13.01.17 13:02
Stichwörter: Bøying av intetkjønn, innfall og verk, påfunn
Jeg har begynt å lure litt på den rette bøyingen av ord i intetkjønn.

Nicoles nedenstående spørsmål om den rette bøyingen av "bein" førte til at jeg slo opp bøyingen av flere andre ord. Hvilket som fikk meg til å stusse litt.

Ordet påfunn og likedan synonymet innfall har begge intetkjønn - et påfunn, et innfall.
Flertallet lyder jo i begge tilfellene akkurat som entallet - flere påfunn, flere innfall.

Hvorfor egentlig det? Det er jo ord med to staveleser som egentlig skal bøyes med "-er" til slutten. Men det heter jo bare ikke "flere påfunner". Er der en regel bak det hele. Det føles som der er massevis andre ord som ikke slutter med "-er" som de egentlig skulle i flertall.

Så snublet jeg over ordet "verk". Det er jo intetkjønn og har en stavelse. Men når jeg slår opp bøyingen i Ordboken ved UIB, da viser den både "verk" og "verker" som den rette flertallsformen for "n3". Hva er dette for noe???

Hilsen og mange takk

13.01.17 14:24
Vi kan slå fast at de to første eksemplene har noe felles. Både "påfunn" og "innfall" har en preposisjon foran et substantiv med en stavelse. Dette substantivet, som er kjernen i nominalfrasen, blir bøyd etter hovedregelen: et funn- flere funn; et fall-flere fall.

13.01.17 15:52
Hei 14:24,

mange takk for din tanke.

Den snur reglen opp ned syns jeg. For det er jo mange ord som består bare derfor av to
stavelse fordi de har et prefix bestående ut av en preposisjon!
Men så kom jeg på noe annet. Hva med melkespann? Og sommerhus? Og vakttorn? Og motorskip?
Det blir jo motorskip, melkespann og vakttorn i flertall?! Så reglen at ord i intetkjønn med
mer enn en stavelese får "-er" i slutten i flertall den har like mye hull som en sveitser ost
:-(.

Og hva med gevær? OB UIB utviser hele fire bøyingsmåter for flertalat av gevær. Hvem skal bli
slu av dette? Og hva med ordet tilfelle? Også her utviser OB UIB fire bøyingsmønster alt fra
"flere tilfeller" till "flere tilfelle"?

<- fullstendig forvirret :-(.

13.01.17 16:53, Geissler de
Regelen er: intetkjønnsord med bare én stavelse og sammensetninger med slike ord som
grunnledd
har ikke endelse i ubestemt flertall.
Det er alt.

13.01.17 16:54
I de sammensatte ordene du nevner, er spann, hus og tårn overledd. Derfor blir de bøyd i flertall akkurat som du sier. Jeg ville heller sammenlikne med brun geitost enn med hullete sveitserost.;)

13.01.17 17:07
Hi, darf ich auf deutsch antworten? Ich habe dir mal einen Auszug von dem reinkopiert, was ich mir so zusammengestellt habe. Ist natuerlich nicht vollstaendig, aber vielleicht hilft das ja??
Gruss
Nicole

Substantive (Ausnahmen zu den Grundregeln)

1. Maskulina, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
En ting (Ding) tingen ting tingene
En feil (Fehler) feilen feil feilene
En sko (Schuh) skoen sko skoene

Hierzu gehören auch die Maßangaben wie: liter, kilo, meter, mil,
die Währungen: dollar, pund (Pfund), øre (Öre),franc (Franken)
und veraltet lire, mark, skilling
die Tierbezeichnungen : mygg (Mücke), maur (Ameise),
die Fische: laks (Lachs), torsk (Kabeljau),
und løk (Zwiebel), kjeks (Keks)

2. Feminina, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
Ei mus (Maus) musa mus musene
Ei lus (Laus) lusa lus lusene
Ei sild (Hering) silda sild sildene

3. Neutra, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
Die meisten Neutra sind einsilbig und erhalten in der unbestimmten Form Plural keine Endung
Et glass glasset glass glassene

Nach diesem Muster werden neben den einsilbigen Neutra aber auch etliche mehrsilbige Neutra wie
eventyr (Abenteuer, Märchen), unntak (Ausnahme), besøk (Besuch), spørsmål (Frage) und forhold (Verhältnis) dekliniert.

Ebenso "zusammengesetzte" einsilbige Neutra wie:

speil-egg, motor-skip, dyre-pass

Eine Ausnahme der unbestimmten Pluralendung einsilbiger Neutra bildet u.a. das Wort sted (Ort):
Et sted stedet steder stedene

13.01.17 18:02
Prima.

13.01.17 20:02
Hei Nicole,

mange takk for denne uførlige og grundige sammenstillingen din! Kjempeflott.

Den beviser hva som ante meg allerede. Det er meget mere komplisert. En må vel bare pugge dette utenat om en vil gjøre dette rett - om en ikke vet det fra før av.

En kunne jo trodd at for eksempel ord som ender på "us" er uregelmessige når en ser på sammenstillingen din: "flere mus", "mange lus". Så blir det da riktignok også "flere rus" og "flere sus" - men flertallet av pus - det er ikke pus men puser! Og så heter det og "flere buser", "flere juser", "flere fuser".

Men så ble det da klart at sammensatte nøytra følger samme mønsteret som ord med bare en stavelse. Kanskje det er vanligere at ord i intetkjønn ikke blir bøyet fremfor bøyingen?

Jedenfalls alles sehr unregelmäßig. Vielen Dank für Deine Übersicht.

13.01.17 21:51
Massangabe:
Dagens fangst ble 50 laks og
20 torsk. Senere fisket jeg med stang
og fikk 10 lakser og 5 torsker.

13.01.17 23:34
Na, dann erklärt uns doch auch bitte, 21:51, warum das mal laks und mal lakser
heißt, anstatt nur zu verwirren. Oder sind die Endungen beliebig austauschbar?
:-)

14.01.17 03:57, Mestermann no
Nei, det skal hete: Jeg fikk 10 laks og 5 torsk.

Det utelukker ikke at enkelte muntlig kanskje vil si: "Jeg fikk ti lakser", men det er ikke godt norsk, iallfall ikke
skriftlig. Selv om laks og torsk er hankjønnsord bruker vi den ubøyde formen for mengdeangivelser, etter mønster
av mengdeangivelser for intetkjønnsord.

Konsekvent er det imidlertid ikke alltid, sml. "jeg drakk ti kopper kaffe" (kopp er hankjønn), men "jeg drakk ti
glass vin" (glass er intetkjønn).

Her må man altså merke seg hva som er riktig bruk. Men som hovedregel bruker vi ubøyd form når det gjelder
mengdeangivelser av enstavelsesord, både i felleskjønn og i intetkjønn, også når enstavelsesordet er siste ledd av
et sammensatt intetkjønnsord:

En laks - flere laks - flere oppdrettslaks
Et svin - flere svin - flere edelsvin
Et hus - flere hus - flere konserthus
Et glass - flere glass - flere krystallglass
En øl - flere øl - flere pilsnerøl

Men altså: En kopp - flere kopper

14.01.17 09:31
Men så er det allikevel:
Jeg skjøt flere ørner i fjor.

@Nicole:
Så kan Du tilføye "ekornet" til unntakslisten din:
Et ekorn - flere ekorn. Allerdings ist Dok pro mal wieder völlig wirr. Denn die Beugung wird
ganze bier Mal unter der gleichen Kennziffer n3 ausgewiesen. Darunter zwei Mal "ekorner" und
zwei Mal "ekorn" als Plural.
Men jeg ville foretrukket "ekorn" i flertall.

14.01.17 12:21
Dokpro ist überhaupt nicht "völlig wirr". Wenn ich mich richtig erinnere, sind die mit "n3"
gekennzeichneten Wörter Neutra, die im unbestimmten Plural sowohl mit als auch ohne Endung
stehen können. Wenn man dann noch berücksichtigt, dass der bestimmte Plural von "ekorn"
sowohl "ekornene" als auch "ekorna" heißen kann, sind im Dokpro ganz konsequent die vier
möglichen (Neutrum-)Beugungsreihen von "ekorn" aufgeführt. Du solltest vielleicht erst
einmal nachdenken, bevor du etwas niedermachst, bloß weil du das dahinterstehende System
nicht verstehst.

14.01.17 13:36
Å bruke samme koden for forskjellige bøyingsmønster er det stikk motsatte av å være systematisk.

n3: ekorn og ekorna er jo ikke det samme som
n3: ekorner og ekornene eller
n3: ekorn og ekornene eller
n3: ekorner og ekorna

Om en ville uttrykke at dette er en gruppe av ord som kan bøyes på både den ene og den andre måten så kunne man brukt en slags under-klassifisering som for eksempel: n3.1, n3.2, n3.3, n3.4.

