieser, als solcher, nicht gesetzt wird, nicht zum Vorschein kommt."

03.09.11 23:16
Jeg forstår dette "gesetzt" som "postuliert/postulert". Med andre ord:
"at denne (indre motsetningen) selv ikke blir postulert, ikke kommer til syne".

Men jeg er ikke helt sikker. 1900-tallets filosofiske språk er ikke lett å gjennomskue...

05.09.11 01:24, Mestermann no
...bare at denne, som sådan, ikke blir postulert, ikke kommer til syne.

03.09.11 09:00, peter620
Stikkord: lederdyr, lederulv, Leittier, Leitwolf
Wie übersetzt man eigentlich "Leittier" und "Leitwolf" auf norwegisch? Nicht mit "alpha", das ist klar, aber wie heisst es? Hoffe jemand kann helfen :)

03.09.11 09:32
Lederdyr - lederulv. eller bare (flokkens) leder.

Snakker vi om husdyr, er det jo gjerne bjelleku/-sau det dreier seg om.

Akel (N)

03.09.11 11:21
Danke!

02.09.11 22:35
Stikkord: Tourismusverband
Hei, entspricht der Tourismusverband der turistforening, also DNT? Denn der DNT ist in meinen Ohren eher ausschließlich fürs friluftsliv zuständig, oder? Und falls ja, wie würde man dann "Tourismusverband" übersetzen bzw. was ist die norwegische Entsprechung? Tusen takk!

03.09.11 00:45, Mestermann no
Reiselivsforening.

03.09.11 03:23
- eller kanskje "reiselivsforbund"?

Det nasjonale nærings-/arbeidsgiverforbundet innenfor reiseliv i Norge finner du her:
http://www.nhoreiseliv.no

Akel (N)

03.09.11 08:02
God morgen, tusen takk for svarene! Men finnes det også et uttrykk som har med kultur og arrangement i turisme å gjøre? Kanskje litt upassende med "reise"livsforening i denne sammenhengen. Tusen takk enda en gang!

03.09.11 08:33
Er det lokale/regionale organisasjoner som skal fremme tilstrømmingen av turister til et gitt område du tenker på?

Slike organisasjoner tror ikke jeg vi egentlig har noe standardisert begrep for. Men du kan jo se her på regjeringens Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. kap 8 om Organisering
http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/rapporter_planer/planer/2007/verdifull...
hvor en bruker "destinasjonsselskaper" og "reiselivslag".

Begrepet "reiseliv" brukes i betydelig grad i sammenhenger hvor det også omfatter kulturtilbud og andre elementer som får folk til å ønske å reise et sted.

Akel (N)

02.09.11 22:29
Der "Empfang", wenn man seine Gäste empfängt, ist das dann eher "mottak" oder "mottagelse"? Es soll weder der große Empfang, noch der Empfang einer Rezeption, sondern lediglich das SUbstantiv von "(freundlich) empfangen" sein. Danke euch! m.

03.09.11 00:42, Mestermann no
Velkomsten. Det var en hyggelig velkomst.
Oder: Mottagelsen. Vi fikk en trivelig mottagelse. Vi ble godt tatt i mot.

02.09.11 14:07
liebes Forum,
ich kann folgenden Satz nicht genau übersetzen:
vi kunne sikkert vaert mye flinkere til.....
Besser gesagt, ich verstehe die obere Konjuntiv-Struktur nicht, Kunne+partizip?
Vielen Dank für die Hilfe
Rosario

02.09.11 14:37
Drückt die Vergangenheit aus.
Vi kunne sikkert vært mye flinkere til å skyte, da hadde
vi vunnet kampen.
Vi kan sikkert være mye flinkere til å skyte, da vinner vi nok
kamper vi også.
Oddy

02.09.11 15:10
Hei,
ich bin nicht der Fragesteller, aber wie übersetze ich diesen Satz jetzt?
Vi kunne sikkert vært mye flinkere til å skyte, da hadde vi vunnet kampen.
Tusen Takk
Kim

