Direkt zum Seiteninhalt springen

Die NRK-Serie "Skam" findet derzeit auch international ihr Publikum. Wikipedia und diverse Blogs übersetzen den Titel mit "Scham", m.E. wäre aber "Schande" in diesem Kontext zutreffender. Das im Englischen für die Serie verwendete "Shame" lässt ja auch beide Übersetzungen zu. Was meinen die Experten?

12.02.17 12:00
It is a shame that...
Es ist schade dass...
Det er synd at...

Mit Scham verbunden: Skambelagt

12.02.17 12:22, Mestermann no
Det norske ordet "skam" inneholder betydningen av begge de to tyske ordene "Scham" og "Schande" og vekker
assosiasjoner i begge retninger. Derfor er det antagelig vanskelig å si at én oversettelse er riktigere enn den
andre.

På den ene siden "skam" i betydningen: Skamfullhet, blygsel, blyghet, forlegenhet, som vi finner i
sammenstillingene rødme av skam, skjule sin skam, skamme seg, syndens skam.

På den andre siden "skam" i betydningen vanære, skjensel, som vi finner i sammenstillingene bringe skam over
noen ("han bringer skam (vanære) over sine foreldre"), at noe er en stor skam (f.eks. "huset er så stygt at det er en
skam for nabolaget"), her også det faste uttrykket at noe er (stor) synd og skam ("det er synd og skam hvordan de
behandler ham"), eller at noen "ikke eier skam", dvs. mangler æresfølelse eller ære ("politikerne eier ikke skam i
livet!").

Legg merke til ordet skjensel (tidlgere skrevet skjendsel), som er beslektet med Schande, og betyr dyp vanærende
skam, dyp nedverdigelse, og videre verbet "skjende" som er direkte oversatt fra tysk "schänden": Skjende en
person seksuelt (voldta), skjende et lik (mishandle eller ha seksuell omgang med), skjende et minnesmerke el. en
grav (vanhellige, ødelegge), skjende noens ære el. minne (krenke, vanære).

Manusforfatteren kunne altså forsåvidt valgt å kalle serien for "Skjensel", men det ville klinge veldig rart og
høytidelig. I den daglige betydningen av "nedverdigelse" eller "vanære" vil nok det fleste si "skam", spesielt unge.
Det samme gjelder i den første betydningen "blygsel". Manusforfatteren legger hele tiden vekt på å bruke
ungdommens eget språk.

Når tittelen skal oversettes må oversetteren bedømme hvilket ord som på hans eller hennes eget språk vekker de
riktige assosiasjonene. På engelsk kunne det - i tillegg til "Shame" - også (i det minste i teorien!) vært "Disgrace",
"Dishonour", "Guilt", "Remorse", "Humiliation", "Disrepute", "Ignomy", "Contrition" m.fl. Alle disse ordene
inneholder aspekter som er sammenfattet i det norske begrepet "skam". "Skam" inneholder altså på sin side også
alle de aspektene som man finner i begrepene "beskjemmelse", "fornedrelse", "skjensel",
"anstendighet(sfølelse"), "blygsel","forsmedelse", "nedverdigelse", "tort (og svie), "skade", "vanheder", "vanære",
"spott (og spe)".

Så det er ikke lett å være oversetter! Til syvende og sist må man velge blant mulighetene. I tilfellet
Scham/Schande er det ikke så enkelt, fordi begge altså egentlig treffer.

Hva sier de forummedlemmene som oversetter profesjonelt fra norsk til tysk? Hvordan ville dere oversatt tittelen
"Skam"?

12.02.17 20:28
Beschaemung ?

15.02.17 02:32
Ikke det at jeg var oversetter eller ekspert. Men siden ingen av dem svarte må jeg kanhende få lov å svare men min språkfølelse. Jeg tror jeg ville hverken brukt ordet Schande eller Scham. Ordet skam er etter min mening mye mere rotfestet i det norske språket og den norske kulturen enn de tilsvarende ordrette begrepene Scham eller Schande er det på tysk.

Det at noe var en SKAM eller skambelagt hadde - tror jeg - en mye lengre tid i Norge delvis forferdeligere sosiale konsekvenser enn det hadde i Tyskland.

Jeg tenker her for eksempel på de forbrytelsene som ble begått i Norge (hele Norden) mot uekte barn (som vanligvis ble fratatt mødrene av myndighetene (!) og sent til enten fosterfamilier eller til barnehjem) bare fordi det var en uhørt og uakseptabel skam å ha et uekte barn.

Problemet med skammen å ha et uekte barn ble altså løst på denne måten, at barnet "forsvant", måte vokse opp foreldreløs, aldri fikk vite navnene til foreldrene - enn ikke si fikk lov til å møte foreldrene. Likeså ble det ikke snakket om barnene - hverken på fars- eller morssiden. De eksistere på en måte ikke.

Dette skjede jo ikke i Norge på 1700 eller 1800 tallet men langt ut på 1900 tallet.

Så i Norge er - eller var - ordet SKAM enda mere tilknyttet til at skammens årsak ble fortrengt, feiet under bordet, ikke omtalt, "tystet vekk" enn for eksempel i Tyskland.

Og derfor ville jeg fortrukket ordet "TABU" her fremfor Schande eller Scham. Jeg tror simpelthen ikke at "Schande" eller "Scham" har den samme voldsomme betydningen på tysk som den fremdeles gjenlyder på norsk.

Siden skam er en barneserie (eller ungdomsserie) har jeg bare sett noen få av episodene for nysgjerrighetens skyld. Men om ikke jeg tar feil så dreier det seg nettopp hovedsaklig om problemene protagonistene har med å sette ord på de ting som de opplever å være fremdeles skambelagte.

Eller kunne man også brukt et uttrykk som "Peinliche Gefühle" eller "Seelenpein".

15.02.17 21:31
Dette er jo bare tøys. Barn født utenfor ekteskap ble ikke fratatt nordiske mødre av myndighetene, hverken på
17- eller 18-, og slett ikke på 1900-tallet. Tvert om var Norge svært tidlig ute med lovgivning som sikret slike barn
fulle rettigheter, jf. De castbergske barnelover. Selvsagt hendte det at enslige, fattige mødre ga sine barn til
adopsjon eller at barna havnet på barnehjem av andre grunner, men ikke hyppigere enn i andre land.

Forståelsen av begrepet "skam" til Tabu stemmer ikke med hva TV-serien handler om.

16.02.17 00:43
21:31: Jeg kan anbefale disse sendingene (NRK):

https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/KMTE31000315/sesong-4/episode-1#

hvor du eksempelvis vil finne dette norske utsagnet om norsk realitet på 50 tallet:

"Vi vet hvordan det var å være ugift mor på [19]50-tallet. Det var tøffere enn før krigen, det var en slags reaksjon." (...) "Det var stort press på mødrene om å gi fra seg barnet.

"1950-tallet var gjennomsyret av konservative verdier. Og moralisme. Kjernefamilien
var den ideelle konstellasjonen. (...) Å falle utenfor normene var forbundet med skam. (...) Den gangen var sånt hemmelig. Man skulle ikke vite sånt. Det var skam. Fy skam!"

eller denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/KMTE31000515/sesong-4/episode-2

"Hun var i Oslo midlertidig for å føde. Da Marie skulle sette bort barnet [pga at det var uekte], hadde hun to valg: Hun kunne kontakte pleieforeldre selv. Og betale dem direkte. Eller hun kunne melde seg for myndighetene, så de ordnet bortsetting og betaling. Problemet med det var at Marie da ville havne i offentlige registre. Det uekte barnet ville ikke være noen hemmelighet. Hun ville ha mistet muligheten til å få ham tilbake."

Her blir det da fortalt, at fosterfamiliene ofte tok uekte barn til seg for å beholde den aller største delen av pengene for seg selv slik at barnene ofte led forferdelig nød. [eller ofte også døde] og at barnene ofte ble utbyttet som arbeidsslaver helt fra de var liten.

"Dette er en stygg del av norgeshistorien. Det ene er slemme mennesker som gjør ting for å tjene penger. Det andre er at det offentlige ikke så det."

eller denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/KMTE31000815/sesong-4/episode-3

Og her står det jo litt om det også:

http://pahoyden.no/2015/09/johan-castberg-kjempet-de-uekte-barna

"Var mor fattig, og far ikke ønsket å gifte seg med henne, hadde moren få muligheter til å ta seg av barnet selv. Barnedrap var den største drapskategorien i norsk rettshistorie fra første halvdel av 1600-talet til siste halvdel av 1800-talet."

"Ideen om likhet var revolusjonerende i internasjonal sammenheng. Men de sosiale normene var seiglivede. Først på på [19]60- og [19]70-tallet [!] begynte det å bli mer sosialt akseptert å få barn utenfor ekteskap."

16.02.17 15:42, Mestermann no
Jeg vil si at denne diskusjonen er noe på siden av hva som er relevant for forumet. Det er heller ikke spesielt
relatert til forståelsen av begrepet "skam" som tittel på TV-serien.

19.02.17 21:38
Tusen takk til alle! Danke besonders für die Einblicke in die historische Verwurzelung des Wortes in der norwegischen Sprache. Mein Fazit: Wörtlich übersetzen lässt sich der Titel nicht, um allen darin enthaltenen Aspekten gerecht zu werden, denn die Serie behandelt ebenfalls verschiedene Themen: Tabus, Peinlichkeiten ("Scham"), Fehlverhalten ("Schande") etc.