april 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.04.19 14:46
Stikkord: dialekt, hvordan, korleis, korsen, welch-, wie, åssen
Hei, Jeg er tysk og bor i nordnorge. Jeg lurer på hvordan man bruker "korsen". Jeg vet at det
egentelig betyr "hvordan", men folk bruker det i stedet for "hvilken" ikke sant? Jeg er bare litt
forvirra.
Eksempel: "Korsen film skal vi se på"

30.04.19 15:30, Geissler de
Ja, det har du forstått riktig.

Dett er forresten ikke bare et nordnorsk fenomen. På Østlandet forkommer ordet åssen som betyr
hvordan og som brukes på samme måte: "Åssen film ..."

Forresten har åssen og korsen samme rot: Begge kommer fra norrønt hvorsu.

30.04.19 16:24
Tusen takk for svaret, da kan jeg vel bruk det nu :)

01.05.19 10:51
... vel bruke det nå ...
... ta det nå i bruk ...

Jeg bare sier det

01.05.19 13:22
Ta det i bruk (fra og med) nå

01.05.19 16:52, Mestermann no
16:24 stilte opprinnelig et spørsmål om nordlandsdialekt og bruk av "korsen" for "hvordan" og "hvilken". Da spørreren hadde
fått svar, svarte hun eller han antagelig på nordlandsdialekt. I mange nordlandsdialekter sier man "nu", og har infinitiver uten -
e og presens ofte uten -er.

Det er ikke korrekt bokmål, men det er nok spørreren helt klar over, skal man dømme etter det opprinnelige spørsmålet. Det er
nemlig skrevet på forbilledelig korrekt bokmmål.

Ja, så nu kan du bruk korsen rektig nå du snakke, 16:24!

:-)

02.05.19 09:14
Korsen også i Trøndelag og i Nord-Trøndelag helst kolles.
" Kolles e det med dæ no da ? "
og da komifiguren Marve Fleksnes forsøkte seg på nynorsk
ble hvordan/hvorledes til " kvisleis. "

Oddy

02.05.19 11:23, Mestermann no
Ja, dialektene har mange varianter: korsen, kossen, koss, kors, korleis, kolles, åssen, åstan, åssom og sikkert enda fler. På
bokmål bruker vi hvordan (og enkelte ganger hvorledes), og på nynorsk korleis.

30.04.19 13:06
Stikkord: chufa, chufamel, Erdmandel, Erdmandelmehl, jordmandler
Ich suche die Übersetzung des Wortes "Erdmandel" auf norwegisch. Weiß das jemand? In Deutschland
kann man z.B. Ermandelmehl kaufen, in Norwegen habe ich das noch nicht gesehen, wollte aber mal im
Bioladen nachfragen.

30.04.19 14:01, Geissler de
Ich gebe noch einmal den Standardhinweis: Wenn man den norwegischen Namen einer biologischen Art
sucht, benutzt man am besten den wissenschaftlichen (lateinischen) Namen und sucht damit in der
norwegischen Wikipedia, im Store norske leksikon oder in anderen Nachschlagewerken.

In diesem Fall findet man so heraus, dass Pflanzen der Art Cyperus esculentus im Norwegischen
(wenig überraschend) jordmandler heißen.

Im Handel scheinen allerdings einige andere Namen gängig(er) zu sein, besonders der spanische
(warum auch immer) Name chufa. Eine Suche nach "chufamel site:no" bringt einige Treffer. Daneben
begegnet man auch tigernøtt oder tiger nut.

02.05.19 00:36
Vielen Dank für die hilfreiche Antwort

30.04.19 11:52
Stikkord: ikke, Objekt
Hallo,
wo gehört bei Verneinung das Objekt oder Objektpronomen hin (oder das "ikke" - je nach Sichtweise).
Ich habe beide Fälle gefunden - wenn auch nicht beim folgenden Beispiel, wo eine Version
wahrscheinlich Quatsch ist.
1. Jeg forstaar deg ikke.
2. Jeg forstaar ikke deg.
Wie gesagt, es war nicht dieser Satz, aber etwas Ähnliches.
Dank im Voraus

30.04.19 17:25, Mestermann no
Version nr. 1 ist die normale Aussage. Jeg forstår deg ikke = ich verstehe dich nicht.

Bei Version 2 wird "dich" betont = jeg forstår ikke deg = gerade dich verstehe ich nicht.

30.04.19 20:07, HerrDeWorde de
Danke! Nichts ist unmöglich ...

30.04.19 11:04
Hva er motedesigner på tysk?

30.04.19 11:20
Hei???

Motedesigner = Modeschöpfer/Modedesigner - Designer er opprinnelig engelsk, men brukes også på tysk.

Vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

30.04.19 11:32
Modedesigner, Modemacher
Tipp:
In solchen kleinen Fragen ist auch der Bing-Translator (oder Google) eine Hilfe:
https://www.bing.com/translator/
Überprüfe das Ergebnis dann mit Wikipedia und Wiktionary
https://de.wikipedia.org/wiki/Modedesign
https://de.wiktionary.org/wiki/Modemacher

Hinweis: Wer im großen Maßstab (industriell) Mode entwirft, heißt unter Umständen anders, z. B.
Textilgestalter, Textildesigner oder Bekleidungs-irgendwas

30.04.19 11:37
Tusen takk for hjelpen!:)



Vielen Dank!:)

29.04.19 14:27
Stikkord: sju, syv, tjue, tyve
Ich habe hier einen Sprachlernkurs von euroTalkinteractive - Norwegisch.
Darin existiert existiert die "Farbe" Schwarz nur als sort und die Zahl 20 nur als tyve. Bei
dict.cc gibt es hingegen nur tjue. In anderen Quellen ist 23 mal treogtyve, tyveogtre oder
tjuetre.
Wird das alles gleichzeitig und regional unterschiedlich benutzt oder sind svart und tyve
veraltet? Sollte ich nur die neuesten Lehrmaterialien benutzen? Gab es irgendwann eine Reform? Der
Kurs ist auf CD nach 2002 erschienen, also nicht uralt.

29.04.19 15:36
Uralt waren/sind ev. die Verfasser des Kurses. Aber im Ernst, das ist mehr eine Frage alter
Gewohnheiten als richtig/falsch. Seit 1951 sollen offiziell die zusammengesetzten Zahlen ab 20 wie
im Englischen gebildet werden, also tjuetre usw., und sju, tjue, tretti, førti sind die offiziellen
Versionen. Im Alltag sind die alten Formen weiterhin sehr lebendig, auch bei den jüngeren Generationen.

29.04.19 17:32
Danke, ich sehe grade: Bei den Zahlen steht auch noch syv! Dabei sehen die Sprecher gar nicht aus
wie anno 1950.
Bleibt noch die Frage nach svart/sort. Ich nähere mich den nordischen Sprachen vom Altnordischen
her, das sich vom Altfriesichen und Germanischen herleitet. Daher kenne ich den "Svarte dauden", den
Schwarzen Tod aus dem Mittelalter (der eher NICHT die Pest war). Demnach dürfte svart die ältere
Form sein.

Im übrigen frage ich mich, ob heute noch jemand die alte Sprache der Wikinger verstehen würde, denn
so sehr hat sie sich gar nicht verändert. Das Färöische dürfte dem am nächsten kommen. Aber wenn man
einen Norweger aus dem 21. Jahrhundert ins 16. zurückbeamen könnte - würde er klar kommen? Nach all
den Sprachreformen? Bei Deutschen sehe ich svart. (Die Frage hat einen ernsten Hintergrund und es
wäre schön, wenn man das klären könnte.)

29.04.19 17:51
PS: "Die glorreichen Sieben" von John Sturges heißen trotzdem
De syv uovervinnelige

29.04.19 18:03, Geissler de
Darüber könnte man Bücher schreiben (und das ist auch schon geschehen), denn diese Fragen lassen
sich nur unter Einbeziehung von historischen, regionalen, soziologischen und sogar politischen
Aspekten beantworten. Ja, es kann absolut eine politische Frage sein, ob man sort oder svart
schreibt.
Aber ganz kurz: sort ist die konservativere Form, übrigens identisch mit Dänisch. Die Mehrzahl
der Norweger wird allerdings svart sagen und schreiben, außer in gewissen festen Wendungen wie
det sorte får.

Bei den Zahlen sieht es so aus:

suy/sju
tyve/tjue
tredve/tretti
førr/førti

tyve usw. kann man nur mit forangestelltem Einer verwenden, also treogtyve, nicht *tyvetre.
Bei tjue etc. hat man die Wahl; es gelten also sowohl treogtjue als auch tjuetre.

29.04.19 14:12
Stikkord: entsorgen
Jetzt eine echte Frage: Wie erkläre ich einem Ausländer den Unterschied zwischen "entsorgen" und
"wegwerfen", wenn z.B. im Polizeibericht steht: "Der Täter hat die Leiche im Wald entsorgt" oder
"Das gestohlene Auto wurde in einem See entsorgt"?

29.04.19 14:25
Kvitte seg med noe...
Mit Verlaub:det passer bedre med å kvitte seg med et lik på norsk enn med å entsorge det på tysk.
Det går egentlig ikke i det hele tatt!
Det riktige ordet på tysk ville vært: entledigen.
Jeg bare sier det...

29.04.19 14:37
Da stimme ich zu, aber man kann die Wirklichkeit nicht verbiegen. "Entsorgen" ist in aller Munde,
auch wenn man schädliches Zeug über die Schulter wirft. Ich hasse es, weil ich doch den Wortstamm
"Sorge" darin sehe. Aber ich bin der einsame Rufer im Walde und muss anerkennen, was gesprochen und
geschrieben wird. Da sind im Wetterbericht die Wolken
"unterwegs", gleichzeitig stattfindende Ereignisse sind "zeitgleich", aus "bald" wird "zeitnah"
(klingt wie Kolonialdeutsch) und aus "denn" wird "weil" - und alle machen mit.

29.04.19 20:35
En morder kvitter seg med eller skiller seg av med liket. (entledigen)
En portør (en ansatt ) på sykehuset transporterer bort, fjerner liket fra avdelingen.(entsorgen)
En renovasjonsarbeider transporterer bort, fjerner søppel fra søppeldunken. (entsorgen)

29.04.19 22:20
Danke, aber gehört da nicht auch dazu, WOHIN das Entsorgte geht? (Und nicht nur, woher es kommt) Hat
Entsorgung nicht auch etwas mit Recycling oder Endlagerung zu tun? Da SORGT man für eine gesunde
Umwelt, so wie man bei der VERsorgung auch auf die richtigen Dinge achtet (z.B. Lebensmittel) und
nicht nur IRGENDWAS beschafft.
"Entledigen" ist übrigens ein feines Wort, welches zwischen Buchdeckel passt. Der gemeine
Staatsbürger sagt "wegschmeißen".

29.04.19 22:57
Da hast du Recht. Renovasjonsarbeideren transporterer avfallet til gjenvinningsstasjonen.

29.04.19 14:05
Stikkord: aus welchem Grunde, warum, weshalb, weswegen, wieso, wozu
Wieso, weshalb, warum, wozu, weswegen, aus welchem Grunde?

Dies ist keine Frage im eigentlichen Sinne, sondern eine Ergänzung zu einem 10 Jahre alten Faden,
heute so aktuell wie damals:
Ein Ausländer fragte nach den Unterschieden zwischen warum, weshalb, weswegen, wieso, aus welchem
Grunde ... - Die Antwort der meisten Deutschen lautete: egal!

Das kann ich als Hüter der deutschen Sprache nicht so stehen lassen ;-) und fordere hiermit zur
Diskussion auf.
(Vielleicht liege ich ja falsch.) Ich gehe den Ausdrücken gern auf den Grund, auch wenn das im
Alltag niemand mehr beachtet. Mit einfach
dahingeworfenen Antworten wird man den verunsicherten Fragestellern nicht gerecht. Zum Thema: Ich
kopiere hier die beste Antwort ein und ergänze rechts meinen Senf:

Zum einen gibt es stilistische Unterschiede.

  • warum - neutral --> Grundform, fragt nach dem Grund (oder der Ursache)
  • weshalb - leicht gehoben --> "Für was?", fragt u.a. nach dem Zweck (oder den Nutzen)
  • weswegen - gehoben --> "Für wen?", fragt nach dem Nutznieser oder Verursacher
  • wieso - leicht umgangssprachlich --> Komposition aus wie und so, fragt nach der Art und Weise (Verbindung zwischen Ursache und Folge) [!]Nicht verwechseln mit Neusprech: "Wie jetzt?" - Das bedeutet: Ich konnte nicht folgen, weil ich auf mein Handy gestarrt habe.[!]



Alle Fragewörter fordern eine Begründung ein. Im Allgemeinen wird man mit jeder Variante verstanden,
aber man redet möglicherweise aneinander vorbei und muss ggf. nachhaken

30.04.19 14:17, Geissler de
Ich kann dir in einigen Punkten nicht zustimmen.

Bei der stilistischen Einordnung gehe ich konform, die ist aber nicht von dir, wenn ich dein
Posting korrekt interpretiere.

Ich frage mich vor allem, wie du auf die Unterscheidung von weshalb und weswegen kommst, nach
der dieses "für wen?" frage, jenes aber "für was?". Das Interrogativpronomen "wes(sen)" fragt
gleichermaßen nach Personen und Dingen, deine Unterscheidung erscheint mir vollkommen arbiträr.
Darüber hinaus fragt weswegen eben gerade nicht nach dem Nutznießer, denn die Präposition wegen
gibt den Grund und nicht den Zweck oder Nutznießer an. Dasselbe gilt für halber, das in weshalb
verkürzt auftritt.

Was in deiner Aufzählung fehlt (aber komischerweise bei den Stichwörtern vertreten ist), ist
wozu. Dieses Wort fällt nun allerdings aus der Reihe, denn es fragt tatsächlich nach dem Zweck
und nicht dem Grund.

30.04.19 15:46, HerrDeWorde de
Mannomann, "arbiträr" musste ich erst mal nachschlagen. Gehts auch weniger abgehoben, z.B. mit
"willkürlich"? Nicht jeder hat Germanistik studiert.

Was das Stilistische angeht, erscheint vielleicht Ursache und Wirkung vertauscht. Ich meine, weil
gehobene, intellektuellere Personen sich präziser ausgedrückt haben, hält man nach einiger Zeit das
Pronomen für gehobener. Wir erleben das ständig mit echtem und künstlichen Bürokratendeutsch.

Die Zuordnungen habe ich meiner Lebenswelt entnommen und mit passenden Antworten abgeglichen. Gerade
bei "halber" fragt man doch nach einer Sache und nicht nach einer Person. Der Duden meint:
drückt in Bildungen mit Substantiven aus, dass einer Sache Genüge getan wird ...
Bsp.: sicherheitshalber ...
Sache, nicht Person.
Bei "weswegen" bin ich von "meinetwegen" und "deinetwegen" auf eine Person gekommen. Es hieß
vielleicht mal "wemwegen" und wurde dialektral vernuschelt? Okay, diese Spekulation geht wohl zu
weit. Aber man fragt sich schon, warum es überhaupt Unterschiede gibt. Und sucht zunächst nach
naheliegenden Antworten.

wozu war in der Vorlage auch nicht vorhanden, ebenso wenig wofür. (Es gibt sogar noch eine alte
Wendung für zu was.) Das sind die Synonyme, die bei Wiktionary auftauchen. Weitere Hilfe ist dort
nicht zu erwarten. Auch nicht bei canoo oder anderen Online-Quellen. Für einen Tipp wäre ich
dankbar. Man braucht wohl ein Althochdeutsch-Wörterbuch mit Herkunftserklärungen. Ich hatte mir
einiges runtergeladen, aber diese Sprache ist dann wieder ZU alt.

- wozu fragt mMn ursprünglich nach Ort und Zugehörigkeit. Wozu gehört der Schlüssel?,
niederdeutsch Wo gehört der Schlüssel zu?. Freilich
hat es einen Bedeutungswandel gegeben. Aber schauen wir mal, was der Duden meint (nur die
interrogative Bedeutung):
WOZU: Zu welchem Zweck, Ziel? Zu welcher Sache?
WOFÜR: Für welche Sache?
WESWEGEN: Weshalb?
WESHALB: Aus welchem Grund?
WARUM: Aus welchem Grund?
WIESO: Aus welchem Grund?

Begründet wird leider nichts, aber vielleicht kann man aufgrund der Autorität des Dudens diese
Konkretisierungen ins Wörterbuch aufnehmen?

PS: Wie bekomme auch ich Namen und Flagge in den Balken über die Wortmeldung?

30.04.19 15:53, HerrDeWorde de
PPS: Das PS hat sich erledigt. Der Server scheint immer nur eine Änderung anzunehmen.
Gestern kam nichts, ich wurde sogar automatisch ausgeloggt,
heute kam erst nur der Name ... nun ist gut.

30.04.19 22:01, Wowi
Ad arbiträr:
finde ich, auch ohne Germanistikstudium, nicht so ungewöhnlich. Gibt es übrigens auch in der
norwegischen Ausführung “arbitrær“.

Ad weswegen/wemwegen (vernuschelt):
Isländisch hat äquivalent (sorry, meine natürlich “entsprechend“) “hvers vegna“. Also eher nicht
dialek(r)tal vernuschelt.

Heinzelnisse bildet …

01.05.19 14:23, Geissler de
Ich habe auch nicht Germanistik studiert ;-)

Tut mir leid, wenn ich mich unverständlich ausgedrückt habe. Ich versuche gewöhnlich, etwas
seltenere Fachwörter zu erläutern, wenn ich sie verwende; das hier ist mir durchgerutscht.

Ich bin aber immer noch nicht deiner Meinung, was die Verbindungen mit -wegen und -halb(en)
betrifft. Du verweist auf sicherheitshalber als Beleg dafür, dass es um Dinge geht. Es existeren
aber auch die Wörter meinethalb(en), deinethalb(en), seinethalb(en), ihrethalb(en) usw.
Dadurch wird deutlich, dass hier kein semantischer (bedeutungsbezogener) Unterschied zu -wegen
besteht. Freilich sind die Zusammensetzungen mit -halb(en) zum großen Teil als veraltend
anzusehen, aber eben nicht in der Frageform weshalb. Bis zum Ende das 18. Jahrhunderts war
übrigens die Form weshalben vorherrschend.

Was Ursache und Wirkung der stilistischen Höhe betrifft, ist das eigentlich egal, solange wir uns
einig sind, dass weshalb und weswegen tendenziell mehr in den schriftlichen Bereich gehören.

Es hieß übrigens nie *wemwegen, da die Präpositopn wegen schon immer den Genitiv erfordert
hat. Wes ist die alte Genitivform des Interrogativpronomens wer, die heute gewöhnlich wessen
heißt; die alte Form ist noch in festen Wendungen wie "Wes Brot ich ess', des Lied ich sing'"
erhalten.

Wenn wir uns nun die Liste ansehen, die du aus dem Duden kompiliert hast, dann gibt sie mir ja
völlig recht. Für weshalb, warum und wieso gibt der Duden eine identische Bedeutung an, und
bei weswegen verweist er auf weshalb. Also sieht auch der Duden keinerlei
Bedeutungsunterschied.

Zu guter Letzt: Dass der Duden zu wozu und wofür keine Bedeutung angibt, hat den einfachen
Grund, dass diese beiden Wörter regelmäßige Ableitungen von Präpositionen sind. Vgl. womit,
wogegen, wodurch, worauf, worum, wovon, worin etc.

02.05.19 11:41, HerrDeWorde de
Ja, das mit "meinethalben" usw. klingt überzeugend, wenn es wirklich dem Sprachgebrauch entspringt.
Das Volk, dem man aufs Maul schauen soll, wirft auch viel durcheinander. (z.B. zeitgleich und
gleichzeitig). In meiner Region sagt man lieber "meinetwegen". Aber sei's drum: Der Hinweis auf eine
Sache und das Beispiel "sicherheitshalber" (und andere) entstammt dem Duden.

28.04.19 12:15
Hallo

wie heißt "physisch belastbar" auf Norwegisch? Satz: Ich bin physisch belastbar (weil jung und sehr
stark/sportlich).

28.04.19 12:37
Fysisk sterk/utholdende.

26.04.19 16:12
Stikkord: Lastenheft spesifikasjonskrav
Hallo

Hva heter "Lastenheft" på norsk?

26.04.19 18:08
Jeg hadde sagt "spesifikasjonskrav"

26.04.19 18:18
DANKE!

26.04.19 11:48
Stikkord: Betreuer, Fachbetreuer, fagveileder, veileder
Hallo zusammen!

Wer kann mir bei einer guten norwegischen Übersetzung liefern? Fachbetreuer und Betreuer sind die
Begriffe, bei denen ich unsicher bin. Betreuer bzw. Betreuung kann alles mögliche bedeuten.
Bin für alle Vorschläge dankbar!

26.04.19 12:58
fagveileder, veileder

24.04.19 18:45
Hei

Ich lese gerade einen Artikel, dort steht:

Det er viktig med sunn ernæring.

Ist es ein Unterschied ob man sagt: Det er viktig med sunn ernæring (so wie es im Zeitungsartikel
steht) oder ob man sagt: Sunn ernæring er viktig.

Wenn beides gleichbeduetend ist, was ist gebräuchlicher?

Danke euch, Ulrike

25.04.19 00:19
Begge er riktige. Den originale er norskere.

