juni 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.06.19 13:45, Geissler
Stikkord: påtegning, påtegningsark
Fragen (vor allem) an die Juristen:

Der Generalstaatsanwalt (Riksadvokat) hat die Einstellung eines Ermittlungsverfahrens durch die
Staatsanwaltschaft aufgehoben. Die genauen Gründe dafür werden in einem Schreiben des
Generalstaatsanwalts angegeben, das mit "Påtegningsark" überschrieben ist. Weitere Äußerungen
des Generalstaatsanwalts werden entsprechend als "påtegninger" bezeichnet.

Was könnte hier auf Deutsch passen? Erörterung? Das wörtlichere "Aufzeichnung" passt jedenfalls
hier nicht besonders.

30.06.19 20:55, BeKa de
Würde "Stellungnahme" passen?

01.07.19 10:32, Geissler de
Das passt gut, denke ich. Danke!

28.06.19 10:50, Vekara
Stikkord: Joyce_Rutherford
Ist die Übersetzung von dem deutschen Wort Hamsterrad "hamsterhjul"? Benutzt man es auch wie im
deutschen symbolisch, wenn man sich wie in einem Hamsterrad befindet?

28.06.19 13:28, Mestermann no
Es kommt vor, aber üblicher ist wohl "være i tredemølla".

28.06.19 07:33, Gundel Gaukelei
Stikkord: Dennis_Jones
Im Deutschen sagt man 'Drei Kreuze machen, wenn etwas überstanden ist (meistens was Unangenehmes)'
Kann das norwegische 'Kors på halsen'(?) in gleicher Weise verwendet werden?
Mvh RS.de

28.06.19 09:22, Wowi
Nein, das bedeutet "Ehrenwort".
Drei Kreuze machen: vielleicht trekke et lettelsens sukk (Seufzer der Erleichterung)

28.06.19 10:40, Oddy
" Kryss i taket" kann vieleicht passen.
Oddy

28.06.19 13:44, Gundel Gaukelei
Es ist ein Kreuz mit diesen Kreuzen :-)
Takk for svarene.
RS.de

27.06.19 22:31, Carl
Hei Forum,
sieht man im Norwegischen "gjennom et vindu" eller "ut av et vindu" oder nur "ut vinduet"? Finde
"ut av et vindu" komisch.
Vielen Dank for svar.

28.06.19 09:28, Wowi
Aus dem Fenster sehen: se ut (av) vinduet

Alle deine Formulierungen sind, je nach Zusammenhang, möglich. Sie bedeuten dann aber nicht
unbedingt "aus dem Fenster sehen"

30.06.19 12:33, Carl de
Vielen Dank!

27.06.19 12:05, Sandra1
Stikkord: preteritum futurum
Hei

In meinem Buch geht es gerade um preteritum futurum.

Als Beispiel ist angegeben: Hun ville ta førerkort.

Wie übersetze ich das? Sie wollte den Führerschein gemacht haben?

Wann benutze ich das?

Mein Lehrbuch hilft nicht weiter und auch aus google werde ich nicht schlau....

Danke euch!

27.06.19 12:30, Geissler de
Nein, das heißt einfach "Sie wollte den Führerschein machen".

Ich finde das Beispiel nicht gut gewählt, da der Unterschied zwischen Futur und Willensäußerung --
deises kann ville ja ausdrücken -- hier vollkommen unklar ist.

Besser: Hun skulle ha den første kjøretimen om noen timer.
Sie würde in einigen Stunden die erste Fahrstunde haben.

Preteritum perfektum drückt also aus, dass etwas zu dem Zeitpunkt, von dem (in der
Vergangenheitsform) erzählt wird, noch in der Zukunft liegt.

27.06.19 12:31, Geissler de
Preteritum futurum natürlich, nicht perfektum.

27.06.19 13:28, Sandra1
Danke Geissler.

An deinem Beispiel wird es klarer als an dem Beispiel aus Stein på stein.

:)

26.06.19 23:58, Trevor
Stikkord: halten von, synes om
Hallo forum.
Jeg sitter å tenker på om det vil være mulig på tysk å si "was hältst du von die wichtige dinge in
Leben" vil dette være det samme som på norsk er "hva synes du er di viktigste tingene i livet"

takk for svar

27.06.19 11:11, Sandra1
Was glaubst du /was denkst du sind die wichtigen Dinge im Leben.

Oder:

Was sind deiner Meinung nach die wichtigen Dinge im Leben.

27.06.19 11:58, Geissler de
Med vendingen "Was hältst du von ..." spør du etter en annens mening om noe, altså "hva synes du
om", f. eks.:

Was hältst du von dem neuen Zombiefilm von Jim Jarmusch? - Ich finde ihn langweilig.
Was hältst du Lakritze? - Lakritze? Pfui Teufel!

Merk forøvrig at von styrer dativ.

Den norske setningen din ville man på tysk uttrykt akkurat som Sandra gjorde.

28.06.19 20:57, BeKa de
Bei Geisslers Beispiel mit der Lakritze fehlt ein "von". -->

Was hältst du von Lakritze?

Die Frage "Was hältst du Lakritze?" ist grammatisch zwar auch korrekt, ergibt aber
einen etwas seltsamen Sinn... :-)

29.06.19 12:00, Geissler de
Danke für die Korrektur.

Richtig ist "Was hältst du Lakritze" aber meiner Meinung nach nur mit Komma. Und dann kann man zwei
ganz verschiedene Sätze bilden:

Was, hältst du Lakritze? Hva, er det lakris du holder?

Was hältst du, Lakritze? Hva er det du holder, lakris?

26.06.19 17:52, Kerstin.siemonsen
Hei.

Jeg leter etter tyske oversettelse av "alminnelige minimumsvedtekter".
Kan noen hjelpe meg?

Takk på forhånd.

Hilsen Kerstin

27.06.19 12:39, Fosshaug de
(gesetzlich vorgeschriebene) Mindestbestimmungen / Mindestanforderungen, gjerne i forbinnelse med
"an das Statut" som et selskap, en forening, en stiftelse må bestemme seg for.

28.06.19 10:24, Kerstin.siemonsen
Vielen Dank. Das hilft mir weiter. Nach ueber drei Jahren in Norwergen merke ich immernoch,
wieviel Wørter und Begriffe mir fehlen. Das mit dem Feinschliff in einer Sprache ist viel
langwieriger als ich gehofft hatte.

25.06.19 01:31, Trevor
Hei forum.

Hvis jeg ønsker å si "som er blitt foreslått" kan jeg da si eller skrive "wie vorgeschlagen sind
eller er det "wie vorgeschlagen ist" Hvordan vet jeg om jeg skal bruke sind eller ist?

25.06.19 10:21, Geissler de
Leddsetningen "som er blitt foreslått" kan tolkes på to forskjellige måter. Det kan være en
relativsetning eller som sammenligning. Men usansett må dubruke en eller annen form for "werden"
som hjelpeverb.

I første tilfelle, f. eks. i "Vi må straks iverksette tiltakene som er blitt foreslått", blr det
på tysk slik:
Wir müssen die Maßnahmen, die vorgeschlagen worden sind / wurden, schnell umsetzen.

Her er det "sind" eller "wurden", fordi det viser tilbake til "Maßnahmen", som er flertall.
Om du bruker "worden sind" eller "wurden", kommer an på kontekst og stilnivå.

Dreier det seg om en sammenligning, kan det f. eks. bli "wie vorgeschlagen wurde / worden ist".
Merk at det alltid er entall her, fordi det ikke er noe substantiv som det refereres til.

27.06.19 00:03, Trevor
Ok.Er litt vanskelig for meg med all grammatikken her men kan jeg for eksempel da skrive: Ich habe
eine par Fragen wegen die abschaffung von der Solidaritätszuschlag die von der FDP vorgeschlage
wurde eller vorgeschlagen worden sind? Takk for svar

27.06.19 12:06, Geissler de
Ich habe ein paar Fragen zur Abschaffung des Solidaritätszuschlags, die von der FDP vorgeschlagen
worden ist.

Noen anmerkninger:
- Det heter alltid "ein paar", uansett kjønn eller flertall
- Etter Fragen passer preposisjonen zu bedre.
- Abschaffung er et substantiv --> stor forbokstav.
- von styrer dativ, derfor må det hete von dem --> vom. I skriftlig tysk bruker vi imidlertid
heller genitiv enn en konstruksjon med von i slike tilfeller.
- Abschaffung er entall, og relativpronomenet die refererer til dette ordet. Derfor er det
også entall, og det blir ist, ikke sind.

27.06.19 22:07, Trevor
Takk for hjelpen.Veldig lærerikt.

23.06.19 12:59, Sandra1
Hei

Heute habe ich eine grammatikslische Frage....

Ich lerne schon den ganzen Vormittag Satzbau generell und speziell Leddsetninger.

Nun bin ich bei den som-setninger angekommen....Und glaube sogar alles bis hierher verstanden
zu haben.

Meine einzige Frage dazu: Gehe ich recht in der Annahme, dass som-setninger immer auch
leddsetninger sind?

Danke euch vorab + allen einem schönen Sonntag

23.06.19 13:39, Wowi
Wenn "som" Relativpronomen ist, dann ja.
Wenn "som" Vergleichspartikel (wie, als) ist, dann nein.

Beim Relativpronomen auf die Zeichensetzung achten:
Wenn der Relativsatz zum Verständnis notwendig ist, dann wird er mit Komma abgeschlossen (oder
Punkt). Es kommt jedoch, anders als im Deutschen, kein Komma vor som.
Beispiel: Heinzelnisse er en nettside som er til stor hjelp for mange.
Wenn der Relativsatz nicht notwendig ist, wird er in Kommata eingeschlossen (oder Punkt am Ende).
Beispiel: Heinzelnissen, som nå bare kan brukes innlogget, er en nettside til stor hjelp for mange.

23.06.19 14:19, Sandra1
Vielen Dank für deine gute Erklärung Wowi!

22.06.19 15:28, Mestermann
Til forumets brukere

Moderatorene vil nå be forumeierne om å lukke forumet for andre enn innloggede brukere. Vi vil gi beskjed i god til før dette
evt. skjer. Inntil videre oppfordrer vi alle om å registrere seg med brukernavn. Det er enkelt, det er gratis og det medfører ikke
at man havner på noen e-postlister el.l.

