22.01.17 00:04
Stichwörter: på god norsk, på godt norsk
Hvorfor heter det egentlig...

godt norsk

og ikke på god norsk?

Min forklaring på dette var at godt i denne setningen brukes som en adverbial tilføying. Men jeg fikk meg en motsigelse der av en native speaking nordmann som mente at norsk var et substantiv i denne setningen.

Den oppfatningen ser Dok pro ut til å dele: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=norsk&ant_bokmaal=5&ant_nynors...

"norsk m1, subst. norsk språk
(...) / jeg sa dem hva jeg mente på godt norsk"

Men om norsk er et substantiv og om norsk er hankjønn så burde det da vel regelrett blitt til "på god norsk".

Men det blir det jo ikke til. Er der en forklaring på hvorfor det er slik?

22.01.17 01:10, Mestermann no
Forklaringen er sammensatt.

Godt er her dels adverb, og står ikke til substantivets kjønn.

Han svarte godt på norsk.
Han snakker godt flere språk: Han snakker også godt norsk = norsk godt. (Med andre ord: norsken hans er god).

Det er utgangspunktet. Men "godt" står unektelig noen ganger adjektivistisk til "norsk" som substantiv: "Han
snakket et godt og feilfritt norsk". Du vil også stundom finne uttrykk som: "et feilfritt tysk", "et aksentfritt
fransk" osv. i stedet for "en feilfri tysk" og "en aksentfri fransk", selv om substantivene er hankjønn. Det er bare i
disse tilfellene du enkelte ganger finner det, og de må regnes som stående uttrykk som unndrar seg reglene.

I alle andre sammenhenger må man si "tysken hans var god", "fransken var aksentlfri", "han sliter med tysken på
skolen", "NRK skal fremme god norsk i skrift og tale".

Man må nok søke forklaringen i at det er underforstått at han snakket "et utmerket tysk språk (n.)" eller muligens
i at dette er et uttrykk som stammer fra en eldre betegnelse for språkene, nemlig "det tyske" (n.), "det franske" (n.)
osv.: "han talte godt det tyske", som så er blitt til "han talte (et) godt tysk." Sammenblanding med "godt" når det
står som adverb kan også tenkes.

Legg også merke til at å si noen noe "på godt norsk" også har en viktig, utvidet betydning: Si noe med rene ord,
si sin ærlige mening, omsvøpsløst, endelig tale ut, si noe uten å legge fingrene i mellom, ofte negativt:

"Jeg forklarte ham på godt norsk hva jeg syntes om forslaget hans" = jeg forklarte ham med rene ord at jeg
syntes forslaget hans var elendig.

Denne betydningen kan aldri "god norsk" ha.

22.01.17 10:13, Geissler de
Dette burde egentlig ikke være altfor fremmed for oss tyskere, tatt i betraktning at vi også
sier „auf gut Deutsch“ og ikke „auf gutem Deutsch“.

22.01.17 11:09
Hei Mestermann og Geissler,

mange takk for den utførlige forklaringen og den meget innlysende sidestillingen.

Da er det en gang mere en fast vending som en bare må bli vant med.

Schönen Sonntag.

P.S.:
En liten forskjell til tysk består jo allikevel.

For "auf gut Deutsch" er enerådende den rette oversettelsen av "på godt norsk" i vendingens overførte eller utvidete betydning med meningen av "uten omsvøp, rett ut".

Men om ikke jeg tar fullstendig feil no, så kan "på godt norsk" også ha en ordrett betydning uten noen som helst ond baktanke. Altså i betydning av at noe er blitt sagt fint, uten feil, osv.

Det kan nesten ikke uttrykkes med det - dagligdagse - tyske uttrykket "auf gut Deutsch".

For denne vendingen har utelukkende betydningen av "med andre ord, kort og godt sagt, sagt rett ut":

http://www.duden.de/rechtschreibung/Deutsch

"auf [gut] Deutsch (umgangssprachlich: deutlich, unverblümt, ohne Beschönigung)"

og blir mest brukt når noe skal sies på et ufyselig tysk - se også http://www.gutefrage.net/frage/warum-wird-die-redewendung-auf-gut-deutsch-fast-...

Om en ville uttrykke at noe ble sagt i et pent og feilfritt tysk, da måtte det nesten bli til noe som: "in gutem Deutsch" (was zugegebermaßen auch nicht sehr gebräuchlich ist). "Auf gutem Deutsch" er derimot definitivt ikke "idiomatisk" og dermed feil.

Om en vill uttrykke at noe er ikke sagt pent eller rett på norsk har en derimot - om jeg forstår Mestermann rett - begge muligheter:

"Det er ikke god norsk" (Standard)
"Det er ikke godt norsk"

22.01.17 13:34
Dersom jeg vil si at at noe ble sagt i et pent og felfritt tysk, kunne jeg da si "mit korrektem Deutsch" eller "mit gutem Deutsch"?

22.01.17 13:37
feilfritt

22.01.17 17:19
Som allerede skrevet ville jeg anbefalt å holde seg til "in gutem Deutsch". "Mit gutem Deutsch" er ikke idiomatisk. Det er kanhende ikke "in gutem Zustand" heller men det høres atskillig bedre ut. Jeg kommer ikke på noe annet om en ikke skal si noe helt annet.
Kanskje Geissler har en idé. Så er det jo også avhengig av hva nøyaktig du vil si. Du får helst danne et eksempel. "In gutem Deutsch würde dieser Satz lauten:..." ville man kunne sagt, mener jeg i hvert fall. Skjønt det ikke er fint tysk kanskje.

22.01.17 17:52
Gutes Deutsch er mer omfattende enn korrektes Deutsch. En uttrykksmåte kan være korrekt, men ikke pent. Gutes Deutsch er både pent og korrekt.

22.01.17 19:49
"In korrektem Deutsch kommunizieren zu können ist in Wort und Schrift gleichermaßen wichtig – und zwar nicht etwa nur, um den Einstellungstest Rechtschreibung zu bestehen, sondern um im Leben bestehen zu können."

http://www.einstellungstest-fragen.de/einstellungstest-rechtschreibung/