15.09.16 07:29, Sissel G.
Stichwörter: Erlebnis
Hei
I forbindelse med mitt masterstudium i pedagogikk undersøker jeg det tyske ordet for
fenomenet erlebnis. Erlebnis er sentralt innenfor fenomenologisk forskningsmetode.

Tyske språkbrukere forteller meg at erlebnis beskriver det ene øyeblikket, som griper
deg på en spesiell måte, og da gjerne helst knyttet til nye, litt gøye eller spennende
opplevelser. Når det bikker over i det negative snakker man heller om Erfahrung, da har
man lært noe. Men vil vi på norsk oversette erlebnis tilstrekkelig presist med ordet
opplevelse? Eller mister vi noe av betydningen?

Hvis noen vil utdype ordet mer for meg er det fint.

Videre lurer jeg på forstavelsen er- Hva beskriver den? (Er-leben, er-fahren, er-
kennen). Har det sammenheng med personen, som i uttrykket Er ist ein mann - hvor Er
peker på mannen, personen? (Videre kan jeg undre meg over om det Er har et fjernt
slektskap med Herr?)

Kjenner noen til den etymologiske opprinnelsen av er-?

Tusen takk for svar som måtte komme!

15.09.16 13:42
Erlebnis og opplevelse betyr nøyaktig det samme, ja, de er samme ord. "Er" er et bestemmende, presiserende
ledd som har samme funksjon som "opp" i oppleve. Det har ikke noe med hverken "han" ("er") eller "herr" å
gjøre.

15.09.16 13:47, Bjoern de
http://www.textlog.de/mauthner-grammatik-vorsilbe-er.html

Demnach wäre "er" ein reines Verstärkungspräfix aus der ur-sprünglichen Vorsilbe "ur".

Analog wäre Erlebnis also ein Moment des starken, bewussteren Lebens. Das paßt wohl auch ganz gut zur Bedeutung von Erlebnis. Ich kann mich aber nicht für die Seriosität und Richtigkeit der Quelle verbürgen. More research has to be done.

Als Zweisprachler syns jeg at opplevelse er synonym med Erlebnis. Ich erkenne keinen Bedeutungsunterschied. Es mag aber sein, dass ich Nuancen im Norwegischen nicht kenne, dersom eg har glemt største parten av norsken min.

Sollte es sie geben, wären sie hier nicht aufgeführt: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+opplevelse&ant_bokmaal=5&ant_...

Im Übrigen kann Erlebnis durchaus også stå for en negativ opplevelse:

https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnis Men som regel overveier vel den positive konnotasjonen til ordet.

Im Marketing spricht man wohl auch schwülstig von Kundenerlebnis(-kette). Vielleicht eine Übersetzung aus dem Englischen "user experience" - ?

Zur Erlebnispädagogik findet sich auch hier bei Wiki: https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnisp%C3%A4dagogik ein langer Artikel.

Et interessant emnet i hvert fall som berører mange felt - fra psykologi til epigenetikk.

Det ville kanskje ha gagnet arbeidet å ta seg en titt i selve tyske sekundærlitteraturen, om du kan litt tysk da?

En del av den mere populærvitenskapelige litteraturen kan en sikkert bestille via amazon: https://www.amazon.de/Nicht-Klettern-Urlaub-Erlebnisp%C3%A4dagogik-Wissenschaftl...

Men eg vet ikke om det strekker til de vitenskapelige kravene til arbeidet.

15.09.16 21:28, Sissel G.
Oi! Det var et langt, flott og grundig svar! Tusen takk! Nå har jeg fått mye mer enn jeg
kunne håpe på. Veldig spennende med informasjonen i den første lenken. Jeg skal kikke
nærmere på dette. Men nå skal jeg ikke studere ordet erlebnis i det vide og brede. Jeg
skal bare undersøke det litt nærmere slik at jeg bruker det på riktig måte, og forstår
nyansene klart nok. OK, jeg noterer meg at opplevelse og erlebnis er sammenfallende.
Likevel kan det hende at noen utdypninger om den opprinnelige bruksmåten kan være
verdifulle å bruke i oppgaven min.
Takk igjen!

15.09.16 22:31, Bjoern de
Vær så god :-)

Det står jo en del definisjoner på de sidene som lenkene viser til. En ganske svulstig definisjon lyder jo:

„Erlebnisse sind Bewusstseinsvorgänge, in denen der Mensch tief innerlich und ganzheitlich von der Sinn- und Wertfülle eines Gegenstandes ergriffen wird.“

(https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnisp%C3%A4dagogik)

Opplevelser er prosesser i bevisstheten, i hvilken mennesket i sitt dype innerste og i sin helhet blir grepet av verdiens og menighetens mangfoldighet til en ting.

Nokke sånt noe må det vel bli på norsk. Det høres enda mere jålet ut på norsk enn på tysk.

Denne definisjonen liker eg bedre:

"Das Erlebnis ist ein Ereignis im individuellen Leben eines Menschen, das sich vom Alltag des Erlebenden so sehr unterscheidet, dass es ihm lange im Gedächtnis bleibt."