25.04.19 10:00
Jeg viser til artikkelen under.

http://grammatikk.com/pdf/DetSetninger.pdf

"Ny informasjon står vanligvis ikke først i setninger på norsk. Derfor er det ikke så bra å
starte en setning med et substatntiv i ubestmt form. Vi bruker heller konstruksjonen "Det er.."
for flytte informasjonen litt lenger ut i setningen..."
Sunn ernæring er viktig > Det er viktig med sunn ernæring.

25.04.19 15:38
Danke für eure prima Hilfe!

24.04.19 14:39
Stikkord: spørring
Hallo allerseist,

wie kann man am besten "spørring" ins Deutsche übersetzen?

24.04.19 16:31
Es gibt utspørring und rundspørring, aber als Einzelwort? Zusammenhang?

25.04.19 15:06
IT-Sprache….

25.04.19 17:08
Das dürfte dann "query" sein, also Abfrage, Suchanfrage.

25.04.19 23:13
Danke!!

26.04.19 18:17
Ich dachte eigentlich, dass "Abfrage" mit "spørring" und "Anfrage" mit "forespørsel" zu übersetzen
war, egal Fachgebiet.
Im deutschen IT-Text steht überall "Anfrage".
Kann es sein, dass "Anfrage" in IT-Texten für "Suchanfrage" verwendet wird?

26.04.19 19:52
Wenn es query ist, dann siehe hier:
https://dict.leo.org/german-english/query
und ev. im dortigen Forum nach anderen Übersetzungen fragen.

24.04.19 13:05
Hallo zusammen!
Bewertung, im Sinne einer Produktbewertung im Internet ... passt "vurdering"?

På forhånd takk!
Hilsen,
Rolf

24.04.19 14:40
vurdering passt!

Evaluering eher nicht.

25.04.19 13:38
Produktanmeldelse? Kritikk? Omtale?

27.04.19 15:22
Danke!
God helg,
Rolf

24.04.19 00:12
Hvordan ville man oversatt dette her til norsk:

"Die Ehlerdings hatten den Zuschlag für die vom Bund ausgeschriebenen 110.000 Eisenbahnerwohnungen
bekommen; deshalb bestand auch hier der Verdacht einer Einflussnahme auf die Verkaufsentscheidung"

Kunne man sagt noe som dette her:

Ehlerdingsene hadde fått tilslag på å få kunne kjøpe de 110.000 boliger for jernbaneansatte som
staten hadde lagt ut på markedet til salg. Derfor var (sto?) det også her mistanke om innvirkning på
salgsavgjørelsen.

24.04.19 09:55
Ehlerdings haddde fått tilslaget på kjøp av de 110.000 boligene for jernbanetilsatte som staten
haddde lagt ut på makedet for salg. Derfor oppstod det også her mistanke om innvirkning på
salgsavgjørelsen.

24.04.19 22:43
Mange takk! Må det nødvendigvis være dobbelbestemt form av boligene? Hva er forskjellen på ansatte
og tilsatte? Oppsto er selvsagt mye bedre. Vet ikke hvor jeg har dette "det står mistanke om at"
fra. Det er antakelig grådig feil. Men ellers virker det jo som om forsøket mitt i det minste ikke
var forferdelig dårlig da? Selv om det ikke er helt riktig.

25.04.19 01:13, Mestermann no
Mellom ansatte og tilsatte er det ingen forskjell, skjønt ansatte nok brukes hyppigere.

Når det gjelder bruken av dobbel kontra enkel bestemmelse, så er dette et stilistisk spørsmål. I vanlig språkbruk blir dobbelt
bestemmelse vanligere og vanligere. I dag brukes enkel bestemmelse mest i faste, formelle uttrykk eller i akademiske tekster
med spesielt presisjonsnivå. I en sammenheng som er det naturligst og vanligst med "de 110.000 boligene".

Det er en liten feil i den ellers utmerkede oversettelsen som 09:55 gir. Familienavn bøyes på norsk vanligvis ikke i flertall, annet
enn i uformelle, ofte spøkefulle sammenheger: "Vi Løvenskiolder har alltid hatt kraftig hår", eller "Ekebergene er kjent for sin
kraftige hårvekst". Nå og da møter man også genitivs-s: "Kroghs (familien Krogh) er populære i nabolaget". Her er det tale om
familien Ehlerding – uten s. I denne sammenhengen ville man sagt: "Familien Ehlerding hadde fått tilslaget..." osv.

25.04.19 12:14
Det er bra at Mestermann problematiserer formuleringen »Ehlenbergs». Jeg var i tvil om jeg
skulle skrive «Firma Ehlenberg», siden det var tale om 110.000 boliger. Men jeg hadde ikke nok
kunnskap om bakgrunnen. Det ble til at jeg skrev «Ehlenbers» med genitiv-s i betydningen
familien Ehlenberg. Jeg er enig i at "Familien Ehlerding" er den beste oversettelsen. -Ellers
kunne det vært interessant å vite mer om hvordan formuleringen «Die Ehlenbergs» blir brukt på
tysk.
  1. 9:55

25.04.19 13:55
Mange takk, dere to.
Jeg synes jeg også hadde fortjent et lite ros for mitt forsøk å oversette teksten! Den var jo ikke
så hakkende gale. Om den korrekte "oversettelsen" av familjenavnet brydde jeg meg ikke så veldig.
Derfor såg jeg ikke at også frembyr på utfordringer. Ellers er jo bare den derre "til salg" direkte
feil.
Hva mener du, 19:55, med "hvordan" formulering blir brukt? Altså det betegnes jo fru og herr
Ehlerdings hhv. ekteparet Ehlerdings -? Vitsen med utsagnet er jo de to enkeltpersoner fikk lov til
å kjøpe disse 110.000 boligene. Sikkert til en meget rimelig pris. De donerte jo disse grovt 100
millioner NOK til regjeringspartiet. Da kan man vel forvente en rimelig pris?

25.04.19 14:24
@19:55 Mente du kanskje bakgrunnen av det språklige spørsmålet?
Du finner noe om den her: https://de.m.wikipedia.org/wiki/CDU-Spendenaff%C3%A4re

25.04.19 15:06
Det var et språklig sørsmål. "Die Ehlerdings" betyr altså» ekteparet Ehlerdings» i denne
konteksten. Jeg ser på nettet at det også er mennesker som heter Ehlerdig uten s på slutten. Er
det på tysk vanlig å sette bestemt artikkel "die" foran et egennavn for å markere at det dreier
seg om en familie?

25.04.19 21:05
Ich habe gelsen, der schriftliche, standardsprachliche Gebrauch bei Nachnamen sei in Deutschland
prinzipiel ohne Artikel. Stimmt das?

26.04.19 08:03
Hei 15:06! På tysk skal det stå en "s" ved slutten av familienavn for å betegne medlemmene i denne
familien. Milliardæren som kjøpte seg til de 110.000 boliger heter altså Ehlerding, ikke Ehlerdings.
En bestemt artikkel er derimot ikke alltid nødvendig:
"Ich war noch kurz bei Müllers" - jeg stakk innom hos familien Müller. "Hier sieht es aus wie bei
Hempels unter dem Sofa." - Her er det en grisete uorden som hos familien Hempel. (Stakkars folk som
heter Hempel med etternavn) - https://praxistipps.focus.de/hempels-unterm-sofa-das-bedeutet-die-
redewendung_101753

26.04.19 08:34
@21:05 Skjønt jeg selv kommer med eksempler uten bestemt artikkel i 08:03 ville jeg ikke hevdet
generelt at familienavnet som betegnelse av flere i en familie alltid skal stå uten bestemt
artikkel.

Det er riktig at dette forekommer i store deler av Tyskland - helst Nordtyskland. Men i Sørtyskland
virker denne "Ich war noch kurz bei Hubers" nærmest litt affektert, jålete. Det er ikke sånn man
snakker på skikkelig sørtysk. Det rynker man bare på nesen av.

Her ville nok den bestemte artikkel vært med - om man i det hele tatt hadde brukt flertal av
familienavnet og ikke sagt noe annet.

Viktig: Du kan dessuten bare gi avkall på den bestemte artikkel for å uttrykke et nærfohold til
denne familien du taler om. Som eksempelvis hos naboene:

"Schon gesehen? Müllers haben schon wieder ein neues Auto."

Eller i faste vendinger som "Hier sieht es aus wie bei Hempels unter dem Sofa. " (Også her er det
underforstått at du personlig er godt bekjent med denne familien Hempel).

Ellers blir det rart om man skrev om en familie man ikke er kjent med: "Ehlerdings bestachen
führende Politiker der Regierungspartei, um 110.000 Wohnungen zu einem Schleuderpreis erwerben zu
können."

Så jeg ville nok rådd å bruke bestemt artikkel for det meste.

26.04.19 08:50
Ser forresten at jeg selv skrev det feil av vanvare i 13:55. Der skal det jo selvsagt stå: Herr og
fru Ehlerding hhv. ekteparet Ehlerding... Altså uten "s". Navnet deres er Ehlerding, ikke
Ehlerdings.

I et formelt tysk skriv ville man forresten også på tysk nødig snakket om "die Ehlerdings" i
flertall, men gjort det som på norsk: die Familie E., Herr und Frau E. osv... Altså:

1. Die Familie Ehlerding... , Herr und Frau Ehlerding... (formelt)
2. Die Ehlerdings... (dagligtale)
3. Ehlerdings... (dagligtale nordfor Donau om naboene)

28.04.19 14:32
24:04.1900:12 "Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest."
Henrik Ibsen

30.04.19 22:18
Det er jo et meget flott sitat!

23.04.19 13:46, Sandra1
Hei

Im Deutschen kann man als Überschrift zu einem Ernährungsartikel für Hundehalter sagen:
Gesundes Futter = Gesunder Hund

Wird das im Norwegischen genau so gut verstanden und ist korrekt wenn ich schreibe
Sunt for = frisk hund
(meine Handytastatur kann das Zeichen auf dem o von for nicht machen)

Danke euch vorab

23.04.19 14:00
Ja, das wird man wohl sagen können.

23.04.19 14:40
Wenn du es ausformulieren willst, wäre vielleicht folgendes möglich:

Med et sunt fôr holder du hunden din frisk.
Et sunt fôr holder hunden din frisk.

Hoffe das ist sprachlich korrekt....

23.04.19 14:42
Et godt fôr holder hunden din frisk.

24.04.19 15:35, BeKa de
meine Handytastatur kann das Zeichen auf dem o von for nicht machen

Das "ô" liegt bei meiner Handytastatur da, wo auch das "ø" zu finden ist: Wenn
ich etwas länger auf den Buchstaben "o" klicke, öffnet sich ein Menü mit allen
möglichen o-Sonderzeichen. Dann muss ich das "ô" nur noch mit dem Cursor ansteuern.
Vielleicht ist das bei deiner Tastatur ja auch so. Falls nicht, könntest du noch
versuchen, ob das "ô" sozusagen über dem "ö" liegt.

Gruß
Birgit

24.04.19 18:48, Sandra1
Danke für eure Hilfe!

@ Birgit: Lieben Dank für den Tipp! Ich habe das ô jetzt auf meiner Telefontastatur gefunden :)

23.04.19 12:35
Hei!
Ich muss mich mit Kleingedrucktem herumschlagen ... kann mir jemand den Satz "Mehrwertsteuerfrei wegen außergemeinschaftlicher
Lieferung" in amtliches Norwegisch bringen?
På forhånd takk!

Hilsen
Rolf

23.04.19 13:46
Omsetning ut av merverdiavgiftsområdet, er fritatt for merverdiavgift.

23.04.19 14:02
Ut av :Utenfor

23.04.19 14:41
Levering til utenfor merverdiavgiftsområdet er fritatt for merverdiavgift
(außergemeinschaftlich: damit ist wohl EU/EØS gemeint. Dann geht auch ... utenfor EØS er ...)

22.04.19 23:54, BeKa
Hallo Heinzelnisser,

im Deutschen gibt es die Redewendung "hinter etwas her sein wie der Teufel hinter
der armen Seele". Das bedeutet, dass man etwas, eine bestimmte Sache unbedingt haben
möchte. Gibt es einen vergleichbaren Ausdruck auch im Norwegischen?

Im Voraus vielen Dank für eure Antworten und herzliche Grüße
Birgit

PS: Macht aus diesem Thread bitte nicht wieder eine philosophische und/oder
sprachwissenschaftliche Abhandlung...

23.04.19 11:20
Ein paar Besispiele :
Han lovet fanden sin sjel for et liv i luksus.
Han selger sin sjel til fanden for et liv i luksus.
Han var like ivrig til å oppnå status som fanden er på
jakt etter sjeler.

22.04.19 13:14
Varfør kan man egentlig som svensk turist risikera å bli kjørt til en kirkegård når man ber om å bli
kjørt til et ”ett roligt ställe”?

Og hva betyr det på norsk om man svarer på en innbydelse at man ikke har anledning til å akseptere
den annet enn at man ikke har en grunn til just det?

http://www.brukskandinavisk.no/artikler_files/0c529275d30d4cc11307e377297b3eb3-...

22.04.19 15:35
Hvorfor skriver du "Varfør" når resten av setningen står på norsk?

22.04.19 16:00
Risikera og just er da vel også svenske ord? Jeg kan ikke flere svenske ord enn som så og jeg
blandet fordi innlegget handler om fellesskap og forskjeller på norsk og svensk.

22.04.19 20:24
Jeg vet ikke om du vil få med deg alle på at "just" og "risikera" er særegne svenske ord.

23.04.19 08:54
”ett roligt ställe” - en gammel vits. De fleste nordmenn vet at svensk "rolig" betyr morsom.

23.04.19 12:32, BeKa de
Gibt es nicht ähnliche Witze auch mit dem Wort "tull"? Ganz zu schweigen von
"polis"...

Gruß
Birgit

24.04.19 01:26
Mange takk, 08:54! Jeg visste ikke at rolig betød morsom på svensk! Men for å være ærlig så sliter
jeg litt med vitsen uansett. For jeg ville jo ikke kjørt en til en kirkegård hvis den ønsket seg et
rolig sted! Er det ikke svenskene som sier "ta det lungt" istedenfor "ta det rolig", "ta det med ro"
?

Og hva med er det med denne anledningen? Tull er vel toll? Men polis da? Det er jo politi på
norsk...?

24.04.19 09:27
Tull kan av en nordmann forstås som tøys (Unsinn)
Polis kan forstås som pol-is (Poleis)
norsk anledning = Gelegenheit, svensk anledning = Grund
Wenn du gefragt wirst: "kommst du zu meinem Geburtstag"
und antwortest: "dazu habe ich keinen Grund",
ist die Freundschaft in Gefahr.

24.04.19 10:39
På kirkegårdene hersker det fred og stillhet. Mange mennesker tar seg en tur dit for å finne ro
og rekreasjon.

24.04.19 10:57
*Mange mennesker. Bedre: Det fins mennesker som...
10:39

21.04.19 14:51, Binne
Stikkord: armes Würstchen, stakkar, stakkars, stakkel
Heihei og god påske!

Wie könnte man "armes Würstchen" oder "armseliges Würstchen" übersetzen? Ussel pølse oder stakkars
hotdog geht ja wohl schlecht :-) Gibt es im Norwegischen einen Ausdruck dafür?

Dankeschön für die Antwort!
Binne

21.04.19 17:03
Du får vente til noen helnorske svarer. Men stakkel kunne du sikkert sagt...

21.04.19 17:21, Mestermann no
Nei, "stakkel" er dansk. Men med "stakkars" finnes det mange muligheter. (Skjønt ingen med pølse, det er nok en særtysk
variant).

Stakkars fyr, stakkars mann, stakkars liten, stakkars fyr, stakkars jævel, stakkars skrott, ... og mange, mange fler. Det kommer
helt an på hvem eller hva det er synd på.

21.04.19 20:24, Binne
Ja, begrepet er særtysk.

Stakkars jævel oder skrott - ja, det passer bra når man synes synd på noen. Men hva sir man når man
forakter noen, altså oversettelse til "armseliges Würstchen"? Kan man si ussel skrott? (skjønt jeg
ikke vet hva skrott her betyr)

21.04.19 20:44, Binne
Skrott = armer Schlucker - fant begrepet i ordboka.

Men det gjenstår den foraktfulle betegnelsen til f. e. feiging som blåser seg opp e. l.

21.04.19 21:00
en overlegen stymper

21.04.19 21:21, Binne
Ja, det kunne passe bra.

Tusen takk for alle svar!

Fortsatt god påske!

21.04.19 23:35
Stakkel står jo i NAOB :-(.

22.04.19 08:08
norsk: foreldet; dansk: i bruk

22.04.19 08:54, Mestermann no
Ja, det gjør det. Men hvis du ser litt nøyere etter, så står det for etymologiens del: dansk form, og i eksemplene på bruken:
foreldet.

Norge og Danmark har en gang hatt samme skriftspråk, og de to skriftspråkene, dansk og bokmål/riksmål, ligner fremdeles
på hverandre. Men de er ikke lenger samme språk. De har utviklet seg i forskjellig retning. En rekke ord som fremdeles var i
flittig bruk i Norge for 100 eller 150 år siden, brukes ikke lenger hos oss eller er erstattet av særnorske ord. Men de kan
fremdeles godt tenkes å være i bruk på dansk. Et slikt ord er stakkel (stakkar), andre danske ord er flyve (fly, men har overlevd
i flyvende), bjerg (berg, fjell), halvfems (nitti), egern (ekorn), hvornår (når), abild (epletre), birk (bjerk, bjørk) osv.

I en så omfattende ordbok som NAOB vil du også finne alle de ordene som tidligere tiders norske forfattere og skribenter
brukte, men som nå regnes som danske eller foreldet. Også i andre lands store ordbøker, som f.eks. Duden, finner du ord som
er gått ut av bruk, men som du kan støte på i eldre tekster. Skriftspråket og forfatternes verk er jo fortidens overlevering til
oss, derfor må en ordbok også inneholde de gamle ordene. De er da angitt som foreldet, eller sjelden, eller dansk form.
(Andre markeringer ordboken opererer med er variant, muntlig, dialektalt, litterært osv.)

Når det gjelder "stakkel", så er det yngste belegget på faktisk bruk som NAOB har, fra 1923: "... den lille stakkel". Det kan
man fint skrive på dansk den dag i dag, men altså ikke lenger på norsk. Det er derfor ordet angis som "foreldet". For øvrig
vises brukeren til oppslagsordet stakkar, som er det vi bruker i dag. Oppslaget for genitivsformen "stakkels" har ett belegg fra
Bjørnsons fortellinger (1907) og ett fra Amalie Skram (før 1905), men viser ellers videre til oppslagsordet stakkars.

Å avgjøre når en form må regnes for å være endelig foreldet, er ikke helt enkelt. Selv om den offisielle rettskrivningen tilsier at
et ord er foreldet, kan det godt tenkes at det lever friskt videre i sin gamle staveform. Eksempler på dette er "sne" og "syd",
som ikke har vært offisielle former på norsk iallfall de siste 60 år, men som fremdeles er i levende og hyppig bruk. Ord som
"sprog" og "efter", derimot, er antagelig i dag på vei til å bli helt foreldet, de brukes sjeldnere og sjeldnere – men de var i
vanlig bruk så sent som på 1980-tallet.

Redaksjonen i NAOB opererer med et pragmatisk prinsipp og regner ikke "sne" og "syd" som foreldet, men viser til at de ikke
lenger er offisiell rettskrivning. Det er mye lettere å avgjøre slikt i dag, siden mye av det samlede, norske tekstkorpus – både
fortidens og nåtidens – er digitalisert og søkbart. Man kan altså følge frekvensen av forekomsten av et ord temmelig nøyaktig.
Når et ord som "stakkel" betegnes som foreldet, kan du være sikker på at det ikke har forekommet på lenge. Det er heller ikke
offisiell rettskrivning. Det er derfor ikke brukelig lenger.

22.04.19 12:04
Jeg har aldri sett på et foreldet ord på tysk som ikke brukbart lenger. Også i den tyske Duden står
det jo veraltete ord som for eksempel: https://www.duden.de/rechtschreibung/Oheim

Men det ville aldri falt meg in å anse bruken av disse ordene som rett og slett feil. Det er jo
derfor de fremdeles står i duden fordi at de til stadig kan brukes? Sånn ville jeg tolket det.

Ifølge Duden betyr "veraltet" noe som gammelsdags: https://www.duden.de/rechtschreibung/veraltet

Men det at noe er gammeldags betyr jo ikke at det gått ut på dato og ikke skal brukes lenger - ?

her: https://ze.tt/alte-woerter-bedeutung-veraltet-duden-sprache/ oppfordres det tilmed å benytte
seg av sånne gammeldagse ord for å bevare dem fra å svinne hen for godt.

At et ord den dag i dag ikke er hyppig brukt må vel ikke være en grunn for å droppe det ordet
fullstendig? Ta for eksempel ordet sadelfast som jeg er så glad i å bruke. Det er et gammelt norsk
moteord, brukt av de fremmeste norske forfatterne, som i dag nesten ikke brukes lenger.

Likevel kan du vel ikke si at det ville vært feil å benytte seg av det -
https://www.naob.no/ordbok/sadelfast ?

Jeg synes synd på de ordene som bare forsvinner. Og så er det ofte ikke engang noe annet tilsvarende
man kunne brukt. Hva skulle man brukt som synonym for sadelfast?

Så er det jo slik at mange ord kan komme igjen også. Bare la EN avholdt, forgudet skuespiller som
han der pene i skam (så ikke serien selvsagt, men enkelte bilder av serien) bruke ordet "stakkel" i
en serie en eneste gang - og vips ville det vært fulminant tilbake.

Men jeg innser at det var feil av meg å foreslå ordet "stakkel" overfor Bimse.

Skal man benytte seg av gamle utrykk burde man nok ellers virke nokså suveren i språket. Ellers kan
det fort virket morsomt og artig. Kunstig og på en komisk måte jålete tilmed.

Kanskje det er annerledes med foreldete norske ord enn det er med veraltete tyske ord. Eller så
kan det jo også være slik at det også på tysk blir anstrøket som feil om man benyttet seg av et
veraltet ord - ? Men en sånn regel har jeg aldri støtt på. Det får da Germanistene i forumet avgjøre.

22.04.19 13:18, Mestermann no
Situasjonen er annerledes på norsk enn på tysk. Vår språkutvikling har i de siste 200 år vært styrt av helt andre
omstendigheter og i et annet tempo. Poenget her er at stakkel ikke lenger er et norsk ord. Det er i dag utelukkende i bruk på
dansk. Hvis du skriver "stakkel", fremstår du som en som ikke kan norsk.

Forsåvidt som foreldede former fremdeles lever i eldre litteratur og fremdeles kan forstås, er de jo ikke borte fra språket. Å
anvende dem i dag er imidlertid en stilistisk utfordring. Det vil veldig fort komme til å se pompøst ut. De beste stilistene blant
dikterne kan gjøre det, men bare når det er et poeng i teksten å bruke en arkaisk form, eller som ironi.

Uttrykket sadelfast er et eksempel på et ord som svært sjelden brukes i dag, selv om det er fullt forståelig. I dag sier vi ikke
om en person at han eller hun er sadelfast, men at vedkommende sitter støtt eller fast i salen (evt. sadelen). Det vil fort komme
til å se merkelig ut å bruke "sadelfast". Det virker i dag som en direkte oversettelse fra tysk – og det var da også ordet
opprinnelig, fra sattelfest.

22.04.19 14:57
Ok, om det er sånn den norske språkvitenskapen ser på det må man jo bare avstå fra å bruke ord som
er merket som foreldet.

Jeg synes fortsatt at det er litt synd og rart. For det virker som om man gjerne ville utsortere det
som ikke er ekte, opprinnelig norsk, om man var opptatt av å levere ord overtatt fra et annet språk
til norsk tilbake igjen.

Et opprinnelig fremmed ord som er blitt innlemmet i det norske ordforrådet er - som jeg personlig
ser det - et norsk ord. det kan man ikke returnere eller forkaste som en gammel hat.

Skulle man begynt med å utsortere ord fra fremmede land på alvor ville det kanskje ikke vært mye
igjen i det norske ordforrådet. Bergenserne måtte da i fravær av paraplyer beskytte seg mot regn med
regnskjermer og (automo)bil(is) ble det nå i hvert ikke noe av. Men også Nachspiel måtte man gitt
avkall på og man kunne heller ikke gitt litt schwung på de tingene som hadde kjørt seg fast. Og
dette er jo bare spissen på isb(j)erget.

Men sånn er det bare. Ingen foreldete ord altså fra nå av...

22.04.19 17:03
Du har ikke skjønt det. «Stakkel» er ikke et norsk ord.

22.04.19 21:56, Mestermann no
Personlig liker jeg at man tar vare på eldre ord og uttrykksmåter, og forsøker å bruke dem aktivt. Det gjør språket rikere og
mer levende.

Men det er forskjell på dette og på å bruke f.eks. svenske eller danske ord der vi nå har norske. Moderne norsk – både bokmål
og nynorsk – er oppstått relativt sent i landets historie. Først etter ca 1820 kan man tale om et skriftspråk som begynner å bli
forskjellig fra dansk skriftspråk. Mye av nasjonens selvstendighetsdannelse i det 19. århundre handlet nettopp om dette: At
norsk skulle bli et eget språk. Det skulle være undervisningsspråk, kirkespråk, teaterspråk og litteraturspråk. Den første, helt
norske bibeloversettelse kom så sent som i 1904 (på riksmål) – til da hadde man nøyet seg med tilpassede, danske
oversettelser. Den første nynorske oversettelsen kom ikke før i 1921.

Mye av norsk språkutvikling handler således om avgrensninger mot dansk. I flertallsspråket, riksmål/bokmål, dreide dette seg
fra tidlig av om å innføre norske avløserord for danske ord, og å bruke en norsk ordstilling og typisk norske vendinger i skrift
og tale. Landsmål/nynorsk representerte en langt mer radikal avgrensning mot dansk, basert på endel av dialektene, men
også en avgrensning mot det danskpåvirkede språket som tradisjonelt ble skrevet og talt i byene. Man ville lage en egen,
ny norsk.

Norsk språksituasjon i dag er preget av at språkutviklingen de siste 200 år har gått hurtig, den har vært full av konflikter, men
er dermed også av kompromisser.

I alle leire er man enig om at norsk er et eget språk, og at skillet mot dansk er et vesentlig kjennetegn ved dette språket. Det
vil si at der dansk har ord som "stakkel", "kostald", "birk" og "mose" bruker vi på norsk stakkar, fjøs, bjørk/bjerk og myr. Hvis
vi tar det danske ordet "stakkel", som tidligere ble brukt også i norsk skrift, ser vi at det opprinnelig er det samme ordet som
stakkar. Begge ord kommer fra norrønt stafkarl, og betegner en (gammel, syk) mann eller en tigger som går med stav – en
stavkar. Altså en det er synd på.

På dansk ble "stafkarl" for lenge siden til "stakkel". I den formen ble det også brukt i det felles dansk-norske skriftspråket og
sikkert også stundom i norsk tale, påvirket av skriftspråket. Men på norsk sa man vanligvis ikke "stakkel", man hadde et helt
eget ord, skjønt avledet av den samme roten "stafkarl", nemlig stakkar. Derfor heter det ikke lenger "stakkel" i noe norsk mål,
men stakkar. Ikke fordi "stakkel" er gammelt, men fordi det er dansk. Det er det samme ordet og betyr det samme, men på
norsk må det hete stakkar.

Det skal innrømmes at det finnes en lang rekke ord der man egentlig ikke kunne si om det ene var "norskere" enn det andre,
og der det likevel har skjedd en erstatning ved at man har foretrukket én form. Et slikt ord er øy, der dansk har "ø". Mange
steder i landet brukte man imidlertid formen ø, noe som synes i stedsnavn som Tromsø, Bodø, Vardø, Hisø osv. I dialekter
sørpå brukes fremdeles ofte "ø". Det er et vakkert ord, bestående av bare én vokal. På en måte er selve bokstaven Ø et bilde
av situasjonen: En rund holme ute i havgapet, og tvers over den går det en sti. Imidlertid er det et kjennetegn at
norsk har diftonger der dansk ikke har det: en dansk ged het kunne på norsk lenge hete både gjet og geit, men heter nå bare
geit. Gaten i Oslo som heter Geitmyrsveien blir av eldre folk som er vokst opp i strøket kalt for "Gjetemyrsveien". Slik ble det
også med øen, som nå er bortfalt helt i offisiell rettskrivning, sammen med gjeten. Heller ikke i riksmålsrettskrivningen, som
har beholdt en gruppe slike ord, er ø lenger tillatt form.

Dette kan man godt kalle et tap, spesielt fordi "ø" hele tiden dukker opp omkring oss, i navn på øyer og personer (Tromsø,
Lerø), samt i litteratur og populærkultur. For eksempel heter Oslos kjenteste sommersang "Det hender så mangt på
Hovedøen". Mange folk i Oslo – selv yngre – sier "Hovedø'n" eller "Bygdø" uten å tenke over det. Allikevel ville det virke
veldig sært og spesielt i dag å skrive "ø" i stedet for "øy". Og det er altså ikke lenger gjeldende rettskrivning i noen
rettskrivningsnorm.

Her i forumet må vi imidlertid holde oss til det som er gjeldende norm, men gjerne gjøre oppmerksom på at det noen ganger
finnes flere gyldige eller mulige varianter, som bjørk og bjerk, sør og syd. Men stakkel er altså ikke en slik variant.

22.04.19 22:38
Hisø er ikke lenger et stedsnavn i Arendal kommune. Denne øya heter i dag Hisøy. Det er ingen
steder som heter Hisø på YR.

23.04.19 00:13, Mestermann no
Det er jo nettopp poenget, 22:38.

23.04.19 08:20
Skjønner. Ordet stakkel har altså ikke bare blitt dumpet i glemmeboken som "dansk", men blitt byttet
ut med ordet stakkar. Stakkel er en foreldet form for stakkar. Ville man brukt ordet i dag kunne man
likegodt også sagt stavkar - et ord ingen ville skjønt.
Ja, da er det bare sånn det er. Etter mine begrep burde de nesten gjort det litt tydeligere i NAOB
slik at man kunne skilt bedre på blot gammeldagse, foreldete norske ord og sånne ord som ble "tatt
av dage" helt bevist - enten ved å bli erstattet av en annen variant av samme ord (stakkel - stakkar
) eller ved et helt annet ord. Jeg tviler også nesten litt på at enhver "dansk-norsk" form av et
norsk ord er oppført i ordboken. Eksempelvis forekommer jo ordet "ø" i betydning av øy ikke lenger i
NAOB.
For oss brukere er det vel enklest å gi avkall på ord som er stemplet som foreldet helt. Siden vi
ikke vet om det handler seg om "gammeldags-foreldet" eller "tatt-ut-foreldet".
Atter mange takk for den utførlige forklaringen.

23.04.19 09:56, Mestermann no
Ø forekommer i NAOB, du må slå opp på øy. Og du har stadig ikke forstått det. Stakkel er ikke en foreldet form for stakkar.
Stakkel er dansk, stakkar er norsk. Prøv å lese det jeg skriver, da.

23.04.19 10:41
Jeg forstår poenget, og det er et godt poeng. Men man kan få inntrykk av at navnet Hisø fremdeles
blir brukt når navnet settes opp på lik linje med Tromsø, Bodø og Vardø - navn som fremdeles er
i bruk.

23.04.19 12:19
@08:20
"det handler seg om"
du blander "det dreier seg om" og "det handler om".

23.04.19 22:26
  1. 8:20 oversetter "Es handelt sich um.." direkte. Som 12.19 påpeker, blir det feil.

24.04.19 08:34
Mange takk for rettelsen angjeldende det å handle om.

Ellers er det jo ikke sant at jeg ikke har forstått det.

"Stakkel" og "stakkar" ble i en lengre (flere hundre år varende) fase av Norges historie brukt
samtidig ved siden av herandre - i Norge og av nordmenn.

Herav ble "stakkar" fortrinnsvis brukt på landet, fortrinnsvis Vestlandet, og av det vanlige folket,
mens "stakkel" var den dannete, og dansk-pregete, kulturelle elitens måte å ordlegge seg på.

I en tid av nasjonal samling, romantikk, fornyelse, iver, der man var opptatt av å bygge opp en
selvstendig, særegen, atskilt, formentlig "ekte" og "opprinnelig" norsk identitet ble det ene ordet
- "stakkel" - som mistentektes for å være en "unorsk", dvs. dansk, forvrengning av det norske ordet
forkastet og det andre ordet - "stakkar" - bestemt til å være den fremtidig riktige norske variant.

Jeg skjønner at man også kunne forenklende sagt: den danske variant av ordet ble dumpet til fordel
for den norske variant. Det er sånn man oppfattet det i nasjonalromantikken. Det er sånn man kan se
på det.

Men det finnes også en annen måte å se på det. Om et ord i aldri så mange århundrer blir brukt av
store og toneangivende, innfødte deler av befolkningen i et bestemt land så må man i hvert fall for
denne tiden anse det ordet som en del av dets landets ordforråd -? Om man spurte den berømte norske
forfatteren Wergeland eksempelvis om sin bruk av ordet "stakkel" i sine romaner ville vel Wergeland
som nordmann ikke betegnet ordet som unorsk eller dansk -?

Sånn sett kan vel også se på ordet stakkel som en foreldet norsk variant av ordet - måtte det aldri
så mye også være den danske variant som hadde sneket seg inn i den norske befolkningen direkte fra
Kjøbenhavn. At man kan se sånn på det indikeres jo etter mine begrep også av at både NAOB og
Mestermann betegnet ordet uttrykkelig for "foreldet". Noe som også opprinnelig ledet meg på
villsporet å tro at ordet bare var litt gammeldags. Da kan man vel ikke bebreide meg for å gjenta
nøyaktig samme omtale åren?

Men egentlig er alt dette nærmest litt flisespikkeri. Det avgjørende er jo ikke om man betegner
ordet for "dansk" eller "foreldet", men at det går klart frem av NAOB at ordet ikke er brukendes på
moderne norsk i dag. Dette fremgår hverken av betegnelsen som "foreldet" eller at ordet under
etymologi
betegnes som (opprinnelig) dansk. Det finnes mange "norske" ord i dag som ikke er
(opprinnelig) norske men som brukes som norske med største selvfølge. Jeg går ut fra at dette
gjelder også for mange danske ord - trass i den store ryddeaksjonen i det forforrige århundre - ?

For min del kan ordet gjerne betegnes som dansk og ikke bare foreldet. Ja, jeg skulle sågar
foretrukket det. For da ville det vel blitt enda klarere. Men i så fall skulle det stått et sted i
NAOB. Her er det intet klart skillemerke.

25.04.19 03:56, Mestermann no
Du må gjerne fortsette å kverulere på dette, men dette gidder jeg ikke bruke så mye som en halv kalori på. Enten skjønner du
det, eller du skjønner det ikke.

26.04.19 17:46
Stakkels deg som er den stakkaren som må forklare oss stakkarar ka som menes.... :)

27.04.19 08:40
Det ligg ein by på vestkysten av Noreg der ibuarane er kjende for å vere patriotiske og høglydte.

27.04.19 22:22
Er det den norskeste av alle norske byer det er snakk om? Regnbyen? Der det er så tørt for tiden?

20.04.19 14:36
Ich möchte schreiben:
Von ihr kannst du alles über Pferde lernen.

Dabei möchte ich das "von ihr" betonen.

Det er hun du kan lærer alt om hester av. Oder muss ich es mit som schreiben?
Det er hun som du kan lære alt om hester av.

Ist hun überhaupt richtig? Oder muss es henne sein

Danke euch

20.04.19 15:05
Av henne kan du lære alt om hest.

21.04.19 04:35, Mestermann no
Hvis du vil betone hvem man kan lære mest av, ville jeg skrevet nøyaktig det samme som 15:05: Av henne kan du lære alt om
hest.

21.04.19 11:25
Vielen Dank + god påske

20.04.19 13:24
Stikkord: solvegg
Hei og god påske!

Bedeutet solvegg so viel wie Sonnenschein?

Danke

20.04.19 13:32
sol/Sonne + vegg/Wand = Sonnenwand (eine Wand auf der Sonnenseite)

20.04.19 14:26
Aber was ist eine Sonnenwand?

20.04.19 15:02
Steht doch da in Klammern.
Sieh dir diese Bilder an, dann bekommst du einen Eindruck von solvegg:
https://www.google.com/search?q=solvegg&client=firefox-b-d&source=lnms&a...

20.04.19 15:55
Nicht zu verwechseln mit Solveg ;-)

21.04.19 11:26
Daaaaaanke euch

20.04.19 10:09
Hvor skal egentlig objektet stå ien setning som denne:

R. har ikke avsatt budget til dette formålet.
R. har ikke budget avsatt til dette formålet.

? Den siste versjonen finnes i en MSM-artikkel...

20.04.19 13:54
Første setning er riktig ordstilling.

20.04.19 15:06, Geissler de
Den siste setningen tolker jeg ikke som perfekt, men som et utvidet partisipp:
R. har ikke Budget [som er] avsatt til dette formålet.

20.04.19 15:37
Nettopp! Mange takk!

20.04.19 21:02
Ordstillingen i den første setningen følger det vanlige setningsskjemaet for helsetninger i
norsk. Se http://jobbnorsk.no/?page_id=830

I den siste setningen er det direkete objektet "budget" plassert foran partisippet "avsatt".
Denne måten å uttrykke seg på er ikke i samsvar med det norske setningsskjemaet. "Budget" er
dessuten dansk skrivemåte. Det hadde vært oppklarende å vite hvilken kontekst setningen står
i.

I Geisslers tolkning står den tenkte relativsetningen ("som er avsatt til dette formålet") som
underledd til det direkte objektet "budget".

21.04.19 06:53
I originalen lyder det R. "har ikke midler avsatt for dette formålet." Så jeg husket det litt feil
da jeg spurte. Det handler om en avis som ikke skal selv ha tilbud en varsler et større pengebeløp
for å komme med ytterligere informasjoner i en varslersak mot en politiker som hadde forgrepet seg
på en mindreårig ungdom, men bare formidlet det tilbudet.

21.04.19 10:01
Det må hete enten "R har ikke avsatt midler til dette formålet" eller "R har ikke midler som er
avsatt til dette formålet." Man kan forstå hva avisa mener, men formuleringen er ikke korrekt
språk. Dessuten heter det "midler til noe", ikke "midler for noe." Haushaltsplan eller Budget
staves husholdningsplan eller budsjett på norsk.

21.04.19 10:47
Det kan virke som om journalisten er påvirka av engelsk ordstilling, ".. midler avsatt... ".

22.04.19 07:04
Mange takk dere to! Det var artig.

Da hadde faktisk jeg selv ubevisst rettet på den gale setningen
ved å bytte ut "for" med "til". Og ordstillingen som jeg grublet over viser seg også å være feil! Så
man kunne nesten trodd at norsken min var bedre enn norsken til skribenten som må betegnes
som fullblodsredaktør i en større alternativ avis. Samme det. I hvert fall er ordstillingen feil.
Kanskje jeg burde overveiet å avslutte mitt prosjekt om å "avruste" norsken min?
Jeg har fått komplimenter for norsken fra flere nordmenn som blant annet påsto at den var på samme
takhøyde som mange alminnelige nordmenns.

Det er jo sikkert ikke sant. Men det spørs jo om ikke jeg nå har kommet over en terskel der
ytterligere forbedringer er så å si umulige?

Kanskje det hjalp litt til at jeg skrev flere tusen innlegg i noen norske fora i løpet av noen få
måneder? Herunder mange lange.

Ikke det at noen rettet på dem men man blir liksom tvunget til å løse språklige spørsmål i et eneste
kjør. Leser man gjennom de gamle innleggene litt senere kommer man ofte selv på hva som var gale og
hvordan det ville blitt bedre norsk. Hjernen virker å bearbeide språklige spørsmål selv i den tid
det ikke bevisst blir fordert. Å rette selv på feil på en måte. Akkurat som den omdannet "avsatt
for" til "avsatt til" skjønt om noen spurte meg direkte hva som var riktig så kunne jeg ikke besvart
det.

Mange takk til forumet, især Mestermann, Geissler og Tutankoopa, men også til de mange, mange andre
anonyme som hjalp til.

19.04.19 20:06
Hva betyr det egentlig å bli tildelt varslerstatus i Norge? er man sikret mot oppsigelse da? Hvor
lenge?

19.04.19 20:51, Mestermann no
Dette er ikke et språklig spørsmål.

26.04.19 19:34
"Varsler" heißt doch "Whistleblower" auf Deutsch, nicht wahr?

19.04.19 12:32
Stikkord: harry
"Hun kunne like godt snakket om serien hun er del av, en av de mest harry norske seriene noensinne
laget."

Er det egentlig riktig med "harry" her? Eller burde det ikke vært "harrye"? Naob påstår at ordet er
ubøyelig:

https://www.naob.no/ordbok/harry_1

men så kommer de selv med en motsigelse i sine eksempelsetninger: Det er det harryeste jeg vet
[tilføyet han](Anne Holt: Demonens død

19.04.19 21:32, Mestermann no
"Harry" er et morsomt adjektiv. Det er betegnelse på noe uelegant, smakløst, mindreverdig, vulgært. Det begynte som et
substantiv i Oslo på 1950-tallet, og betegnet nok da en udannet, ung mann av folket, gjerne fra Østkanten. Det skyldtes nok at
visse navn nesten utelukkende ble brukt i deler av de "nedre" samfunnsklasser, som f.eks. Harry, Doris, Lorang, Charles, Roy,
Desiré, Jeanette m.fl. Slike navn ble gjerne regnet som overpretensiøse eller malplasserte.

"...slike Harry- og Lorang-typer" skriver Dagbladet i 1952. Siden er substantivet blitt et adjektiv: En harry type, et harry
interiør, sydenreiser er harry, et harry parti osv. Og siden inngår det som del av nye adjektiver, som småharry, urharry,
blodharry, sylharry, og nye substantiver som harryhandel, harrytass, harryfaktor.

Når det gjelder adjektivet, så kan det ikke sies å være et egentlig lånord, siden det er oppstått i Norge. Men selve ordet Harry
har vi fra engelsk, og derfor faller det inn under mønsteret til lånte adjektiver fra engelsk, som corny, spooky, crazy. De regnes
for ubøyelige i kjønn og tall. Det betyr ikke at det ikke en sjelden ganger forekommer, spesielt muntlig, men skriftlig ser
"harrye" og "crazye" ikke bra ut. Skriftbildet støter mot noen uttaleprinsipper i norsk (og er dessuten ubøyelige i kjønn og tall
også på engelsk). I komparativ og superlativ forekommer det nok stundom: "harryere, harryest(e)", men "mer harry" eller
"mest harry" er nok bedre og mer korrekt, på linje med "mer crazy, mest crazy".

