Heinzelnisse

Ja. Det er et fast uttrykk.

Mange takk. Var for trøtt til å forklare mitt anliggende nærmere. Det jeg mente var:
hvordan bøyes Superlativ i genitiv?
Men det er vel de samme reglene som gjelder for ord i positiv?
Da blir det altså også "de sterkestes rett" og "de brutalstes rett" og "de mest brutalstes
rett"?
Nei, det sistnevnte må være feil. Da ville det blitt en dobbel superlativ. Er det altså
"de mest brutale rett"? "De mest sterkes rett". I hvert fall rent grammatisk for
idiomatisk blir det vel "sterkestes" og ikke "mest sterke"?
Blir det også "de ältestes dårskap"?
Av en eller annen grunn sliter jeg litt med superlativ flertall genitiv. Kanskje fordi jeg
uansett ville sagt noe som "de mest late sitt rett"?

Her er det automatisk korrektur som gjorde noen rare ting. Bytt vennligst ut:
"de mest brutale rett" med "de mest brutales rett" og "de ältestes dårskap" med "de
latestes dårskap". Mange takk.

Ikke så lett å henge med i din bewusstseinstrom, så fint om du moderer innleggene dine litt for forståelsens
skyld.
Jeg plukker bare ut det jeg tror du ville spørre om: «de eldstes dårskap» kan man si (høyttravende og litterært)
men det er så vidt meg bekjent ikke noe uttrykk slik «de sterkeste rett er det».
-Tutankoopa

«de sterkestes rett» er det.

Mange takk, dere to. Man tilhenger altså bare "stes" på et adjektiv og så var det det.
Men der det så enkelt? De sterke-stes rett. Men det blir vel de radikal-stes rett og ikke
de radikale-stes rett? De brutal?e?-stes rett? De mest brutale-s rett?
De lovlydige-stes rett? De mest lovlydige-s rett?

Her ser du en rask oversikt over gradbøyning av norske adjektiv:
https://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99191

radikal, brutal og lovlydig hører til adjektivene som bøyes med mest. Jeg ville ha
brukt noe annet enn s-genitiv i disse tilfellene. Jeg er faktisk litt usikker på om
det teknisk sett går?
retten til de mest radikale de mest radikale sin rett (de mest radikales rett?)
Likeledes:
retten til de mest brutale
retten til de mest lovlydige

-Tutankoopa

Bøyningen er slik:

Den/det/de sterke - den/det/de sterkere - den/det/de sterkeste
Den/det/de radikale - den/det/de radikalere - den/det/de radikalestw
Osv.

Genitiv til disse dannes ved å føye til genitivs-s:

Den/det/de sterkes - den/det/de sterkeres - den/det/de sterkestes
Osv.

Mønsteret er helt regelmessig. Av stilistiske grunner vil man ofte velge andre løsninger, som Tutankoopa skriver,
men bøyningen i augmentativ og superlativ er som angitt over. Genitiv dannes ved å tilføye en s.

Den minstes gråt
Den peneres valg
Den vakrestes utkårede

Mange takk, atter en gang, dere to. Om selv norsktalende er usikker med bøyingen er det kanskje ikke så ille om man selv blir det som bare skriver et forkludret norsk...

Det er nok ingen som er usikker på bøyningen, rent grammatikalsk sett. Den er enkel:

sterk - sterkere - sterkest
radikal - radikalere - radikalest

Det vil ofte være slik at man velger bort rent augmentativ eller superlativ av adjektivet fordi det ofte ikke klinger
helt godt, spesielt hvis adjektivet har mange stavelser og mange konsonanter. Dette gjelder særlig når det
kommer genitiv til. "De radikalestes handlinger" virker oppstyltet og unødig komplisert. Da bruker man ofte heller
augmentativ og superlativ av et av de vanlige forsterkende adjektivene, som "meget, mer, mest", "stor, større,
størst" osv.:

De mer radikales handlinger
De mest radikales handlinger

Noen ganger vil man velge å lage slike konstruksjoner med "til" eller "sin" (garpegenitiv), men det blir ofte innfløkt
og rotete igjen:

Handlingene til de mer radikale
Handlingene til de mest radikale

De mer radikale sine handlinger
De mest radikale sine handlinger

Garpegenitiv bør stort sett unngås hvis man vil ha et klart og entydig, skriftlig språkbilde.