02.09.11 15:57
"Wir hätten sicherlich viel besser im Schießen sein können, dann hätten wir den Wettkampf gewonnen."
Gruss habo

02.09.11 16:04
Dankeschön!
Kim

02.09.11 18:57
Die volle Form ist "vi kunne ha vært", aber "ha" wird hier gerne weggelassen. Ebenso mit anderen Hilfsverben: kunne/ville/skulle/måtte (ha) X (X=Verb im Partizip Perfekt)

04.09.11 17:51
Danke für die Einträge, es war sehr hilfreich!
rosario

02.09.11 12:02
Hei folkens!

Lurer på om følgende setning er grammatisk riktig skrevet.

"Jeg tror ingen skrev noensinne bedre bøker."

Takk for hjelpen!

02.09.11 12:30
Jeg tror ingen noensinne skrev bedre bøker.

02.09.11 13:22
Oder: Jeg tror ingen skrev bedre bøker noensinne.

02.09.11 14:50, Cerebellum no
Jeg synes det blir litt bedre på denne måten:

'Jeg tror ikke det noensinne har vært skrevet bedre bøker'

selv om ordinnholdet for så vidt er litt forskjellig. Meningsinnholdet er det samme.

02.09.11 16:52
Om meningsinnholdet er det samme, vil jo avhenge litt av konteksten, da, Cerebellum.

Det originale utsagnet knytte seg utvilsom til person (forfatteren), men din versjon har mulighet for referanse til tid/sted.

Jeg er enig med 13:22 som det beste forslaget.

Akel (N)

02.09.11 09:55
Hei, kan dere hjelpe meg litt med en regel for norsk bestemt form flertall?
F.eks.(entall - flertall ubestemt - flertall bestemt):
arrangør – arrangører – arrangørene (oder arrangøreRne??)
kunstner – kunstere – kunstnerne
partner – partnere – partnerne
skulder – skuldre – skuldrene (gesprochen höre ich immer ”skulderne”)
opprører – opprørere – opprørene

Sind die Formen soweit richtig? Und könnt ihr mir für die Pluralbildung solcher Wörter (auf "r" oder "er") eine Regel nennen? Wieso heißt es z.B. nicht "opprøreRne" (mit R)?
Mir wurde auch von einem Norweger gesagt, "arrangørerne" (mit R) klänge falsch und müsse "arrangørene" heißen.
Vielen Dank! m.

02.09.11 10:26
Alles richtig, nur nicht opprørene.
Et opprør - opprøret - opprør - opprørene
En opprører - opprøreren - opprører - opprørerne.
Regel ? Keine Ahnung.
Oddy

02.09.11 10:27
opprørere selvfølgelig.

02.09.11 11:31
Ausgerechnet das Beispiel opprørene (nicht opprøreRne!) hab ich heute in der Zeitung gelesen (oder nrk.no oder so)! Nur deswegen bin ich auf meine allg. Verwirrung bezüglich der Pluralbildung gekommen...
Ok, und der unbestimmte Plural ist also opprører, danke.
Hat noch jemand eine Regel für mich? (Denn im WB stehen ja die Pluralformen auch nicht, sodass man sie lernen könnte.) Danke.

02.09.11 11:32
Bin ich doof, alles klar. Opprørene = die Aufstände; opprørerne = die Aufständischen. Komme ganz durcheinander bei den ganzen "r"s und "n"s... Danke, Oddy.
Jetzt nur noch eine Regel, bitte. :)

02.09.11 13:19, Geissler de
Die Regel, bittesehr:
Wörter auf -er, die den unbestiimmten Plural auf -ere bilden (das sind oft
Personenbezeichnungen), bekommen die bestimmte Endung -erne im Plural.

arbeider - arbeidere - arbeiderne
tysker - tyskere - tyskerne

Anders aber søster, skulder, alder usw., da der Plural nicht -ere/ ist.