Eksempelsetningen er dessuten hentet fra en replikk i boken. Romanreplikker bør som kjent virke troverdig muntlige, og det er
nok derfor forfatteren har brukt "harryeste" i replikken. "Harryeste" er noe en person kan tenkes å si, men ikke skrive. Men i en
replikk kan en forfatter skrive det.

19.04.19 22:29
Mange takk for forklaringen. Da er det bare sånn det er.

Men jeg innrømmer at uttrykk som de "mest harry kvinnene" også krenker språkfølelsen min. Her
mangler det for min del rent følelsesmessig bare en "e" på en måte...

19.04.19 22:46, Mestermann no
Det er jo ofte forskjell på den muntlige og skriftlige språkfølelsen.

Kollisjonen her oppstår nok fordi vi har en rekke adjektiv på -ig som bøyes i tall, som karrig, karrige. De fleste vil uttale dette
med stum g, altså som "karri, karrie". Den norske uttalen av ord som harry og crazy ligner; de fleste sier nok noe i nærheten
av "harri" og "kræisi". Altså er det ikke så rart at den muntlige språkfølelsen tilsier at man også kan si "harrie", på linje med
"karrie". Men det kan man altså ikke. Eller rettere sagt: Man kan selvsagt si hva man vil, men man kan ikke skrive hva man vil.
Iallfall ikke hvis man vil skrive noenlunde etter reglene.

19.04.19 22:54, Mestermann no
Ellers er prinsippet også mer generelt: Adjektiver på som ender på trykklett vokal, er ubøyelige, som stille, øde, moderne,
prima.

Ellers er også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal ubøyelige, som sta, sky, distré, bra.

Man kan altså heller ikke skrive de stae kvinnene, eller de brae barna. Men i enkelte dialekter forekommer f.eks. "brae".

20.04.19 07:14
Hjertelige takk! Det er helt rett. Jeg ville faktisk også følt meg fristet til å si "blåe", "feile",
"brae", "råe", "gråe". Så her er nok språkfølelsen min ødelagt.
Kan man si at alle enstavete adjektiver som ender på en vokal ikke blir bøyet? Men det blir vel
feil, siden det blir leie og greie i flertall. Men det er kanskje bare ord med "ei" som danner
unntak her?

20.04.19 07:22
Jeg tenker også på ord som "ru" som også i flertall lyder "ru". Og selv substantiver som "ry" blir
til "flere ry" og ikke "flere ryer". Selv om det er skyer og de ryene.

20.04.19 07:54, Mestermann no
Blå, feil, bra, rå, ru og grå tilhører gruppen av adjektiv med trykktung vokalendelse som ikke skal bøyes. Feil bøyes heller ikke.

Adjektiver med trykklett endelse bøyes ikke.

En rekke adjektiver med én stavelse blir bøyd, som gal, fin, god, lei, grei osv.

20.04.19 08:07
Slu, ly, gra, skrå... Kommer til stadig på flere enstavete adjektiver med vokal på slutten som ikke
bøyes. Så det virker nesten som om det var vanligere å ikke bøye disse enn å gjøre det.

20.04.19 08:12
Unnskyld, så ikke at du hadde svart allerede. Av de eksemplene adjektiver med en stavelse som bøyes
i ditt siste innlegg har med unntak av grei og lei alle en konsonant på enden. Kan man derfor våge å
påstå at enstavete adjektiver som ender på en vokal ikke blir bøyet i flertall - unntagen ord med
"ei"?

20.04.19 08:29
Ser akkurat i ordboken uib at det også finnes "rue", "slue", "grae", "skråe", "blåe".

Det virker mye naturligere med "e" på enden. "De slu tyvene bruker minst mulige vold" -? Med "slue"
liker jeg setningen mye bedre.

20.04.19 08:34
Hvis du liker "de slue tyvene", liker du sikkert også "et slutt svar".

20.04.19 09:22, Mestermann no
Ordboken UiB er deskriptiv og ikke normativ. Den registrerer alle former som dukker opp, uten å differensiere på noen måte.
Den er et vitenskapelig prosjekt. Derfor kan den ikke brukes som ordbok for den som skal skrive norsk riktig. Man kan ikke
skrive "slue tyver" eller "et slutt barn". At former som "slue" forekommer, er hevet over tvil. Men det blir ikke riktigere av den
grunn.

Man kan skrive en blå himmel, et blått hus – men ikke blåe hus.
Man kan skrive en ru overflate – men ikke et rutt gulv eller rue gulv (for ikke å snakke om "rue gulver")

20.04.19 10:03
Mange takk for svaret, Mestermann.

Men hvorfor angir ordboken UIB da disse formene? Selvsagt ikke "slutt" eller "rutt", men altså
"slue" og "rue"?

  1. 8:34 har et meget godt poeng med sitt innspill at det også måtte blir til "slutt" eller "slut" om slu også kunne bøyes fullstendig regelmessig.

Men det strider meg ikke imot med "et slu svar", mens det gjør det med "det slu svaret" og "de slu
svarene". Her ville jeg alltid sagt "det slue svaret" og "de slue svarene". Er det altså definitivt
feil? Trass i at det står i ordboken?

Uansett må man vel konkludere med at det er i hvert fall noe uregelmessig ved mange eller kanskje
de fleste adjektiver med en stavelse som ender på en vokal.

For de fleste som skal lære seg norsk blir det vel enklest å anse disse ordene som ubøyelige. For de
andre som allerede kan litt norsk kunne det kanskje vært en mulighet å innprente seg at disse ordene
bare ikke bøyes i nøytrymsformen men ellers er helt regelmessige.

Også herav finnes det unntak som for eksempel "grei" eller "lei" som bøyes fullstendig regelmessig.
Eller "stø" der det faktisk heter støtt i nøytrymsformen mens det både angis "støe" og "stø" for
bestemt form flertall og bestemt form mannlig entall.

Kanskje man alternativt også bare må lære bøyningen av disse ordene utenat. Har noen en oversikt av
dem?

20.04.19 11:45
Fri er et moteksempel. Det bøyes helt regulært. Så man må nok lære seg den rette bøyingen ord for ord.

20.04.19 13:41, Mestermann no
En gang til:

Merk at ingen adjektiver som ender på trykklett vokal, skal bøyes.

Mange adjektiver som ender på trykktung vokal, bøyes heller ikke, men her finnes det unntak.

Man kan ikke skrive "de slue svarene". Grunnen til at ordboken UiB ikke er brukelig, er fordi den ikke er normativ. Den er bare
en katalog over alle former de har registrert.

20.04.19 13:58
UiB er ubrukelig. Godt vi har fått NAOB. Når det gjelder ubøyelige adjektiver så finnes det ingen bedre regel enn den
spørreren nå har fått oppgitt flere ganger.

20.04.19 16:57
Ordboken UiB angir slett ikke slue og rue. Du blir sendt direkte til slu og ru hvis du søker på de feilaktige formene.

20.04.19 18:09
jo, de står i deklinasjonstabellen som du får opp når du trykker på "adj."

20.04.19 19:27
Nei. De står i parentes. Det betyr at de ikke er norm.

20.04.19 21:53
du trenger
a) en brille. Bare gjør som 18:09 skriver. Gjør det her:
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=slu&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=...
b) en bedre forståelse av hvordan UiB (dokpro) fungerer.
At slue står i parentes, betyr bare at det er en bøyd form. Prøv det samme med "fine". Det står i
parentes, men er helt sikkert "norm".
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fine&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk...

20.04.19 23:52
Mange takk, Mestermann for den ytterligere forklaringen.

Jeg har en del vansker med å skille trykklett og trykktung betoning. Men egentlig gjør det vel ikke
så mye siden begge arter for det meste ikke skal bøyes. Jeg har nå sendt inn en klage der jeg klager
over at det står feil i ordboken.... Dette går jo bare ikke! Står det i en ordbok skal det vel også
være rett...

21.04.19 06:43
Kom over det nå: "Det framstående ekteparet fra Miljøpartiet De Grønne ble fotografert denne påsken
under en harrytur til Nordby Shoppingsenter i Sverige."
Her er det tydeligvis snakk ikke om tur som ordinære folk legger ut på, men en slags sparetur over
grensen.

21.04.19 09:47
Det er mange helt ordinære folk på Østlandet som legger ut på harrytur til Nordby Shoppingsenter.
Det er et begrep for handleturer der man kjører til kjøpesenterene rett over grensen og fyller bilen
med billige svenske dagligvarer, godteri og alkohol.

21.04.19 09:49
Trykket "sendt" litt for raskt, poenget mitt var ja, det er et begrep for en spasertur, men det er
en helt dagligdags begrep for akkurat disse spareturene over grensen til Sverige.

21.04.19 10:17
Forstår. Mange takk og god påske!

19.04.19 11:45
Er man egentlig morsom med å gjøre noe eller heller ved. Jeg tror det må snarere ved som i "Han
mente å være morsom ved å skrive skrive brevet på italiensk." Ikke "med" å skrive brevet på
italiensk, ikke sant?

Mange takk og en hyggelig påske hvor enhver av dere måtte være...

19.04.19 21:38, Mestermann no
Begge deler går an noen ganger, andre ganger må man velge "ved". Jeg kjenner ikke noen spesifikk regel, bare konvensjon. I
det tilfellet du spør om, kan man nok bruke begge deler. Jeg ville brukt "ved".

Bruker du verbet "gjøre", må du bruke ved.

19.04.19 22:41
Tusen takk!

19.04.19 00:28
"Er det knall i padden?" - hva betyr dette?

19.04.19 01:28, Mestermann no
Knall i padden er bergensdialekt og betyr at det er liv og røre, kjempegreier, moro, kult.

19.04.19 03:10
Mange takk!

18.04.19 23:20
Stikkord: rungende
I den aktuelle serie av Aber Bergen er det en person som spør:

"Er det et nei?"

Så får han det svaret:

Er det et nei?

'Har du hørt om "rungende"?'

Er det noen som forstår dette? Mange takk for svar.

18.04.19 23:59, Mestermann no
Forklaringen er at "rungende" betyr at noe har kraftig lyd eller klang: En rungende kirkeklokke, en rungende dampskipsfløyte.
Rungende har også betydningen klar, kraftfull, med ettertrykk, emfase: en rungende latter, rungende applaus, et rungende
hurra, et rungende ja og et rungende nei.

A spør: Er det et nei? (= vil det si at du sier nei?)
B svarer: Har du hørt om rungende (= har du hørt uttrykket et rungende nei noen gang? = svaret er ettertrykkelig nei).

19.04.19 00:31
Mange takk! Da har jeg forstått det. Det ante meg at det var noen sånt, men jeg har aldri før hørt
det :-(.

20.04.19 15:06
Og de som leser ditt spørsmål, hadde forstått det lettere om du hadde utelatt det andre "Er det et nei?"

21.04.19 00:10
Det har du helt rett i! Det skjedde ved en inkurie!

18.04.19 12:33, Sandra1
Hei

Gerade lese ich: Påskefjellet venter med vidstrakte kvista løyper.

kvista kann ich nicht übersetzen...

Nabo.no schreibt dazu: merke (særlig vintervei, skiløype til fjells) med små kvister
kviste ruter på Hardangervidda.

Aber auch das hilft mir nicht.... :(

18.04.19 13:19
In den Gebirgsregionen gibt es Skiwanderwege, die von Hütte zu Hütte führen und die nicht gespurt
sind. Ihr Verlauf wird durch "kvister" (Reisig) markiert. Der norwegische Touristenverein
veröffentlicht entsprechende Loipenkarten bzw. "kvistekart":
https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7137-kvistekartetvintermerking-2019/

18.04.19 13:50, Sandra1
Ah ok!

Auf dem dazugehörigen Foto steckten neben den Läufen tatsächlich Reisigzweige.

Danke für deien Erklärung 13:19

18.04.19 13:52
kvista ist part. perf. von kviste (mit kvist versehen)

18.04.19 18:49, Sandra1
Danke 13:52

17.04.19 20:29, Sandra1
Hei

Wie übersetze ich xy ist meine Unterstützung/ mein Assistent im Bereich Ernährungsberatung?

xy er min støtte på omradet ernæringsrådgivning???
xy er min assistent i faget ernæringsrådgivning???

Oder sagt man das anders??

Danke euch + einen schönen Abend

17.04.19 22:15
Xy er min ernæringsrådgiver.
Oddy

18.04.19 12:31, Sandra1
Oh, das meinte ich leider nicht.

Ich bin der Ernährungsberater und Person xy ist mein Assistent in diesem Bereich.

Vielleicht magst du nochmal helfen Oddy?

Danke

18.04.19 13:55, Sandra1
Vielleicht könnte man es eher so formulieren:

Han/hun er assistenten min ved ernæringsrådgivningen.

Was denkt ihr?

18.04.19 15:41, Mestermann no
Jeg er ernæringsrådgiver og NN er min assistent.

18.04.19 18:52, Sandra1
Aber wie übersetze ich denn
....Assistent im Bereich der Ernährungsberaung.
....Assistent bei der Ernährungsberatung.

Das ist ja mein eigentliches Übersetungsproblem.

Nochmal daaaaanke

19.04.19 19:13
Er det ikke å være assistent i ...?

17.04.19 18:36
Hallo!

Ich suche nach einer guten Übersetzung für "sowie". Das Wörterbuch nennt da "samt", aber irgendwie
klingt das für mich in meinem Satz komisch. Was ich schreiben möchte: "Ich interessiere mich sehr
für Archäologie sowie für die Arbeit in einem Museum". Kann man da tatsächlich schreiben "Jeg er
veldig interessert i arkeologi samt i arbeidet på et museum"?

17.04.19 21:53
og (und)

17.04.19 11:50
Hallo forum.Jeg prøver igjen siden det ikke var respons sist gang jeg spurte.Finnes det et norsk ord
for "Haushaltkosolidierung" og "Kosolidierungpflicht"?

17.04.19 14:30
Haushaltskonsolidierung - budsjett-konsolidering

17.04.19 14:34
Det heter Konsolidierung og ikke Kosolidierung.
Konsolidierungspflicht - konsolideringsplikt

17.04.19 14:57
Konsolidering brukes også om omplassering av kortsiktig gjeld, som for eksempel banklån og
liknende, til fast låneform med lang løpetid og amortisasjon.

https://snl.no/konsolidering_-_n%C3%A6ringsliv

18.04.19 02:10
Det var oppklarende.takk for hjelpen.

17.04.19 00:41, BeKa
Liebe Heinzelnisser,

ich habe mal wieder eine Frage zu einem Text in Nynorsk:

"... Det handler ikkje om kva vi trur på
men evna til å bli berørt av det mektige
Det å ha kvilt audmjuk i ein katedral
skapt gjennom møysommelig arbeid..."

Wieso heißt es nicht "audmjukt? Wird das Adverb in Nynorsk anders gebildet als in
Bokmål? Oder sieht die Verfasserin des Textes das "audmjuk" nicht als nähere
Bestimmung des Verbs "å kvile", sondern eher als Verhalten bzw. Eigenschaft der
Kirchenbesucher an?

Ich bin sehr gespannt auf eure Antworten.

Gruß
Birgit

17.04.19 05:58
Hallo Birgit,
nicht aus speziell norwegischer, sondern allgemeiner grammatikalischer Sicht würde ich Deiner
bereits von Dir selbst gegebenen Erklärung zuneigen. Im Prinzip handelt es sich bei ydmyk om ein
sogenanntes depiktives Prädikativum, welches nicht das Verb näher beschreibt, sondern die Verfassung
des Subjekts. Vergleiche hierzu auch https://de.m.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A4dikativum und dort
insbesondere das Beispiel "Er geht traurig nach Hause." Nicht das Gehen erfolgt auf traurige Weise,
sondern der Akteur selbst ist traurig.

So interpretiere ich auch das demütige Verweilen/Ruhen in einer Kathedrale. Ikke selve det å hvile i
katedralen skjer jo på en ydmyk måte, men subjektet selv er ydmyk mens eller fordi det hviler i
katedralen.

Im Deutschen fällt uns die Unterscheidung zwischen Prädikativa und Adverbien schon deswegen
besonders schwer, weil wir im Gegensatz zu vielen anderen Sprachen wie Englisch, Latein oder eben
Norwegisch keine spezifische Form für das Adverb kennen. Erschwerend kommt hinzu, dass die
Differenzierung zwischen Prädikativum und Adverb sehr, sehr oft nicht trennscharf möglich ist. In
den wenigsten Fällen ist es so klar, daß sich das beschreibende Satzelement nicht auf das Verb,
sondern auf das Subjekt bezieht wie in dem für das Englische klassischen Lehrbeispiel "He looks
pretty" - und eben nicht "prettily".

Skjønt jeg anser ditt eksempel som et klassisk tilfelle av et prædikativ lurer jeg nesten litt på om
man ikke teoretisk også kunne hvilt ydmykt i en katedrale. Men meningen ville da antakelig blitt
en litt annen. Man ville måtte forestille seg et menneske som hvilte på en utsøkt ydmyk måte i en
katedrale. Eksempelvis ved å knele andektig foran alteret, osv. Men det får heller nordmenn svare på
om de ville tatt anstøt om noen skrev ydmykt her.

17.04.19 06:45
Det er vel et godt poeng, jeg vet ikke jeg. Blir det ikke likt på tysk?

In einer Kirche demütig entspannt zu haben vs. in einer Kirche gedemütigt entspannt zu haben?

Kan ikke helt forklare hvorfor det ikke kan stå i vanlig adverb-form, annet enn at det får den negative konnotasjonen i stedet
for den positive som er ønsket.
-Tutankoopa

17.04.19 06:48
Jeg antar det bare er et adverb som ligner for mye på et mer etablert partisipp fra å ydmyke, så derfor unngår man dette
partisippet automatisk?

17.04.19 07:29
@Tuta

Som skrevet ovenfor skiller vi på tysk ikke mellom adjektiv og adverb. Det er alltid samme formen
såfremt det ikke er bøyet som et attribut.

Om du dermed har to ulike former som demütig og gedemütigt så dreier det seg ikke om adjektiv og
adverb, men en annen grammatikalsk form.

I dette tilfellet er gedemütigt et partisipp perfektum passiv.

Men du har i så måte rett - ville jeg sagt - at nettopp et partisipp perfekt passiv er nærmest et
paradeeksempel på et prædikativ. Eller rettere sagt: hadde ikke partisipper perfekt passiv vært det
de er, altså partisipper, ville man måtte sett på de som prædikativer.

For også de kjennetegnes av at ordet ikke beskriver verbet ytterligere, men subjektet.

Niedergeschlagen / gedemütigt / gekränkt zieht er von dannen - nedslått / ydmyket / formærmet
drar han av gårde - partisippene beskriver ikke måten subjekter drar av sted, men noe som har skjedd
med subjektet i forveien og dermed subjektets aktuelle forfatning.

Derfor er et partisipp perfekt passiv egentlig et godt eksempel på hva et prædikativ egentlig
kjennetegner. Det er bare det at partisipper er partisipper med eget bøyingsmønster og derfor
stiller seg spørsmålet ikke i praksis om det det handler seg om et ekte adverb eller prædikativ.

Ubehaget ditt ved bruken av ordet ydmykt kan muligens forklares med formets nærhet til partisippet
ydmyket. Eller så kan det jo også være uttrykk for man rent idiomatisk sett simpelthen på norsk ikke
bruker det ordet som adverb men generelt anser det som et prædikativ. Det er norsken min ikke god
nok til for å besvare med sikkerhet. Man kunne kanskje forsøkt å slå opp ordet i en ordbok for å se
om formen "ydmykt" i det hele tatt angis som adverb.

17.04.19 08:25
NAOB kjenner i hvert fall til et eksempel der ydmyk er brukt som adverb:
https://www.naob.no/ordbok/ydmyk : "be ydmykt om tilgivelse" Generelt eksisterer det altså. Om man
også kan hvile ydmykt i en katedral eller om det bare blir rart må nesten Mestermann ta stilling til.

17.04.19 09:21, Mestermann no
Birgit gir selv to mulige forklaringer:

Enten står audmjuk som adjektiv til kirkegjengeren: Han har kvilt, (og var) audmjuk, i ein katedral/han har hvilt, (og var)
ydmyk, i en katedral.
Eller audmjuk står som adverb til kvile, men burde det ikke da hett: Han har kvilt audmjukt i ein katedral, analogt til bokmål:
hvilt ydmykt?

Det er det første alternativet som er riktig. Som adverb ville ordet også på nynorsk hatt en -t som suffiks.

Med verbet å ydmyke/å audmjuke (demütigen) (å tukte, fornedre) har ikke ydmykt/audmjukt noe å gjøre.

Bokm: å ydmyke - ydmyker - ydmyket - har ydmyket
Nyn.: å audmjuke - audmjukar - audmjuka - har audmjuka

Hvis meningen altså hadde vært "gedemüdigt", ville det altså stått "audmjuka", "ydmyket".

17.04.19 17:40, BeKa de
Vielen Dank für eure Antworten. Ihr habt mir sehr weitergeholfen.

Gruß
Birgit

17.04.19 18:00
Ein kan tolke «audmjuk» som predikativ til kyrkjegangar i Birgirts døme , men det finst ogå
ytringar i religiøst mål der «audmjuk» har adverbial funksjon:«Gjennom århundra er det stadig
nye generasjonar som bøyer seg audmjukt for den kongekrona skikkelsen der framme i det halvmørke
kyrkjekoret.» Kva er skilnaden på «kvile» og «bøye seg»?

17.04.19 18:37, Mestermann no
Jeg forstår ikke spørsmålet helt, 18:00.

La oss sammenligne Brigits setning og din.

1. Birgits opprinnelige setning: "Det å ha kvilt audmjuk i ein katedral skapt gjennom møysommelig arbeid..."
Her står audmjuk som adjektiv til kirkegjengeren. Kirkegjengeren er ydmyk, og hviler.

2. Hadde derimot setningen lydd: "Det å ha kvilt audmjukt i ein katedral skapt gjennom møysommelig arbeid...",
ville audmjukt stått som adverb til "kvilt". Kirkegjengeren hviler ydmykt, på en ydmyk måte.

3. Din setning lyder: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg audmjukt for den kongekrona
skikkelsen..." Her er audmjukt ganske riktig et adverb. Den tilsvarer eksempel nummer 2. Nye generasjoner bøyer seg
ydmykt (på en ydmyk måte).

4. Hadde din setning lydd "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg audmjuke for den kongekrona
skikkelsen...", ville den ha tilsvart eksempel nr. 1. De nye generasjonene bøyer seg, ydmyke; de er altså ydmyke og bøyer seg.
Man ser bedre den adjektivistiske funksjonen hvis man setter inn to komma eller skriver om setningen (da blir ordstillingen
også mer naturlig):

Enten: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg, audmjuke, for den kongekrona skikkelsen..."
Eller: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som audmjuke bøyer seg for den kongekrona skikkelsen..."

17.04.19 23:39
Mange takk, Mestermann. Eg er innforstått med tolkingane dine av Birgits versjon 1 og «min»
versjon 4. Du skriv at «audmjukt» i Birgits versjon 2 og «min» versjon 3 tyder «på en ydmyk
måte»: («kviler på en uydmyk måte»/ «bøyer seg på en ydmyk måte.»

Nynorksordboka fører opp substantiva audmykt f. / audmjukskap m. ; «særleg i religiøst mål: det
å vere audmjuk». Kunne ein skrive: "Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som
bøyer seg i audmykt/ i audmjukskap for den kongekrona skikkelsen»?

Elles er det ikkje eg som har forma setninga «Gjennom århundra er det stadig nye generasjonar
som bøyer seg audmjukt for den kongekrona skikkelsen». Eg viser til artikkelen «Kvite Krist» av
ein som kallar seg «Vandraren» og bur i ei fjordbygd på Nordvesttlandet.
http://vandrarane.blogspot.com/2011/10/kvite-krist.html

18.04.19 00:57, Mestermann no
Pass på: Audmykt på nynorsk er ikke det samme som audmjukt på nynorsk.

Det første, audmykt, er et substantiv: Audmykt, audmykta. I ubøyd form uttales det med kort y: "Audmykkt". Det er som du
selv skriver synonymt med audmjukskap. Det tilsvarende substantivet på bokmål er ydmykhet for begge ord.

Det andre, audmjukt, er et adverb, eller et adjektiv bøyd i intetkjønn. Det uttales med lang u.

Man kan godt si at "gjennom århundra er det stadig nye generasjonar som bøyer seg i audmykt/i audmjukskap for den
kongekrona skikkelsen»

18.04.19 22:41
Fint at du presierer skilnaden på substantivet audmykt og adverbet audmjukt, Mestermann.
Substantiva audmykt og Demut er etymologisk i slekt med kvarandre.

Eg prøver å omsette to utvida infinitivar.
Å kvile i audmykt i ein katedral - in einer Kathedrale in Demut ruhen.
Å bøye seg i audmykt for den kongekrona skapningen – sich der ruhmgekrönten Gestalt eines
Königs in Demut beugen.

16.04.19 21:03
Stikkord: gutten sin
Hvorfor heter det egentlig "Ja, dette er gutten sin..."? Og hvordan ville man oversatt dette til
tysk? Ja, so sieht er aus - ? Ja, das passt zu ihm wie die Faust auf das Auge - ? Ja, das ist er,
wie er leibt und lebt? Ja, so kennt man ihn?

Hva gjør egentlig en simultantolk når den støtter på sånne vendinger? Følgte i går med hele den
nedbrenningen av Notre dame og så på et internasjonalt fransk programm der fransken delvis ble
oversatt i rasende fart og nærmest perfekte og trykkferdig til engelsk. Hvordan klarer man noe sånt?
Har ofte på spøk forsøkt å oversette norsk simultant til tysk men det har aldri lyktes meg lenger
enn noen få minutter. Kjenner tolken alle de vanlige vendinger og deres oversettelser til målspråket
utenat?

16.04.19 23:55, Mestermann no
"Han er gutten sin" eller "det er gutten sin" er et særegent språklig fenomen. Tilsvarende forbindelser kan dannes også med
andre ord, f.eks. "det er huset sitt" eller "det er læreren sin". Grammatikalsk gir denne konstruksjonen tilsynelatende ikke helt
mening, fordi "sin" jo viser til gutten. Men betydningen er jo som kjent ikke "han er sin egen gutt", bare at han er noe til kar, en
person som har fått til noe, flink, mao. et uttrykk for anerkjennelse. "Det var huset sitt!" betyr at det var et flott (stort) hus, og
"det var bilen sin!" betyr at bilen var stilig. Hvordan dette er oppstått, er det neppe noen som vet.

Forklaringen grammatikalsk er såvidt jeg husker at "sin" her står i ekstraposisjon til resten av setningen. Det anerkjennende
utsagnet "det er gutten!" er setningens egentlige innhold. I en setning som "det var gutten sin, det!" er både "sin" og det siste
"det" i såkalt ekstraposisjon. Slike konstruksjoner er typiske for norsk. Skriftlig dukker de først opp i Asbjørnsen og Moes
folkeeventyrsamlinger: "Jeg vil ta henne med meg, jeg". Den ekstra, etterstilte angivelsen av "jeg" er ikke nødvendig for
meningsinnholdet, men har funksjon dels av noe forsterkende og understrekende, dels som en muntliggjøring av utsagnet.

Hvordan det skal oversettes, kommer helt an på sammenhengen. "Det var huset sitt" kan oversettes med "so ein tolles Haus",
og "det var gutten sin" f.eks. med "braver Junge" el.l.

Å bli autorisert tolk er en høyt spesialisert utdannelse. Det er svært vanskelig. En tolk må både huske det som er blitt sagt og
oversette korrekt samtidig. Ikke alle egner seg til dette, det er nok en spesialbegavelse. Selv de beste tolker blir som regel
slitne etter en stund. Derfor er det vanlig at de er to som bytter på å oversette, f.eks. en halv time av gangen, dersom det er
lange møter og forhandlinger som skal oversettes. I Europaparlamentet er det derfor hele 245 fast ansatte tolker, og i tillegg
henter man inn frilansere ved behov. En simultanoversetter har forskjellige faglige teknikker, bl.a. må tolken kjenne til de fleste
slike idiomatiske vendinger i språket han eller hun tolker fra, og ha lært seg adekvate oversettelser av disse.

I hovedsak er det to tolkemetoder, konsekutivtolkning og simultantolkning. Ved konsekutivtolkning tolkes det som blir sagt i
avsnitt, ved at den eller de som snakker, holder en pause etter å ha snakket i noen minutter. I denne pausen oversetter tolken
det som er blitt sagt, og man går videre. Her kan tolken støtte seg på stenografiske notater og hukommelsesteknikk. Ved
simultantolkning (ofte kalt hvisketolkning) tolkes talestrømmen mens det snakkes. Det er som sagt svært vanskelig.

17.04.19 08:01
Mange takk for meget interessant forklaring.

Faktisk tolket jeg det "å være sin" litt feil som forklaringen din viser.

Enklest blir det vel å oversette dette til tysk ved å betone tilsvarende: DAS nenne ich (mal) ein
Haus! DAS ist ein toller Junge! Det er vanskelig med en god oversettelse.

Jeg så en kort dansk reportasje om en navngjeten kvinnelig dansk-tysk tolk for en stund siden.

Hun tolket ifølge forklaringen din ikke simultant, men konsekutivt, da det ble fortalt, at
statsmininsteren Helmut Schmidt engang hadde reagert med et uvillig utrop som omtrent "Man muss doch
wohl noch ausreden dürfen" da han ble bedt om å ta et lite avbrekk i sin ustoppelige taleflom med
hensyn til tolken.

Det er meget imponerende å høre på gode simultantolker som den jeg lyttet til forleden sist. Dette
er språkbeherskelse på det ypperste.

16.04.19 06:29
Hvor kommer egentlig denne "skjerpings"-greien fra? Det betyr jo antakelig "skjerp deg!" Men hvordan
kunne det bli "skjerpings? Dette er jo en unorsk konstruksjon.

16.04.19 06:54, Mestermann no
Det betyr "skjerpe seg", altså "ta seg sammen", "fokusere". Ord med -ings er en utvidelse av suffikset -ing.

Det er ikke noe spesielt "unorsk" ved konstruksjonen, spesielt ikke siden den er helt vanlig forekommende og dessuten såvidt
jeg vet unik for norsk.

Sammenlign også rullings, flottings, hundrings, årnings, dritings, flottings, fuckings.

16.04.19 07:38
@06:39: Hvis du har en snikende mistanke om at du ikke strekker til på visse felt, så finnes det en enkel metode å bli klokere
på. Den består i å holde kjeft i 75% av de gangene du ellers ville tatt til orde instinktivt.

Les, lytt og lær. Ikke si hva du «tror». Ikke kom med hva du «tenker» eller «mener» eller «føler». Skriv bare det du helt
sikkert VET. I dette forumet er du omgitt av profesjonelle språkeksperter på høyeste nivå. De yter hjelp til alle læringsgrader.
Din norsk er så god den kan bli for en som har lært å kjenne språket som barn. Men du må ha større ydmykhet og
tilbakeholdenhet.

Endelig: ikke plag oss med dine tanker eller kommentarer, heller ikke om egen læring. Forumet er ikke interessert i dem. De
tar bare opp unødig plass og forvirrer. Husk at dette er et forum. Det vil si at én bruker ikke kan ta for mye plass med sine
individuelle refleksjoner.

16.04.19 07:43
Mange takk, Mestermann. Ser nå at det antakelig eksisterer omtrent et halvt dusin ord med "ings" på
tampen. Naob gir en oversikt her: https://www.naob.no/ordbok/-ings?elementRefid=53174755

Det er sikkert ikke rigtik å betegne ordene for direkte "unorske". Likevel virker det for meg som om
det helst handler seg om et slags ordinært gatespråk. Ord som "fuckings" har vel attpåtil ikke
akkurat lenge tilhørt det norske språket. I hvert fall det ser jo ut til å være en slags unorsk
forurensning fra engelsk gatespråk. Aldri i livet har vel de alminnelige nordmennene for en 100 år
siden tatt et ord som "fuckings" i munnen?

Ordet dritings var jeg kjent med fra før. Men også det er vel et slags gatemæle?

Det som slår meg er at ikke ser ut til handle seg om en fast grammatisk form. Dvs at formen er
begrenset til noen ytterst få ord og at formen der har helt ulike funksjoner. I skjerpings
kjennetegner formen et verb i imperativets bøyete form, i rullings blir formen brukt i et
substantiv, i fuckings snakker vi antakelig adjektiv og i dritings adverb.
For det meste dette fullstendig irregulære, vilkårlige fikk meg til å anse formen som "unorsk". Men
det er selvsagt en feil betegnelse.

16.04.19 08:07
@07:38
Hva går det av deg? Er ditt innlegg kanskje uttrykk for et saklig og nyttig svar? Ta deg et eksempel
av Mestermann! Som kunne svare på en høvelig, saklig måte og som forøvrig ser ut til å være den
eneste ekte språkekspert for norsk i forumet!
Hvor adsurd forøvrig å bebreide meg for å ha skrevet et innlegg i forumet og å derved ta inn "for
mye plass". Er det "plassbegrensning" i forumet kanskje? For meg virker forumet nokså folketomt
mange dager at man burde være glad for hver eneste bidragsyter!
Hva vet du ellers om norsken min og hvor mye og når jeg har lært den?

Skjerpings!

16.04.19 02:31
Hei.

Finnes det et norsk ord for Haushaltkonsolidierung og Konsolidierungspflicht?

Hilsen Trevor

15.04.19 20:55, Sandra1
Hei

Übersetzt man Erbährungsberatung für Hunde mit ernæringsrådgiving til hunder?

Danke euch

16.04.19 06:28, Mestermann no
Ja, aber mit for: Ernæringsrådgivning for hunder.

17.04.19 20:21, Sandra1
Vielen Dank Mestermann :)

15.04.19 19:50
Kan man på norsk egentlig også holde kontakt som man kan det på tysk? Det virker ikke å være en
kurant vending.

15.04.19 21:00
Bestimmte Form : Holde eller opprettholde
kontakten.
Opprette kontakt.
Oddy

16.04.19 06:19
Mange takk! Da går det an altså.

15.04.19 15:12
Er det noe som heter oppslagsside eller omslagsside på norsk? NAOB kjenner ikke til ordene. Om de
ikke finnes hva heter Aufmacher-Seite på norsk da? Altså den første siden på en avis?

15.04.19 16:09
Den første sida i ei avis, ei bok eller lignende heter forside. Nyhetene blir slått opp på avisas
forside.

15.04.19 16:13
Førsteside blir brukt synonymt med forside. Nyhetene blir slått opp på førstesiden.

15.04.19 17:04, Mestermann no
Og i internettets tidsalder pleier man når det gjelder avisenes nettsider å si at de har en front: VG har en ny sak om
skonummerskandalen på fronten akkurat nå.

15.04.19 18:01
Mange takk, dere.

15.04.19 19:03, BeKa de
Zur Ergänzung:

Im Duden findet sich zum Stichwort "Aufmacherseite" die Erklärung, dass es sich
dabei um die erste Seite eines Hauptartikels in einer Illustrierten handelt. Das ist
aber etwas anderes als die erste Seite einer Zeitung. Diese wird im Deutschen meines
Wissens nicht als "Aufmacherseite", sondern als "Titelseite" bezeichnet.

Gruß
Birgit

16.04.19 08:33
Vielen Dank! Du hast Recht. Es heißt Titelseite. Allerdings spricht man wohl auch bei Zeitungen vom
"Aufmacher" auf der Titelseite. Etwas verwirrend.
Oppslagsside bezeichnet dagegen etwas völlig Anderes.

15.04.19 13:41
Hei

Ich möchte unter ein Bild folgendes schreiben:
Heute ein bisschen am Arbeitsplatz fotografiert....

Ist das so richtig?:
I dag har jeg tatt noen bilder på jobben min....

Oder geht es wörtlicher?

Danke für die Hilfe

15.04.19 14:09
Wörtlich ist selten wirklich gut. Dein Vorschlag ist gut.

15.04.19 14:25
Ok, danke

Und wenn ich noch " von meinen vierbeinigen Kollegen" einfügen möchte?

...noen bilder av mine firbeinte kollegaer.

Danke nochmal

15.04.19 14:44
Passt.

15.04.19 14:47
Dankeschön!

15.04.19 14:52, Sandra1
Heißt es nicht firbente?

15.04.19 17:14
firbente/firbeinte/firebente/firebeinte
ist alles möglich. Die Form ev. passend zum lokalen Dialekt wählen.

15.04.19 17:22, Sandra1
Das wusste ich nicht - wieder etwas gelernt :)

Danke

14.04.19 22:48
Hva betyr egentlig "Nesttun"? Det er jo et hyppig stedsnavn. Mest kjent fra Bergen kanskje.

Betyr det tunet ved neset? Eller betyr det det nedre tunet i motsetning til Midtun og Øvstun?

14.04.19 23:23, Mestermann no
Det betyr det nederste tun.

"Nedst" betyr på mange dialekter "nederst", slik "øvst" betyr øverst. Poststedet Nesttun i Fana (Bergen) består av disse tre
stedene: Nesttun, Midtun og Øvsttun, så det er i grunnen ikke så vanskelig å slutte seg til hva ordet Nesttun betyr. Det går
også an å slå det opp selv:

https://snl.no/Nesttun
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesttun

15.04.19 03:51
Unnskyld.

14.04.19 14:39, chris2508
Stikkord: ligningsverdi, likningsverdi
Servus, Forum!

Wie wuerde man am besten folgenden norw. Satz uebersetzen: Ligningsverdi er rekvirert. Hat es
vielleicht etwas mit Steuerangaben in Bezug auf einen Kaufvertrag zu tun?

MfG,
Chris

14.04.19 15:32, Mestermann no
Ligningsverdien på en eiendom eller på andre eiendeler er den verdien ligningsmyndighetene setter på eiendommen. Denne
verdien danner grunnlaget for bl.a. formuesbeskatningen.

14.04.19 16:22
Muligens sliter Chris også med betydningen av hele den "setningen".
Jeg forstår "rekvirert" som pekepinn i et statlig skjema at man anmodes om å gi informasjoner om
ligningsverdien til en bolig. Og at det ikke handler seg om en frivillig opplysning, men noe man er
forpliktet til å gi.
Ordet kommer jo fra latinsk requirere som er et kompositum fra "re" og hovedverbet "quaerere". Som
ifølge Cursus latinus (standardlæreboken i latinsk på gymnaset i Tyskland) betyr "suchen, fragen,
verlangen" (i denne rekkefølge) om ikke jeg husker veldig feil nå.

14.04.19 17:06, Mestermann no
Nei, rekvirert betyr på norsk noe annet enn engelsk required (påkrevet). At man har rekvirert ligningsverdien betyr at man har
bedt myndigetene om å få den, altså bestilt den, ikke at man selv er forpliktet til å oppgi den. Dersom man ikke kjenner
ligningsverdien, rekvirerer eller bestiller man den fra myndighetene; man innhenter den. Det vil typisk være en eiendomsmegler
eller takstmann som rekvirerer (bestiller, innhenter, forlanger å få) ligningsverdien fra myndighetene.

Til relativt nylig har dette vært en noe tungrodd prosess. Etter 2014 ble det langt enklere. Setningen betyr rett og slett at
ligningsverdi er bestilt fra myndighetene (men den er ikke kommet ennå).

http://eiendomnorge.no/likningsverdi-pa-nett/

Sml. også
Dersom det er nødvendig, kan Forsvaret rekvirere sivilie kjøretøy
Jeg har rekvirert nye luer fra uniformslageret
Etter ulykken rekvirerte politiet det lokale hotellet
Jeg har rekvirert alle nødvendige papirer fra myndighetene

I den betydningen 16:22 legger til grunn, sier man heller at en opplysning er påkrevet, at man har plikt til å oppgi en
opplysning.

14.04.19 18:46
Mange takk for rettelsen (16:22).

15.04.19 13:26, chris2508
Vielen Dank fuer die Antworten.
Chris

14.04.19 09:27
Stikkord: godt i gang, gå i gang, i god gang, i god gjenge
I denne setningen:

"Etter at krigen var godt i gang og britene sperret Nordsjøen, i strid med alle regler om fri
ferdsel
på verdenshavene, protesterte den norske regjering heftig, men ble falt i ryggen av kongen."

snublet jeg litt over "godt i gang". Jeg leste først "gått i gang" før jeg forsto at det kanskje
også kunne være rigtik med "godt i gang". Men noe i meg vil ha det til at det skal være "god i
gang". Noe som ville vært rigtik om det sto "i god gang".

Så nå lurer jeg på hva som egentlig er rigtik her. Men Bergensk Tidende gjør vel ikke sånne feil?

https://www.bt.no/kultur/i/z4Gkw/kong-haakon-som-krigshisser

14.04.19 12:25, Mestermann no
Det er riktig som det står. At noe er godt i gang betyr at noe har begynt og allerede vedvart en stund.

Jeg er godt i gang med leksene.
Han er godt i gang med å lese boken.
Forestillingen var allerede godt i gang da vi kom til teatret.

14.04.19 12:59
Okei. Forstår.

Men det er også riktig med "i god gang" og "gått i gang" ?

Etter at krigen var gått i gang, protesterte ....
Etter at krigen var i god gang, protesterte...

?
Og hva med "god i gang" - ? Det er antakelig feil?

Etter at krigen var god i gang, protesterte...

Mange takk.

14.04.19 15:43, Mestermann no
Nei, det er ikke riktig.

En krig er et stort og upersonlig subjekt. For det meste sier vi "gå i gang" når det gjelder personlige, aktive handlinger:

Jeg har gått i gang med å pusse opp kjøkkenet
Han gikk i gang med å vaske bilen
Hun hadde gått i gang med å male verandaen da regnet kom.

"God i gang" kan man ikke si. Det er feil. Det man av og til kan si, er at et forløp er "i god gang", men det er oftest positivt,
noen ganger ironisk ment:

Arbeidet med huset er i god gang ( = det går bra med arbeidet)
Da vi kom hjem etter spaserturen var gjesten vår i god gang med å helle i seg innholdet av barskapet vårt ( = han hadde ikke
kastet bort tiden).

Sammenlign også: i god gjenge, som betyr omtrent det samme, nemlig at et forløp har begynt og går bra.

Om en krig, derimot, kan man ikke si at den er i god gang eller i god gjenge. Det lyder sært.

14.04.19 16:00
Takk for forklaringen! Den virker nokså overbevisende. En krig kan selvsagt ikke gå i gang selv,
bare bli satt i gang.

14.04.19 08:54
Stikkord: rang, rong
Hva betyr egentlig "i rangen" som i:

"Byfolk hadde riktignok i lengre tid forstyrret freden i viken når de kom roende med nistekurv og
spillemann i rangen for å legge bak seg byens travelhet en stakket stund."

( https://www.bt.no/btmeninger/kronikk/i/R6xMa/wunderschon-ropte-keiser-wilhelm )

14.04.19 10:18
Ville anbefale først å slå opp NAOB. Der står svaret. ”I rangen” betegner bl.a. en som er del av
en gruppe.
spillemann i rangen = einen Musikanten im Geleit

14.04.19 10:59
Jeg slo det opp! Men så det antakelig ikke. Eller rettere sagt ble villedet! For det står som
forklaring: (fellesbetegnelse for de) grupper eller personer som omfattes av, hører til visse
verdighetsgrader

Spillemannen omfavnes vel ikke av den samme "verdighetsgrad" som "Byfolkene" - ? Det handler jo
nettopp ikke om "rang" i en engere forstand?

14.04.19 12:18, Mestermann no
Nei, her er det snakk om to like ord med helt forskjellig betydning.

Den betydningen det spørres etter, altså med "spillemann i rangen", har med selve båten å gjøre. Rangen er et sjøuttrykk og
betegner første eller siste spant i en trebåt, vanligvis den lengst akterut. Spillemannen sitter altså bakerst i båten (akter) og
spiller.

Sml. "Oline sad agterude i rangen" (Amalie Skram, Hellemyrsfolket II 8), og "(færingen) fik en taug-ende fra agterraangen op i
baugsprydet og bugserte den (kutteren) ind i sundet" (H.E. Kinck Sneskavlen brast III 102) og folkevisa "Eg rodde meg ut på
seiegrunnen":

"Då treiv eg til han med fiskestongi,
så'n datt i uvitet bak i rongi."

Både rong og rang er er med i den gamle Riksmålsordboken, men har av en eller annen grunn ikke kommet med i NAOB. Jeg
skal melde fra om at det mangler. En vanligere form er rong, og den er kommet med, men bare sideordnet til "akterrong".

I betydningen rang (nivå i et hierarki, høytstående eller dyktig), kunne man sagt at "Petter er en spillemann av rang" (= svært
dyktig, anerkjent), men på moderne norsk kan man ikke lenger si at man er "i rangen" når man mener at noen tilhører en
gruppe eller et følge.

Håper dette var oppklarende.

14.04.19 12:30, Mestermann no
Og her er et bilde av en spillemann i rangen:

https://snl.no/Brudeferd_i_Hardanger

14.04.19 13:36
Tusen takk for opplysningen! Aldri i livet hadde jeg kommet på dette. Men jeg skjønte at det skurret
noe med "i rangen" som "av samme verdighetsgrad". Tenkte på maleriet du lenket til med en gang da
jeg leste den første setningen i innlegget 12:18!

Det er jo DET norske maleriet schlechthin. Er bildet fra Fyksesund med blikket mot Folgefonni? Det
finnes jo ikke sååå mange trange sidearmer av Hardangerfjorden med en bre i bakgrunnen. Og
Folgefonni er jo også den breen i Hardanger... Slekten Skår som levde rundt omkring Fykse helt til
Jon Skår døde for noen år siden er jo også blant de gamle, meget navngjetne fra Hardanger-området.

Jeg ser noen naust og en stavkirke i bakgrunnen av bildet (som jeg aldri før har enset). Kanskje
sett fra Djupevik?

14.04.19 13:53
Fant nettopp noe om stedet her:

"Naturen skal være malt etter inntrykk fra innsjøen Sanvinsvatnet[7] ved Odda i Hardanger og fra
Lustrafjorden i Sogn og Fjordane.[8] Tidligere har en også knyttet motivet til Hardangerfjorden nær
Lofthus og Ullensvang.[9] Strandkanten til høyre med tang og blåskjell betyr at det ikke kan være en
direkte gjengivelse av en innsjø som Sandvinsvatnet i Odda. Fjellene stemmer så godt med terrenget
langs Sandvinsvatnets vestside at Gude trolig har skisser derifra som utgangspunkt for
komposisjonen. Bildet viser også en stavkirke på en odde, og noe slikt fantes ikke i Sørfjorden
eller andre steder i Hardanger på 1800-tallet."

https://no.wikipedia.org/wiki/Brudeferd_i_Hardanger

Lofthus passer jo ikke i det hele tatt! Sørfjorden er altfor brei der. Man må vel slå seg til ro med
at det ikke finnes et nøyaktig passende sted. At de malte bildet i Düsseldorf hadde jeg
heller ikke visst før nå. Hva gjør norske malere et sted som Düsseldorf av alle steder?

14.04.19 15:29, Mestermann no
De studerte ved akademiet der, som var – og er – et betydelig kunstakademi. En rekke norske kunstnere hadde sine læreår
der, som Hertervig, Eckersberg, Am. Nilsen og Skramstad m.fl. Tidemand og Gude ble senere professorer der.

Se også: https://de.wikipedia.org/wiki/Düsseldorfer_Malerschule

14.04.19 16:41
Mange takk. Det visste jeg ikke. Utrolig. I dag er Düsseldorf jo et slags "ikke-sted". I hvert fall
fra et sørtysk perspektiv. Men dette gjelder primært "bare" livskvalitet og ikke kunst og kultur.
Jeg tror også Richter eller hva han dyreste nålevende tyske "maleren" nå heter kommer fra det
stedet. Ikke det at jeg anser hans "verk" som ekte kunst.

14.04.19 17:12, Mestermann no
Akademiet i Düsseldorf er fremdeles et meget betydelig kunstakademi. Hva du personlig mener om Richter eller om
Düsseldorf er likegyldig og har ikke noe i forumet å gjøre.

15.04.19 11:52
@16:41: spar oss for pludringen din og kommentarene dine. Bruk dem et annet sted. Få deg noen venner du kan diskutere
med. Ikke kladd ned forumet med sånt.

15.04.19 13:27, BeKa de
"Utrolig" ist in meinen Augen hier nur, dass du selbsternannter (echter) Kunstkenner
offensichtlich noch nie etwas von der "Düsseldorfer Schule" gehört hast.

13.04.19 05:03
Hvor er det blitt av han Mestermann?

13.04.19 05:55, Mestermann no
Når andre svarer riktig på spørsmålene i forumet, trenger ikke Mestermann supplere.

13.04.19 06:46
Nei, visstnok treng' han jo ikke det. Men hyggelig hadde det
da jo vært uansett.

13.04.19 09:51, Geissler de
Det kan jo hende at Mestermann har noe annet å gjøre en gang iblant. ;-)

14.04.19 08:51
Ja, sannsynligvis.

12.04.19 09:42
Hva heter egentlig Selbstbehalt på norsk?

12.04.19 09:43
Tror nesten det heter egenandel https://www.naob.no/ordbok/egenandel

12.04.19 12:23
Selbsthalt ist das, was einem vom Einkommen nicht genommen werden kann? Also eher das Gegenteil von
egenandel.

12.04.19 12:24
Ohne ?

12.04.19 12:30
Selbstbehalt er jo i forsikrings verden det samme som Selbstbeteiligung. Altså det man sjøl må punge
ut med tilfellet forsikret skade i en p&c forsikring. Og det blir vel egenandel?

https://www.cashlife.de/lexikon/selbstbehalt-was-ist-das-cashlife/

12.04.19 12:38
https://de.wikipedia.org/wiki/Selbstbehalt

Selbstbehalt steht für:
Selbstbehalt (Unterhalt), das dem Unterhaltspflichtigen mindestens zu belassende notwendige
Einkommen
Selbstbeteiligung, im Versicherungswesen

12.04.19 12:55
Ja, men nå mente jeg den hovedsaklige bruken i forsikringenes verden. Egenandel altså.

Men hva heter så den andre variant på norsk?

11.04.19 00:26
Stikkord: mot, Präposition, prep
Ich hätte da mal eine Verständnisfrage: Wie würde man den Titel von Ole Giævers Film "Mot naturen"
(http://www.motnaturen.no/) übersetzen? Ist das "mot" hier evtl. absichtlich mehrdeutig zu verstehen
("Gegen die Natur" vs. "Zur Natur (hin)" oder gar "Der Natur entgegen")? Der englische Titel des
Films - "Out of Nature - hilft mir beim Verständnis nicht wirklich weiter.

Danke schon mal vorab! (Und der Film ist übrigens wirklich sehenswert.)

11.04.19 06:34
Interessant spørsmål! Jeg også ville vært interessert i svaret. Jeg antar at det er villet tvetydig.
Hvor har du sett filmen forresten? På den lenkete siden finnes jo bare en trailer...

11.04.19 06:46
Det er nok tvetydig ment, ja.
-Tutankoopa

11.04.19 12:10
Der Natur zuwider.

11.04.19 12:55
Nei sånn kan jo man ikke oversette det...

11.04.19 13:47
Der Titel des Filmes ist bewußt ambivalent gewählt und soll sowohl das Hin zur Natur als auch das
Wider die Natur ausdrücken. Ole Giæver sagt dies jedenfalls selber in folgendem Interview:
https://cineuropa.org/en/interview/263392/
Das norwegische „mot“ steht für beide Varianten, und der Titel ist ein schönes Wortspiel. Eine
vergleichbar mehrdeutige deutsche Präposition kenne ich nicht.

11.04.19 20:06
"Der Natur entgegen" - er den rette tyske oversettesen. Jeg bare sier det. Der har sine fordeler å
være tospråklig ;-).

12.04.19 00:33
Vielen Dank für die Aufklärung und Hinweise und den Link zum Interview!
"Der Natur entgegen" drückt die Zweideutigkeit tatsächlich schön gut aus, finde ich :)
Den Film gibt es u.a. hier: https://vimeo.com/ondemand/motnaturen

12.04.19 02:06
Mange takk for det interessante spørsmålet og lenken til en interessant film jeg mest sannsynlig
kommer til å se om ikke så lenge (20:06).

12.04.19 02:18
P.S. Artig: Du hadde jo selv allerede funnet frem til oversettelsen "Der Natur entgegen" i
utgangsspørsmålet ditt! Da jeg skrev det identiske forslaget "mitt" skjedde det mer eller mindre
uavhengig av forslaget ditt. Skjønt jeg ikke kan garantere for at ikke ditt eget forslag gjenlød i
tankene mine og brøt seg frem. Da gratulerer jeg deg til fortreffelig språkforståelse.

14.04.19 11:10
Skulle gjerne sett den film. Men de vil ha penger for at man skal kunne se filmen!

14.04.19 12:26, Mestermann no
Det er ikke annerledes enn å gå på kino. Det koster også penger. Tror du at det er gratis å lage film, kanskje?

14.04.19 20:06
Filmen vises også på NRK for tiden - https://tv.nrk.no/program/KOIF75008114

Det er en morsom film forresten. Men uten undertekst er den vanskelig å forstå. Hovedpersonen
snakker en vanskelig dialekt. Han er fra Tromsø om jeg ser det rett. Jeg trodde jeg viste hvordan de
snakket i Tromsø. Men det var feil.

10.04.19 21:43
Wie kann man auf norwegisch sagen: Ich muss immer dem Geld hinterher rennen.
Gibt es einen vergleichbaren Ausdruck auf norwegisch?

11.04.19 07:33
Wenn es darum geht, dass Dir jemand (Dein) Geld schuldet: ... jeg må alltid mase for å få pengene
mine.
Mvh RS.de

10.04.19 19:39
Etter en presentasjon på tysk, hva sier man da? Hva er f.eks. takk for meg, eller takk for din
oppmerksomhet.?

10.04.19 20:16
Vielen Dank für die Aufmerksamkeit.

...Euere Aufmerksamkeit (dere)
...Ihre Aufmerksamkeit (De-versjon)

10.04.19 18:27
Stikkord: meg selv
Hva er "meg selv" på tysk?

10.04.19 18:42
Som i jeg ser meg selv i speilet?
Svar: mich selbst. Men det kan også være "mir selbst" - alt ettersom hvilket verb det er snakk om

10.04.19 21:06
Meg selv anser jeg som uskyldig!
Mich selbst betrachte ich als unschuldig!

Jeg gir meg selv skylden for alt som hendte.
Ich gebe mir selbst die Schuld für alle Ereignisse.

11.04.19 00:43, Geissler de
Også:
Jeg vil være meg selv.
Ich möchte ich selbst sein.

11.04.19 06:26
Det er sant. Den tenkte ikke jeg på. Synd at 18:27 ikke kommer med ytterligere forklaringer.

10.04.19 18:14
Egal wie man es dreht und wendet es wird nicht besser.
Kann man das 1:1 übersetzen mit uansett hvordan man snur og vender det...?

10.04.19 19:56
Fast:
... snur og vender PÅ det ...

10.04.19 21:43
takk

12.04.19 12:32
Hvor man enn snur og vender på det så forblir rompen bak... Kan man si dette?

16.04.19 06:19, Mestermann no
Nei, man må si "hvordan man enn snur og vender på det."

Hvor betyr wo

Hvordan betyr wie

10.04.19 17:55
Stikkord: eventyr
Hei, Hvordan skriver jeg; "Jeg hørte for første gang om eventyret da jeg var 4år". ?

10.04.19 20:01
Prøv selv først, så retter vi om nødvendig.

10.04.19 20:35
Ich hörte das erste Mal von diesem Märchen, als ich vier Jahre alt war.
Ich hörte zum ersten Mal im Alter von vier Jahren von diesem Märchen.

Obs: du mente ikke: hørte eventyret da jeg var 4 år gammel. Uten om altså?
For å høre noe er jo noe annet enn det å høre om noe...

11.04.19 10:04
Åjsann, ja mente uten "om", men tusentakk!!

11.04.19 10:49
Da blir det: Das Märchen hörte ich das erste Mal, als ich vier war.
(men i vanlig tale blir det ofte brukt perfekt:
das Märchen habe ich das erste Mal gehört, als ich vier war)

11.04.19 15:40
Tusentakk for hjelpen! :D

11.04.19 20:22
Vær så god (20:35). Det er ellers helt rett det 10:49 har supplert. Du kan også på tysk dreie litt
på ordstillingen slik at den er enda nærmere den norske utgangssetningen din:
Ich habe dieses Märchen zum ersten Mal im Alter von vier Jahren gehört.
Ich habe dieses Märchen das erste Mal gehört, als ich vier Jahre (alt) war.
Das erste Mal habe ich dieses Märchen im Alter von vier Jahren gehört.

10.04.19 16:53
Hei! Hvordan skriver man "Mozart begynte å spille piano da han var 4 år gammel"?

10.04.19 17:09
Du skrev det helt riktig!
Men hvis du vil ha det på tysk, prøv først selv, så retter vi om nødvendig.

10.04.19 17:48
Mente på tysk ja. Usikker, men kanskje "Mozart begann mit 4 Jahren Klavier zu spielen".

10.04.19 18:11
Perfekt!

10.04.19 16:04
Guten Tag, Kann jemand mir erklären: Warum heisst es auf Deutsch "Wie geht es DIR"?? GEHEN befindet
sich nicht auf der Liste über Verben mit Dativ? Oder? Danke sehr im Voraus. Otto

10.04.19 22:12
Das „dir“ in Deinem Beispiel steht im sogenannten freien Dativ, das ist ein Dativ, der unabhängig
von der Valenz des Verbs angewendet wird. Der freie Dativ, auch Dativus ethicus, ethischer Dativ
genannt, tritt auf, wenn im Satz eine besondere emotionale Teilnahme zum Ausdruck kommt (wie in
„Wie geht’s dir?“) oder aber Verwunderung , Aufforderung, Mahnung. Andere Beispielsätze mit
ethischem Dativ sind: „Das du mir nicht zu spät kommst!“, „Das sind uns vielleicht Helden“,
„Schau es dir an“, „Fall mir nicht hin“, „Du bist mir der Rechte“.

11.04.19 08:37
Vielen Dank für Deine kompetente und leicht verstehbare Antwort. Schönen Tag.

12.04.19 07:50
Verstehbar er et tysk ord ifølge Duden. Litt "finere" tysk blir det med "verständlich".
Når det gjelder saken så virker svaret fra 22:12 faktisk meget kompetent. Men lett forståelig synes
ikke jeg at selve emnet er. Til tross for en meget grundig opplæring i (latinsk) grammatikk har jeg
aldri noensinne hørt om dativus ethicus. Det må være noe særegent tysk. Og jeg synes absolutt ikke
at den er lett å identifisere eller forstå. For hvorfor uttrykkes en spesiell emosjonell deltagelse
i et spørsmål som "Hvordan går det med deg?" Og hvorvidt har et sånt spørsmål noe til felles med et
ironisk utsagn som "Du er meg nok den rette!"?

13.04.19 11:25
Kan det tenkes at du har sovet i timen?

"Dativus ethicus (etisk dativ) indikerer den som står i dativ skal tenke over det de gjør, for
eksempel Quid mihi Celsus agit? («Hva gjør Celsus?») Dette indikerer at den som snakker er
spesielt interessert i hva som blir gjort.[11] Eller Cui prodest («Hvem gjør dette godt?» eller
«Hvem er dette bra for?»).[9]"
https://no.wikipedia.org/wiki/Dativ

10.04.19 15:46
Hei! Hvordan skriver man "Slottet Schönbrunn er en viktig severdighet i Wien"?

10.04.19 16:52
Schloß Schönbrunn ist eine der wichtigen (bedeutenden) Sehenswürdigkeiten Wiens.

10.04.19 17:48
takk

09.04.19 21:31
Stikkord: grellere, grus
Heisann deres,
Jeg har lest en anmeldelse av en album. Da heter det albumet "er grellere enn grus". Kan noen av deres forklare hva det betyr? Fordi
jeg har aldri hørt om uttrykket.
Takk skal dere ha!
Hilsen

12.04.19 10:08
Jeg kan blot oversette det ordrett:
Schreiender als Kies
Ment er jo at det klinger skrikende, øreskjærende

09.04.19 19:58, Sandra1
Hei

in einem Artikel des norwegischen Islandpferdeverbandes lese ich gerade folgenden Satz:

Stian Pedersen bet også godt fra seg i helgen.

Was heißt bet fra seg? Kommt bet von å bite?

Danke euch vorab!

09.04.19 22:27
ja, kommt von bite. Deutsch in etwa "hat sich gut geschlagen".

13.04.19 05:08, Sandra1
Danke dir!

09.04.19 10:31
Hva blir "å vise nåde" på tysk?

09.04.19 10:46
Gnade erweisen.
Mvh RS.de

09.04.19 04:57
Hvor mange måter å skarre eller rulle "r" på?
Når folk skal lære seg norsk som fremmedspråk blir de som oftest konfrontert med de to klassiske
varianter av å uttale r på: rulle og skarre "r". I hvert fall vi sørtyskere er jo mer vant med å
skarre r'en trass i at den bayrske r ofte på tysk blir betegnet som rullende "r".
Men samme hvordan man nå betegner det for så synes jeg at det finnes ikke to med minst fire måter å
uttale r på. For på Østlandet virker det for meg som om folk uttalte "r" snarere som "j".
Når folk skal si noe som eksempelvis "Rart" så høres det rærmere ut som jahjt. Ikke helt j altså men
langt fra et ekte kraftig rullende r med en tungespisse som vibrerer mot tanngården.
I like måte synes jeg at mange på Vestlandet ikke fremkaller r'en ved å hjelp av å vibrere den bakre
delen av tungen mot gommen, men ved å si noe som ligner "ch".
Så for meg virker det om det i det minste finnes fire varianter å uttale "r" på. Som alle på sin
måte er kule og stilige. Og så finnes det antakelig mange nyanser i mellom. Som for eksempel i
Hardamålet der jeg ikke vet hvordan man skal tolke "r"en.

09.04.19 07:35, Mestermann no
I den norske dialektfloraen er det mange måter å uttale r på. Vi skiller jo vanligvis som hovedsak mellom skarre-r og rulle-r,
men det er flere måter å skarre og rulle på. En sørllending og en bergenser skarrer i prinsippet på samme måte, nemlig ved å
løfte den bakre delen av tungen mot ganen, men det er nyanseforskjeller. Sørlendingens skarre-r vil ofte være mer aksentuert.
Skarre-r på Sunnmøre oppstår på annen måte, nemlig når tungen løftes opp like bak fortennene, men uten å berøre disse.

Rulle-r på f.eks. Østlandet lages ved å løfte tungen opp bak fortennene og vibrere og så berøre dette området én gang. I
andre dialekter ruller man flere ganger.

Det hender også at østlendinger skarrer - enten fordi de aldri lærte å rulle på r-en da de var barn, eller fordi dette er en slags
familiedialekt. I gamle dager var det nemlig vanlig at østlendinger fra såkalt finere familier, skarret. I endel familier har dette
holdt seg. I gamle dager ble uttalen ofte fremelsket ved at barna fikk barnepiker fra Sørlandet, slik at de skulle lære å skarre
av henne. Dette skulle så komme barna til nytte når de skulle lære fransk osv. Denne skarre-r-en på vestkanten i Oslo var og
er svært eiendommelig, og ligner ikke egentlig spesielt på sørlandsk (eller fransk) skarre-r. Oftest virker den mer nesten som et
fravær av lyden r i det hele tatt, eller et svakt og kort støt med bakre del av tungen mot ganen.

I en særstilling kommer så r-en i østlandsk "barn" og "Karl", og den nesten amerikansk-klingende r-en i dialektene på
Vesterålen.

I alt skal det på norsk være 22 forskjellige måter å uttale r på, uten at jeg kan si at har tellet for å kontrollere. Det som er viktig
å merke seg, er at ingen av disse formene er mer eller mindre feilaktige eller korrekte, bortsett fra at lydene j eller th for r i alle
strøk regnes som talefeil. Et barn som begynner på skolen og sier "bjoj" eller "bthoth" for "bror", får spesialundervisning for å
lære en akseptabel r. Men ellers, med unntak for noen spesielle lyder og særlig for tonemene, har vi ikke normert uttale av
norsk, eller det vil si: Den normerte uttalen er svært liberal. Det er skriftspråkene som er normert. En korrekt bokmålssetning
eller nynorsksetning vil altså uttales forskjellig, alt etter hvor i landet den som uttaler den kommer fra, og samtidig være
korrekt.

