29.04.07 10:36
Könnte mir jemand ein paar Beispiele geben, wo in Bokmål und Nynorsk die Wörter komplett verschieden sind?
Jeg lurer om det er en som kan gi meg eksempler hvor bokmål og nynorsk ordene er helt forsjkellige?
Mvh RS

29.04.07 11:04
Hei god dag RS,
ich versuche es einmal:
Gangar = fotgjenger
Givnad = naturlig egenskab/medfødt
Gjed = sinn, tanke, minne
Hugbod = anelse
Hugsløysa = tankeløshet
Illing = vrede person
lunt = stille
Moldvond = jordrotte
Es gbt viel mehr, nur muß ich nachsehen, weil ich täglich nur bokmål benutze.
God søndag fra Claus i Kristiansand

29.04.07 11:11
Det kan kanskje hjelpe litt:
http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Fra_bokmaal_til_nynorsk/
klem,
Livee

29.04.07 19:36
Bei folgendem Nynorskterm handelt sich allerdings um einen Scherz:

kjærlighet på pinne ( bokmål ) = hugleik på staur ( nynorsk ) = Lutscher

Lemmi

29.04.07 20:05
Jeg er norsk og skjønner at nynorsk det kan jeg ikke, selv om jeg har hatt det som sidemål.
Lurer egentlig på hva utlendinger skal med det...

29.04.07 20:25
Men mange av nynorskeksemplene her har synonymer som er veldig like bokmålsordene, så at ordene er helt forskjellige kommer helt an på hvilket ord man velger for anledningen.
sinn, tanke, minne, aning, tankeløyse, stille er nynorsk.
lun, lunt kan man si på bokmål også med akkurat samme betydning.

Jeg synes nyno. "røynsle" er fint = "erfaring". Men begge ordene kan brukes både på bokmål og nynorsk (selv om "røynsle" er sjeldent på bokmål...)

30.04.07 09:42
Vielen Dank für die Antworten; og bare som forklaring hvorfor en utlending trenger det: Jeg bor for tiden i nynorsk-landet og er bare interessert i sånne ting.
Mvh RS

30.04.07 11:52
nynorsk braucht man weil:
- man in manchen gegenden sonst elementare dinge nicht versteht (eg vei:t itje)
- im fernsehen leider manche filme nur mit nynorsk untertitel laufen ...
- und weil man immer wieder auf norweger trifft, die meinen nur ihre nynorskähnlichen dialekte sind richtiges norwegisch und sich folglich nicht die mühe machen mit armen ausländern bokmål zu reden (und die muß man ja auch verstehen)

30.04.07 12:49
Das letzte Argument kann man auch positiver formulieren: Sie sind stolz auf ihr Dialekt und sind gewohnt, in allen Situationen (auch bzw. v.a. in der Schule) den eigenen Dialekt zu sprechen. Viele denken gar nicht richtig daran, dass es Situationen gibt - wo man mit Ausländern spricht - wo man sich moderieren könnte oder sollte. Ich denke es ist eine Kombination aus 1) nicht darüber reflektiert zu haben, 2) sich schämen, bokmål zu sprechen (das gibt's durchaus) und 3) sich nicht bemühen.