Heinzelnisse

Det er nok du, dessverre.

Med substantivet i bestemt form eller betydning, og/eller med bestemmelsesledd mellom hele og substantivet, får "hel" denne, åpne
formen:

Hele livet, i hele dag, i hele mitt liv, over hele Europa, hele uken, i hele verden, fra hele folket, hele tiden, han kjøpte hele greia, osv.

Merk også at man er på bærtur (ikke bæretur). På bærtur er man konkret ute i skogen for å plukke bær; i figurativ betydning betyr det at
man er forvirret, langt ute.

Was ich nicht verstehe, ist: warum heisst es "i hele mitt liv" und nicht "i hele mitt livet"? "In
meinem ganzen Leben" ist doch ein bestimmtes Leben, deswegen hätte ich eigentlich gedacht, dass man
da die bestimmte Form verwenden würde?

Hei Mestermann,
da var jeg altså på bærtur med bæretur og helt.
Det er helt skuffende.
Takk
Espen

Hei DaniVeit!
Jeg så det en gang til og det kan vare en feil i teksting.
Du kan se delen sjølv her:
https://tv.nrk.no/serie/monsen-paa-villspor/sesong/1/episode/4/avspiller

etter 48:35 høres det kanskje ut som "livet".
Hilsen
Espen

Takk Espen :) !

Jeg er ikke sikker på grunnen til at "hel" blir bøyd på denne måten uten samsvar, men jeg vil tro at det stundom er en avkortning av en
tidligere, mer fullstendig form: "I det hele liv", "i den hele uke", "i den hele verden" osv. Adjektiver på trykklett e bøyes ikke i denne
posisjonen: Det lille huset, det store barnet (men: Et lite hus, et stort barn").

Når "hel" er et substantiv, får det dessuten en -e på slutten: "det hele" (forøvrig som på tysk ganz - das Ganze):

I det hele er han en hyggelig fyr. Jeg kjenner henne ikke i det hele tatt. I det store og hele er det morsomt å ha barn. Jeg var på bærtur
med ryggsekk og det hele.

I TV-episoden sier Monsen entydig 38'45": "Jeg har vært en kanomann hele mitt liv." Det er riktig både i tale og tekst. Han kunne også
sagt "jeg har vært en kanomann i hele mitt liv", og det ville vært like riktig. Han kunne også sagt "i hele livet mitt" (med bestemt form i
"livet") Det han ikke kunne eller ville sagt, er "i hele mitt livet". Ved denne ordstillingen kan man ikke bruke bestemt form på "livet", og
det er heller ikke en feil som forekommer blant dem som har norsk som morsmål.

Takk Mestermann! Er det alltid slik, for eksempel: "på mitt bord", men "på bordet mitt"?

Ja. Det er en absolutt regel:

På bordet mitt – på mitt bord
I huset hans – i hans hus
I verdenen vår – i vår verden

Legg merke til at den siste varianten, på mitt bord, i vår verden osv., gjerne betoner et mer abstrakt, generelt eller figurativt forhold,
virker mer høytidelig eller formelt-litterært.

På bordet mitt står det en kaffekopp – domstolens avgjørelse har ennå ikke havnet på mitt bord
I huset hans bor det mange mennesker – i Guds hus er det mange rom
I verdenen vår er det kort avstand til naboene – dette er en oppførsel som ikke kan godtas i vår verden

Tusen takk for utførlig svar!

Nå har jeg fortsatt et spørsmål: gjelder det også i flertall? For eksempel,
et lavt bord med stueplantene mine på - det er ingenting skjønnre enn mine stueplanter?

Ja, riktig.