Setningen "vil du være med og spille fotball?" kan på bokmål bare skrives slik. På nynorsk blir det "vil du være med og spele
fotball?". Hvis man vil skrive, snakke eller lese høyt normert, bruker man bare de formene som er brukt i skriftspråket, men
selve uttalen, altså språkmelodi og uttale av de enkelte lydene, er ikke normert og vil variere.

I realiteten vil jo folk oftest bruke sin dialekt når de snakker, slik at den ovennevnte setningen f.eks. i Oslo øst muntlig lyder
"virrru værra me' å spelle foppall?" og i Lofoten "vi du væmé å spell fótball?" Her er variasjonene uendelige. Ofte kommer
spesielle dialektord og -vendiger inn, som f.eks. "håkken" (som på Solør betyr "hvilken") eller "knappe seg" (som i Surnadal
betyr "skynde seg"). I forumet påpeker vi når et ord er typisk dialektalt og faller utenfor det vanlige ordtilfanget på bokmål eller
nynorsk. Dette er fordi forumet er et skriftlig forum, så vi må begrense oss til hva som er riktig på de to norske skriftspråkene.

09.04.19 12:20
Sunnmøringen i huset påstår at at det ikke er skarre-r, men rulle-r på Sunnmøre. Skarre-r er kanskje
kommet til i senere tid der? Forøvrig er «vere» ved en inkurie blitt til «være». Nynorsk: «vil du
vere med og spele fotball?» .

09.04.19 13:01, Mestermann no
Mange sunnmøringer vil nok hevde det, og den kan unektelig høres slik ut, men den klassifiseres såvidt jeg vet som en skarre-
r fordi tungen ikke berører området bak fortennene på samme måte og sted som ved f.eks. den rulle-r-en man kjenner på
Østlandet. Den sunnmørske r-en sitter lenger bak.

09.04.19 15:05
Skarre-r'en tok til i Paris, spredte seg til Köln og Berlin og derfra til København og Bergen. I
Ålesund har folk allerede retroflekser, og derfor vil Sunnmøre forbli et område uten skarring.
Det hevder Arne Torp i en artikkel.

https://www.apollon.uio.no/artikler/2005/lyder-skarring.html

09.04.19 17:41, Mestermann no
Jeg trekker tilbake det jeg skrev om sunnmørs-r-en som en skarre-r. Jeg må ha basert meg på en gammel klassifisering som
jeg husket fra studiene. Uansett: Poenget var i grunnen bare at r-en på Sunnmøre ikke er den samme som r-en på Østlandet.

10.04.19 03:34
Jøss! Over tjue ulike arter å uttale "r" på. Og jeg som var stolt av å ha "oppdaget" at det måtte
være flere enn blot skarre- og rulle-r. Og som var stolt av å i mellomtiden tilmed kunne herme etter
den østlandske "r" en. Og å i praksis ha forstått det med å vibrirere tungen til foretennene og til
ganen.
Og så er det omtrent 20 ytterligere arter "r" til! Med tanke på uttalemåtene på alle andre
bokstavene er det ikke rart at hver dialekt blir enestående som et fingeravtrykk. Når man tenker seg
at hver bokstav kan uttales på lignende mange varianter blir det 26 bokstaver høyet opp i 20 - et
vannvittig høyt tall med nesten 30 siffre. Noe med en milliard milliard milliarder varianter.
Mange takk for det utførlige og interessante innlegget.

10.04.19 17:31
Ta det med ro! Det finnes ikke flere dialekter enn innbyggere i Norge. (Pluss én i utlandet)

10.04.19 18:39
;-) Nei, det er jeg jo klar over. Men jeg tenkte ikke bare på norsk da, men sånn generelt over
spørsmålet hvor mange teoretiske varianter å uttale språk det er i det hele tatt. Og det sikkert
enda en del flere. Så uttalen må nærmere ligne DNS enn et fingeravtrykk - så særegen er det vel.
Det er noe tyskere med sitt normert tysk sjeldent tenker over. Det er nesten litt synd at vi i
Tyskland ødelegger denne mangfold og individualitet med normeringen av tysk uttale.
Likte forresten den kraftig dialektale uttalen av "Arne Rettedal" i Lykkeland - antakelig
stavangersk.

08.04.19 21:26
Er fullstendig klar over at man på norsk sier noe som: jeg tar ikke av av å kjøre bil. Men kunne man
også brukt "ved" her: tar ikke av ved å sitte bak rattet?

08.04.19 23:34, Mestermann no
Å ta av i betydningen å bli revet med skal nok hovedsaklig brukes med av. Det ser man hvis man erstatter "ta av" med "rives
med" eller andre, lignende uttrykk:

Jeg blir ikke revet med av å sitte bak rattet.
Jeg blir ikke revet med av å kjøre bil.
Jeg blir ikke begeistret av å kjøre bil
Jeg blir ikke glad av å kjøre bil.

Problemet med "ta av av noe", er at det ser merkelig ut skriftlig, siden den samme preposisjonen kommer to ganger etter
hverandre: Jeg tar ikke av av å kjøre bil.

Samme preposisjon to ganger etter hverandre bør man helst unngå i skriftlig norsk. Det er ikke noen regel, men et stilistisk
prinsipp. Det man kan gjøre for å unngå det, er å skrive det litt om, f.eks.:

Jeg tar ikke av når jeg kjører bil
Å kjøre bil får meg ikke til å ta av

El.l.

09.04.19 03:57
Hei Mestermann,
tenkte meg det at det var stilistisk ufint med tog ganger "av" etter hverandre skjønt jeg tror det
er ikke så ille rent muntlig siden man kan gjøre en liten pause mellom begge preposisjone.
Det jeg mente med å ta av var faktisk det gå ned i vekt. Jeg visste faktisk ikke at man kunne bruke
ta av som synonym for å være begeistert for noe.
Men selv i betydningen av å slanke seg ville man antakelig foretrukket "av" fremfor "ved"? Og der
skurrer det jo heller ikke med "av" grunnet ulik preposisjon.
Mange takk og hyggelig dag.

09.04.19 06:47, Mestermann no
Aha. Med "ta av" mente du direkte oversatt fra tysk "abnehmen" i betydningen å gå ned i vekt. På norsk kan man riktignok si
"jeg skal prøve å ta av noen kilo", men vanligvis sier man "gå ned i vekt", "slanke seg", "bli slankere" eller lignende.. Også i
disse tilfellene brukes for det meste "av":

Jeg blir ikke slankere av å kjøre bil
Jeg går ikke ned i vekt av å sitte bak rattet

Men i den refleksive formen kan man også bruke "ved":
Jeg slanker meg ikke ved å kjøre bil
Han slanker seg ikke ved å sitte bak rattet

10.04.19 08:54
Tusen takk for utdypningen!

08.04.19 21:06
Hallo,
wie kann man auf norwegisch "jemanden vor die Wahl stellen" sagen?

08.04.19 21:44
Som tospråklig mener jeg faktisk at man også på norsk kan stille en annen overfor et valg. Det høres
nokså naturlig ut for meg også på norsk. Men jeg kan faktisk ta feil også.
Her: https://steinkvalheim.no/stilt-overfor-et-umulig-valg-her-er-7-sporsmal-du-bor-s...
finn' du en side der det iallfall er snakk om å se seg stilt overfor et umulig valg. Det gis
anbefalinger om hva man skal spørre seg selv om for å nå til bunns i spørsmålet.

08.04.19 23:36, Mestermann no
Det er riktig.

Man stiller noen overfor et valg, eller man stilles selv overfor et valg.

09.04.19 07:06
Takk

08.04.19 11:47
Stikkord: Bedarfsprüfung, behovsprøving
Hei.

Behovsprøving kan ikke oversettes (ordbok).

Hva heter behovsprøving (f.eks. ved utdeling av taxiløyver)?

Perkins

08.04.19 14:01, Geissler de
Det er Bedarfsprüfung på tysk.

08.04.19 14:55
Takk Geissler.

Perkins

09.04.19 06:38
Mange takk for spørsmålet og svaret. Der lærte jeg noe nytt!

08.04.19 08:37
Som medlem har du rett på en bil med 2 timers varsel.

Kontext ist eine Autovermietung eines Automobilclubs, bei der Anfrage über eine Eingabemaske im
Internet entgegen genommen werden. Neben der Schaltfläche zum Absenden der Anfrage steht:

Verstehe ich das richtig als "Als Mitglied haben Sie Anspruch auf ein Auto innerhalb von 2 Stunden
nach Absenden Ihrer Anfrage"?

08.04.19 09:08
Ja, das stimmt: genauer: Mit 2 Stunden Vorwarnzeit, aber das ist ja so ungefähr in diesem
Zusammenhang das selbe.
Mvh RS.de

07.04.19 17:17, Sandra1
Hei,

Ich bin nicht sicher ob ich nach under die bestimmte oder unbestimmte Form benutzen muss....

Gratulerer så mye med resultatene dine under årets verdensmesterskap/ verdensmesterskapet.

Ich weiß auch nie ob under dabei wirklich gebräuchlich ist.....
Und auch bei årets bin ich nicht glücklich.... wäre i helga besser?

Danke

07.04.19 18:31
Nach dem Genitiv (hier: årets) kommt nie die bestimmte Form!

07.04.19 19:34
Ich finde nicht unbedingt, dass es einen Unterschied machen würde, "i helga" zu schreibem (also
ausser dem offensichtlichen, dass es dann "Die Meisterschaft dieses Wochenende" statt "die
diesjährige Meisterschaft" wird). Solltest du dich für "i helga" entscheiden, musst du allerdings
die bestimmte Form wählen: "verdensmesterskapet i helga".

09.04.19 19:56, Sandra1
Danke für deine Erklärungen :)

07.04.19 14:19
Heinzelnisse oversetter "Angeber" med "bløffmaker". Det er sikkert ikke helt feil, men finnes det
et bedre ord på norsk for noen som skryter veldig og overdreven (av seg selv)? Jeg føler at
"bløffmaker" legger litt mer vekt på at skrytingen er basert på usannheter enn hva jeg er ute
etter.

07.04.19 16:02
Skrytmaker og skrytepave.

07.04.19 19:31
Takk!

07.04.19 19:56, Mestermann no
Skrythals er en annen mulighet. "Skrytmaker" er ikke noe ord som står i ordbøkene, og gir svært få treff på google.

08.04.19 16:38
Takk

07.04.19 11:51
Guten Morgen, wie sage ich auf Norwegisch folgendes:

Vielen Dank für alle lieben Geburtstagsglückwünsche. Ich habe mich wirklich sehr gefreut und
hatte einen schönen Tag.

Vielen Dank vorab for eure Hilfe

08.04.19 09:10
Tusen takk for kjære bursdagshilsener. Jeg gledet meg veldig og jeg hadde en fin dag.
Mvh RS.de

08.04.19 10:52
Bursdag lyder litt av barnespråk, spør du meg. Fødselsdag er et godt alternativ.

08.04.19 11:32
Men vi spør ikke deg. Fødselsdagshilsener?? Neppe

08.04.19 11:48
"Bursdag" er et helt vanlig ord som kan godt brukes i dagliglivet.

I mer offisielle sammenheng passer det kanskje bedre med "fødselsdag", men bursdagshilsener er
definitivt ikke en slik sammenheng.

09.04.19 19:59
Danke euch.

Wäre es üblicher zu sagen jeg har gledet meg masse (als nicht Präteritum) wenn ich die Handlung
betonen möchte?

10.04.19 04:41, Mestermann no
Nein, weder, noch. Der Ausdruck ist nicht idiomatisch. Besser:

Jeg ble veldig glad og hadde en fin dag.

12.04.19 09:20
"I mer offisielle sammenheng passer det kanskje bedre med "fødselsdag", men bursdagshilsener er
definitivt ikke en slik sammenheng."

Forfatteren Thorbjørn Egner var tydeligvis av en annen mening da han skrev visa
"Bamsens fødselsdag" ;)

"Bamse bamse bamse bra! Fødselsdag skal bamse ha! Hei hurra for Bamsefar, som er så snill og rar!"

12.04.19 12:31
Men han skrev ikke "fødselsdagshilsener".
Dessuten: ramsen som du siterer, har rytme. Bursdag passer ikke inn der istedenfor fødselsdag. Det
er derfor Egner brukte fødselsdag.

13.04.19 15:42
Jeg har aldri foreslått "fødseldagshilsener", men "hilsener til fødselsdagen" er mulig. Du har for
så vidt rett i påstanden din; "bursdag" ble tatt opp i riksmål i 1995. Ordet ble da kararkterisert
som familiært og folkelig. (Så da heter kanskje uttrykket "fandens fødselsdag" nå "fandens
bursdag";)

Ellers har jeg merket meg innlegget til 11.48.

"Fødseldag" er det stilistisk nøytrale ordet, skriver Finn- Erik Vinje.
http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=11557

07.04.19 07:31
Lille: lille betegnes som sammensetningsledd i NAOB. Kan det ikke stå alene også?
"Det lite barnet" høres merkelig ut. Ville man ikke sagt "det lille barnet..."? Eller er jeg i
villrede?

07.04.19 08:50
NAOB er presis:
lille- (med strek) Sammensetningsledd
Eksempler med lille som adjektiv (bøyd form av liten) finner du mange av under "liten".

07.04.19 16:46
Ok, da er det altså sant at det er det lille barnet og den lille sengen og at det er feil med det
lite barnet og den *lite sengen"

08.04.19 05:48
Det står nokså usynlig i NAOB helt i begynnelsen av innlegget om liten:
"i bestemt form lille (etter dansk)"
Og så kommer noen ganske få eksempler atspredt i hele innlegget.
Min lille bror
Bondens lille krig
Lille hjernen
Men nærmest ingen eksempler med dobbelbestemmelse...

06.04.19 23:54
Hei.

Prøver å oversette Körperschaftsteuer,google translater sier det er aksjeselskap,stemmer dette? Har
vi slik skatt i Norge?

07.04.19 00:55, Mestermann no
Ordet er selskapsskatt.

06.04.19 15:39
Stikkord: nubb, nubbesjanse, nubbetjangs
Hva betyr egentlig nubbe? Eller rettere sagt hvor kommer ordet fra? Som i "Du har ikke nubbe sjans".
Mange takk på forhånd.

Den skalerbare greien funker ikke med min nettleser. Men den går kanskje på Java? Det er bedre med
serverbasert språk som PHP. Men der går det jo ikke an å lese ut hva brukeren har som utstyr

06.04.19 17:10, Mestermann no
Nubbesjanse (også ofte skrevet lydrett nubbekjangs og nubbetjangs) henter første ledd fra nubb, som betyr en liten jernstift,
6-18 mm. lang.

En nubbesjanse er altså en svært liten sjanse.

06.04.19 18:24
Okei! Mange takk. Trodde det også fantes nibb eller nibbe som betegnelse for en knatt eller knaus.
Men der at jeg tar feil. Uansett har det ingen sammenheng med nubbe.

06.04.19 22:21
Vi har også nubbe som dram.
( fra svensk )

06.04.19 22:29
Mange takk også til deg 22:21!

07.04.19 03:08, Mestermann no
Etymologien for svensk nubbe (dram) er den samme: en liten stift.

07.04.19 07:25
Det var til å forvente. Noe med liten måtte jo være med om det skulle gi mening.
Forresten eksisterer også ordet nibbe! Og det har den betydningen av en (spiss) knaus.
Ordet kommer fra nebb. Og med litt fantasi kan man forestille seg at også nubbe helt opprinnelig ble
avledet av nebb. For også en liten stift ligner jo på et nebb.
Naob kjenner ikke til nibbe. Men ordboken i UIB gjør det.

07.04.19 09:25, Mestermann no
En nubb (ikke en nubbe; e-en i "nubbesjanse" er en fuge-e), er antagelig avledet av nuv, som bl.a. betyr en avrundet topp,
sml. verbet nyve, som betyr å runde av, gjøre butt, eller krøke, f.eks. å nyve enden av en spiker, eller også å neie enden av en
spiker. Med nebb har nubb neppe noe å gjøre. Formen nebb (med b) kom inn i norsk via dansk og tysk.

Det er forøvrig ikke riktig at NAOB ikke har nibbe, men nibbe er dialekt. Man finner nibbe (sammen med nabb) under nebbe,
som er den normerte formen.

https://www.naob.no/ordbok/nebbe_1

07.04.19 16:42
Mange takk for den ytterligere forklaringen! Her tok jeg altså feil og trodde ordet het nubbe, mens
det er en nubb. Var i ferd med å varsle NAOB om at ordet manglet i ordboka, men det også
gjør den altså ikke.

13.04.19 10:16, Zadhag
Precis! Jag har tänkt på det här i flera dagar! Bara på denna webbplats
https://promocodius.com/se/butiker/lookfantastic-rabattkod det var detta ord i beskrivningen och jag
var förvirrad.

05.04.19 00:33
Enda en gang for:
I lykkeland finnes det som er mindre lykkelig eller heldig og som blir drept i en bilulykke. Han
løper etter datteren sin tvers over en gate og blir påkjørt.

Kan man i likhet med tysk si at den skadede løpte for en bil? Eller ville man foretrukket "løpte
i en bil" Noe man også kunne sagt på tysk.

Å løpe foran en bil ville man derimot ikke sagt antar jeg?

05.04.19 02:01, Mestermann no
Først verbet, "løpe". Det bøyes vanligvis slik på bokmål: å løpe - løper - løp - har løpt. "Løpte" kan man altså ikke skrive.

Så adjektivet "lykkelig". Det betyr neste alltid bare at man er svært tilfreds, svært glad og fornøyd, f.eks. at man er lykkelig
fordi man er forelsket, man lever et lykkelig familieliv osv. Da opplever man lykke. Hvis man derimot blir drept i en bilulykke, er
man uheldig – og de pårørende blir ulykkelige. Hvis man overlever, er man heldig, og ens pårørende blir lykkelige.

Imidlertid har "lykkelig" tidligere, som på dagens tysk, også på norsk hatt betydningen "heldig", slik "lykke" fremdeles kan
bety "hell": Han har lykken (hellet) med seg i spill. Han hadde ikke fiskelykke (hell i fisket) i dag, samt selvsagt i ord som
"ulykke".

Man ser det også i enkelte faste vendinger som: Sykdommen endte lykkelig (= med heldig resultat), ulykkeligvis (uheldigvis,
dessverre) var det folk til stede i huset da det brant. Men dette er nokså sjeldne, faste fraser.

Så til trafikkulykken: Vanligvis vil man bare si at vedkommende løp etter datteren sin over gaten og blir påkjørt (og drept,
skadet). Det holder. I den setningen er alle elementer med: løp, etter datteren, over gaten, ble påkjørt (implisitt: av en bil). Man
trenger altså ikke nevne bilen. Den første setningen din, "han løper etter datteren sin (tvers) over en gate og blir påkjørt", er
altså den riktigste setningen i ditt spørsmål. "Tvers" er heller ikke egentlig nødvendig å bruke, siden man stort sett løper over
en gate på tvers, altså mer eller mindre vinkelrett på lengderetningen.

Hvis man sier at man løper inn i en noe, betyr det at gjenstanden stod stille eller i det minste nesten stille: Jeg løp inn i en
lyktestolpe. På min daglige joggetur kom jeg i full fart rundt et hjørne, og der var det en bil foran meg som kjørte så langsomt
at jeg løp inn i den bakfra.

Man kan derimot si at han løp eller havnet foran en bil (og ble påkjørt). Det er foran som er korrekt å bruke. Men også det
er strengt tatt nesten alltid unødvendig å betone, fordi påkjørsler jo som regel skjer ved at man på en eller annen måte havner
foran en kjørende bil. Å løpe foran en bil kan dessuten også bety at man løper først og bilen følger etter en.

På norsk vil vi altså i slike sammenhenger oftest betone den mest aktive eller sterkeste parten, i dette tilfelle bilen: Han løp
over gaten (en nøytral handling) og ble påkjørt (av bilen, den aktive part). På samme måte vil vi ikke si at "hagen er sunket i
snø" (der Garten ist im Schnee versunken), men at hagen er dekket av snø. Det er altså også her den aktive parts handling
som betones: Snøen som dekker hagen.

05.04.19 07:17
Hei Mestermann,

Mange takk for det ekstremt lange innlegget ditt. Meget interessant det du skriver selv om jeg ikke
deler ditt syn om hva som er "nødvendig" i språket eller ikke.

Sant nok er det selvsagt riktig at det ofte er mulig å uttrykke ting på et minimalistisk vis og
derved nesten gi uttrykk for det samme som en som benytter seg av et unødvendig svulstig språk.
Men på den annen side er det ekstremt ofte de underfundige detaljene i måten å uttrykke seg på som
gjør en helt avgjørende forskjell.

Jeg vet ikke om du har sett serien Lykkeland? Om du hadde ville du visst at måten den drepte løp
(mange takk!) over gaten var helt avgjørende for skyldspørsmålet. Sjåføren hadde drukket fem (!) øl
da han overkjørte den skadete og ifølge dagens rettspraksis ville han nok bare derfor blitt ansett
som skyldig. Men i filmen gis det også inntrykk av at sjåføren uansett om hvor edru han hadde vært
ikke hadde kunnet forhindre det dødelige ulykker. Nemlig fordi offeret løp direkte foran den
kjørende bilen.

