22.08.10 09:40, toinorden
Stichwörter: ape, apekatt, får, sau
Hei,

Hva er forskjell på ape og apekatt? Og hva er forskjell på en sau og et får?

Takk for svar!

22.08.10 11:51
Apekatt er mer entydig siden det bare kan bety dyret, mens ape også kan være et verb for å etterligne / etterape noen. Ellers betyr de det samme.

Sau og får betyr også det samme. De blir vanligvis brukt som selve dyrearten, men begge har også blitt brukt i en snevrere betydning ved primært å betegne hunn-dyr i motsetning til (saue)bukker. (Det finnes et uttrykk: "Skille fårene fra bukkene")

Akel (N)

22.08.10 12:06
PS. Bør vel føye til at selv om ape og apekatt betyr det samme, bruker vel fagfolk primært ape, mens apekatt har litt mer preg av folkelig ord, og brukes også som et "tøyseord" ("Din apekatt!").

I folkelig sammenheng er det en forskjell på å bli kalt "Din apekatt" vs. "Din ape". Det siste betegner fortrinnsvis en person som blir ansett for å være av litt "laverestående orden", altså ikke spesielt avansert i sin tenking eller sosiale adferd, (altså litt dum). Å bli kalt ape er utelukkende negativt. (Kan dog også noe mer vennlig bli brukt konkret i en situasjon om en som er spesielt glad i bananer, eller mer kameratslig om en som har veldig mye kroppsbehåring.)

"Din apekatt" er noe man fortrinnsvis sier til mindre barn generelt for tøys, og særlig hvis de driver og aper etter noen. Å bli kalt for "apekatt", har slikt sett fortrinnsvis et mer positivt, kjærlig preg, men det kan jo avhenge litt av tonelaget det sies i...

Akel (N)

22.08.10 13:15, Mestermann no
"Får" bruker man dessuten i kulinariske sammenhenger: Fårekjøtt, fårestek, får-i-kål.

22.08.10 20:30, toinorden
Takk for interessante og spennende svar.

Ang. får og sau er jeg fortsatt litt usikker: det finnes oster laget av fåremelk og andre
laget av sauemelk. Er de da av samme type melk egentlig? Hvorfor bruker man da to
forskjellige uttrykk?

22.08.10 22:11
Jeg tror du kan ta som trygt utgangspunkt at både fåremelk og sauemelk kommer fra hunn-sau. ;-)

Som Mestermann påpekte er det vanlig å bruke "får" i forbindelse med matvarer, altså fåremelk hvis det er snakk om ost. Men det er ikke noe absolutt her, og melk fra sau kan jo også ses på som en mer biologisk substans, eventuelt som en ingrediens på et mer produksjonsteknisk stadium før matretten. Det er ikke noen absolutt adskilt anvendelse av disse to begrepene for ullkledde firfotinger.

Hvorfor vi har to like begreper? Tja, hvorfor ikke? Det gjelder da for mange ting at vi har flere begreper som betyr det samme. Det gjelder kanskje særlig for tradisjonelle naturobjekter som fjell/berg, hund/bikje, øy/holme, furu/tyri/toll, ulv/varg, okse/tyr, skjær/flu, ku/naut osv. osv.

Akel (N)

23.08.10 08:37
Sau og får.
Vil bare tilføye at i bibelen hører vi om
Herrens får ( Heilands Schafe ). Da kan vi ikke bruke
Herrens sauer.

Oddy

23.08.10 11:15
Ja du berører vel her kanskje en liten nyanse i bruken av ordene.

"Sau" gir jo lett en assosiasjon til "dum" (jf uttrykket "dum som en sau").

"Får" kan kanskje lettere gi en assosiasjon til noen som er snille/ikke-offensive/samarbeidsvillige, men fårene slipper nok ikke helt unna inteligensbetraktninger de heller, jf uttrykket "et fårete smil".

Akel (N)

23.08.10 12:41
Akel.
Med Herrens får er ment mennesker, ikke firbente.
Vi får håpe at vi begge tilhører Herrens år.

Oddy

23.08.10 17:10
Ja, jeg vet at Herren er min hyrde, og da er jo jeg en ... , nei, unnskyld et ...

(Det er vel nettopp denne bakgrunen i denne viktige skriftkilden, som generelt kan ha gitt "får" et lite snev av opphøydhet over den alminnelig brækende dumskap.)

Akel (N)

27.08.10 00:51, Mestermann no
Nå må jeg jo dessverre gjøre dere to snille får oppmerksom på at i den siste norske bibeloversettelsen gjør man hva
man kan for å bruke "sauer" istf. "får", idet "sauer" av en eller annen grunn blir regnet som "norskere" og mer
"lettforståelig" enn "får"

27.08.10 09:55
Mestermann.
" Dæven trøske ! " vil jeg da si på trøndersk.

27.08.10 09:55
Mestermann.
" Dæven trøske ! " vil jeg da si på trøndersk.

Oddy