19.10.18 22:23
Hva lyder egentlig det bestemte flertallet av en spiser? Flere spisere i ubestemt flertall selvsagt. Men blir det til "de svoltene spiserne" eller "de svoltene spiserene" i bestemt flertall?

19.10.18 22:34
de sultne spiserne

20.10.18 01:18, Mestermann no
Ja, det er riktig som 22:34 skriver.

Legg merke til at mange substantiv ofte blir sammentrukket ved bøyning:

en spiser - spiseren - flere spisere - spiserne (ikke: "spiserene")
en gnier - gnieren - flere gniere - gnierne (ikke: "gnierene")
en bokhandler - bokhandleren - flere bokhandlere (ikke: "bokhandelere") - bokhandlerne (ikke:
"bokhandelerene")

Likedan endel adjektiver på -en, men slett ikke alle:
en sulten mann - den sultne mannen - de sultne mennene (ikke: sultene)
en prippen dame - den pripne damen - flere pripne damer - de pripne damene ((kke: "prippene")

"Svolten" er nynorsk og kan ikke brukes på bokmål. Eksempelsetningen ville lyde slik på nynorsk:

ein svolten spisar - den svoltne spisaren - fleir svoltne spisarar - dei svoltne spisarane

Legg merke til at her sammentrekkes ikke substantivet, bare adjektivet, ved bøyning.

20.10.18 12:32
Mange takk 22:34 og MM. Mellom sultene og sultne høres jo nesten ingen forskjell i
uttalen. Men spiserne og spiserene utgjør jo tydelig forskjell. Går nesten ut fra at mange
nordmenn gjør feil her også siden nynorsk og bokmål følger motsatte regler.

20.10.18 13:07, Mestermann no
Ja, det er en utbredt feil.

20.10.18 18:00
«Ein svolten spisar»
Ordet «spisar» står ikkje i Nynorskordboka til Dokpro, derimot er «etar» oppført.
Spise- er bare brukt i visse sammensetninger på nynorsk: F.eks. spisekrok,
spisesjoklade, spiskammer.

20.10.18 18:47
Ja, men Dokpro er jo ganske ufullstendig som Mestermann til tiders peker på. Og så står jo heller ikke alle mulige substantiveringer av verb i ordbøkene?

20.10.18 19:06, Mestermann no
18:00 har rett. Man ville nok helst sagt "etar" på nynorsk, ja. Nå er ikke "en spiser" et spesielt vanlig ord på
bokmål, heller. Det forekommer mest i sammenstillinger som kjøttspiser, storspiser osv. Det samme gjelder vel for
nynorsk "etar", kjøttetar, storetar, planteetar.

Om dem som sitter til bords og spiser, sier man nok helst de som spiser, de spisende, middagsgjestene osv.

18:47: Jeg vet ikke om det er en tastefeil, men i tilfelle det ikke er det: Mange ord får genitivs-s etter
preposisjonen til, som til bords, til vanns, til fots. Men ikke tid eller tider. Så det skal være til tider, ikke "til tiders".

20.10.18 20:12
Det var da alle tiders at det ikke skulle være "s" i "til tider". Men i så fall dreier det seg sikkert atter om en utbredt feil. Det finnes omtrent 3.000 innlegg med "til tiders" hos Google. Vel, sant nok forekommer 3,5 millioner innlegg med "til tider". Så om det bare gjøres feil hver tusende gang er det kanskje ikke så utbredt likevel.

Mange takk for rettelsen 1800 og MM.

20.10.18 21:28
Du finner ikke 3000 eksempler på denne bruken av «til tiders» ved å søke på Google. Du finner null.

20.10.18 22:34, Mestermann no
Nei, man finner endel eksempler, men jeg vil ikke si at det er en spesielt utbredt feil. Det skyldes nok en
sammenblanding med "alle tiders", kanskje også med "i tide".

Man ser fort hvorfor, hvis man forsøker denne varianten: "Slik er det til alle tider." Her går det ikke med "tiders".

20.10.18 22:38
"Så det skal være til tider, ikke "til tiders"."

Det kan tyde på at "til tider" er rest av en gammel genitivform "til tidar".
Substantivet tid er hunkjønn, og hunkjønnsordene fikk i gno. endelsen -ar i genitiv,
entall.

