22.10.05 13:45, Gerd
Hei kjære medkamfer,
her har jeg ennå en masse gloser som jeg trenger hjelp til:
1.) Hun sendte ham et overrasket blikk. „Så du har ikke glemt å kåse”. Hva sier man på tysk til „kåse”og hvor konjugerer man „kåse”. Kan man „kåse” med „plaudern” tolke?
2.) Hvor konjugerer man gnåle?
3.) Hvor konjugerer og komparerer man adjektivet „stø”
a. Konjug: stø, støtt, støe
b. Kompar: positiv: stø; komparativ: større; superlativ: størst
4.) gapskrate, gapskrater, gapskratet, har gapskratet => laut auflachen
5.) det får våge seg => das lässt sich wagen, das kann man wagen
6.) veide, (veide, veider, veidet, har veidet) => jagen
7.) veide, (veide, veider, veidet, har veidet => jagen
8.) veiding, ( )=> Jagd, Waidwerk
9.) fange rein i grav ( ) => Rene in der Grube fangen
10.) få i gave høvet (høve, høvet, høver, høvene) => Gelegenheit
11.) høve seg ( ) => sich eignen, passen, passend sein
12.) krøkje, ( ) => krumm, => gekrümmt, buckelig
13.) tind, en (tind, tinden, tinder, tindene) => Zinne, Berg, Gipfel
14.) telgjet ( ) mit der Axt formen, schneiden
15.) økseskaft, et ~skaft, ~skaftet, ~skatfter, ~skaftene Axtstiel
16.) tvarer, en, (tvare, tvaren, tvarer, tvarene) => (Kartoffel)Stampfer
17.) boller, en, ( bolle, bollen, boller, bollene Schüssel
18.) sleiv, ei (sleiv, sleiva / sleiven, sleiver, sleivene) Kochlöffel, Rührlöffel
19.) hornskje, en ~skje, ~skjen, ~skjeer, ~skjeene Hornlöffel, Löffel aus Horn
Kan dere være så vennlig og retter alt så at man kan det skrive i Heinzelnissens ordbok.
Hilsen fra en kaldt og vindig Lüneburger Heide
Gerd

22.10.05 23:29
3.b.) Jeg tror det heter "mer stø, mest stø". "Større, størst" tilhører adjektivet "stor".

23.10.05 12:49, Lemmi
Hei Gerd,
1.) „Så du har ikke glemt å kåse”. Kåse ” habe ich nie gehört. ” Kåsere ” gibt es = „ etw. i Plauderton vortragen „
2.) gnåle, gnålte, har gnålt
3. ) stø, støere, støest. Die romanische Steigerung ist möglicherweise umgangssprachlich. Es gibt im täglichen Gebrauch eine Tendenz zur gehäuften Steigerung mit mer og mest.
4.) gapskrate, gapskrater, gapskratet, har gapskratet => laut auflachen = ja
5.) det får våge seg => das lässt sich wagen, das kann man wagen / riskieren
6.og 7.) veide, (veide, veider, veidet, har veidet) => jagen, literarisch und poetisch, siehe auch ” veidefolk ” = ” Jäger und Sammler ”
8.) veiding, ( )=> Jagd, Waidwerk , das Jagen
9.) fange rein i grav ( ) => Rene in der Grube fangen = ja
10.) få i gave høvet (høve, høvet, høver, høvene) => Gelegenheit = Kannst Du mal den ganzen Satz angeben ?
11.) høve seg ( ) => sich eignen, passen, passend sein = ja
12.) krøkje = als Substantiv = eine puckelige Alte; als Verb = krøke = krummen
13.) tind, en (tind, tinden, tinder, tindene) => Zinne, Berg, Gipfel = ja
14.) telgjet ( ) mit der Axt formen, schneiden = ja, also = zuhauen
15.) økseskaft, et ~skaft, ~skaftet, ~skatfter, ~skaftene Axtstie l= ja
16.) tvarer, en, (tvare, tvaren, tvarer, tvarene) => (Kartoffel)Stampfer. Laut WB = Rührlöffel, Quirl. Möglich, daß man damit auch stampfen kann. Heute würde man zum Kartoffelstampfer ” rotmoser ” sagen
17.) bolle, en, ( bolle, bollen, boller, bollene Schüssel =ja. NB ! en bolle kann auch Milchbrötchen bedeuten. Siehe auch „ bollekinn „ = Pausbacken
18.) sleiv, ei (sleiv, sleiva / sleiven, sleiver, sleivene) Kochlöffel, Rührlöffel = ja, und zwar aus Holz
19.) hornskje, en ~skje, ~skjen, ~skjeer, ~skjeene Hornlöffel, Löffel aus Horn = ja

ad „ medkamfer „ = „ Kampfelle „ = Kampfgefährte, Mitstreiter. „ kamfer „ = „ Kampfer „. „ Kamferdrops „ sind bei vielen Norwegern, die jung waren, als Oddvar Brå sein Skistab mitten im Rennen abbrach ,beliebt .

