Heinzelnisse

Her oppsto det en feil: det må hete
Hvilken forskjell... Eller hvilke forskjeller...
Så rart at man fortsatt skulle begå slike grove feil etter å ha hatt befatning med norsk i så lang
tid...

Det må nok være lei seg, med seg til slutt. Det fins et anna uttrykk der seg kommer foran lei, å se
seg lei på at... f.eks. de har sett seg lei på at ingen følger reglene, og må derfor stramme inn...
Jeg tenker ellers at å det å være trist er ganske synonymt med å være lei seg, men ikke helt. Jeg
tenker at trist som regel er en stemning, mens det å være lei seg kanskje også kan brukes i litt mer
aktive uttrykk, ev. som en beklagelse: Å være lei seg for at noe gikk galt. Å være lei seg for at
vinduet blei knust. (Her kan det ligg anger under også, eller beklagelse, men ikke nødvendigvis. En
kan jo være lei seg for at vinduet blei knust av en fotball fra naboen også. Da er det jo snakk om
en stemning.) Viss jeg skulle putte trist inn her, ville jeg nok formulere meg litt annerledes: Å
være trist fordi noe gikk galt. Å være trist fordi vinduet blei knust.
Er det noen som vil korrigere?

Mange takk, Slogen, for den utførlige forklaringen.

Jeg er lei meg at jeg igjen bommet på plasseringen av refleksivpronomet i det gitte eksemplet til
tross for at jeg jo vet at det heter: "Han er lei seg." Men veien fra "han er lei seg" til "å være
lei seg" var antakelig for langt :-(.

At refleksivpronomet står etter verbet på norsk er jo soleklart og noe jeg knapt ville gjort feil
noen gang. Men jeg kan altså komme inn på et villspor når det følger en ytterligere partikkel etter
verbet. Som nettopp en adjektiv eller preposisjon.

Jeg mener å huske at det eksempelvis heter: "å tørke av seg beina på dørmatten. Og ikke: å tørke seg
av beina på dørmatten.

Meget viktig din henvisning til moteksempelet "å se seg lei på noe". Med det første så tenkte jeg at
dette er jo helt opplagt og noe helt annet grammatisk sett. Og etter å ha tenkt litt over det var
det jo ikke så klart likevel. For om regelen var at alle nærmere bestemmelser av verbet måtte stå
foran "seg" ville dette jo betydd at bestemmelsen "lei" måtte stått foran seg.

Så trodde jeg at man kanskje måtte skille mellom adjektiv i form for prædikativum og adverb. Å føle
seg skyldig i noe, ville man jo sagt.

Men selv det er vel ikke så enkelt. For i "å være seg noe bevisst" ( https://naob.no/ordbok/bevisst
) er jo også "bevisst" et adjektiv. Og likevel står "bevisst" ikke foran "seg" :-(.

Igjen: Man er nok "ute av seg".

Det virker for meg som om man må "lære seg utenat" stillingen av "seg" i forhold til attributter til
verbet. Eller gikk jeg glipp av en regel her?

Ellers mange takk for forklaringen om forskjellen på "å være lei seg" og "å være trist".

Trass i at man jo også på tysk kan "etwas Leid sein" som man kan være "lei noe" - eksempelvis lei
all maset til naboen - er nettopp dette å være lei seg for noe en nokså spesiell norsk vending som
vi på tysk mangler noe lignende.

Hyggelig dag i gode Norge!

Es tut mir leid, dass... er vel ganske det samme som, jeg er lei meg for at...?

Hei Slogen,

ja, antakeligvis. Men altså bare hvis du skal uttrykke at du skal beklage noe, helst uttrykke anger
overfor andre. Om du sier: "Jeg er lei meg for at naboguttene knuste stuevinduet mitt" eller "... at
jeg slo meg ikke trappen" kan du selvsagt ikke bruke "es tut mir Leid, dass..."
Da må det nettopp bli noe som "Ich bin traurig darüber, dass..."
Men kanskje man i slike tilfeller heller ikke på norsk ville brukt for at, men bare "at"?
"Jeg er lei meg at jeg datt og slo meg i trappo"?

Stemning: Jeg er lei meg fordi...
Beklagelse: Jeg er lei (meg) for at jeg...

Hva er trappo? Mener du trappa?

Hei Slogen, nettopp. Så du skiller ikke mellom "for" og "for at" hhv. bare "at". Rettere sagt kan
man vel ikke bruke bare "for" her, enten "for at" eller bare "at". Eller er det i det hele tatt
riktig med bare "at"? Jeg er lei meg at jeg slo meg i trappo?
Derimot skiller du mellom "fordi" og "(for) at". Og det gir jo mening.

Ellers: Trappen heter "trappo" på skikkelig godt gammelt strilamål eller bygdemål på Vestlandet. Du
finner noen innlegg på nettet i artikler der det brukes nynorsk eller sånn bred nynorsk dialekt.

Som i "Stordnytt møtte Johnsen og Tendø på toppen av trappo, då dei nett hadde skrive seg inn i
gjestebok nummer 17. Det var dei ikkje åleine om..." eller "Denne trappen vil få navnet «Telle-
trappo». Grunnen til det er at B. Telle..." eller "i ei potte inst på trappo framfor huset. Då dei
fyrste forsvann var eg eit par sekund inne"

Jeg skal innrømme at det er meget dialektalt og at jeg her ikke kunne dy meg for å spøke litt med
"trappo". "Trappo" er det min 100 år gamle grandtante ville sagt ;-). Hvem kan være mer ekte norsk
enn en 100 år gammel norsk grandtante?

Jeg tenker at du må ha FOR med i en beklagelse:
Jeg er lei (meg) for at jeg knuste ruta di.
Når det er snakk om ei stemning, kan en heller bruke FORDI:
Jeg er lei meg fordi jeg slo meg.

Tusen takk for den ytterligere utdypningen! Ha en god natt!