21.10.18 01:00, Mestermann no
Kanskje, det har jeg ikke tenkt over. Det er en besnærende tanke. Eller kanskje er det bare flertallsformen av tid.
Når man sier "til tider", mener man jo nå og da, på flere forskjellige tidspunkt, altså flere tider.

Tider i flertall brukes også gjerne høytidelig, poetisk, eller kollektivt: det er dårlige tider, tidene skifter, «Ti sed og
skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange
ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager" (Undset, Kristin Lavransdatter); evige tider, alle
tider, "mine tider er i Guds hånd" (Sal.31,16), "I kunde ha blevet en dugelig høvding på Erling Skakkes tider"
(Ibsen: Kongs-Emnerne 118). Bruken av tider i flertall i disse eksemplene er ikke knyttet sammen med
genitivspreposisjonen "til", og er det kanskje derfor heller ikke i uttrykket "til tider".

21.10.18 08:26
Mange takk 22:38 og MM. Det er sikkert avgjørende det dere har konkludert med - nemlig om
tider skal forestille flertall eller ei.
For tyskere ville det vært naturlig å tenke seg en gammeldagse genitiv her. På tysk heter
det fortsatt: "Manchen Ortes..." i betydning av: "noen steder". Det finnes tilmed adverbet
"mancherorts".

Selv om ikke det virker veldig gjense kan man etter samme mønster tenke seg et: "Mancher
Zeit...".
Men samme det. Viktig er jo at det bare ikke heter "til tiders" på norsk.

21.10.18 11:02, Mestermann no
Jeg har konsultert en professor, og det vi ser i "til tider", er nok en analogi dannet etter tysk mønster: "Zu Zeiten".

21.10.18 12:09
Mange takk. Artig det. Tenkte også litt i den retningen - "bei Zeiten", beizeiten - men
forkastet det igjen siden det fikk en annen betydning og ikke åpenlys bydde på en genitiv
som i "mancherorts". Beizeiten betyr jo "til rett tid". "Zu Zeiten" har derimot en annen
helt annen betydning igjen. "Zu Zeiten Katharinas der Großen ..." = "I Katharina den store
sin tid". Det betyr i dagens tysk ikke "av og til", "i ny og ne".
Men det kan sikkert like godt være en adapteringer av "zu Zeiten" for det.
Da får vi bare håpe at alle de som var med i tråden kan huske den rette formen så lenge de
måtte ha igjen av sin tid. Det skal jeg forsøke iallefall.

21.10.18 13:02, Tutankoopa
Dere er nå rare :) PS vil jeg bare skyte inn at norske "til tider" har nøyaktig samme
betydning som engelske "at times". Bare en fakkel inn i grotta.
-tutankoopa

21.10.18 13:19, Mestermann no
Det var også proffen inne på.

23.10.18 13:11
På tysk er det to uttrykk med nokså lik form som har ulik betydning. Det gjelder
«zuzeiten» og «Zu Zeiten». Duden online gir følgende eksempel:zuzeiten hat sie
schlechte Laune; aber zu Zeiten Karls des Großen.
Til tider er hun i dårlig humør; men på Karl den stores tid.

"Bisweilen" er synonym til "zuzeiten". "Av og til", "en gang iblant" og «til tider»
har samme betydning.

https://www.korrekturen.de/beliebte_fehler/zur_zeit.shtml

Ola-Otto

25.10.18 09:29
Hei Ola,
mange informasjoner på ett brett.
Der lærte jeg noe nytt - nemlig at zuzeiten på tysk også skal bety det samme som "til
tider", altså fra "tid til annen".
Men akkurat det beviser for meg nesten også uttrykket "zuzeiten" i praksis i forekommer på
tysk.
At zurzeit EGENTLIG ifølge den nye rettskrivingen skrives sammen er helt riktig. Jeg
nekter å gjøre det ;-). Simpelthen fordi det er "feil" å gjøre det. Man kan høre fra
uttalen at "zur 'Zeit" ikke skal skrives sammen som 'derzeit. For da hadde det blitt
uttalt som 'zurZeit. Noe ingen sier på tysk.
Jeg vet ikke hvem som kommer på sånne idiotiske påfunn at skrivemåten av "zur Zeit" bør
forandres til zurzeit - ? Jeg tror neppe at det var mange som skrev det feilaktig sånn før
rettskrivingen ble forandret her.
De får nok forandre dette tilbake igjen!