Hilsen, Lemmi

23.10.05 14:27
Hei Lemmi,
du har en lite skatt som er sønnen din. Hva sier kona når hun "schmuser" på norsk til det? Vi sier på Sørlandet vi kåser med barn og det vil jeg oversette med ca. "schmusen". Vi kåser med små barn eller med kjæresten.
Hilsen Claus fra Kr.sand

23.10.05 14:49
Hei dere to,
til fem: det får våge seg = das wird schon gehen/gutgehen. Wenn man glaubt das geht oder manchmal auch: das merkt eh keiner ...
Til 16 tvare i Universitetsforgaets bokmålsordbok:
tvare (turu, tvore)(norr. þvara) kjøkkenredskap til å røre og stampe med.
Der har vi forklaring til det, at man også kan stampe med den.
I Gyldendal leksikon fand jeg:
Tvare (til verbet tvare, dreie rundt, tvinne). kjøkkenredskap, oftest laget av en tynn, inntil halvmeterlang trestamme med en krans av kuttede kvister i den ene enden; til å dreie rundt mell. håndflatene el. røre i gryter med.
Håper det hjelper noe med uttrykket?
Forresten noe til "sleiv", på nedertysk heter det Sleef/Sleev. Ikke langt under, ikke sant?
Enda en gang Claus fra Kr.sand

23.10.05 15:57, Lemmi
Javel, " kåse " er det samme som " kose ". Jeg var inne på tanken, men trodde ikke det kunne være så lett.

Lemmi

23.10.05 16:49, Gerd
Hei Lemmi, hei Claus,
jeg kommer akkurat nå tilbake fra en sykkeltur. Jeg synes at kåse (norsk) og kose (ostpreussisch) til og med schmusen (niederdeutsch / hochdeutsch) er omtrent det samme. Her er den hele setningen som Lemmi ønsket og noen gloser mer:
1.) Det gikk opp for Jon at han hadde fatt i gave høve, som han hadde ønsket seg seg, til å sakke med Live to – ene. => Es traf sich gut, dass Jon, wie er es sich gewünscht hatte, die Gelegenheit bekam mit Live unter vier Augen zu sprechen.???
2.) veiding, veidingen, veidinger, veidinene ???
3.) krøkje, krøkjer, krøkjest => krumm, krummer, am krummsten, buckelig, buckeliger, am buckeligsten
4.) krøkje (m f n ???) I boka er det ei tiårig pike ikke ei gammle kvinne.
5.) telgje (Hvor konjugerer man det?)
Vær så snill å rette helt innlegget. Jeg synes at der er noen feil i.
Jeg takker dere begge for sist. Dere er topp.
På forhånd takk
Gerd

23.10.05 17:46
Hei Gerd og Lemmi,
krøkje - lite krakk laget av en egnet gren eller rot (lomsmål)se hos Vera Henriksen
Hilsen Claus fra Kr.sand

23.10.05 19:15, Lemmi
Hei Gerd,
1. Richtig, " to - ene " = unter vier Augen , zu zweit
2. Ich faße das als substantiviertes Verb zu " å veide " auf > das Jagen. Demnach wäre ein Plural unmöglich.
4. Laut Hustad : ei krøkje.Vielleicht geht das Mädchen wie eine alte Frau ? Wer bezeichnet sie denn so, der Erzähler oder eine Handlungsperson ?
5.Aus dem Dokpro :telgje telgde, telgd (norr telgje) hogge, forme til med øks; skjære, spikke til t- et økseskaft

Lemmi

24.10.05 09:59
Hei god morgen Lemmi,
Gerd leser f.t. "Klangen av en lutt" av Vera Henriksen. Hun bor i Lom derfor tenker jeg at hun bruker en del lokal målform i hendelsene. Noen av de spesielle ordene er oversatt bak i boka.
Hilsen Claus fra Kr.sand

24.10.05 12:22, Gerd
Hei Lemmi og Claus,
takk for hjelpen skal dere ha. Jeg vil snart melde gloser til Heinzelnisse. Vi vil nå gjøre en liten tur med sykkelene. Været er ikke så verst. Det må jo ikke skinne alltid sola.
Ha det bra.
Gerd