Die Regel noch kürzer: wenn -ere, dann -erne.

02.09.11 13:25
Aaaaahh, ja stimmt, danke, Geissler! (Verwirrung hatte v.a. auch meine Annahme gebracht, "opprørene" käme von "opprører" statt von "opprør"). Tusen takk :)

01.09.11 16:56
Hei alle sammen!

Jeg trenger hjelpen deres enda en gang. Jeg har ikke helt forstått disse setningene:

"Du har trolig fått med deg Eric Whitacres "Virtual Choir". Prosjektet, hvor 185 sangere fra hele verden sang Whitacre sin "Lux Arumque" sammen via YouTube vakte oppsikt da det ble realisert i 2010."

Eigentlich verstehe ich nur die Wendung: "Du har...fått med deg..." nicht so recht; der Rest ist klar.

Tusen takk på forhånd!

Mange hilsener fra Birgit

01.09.11 17:09
Fast wie die deutsche Wendung: du hast sicher mitbekommen (mitgekriegt) ...
(d.h., du hast es bemerkt, registriert, kennst es)

02.09.11 10:12
Takk skal du/dere ha!

En hilsen fra Birgit

01.09.11 15:00
Stikkord: dødsrike, Unterwelt
Hallo, wie bezeichnet man auf Norwegisch denn die "Unterwelt" der Antike? DAnke euch :)

01.09.11 15:12, Ulrike Wälder de
dødsrike

01.09.11 15:18
Oje, das klingt ja düster. Danke Ulrike. Gibt es auch sowas wie "underverden" und falls ja, ist dødsrike gebräuchlicher?

01.09.11 16:09, Ulrike Wälder de
"underverden" gibt es auch - aber ich glaube (ohne es allerdings zu wissen, da wäre ein Muttersprachler gefragt), dass "dødsrike" gebräuchlicher ist.

02.09.11 01:45, Mestermann no
Beides geht, obwohl "Dødsriket" üblicher ist:
"Dødsrikets gud var Pluto." "For å komme inn i Dødsriket, måtte man krysse Styx."
Aber immer:
"Orfeus i Underverdenen".

02.09.11 09:55
Danke euch beiden! :)

02.09.11 14:53, Cerebellum no
Ellers har vi absolutt 'underverden' også, men i en annen betydning.

'I Oslos underverden' brukes gjerne for å uttrykke 'blant Oslos kriminelle'.

01.09.11 14:23
Hei!
Wie heißt auf norwegisch: "Das wäre schön gewesen (Det være fint) "?
Tusen Takk, Kim

01.09.11 15:05, Geissler de
Det hadde vært fint.
Det ville vært fint.

01.09.11 15:06
Hei Kim, "det hadde vært fint" ist das gängigste!
("Det ville være fint" oder "Det ville vært fint" müssten auch gehen. Jeweils mit leichtem Bedeutungsunterschied.
"Det hadde vært fint (om...)" kann präsentisch und noch erfüllbar sein, also = "es wäre schön (wenn...)". Aber auch vergangen und nicht mehr erfüllbar (irreal), also = "das wäre schön gewesen (wenn...)". Dein Fragesatz meint ja bestimmt, dass es nicht mehr erfüllbar ist. LG

01.09.11 15:07
..tschuldigung: "det ville være fint" geht hier natürlich nicht! DAS wäre dann nur präsentisch. LG

01.09.11 16:10
Vielen Dank.
Kim

01.09.11 10:58
Hei!
Kann man die Umluftfunktion beim Herd Ventilasjon nennen?
Danke im voraus!
Wolfgang

01.09.11 11:43
varmluft

01.09.11 17:17
jeg har lest omluft også...

01.09.11 18:54
omluft - da snakker man om inneklima, klimaanlegg

01.09.11 19:07
Vertsmoren min glømte gjerne å "sette på viften", men det er mulig at det er mer "familiespråk".

02.09.11 08:01
Komfyren har varmluftsvifte(r).

september 2011

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned