06.11.17 20:30
gibt es am 11.11. auch sankt martin in norwegen, oder nur Laterne laufen?

06.11.17 20:57, Mestermann no
Eigentlich keine Sprachfrage aber: Nein. Sankt Martin wird nicht gefeiert, und man läuft nicht Laterne - mit
Ausnahme von den Kindern und Eltern der Waldorfschulen, die diese Tradition übernommen haben.

07.11.17 06:55
Den Matinstag gibt es schon, früher war er auch in Norwegen ein nicht unwichtiger Tag. Er ist auch auf dem Primstab zu finden. Die norwegische Form für Martin ist Morten. Also heißt der Tag in Norwegen: Mortensdag. In Oslo gab es auch immer von der deutschen Gemeinde und der deutschen Schule einen Martinszug, der regen Zuspruch bekommen hat.
God torsdag fra Claus i Kristiansand

07.11.17 13:05
Die Norweger feiern den Tag stattdessen am 13.12. ;-) In der aus Schweden importierten Lucienatt mit jeder Menge Lussekatter... die weibliche Ersatzausgabe sozusagen...

07.11.17 16:32
Da bin ich nicht sicher. Ich kann nicht erinnern, dass auf unserem Primstab "Lucia" war? Wir haben nur vier eigene Heilige in Norwegen. Morten ist keiner unserer Heiligen sondern ein "importierter". Wir habe nur: St. Sunniva - die norwegische Form ist Synnøve, St. Olav (Norwegischer König gefallen in der Schlacht bei Stiklestad - und Schutzpatron von Åland), St. Eystein (Erbauer des Nidarosdomes für die Gebeine Olav des Heiligen) und St. Hallvard (Schutzpatron Oslos - (Im Osloer Stadtwappen). Aber in der katholischen Zeit gab es viele nicht Norweger auf unserem Kalender = Primstab.

God kveld fra Claus i Kristiansand

08.11.17 01:37, Mestermann no
Som Claus ganske riktig skriver: Lucia-feiringen er ikke noen gammel, norsk tradisjon. Vi har lånt den fra Sverige.
Før ca. 1975 ble ikke Luciadagen feiret i Norge i særlig grad – igjen: med unntak av Steinerskolene.

At feiringen etter hvert også fant allment fotfeste hos oss, skyldes nok at mange nordmenn så på svensk TV, og
fikk med seg at dette var en fin og høytidelig fest for barna.

Det interessante er at før ca. 1900 ble Lucia heller ikke feiret allment i Sverige. Det er egentlig en "konstruert
tradisjon", som oppstod i sin nåværende form på det svenske folkemuseet Skansen i Stockholm rundt
århundreskiftet, altså en romantiserende og urban tradisjon. Den tok utgangspunkt i tradisjoner på folkedypet
som hang sammen med helt andre skikkelser enn den italienske helgenen Lucia: Nærmere bestemt med
"lussegubben", en skikkelse som mest er beslektet med mytologien rundt Oskoreien, eller Åsgårdsreien - en
forestilling om at de gamle, før-kristne gudene fremdeles hjemsøkte folk og land på årets mørkeste natt - og den
mørkeste natten ifølge den gamle kalenderen, var nettopp 13. desember, Lucia-dagen.

Det konstruerte ved hele tradisjonen vises ikke minst gjennom Lucia-sangen, som på norsk - etter svensk forbilde
- lyder:

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Hvis man imidlertid går tilbake til den italienske sangen, så er den en folkevise fra Napoli. Der lyder teksten:

Sul mare luccica
l’astro d’argento.
Placida è l’onda,
prospero è il vento.
Venite all’agile
barchetta mia,
Santa Lucia! Santa Lucia!

Sangen handler slett ikke om helgenen St. Lucia, men om en båtsmann som gjerne vil ha passasjerer ombord på
sin båt for en lystferd ut på Napoli-golfen. Der utefra kan man se bydelen Santa Lucia:

O dolce Napoli,
o suol beato,
Ove sorridere
volle il creato,
Tu sei l'impero
dell’armonia,
Santa Lucia! Santa Lucia!

Så ble dette en tråd som handlet om språk allikevel. :-)