22.06.19 17:31, Nicole de
Synd, men forstårlig...

22.06.19 20:16, Heiko de
Nye innlegg kan fra nå av kun skrives av innloggede brukere. Påmelding er gratis og e-post
addressene har aldri blitt gitt videre til andre. Etterhvert skal vi også se på andre
innloggingsmuligheter (f.e. google/facebook ID).

Jeg håper det vil forumet gjøre mere oversiktlig og lette moderatorenes jobb.

Hilsen,
Heiko

22.06.19 12:16, Sandra1
Stikkord: Präpositionen
Hei

Mein Lehrbuch schreibt:
Vi må bli flinkere til å spise sunn mat.

Wieso ist til hier die Präposition der Wahl? Ich hätte wahrscheinlich i benutzt.

Danke euch für die Hilfe!

22.06.19 12:23, Mestermann no
Man braucht til bei Verben in Infinitiv:

Flink til å leke
Vi setter oss til å spise
Han kom til å tenke på henne

Es gibt leider kein "wieso", sondern nur ein "so". :-)

22.06.19 12:31, Sandra1
Danke dir

:) :) :)

22.06.19 12:14, mbakkel2
Stikkord: Amt, DDR, Materialwirtschaft, politiske institusjoner, titler
Hei! Jeg leser en del artikler om DDRs regjeringer nå. «Wirtschaft» betyr jo blant annet «økonomi»,
men «Wasserwirtschaft» betyr «vannforvaltning» og «Nahrungsgüterwirtschaft» betyr
«næringsmiddelindustri», ikke sant? Wolfgang Rauchfuß var «Minister für Materialwirtschaft» i DDR.
På engelskspråklig Wikipedia oversettes dette til «Minister of Materials Economics». Er det korrekt
å oversette dette til «Minister for materialøkonomi», «Minister for materialforvaltning» eller har
andre et annet alternativ? I DDR hadde man også «Amt für Information beim Ministerpräsidenten der
DDR», «Amt für Preise» og «Amt für Jugendfrageni». Jeg vet ikke om det finnes offisielle norske
oversettelser på disse statlige institusjonene, men hva ville andre ha oversatt «Amt» med? På
forhånd takk.

22.06.19 12:22
Amt = kontor eller direktorat, tror jeg.

22.06.19 12:36, Mestermann no
Wirtschaft er egentlig uoversettelig. Det kan bety en lang rekke ulike ting, som økonomi, forvaltning, næringsliv oa.

Man må derfor i hvert enkelt tilfelle finne de tilsvarende norske begrepene som passer best. Noen 1:1 offisiell oversettelse
finnes ikke. For å finne ut hva man skal kalle en "Minister für Materialwirtschaft" på norsk, må man ikke spørre her i forumet.
Man må finne ut hvilke oppgaver vedkommende minister hadde, altså hva som er ment med "Materialwirtschaft". Deretter kan
man oversette selv: Statsråd for råstofforvaltning, statsråd for materielle ressurser osv.

Det samme gjelder for Amt. Det kan bety en lang rekke ting, embete, kontor, direktorat, myndighet, byrå, offentlig instans,
stilling, oppgave oa. Det finnes ingen offisiell norsk oversettelse. Også her må man i hvert enkelt tilfelle finne de norske
begrepene som synes å passe best:

Amt für Jugendfragen kan oversettes med kontoret for ungdomsspørsmål, direktoratet for ungdomsspørsmål, den offentlige
myndighet for ungdomsspørsmål osv osv.

21.06.19 10:51
Hallo liebes Forum

Man sagt ja "jeg har det bra"

Worin liegt der Unterschied (in Verwendung + Bedeutung) zwischen bra, bare bra, und godt?

Danke allen vorab.

21.06.19 22:41
Die Ausdrücke sind im Wesentlichen synonym. Bare ist noch eine Verstärkung.

22.06.19 12:24
Hm, schade ich dachte es gäbe zB einen Unterscheidungshilfe wann man bra und wann man godt
benutzt.....

:(

22.06.19 13:42
Nein, wie auch nicht zwischen mir geht es gut und mir geht es prima, fein oder englisch I’m fine, good, usw.

22.06.19 19:40
Trotzdem danke 13:42

21.06.19 10:46, Sandra1
Stikkord: imperativ
Guten Morgen,

Mir ist bekannt, dass der Imperativ aus dem Infinitiv minus e am Ende gebildet wird.
Wie ist das bei Verben wie spørre? Ist spørr ( mit doppeltem r) oder spør (mit einfachem r) dann
der Imperativ?

Danke euch, Sandra

21.06.19 11:46
Es muss "spør" heißen.

Du kannst das ganz leicht rausfinden, wenn du hier im Wörterbuch "spørre" (oder eben prinzipiell
den Infinitiv) nachschlägst, dann auf "DP" neben dem Wort klickst und dann auf das blau
hinterlegte "verb" nach dem Eintrag. Dann bekommst du eine Übersicht angezeigt über die Beugung des
Verbs.

Hilsen,
Anke

21.06.19 11:54, Sandra1
Vielen Dank Anke!

Jetzt benutze ich Heinzelnisse schon so lang, aber diese Funktion kannte ich noch nicht ....

20.06.19 16:37
Hei

Kann ich "det holder lenge" verstehen als das reicht völlig?

Kontext:
Ich habe einem Freund 2 Formulierungen geschickt, die wir in eine Hochzeitskarte schreiben könnten.
Bezüglich des einen Textes bekam ich die Antwort: det holder lenge !

Danke euch, Rudi

20.06.19 20:36
ja

20.06.19 20:45
Danke

20.06.19 11:44
Stikkord: et, ett
Hei

Ich lese gerade folgenden Satz:
Jeg har bodd her i et år.
Müsste dort nicht stehen Jeg har bodd her i ett år?

Danke Ulrike

20.06.19 12:36
Je nachdem ob man die Anzahl oder das Jahr betonen möchte.

20.06.19 12:40, BeKa de
Jein. Beides geht, hat aber nicht exakt die gleiche Bedeutung. "Et" ist der
unbestimmte Artikel, "ett" das Zahlwort. Da sich das im Schriftdeutschen nicht
voneinander unterscheidet, ist es vielleicht am besten, den Unterschied mithilfe der
englischen Sprache zu erklären:

"Et" entspricht engl. "a/an"; "ett" entspricht engl. "one".

Wenn du also ausdrücken willst, dass du seit einem Jahr (und nicht seit einer Woche
oder einem Monat etc.) irgendwo wohnst, nimmst du "et". Wenn du ausdrücken willst,
dass du seit (genau) einem Jahr dort wohnst (und nicht seit z. B. zwei Jahren),
nimmst du "ett".

Ich hoffe, ich konnte dir den Unterschied verständlich machen.

Gruß
Birgit

20.06.19 12:47
Danke für die super Erklärung Birgit

20.06.19 13:15
Auch ett års tid ( so ungefähr ein Jahr ).

20.06.19 11:09
Hei

Wir bereiten uns im Kurs auf eine erste kleine Norwegischprüfung vor. Hierfür habe ich
Grammarik gelernt und diese erst nach der Erklärung eines lieben Bekannten verstanden. Nun
möchte ich mich mit einen kleinen aber netten Zweizeiler bei ihm bedanken.

Vielleicht könnt ihr schauen ob alles korrekt ist:

For en aha opplevelse når noen med sin fantastiske erklæring sørger for at det går et lys opp for
meg mens jeg pugger norsk grammatikk!

....fremdeles på veien til norskprøven.....

Soll heissen:
Was für ein aha Erlebnis wenn jemand mit seiner prima Erklärung dafür sorgt, dass mir ein Licht
auf geht, während ich norwegische Grammatik büffel.

....weiterhin auf dem Wege zur Norwegischprüfung.....

20.06.19 12:14, Mestermann no
aha-opplevelse mit Bindestrich (wie auf Deutsch nie getrennt schreiben).
Erklärung = (hier) forklaring, nicht erklæring. Auf Norwegisch trennt man zwischen "forklaring", wo einem etwas beigebracht
wird, und "erklæring", wie in einer offiziellen Aussage od Beschluss, z.B. krigserklæring.

På veien til norskprøven ist an und für sich in Ordnung, aber geläufiger als fester Ausdruck ist wohl "på vei til norskprøven".

20.06.19 12:21
Danke für deine Hilfe Mestermann

Ich freue mich sehr, dass der Rest korrekt ist :)

19.06.19 13:35, prach
"Vi er glade for å ha kommet i mål med de nye varebilene"

Dieser Text stammt aus einer Stellungnahme des Pressesprechers anlässlich des Kaufs von neuen
Transportern. Wie ist denn "å ha kommet i mål" hier zu verstehen? Im Sinne von "dass wir den
geplanten Kauf abgeschlossen haben"?

19.06.19 14:57
"Wir sind froh, mit unseren neuen Lieferwagen am Ziel zu sein". Was mit "am Ziel sein" gemeint
ist, bleibt in Deinem Zitat offen: Vertragsabschluß, Inbetriebnahme, das Erreichen bestimmter
Kosten- oder Verbrauchsziele". Das und einiges Mehr sind denkbar.

18.06.19 11:05
Stikkord: teger, tæger, tåg, vidje
Hei,
Hva betyr 'seige som teger' i setningen (det handler seg om en gammel dame): 'årene sto ut
under huden, seige som teger.'
Hva er 'teger'? I ordboken leser jeg: 'Wantzen'... Er det sånt man pleier å si det på norsk?

Takk for hjelpen!

18.06.19 11:53
Wanze (ohne t) ist eine korrekte Übersetzung von tege. Etymologisch näher liegt allerdings "Zecke"
(niederdeutsch "teke"), und das Bild einer mit Blut vollen Zecke passt auch ganz gut zum Aussehen
von åreknuter.

18.06.19 12:27
Hier dreht es sich um etwas ganz anderes.
En teger ist ein Weidenzweig ( zum Kobflechten - sehr zäh.)
( Isch gar koi Zeck )
Oddy

18.06.19 14:02
Ich fand Wanze selbst ziemlich komisch in diesem Vergleich. Aber es ist auch komisch, dass ich
'teger' (als 'Weidenzweig') in keinem einzigen Wörterbuch finde...
Danke für die Antworten.

