09.06.19 10:27, Sandra1
Guten Morgen

Vorgestern habe ich eine Frage zur dobbelt bestemmelse gestellt.

Dabei habe ich gelernt dass man den voran gestellten Artikel bei de politiske partiene nicht
weglassen kann.

Heute lese ich aber in Stein på stein:
Jeg blir ofte spurt hva den alvorligste form for brudd på menneskerettigheter i dagens verden er.

Nach der Erklärung von vorgestern müsste dort stehen "hva den alvorligste formen".....
Ist das somit ein Fehler im Buch?

Danke euch!

09.06.19 11:49, Mestermann no
Liebe Sandra, ich bitte um Entschuldigung dafür, dass ich wegen Eile auf Norwegisch Deine Frage beantworte:

Du kan lese innlegget mitt påny, så kanskje blir det klarere for deg når man bruker enkelt og når man bruker dobbelt
bestemmelse, men jeg skal forsøke å gjøre det enklere:

Dobbelt bestemmelse er den vanligste og mest uformelle måten å uttrykke seg på, når man setter et adjektiv foran et
substantiv: Den snille mannen, den pene hesten, den alvorligste formen, det lange brevet. Dette kan du nesten alltid bruke.

Imidlertid bruker vi enkel bestemmelse i mer formelle og prinsipielle sammenhenger:
– som i navn på institusjoner: Det norske Storting, Det Kongelige Slott, Det Kongelige Utenriksdepartement, Den norske
Nobelkomite, Det tredje rike osv.
– som i overordnede, faste begreper: den ukjente soldat, den stille uke (= påsken), det gode liv, det moralske imperativ, den
lyse årstid, Det nye Testamente, de ti bud osv.
– som i mer formelle kategorier, gjerne i mer akademisk eller vitenskapelig eller juridisk språk: den moralske svekkelse, den
femte planet innenfra, det første fenomen vi kan iaktta, o.l.

I denne siste kategorien faller nok "den alvorligste form for brudd på menneskerettigheter", som kanskje er et utsagn fra en
jurist eller politiker. Her bruker vedkommende enkelt bestemmelse av stilistiske grunner, for å gjøre det allment og formelt.

Imidlertid er tilfellet du spør etter en overgangsform. Her ville jeg si at det vil være like riktig å bruke enten enkelt eller dobbelt
bestemmelse. Ingen av delene er feil.

Håper det er litt klarere for deg nå!

09.06.19 12:06, Sandra1
Vielen, vielen Dank für deine erneute Erklärung Mestermann! Ich denke ich habe es nun
verstanden :)

Im Übrigen finde ich es prima, dass deine Erklärungen in norwegischer Sprache geschrieben sind

09.06.19 12:28
Det finnes også et annet syn på enkel og dobbel bestemmelse. Språkrådet mener at enkel
bestemmelse er en dansk form som bør unngås.

https://www.sprakradet.no/globalassets/klarsprak/spraklige-
retningslinjer/sisprakprofilendelig_versjon.pdf
Side 12/43
«Skriv heller «dette brevet» enn «dette brev»
Bruk såkalt dobbel bestemmelse som i «dette brevet» og «denne loven» når du skriver.
Unngå de danske formene med enkel bestemmelse som i «dette brev» og «denne lov».

Eksempler på enkel bestemmelse
På baksiden av dette brev
Vi sender derfor kravet til den regnskapspliktige enhet i første omgang

Eksempler på dobbel bestemmelse
på baksiden av dette brevet
Vi sender derfor kravet til den regnskapspliktige enheten i første omgang.»

09.06.19 12:37
Det er ikke noe i dette som motsier hva Mm skriver.

09.06.19 13:13, Mestermann no
Språkrådet har selvsagt helt rett i at overdreven bruk av enkeltbestemmelse ikke er god norsk. Det virker unødig formalistisk
og oppstyltet, noen ganger uklart, som i "på baksiden av dette brev". Norske stilprinsipper tenderer mot enkelhet og klarhet.

Det er imidlertid noe annet enn å hevde at enkeltbestemmelse ikke er en forekommende, levende form på norsk. Jeg forsøkte
å forklare Sandra forskjellen mellom enkelt- og dobbeltbestemmelse slik de faktisk er i bruk.

Ut over de kategoriene jeg nevnte (navn, titler, faste begreper, vitenskapelige distinksjoner osv.), kan vi se på følgende
eksempelsetninger:

Han har informert alle berørte parter om sin endelige beslutning
Hun har tatt alle relevante argumenter i betraktning før hun nådde sin nyeste konklusjon.

Man kan selvsagt godt skrive disse om til dobbeltbestemmelse:

Han har informert alle de berørte partene om den endelige beslutningen sin
Hun har tatt alle de relevante argumentene i betraktning før hun nådde den nyeste konklusjonen sin.

– men som man vil se, blir ikke setningene nødvendigvis klarere eller "norskere" av at man gjør dem lengre ved å bruke
dobbeltbestemmelse hele veien. Ofte vil setninger med mange dobbeltbestemmelser virke hakkete og innfløkte. Språket
tenderer alltid mot forenkling, og det kan neppe unngås (og er neppe heller ønskelig) at folk vil foretrekke å skrive den kortere
og enklere formen. God stil vil her være å variere og bruke nøtta.

09.06.19 13:20
Hvis vi skulle avskaffe alt som er dansk i norsk, ble det ikke stort igjen.

09.06.19 13:43
Norsk er et noe svakere syntetisk språk enn dansk. Det har vært en historisk tendens til at norske språkvitere har villet gjøre
norsken enda mindre syntetisk ved å bytte ut syntesitetsskapende posisjoner, elementer og endelser med analytiske blokker.
Ut fra dette prinsippet er en setning som «statsministerens viktige brev til Stortingets Utenrikskomité» «dansk» og dermed
dårligere norsk enn «det viktige brevet til statsministeren til Utenrikskomiteen til Stortinget». Det siste er uforståelig, men god
norsk i disse folkas øyne. Unnskyld: i øynene til disse folka.

09.06.19 13:53, Mestermann no
Hehe, ja, men man kan jo gjøre setningen klarere ved å bruke garpegenitiv: "Statsministeren sitt viktige brev til Stortinget sin
Utenrikskomité", men da får man for det første enkeltbestemmelse påny, og for det andre høres det ut som barnespråk.

Men nå merker jeg at vi (inkludert meg selv) nærmer oss et punkt i diskusjonen der vi begynner å karakterisere de forskjellige
variantene av norsk som de ulike brukerne måtte foretrekke. Det skal vi ikke drive med i forumet. Derfor setter vi strek nå.