Om en spør: Hvordan bøyer Du ordet "ekorn" og får svaret "n3" - hva får den som spurte da vite? Som vi har sett ovenstående er det jo heller ikke sånn at de mønstrene er helt likeverdige angående hyppighet. Der finnes jo folk som sier "barna" fremfor "barnene". Tilogmed muligens en majoritet. Ville det ikke vært lurt å skille mellom "n1" - barnene og "n1" - barna - i så fall?

14.01.17 15:59, Mestermann no
@13:36: Du har noen gode poeng her. Det er mange år siden jeg sluttet å bruke dokpro, fordi det er vanskelig å
skjønne hva som er vanlig og stilistisk god usus i bokmål skriftlig.

Det er for eksempel neppe særlig mange som i formelt, skriftlig uttrykk skriver "ekorna", selv om det forekommer;
"ekornene" er nok mer utbredt. Det kan derimot tenkes at "ekorna" som muntlig form forekommer oftere enn som
skriftlig form. Her reflekterer dokpro dessverre den rent deskriptive og muntlig baserte innfallsvinkelen norske
filologer ofte har, i stedet for en preskriptiv skriftlig innfallsvinkel, som er det nyttigste ved en ordbok. Til
sammenligning: For den som skal lære seg korrekt tysk, er det ikke så veldig interessant eller nyttig å få vite
hvilke stedegne ordvarianter som måtte forekomme i Bayern (sorry, Geissler), slik det heller ikke er så nyttig for en
som skal lære seg norsk å få vite at man i enkelte kretser i Bergen sier "barnene", eller at man muntlig på
Østlandet ofte sier "gutta" i stedet for "guttene".

Mens vi venter på at NAOB og BRO-prosjektet (Det norske Akademis ordbok + Bokmålets og riksmålets
ordboksverk) som nasjonale ordbokprosjekter skal bli ferdige innen etpar år, er de best tilgjengelige,
preskriptive/normative ordbokverkene etter mitt syn Kunnskapsforlagets ordbøker, som finnes på ordnett.no. Her
finnes den gamle Norsk Riksmålsordbok i 6 bind, samt Norsk ordbok, Bokmålsordboka, Tanums store
rettskrivningsordbok, Synonymordboka m.fl., men tilgangen til de fleste av disse koster dessverre penger.

Så ditt utsagn: "Der finnes jo folk som sier "barna" fremfor "barnene". Tilogmed muligens en majoritet."
Som tidligere forklart, er det vel knapt noen som sier "barnene", og det forekommer neppe skriftlig, så det er et
understatement.

14.01.17 16:51, Geissler de
Jeg oppfatter opplysningene i Bokmåls-/Nynorskordboka som informasjon om hvilke former som
er tillatt. Og da er det uten tvil slik at både ekorn og ekornet er korrekte former, akkurat
som ekorna og ekornene.

14.01.17 17:56
@Mestermann:
Vielen Dank for forklaringen. Og takk for lenken.

Deskriptiv og normativ er jeg jo heller fortrolig med i juridisk sammenheng (ved "normativ" betegnes Tatbestandsmerkmale som trenger en ytterligere juridisk vurdering som for eksempel ordet "fremmed" i § 242 i den tyske straffeloven (tyveri) mens ved deskriptive omstendigheter betegnes konkrete, dagligdagse ting fra den synlige verden.)

Men jeg forstår hva Du mener i den språkvitenskapelige sammenhengen, tror jeg. Deskriptiv mener her noe som er blot "bestandsaufnehmend", "erfassend", "vorkommend", "neutral" - det blir bare slått fast at der finnes et bestemt bøyingsmønster, uten å bedømme om det er gjengse eller "fint" - mens normativ /preskriptiv betegner en mere vurderende, anbefalende gjengivelse av den språklige realiteten.

15.01.17 15:12
Med dette NAOB og BRO-prosjektet venter Mestermann på at riksmålsnormen skal ta bolig i bokmålet. På samme tid vil han ha bort ei tillatt samnorskformform som «ekorna». Da kan han vel likegodt kalle språkvarianten sin for riksmål?

15.01.17 15:34
Det skriver han ikke. Han skriver at det neppe er særlig mange som på bokmål bruker særvarianten "ekorna". Og
det har han jo helt rett i. Det er ikke en form som forekommer ofte, og den vil stilistisk skille seg ut. Men det gir
ikke dokpro opplysning om.

15.01.17 15:38
Lemmaene i BRO vil gi opplysning om usus og frekvens. Det vil si at en form som ekorna fortsatt vil være tillatt,
men det vil framgå hvor ofte det er i bruk og i hvilke sammenhenger.