18.06.19 16:04
Oddys tolkning høres sannsynlig ut. Men Weide heter på norsk "vidje". Teger", (fra lavtysk)
har betydningen "insekt" (Heteroptera)
I en tysk-dansk ordbok er Wanze oversatt med tæge.
Den Danske ordbog har tæge med betydning 1. =Skovflot (norsk skogfflått) 2.(zoologi)insekt
(Heteroptera)

Er det vanlig på norsk å bruke ordet teger om vidjekvist?

(Kanskje er teger er feilskriving for "tein" =kvist, renning, misteltein?
I den forbindelse kommer jeg i hug norrøn mytologi og Balders død.
https://www.norron-mytologi.info/myter/baldersdod.htm)

18.06.19 16:11
Selvkorrektur :
Det heter ikke en teger, men en tåg.
Tåg-tågen- tæger ( teger )
Oddy

18.06.19 18:08, Mestermann no
Vi må skille mellom det ordet som betyr trevler eller grener av en rot, nemlig tæger (noen ganger skrevet teger, som i
setningen det spørres o), og det ordet som betegner en insektart, teger.

I setningen "seige som teger" er det selvsagt rottrevler som er ment. Entall er en tåg, tågen, flertall tæger, tæge(r)ne.

En vidje, derimot, kommer ikke fra roten på et tre men en myk kvist fra et tre, gjerne fra vierslekten.

18.06.19 21:17
Hva heter trevler/greiner av ei rot (tæger) på tysk?

18.06.19 22:37
En tåg- ein verästelter Teil von einer Baumwurzel.

17.06.19 12:58
Stikkord: Alleswissender, allvitende, allviter, allwissend, Allwissender
Hei.
I Ordbok står "allvitende" som "allwissend". Men-allviter er ikke med. Heter det "Ein Allwisser",
eller finns det et bedre uttrykk?

Perkins

17.06.19 13:04
Uttrykket er "Alleswisser"

17.06.19 18:35
Allwissender

17.06.19 22:21
Allwissender er en betegnelse for Gud.

18.06.19 01:06, Mestermann no
Ja, her må man skille mellom hva man mener.

Allvitende som adjektiv, som i "så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende", er allwissend, som substantiv "der
Allwissender", "den allvitende", og betyr altså Gud.

En allviter betyr på norsk en person som vet alt eller svært mye på flere områder: "Leonardo da Vinci var en allviter".

Ein Alleswissender på tysk betyr derimot er person som tror han vet alt, en besserwisser, en som alltid skal ha rett. Ein
Alleswissender brukes nedsettende om noen som har slike trekk.

Man kan altså ikke oversertte en allviter med ein Alleswissender, man må enten kalle vedkommende eine allwissende Person,
eller bruke omskrivninger.

18.06.19 03:05
der Allwissende (Gud)
das Universalgenie, der Universalgelehrte (da Vinci)
Alleswisser = ordet eksisterer ikke på tysk (iallfall ikke offisielt, om det noensinne skulle bli
brukt da i betydningen gitt av Mestermann)
allwissende Person = ingen god oversettelse trolig for allviter, om Da Vinci er en allviter, men
det finnes en såkalt
"allwissender Erzähler" som fagbegrep i literaturvitenskapen, se
https://de.wikipedia.org/wiki/Erz%C3%A4hlperspektive. Hva nå mere det blir på norsk - den
"allvitende forteller" kanskje? (
https://www.studienett.no/norsk/novelleanalyse/oppskrift/fortellermaate-fortelle...
)

18.06.19 03:10, Mestermann no
Alleswisser eksisterer i høyeste grad på tysk i den betydningen jeg har angitt:
https://www.duden.de/rechtschreibung/Alleswisser

En "allwissender Erzähler" kalles i litteraturvitenskapen ganske riktig fof "allvitende forteller".

18.06.19 03:17
Nei, det gjør ikke det.
For du skrev faktisk ikke "Alleswisser" (som jeg helt automatisk gjorde), men "Alleswissender". Og
det ordet eksisterer ikke.

18.06.19 08:22
Men rett skal være rett. Idet jeg ubevisst rettet på det gale ordet du brukte, bommet jeg jo selv.
Faktisk mente jeg også ordet "Alleswisser", skjønt jeg i utgangspunktet ville skrive
"Alleswissender" hvis ikke-eksistens jeg for sikkerhets skyld både hadde sjekket i Duden og Google.
Slik bommet vi begge. Du mente vel å skrive "Alleswisser", men skrev "Alleswissender" i stedet og
jeg ville egentlig skrive nettopp det, men skrev Alleswisser. Og dermed bommet jeg faktisk sågar to
ganger. For jeg var faktisk overbevist om at også det ordet ikke eksisterte. Jeg mener fortsatt at
selv "Alleswisser" ikke akkurat er et hyppig ord selv i sin ironiske betydning. Men uomtvistelig
finnes jo ordet som påvist av deg.
Jeg ville anbefalt ordet Universalgelehrter eller Universalgenie om en norsk allviter (om det ordet
brukes om Da Vinci og lignende), ikke ordet "allwissende Person". Det sistnevnte forekommer snarere
som "allwissender Erzähler" - latinsk-engelsk: omniscient narrator - og antakeligvis "allvitende
forteller" på norsk (?).

18.06.19 08:41
Hele eksempelet viser atter en gang for meg hvor krevende det å kunne et språk egentlig er.

For bruker en alminnelig dannet tysker navnet Da Vinci så klinger helt automatisk ord som
Universalgelehrter eller Universalgeni i hodet til ham.

For det er disse ordene han sikker omtrent hundre ganger før han har hørt Da Vinci eller Goethe
eller Newton bli omtalt for å være.

De ordene er på en måte fast tilkoblet i hjernen med hverandre. Nesten på en kjedelig måte.

Lite overraskende finner man her https://de.m.wikipedia.org/wiki/Universalgelehrter også Da Vinci
nevnt som det eksemplet på en Universalgelehrter. Også ordet Universalgeni forklares i selve
sammenhengen.

Men hvordan i all verden skal en som lærer seg et fremmedspråk klare å innprente seg alle disse
forbindelser av ord på kryss og tvers? Med ironiske og seriøse undertoner tilmed. Det er jo den rene
vanvidd :-(!

18.06.19 10:26
der Wahnwitz - (det) vanviddet

18.06.19 12:54
Ja, det skjære vanvidd! sukk

19.06.19 16:13, Mestermann no
Det retoriske og ustanselige klagingen og sukkingen om at det er vanskelig å holde styr på alt når man lærer seg et
fremmedspråk, kan man fremsette overfor sin ektefelle, psykolog el.l. :-)

20.06.19 00:34, BeKa de
Böse, Mestermann, böse!

20.06.19 07:45
Jeg tror ikke 12:54 klarer å la være å sutre som en unge.

Nå har vedkommende misbrukt forumet i årevis istf. å skaffe seg en lærer. Er det mulig å utelukke denne typen?

16.06.19 22:38
Hallo,
"Wäsche aufhängen" habe ich im Wörterbuch gefunden, aber das Ganze muss ja irgendwann wieder runter
von der Leine... Was heißt "Wäsche abnehmen"? Irgendwas mit "ta", vermute ich, aber mit welcher
Präposition??

Kann mir jemand weiterhelfen? Nicht dass es wichtig wäre, aber ich wüsste das schon gern...
Abendliche Grüße
Ines

16.06.19 22:41
Ta ned klesvasken.

17.06.19 08:15
Vielen Dank!

16.06.19 12:13
Stikkord: å tore
Hallo!

Mein Norwegischbuch (stein på stein) schreibt: Hun tør ikke gjøre dette alene.

Muss es nicht å gjøre heißen?

Ulrike

16.06.19 12:26
Nei, du kan si begge deler. Det finnes noen hjelpeverb der det går an å sløyfe "å":

Jeg pleide (å) skrive en del ting i forumet.
Jeg turte ikke (å) skrive det.

Det finnes flere men jeg kommer ikke på de(m) nå...

16.06.19 13:04
Danke dir 12.26

Kann man beispielsweise eine Liste mit den ensprechenden Verben einsehen?

16.06.19 13:27
Det går sikkert an. Men jeg kan ikke være behjelpelig med en sånn der liste. Spørsmålet ditt har
allerede vært omdiskutert mange ganger på Heinzelnisse så du kan kanskje finne tilsvarende tråder
ved å leite etter "å tørre" (= tore) og "å pleie" i arkivet.

16.06.19 13:30
Eller så må du nesten vente til Mestermann er tilbake...

16.06.19 14:59
Danke, die Posts werde ich mir anschauen!

16.06.19 18:30
Setningen «Hun tør ikke gjøre dette alene.» er grammatikalsk korrekt. Grunnen er at «tør» på
norsk er et modalt hjelpeverb. Når modale hjelpeverb i presens eller preteritum står foran en
infinitiv, står alltid infinitiven uten å. Samme regel gjelder også for modale hjelpeverb på
tysk, men på tysk er ikke wagen et modalt hjelpeverb.
Å tore -tør-torde-har tort eller å tore-tør-turte-har turt
Eks. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt. Han torde ikke svare.

16.06.19 18:48
Mener du (å) si at det er feil å bruke tørre sammen med "å"?

16.06.19 20:09
Danke 18.30 für die gute Erklärung!

16.06.19 20:21
Ja,jeg mener å si at det er feil å skrive infinitivsmerket "å" foran hovedverbet "gjøre" i
setningen "Hun tør ikke gjøre dette alene." "Stein på stein" skriver heller ikke med "å."! Noen
flere eksempler: De tør ikke forstyrre henne. Han torde nesten ikke puste.

16.06.19 20:54
tore er ikke et rent modalt hjelpeverb, men har ofte en slik funksjon. NAOB har eksempler til de
forskjellige kategoriene av tore, med og uten infinitivsmerke:
https://www.naob.no/ordbok/tore_1

Bokmålsordboka
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tore&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk...
har dette eksempelet: (ikke) tore å gjøre noe
med infinitvsmerke.

