Heinzelnisse

Ja,bl.a trøndersk
Oddy

Ja, det er mange dialektvarianter av akkurat dette ordet. Nåkka, nåkke, någe, nåko, nåkko, nåe, någet, nå, no,
m.fl. Det er jo ikke kodifisert hvordan dialektorde skal skrives, så det bidrar til ytterligere variasjonsrikdom: Nåkka
kan også skrives nokka, for eksempel.

På nynorsk er eneformen noko, nokon og på bokmål/riksmål noe, noen.

I det 19. århundre skrev man på riksmål noget og nogen, altså som på dansk. Mange sa også "nogen" og "noget",
spesielt når de skulle være høytidelige, og jeg kan fra barndommen huske eldre folk som brukte disse formene
konsekvent. Som sideform i Riksmålsordboken holdt dette seg til 1940-tallet, men er nå helt forsvunnet, annet
enn i et par faste muntlige uttrykk. Det er fremdeles mange som sier nogenlunde, men de skriver det nok
noenlunde; sml. at det også er vanlig, iallfall i Oslo, å si "i lige måde", selv om skrivemåten for disse to ordene har
vært "like" og "måte" i flere generasjoner. Og bare for noen dager siden hørte jeg en ganske ung
butikkmedarbeider si, da han ga igjen vekslepenger til en dame: "en, to, tre og fire hundrede kroner, værsågod,"
sa han. Hundrede, altså, og ikke hundre, som har vært eneform i hundre år.

Det finnes flere slike uttrykk i tillegg til "lige måde" og "hundrede". F.eks. "man
tager hva man haver". Interessant hvordan man har slike urgamle uttrykk i vokabularet på
en eller annen måte. Likevel husker jeg at jeg brukte lang tid på å venne meg til å
skrive "ha" som "have" da jeg skulle lære dansk.
PS: jeg har fortsatt vanskelig for å tro at det fortsatt finnes noe som heter "riksmål".
I min verden finnes det bokmål og nynorsk og thats it. Har aldri i mitt 28 år gamle liv
sett riksmål bli nevnt så ofte som i dette forumet. måtte bare si det :)
-Tutankoopa

Riksmålet lever i beste velgående også uten at du vet om det. :-)

Moderne riksmål er vel det man kan kalle moderat bokmål.

Når du slår opp i NAOB, er det Riksmålsordboken du slår opp i.

Flere opplysninger finner du her:

https://www.riksmalsforbundet.no

Tutankoopa, du skriver jo riksmål selv, muligvis uten å være klar over det...

Jeg skriver bokmål :) det jeg reagerer på, er å kalle bokmål eller moderat bokmål, om dere vil, for «riksmål». Det
er et navn jeg ellers kun kjenner fra historiebøkene. Hvorfor gi et feilaktig inntrykk av at det er vanlig å snakke om
«riksmål», spesielt på en side med flere norskstudenter? Det er veldig snålt, og virker i mine øyne å ha mer å
gjøre med personlige tilbøyeligheter enn språkfaglig nøyaktighet.

Sammenfattet: det heter bokmål, eller «moderat bokmål» om du vil, ikke «riksmål». Hvorfor prate om «riksmål» i
2018? Jeg skjønner det ikke.
-Tutankoopa

PS: riksmålsforbundet ja. Et helt forbund som forsøker å overbevise om at bokmål egentlig heter riksmål. Igjen,
dette virker for meg som instutisjonalisert tilbakevendthet.
Den vanlige innbygger i Norges land vet om forskjellen på nynorsk og bokmål, for det er det som teller. De aller
aller aller færreste gidder å bruke tankekapasitet på å innbille seg at deres konservative bokmål kan kalles
«riksmål» og at det liksom skal være en hedersbetegnelse.
Sorry, merker jeg reagerer veldig på virkelighetsfjernheten i dette.
-Tutankoopa

Kjære Tutankoopa, du må selvsagt gjerne mene dette, men du som er språkinteressert burde kjenne
språkhistorien i Norge bedre før du kommer med så bombastiske og skråsikre uttalelser. At du kjenner begrepet
riksmål bare fra historiebøkene, er jo egentlig mer beskrivende for hva du vet om dette, enn det nødvendigvis
speiler realitetene. Eventuelt er det beskrivende for tendensen i de historiebøkene du har lest.

Det er riktig at vi har to norske språk, bokmål og nynorsk. Det interessante i denne sammenheng er at
bokmålsnormen har vært en sekkepost, der en lang rekke lite brukte samnorskformer har vært tatt inn som
offisielle. Det har gjort bokmålsordlisten lite normativ og vanskelig å bruke didaktisk.

Den siste språkmeldingen, fra 2008, legger opp til en annen tilnærming til språkpolitikken enn tidligere. Dette
reflekteres bl.a. i at Akademiet, som normerer riksmålet, av Stortinget fikk i oppdrag å ferdigstille den nye utgaven
av Riksmålsordboken, som én av våre to store, nasjonale ordbøker, til grunnlovsjubileet i 2014. For å understreke
at riksmålsnormen og det moderate bokmålet nå er så å si sammenfallende, ble ordboken gitt det mer omfattende
navnet Det Norske Akademis Ordbok (NAOB). I NAOB finner du bokmålsordene, men de mest konstruerte eller
radikale formene er utelatt. Du finner altså leksemet "lav", men ikke "låg". Du finner både "grinda" og "grinden",
"sne" og "snø", men ikke "aust". Da blir du sendt videre til "øst", som kan betegnes som en moderat form, eller
riksmålsformen. Moderne riksmål er altså å forstå som en mer preskriptiv norm for bokmålet, og det som ligger til
grunn er et enormt, digitalisert tekstkorpus, der man har sett på hvilke former som er de vanligste og i hvilke
sammenhenger. En redaksjon på mer enn 30 leksikografer og filologer har jobbet på heltid med dette de siste tolv
årene, så det blir i grunnen feil å si at dette er "institusjonalisert tilbakevendthet".

Språksituasjonen har nok forandret seg etter at historiebøkene dine ble skrevet, og det samme gjelder for selve
riksmålet og hvordan denne normen forstås og brukes i dag. Ut over dette er "riksmål" i seg selv et hyppig
forekommende ord ute blant folk, selv om du måtte mene det motsatte.

Tror ikke vi blir enige, men det er nå ikke et spørsmål om liv og død, selvfølgelig :)
Vi har vel bare en litt annen oppfattelse av det heran her, antar jeg :) God helg lell!
- Tutankoopa