11.01.18 08:56, Heiner
Hi,

Welpe (m) dp hundevalp (m)
g Welpe (m) dp hvalp (m)
g Welpe (m) dp valp (m)

Da finner jeg ikke så lett de beste ordet! Er de synonyme eller er et best?

11.01.18 13:24
I nåværende rettskrivning er det ikke tillatt å skrive hvalp, det må hete valp. I noen tilfeller kan det være fruktbart å skille mellom hundevalper og andre valper, f.eks. revevalper.

11.01.18 14:53, Geissler de
Hvorfor fikk ikke valpen beholde h-en, når det fortsatt heter hval, hvit, hva, hver osv.,
med tilsvarende kv- i nynorsk i alle tilfellene?

11.01.18 17:41
Fragst du jetzt wirklich nach der Erklärung für die Segnungen einer Rechtschreibreform,
Geissler?

Gruß
Birgit

11.01.18 18:01, Geissler de
Muss ich dir wirklich das Konzept der rhetorischen Frage erklären?
;-)

11.01.18 18:29
Her svarer man ikke på retoriske spørsmål. ;-)

«Hvalp» med stumm h er den eldste forma. «Valp» ble innført i 1959 sammen med «verken», « «veps» og «virvle». I 1959 ble «valp» innført som sideform i nynorsk sammen med «verken», «veps» og «virvle». De lydrette formene ble fellesformer for bokmål og nynorsk.

Jf svensk «vem», «va» og «vor» der den eldre h-en er fjerna i alle eldre ord med hv- som «hvem», «hva» og « hvor»: «vem», «va» og «vor» samt «val», «vit» for norsk «hval» og «hvit»

Se http://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=hverken

11.01.18 20:46, Geissler de
Takk for svaret.
At veps ikke staves med h, skjønner jeg godt; ordet har jo hverken et norrønt opphav på
hv- eller et nynorsk sidestykke på k(v).

Men det har altså "valp". Det jeg etterlyser er logikken bak avgjørelsen om å sløyfe
h-en i "valp", men ikke i "hvem", "hval", "hvit" osv.
Men jeg er muligens litt kravstor dersom jeg ønsker at språkreformatorene hadde brukt
noen form for logikk i avgjørelsene sine.

Hva svenskene gjør eller har gjort, er da bare av mindre betydning for norsk; de ser jo
også ut til å ha sløyfet h-en konsekvent.

11.01.18 21:26
Uaktet hva bokmålsnormen er, skriver fremdeles svært mange hvalp, analogt med hval osv. Det er anerkjent
riksmålsform. Jeg ville aldri skrevet det uten h; det ser svensk ut. Det er da også en del av de mange
språkideologisk betingede «reformene» av bokmålsrettskrivningen, som «verken» for hverken. De ivrigste
reformrytterne misliker stumme bokstaver, uvisst av hvilken grunn. Den som velger formen med h, er i selskap
med mange.

11.01.18 21:35
@Geissler: til opplysning forekommer både kveps og kveks i de nynorsknære dialektene.

11.01.18 21:58
Og kvaks.

11.01.18 22:10, Geissler de
Interessant. Formen "kveps" må da ha blitt dannet analog til andre ord som har v/hv i
bokmål og k/kv i nynorsk of vest-/nordnorske dialekter. Språkhistorisk kann den nok ikke
begrunnes på noen annen måte.
Jf. engelsk, som også har bevart den gamle germanske "hv"-lyden i ortografien, om enn som
"wh" (hval, hvit, hva, hvete, (h)valp / kval, kvit, kva, kveite, kvalp / whale, white,
what, wheat, whelp), men "wasp" uten h.

11.01.18 22:26
Og kvefs.

11.01.18 23:27
Kvefs er den offisielle forma på nynorsk. Dansk hveps. Eldre dansk hvefse. Nht Wespe. Gitt at den germanske grunnforma er uten h. Hvor er da h-en i dansk hveps/hvefse kommet fra?

12.01.18 00:12
På dansk blir «hveps» uttalt ’vebs, altså uten h-lyd. Opphavet til ordet er en rot med betydningen ‘væve’. I den dankes ordboka står det ingenting om hvor h’en kommer fra.

http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=hveps

12.01.18 17:55
Geissler har nok rett i det han skriver om analogi.

Men hva er årsaken til at vi skriver kv- på nynorsk?
Det var slik at uttalen av hv-lyden i gammelnorsk var forskjellig på Østlandet og Vestlandet. I øst var uttalen v,men i vest og nord var den kv.

I nynorsk har man ikke valgt å videreføre den gammelnorske skrivemåten med hv-, men lagt nyere dialekt i vest og nord til grunn. Derfor heter det ikke bare «kval»,men «kva», «kvit», «kvile» osv.

Skrivemåten med hv- i moderne bokmål stammer fra dansk skrivetradisjon, (men er også i overenstemmelse med gammelnorsk.) Uttalen er v slik som i dialektene på Østlandet og i dansk og svensk.

http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-...