Heinzelnisse

Hallo!
Ich glaube nicht, dass man das so ohne weiteres sehen kann.

Aber wenn man sich mal so eine Liste anschaut: http://no.wiktionary.org/wiki/Kategori:Hunkjønnsord_i_norsk
kann man wohl schlussfolgern:

1) Wörter auf "-ing" können sehr oft in der weiblichen Form benutzt werden.
2) Wörter, die tatsächlich weibliche Subjekte beschreiben, sind oft auch grammatisch weiblich (kvinne, jente, tante...)

Hilsen W.

Das hilft aber schon gewaltig weiter, dankeschön. Relativ viele Wörter mit -e sind auch dabei. Ich brauch nur irgendwas, dass mich anspringt und schreit "Schau mich in der Wörterliste nach", auf Dauer kann man ja nicht jedes Wort einzeln nachgucken.

Det finnes dessverre ikke noe godt alternativ til å slå opp og/eller merke seg, ord for ord, hvilket kjønn ordene har.

Men mange ord er valgfrie, f.eks. kan det jo hete både sola og solen, gata og gaten, grinda og grinden, dama og
damen. Det kaltes tidligere for felleskjønn (hankjønn + hunkjønn), og fremdeles vil det være slik at du kan bruke
hankjønnsendelsen på de aller fleste hunkjønnsord, dersom du er i tvil. Du kan altså gjøre det enklere for deg selv
ved å skrive og si gaten, grinden, solen osv., og først litt etter litt merke deg hvilke ord som fortrinnsvis blir brukt i
ren hunkjønnsform på bokmål. Som oftest vil det være et stilspørsmål. I manges ører vil "dama" lyde veldig uformelt,
mens "damen" lyder mer "dannet" eller "høflig", og man vil variere etter situasjonen.

For eksempel kan jeg si til en kamerat, dersom jeg ser en pen jente gå forbi: "Sjekk den dama!"
Men til sønnen min ville jeg si, for eksempel i et selskap: "Nå på du hilse pent på damen".
I en pamflett om radikal feminisme vil man nok kunne finne formen "kvinna", mens de fleste bokmålsbrukere i det
store og hele vil bruke felleskjønnsformen "kvinnen".

I Bergen bruker man fremdeles nesten bare felleskjønn, altså endelsen -en, også på hunkjønnsord. For eksempel
bruker man der formene "jenten" og "hytten", som er blitt uvanlig å bruke på bokmål ellers i landet. Men det er ikke
ukorrekt. På nynorsk, derimot, har det aldri eksistert noe felleskjønn. Der må man skille mellom hankjønn og
hunkjønn. Men siden det er bokmål du lærer, og siden du bor i Bergen, tror jeg at den metoden jeg har rådet deg til
nå, vil spare deg fra å gjøre en del unødvendige feil, og gradvis gjøre det mulig for deg å opparbeide deg en trygg
oversikt over hvilke hunkjønnsord du vil bruke.

Det er jo akkurat det som er problemet. Jeg skriver vanligvis bokmål (og "hytten" og "jenten" høres helt vanlig ut for meg) der er det ikke noe problem. Men på skolen blir det alltid vanskelig for meg når de andre skal skrive sidemål. Jeg har lov til å skrive bokmål, men når teksten jeg skal jobbe med er på nynorsk er det ikke lett og dessuten vil jeg ikke få særbehandlig hele tiden, bare fordi jeg er tysk.

Jeg forstår. Som utenlandsk elev kan du slippe sidemålet, men det er jo veldig flott av deg at du ikke vil ha
særbehandling. Du skriver jo et fantastisk godt og korrekt bokmål, jeg kan ikke se en eneste feil. :-)

Jeg har ikke noe bedre råd til deg enn det jeg ga deg i mitt forrige innlegg. Det finnes ikke noen magisk regel som
gjør det enkelt å identifisere hunkjønnsord. Det er noe en utlending må merke seg, ord for ord. Du kan kanskje
begynne med dette: De hunkjønnsordene du møter i en vanlig bokmålstekst, for eksempel i norsk samtidslitteratur,
vil også være hunkjønn på nynorsk. Du kan jo starte med å lage små lister over dem, og lære deg dem utenat.

Hvis det er noen trøst, så er det akkurat like vanskelig for en nordmann som lærer tysk. Selv etter å ha vært helt
flytende i tysk i mange år, gjør jeg fremdeles av og til feil når det kommer til kjønnet av enkelte ord, spesielt dem jeg
bruker sjeldnere.

Sieh auch hier: http://www.heinzelnisse.info/no/wiki/Genus