20:21 er litt for kategorisk ved å si at "Hun tør ikke å gjøre dette alene" er feil.

16.06.19 22:32
Jeg oppfatter «ikke tørre å gjøre noe» som nevneform i Bokmålsordboka. Det er dermed ikke sagt
at man skal skrive å foran hovedverbet når man bruker tør/torde som hjelpeverb.

Punkt 1 NAOB. Gitt tør/torde som hjelpeverb. Atten eksempler i NAOB står uten å når
hovedverbet står i infinitiv. Det er bare tre eksempler med å:

- «det å tore forfekte en mening» (Gabriel Scott) Her fungerer infinitiven «å tore» som et
underledd til «det». Merk at det ikke står infinitivsmerke «å» foran infinitiven "forfekte".

-"hvem kunne tørre å la en hel vinbutikk stå åpen og ubevoktet?" (Arne Olav Brundtland)
Her står «tørre å la». La er ikke hovedverbet i setningen.

-"han måtte bare innse at han fryktet dem, og ikke torde å påtale en elev som stønnet over hans
undervisning" (Dag Solstad: Genanse og verdighet 34 1994)
Forfatter Dag Solstad skriver «torde å påtale». Det er dermed ikke sagt at setningen er
grammatikalsk korrekt.

16.06.19 23:18
Dette skriver språkrådet:
https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/sloyfing-av-infinitivsme...

Spesialtilfelle: tore

Etter tore nyttar ein ikkje å når tydinga er ‘kunne’, altså i ordlag som «Om eg tør be» (vanlegare
på bokmål enn på nynorsk). Her fungerer tore meir som eit modalt hjelpeverb. Når tore tyder ‘våge’,
kan ein nytte å eller la det vere: «Eg tør ikkje (å) gjere det».

17.06.19 06:47
Mange takk for den utførlige forklaringen (ikke trådstarter). Men dette er jo helt forferdelig så
innfløkt er det.
Med tanke på hvilke grove feil nordmenn ofte gjør og med tanke på hvor sjelden denne "om jeg tør
spørre" tror jeg nesten man kan forenklende si at tørre både kan brukes med og uten "å". Nettopp som
jeg skrev det tideligere i denne tråden.
Trådstarteren spurte jo om flere sånne ord.
Jeg kom inntil nå på

- pleie (å) gjøre
- mene (å) gjøre

Er det noen flere?

17.06.19 11:26
Vielen, vielen Dank für die prima Erklärungen zu meiner Frage

Ihr habt mir super gut geholfen

Ulrike

15.06.19 23:04
Jeg mener å huske at man kan si noe som "et løfte gitt" i betydning av et "gitt løfte":

"Man må innfri et løfte gitt".

Eller tar jeg feil?

16.06.19 14:54, Mestermann no
"Et løfte gitt" er et fast uttrykk, men det er nokså alderdommelig.

16.06.19 15:53
Vielen Dank! Mente å ha lest det noe sted. Om det er så alderdommelig skal jeg ikke skrive det men
bytte på ordene.

15.06.19 21:09
Er det egentlig riktig med:

"Det har fantes hundretusenvis av historiske bygninger som har blitt ødelagt".

Jeg ville jo sagt: "Det har funnes hundretusenvis av historiske bygninger som har blitt ødelagt."
eller "Det fantes hundretusenvis av historiske bygninger som har blitt ødelagt"

16.06.19 14:52, Mestermann no
"Det har fantes" er ikke riktig. Dine to alternativer er de riktige.

16.06.19 15:47
Mange takk for bekreftelsen! Det ante meg. Jeg rettet allerede på feilen i meningsmotstanderens
innlegg. Da ble han sur og mente det var verre med manglende språkforståelse enn noen grammatikalske
småfeil bare en tysker kunne være så smålig å rette på. Men "har fantes" er da vel ingen småfeil?!

16.06.19 21:36, Mestermann no
Nei, det er og blir en ganske stor feil. Verbet bøyes slik:

finnes - fantes - har funnes.

17.06.19 01:03
Mange takk!

18.06.19 08:14, BeKa de
Nur eine kleine Randbemerkung:

"Det har fantes" hört sich nach einem Fehler nach "amerikanischem Muster" an. So
gibt es sehr viele US-Amerikaner, die "we should have went" statt "we should have
gone" sagen.

Gruß
Birgit

18.06.19 11:55
Oder es ist ein Editierfehler. Es gibt allerdings erstaunlich viele Treffer für "har fantes".

22.06.19 00:47, Mestermann no
Det er nok en relativt normal feil, som skyldes at folk blir usikre. Funnes er en supinum-form, og brukes sjelden. Den støter
mot mønsteret for bøyningen av endel vanlige refleksive eller passive verb, som "hørtes", "syntes". Tilsvarende feil er f.eks.
"har ventets" (har ventes).

14.06.19 08:20
Du bør vel også spørre din kritiker om å konkretisere kritikken, slik at du har noe konkret å
forholde deg til.

14.06.19 20:31
Skal bli! God idé!

14.06.19 00:02
Stikkord: Språkføring i norsk
Den norske språkføringen min har blitt kritisert i et norsk forum! What to do about that? Hvordan
forbedrer man sin språkføring? Hva er det for noe i det hele tatt???

14.06.19 08:01, Mestermann no
Språkføring er måten man bruker språket på. Man forbedrer sin språkføring ved å øve seg. Så bare fortsett.

14.06.19 20:29
Mange takk. Tolker det slik at dårlig språkføring er mindre ille enn det å være dårlig i norsk!? Hun
muligens gikk ut fra at jeg var norsk og skrev et dårlig norsk for å være en nordmann? Da er det
ikke helt så ille :-/. Men antakelig mangler det fortsatt mye om jeg blir kritisert for dårlig
språkføring fullstendig ut av det blå!

15.06.19 01:49, Mestermann no
Poenget er at når man forlater et læringsforum som Heinzelnisse og begynner å bruke norsken sin mer og mer praktisk, så
oppstår nye utfordringer og problemer. Dem kan man bare løse selv. Man skal huske at språk er et øvingsfag, og at man alltid
blir bedre. I et læringsforum er det begrenset hva man kan lære, i et diskusjonsforum lærer man mye mer.

15.06.19 14:58
Hmmm... har jeg da forlatt læringsforumet Heinzelnisse? Det er sant faktisk når jeg tenker litt over
det. I den siste tid har jeg knepen vært innom! Kanskje jeg ikke burde ha gjort det? Utdanningen min
i norsk er jo ikke på langt nær over ennå med tanke på alt det jeg grubler over til stadig.

16.06.19 15:17, Mestermann no
Du er utlært.

17.06.19 06:59
Det var trist om det var slik. Men det føles ikke sånn. Eller varierer kraftig. Det er dager der jeg
nesten ikke ser noen forskjell på min evne å uttrykke meg på norsk og tysk. Og så er det andre der
jeg faktisk sliter noe voldsomt. Nesten som om jeg hadde glemt alt igjen. Med jeg innrømmer at også
mine språklige ferdigheter i tysk kan variere voldsomt. Er jeg overtrøtt - og det er jeg ofte i de
siste årene - da kan selv det å finne de riktige ordene på tysk bli til en utfordring.

Mange takk for hjelpen.

13.06.19 19:31
Hvordan oversette
Die Ideen stehen einem schöpferischen Principe als ewige Musterbilder gegenüber, nach welchen es
die Welt und deren Dinge geschaffen habe.

Idéene blir sidestilt med et skapende prinsipp i form av evige mønsterbilder. Ut fra disse har
det skapende prinsipp skapt verden og tingene i den.

Noen alternative forslag?

13.06.19 21:18, Mestermann no
Hvem har skrevet dette?

13.06.19 23:57
Helt opplagt en flere hundre år gammel tysk tekst som forklarer Platons idélære...

14.06.19 00:00
Jeg synes forøvrig oversettelsen er toppen.

14.06.19 08:55
Det er lov å tvile på at oversettelsen er toppen. Uten mer kontekst eller kjennskap til Platons
idelære kan man komme til akkurat det motsatte. Istedenfor sidestilt er motstilt like mulig eller
ligger t.o.m. nærmere "gegenüberstehen".

12.06.19 14:52
Stikkord: Demonstrativpronomen, denne
Hei

In meiner Grammatik steht "nach denne steht das Substantiv in der bestimmten Form",

Gleichzeitig steht im Text aber "denne rett omfatter...."

Dort wurde nach denne aber nicht die bestimmte Form benutzt.

Wie ist das zu erklären?

12.06.19 15:04
Ich gehe davon aus, dass "rett" hier Recht und nicht Gericht (Essen) bedeutet.
Wie Mestermann weiter unten und auch in früheren Beiträgen erklärt hat, wird die einfach bestimmte
Form häufig benutzt, wenn es um etwas Abstraktes geht (Recht) und man sich formell ausdrückt. Auch
bei festen Begriffen wie "Det hvite hus".

12.06.19 15:53
Ja, die Beiträge habe ich gelesen, aber ich dachte bei denne, dette und disse sei das anders.

Ist es aber anscheinend nicht....

12.06.19 16:36
Ich wundere mich genau wie 15:53 auch, denn sind nicht dobbelt bestemmelse und
Demondtrativpronomen denne, dette 2 verschiedene Paar Schuhe?

12.06.19 19:25, Mestermann no
Bei denne und dette funktioniert die doppelte Bestimmung wie früher erklärt. Normalerweise steht das Substantiv nach denne
und dette in der bestimmten Form, also doppelt bestimmt.

Bei gewissen mehr formellen, feierlichen, literarisch-poetischen oder festen Ausdrücken, aber, kommt es vor dass das
Substantiv nicht in der bestimmten Form nach denne und dette steht (übrigens auch nach disse und visse):

All makt skal samles i denne sal (Motto des norwegischen Parlamentarismus)
Denne femte symfoni var så vellykket at det tok lang tid før han skrev en sjette
Etter disse ord skal jeg få be om å takke
Ifølge denne bestemmelse kan ingen skifte navn uten å levere søknad om det

usw.

13.06.19 11:08
Vielen Dank!