(https://de.wikipedia.org/wiki/Erlebnis)

Opplevelsen er en hendelse i et menneskets individuelle liv, som skiller seg såpass mye ifra hverdagen til den som opplever det, at han minner det lenge.

Og så har vi da mere nøktern og litt "zirkelschlüssig" Duden:

Erlebnis =
(Ein) von jemandem als in einer bestimmten Weise beeindruckend erlebtes Geschehen

En hendelse som oppleves av en person som noe som gjør inntrykk på en spesiell måte.

Så til syvende og sist så dreier det seg vel hovedsaklig om en hendelse som gjør kraftig inntrykk på noen og som minnes lenge, ville eg ha sagt.

Lykke til...

16.09.16 06:44, Sissel G.
Superkjempeflott! Tusen takk.
Definisjonene du viser til kan jeg få god nytte av.

For å gi noe tilbake legger jeg her inn lenken til et nettsted som viser hvilken metode
spørsmålet mitt henger sammen med. Siden er engelsk, og der fremgår det at "Lived
experience" - erlebnis - ligger til grunn for en hel rekke fenomenologiske arbeider:
http://www.phenomenologyonline.com/

Takk igjen!

16.09.16 11:27
Tusen takk :-) Der finnes jo plastiske eksempler for opplevelser som er en opplevelse å lese i seg selv som f.e. denne her:

http://www.phenomenologyonline.com/sources/textorium/connolly-maureen-the-exper...

Det som står bak den vitenskapelige interessen for "Erlebnis", experience, opplevelse er vel at det ikke noe som bare huskes, men også noe som gjør noe med en, noe som fører til en forandring - måtte det være til det gode eller det (v)onde (f.e. PTSD).

Et sentralt og veldig aktuelt spørsmål i epigenetikk er jo også hvorvidt opplevelser kan medføre en forandring i selve genomen (henholdsvis dens konfigurasjon):

http://www.sueddeutsche.de/gesundheit/genetik-traumatische-erlebnisse-praegen-d...

Dersom det vitenskapelig interessante ved opplevelser som regel er forandringen som følge av et "Erlebnis", burde en kanskje tøye begrepet lit lenger, slik at det også innbefatter påvirkinger som ikke nødvendigvis regnes som "Ereignis" eller hendelse.

For sult er jo kanskje ikke en "hendelse" i ordets engere forstand men lell er det noe som oppleves og dermed en opplevelse. Finnes der flere "ting", som ikke er en hendelse men lell en opplevelse?

Kanskje eg tygger litt for lenge på begrepet "hendelse" / Ereignis.

Men eg ville jo sagt at en hendelse heller er noe plutselig, heller kortvarig og helst noe en ikke gjør sjøl. Om det var sånn, så ville definisjonen av opplevelse som hendelse, som gjør inntrykk og minnes (og forandres), kanskje vært for kort - ?

Men det vanskelig å komme på et ord, som passer bedre uten at det blir for alminnelig (som "ting").

Kanskje "Begebenheit" / en begivenhet passer litt bedre enn en hendelse. Er det noe man kan ha gjort sjøl også?

Egentlig ganske overraskende at det tilsynelatende ikke finnes en mer standardisert og vitenskapelig vidstrakt akseptert definisjon av "opplevelse".

16.09.16 21:52, Sissel G.
Innenfor den forskningsgrenen jeg nå lærer - fenomenologi i praksisfeltet - så er erlebnis sentralt som
utgangspunkt for forskningen. Det er gjennom opplevelser/erlebnissen i den direkte verden vi lever i - vår
livsverden - at vi finner opprinnelsen til det som er mest meningsfullt og viktg å forske på. Meningenes mening, så
og si. Slik sett er denne retningen fjernt fra den gjengse vitenskapelige aktiviteten som tenker ut diverse tester,
prøver disse ut i forsøk og lager teori over resultatene. Fenomenologi i praksisfeltet er mer en grunnforskning som
undersøker menneskets opplevde livsverden med målsetning om å bidra til større forståelse for og respekt for verdien
av mennesket selv. Fenomenologi i eller for praksisfeltet gir viktige impulser og bidrag innenfor felt som for
eksempel pedagogikk, sykepleie, eldreomsorg og andre humanvitenskaper. En lang rekke prominente filosofer har
beskjeftiget seg med fenomenologisk problematikk, se denne lenken: http://www.phenomenologyonline.com/scholars/
For interesserte tysktalende er det her helt sikkert mye litteratur å lete seg frem til. Et sted å begynne er med
Martinus J. Langeveld. Her er en intro: http://www.phenomenologyonline.com/scholars/langeveld-jan-martinus/
Denne teksten finnes kanskje fortsatt å få på tysk: “Das Ding in die Welt des Kindes” (1956)

Tusen takk for alle innspillene! Jeg avslutter nå informasjonsutvekslingen og vier meg fremover til mitt arbeid med
masteroppgaven min.
: )

17.09.16 11:50, Bjoern de
Keine Ursache, gerne geschehen... Vielleicht konnten die begrifflichen Reflektionen ja eine kleine Anregung sein, auch wenn der erkenntnistheoretische Bogen über die Jaspers, Sartres und Wittgensteins vielleicht sogar bis zu Sokrates' Höhlengleichnis spannt...
Nochmals alles Gute!