Sånn sett var det ikke den lett berusete sjåføren som kjørte på offeret men selve offeret som
forårsaket kollisjonen. Og det betydde at sjåføren var uten skyld.
På tysk uttrykker man dette ved å si at den skadede "lief vor das Auto" eller "in das Auto".
Jeg skal se hele den episoden ytterligere for jeg mener å huske at sjåføren sa noe om at han ikke
kunne noe for det. Det er godt mulig han ordla seg slik at offeret hadde løpt foran bilen.

For dem som er interesserte i tysk. I motsetning til norsk er det på tysk kasus som er avgjørende
for betydningen. Det om å løpe vor das Auto gir uttrykk for at man ble påkjørt av egen vanvare.
Det om å løpe "vor dem Auto" betyr at man løper i spissen for et tog av fotgjengere og biler med
en etterfølgende bil.

Ellers mange takk for forklaringen om forskjellen på lykkelig og heldig. Jeg visste det jo for det
meste, men ville bruke lykkelig i en ironisk motsetning til filmens betegnelse "Lykkeland". Ikke
alle rak å bli lykkelige på oljen likevel. For noen betød det stikk motsatte faktisk.

Jeg kviet meg i begynnelsen til å se filmen fordi jeg trodde at den handlet for det meste om ren
Kitsch. Men jeg måtte korrigere det omdømmet. Filmen er råbra. I hvert fall det jeg hittil har sett.

04.04.19 21:41
I en film spør en av hovedskuespillerinne svigermoren sin: "Skal han bare lyve for politiet?". Det
jeg lurer litt på er om man også kan lyve overfor politiet, om for her faktisk bare er en
forkortelse av overfor.

05.04.19 00:13
Se svaret ett innlegg nedenfor...

04.04.19 21:11
Stikkord: fremfor, ovenfor, overfor
Prioriterer man egentlig noe overfor noe eller fremfor noe? Samme spørsmål om det å foretrekke
noe overfor eller fremfor noe(n). Mange takk på forhånd!

04.04.19 21:24, Mestermann no
Man prioriterer noe fremfor noe annet.

Overfor brukes som preposisjon for
- å angi sted: de to husene lå overfor hverandre
- i overført betydning at noe skal skje (umiddelbart) : vi står overfor et vanskelig valg
- i overført betydning hvordan man forholder seg til noe(n): man skal oppføre seg høflig overfor kundene

Det er lett å forveksle overfor med ovenfor, som betyr at noe ligger høyere enn noe annet: Holmenkollen ligger ovenfor
sentrum av Oslo, se ovenfor.

I de betydningene det spørres etter, brukes fremfor: Man prioriterer noe fremfor noe annet, og man foretrekker noe fremfor noe
annet.

04.04.19 22:32
Ok, mange takk. Har forstått det tror jeg. Så ikke at du hadde svart før jeg skrev spørsmålet om det
å lyve overfor politiet (forekommer i serien Lykkeland). Men da antar jeg at man kan lyve både for
politiet og overfor politiet for også her brukes preposisjonen jo mer eller mindre bokstavelig / om
romslige forhold...? Man står overfor politiet og lyver (over-)for det....

04.04.19 23:10, Mestermann no
Ja, det er riktig forstått.

05.04.19 00:12
Atter mange takk.

03.04.19 09:35
Sliter litt med flertall. Hvilken setning er riktig:

Selvsagt må jo slaur få lov til å lure naive godtroende folk.

Eller:

Selvsagt må jo slaurer få...

?

03.04.19 13:49
Iflg. bokmålsordboka må det jo bli "slaurer". Men hvor i Norge blir dette ordet egentlig
brukt? Har aldri hørt det på Sørlandet. Her hadde man vel sagt "slask/slasker".
Chris

03.04.19 17:21
Det er et sjeldent ord.

03.04.19 21:03
Vanlig ord i Bergen... Slask har derimot jeg aldri jeg hørt før. Men slaur er det jo mange som sier.

Mange takk!!!

04.04.19 01:50, Mestermann no
Slaur er vanlig i mange dialekter, særlig vestpå, men vil nok ikke alltid bli forstått i resten av landet. Slask er det vanligste
ordet på bokmål generelt.

04.04.19 13:19
Mange takk.

03.04.19 09:32
Om man bytter ut ordet tilfeldighet med ordet tilfelle i et konstruks som 'Det er ingen
tilfeldighet at...' blir det da til 'Det er intet tilfelle at...'?
Mange takk på forhånd.

03.04.19 17:22
Ja.

03.04.19 21:04
Mange takk! Det virket bare litt rart for meg. Men det måtte jo egentlig bli det.

02.04.19 21:07
Hva heter egentlig "våpenstrotsend" på norsk? Er det noen som vet det?

03.04.19 01:37
Er «våpenstrotsend» et tysk ord?

03.04.19 06:18
Waffestrotzend forekommer iallfall i den frie språklige ødemark. Skjønt Duden ikke kjenner
til ordet. Jeg mener ordet må finnes. For om Duden kjenner til "kraftstrotzend" er det
ingen grunn til å benekte "waffenstrotzend".
Bedre, fordi mer offisiell, er vel ordet "waffenstarrend". Hva blir det på norsk?

03.04.19 09:18
Det finnes ingen direkte oversettelse.

03.04.19 09:28
Mange takk!

03.04.19 23:05
Kraftstrotzend,sammensatt av Kraft og strotzend. Strotzend er presens partisipp av verbet strotzen.
" Mittelhochdeutsch strotzen, stroʒʒen, eigentlich = steif emporragen, von etwas starren, zu
starren»

På norsk heter verbet å strutte; betydning å være fullstappet, svulme, f.eks. strutte av stolthet.
Som adjektiv i presens partisipp: struttende bryster / en struttende lommebok.
Struttende av våpen – von/vor Waffen strotzend?

I hvilken kontekst stod uttrykket til trådstarter? Hva/hvem strutter av våpen?

02.04.19 10:48
Kein Frage, sondern eine Anmerkung zum "skalierbaren" Design:

Es ist extrem unangenehm, auf einem 16:9-Bildschirm Zeilen lesen zu müssen, die wirklich über die gesamte Breite des Bildschirms laufen. Gleichzeitig sehe ich viele andere Beiträge, bei denen die Zeilen deutlich kürzer sind - ich gehe nicht davon aus, dass diese Forumnutzer die Zeileumbrüche alle händisch eingefügt haben, sondern wohl eher schmalere Bildschirme/Browserfenster haben.

Was ist der Sinn/Vorteil des neuen Designs? Ist diese Änderung aus eurer Sicht unumkehrbar oder darf ich mir Hoffnung machen, dass das Forum für mich wieder lesbarer wird?

02.04.19 11:31
Tip: Das Fenster zu verkleinern erzwingt einen früheren Zeilenumbruch!
Chris

02.04.19 14:52, Heiko de
Danke zur Anmerkung zum Design, es fällt also auf.

Der Sinn des skalierbaren Designs ist es, auf allen Geräten möglichst viel Inhalt sichtbar zu machen. Auf meinem 18:9 Handy ist zum Beispiel endlich das Forum lesbar. Es ist also kein Problem des Seitenverhältnisses oder der Auflösung, sondern der Lesegewohnheit des Betrachters und der Konfigurierung des Leseprogrammes. Wie Chris sagt, am PC stelle ich entweder das Fenster kleiner (endlich skalierbar !) oder drehe den Monitor und ich finde es bequemer lesbar.

Das skalierbare Design ist flexibler, aber es kann wie in deinem Fall dazu führen, dass du eine extra Einstellung auf deinem Gerät machen musst damit du wieder den gleichen Lesekomfort wie früher hast. Ich kenne weder deine Lesepreferenzen noch dein Gerät.

Heiko

03.04.19 00:20
Natürlich fällt das auf - es ist ein massiver Unterschied.

Monitor drehen fällt bei meinem Laptop jedenfalls komplett flach. :-D Fenster kleiner machen ginge natürlich, entspricht aber in keinster Weise meinen Lesegewohnheiten oder -präferenzen (ich finde es massiv unästhetisch, gebe aber gern zu, dass das mein persönliches Problem ist). Und ich konnte das Forum auch vorher schon gut am Handy lesen, von daher ist das für mich wohl ein Fall von "Pech gehabt" ... wie du ja selbst so schön sagst, nur in anderen Worten. ;-)

Dann muss ich mich wohl daran gewöhnen, dass Heinzelnisse-Lesen ein bisschen was von Tennisgucken hat ...

03.04.19 00:30
Ein Nachtrag:

1. Der Suchschlitz im Wörterbuch steht (jedenfalls bei mir) nicht mehr zentral über den Neuigkeiten, so wie das früher der Fall war. (Keine Ahnung, ob das mit der Skalierbarkeit zusammenhängt, es ist mir nur eben aufgefallen.)

2. Ich habe hier https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/29767 gerade etwas geschrieben - mit halbiertem Fenster. Das Antwortfenster passte sich dem leider nicht an, so dass ich meinen Text erst als Voransicht komplett sehen konnte. Logischerweise wurde er auch als Endloszeilen gepostet, obwohl ich, wie gesagt, das Fenster verkleinert hatte. Ist das das gewünschte Verhalten?

03.04.19 08:28, Heiko de
Ich kann mal sehen, warum bei manchen Nutzern automatischer Zeilenumbruch gemacht wird, und bei anderen nicht. Ich nehme an es liegt am Browser. Firefox macht keinen Zeilenumbruch.

Heiko

03.04.19 08:31
Nochmal eine lange Zeil, diesmal mit Chrome geschrieben. Ach ja, und die Neuigkeiten waren
nie so richtig dafür geplant, zentriert zur Suchbox zu stehen. Zwischen denen besteht kein
logischer Zusammenhang.

Heiko

03.04.19 15:48, Heiko de
Jetzt ist das Verhalten von Firefox wie das von Chrome, d.h. eine Textzeile hat normalerweise nicht
mehr als 100 Zeichen.

Heiko

02.04.19 06:29
Welche Form ist richtig: 'ville du sittet oppe i hele natt og lest hundrevis av sider?'
oder 'ville du satt oppe og lest...?'? Und warum?
Vielen Dank im Voraus.

02.04.19 09:08
Bei der ersten ist vor "sittet" ein "ha" weggelassen, was häufig in dieser Konstruktion geschieht und nicht als falsch angesehen werden kann.
Die zweite Form ist falsch. Nach ville muss das Verb im Infinitiv stehen. Bei der ersten Form ist der Infinitiv das implizite "ha", was aber bei der zweiten Form nicht zum Imperfekt "satt" passt.

02.04.19 09:14, Mestermann no
Verbbøyningen går slik:

å sitte - sitter - satt - har sittet

Ikke å forveksle med sette (seg):
å sette - setter - satte - har satt

02.04.19 11:30
@09:08: "ville" er ingen infinitiv! Det er det som er konjunktiv ( i hvert fall i tysk).
Her ved bruk av preteritum (hvor "ville" tilfeldigvis skrives likt både i infinitiv og i
preteritum).
Chris

02.04.19 11:51
Det har du missforstått. 9:08 sier ikke at ville er infinitiv, men at verbet etter ville må stå i infinitiv. På tysk er det det samme: etter würde står verbet i infinitiv - würdest du sitzen.

02.04.19 12:18
Seff! Bøyer meg i støvet, trekker det jeg sa og påstår det motsatte ;-)
Chris

02.04.19 14:36
Mange takk. Jeg forstår nå hva som gikk i vranglåsen. Det var han Mestermann som faktisk
kom med den opplysende biten. Satt er jo også partisipp av å sette. Så det er faktisk rett
å skrive noe som "Ville du ha satt...". Men ikke om det å sitte oppe i hele natt, men om
det eksempelvis å sette fra seg en kopp. Det var jo ellers klart at man ikke kunne bruke
imperfektum med ville. Ville du leste hundrede innlegg?, går jo bare ikke.
B.

03.04.19 20:49
Og «hundrede» går heller ikke - i hvert fall ikke hvis du er født etter 1920.

01.04.19 16:32
Stikkord: Geschwister, Geschwisterchen, Geschwisterkind, Geschwisterteil, søskenbarn
Jeg så nå at duden.de faktisk har oppføringen "Geschwisterkind":
https://www.duden.de/rechtschreibung/Geschwisterkind
Jeg har da nå aldri hørt dette ordet brukt av noen tyskere. Har noen av dere? Jeg hadde da
sagt "Cousins und Cousinen". "Søskenbarn" er jo for øvrig et ord som heller ikke brukes i
hele Norge (f.eks. ikke i (deler av?) Aust-Agder).
Chris

01.04.19 19:45
Hei Chris,

til vanlig bruker vi Geschwisterkind, som det blir beskrevet under 1.
Geschwisterkind er et barn som er bror eller Sister av et annet barn.

Du kan bruker ordet for eks.
i barnehage må du betale mindre for Geschwisterkinder når det er allerede påmeldt den
store broren eller den store søsteren på sammen barnehage.

Geschwisterkinder zahlen einen geringeren Beitrag.

Hilsen Nicole

01.04.19 20:30, Geissler de
Geschwisterkind betyr ikke søskenbarn, men søsken. Ordet trenges fordi Geschwister, i
motsetning til norsk søsken, ikke finnes i entall.

Det er et gjengs ord, som riktignok brukes mest i administrativ eller byråkratisk
sammenheng.

01.04.19 22:26
Hei Nicole og Geissler!
Takk for svaret, men svaret deres går jo da ut på betydning 1) i duden-artikkelen. Hva da
med 2b)?
Chris

02.04.19 09:04
2b er jo bare 2b. Det går det jo ikke an å benekte.
Men ifølge Duden er denne bruken jo så vel foreldet som regional.
Man må vel si at selve ordet Geschwisterkind er nokså uvanlig og sjeldent brukt. Jeg har
aldri noensinne før kommet over det enn her. Det forekommer antakelig bare i sammenheng
med myndigheter eller institusjoner og høres nokså jålete eller snål ut. For det meste vil
man kunne uttrykke det samme med flertallet Geschwister...

02.04.19 09:52
"Geschwisterkind" er fremdeles i bruk. DWDS henviser til >200 referanser, mange fra
nyere tid. Det må riktignok sies at "Geschwisterteil" er den mer vanlige betegnelsen for
slektsforholdet. Den er analog til "Elternteil" og nøytral med tanke på at barn pleier å
bli voksne og at "-kind" da virker noe upresist.

02.04.19 10:44
"Geschwisterteil" er mer vanlig enn "Geschwisterkind"?! Jeg for min del har aldri hørt ordet "Geschwisterteil", mens "Geschwisterkind" er et helt vanlig ord for meg, og ikke bare i byråkratisk sammenheng.

Kan det være regionsforskjell?

02.04.19 11:25
Mer vanlig i forhold til 1) eller 2b)? Hvilken region refererer du til hvor du føler det
er vanlig?
Chris (ellers takk for engasjementet)

02.04.19 14:26
Som sagt: fra Bayern er jeg hverken vant med det ene eller andre ordet. Ikke noensinne før
kan jeg huske å ha støtt på Geschwisterkind eller Geschwisterteil. Dette er ord som
iallfall i daglig tale og i litteratur er nokså sjeldne. Men de har sikkert sin
berettigelse i byråkratiet verden.

02.04.19 18:36
OK. Takk for alle svarene!
Chris

03.04.19 00:26
For meg (NRW) er hverken Geschwisterteil eller Geschwisterkind vanlig for 2a) eller 2b). Jeg har alrdi hørt Nichte/Neffe eller Cousin/Cousine betegnet som noe annet enn Nichte/Neffe og Cousin/Cousine.

03.04.19 06:36
For å si som sant er tror jeg at Geissler for engangs skyld bommet litt i denne tråden da
han påsto at Geschwister bare finnes som flertallsord.

Jeg innrømmer at også jeg lot meg lure litt. Fra et bayersk perspektiv brukes vel ordet
også for det meste i flertall.

Men ifølge Duden heter det faktisk "das Geschwister", ikke bare "die" Geschwister.

Jeg kom selv på det da jeg lurte på hva jeg ville sagt uten å bruke Geschwisterkind. Og da
ville det jo faktisk falt naturlig med en setning som denne:

"Die Wehrpflicht entfällt, wenn bereits eines der Geschwister Wehrdienst geleistet hat."

Dermed er det fullstendig unødvendig med ordet Geschwisterkind.

03.04.19 13:40
Du har helt rett, men jeg tror du er litt på viddene hvor du uthever "eines" før "der
Geschwister". Jeg vet ikke helt om du vil fram til at "der Geschwister" står i entall pga.
"eines". Men det er jo ikke tilfelle. "Der Geschwister" er genitiv flertall! Ellers så har
du rett i at Duden kjenner "das Geschwister" i entall.
Chris

03.04.19 14:32
Etter min erfaring, og jeg jobber et sted der ordet er relevant, er både Geschwisterkind, -teil og Geschwister i entall ord som brukes først og fremst i byråkratisk sammenheng, og så er det litt variasjon i hva som blir foretrukket ulike steder. Dette kun for å referere til søsken, ikke til søskenbarn.

Ingen av ordene er noe særlig brukt i dagligspråket så vidt jeg vet. Skal man bruke "Geschwister" i entall har jeg hørt at folk sier ting som "Marie bekommt ein Geschwisterchen", så jeg har inntrykk av at det kan brukes i entall i diminutiv, men kun når det er snakk om en baby.

03.04.19 15:53
Ja, det med "Geschwisterchen" tenkte jeg også på. Det brukes nok gjerne i entall. Men vi får vel
konkludere med at "søskenbarn" slik som det f.eks. brukes på Vestlandet for fettere og kusiner
ikke eksisterer i tysk dagligtale.
Chris

03.04.19 21:35
@13:40
Også du tar både feil har og har rett samstundes. Det er fullstendig rett at i "eines der
Geschwister" Geschwister står i flertall. Så det er faktisk ikke det aller beste eksemplet for å bevise
at Geschwister finnes i entall. Akkurat det jeg riktignok ville frem til.

Men det er heller ikke feil for å bevise det. For hadde ordet ikke finnes i entall hadde du ikke
kunnet si "eines der Geschwister". Nettopp og bare fordi ordet finnes i entall kan du si akkurat det.

Bare ta prøven med "Eltern" - et ord som utelukkende finnes i flertall: "EinesEineEiner der
Eltern" - ??? Neppe! Det går bare ikke! Da må det bli noe som "eines der Elternteile". Men jeg
innser at det var et dårlig eksempel.

For et eksempel skal helst være soleklart også for dem som ikke enda er hundre prosent
sadelfast i et emne. Og det er det jo ikke.

04.04.19 00:00
Har aldri tenkt over det, men du har faktisk rett. Det funker heller ikke med "Ferien". Man lernt nie
aus ;-)
Chris

04.04.19 13:12
Vær så god :-). Måtte selv først tenke litt over det der...

05.04.19 09:20, Geissler de
21:35 tar feil.
At man kan si „eines der Geschwister“ beviser på ingen måte at ordet brukes i entall.
Man kan godt si „einer der Leute“, og det betyr ikke at Leute brukes i entall.

Jeg vil fortsatt påstå at „Geschwister“ brukes bare i flertall bortsett fra noen veldig begrensede
unntak. Duden og DWDS støtter dette.

DWDS:
1.
nur im Plural
Kinder derselben Eltern
[...]
2.
Biologie, Statistik Geschwisterteil

Duden angir „Fachsprache; auch schweizerisch“ som unntak.

05.04.19 09:28, Geissler de
Geschwisterkind i betydningen søskenbarn har jeg aldri hørt, men jeg kan selvsagt ikke utelukke at
det brukes på den måten i enkelte regioner. Det hadde vært interessant å få vite hvor det er
tilfelle.
Jeg er enig i at man ikke hører „Geschwisterkind“ så ofte i dagliglivet. Om man har flere barn som
går i barnehagen eller SFO, derimot, er ordet ganske relevant, for da får man reduserte
barnehagesatser for de yngre barna hvis det er eldre Geschwisterkinder.

01.04.19 16:00
Hei! Hvordan skriver man: "det finnes flere typer advokater, f.eks. forretningsadvokat,
forsvarsadvokat eller bedriftsadvokat?"

01.04.19 16:27
Es gibt mehrere Arten von (Rechts-)Anwälten, z.B. - og nå er jeg ikke helt oppdatert, men i
Tyskland sier man gjerne "Anwalt spezialisiert auf Ausländerrecht, Strafrecht,
Wirtschaftsrecht +++" Her må evt. andre hjelpe deg å finpusse setningen, men jeg hadde
sagt:
Es gibt mehrere Arten von (Rechts-)Anwälten, z.B. Anwälte, die auf Wirtschaftsrecht,
Strafrecht usw. spezialisiert sind.
Chris

02.04.19 07:21
01.04.19 15:55
Stikkord: Automechaniker, Automobil-Mechatroniker, bilmekaniker, KFZ-Mechatroniker
Hva kalles en bilmekaniker på tysk?
Takk for svar:))

01.04.19 16:18
Automechaniker. Eller som det står i Wikipedia: Der Kfz-Mechatroniker/in (Deutschland)
beziehungsweise Automobil-Mechatroniker/in (Schweiz) bezeichnet den früheren Beruf
Automechaniker und ist ein Ausbildungsberuf.
Chris

01.04.19 15:10
Hei an das Forum,

wie übersetzt man:
Bitte den Rabatt vom Rechnungsbetrag abziehen.

Takk
Susanne

01.04.19 16:15
Vennligst trekk rabatten fra regninga / beløpet.
Chris

april 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned