29.05.21 18:11, Waldvogel
Warum hassen die Norweger den armen kleinen Buchstaben æä so sehr? Er ist fast gänzlich ausgestorben. Man hat eine Säuberung durchgeführt und nicht viel bleibt übrig. Være (sein) und været (das Wetter) aber die Westländer sagen sogar vere und veret :) Die Schweden und Dänen haben so viel æä aber die N nicht. Empfinden sie æ/ä als Symbol einer Fremdherrschaft? Danskeveldet? Warum nicht danskevældet?

30.05.21 21:22, Wowi
Das Prinzip der Schreibweise der norwegischen Wörter ist gemischt lautgerecht und etymologisierend. Viele “æ“ wurden mit der Rechtschreibreform 1907 zu “e“, aber das hatte wohl nichts mit Hass oder danskevælde zu tun, sondern mit dem Bestreben, die Schreibung der norwegischen Aussprache anzupassen (lautgerecht). Geblieben sind viele æ vor r, und einige vor anderen Konsonanten. Viele von denen hatten schon en æ in Altnorwegisch.
Vor L zB fæl, hæl, mælt, forkæle, fredsæl, kjæle, pæl (auch pel).
Andre sind, ohne Anspruch auf Vollständigkeit, forræder, sæd, schæfer, bevæpne, væske, ætt, væte, dæven, jævel, kvæve, ræv, svæve …
Dazu einige lautmalende: æsj, bæsj, bæ …
Etymologisierend ist zB das Beibehalten vom anlautenden stummen h (hva, hvor, hvem, hval …) und vom stummen d besonders im Auslaut (glad, sand, vind, kveld …).
Schwedisch folgt dem Prinzip der lautgerechten Schreibweise; das erklärt die vielen ä (die sprechen eben nicht Norwegisch, sondern Schwedisch) und den Wegfall der stummen Buchstaben.

30.05.21 22:05, Carl de
Men uttales ikke mange av dine eksempler snarere som e enn æ? Foræder uttales vel heller som foreder enn som foräder som i "bäsj" eller "ätt" eller räv som jo opplagt er noe annet enn en rev. Selv væske uttales kanskje mer sånn som veske - til tross for at det blir et annet ord da. Ingen sier vel "Vähske" om "væske"?

30.05.21 23:41, Wowi
Jeg sier ikke noe om hvordan bokstaven uttales i de enkelte ordene. Det er bare en liste av ord med æ som jeg kom på. Noen av dem har æ pga. etymologi (f.eks. hæl av norrønt hæll, uttales he:l), noen har beholdt dansk form (f.eks. sæd, uttales se:d), og noen uttales med æ (f.eks. fæl). Det kan også ha spilt en rolle for valg av æ at det fins beslektede ord med å (sæd/så, væske/våt, forræder/forråde, …). I så fall er det igjen etymologien som påvirker skrivemåten. Det hele beror, som sagt, på en blanding av etymologiske prinsipper og lydrett skrivemåte som folk klokere enn meg har funnet på.

31.05.21 01:34, Waldvogel
Takk for svar, Wowi, men jeg er ikke enig. Østlendinger uttaler gjerne æ hvor vestlendinger sier e, så det finnes ingen berettigelse i uttalen for å omvandle æ til e i skriftspråket. Jeg har ikke som du noen respekt for språkrådets beslutninger. I Norge hersker språkkaos, det er bare å innse. Jeg tror faktisk hat og ødeleggelsesvilje er motivet bak alle språkreformene. Kulturmarxisme. Man ville rive ned det fine dansk-norske kulturspråket som gullalderdikterne skrev og erstatte det med lovløst knot så ingen mer kan si hva som er godt og dårlig språk. Det klasseløse språksamfunn :( Alt bare for å ergre og ydmyke det dannede borgerskap.

Når det gjelder dine eksempler tror jeg man beholdt æ fordi det finnes et ord med e som betyr noe annet: fæl (fele, fell), hæl (hel, ikke delt), mæle (mele sin kake), kjæle (kjele, kokekar), sæd (sed, skikk), væske (veske, håndveske), ætt (ett, spist, et), væte (vete, kornslag), svæve (sveve i luften), forræder (reder, skipsreder, utrede). Dæven, jævel og ræv er alle slang eller dialekt. Det heter egentlig djevel. Kvæve og svæve er meget uvanlige ord. Videre sand (sann, sannhet), vind (vinn, vinne noe), kveld (kvell i målet), glad (gla, solen glar, aftenrøde). Ellers har man fjernet nesten alle æ.