29.01.07 20:01, Leah2
Hallo!
Ich muss hier in Schottland einen Essay in Norwegisch schreiben. Im Moment habe ich die Grippe und mit denken steht es da nicht so zum besten! Könntet ihr meine Übersetzung vielleicht überprüfen? Zuerst kommt mein Text in Deutsch und dann die Übersetzung. Ich wäre euch SEHR DANKBAR, wenn ihr mir hefen könntet!

Der deusche Text:
Eine Person, die ich bewundre.

Eine gute Frage, Nach welchen Kriterien muss man vorgehen, wenn man eine Peron wählen soll, die man bewundert? Sollte die Person berühmt sein oder sollte sie eher aus dem alltäglichen Leben stammen? (Ein Durchschnittsmensch oder eine Berühmtheit?)
Die Berühmtheit kann man, meines Erachtens, als Kriterium ausschließen, da ein solches Vorgehen stets oberflächlich ist.
Somit bleiben nur noch die Leute aus dem alltäglichen Leben übrig. In seinem Leben trifft man tausende von Menschen. Wer ist es da wert bewundert zu werden und wer nicht? Sicherlich gibt es an fast allen Menschen etwas Bewundernswertes. Doch hier wird nur nach einem einzigen Menschen gefragt und für mich persönlich kommt hier nur ein Mensch in Frage: meine Mutter.
Als ich neun Jahre alt war, ließ sie sich von meinem Vater scheiden. Das hieß, dass sie sich auch nach einer neuen Wohnung umsehen musste. Doch leider hatte sie mit drei kleinen Kindern (ich bin die Jüngste) und einem großen Hund kein Glück. Es waren sehr schlechte Voraussetzungen und so entschied sie sich für die einzig mögliche Lösung: Sie baute ein Haus und das obwohl sie noch keinen Job hatte. Natürlich bekam sie einen Job und in diesem wurde sie so gut, dass sie aufstieg, etliche Fortbildungen gibt und schon zahlreiche Fernsehinterviews geben musste. Sie ist eine der Besten in ihrem Job und unser Landkreis ist in den Fachkreisen in ganz Deutschland dafür berühmt und berüchtigt!
Weiterhin hat meine Mutter meine zwei älteren Brüder (Jan 27 & Leif 28) und mich großgezogen. Sie konnte uns allen ein Studium ermöglichen. Sie opfert für uns einfach alles und ermöglicht uns dadurch ein gutes Leben. Selbstverständlich gibt es auch Einschränkungen. Doch die sind nicht von Nachteil, eher im Gegenteil. Wir wurden zu verantwortungsvollem und selbstständigen Handeln und zu sozialem Verhalten erzogen. Dies ist für das später Leben nur von Vorteil!
Meine Mutter ist jetzt 58 Jahre alt und sie arbeitet immer noch Vollzeit, um meinen Bruder und mich weiterhin noch finanziell unterstützen zu können. Sie opfert sich für uns auf! Als ich meine zig Operationen hatte, war sie immer an meiner Seite! Eine ganz tolle Mutter!
Zurzeit lebt sie alleine in unserem Haus, da alle unterwegs sind. Wir haben noch einen Hund und um den kümmert sie sich auch noch alleine. Bei allem was meine Mutter täglich leistet, bleibt es nicht aus, sie bewundern zu müssen. Sie ist die stärkste Frau und die liebevollste Mutter, die ich kenne!!!!

Übersetzung:
En person jeg beundrer.

Et godt spørsmål! Hvilke kriteriumer må du anvende, om man skal velge en person du beundre? Skal personen er berømt og skal peronen stamme fra hverdags livet? ( Et gjennomsnittlig menneske og en kjendis? Kjendisen kan man, etter mitt skjønn, utelukke fra kriteriumene, da et sånt fremferd er stadig overfladisk.
Følgelig blir igjen bare enda personene fra hverdags livet. I livet sitt møter man tusen mennesker. Hvem er verdt å bli beundre og hvem er ikke? Sikkert er der alltid noe beundrigsverdig om nesten alle mennesker. Dog her spørre dere bare om ett eneste menneske og for meg i egen person kommer på tale bare én person: mora mi.
Som jeg ver ni år, skilles foreldre mine. Det er ensbetydende med at hun også måtte se seg om
et nytt leiglihet. Dog dessverre hadde hun med tre unge barna (jeg er minst barna) og et stort hund ingen lykke. Det var veldig dårlig forutsetninger og derfor bestemmte hun seg for eneste mulig løsning: Hun byggde et hus og det til tross for hun hadde enda ingen jobben. Naturligvis fikk un en jobb og i denne jobben ble hun så god, at hun stigte opp, somme videreutdanninger ga og allerede måtte gi mangfoldige intervjuer på TVen. Hun er beste i jobben hennes og for den forvaltningsenheten oss som består av flere landkommuner (NOK) er berømt og beryktet i helt Tyskland!
Fortsatt oppdraddr mora mi mine to eldre brødre ( Jan 27 år og Leif 28 år) og meg. Hun kunne for oss alt sammen (brødre mine og meg) gjøre mulig et studium. Hun ofret lettvint alt for oss og gjorde mulig oss derved et godt liv. Selvfølgelig er det også innskrenkninger, jo den er ikke en ulempe, snarere stikk motsatt. Vi ble oppdratt å handle ansvarsfull og selvstendig og å vise sosialt atferd. Ditt er bare en fordel for seneret livet!
Mora mi er nå 58 år og hun arbeider ennå full tiden, for at hun kan fremdeles finansiere broren min og meg. Som jeg hadde massevise opersjonene mine, var hun alltid ved meg! Ei kjempegod mor!!! For øyeblikket bor hun alene i huset oss, da all er underveis. Vi har også en hund og hun enda vise omhug for han alene Ved all mora mi nedlegge daglig, må man beundrer hun. Hun er den sterkeste frue og den kjærligste mora, som jeg kjenner!!! Tusen takk mor!!

VIELEN DANK!!

29.01.07 23:57
Hallo,

in der Sache selbst kann ich leider nicht behilflich sein.

Aber mal jenseits von Deutsch, Norwegisch, Grammatik, Übersetzung und so: Wenn das keine wunderschöne Liebeserklärung an die eigene Mutter ist...

Freundlich grüßt: Thorge

30.01.07 11:04
Hei i Skottland,
Jeg gjorde et forsøk. Se på det. Jeg hadde gledet meg om andre kan bruke dette for å forbedre det enda mer.
Hilsen Claus f. t. i Trondheim

En person jeg beundrer.

Et godt spørsmål! Hvilke kriterier må man anvende, når man skal velge en person som man beundrer? Skulle personen være berømt og skulle personen være et hverdagsmenneske? ( Et gjennomsnittsmenneske eller heller en kjendis?)
etter mitt skjønn kan man utelukke kjendisen som kriterium, sidne et slikt fremferd må bli overfladisk.
Følgelig blir kun hverdagsmennesker igjen. Man møte i sitt liv tusener av mennesker. Hvem er av dem er beundringsverd hvem er ikke? Sikkert er der alltid noe i hver menneske som er beundrigsverd. Her spørs det kun om ett eneste beundringsverdi menneske for meg. For meg er det kun tale om én person: mora mi.
Som niåring, skiltes foreldrene mine. Det var betydde at hun måtte se seg om
et nytt leilighet. Dessverre var hun med tre små barna (jeg er minst barn) og et stort hund uheldig. Det var veldig dårlig forutsetninger. Hun bestemte seg derfor for den eneste mulige løsning: Hun bygde et hus. Det til tross for at hun hadde fremdeles ingen jobb. Selvfølgeig fand hun en jobb. På denne jobben ble hun så god, at hun steg opp. I dag underviser i dag selv og har gid flere TV- intervjuer. Hun er en av de beste i jobben sin. I fagkretser er vårt kommune i hele Tyskland berømt for det!
Likevel har mora mi oppdratt mine to eldre brødre ( Jan 27 og Leif 28 år) og meg. Hun har gjort det mulig for oss at vi tre kunne studere. Hun ofret rett og slett alt for oss. Og gjorde det mulig oss at vi fikk et godt liv. Selvfølgelig finnes det også innskrenkninger. Det er ingen ulempe, snarere stikk i mot. Vi ble oppdratt å handle ansvarsbevist og selvstendig og å vise sosialt atferd. Det er for det senere liv kun et fordel!
I dag er mora min 58 år gammel. Hun arbeider fremdeles hele tiden, for å kunne støtte broren min og meg videre økonomisk. Hun ofrer seg for oss. Den gang jeg hadde mine mange operasjoner, stå hun hele tiden ved min side! Ei fantastisk god mor!!!
For tiden lever hun alene i huset vårt, siden alle er på reisen. Vi har også en hund som hun forsørger helt alene. Når jeg ser på hva mora min til daglig yter kan jeg ikke annerledes en å beundrer henne. Hune r sden sterkeste kvinne og kjæreste mor som jeg kjenner!!! Tusen takk mor!!