13.06.19 19:44
Tysk er et språk hvor det er enkelt å uttrykke både abstrakte og konkrete tanker.
Når tyskere i enkle og moderne norske grammatikker lærer at "i norsk bruker man
dobbeltbestemmelse", innebærer dette i et språkpolitisk og idéhistorisk perspektiv en implisitt
oppfordring til å avvikle (redusere) muligheten til å sondre mellom abstrakt tenkning (uten
dobbeltbestemmelse) og konkret tenkning (med dobbeltbestemmelse).
Putt gjerne en tysk setning inn i en Google translate og oversett samme setning både til norsk
og dansk og sammenlign deretter resultatene:
På dansk styrer Googles språkalgoritmer i favør av enkeltbestemmelse, på norsk styrer Googles
språkalgoritmer konsekvent resultatene i favør av dobbeltbestemmelse.
Men skal man uttrykke en abstrakt tankegang på norsk, er ofte den "danske" formen - som
samsvarer med tradisjonsbasert norsk (kikk gjerne på noen ulike, mer krevende tekster på
www.bokhylla.no - å foretrekke!
Dette er selvfølgelig krevende for utlendinger, men det er ihvertfall greit å være oppmerksom
på at det moderne dogmet "bruk alltid dobbeltbestemmelse" er utslag av en tankegang som ble
innarbeidet i norsk gjennom en byråkratisk og åndløs samnorskpolitikk.

15.06.19 16:34
"..en byråkratisk og åndløs samnorskpolitikk."
Mestermann sa at vi ikkje skulle karakterisere dei ulike variantane av norsk her på forumet.

16.06.19 21:37, Mestermann no
Den får stå under tvil, siden 19:44 har noen interessante betraktninger om forskjellen mellom enkelt- og dobbeltbestemmelse.

12.06.19 10:04
Stikkord: honnør, honnørbillett, Seniorenkarte
Hei, betyr "Honnør" ?

Bzw. Was bedeutet es auf Deutsch, in Verbindung mit einer Autofähre?

Unser Auto = 2 Voksen = 122 Kr. + 1 Bil a 165 kr.
Schwiegereltern = 1 Honnør = 28 Kr. + 1 Bil 165 KG.

Wodurch ergibt sich der Unterschied?
Evtl. Hybrid?

LG Janine (:

12.06.19 10:07
Hva betyr meinte ich:)

12.06.19 10:36, Mestermann no
Honnør (von Französisch honneur) ist kurz für honnørbillett = Seniorenfahrkarte.

10.06.19 13:10
Hei,
Ich bin totaler Norwegischanfänger, möchte aber trotzdem meinen beiden Norwegischlehrern ein
großes Lob für unseren ersten Kurs aussprechen.

Für die zum Blumenstrauß gehörige Karte brauche ich eine Formulierung:

Ihr seid einfach toll!
Dere var flotte!

Ist das so richtig? Wenn ich richtig aufgepasst habe, nutzt man in dem Fall die Vergangenheit, aber
wie drücke ich in fiesem Kontext das "einfach" aus?

Danke euch

10.06.19 14:26
Ich finde den Kontext zwar nicht so fies, aber einfach ist hier "bare".

10.06.19 15:20
Dere er fantastiske, rett og slett!

Zwar keine direkte Übersetzung aber mehr idiomatisch.

10.06.19 18:32
Hier sollte es aber auch darum gehen, dass der / die OP den Wortschatz und die
Ausdrucksmöglichkeiten benutzt, die nach einem ersten Kurs zur Verfügung stehen. Am Vorschlag "Dere
var (bare) flotte" ist so gesehen nichts auszusetzen.

11.06.19 11:39
Danke euch.
@ 18.32 rett og slett haben wir sogar schon gelernt :)

Aber hätte nicht 15.20 auch die Vergangenheit wählen müssen?

11.06.19 11:55
Hei???

Haben die Norwegisch-Lehrer nach dem Unterricht aufgehört "fantisk" zu sein? Dann sollte man die
Vergangenheitsform wählen,

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

11.06.19 12:07
@Claus Natürlich nicht, aber uns wurde gesagt, dass man, wenn mann etwas burteilt und somit zB.
sagen möchte "das ist toll" (das Bild, das Auto, das Buch...hier eben die Personen, die
Vergangenheit wählt.

Also zB. det var flott, den var flott, dere var flotte.

Und Bilder, Autos oder Bücher sind danach ja auch nicht weniger hübsch/toll.

Also nochmal die Frage an alle: Präteritum ja oder nein?

11.06.19 12:11
Beides geht. Wenn du die Vergangenheit wählst, bedeutet das nicht, das sie nun nicht mehr "flotte"
sind. Dieser Gebrauch ist idiomatisch, wie von dir erklärt.

11.06.19 23:06
Danke dir 12:11

15.06.19 19:52
Man kunne også sagt: "Dere er gjeve!" Jevnfør den kjente politiske oppfordringen: "Gjør Norge gjevt
igjen" som man i disse dager kan lese alle mulige steder.
"Storartet" ville også passet bra.

Jeg ville ikke brukt preteritum her. Men jeg er bare norsk-tysker så jeg kan ta feil.
Preteritum ville jeg brukt om ting som ligger i fortiden. Ok: Boken jeg fikk som gave var helt
nydelig. Genseren var også kul. Men når det gjelder mennesker så ser jeg ingen forskjell på norsk og
tysk:

Dere var gjeve = Ihr wart toll.
Dere er storartet = Ihr seid großartig.

Når man sier at en presang var fin så mener man at man gledet (fortid) seg da man fikk den.
Det er det som ligger bak ville jeg rent følelsesmessig sagt.

15.06.19 20:03
Når du får en presang, kan du godt si: den var da fin!

09.06.19 11:00
Hallo

Ein Foto benötigt eine Überschrift.

Sehnsucht nach Norwegen.
Übersetze ich das mit lengsel etter Norge

Oder ist es weniger substantivisch gebräuchlicher?
Jeg lengter etter Norge/ ich sehne mich nach Norwegen

Vorab DANKE!

09.06.19 12:07, Mestermann no
Versuch mal mit Norgeslengsel.

09.06.19 19:28
Danke

09.06.19 10:27, Sandra1
Guten Morgen

Vorgestern habe ich eine Frage zur dobbelt bestemmelse gestellt.

Dabei habe ich gelernt dass man den voran gestellten Artikel bei de politiske partiene nicht
weglassen kann.

Heute lese ich aber in Stein på stein:
Jeg blir ofte spurt hva den alvorligste form for brudd på menneskerettigheter i dagens verden er.

Nach der Erklärung von vorgestern müsste dort stehen "hva den alvorligste formen".....
Ist das somit ein Fehler im Buch?

Danke euch!

09.06.19 11:49, Mestermann no
Liebe Sandra, ich bitte um Entschuldigung dafür, dass ich wegen Eile auf Norwegisch Deine Frage beantworte:

Du kan lese innlegget mitt påny, så kanskje blir det klarere for deg når man bruker enkelt og når man bruker dobbelt
bestemmelse, men jeg skal forsøke å gjøre det enklere:

Dobbelt bestemmelse er den vanligste og mest uformelle måten å uttrykke seg på, når man setter et adjektiv foran et
substantiv: Den snille mannen, den pene hesten, den alvorligste formen, det lange brevet. Dette kan du nesten alltid bruke.

Imidlertid bruker vi enkel bestemmelse i mer formelle og prinsipielle sammenhenger:
– som i navn på institusjoner: Det norske Storting, Det Kongelige Slott, Det Kongelige Utenriksdepartement, Den norske
Nobelkomite, Det tredje rike osv.
– som i overordnede, faste begreper: den ukjente soldat, den stille uke (= påsken), det gode liv, det moralske imperativ, den
lyse årstid, Det nye Testamente, de ti bud osv.
– som i mer formelle kategorier, gjerne i mer akademisk eller vitenskapelig eller juridisk språk: den moralske svekkelse, den
femte planet innenfra, det første fenomen vi kan iaktta, o.l.

I denne siste kategorien faller nok "den alvorligste form for brudd på menneskerettigheter", som kanskje er et utsagn fra en
jurist eller politiker. Her bruker vedkommende enkelt bestemmelse av stilistiske grunner, for å gjøre det allment og formelt.

Imidlertid er tilfellet du spør etter en overgangsform. Her ville jeg si at det vil være like riktig å bruke enten enkelt eller dobbelt
bestemmelse. Ingen av delene er feil.

Håper det er litt klarere for deg nå!

09.06.19 12:06, Sandra1
Vielen, vielen Dank für deine erneute Erklärung Mestermann! Ich denke ich habe es nun
verstanden :)

Im Übrigen finde ich es prima, dass deine Erklärungen in norwegischer Sprache geschrieben sind

09.06.19 12:28
Det finnes også et annet syn på enkel og dobbel bestemmelse. Språkrådet mener at enkel
bestemmelse er en dansk form som bør unngås.

https://www.sprakradet.no/globalassets/klarsprak/spraklige-
retningslinjer/sisprakprofilendelig_versjon.pdf
Side 12/43
«Skriv heller «dette brevet» enn «dette brev»
Bruk såkalt dobbel bestemmelse som i «dette brevet» og «denne loven» når du skriver.
Unngå de danske formene med enkel bestemmelse som i «dette brev» og «denne lov».

Eksempler på enkel bestemmelse
På baksiden av dette brev
Vi sender derfor kravet til den regnskapspliktige enhet i første omgang

Eksempler på dobbel bestemmelse
på baksiden av dette brevet
Vi sender derfor kravet til den regnskapspliktige enheten i første omgang.»

09.06.19 12:37
Det er ikke noe i dette som motsier hva Mm skriver.

09.06.19 13:13, Mestermann no
Språkrådet har selvsagt helt rett i at overdreven bruk av enkeltbestemmelse ikke er god norsk. Det virker unødig formalistisk
og oppstyltet, noen ganger uklart, som i "på baksiden av dette brev". Norske stilprinsipper tenderer mot enkelhet og klarhet.

Det er imidlertid noe annet enn å hevde at enkeltbestemmelse ikke er en forekommende, levende form på norsk. Jeg forsøkte
å forklare Sandra forskjellen mellom enkelt- og dobbeltbestemmelse slik de faktisk er i bruk.

Ut over de kategoriene jeg nevnte (navn, titler, faste begreper, vitenskapelige distinksjoner osv.), kan vi se på følgende
eksempelsetninger:

Han har informert alle berørte parter om sin endelige beslutning
Hun har tatt alle relevante argumenter i betraktning før hun nådde sin nyeste konklusjon.

Man kan selvsagt godt skrive disse om til dobbeltbestemmelse:

Han har informert alle de berørte partene om den endelige beslutningen sin
Hun har tatt alle de relevante argumentene i betraktning før hun nådde den nyeste konklusjonen sin.

– men som man vil se, blir ikke setningene nødvendigvis klarere eller "norskere" av at man gjør dem lengre ved å bruke
dobbeltbestemmelse hele veien. Ofte vil setninger med mange dobbeltbestemmelser virke hakkete og innfløkte. Språket
tenderer alltid mot forenkling, og det kan neppe unngås (og er neppe heller ønskelig) at folk vil foretrekke å skrive den kortere
og enklere formen. God stil vil her være å variere og bruke nøtta.

09.06.19 13:20
Hvis vi skulle avskaffe alt som er dansk i norsk, ble det ikke stort igjen.

09.06.19 13:43
Norsk er et noe svakere syntetisk språk enn dansk. Det har vært en historisk tendens til at norske språkvitere har villet gjøre
norsken enda mindre syntetisk ved å bytte ut syntesitetsskapende posisjoner, elementer og endelser med analytiske blokker.
Ut fra dette prinsippet er en setning som «statsministerens viktige brev til Stortingets Utenrikskomité» «dansk» og dermed
dårligere norsk enn «det viktige brevet til statsministeren til Utenrikskomiteen til Stortinget». Det siste er uforståelig, men god
norsk i disse folkas øyne. Unnskyld: i øynene til disse folka.

09.06.19 13:53, Mestermann no
Hehe, ja, men man kan jo gjøre setningen klarere ved å bruke garpegenitiv: "Statsministeren sitt viktige brev til Stortinget sin
Utenrikskomité", men da får man for det første enkeltbestemmelse påny, og for det andre høres det ut som barnespråk.

Men nå merker jeg at vi (inkludert meg selv) nærmer oss et punkt i diskusjonen der vi begynner å karakterisere de forskjellige
variantene av norsk som de ulike brukerne måtte foretrekke. Det skal vi ikke drive med i forumet. Derfor setter vi strek nå.

08.06.19 09:57, Sandra1
Hei

Hier noch ein Lückentext meiner Hausarbeit....

Regjeringen...............av Stortinget.
Zur Auswahl stehen godtatt, skal godtas und skal godta.

Das erste ist nicht richtig, aber 2 und 3 wären beide möglich, richtig?

Danke

08.06.19 11:24, BeKa de
Du hast doch "av Stortinget" in deinem Satz. Also wird offensichtlich nach einer
Passivform gesucht. Und das kann hier meiner Meinung nach nur "skal godtas" sein.

Gruß
Birgit

08.06.19 12:51, Sandra1
Stimmt, das habe ich irgendwie nicht gesehen.

Danke Birgit

:)

08.06.19 09:25, Sandra1
Hei

Perioden fra litt før 800 til ca. 1050 kaller vi vikingtida.

So steht es auf meinem Arbeitsblatt.

Ich hätte kaller vi for vikingtida geschrieben.
Wie ist eure Meinung?

Danke :)

08.06.19 13:46, Mestermann no
Hier kann man beides sagen, es gibt keinen Bedeutungsunterschied.

08.06.19 15:19, Sandra1
Danke dir!

08.06.19 06:57
Hallo,

gibt es einen norwegischen Ausdruck für "Der Wahrheit ins Auge schauen"?

08.06.19 08:44, Mestermann no
Å se sannheten i øynene.

08.06.19 08:45
auch: se sannheten i hvitøyet

08.06.19 09:54
takk

07.06.19 13:15, Sandra1
Hei

Ich sitze mal wieder über meinen Norwegischhausaufgaben......

På torget så han en lyshåret gutt som han syntes det var noe kjent med.
Den hervorgehobenen Teil verstehe ich nicht. Dem Sinn nach heisst es wahrscheinlich: Von dem
er glaubt ihn etwas zu kennen.
Die Formulierung mit det und noe verwirrt mich.
Kann jemand das erklären?

De fleste nordmenn snakket fremdeles sin egen norske dialekt.
Wieso hat norsk hier ein e bekommen?
Ist das ähnlich wie bei "min beste venn"?

Regjeringen ble satt sammen av folk fra alle de politiske partiene.
Ich hätte de weggelassen.

Vielleicht könnt ihr mir die Sätze erklären. Lieben Dank vorab!

Sandra :)

07.06.19 16:09, Geissler de
Det er noe kjent med ham = etwas an ihm kommt einem bekannt vor

Auf dem Marktplatz sah er einen blonden Jungen, an dem ihm etwas bekannt vorkam.

Das "e" bei norske steht da, genau wie du vermutest, wegen des vorangestellten
Possessivartikels, der die bestimmte Adjektivform verlangt.

Bei der dritten Frage möchte ich gerne an die Muttersprachler verweisen. Ich würde sage, dass man
de auch weglassen kann, lasse mich aber gerne eines besseren belehren bzw. über
Bedeutungsnuancen aufklären.

08.06.19 02:38, Mestermann no
Det siste spørsmålet, "folk fra alle de politiske partiene" kontra "folk fra alle politiske partiene", handler om enkel kontra
dobbel bestemmelse av substantivet. På norsk setter vi ofte substantivet i bestemt form etter et adjektiv med adjektivets
bestemte artikkel: den snille gutten, det store huset, de politiske partiene. Dobbelt bestemmelse er den mest uformelle og
oftest forekommende formen av adjektiv + substantiv.

Bruker man dobbel bestemmelse, må altså den bestemte artikkel med. Det kan altså ikke hete "...ble satt sammen av folk fra
alle politiske partiene", da mangler den bestemte artikkelen, i dette tilfelle de. Det må altså hete: "...ble satt sammen av folk
fra alle de politiske partiene".

Derimot kan man bruke enkel bestemmelse. Da trenger man ikke den bestemte artikkel "de", men da må heller ikke
substantivet bøyes i bestemt form. Det må altså være samsvar:

"...ble satt sammen av folk fra alle politiske partier."

08.06.19 08:53
Denne forklaringen tviler jeg på og holder med Geissler. Bestemt form etter "alle" er vanlig og
trenger ikke den bestemte artikkelen.

08.06.19 09:19, Sandra1
Vielen Dank Mestermann, Geissler und 8:53

:)

08.06.19 10:22
Mestermann har rett. Det heter enten «...alle de politiske partiene.» eller «...alle politiske
partier». Jeg viser til hva «www.regjeringen.no» skriver:
2"Kongen kan òg bli rådd til å ta kontakt med alle dei parlamentariske leiarane..."
https://www.regjeringen.no noom-regjeringaslik-blir-norge-styrtkva-skjer-ved-eit-
regjeringsskifteid270340

08.06.19 11:26
Det er det norske folket som har rett. En femtedel av det er enten språkdust, eller det går an å
bruke begge variantene. Folkets uttrykksmåte finner man ikke på regjeringssider (nynorskpreget), men
heller ved å bruke en søketjeneste som Google:

"alle de politiske partiene" = 154 tekster
"alle politiske partiene" = 48 tekster

Selv ville jeg ikke brukt "alle politiske partiene", men å si at det er feil når den språklige
virkeligheten viser noe annet, går litt langt.

08.06.19 11:32, BeKa de
Jetzt habe ich noch eine Frage zum zweiten Satz:

Wenn der vorangestellte Possessivartikel beim Adjektiv "norsk" die bestimmte Form
verlangt, wieso gilt das nicht auch für das Adjektiv "egen"?

Gruß
Birgit

08.06.19 13:40, Mestermann no
For å ta det opprinnelige spørsmålet først. Det er ikke Mestermann som har rett, det er språket som har rett. Regelen er slik
jeg refererte den. På en norskprøve ville "alle politiske partiene" gitt feil. Man kan forsøke med andre eksempelsetninger, så
merker man at en slik sammensetning, uten den bestemte artikkel, støter mot både regler og norsk språkfølelse:

Han smiler til alle snille guttene.
Hun satte seg i pene bilen.
Han tok på seg grønne klærne.
Vi skrev brev til syke vennene.
Han er medlem av norske akademiet.

:-)

Det må altså hete: han smilte til alle de snille guttene, hun satte seg i den pene bilen, han tok på seg de grønne klærne, vi
skrev brev til de syke vennene, han er medlem av det norske akademiet.

I enkeltbestemmelse droppes artikkelen, men setningene får da et formelt og mer prinsipielt, overordnet preg:

Vi skrev brev til syke venner - da er det ikke først og fremst spesifikke venner det pekes på, men den uegennyttige aktiviteten i
seg selv.
Han er medlem av Det norske Akademi - da er det selve Det norske Akademi man sikter til, ikke et hvilket som helst akademi i
Norge.

Sml. her forskjellen mellom "den ukjente soldaten" og "den ukjente soldat".

Førstnevnte (dobbelt bestemmelse) er en hvilken som helst soldat man ikke kjenner, en fremmed: "Den ukjente soldaten
forsvant i mørket, like stille som han hadde kommet".

Sistnevnte (enkelt bestemmelse) er den ene, falne soldaten som er pekt ut til å symbolisere krigens ofre: "Den ukjente soldat
ligger begravet under Triumfbuen i Paris."

Når et googlesøk viser at "alle politiske partiene" forekommer på norsk, så skyldes nok dette svensk påvirkning. På svensk
brukes bestemmelsene litt annerledes, slik at det formelle, overordnede preget brukes med bestemmelse av substantivet men
ved at man ofte dropper artikkelen:

Hon är ledamot av Svenska Akademien (norsk: Hun er medlem av Det svenske Akademi)
Jag skrev til alla politiska partierna (norsk: Jeg skrev til alle politiske partier).

I mindre overordnede, mindre formelle sammenhenger, fungerer det stort sett som på norsk:

Akademien håller sina möten i den gröna salen (som på norsk: Akademiet holder sine møter i den grønne salen)
Han skrev til alla dom politiska partierna (som på norsk: Han skrev til alle de politiske partiene)

At noe er riktig på svensk, medfører som kjent ikke at det blir riktig på norsk. Det kan godt tenkes at denne påvirkningen med
tiden vil føre til at en setning som "han skrev til alle politiske partiene" blir riktig på norsk, men inntil videre er den helt feil. Her
i forumet må vi gi svar på hva som for tiden er normativt riktig og galt, ikke vise til at tilfeldige språkbrukere gjør feil på
internett.

Når det gjelder Birgits spørsmål så er det adjektivet som skal bøyes i samsvar med possesivpronomenet i setningen: Min egen
norske dialekt. Egen opptrer her som determinativ og bøyes etter subsantivet, sml. også

Mitt eget gule hus.
Hans egen beste venn.
Mitt eget snille, pene, vakre barn
Våre egne gode venner

08.06.19 13:43
@11:26 Påstanden din om at regjeringa er nynorskpreget usaklig. Regjeringa er forplikta til å
skrive tekster både på bokmål og nynorsk."Vårt tema" er ikke et spørsmål om nynorsk kontra
bokmål.

«Tirsdag morgen møtes alle de parlamentariske lederne til et første måte om fordeling av
viktige verv på Stortinget. «
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Jk4nm/Limi-til-topps-i-Frps-storting...
fire-ar-pa-Stortinget

08.06.19 14:03
Mestermann, dvs. grammatikkboka har rett. Det kan ikke hete «folk fra alle politiske partiene», artikkelen MÅ med hvis
substantivet står i bestemt form. Det er en helt elementær regel. Det spiller ingen rolle om det er på bokmål eller nynorsk, her
er regelen lik i og ufravikelig i begge målformer.

08.06.19 15:22, Sandra1
Danke für die 2. super Erklärung Mestermann!

Und Danke an Birgit für die Frage bzgl. engen. Die folgende Erklärung dazu konnte ich ebenfalls gut
gebrauchen :)

08.06.19 22:56
Ja, Mestermanns andre forklaring er bedre, men treffer ikke helt utgangspunktet heller som er
bestemt form etter alle. Fire av eksemplene som Mestermann anfører, er derfor ikke relevant. Siden
"snille gutter" er et sjeldent fenomen, prøver vi heller "alle snille barna" med Google og ser at
nordmenn bruker det, om enn mindre enn "alle de snille barna". Hvis formen uten artikkel "støter mot
norsk språkfølelse", som Mestermann skriver, hvordan kan det da ha seg at nordmenn så ofte utviser
så dårlig språkfølelse? Det er ubegripelig - med mindre folket (som eier språket) har en mindre
bastant oppfatning av hva som er brukbart norsk og hva som ikke er det.

09.06.19 01:58
Feilen blir ikke riktigere av at du gjentar det dårlige argumentet ditt for tredje gang og opphøyer deg til «folket». Det er ikke
sånn et språk blir normert.

Regelen for bruken av dobbel bestemmelse er på norsk absolutt og uten unntak. Den er tilnærmet aksiomatisk. Slå gjerne
opp i en grammatikkbok selv, om du har litt vondt for å få høre det av andre.

I forumet forsøker vi å gi hjelp bl.a. til tysktalende som lærer norsk. Enkelte av dem skal ta prøver og eksamener. Da kan vi
ikke fortelle dem at det som er feil, er riktig. Setningen «regjeringen ble satt sammen av folk fra alle politiske partiene» ville
gitt feil på eksamen. Vi må holde oss tildet som er korrekt, normert skriftlig norsk.

Du må selvsagt gjerne fortsette å gjøre feil. Ingen hindrer deg i det. Men ikke presenter feilen som riktig i forumet.

09.06.19 03:14, Mestermann no
Her ble det spurt etter hva som er riktig og galt. Det svaret ble gitt. Det ble ikke spurt etter hva som forekommer hvis man
googler. Da finner man alt mulig.

09.06.19 04:01
«Han snakket med alle snille barna», «han kjøpte alle gule bananene» - Hahaha. Det er sånt som fireåringer sier.

09.06.19 09:16
Men fireåringene flest lar seg korrigere når de hører hva som er riktig språk :)

09.06.19 09:36
Det skal være "fireåringer flest", ikke "fireåringene flest". Jf. Folk flest- folk i sin
alminnelighet.

09.06.19 09:44
"Du må selvsagt gjerne fortsette å gjøre feil."
Jeg gjør ikke feil. Som jeg skrev (11:26): Selv ville jeg ikke brukt "alle politiske partiene".
Men siden "regelen for bruken av dobbel bestemmelse ... er tilnærmet aksiomatisk", lurer jeg nå
veldig på hvorfor en så stor del av mine landsmenn gjør feil.

09.06.19 10:47
Du er tysk.

09.06.19 11:54, Mestermann no
Hvis vi gjør et trunkert søk på "alle snille barna" på google, får vi under 100 treff. Ved nærmere ettersyn viser det seg imidlertid
at en god del av dem gir treff på samme linje fra en tekst av rap-bandet Yoguttene, som gjør et poeng av å bruke barnslige
eller gebrokne vendinger i tekstene sine. De øvrige treffene handler stort sett om julenissen og er vel også skrevet med bevisst
bruk av denne barnslige vendingen. Det blir derfor en overdrivelse når 22:56 bruker dette som et bevis på at "alle snille barna"
er i vanlig bruk på norsk.

Når det gjelder "alle politiske partiene" så har jeg i innlegget 13:40 forsøkt å svare på hvor jeg tror kilden til feilen ligger,
nemlig i svensk påvirkning. En annen kilde kan også tenkes å være at "alle de politiske partiene" er en lang harang i munnen.
Resultatet er nok at mange sier noe sånt som "alldi poltitiske partiene" eller "all' pollitiske partiene". Sammentrekningen
muntlig kan tenkes å smitte over i skriftspråket.

Det er imidlertid en overdrivelse å påstå at en "stor del" av norske språkbrukere gjør feil også her. Et trunkert søk på "alle
de politiske partiene" gir over 27 000 treff, mens "alle politiske partiene" gir under 4000 treff. 4000 er allikevel såpass mange
at spørsmålet om hvorfor akkurat denne feilen blir gjort, er betimelig. Til dette kan jeg bare vise til hva jeg skrev 13:40 og i
dette innlegget. Ytterligere feilkilder kan skyldes at den som skriver har uteglemt artikkelen, eller kan skyldes at den som
skriver forveksler to grammatiske plan under skrivningen. Endelig kan det altså være at en slik formulering ikke lenger støter
mot språkfølelsen hos dem som skriver.

Det er imidlertid ingen tvil om hva som er riktig og galt her, og hva vi i forumet må svare den som spør. Som 01:58 skriver, er
regelen for dobbelt bestemmelse tilnærmet aksiomatisk på norsk, og den er uten unntak (annet enn i vokativ, der man
stundom kan høre: "hei, alle barna!"). Aksiomatisk vil si at den er bærende for selve språkstrukturen i norsk. Brudd mot slike
aksiomer er sånt som vekker språkforskernes særlige interesse. Det er imidlertid første gang jeg er borti at regelen for dobbel
bestemmelse kan tenkes å vakle. Hvis dette er tilfelle, kan det muligens være et utslag av at vi mindre og mindre bruker
enkeltbestemmelse ("alle politiske partier") som ofte virker svært formelt, og at dette har etterlatt et grammatisk "hull" i
språkfølelsen, som enkelte språkbrukere da fyller med "alle politiske partiene" – som sagt: muligens etter svensk mønster. I så
tilfelle har forumet gjort en oppdagelse, som jeg skal bringe videre til nærmeste språkprofessor for kommentar. Den vil jeg evt.
komme tilbake til.

Ikke i noe tilfelle betyr dette at vi her i forumet kan begynne å utlegge "alle politiske partiene", "alle snille barna" og lignende
setninger som riktige. De er gale, og vil nok fortsette å være det i overskuelig fremtid. Siden dette er et rent skriftlig forum, må
vi holde oss til det som er riktig i normert skriftspråk. Som 01:58 skriver, er det også slik at flere brukere her lærer norsk og
skal levere lekser, skal opp til prøver osv. Også av hensyn til dem må vi holde oss strengt til det som er riktig etter boka.

07.06.19 11:58, relet
Abzweigdose, Verteilerdose - wie heißen die Dinger auf Norwegisch?
https://de.wikipedia.org/wiki/Abzweigdose

Danke im Voraus!

07.06.19 12:37
koblingsboks

07.06.19 09:07
Stikkord: Kostenübernahme, kostnader, motregne, motregning
Hallo zusammen,

ich schreibe an einem Text, in dem es um die Kostenübernahme geht. Allerdings nicht im Sinne davon,
dass kostnadsbærere die Kosten tragen, sondern dass Kosten von einer Sache auf mehrere umgelegt
werden, um einen Verlust auszugleichen (kostnadene blir så vidt fordelt).

Dennoch meine Frage:
Gibt es ein gutes Wort für "Kostenübernahme" oder eine kurze, treffende Umschreibung, auf die ich
noch nicht selbst gekommen bin?
Habe auch überlegt es mit "Verrechnung" bzw. "verrechnen" zu umschreiben. Kann ich hier "motregne"
und "motregning" verwenden?

Wäre für Inspiration sehr dankbar!
Hilsen, Katrin

07.06.19 09:19
Kostnadsutligning. ( Cost absorption )

06.06.19 17:15
Stikkord: Nichtschwimmer
Hallo, gibt es ein norwegisches Wort für Nichtschwimmer?
Björn

06.06.19 20:14
En svømmeudyktig, to svømmeudyktige

06.06.19 22:19
Als Substantiv? Klingt eigenartig.
Hat noch jemand Ideen für Nichtschwimmerbecken oder Nichtschwimmerbereich?
Björn

07.06.19 03:38, Mestermann no
Basseng eller område for svømmeudyktige.

Det er ikke språkets problem at du synes det lyder "eigenartig", det er nå engang det det heter.

07.06.19 07:40
Dankeschön. Das Wort findet man ja nicht im Wörterbuch, svømmedyktig dagegen steht nur als Adjektiv
und unter den ersten 20 der 150 Google-Ergebnisse für svømmeudyktig sind auch keine Substantive.
Daher mein Zweifel.
Björn

07.06.19 10:04
Adjektive und Partizipien können auch als Substantive fungieren, oder?

07.06.19 16:11, Geissler de
Absolut. Das haben wir ja auch im Deutschen reichlich.
Wenn etwa der Vorsitzende mit dem Angestellten über Auszubildende redet, hat der Satz kein einziges
echtes Substantiv.

07.06.19 18:47
Aber alle drei stehen im Wörterbuch :)

08.06.19 01:46
Svømmedyktig står også i ordbøkene. Svømmeudyktig trenger ikke stå der, siden det er antonymt.

05.06.19 15:39
Stikkord: Altenteilerhaus, Austragshaus, Auszugshaus, kårbolig
Moin! Wie würdet ihr "kårbolig" ins (Hoch-)Deutsche übersetzen? Ich kann leider nur die
plattdeutsche Variante "Ol(d)endelshuus" (wie ihr seht, kann ich Platt auch nur mündlich und hab
keine Ahnunung wie man das richtig schreibt. Lauttechnisch heisst es i Schleswig-Holstein
"Olendelhuus"). Vielen Dank!
Chris

05.06.19 16:46
Hier wird u.a. Altenteil vorgeschlagen:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/17697

05.06.19 16:56
Danke. Da bin ich auch schon gewesen. Aber ich finde, dass "Altenteil" meines Erachtens nach
nicht unbedingt zum Ausdruck bringt, dass es sich dabei um ein Gebäude handelt so wie im
Norwegischen und Plattdeutschen. Gibt es in der Hochdeutschen Sprache kein besseres Wort für
diese Art von Haus?
Chris

05.06.19 17:18
Kannst es ja erfinden. Kostenloser Vorschlag: Altenteilhaus
(Google kennt es schon.)
Die jeweilige plattdeutsche und norwegische Variante ist auch nicht "erfinderischer". Nur Huus /
bolig angfügt.

05.06.19 18:24, BeKa de
Vielleicht passt ja "Auszugshaus" oder, wie im obigen Thread genannt,
"Austragshaus":

https://de.m.wikipedia.org/wiki/Auszugshaus?wprov=sfla1.

Grüße
Birgit

05.06.19 18:35, BeKa de
PS: Wenn man beim Wiki-Artikel zum Stichwort "Auszugshaus" auf "Sprache ändern"
geht, erhält man u. a. einen Link zum norwegischen Artikel "kårbolig". Das scheint
also wirklich zu passen...

05.06.19 18:41
Komme aus einem Bauerndorf in Niedersachsen. Mit Auszugshaus oder Austragshaus hätte ich vor dem
Lesen dieser Kommentare nichts anfangen könne.

05.06.19 20:59
@18:41 Dat is ja dat Problem... Ich auch nicht. Irgendwie scheint es kein adäquates Wort zu geben.
Ich kann mir ja nicht einfach eins selber häkeln wie 17:18 vorschlägt. Es sollte schon im Duden
stehen.
Chris

05.06.19 21:21
Altenteiler steht im Duden
Altenteilerhaus hat vergleichsweise viele Treffer (mehr als Altenteilhaus)
Altenteilerhaus ist von den Bestandteilen her selbsterklärend.

05.06.19 23:09, BeKa de
Die Begriffe "Austrag" und "Austrägler" stehen ebenfalls im Duden. Darüber hinaus
erhält man bei Google unzählige Treffer für das Wort "Austragshaus".

Aber wer nicht will, der hat halt schon...

Gruß
Birgit

06.06.19 09:11
Moin Chris,

Hustad skriver: Kårbygning = Haus des Altenteiles, Austrag(s)haus, Austrag(s)stube

Jeg synes den nedertyske og norske betegnelse er helt OK. Det uttrykker akkurat det som skal
uttrykkes. Jeg så i "Sønderjysk" ordbok men fand dessverre ingen annen uttrykk der heller.

God torsdag fra Claus i Kristiansand

06.06.19 09:41
Ich kenne das auch als Altenteilerhaus.
Gruß Nicole

06.06.19 10:23
Jetzt wäre noch spannend zu wissen in welchen Regionen von Deutschland "Altenteilerhaus" ein Begriff
ist, bzw. "Austragshaus", "Austrägler" usw.
Es scheint ja wirklich ein Begriff zu sein, der in anderen Sprachen nicht unbedingt existiert. Sehr
süß finde ich die Übersetzung von Google ins Dänische "boliger til pensionerede landbrugere".
Chris

06.06.19 11:49
Moin Chris,

det er meg igjen. For kårbygning fins det norske begrep føderådsbygning og det blir oversat
hos Hustad til høytysk med: Altenteilerwohnung.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

06.06.19 12:47
Das Problem mit Austrag / Austragshaus ist, dass es nicht offensichtlich selbsterklärend ist.
Wie einleuchtend der Begriff ist (selbst für einen Architekten), zeigt diese "gelungene" Übersetzung
http://archeyes.com/auszughaus-bogenfeld-architects/
Abstract house

06.06.19 13:48
TYsk-norsk ordbok: føderåd-das Altenteil;sitte på kår-auf dem Altenteil sitzen, sich auf das
Alteteil zurückziehen.

06.06.19 20:50
Es gibt einen Unterschied zwischen Austraghäuser und Austragstuben.
https://de.wikipedia.org/wiki/Auszugshaus

05.06.19 15:19
Hei.

Wie kann man im beruflichen Zusammenhang sagen, dass man Erfahrung aus verschiedensten Fachbereichen
und Positionen hat? mit Position meine ich: mal Chef sein, mal Hilfsarbeiter, ...

Jeg har erfaring innen (fra?) forskjellige fagområder og posisjoner?

På forhånd takk!

Mvh, Priska

05.06.19 15:32
Ich würde es so ausdrücken: "Jeg har hatt stillinger både som vanlig ansatt og med
lederansvar/personalansvar."
Chris

05.06.19 09:12
Hei, weiß jemand, was „Stehkragen“ auf Norwegisch heißt?

05.06.19 09:52
Hei??

Hustad skriver: Stehkragen = stiv snipp, skorsteinskrage

Vennlig hilsen fra Claus i Krisstiansand

05.06.19 09:53, Fosshaug de
ståkrage / ståkrave

04.06.19 12:11
Stikkord: bærbar pc, datamaskin, lappetopp, Laptop, pc
Hei alle sammen,
gibt es im Norwegischen eine umgangssprachliche kurze Bezeichnung für Laptop?
„Bærbar pc/datamaskin“ finde ich etwas umständlich.
Danke und beste Grüße!

04.06.19 12:22
Man sagt "PCen" oder (meiner Meinung nach seltener) auch "dataen". Da geht zwar der Unterschied
zwischen Laptop und stationärem PC verloren, aber das ist ja meist nicht so wichtig. Um
klarzustellen, dass es sich um einen Laptop handelt, hab ich auch schon "laptopen" gehört.

04.06.19 12:31
Tusen takk!

04.06.19 12:52, Mestermann no
Wobei man es nicht "PCen" schreibt, sondern "PC-en".

04.06.19 14:09
Ja, det stemmer, takk for korrekturen. :)

06.06.19 10:52
"Laptop" er egentlig engelsk. Hvorfor ikke fornorske og kalle det "lappetopp"

Tor

06.06.19 11:54
Da ville det bli fang(e)topp

03.06.19 08:17
Hei.

In den letzten Tagen ging es hier öfter um Glückwünsche.

Jetzt hat ein Freund von mir bald Geburtstag, nur leider bin ich Norwegischanfänger....Daher
benötige ich eure Hilfe.

Schreiben würde ich ihm gerne folgendes:

Alles, alles Gute zu deinem Geburtstag. Genieß den Tag und feier schön.
Gratulerer så mye med dagen din. Nyt dagen og....?

Zum einen kann ich den Satz nicht zu Ende formulieren und zum anderen hört es sich in meinen
Ohren etwas unbeholfen an, weil dag gleich doppelt vorkommt....

Kann jemand mir helfen?

Danke Corinna

03.06.19 09:32
Hier einfach mal das was ich immer schreibe als Idee

Gratulerer så mye. Ha en fin dag og nyt den.

Da ich aber, ähnlich wie du, noch nicht so lang Norwegisch lerne, bin ich nicht sicher ob meins
ganz korrekt ist.

Aber vielleicht hab ich heute hier die Chance das zu erfahren.

Dagmar

03.06.19 09:47
Ich würde "Gratulerer med dagen. Håper du får en fin dag!" schreiben. Das schreiben die meisten
Norweger.

03.06.19 10:59
Oder:

Gratulerer så mye med dagen! Jeg ønsker deg en fantastisk dag!

03.06.19 17:40
Danke euch.

03.06.19 22:20, BeKa de
"... und feier schön" würde ich mit "... og ta deg en skikkelig feiring" übersetzen.
Aber vielleicht gibt es da auch bessere Varianten.

Gruß
Birgit

06.06.19 19:51
Ich hatte gesagt:

Gratulerer så mye med dagen. Kos deg Max: (mye og spis masse kake.)

Max: ist sehr viel

01.06.19 16:14
Stikkord: artgerechte Haltung, dyrevelferd
Hallo,

ich bin auf der Suche nach einer norwegischen Version für: artgerechte Haltung.
Kann mir da jemand helfen?

02.06.19 15:11
Ein bisschen mehr Kontext wäre gut.

02.06.19 18:11
Der Begriff ist schon klar. In Norwegen fällt das wohl unter "dyrevelferd".
Vorschlag: dyrevelferdsmessig forsvarlig dyrehold

02.06.19 18:32
Takk. Klingt etwas umständlich :)

03.06.19 10:08
Dyrehold i samsvar med dyrevernloven.

03.06.19 10:13
danke

03.06.19 10:46
Et lovmessig dyrehold.

03.06.19 11:10
Der Vorschlag von 18:11 steht so im Gesetz
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

03.06.19 20:49
Dyrevernloven heter nå Dyrevelferdsloven.
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrevernloven

01.06.19 08:32
Stikkord: garving, Gerbung
Hallo,

wie kann man "Gerbung" ins norwegische uebersetzen?

01.06.19 08:56
Garving.

01.06.19 12:53
takk

juni 2019

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned