09.09.12 22:36
Stichwörter: Hydrogen, vannstoff, Wasserstoff
Hydrogen = Wasserstoff
vannstoff = Wasserstoff
so steht es im Wørterbuch.
Jeg snakk med noen nordmenn om Hydrogen og visste ikke at det heter Hydrogen, så prøvte jeg å bruke vannstoff, men det kjønnte de ikke i det heletatt.
Ich sprach mit Norwegern ueber Wasserstoff und wusste nicht wie es heisst, da probierte ich "vannstoff" zu gebrauchen, aber das verstanden sie ueberhaupt nicht.
Was fuer mich die frage aufbringt ist "vannstoff* riktig? und wenn ja versteht das gemeine folk das?

09.09.12 22:51, Cerebellum no
Joda, du har helt rett. Generelt burde 'das gemeine folk' forstå det, men dessverre er vel almekunnskapen synkende, år for år.

PS: kjønnte -> skjønte

09.09.12 23:25
Ist "Jeg snakk med ..." Umgangssprache oder Dialekt? Denn eigentlich müßte es doch "jeg snakket/snakka" heißen, oder?

Im übrigen schreibt sich "das gemeine Volk" im Deutschen immer noch mit "V".

Etwas verwirrte Grüße
Birgit

09.09.12 23:31, Cerebellum no
Det er hverken det ene eller det andre, Birgit - den uttrykksmåten finnes ikke.

Og das Volk skal naturligvis være med V, derfor brukte jeg anføreselstegn.

Samtidig kan jeg rette en av mine egne skrivefeil: almekunnskapen var ment å være almenkunnskapen.

10.09.12 02:40, Mestermann no
Dette åpner opp for en liten språkhistorisk ekskurs.

I de nordiske landene var man i de første årtiene av det 20. århundre - i likhet med i Tyskland - opptatt av å finne
egne ekvivalenter til latinske eller greske fremmedord, som f.eks. hydrogen, oksygen, nitrogen.

Man innførte da på norsk betegnelsene vannstoff, surstoff og kvelstoff, altså helt etter tysk mønster.

På svensk heter de tilsvarende begrepene väte, syre og kväve, mens de på dansk heter brint, ilt og kvælstof, hvis jeg
ikke husker feil.

Den språklige utviklingen har i mellomtiden gått i motsatt retning, mot mer internasjonaliserte begreper, og det er
derfor i varierende grad blitt sjeldnere at man f.eks. for hydrogen benytter hhv. "vannstoff", "väte" eller "brint" som
betegnelser i de nordiske språk.

Mens man på 50- og 60-tallet kunne lese bekymrede leserbrev i nordiske aviser mot "vannstoffbomben",
"vätebomben" og "brintbomben", er nok "hydrogenbomben" den gjengse betegnelse i dag.

Med jevne mellomrom vil man for øvrig i dagens norsk finne betegnelser som stammer fra den tiden man heroisk
forsøkte å finne norske ekvivalenter for mange fremmedord, som f.eks. "kringkasting" for "broadcasting" eller
"fjernsyn" for "television", og de samsvarer ofte med lignende tyske betegnelser fra samme tid, sml "Rundfunk",
"Fernsehen" o.a.

10.09.12 09:54
Hei,
ich habe in der Apotheke vannstoffperoxid gekauft und der Apotheker wusste sofort, was ich
wollte. Und auf der Flasche stand vannstoffperoxid.

10.09.12 10:02
Stand das da tatsächlich? oxid?

10.09.12 10:12
Apropos "brintbomben": ville apotekeren også levere det riktige hvis jeg sa at jeg ønsket "brintoverilte"? Brukes det fremdeles? Mvh H.

10.09.12 10:20, Cerebellum no
@10.02 - Sannsynlivis stod det vel vannstoffperoksid på flasken, det er den riktig norske betegenelsen.

@10.12 - Hvis du var heldig, og apotekeren din forstod dansk, så ville det gå bra. Brintoverilte er dansk, og lever i beste velgående i Danmark. I Norge er det per definisjon ikke kjent.

10.09.12 11:05
10.12 - entschuldigung, habe vielleicht zu deutsch gedacht, kann mal passieren. Auf jeden
Fall stand dort vannstoff...

10.09.12 20:37
hjertelig takk an alle
(der Fragesteller)