26.01.18 22:33
Stichwörter: Eucharistie, forsake, hostie, Kommunion, nadverd, nattverd, oblat
Vet noen om hostie-utdeling hører med altergangen ved gudstjenesten i den norske statskirke? Jeg begynte å stusse litt på dette spørsmålet da jeg så at en dansk prest i den danske folkekirke delte ut hostier i den danske TV serien "Herrens veier" (som nå også vises på norsk TV). Jeg syntes dette virket veldig rart.

26.01.18 23:52
Ja, nadverden er en del av liturgien i Den norske kirke.

27.01.18 00:41
Så rart. Jeg har alltid trodd at den manglende nattverden var et vesentlig skillemerke mellom katolisismen og protestantismen. Nå forstår jeg jo hvorfor fetteren kunne gå frem til det katolske alteret og ta imot nattverden med den største selvfølgelighet den gangen da vi var unge. Noe vi den gangen katolske hadde lært skulle være en dødsyn 8-/.

27.01.18 00:41
Mange takk for opplysningen!

27.01.18 02:46, Mestermann no
Både spørsmål og svar er strengt tatt OT, men ganske raskt: Nattverden er sentral i alle de store og viktigste
kirkesamfunnene, også de protestantiske og reformerte. Herunder også de tyske (og norske), evangelisk-lutherske
kirkesamfunnene.

27.01.18 03:00
Så vidt jeg vet, kan ikke en ikke-katolikk (f.eks. en protestant) ta imot den katolske nattverden.

27.01.18 11:09
Mange takk for bekreftelsen. Og 03:00 har nok rett. Det ble vel ansett som dødssynd den gangen. Men rent teknisk sett går det jo an for det :-). På tysk er antakelig også ordet Abendmahl er i bruk for nattverden. Men helst utelukkende i den tyske protestantiske kirken. I den katolske verden betegner nattverd etter mine begrep bare den ene, siste nattverden. Ellers er det snakk om Eucharistie eller Kommunion. Når det gjelder selve brødskiven så kalles den for Hostie eller Oblate - ord som antakelig går igjen i det norske språket med oblat og hostie.
TV-serien kan ellers anbefales synes jeg. Ser man bort fra at enhver time foran TV'en er skuslet livstid så kan man gjerne se akkurat den serien. En ikke norsktalende blir nok nødt til å ty til underteksten for å forstå hva som blir sagt. "Men det går fint" som danskene liker å si.
P.S.:
Et sted i serien sier den eldre presten - som har en eller annen form for religiøs-psykotisk lidelse - at han skulle "forsake" djevelen. Forsake er oversatt med "verzichten" i Heinzelnisse. Rent grammatisk (transitiv konstruksjon) ville jeg foretrukket "entsagen". Men det kan hende at verzichten semantisk er bedre. Jeg vet ikke så helt. "lossagen", "widerstehen" ville vel heller vært ord som ble brukt i en sånn sammenheng på tysk. Man gir ikke avkall på djevelen. Og entsagen betyr jo noe som går i retning av å avholde seg noe, å frasi seg noe, å avstå fra noe...

27.01.18 13:42
Hei 27.01. kl. 03.00,

til informasjon dertil. I åttiårene (forige århunder) hadde vi i Kristiansand jevntlig besøk fra tyske marinefartøyer. I Kristiansand befand seg viktige militærisk innredninger der tyske marinesoldater gjorde tjenste som NATO soldater. Kiel hørte dengang til overkommando Kålsos Oslo. Mine barn var med i freelsesarmens speidere. Vi hadde en vennskapsskip som kom regelmessig fra Kiel. I den katholse kirken St. Ansgar feiret vi økomenisk gudstjeneste fordi presten var fra NRW. Derved slap skipene å har med seg en "Kasak" (Katholische Süden Abwehrkanone) som tyske soldater kalte sjømannsprestene dengang. (Det samme med "Esak") Dengang feiret vi sammen i St. Ansgar og ved nattverden ble det kun utdelt oblaten (Jesu legeme) men ikke vinen (Jesu blod). Begge prester "Esaken" fra marinen og vår katolske prest var tilstedet. Det var ingen problem, vi fikk bare ikke lov etter en stunds tid å feire offentlig for allmenheten. Fordi vår kirkeøverste i byen likte ikke at NORSKE protestanter var med i slikt.... slik var det dengang. Det var ingen problem med fellesnattverden.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.01.18 18:57, Geissler de
@ 11.09:
Ordet "forsake" kan nok oversettes med "widersagen" i denne konteksten.

Den tyske katolske dåpsliturgien inneholder en del som heter "Abrenuntiatio diaboli", som
i Den norske kirkens dåpsliturgi heter "forsakelse".
Der man sier "Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen" i en norsk
barnedåp, er det på tysk en slags dialog mellom presten og menigheter, der presten spør
"Widersagt ihr ...", og menigheten svarer "Ich widersage".

27.01.18 19:02, Geissler de
Hei Klaus,

det var interessant å lese.
Kan det hende at "Kasak" sto for "Katholische Sünden-Abwehrkanone", altså med N?

27.01.18 19:37, Geissler de
Hei Claus,
beklager at jeg skrev navnet ditt feil.

27.01.18 20:16
Hei Claus,

takk for den pene historien og innsynet i "feltprestenes" tilværelse også til havs (som jeg ikke var klar over). Man vet egentlig veldig lite om deres rolle både generelt i fredstid og spesielt i kriger. Da var det jo i alle fall kanskje heller ikke dødssynd at den evangeliske fetteren mottok den katolske nattverden likevel ;-).

Jeg lo ganske da jeg leste ordet "Sündenabwehrkanone" :-).

Hei Geissler,

takk for oversettelsen henholdsvis tydningen. Den er jo kjempebra. Det ordet hadde jeg nok aldri kommet på selv. Det tilhører ikke det aktive tyske ordforrådet mitt. Grunnet sin teologiske bakgrunn kanskje - ? Forresten var det også nettopp det han presten sa i filmen: "jeg forsaker djevelen og alle hennes gjerninger" (hennes fordi han er overbevist om at selve bispen som er en kvinne er besatt av djevelen). Jeg måtte først slå opp ordet widersagen i Duden for å være sikker på meningen, men den innebærer vel alt fra widersprechen, widerstehen og ikke minst zurückweisen.

Schönen Abend in Kristiansand und Geretsried.

28.01.18 07:13
God søndag alle sammen,

klart at det skulle en N i Sünden Abwehrkanone. Beklager feilen. Siden du spør etter prester, er du klar over at det finnes en tysk kirke siden før første verdenskrig i Norge/Oslo? Presten hadde en gang den størst utbredde tyske menighet i Europa? Hans menighet fordelte seg fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord. Til 75 årsjubileet kom det en historiebok over menighetens historie.

Riktig god søndag til alle som er underveis i Heinzelnisse

28.01.18 12:46
Nei, det visste jeg jo ikke. Men det er jo veldig lenge siden. Og samfunnet har jo forandret seg kraftig siden den gang.

Men selvsagt finnes der sikkert en del skjulte spor etter det gamle også. Mange nordmenn avstammer jo tyskere når man går langt nok tilbake i tiden. En del av etternavnene i Norge bærer jo preg av dette den dag i dag.

Omvendt avstammer en aldri så liten del franskmenn og engelskmenn jo nordiske ætter for såvidt.

28.01.18 12:47
P.S.: Selvsagt i like måte en god søndag i Norge!

28.01.18 13:39
Hei ??

Det har du rett i. Mange normenn har tyske røtter. Her i Sørnorge har vi mange med nederlandske røtter. Det henger sammen med våre skipsfartskontakter. Lenger oppe i landet som f.eks. i Trondhjem er det på grun av at f.eks. Christian IV. trengte folk med kapital og fagkunskap at han vervet folk fra Angeln til Trøndelag. Samme som han vervet folk fra tyske gruver til Norge f. eks. til kobbbergruvene på Røros. Vi har forresten en eldre Bergakademi en dere har i Freiberg. Grunnleggerne var en, hold deg fast, - Ostfriese -. Fra den tid stammer det at vi har i gruvedriften nesten bare tyske fagbegrep. Jeg har en ordliste fra Bergakademien i Kongsberg den var 2007 - 250 år gammel. Grunnen for det var at det en gang ble vist en "Pferdegöpel" på en norsk frimerke. Den heter også på norsk "gøpel". Det viste de ikke en gang på Postens filatelitjeneste hva de hadde vist på frimerkene sine...

Fortsatt god søndag fra Claus i Kristiansand