17.01.17 11:58
Stichwörter: det annet kjønn, dobbelt bestemmelse, enkelt bestemmelse
forløpe seg

Kan "forløpe seg" egentlig også være ment bokstavelig som i "gå seg vill" - hvilket det primært betyr på tysk - eller brukes det bare i overført betydning som "å være overivrig, handle overilt" - sich vergaloppieren, sich verrennen?

Her i overført betydning: https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=forl%C3%B8pe&setOptio...

17.01.17 12:36
Forløpe seg i motsetning til forløpe forekommer kun i overført
betydning.
Han forløp seg i skogen, betyr ikke at han gikk seg vill, men kanskje gikk over streken - forgrep seg på det annet kjønn.
Oddy

17.01.17 12:48
Vielen Dank, Oddy.

17.01.17 12:52
P.S.:
Hvorfor heter det forresten på "det annet kjønn"? Ville det vært feil å si "på det andre kjønnet" (som jeg ville uttrykket det)?

17.01.17 14:44
Se (mange) tidligere innlegg om bruken av enkelt bestemmelse i faste uttrykk og begreper.

17.01.17 14:59, Mestermann no
God morgen. Sitt ned. I dag skal vi nok en gang snakke om bruken av enkelt og dobbelt bestemmelse. :-)

Det heter "det annet kjønn" og ikke "det andre kjønnet" fordi det er et fast og generelt uttrykk for et overordnet
begrep, på linje med f.eks. "det handlende menneske".

"Det handlende mennesket" ville betegnet ett, spesifikt, handlende menneske.

Et tilsvarende uttrykk er f.eks. "Det hvite hus", som er den amerikanske presidentens bolig, mens "det hvite
huset" er et hvilket som helst hvitt hus.

Blant mange andre uttrykk som ikke bruker dobbelt bestemmelse finner vi "de brede lag," "de skrå bredder", "den
bortkomne sønn", "den evige fortapels"e, "den gode hyrde", "den gule fare", "den siste olje", "det gode selskap",
"det glatte lag".

Merk også at vi ikke bruker dobbelt bestemmelse i forbindelse med et adjektiv i superlativ som uttrykker den aller
største grad av en egenskap (absolutt superlativ):

Ansiktet hennes bar preg av den største uro.
De så hvordan folk levde i den ytterste nød.
Han spratt opp ved den minste ulyd.

Takk for i dag.

17.01.17 16:36
Selv takk. Og i morgen kan du fortsette med hvorfor "det annet kjønn" og ikke "det andre kjønn".

17.01.17 18:30
Legg merke til at andre og annet og annen langt på vei er synonyme, men ikke alltid.

På moderne norsk heter det "andre gang jeg møtte ham", men også "jeg møtte ham en annen gang", som
uttrykker forskjell og ikke antall.

Slik er det også med begrepet det annet kjønn. Det er forskjellen som betones, ikke rangen. Sml. "han var en
annen mann da han kom hjem fra krigen".

17.01.17 20:39
Die Diskussion zum Thema "det annet kjønn" versus "det andre kjønn" hatten wir schon einmal:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21102.

18.01.17 00:53
Hei alle sammen, som svarte på det ytterlige spørsmålet mitt (12:52) - mange takk!

Rart at jeg sliter så elendig med enkelt og dobbelt bestemmelse.

Men som 16:36 analyserte sylskarp med engang - her var det ikke bare den enkle bestemmelsen som fikk meg til å snuble meg men også bøyingen av ordet "andre". Om jeg skulle hat brukt enkelt bestemmelse her da ville jeg riktignok ha skrevet "det andre kjønn" og aldri noe som "det annet kjønn".

Mens jeg har forstått grunnen for den enkle bestemmelsen kan jeg ikke påstå det samme om hvorfor det blir til "det annet" istedenfor til "det andre". "Et annet ..." - "det andre ..." sånn har det hittil vært meislet inn i mitt skjønn av norsk.

Men jeg må først tenke meg om litt dette først. Kanskje forståelsen kommer over natt ;-).

Danke jedenfalls schon einmal für Eure bisherigen Erläuterungen.

18.01.17 08:34, Geissler de
Bruken av „annen/annet“ der man forventer „andre“ er etter min oppfatning rett og slett en
arkaiske, dvs. en eldre form som har overlevd -- hvorfor, er det ikke alltid lett å si.

Man sier f. eks. i andre etasje, men også i annen etasje forekommer.

18.01.17 08:35, Geissler de
arkaisme, ikke arkaiske.

18.01.17 11:18
Opprinnelsen er nok den samme, som fremgår av bruken av andre/annen i "andre etasje", "annenplass" osv.,
men betydningen er dels blitt forskjellig. Man kan ikke bytte ut "annen" med "andre" i "en annen gang", "et annet
menneske" og "det annet kjønn". Forskjellen er som mellom "zweiter" og "anderer".

18.01.17 12:41, Mestermann no
Her må man holde tunga rett i munnen. Som ordenstall lever forsåvidt "annen" i beste velgående i mange
sammenhenger og kretser (annen plass, annen etasje), men er vel mindre utbredt i skrift enn før. Som ubestemt
pronomen er det imidlertid helt uomgjengelig.

Annen/annet kan altså være både ordenstall og ubestemt pronomen, som ubestemt pronomen også i sitt flertall
"andre".

Som ordenstall: Første plass, annen plass ..., kong Frederik den første, kong Frederik den annen. Jeg møtte ham
for annen gang i dag.
Som ubestemt pronomen uttrykkes forskjell eller motsetning: En annen gang, andre ganger. Én konge, en annen
konge, andre konger. Et annet menneske, en annen tid. Jeg har hørt ett og annet.

Også andre/annet kan være ordenstall og ubestemt prononen, men i siste tilfelle betones gjerne rekkefølge eller
rang fremfor forskjell, selv om også dette forekommer:
Som ordenstall: Første plass, andre plass ..., Fredrerik den første, Frederik den andre.
Som ubestemt pronomen: Inn av det ene øret og ut av det andre. Han vendte det andre kinnet til. Det ene ordet
tok det andre. "Andre" uttrykker imidlertid først og fremst forskjell i uttrykk som: På den andre side av veien, Jeg
har hørt både det ene og det andre.

Annen/annet som ubestemt pronomen uttrykker forskjell eller motsetning, ikke antall.

Derfor har vi uttrykk som "jeg hadde ventet meg noe annet", "nå skal det bli en annen dans", "med andre ord",
"en annen gang" og altså "det annet kjønn". Her kan vi som regel ikke bruke "andre".

"Det annet kjønn" uttrykker altså forskjell og ikke rang eller rekkefølge , betydningen er rett og slett "det motsatte
kjønn". En kvinne kan være interessert i personer av det annet kjønn, og en mann kan også være interessert i
personer av det annet kjønn.

18.01.17 13:23, Geissler de
@ 11:18: Selvsagt kan man ikke bytte ut annen med andre i ubestemt form. Det har da aldri
noen hevdet.

Spørsmålet er: er det tilfeller der den annen ikke kan erstattes med den andre?

18.01.17 15:03, Mestermann no
I de aller fleste tilfeller der det står som ordenstall tror jeg det kan byttes ut, men det finnes nok enkelte, stående
uttrykk der det vil klinge merkelig, eller der mange vil vegre seg mot å bruke det ut fra egen språkfølelse, som i
"på den annen side", som vel er den mest utbredte formen (selv om "på den andre siden" også forekommer).

Ordene annen, annet og andre kommer jo fra forskjellige bøyningsformer av norr. annarr. Det er det samme
ordet som engelsk ”other”, tysk ”ander”, (fj. fr. ”autre”, ital. ”altro”). sml. også samme rot i ”annerledes”,
”forandring”, ”enten” og ”endre”.

Språkhistorisk hadde det gamle felles dansk-norske skriftspråket bare ”anden” (annen) og ”andet” (annet), flertall
”andre”, både for å uttrykke ordenstall og forskjell/motsetning:
På anden sal (i andre (etter norske begreper 3.) etasje), Fredrik den anden, det andet kind, et andet menneske, for
anden gang, en anden gang, andre tider – altså ingen forskjell. Her ville det altså ikke la seg gjøre å skille mellom
betydningen "det annet kjønn (kjønn nummer 2)" og "det annet (det motsatte) kjønn."

På nyere norsk har det skjedd en påvirkning fra dialektene og sikkert også fra svensk, der ordet hadde utviklet
seg forskjellig, slik at det tidligere flertall ”andre” er blitt likt med entall: sml. sv. ”Gustaf den andra”, ”andra
kinden”, ”andra klassen”.

Særlig i bruken av ordet som ordenstall ser vi at ”andre” er i ferd med å fortrenge ”annen/annet”. For noen tiår
siden var formene ”annen klasse” og ”annengradsforbrenning” nesten helt enerådende, mens man i dag oftere
ser ”andre klasse” og ”andregradsforbrenning”.

Det betyr allikevel ikke at "den annen" eller "annen" er borte som ordenstall. Her er nok valget av bruken "den
annen" eller "den andre" avhengig av hvilket miljø man kommer fra og hvilken orientering man har hatt skriftlig.
Det er særlig i faste formler at "den annen" eller ubestemt "annen" blir hengende som ordenstall: Frederik den
annen, Den annen verdenskrig, den annen wienerskole, Newtons annen lov, annenfiolin, annenstemme, annen
etasje, annenetasjen, annen klasse, annenklasses behandling, annendagsfeber, annengenerasjons,
annengangsfødende osv. osv.

Som angivelse av motsetning eller forskjell står altså entall ubestemt ”annen” og ”annet” imidlertid fremdeles like
sterkt, og kan bare sjelden byttes ut med entall ”andre”. Man kan altså si at norsk har fått noenlunde det samme
skillet som man har på engelsk mellom ”second” og ”other”, på tysk mellom ”zweiter” og ”anderer” osv.

19.01.17 18:16, Geissler de
Takk for en meget grundig og omfattende utredning, Mestermann!