juli 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.07.18 11:14, Sandra1
Stikkord: gårdsliv, landliv
Guten Morgen :)

Kann ich Landleben mit landliv und Hofleben mit gårdsliv mit Hofleben übersetzen?

Vielen Dank euch vorab!

30.07.18 11:30, Sandra1
@ Heinzelnisse: Schade dass man bei Schreibfehlern seinen eigenen Post nicht berichtigen kann...

:(

30.07.18 13:02, Mestermann no
Ja, ist schon irritierend, aber wenn man die Einträge im Nachhinein hätte berichtigen können, gäbe es große
Verwirrung. Denn was wir hier oft tun, ist eben einander zu berichtigen. Wenn das was durch eine Frage berichtig
werden soll in einer Antwort schon berichtigt wird, wonach aber die ursprüngliche Frage berichtigt oder
verbessert oder ganz verändert werden könnte, würden die später dazugekommende Antworten wenig oder
keinen Sinn machen. Deswegen gibt es eine Voransichtsfunktion, die sehr zu empfehlen ist. Man kann die eigene
Fehler auch in einem späteren Eintrag berichtigen.

30.07.18 14:14, Sandra1
Das stimmt natürlich Mestermann. Ich denke, ich sollte die Voransichtsfunktion besser nutzen :)

Vielen Dank trotzdem für die Antwort diesbezüglich.

Sandra :)

30.07.18 17:55
Landleben würde ich wörtlich ebenfalls mit landliv übersetzen, allerdings empfinde ich es so, dass livet paa landet häufiger benutzt wird.
Mal schauen was die anderen meinen.

(die Schreibweise von paa bitte ich zu verzeihen, ich kann mit dem Handy keine norwegischen Buchstaben machen.....)

30.07.18 20:15
Landlivet i motsetning til sjølivet-
Livet til sjøs.

30.07.18 21:26
Livet på landet i motsetning til livet i byen.

31.07.18 11:28, Geissler de
@ 17:55
Man kann auf dem Smartphone ganz einfach neben der deutschen Tastatur auch andere
installieren und dann mit einem einzigen Klick zwischen verschiedenen Tastaturen hin-
und herwechseln.

Falls du nur ganz selten ausländische Zeichen tippen musst, kannst du dasauch über die
deutsche Tastatur machen. Für das "å" tippst du einfach länger auf das "a" und wählst
aus dem Pop-up-Menu den gewünschten Buchstaben. Entsprechend findest du "æ" unter "ä"
und "ø" unter "ö".

31.07.18 12:05, BeKa de
Bei meiner Handytastatur ist auch das "æ" in dem zu "a" gehörenden Pop-up-
Menü gelistet. Ähnliches gilt für das "ø": Es liegt unter "o", nicht unter
"ö".

Gruß
Birgit

31.07.18 17:36
Oh vielen Dank für eure Tips Geissler und BeKa!

Habe es ausprobiert und kann jetzt auch å, ø , usw. tippen :)

30.07.18 10:05
Hei

Anlässlich der extremen Hitze in Norwegen(und der dazugehörigen Probleme für die Bauern) möchte ich folgenden Satz möglichst korrekt auf Norwegisch ausdrücken:

Diesen Sommer ist es wichtig genug Stroh/Rundballen für die Pferde herzustellen.

Hier mein Versuch:

I sommer er der viktig å presse nok rundballer til hestene.

Über nörige Verbesserungen freue ich mich!

30.07.18 10:15, Mestermann no
I sommer er det viktig å presse nok rundballer til hestene.

Sonst richtig.

30.07.18 10:20
Danke Mestermann!

Das der/det war ein Tippfehler auf dem Smartphone....

30.07.18 08:16
Hallo,
wenn man schreiben möchte "aus der eigene Wurstproduktion (oder Herstellung)", schreibt man dann "fra eget pølsemakeriet" oder "fra egen pølsemakerien"?
Oder setzt man die Endung nur an das "egen/eget" und lässt sie bei "pølsemakeri" ganz weg?
Vielen Dank

30.07.18 08:43
fra eget pølsemakeri

30.07.18 10:40
Takk for svar :)

29.07.18 18:37
Hei

Wie übersetze ich kosemat
--> perfekt kosemat for hele familien

Was bedeutet:
en klassiker eller ei?

Was ist bulgogi?

Was bedutet: Her har vi laget en litt utradisjonell vri.

Was heisst skikebiff?

Was ist terte?
Heinzelnisse sagt einmal Butterkuchen, einmal aber Blätterteiggebäck? Das sind ja 2 sehr verschiedene Übersetzungen, finde ich

eggekrem?

Danke für eure Hilfe vorab!

29.07.18 20:17, Mestermann no
Kosemat = mat man koser seg med. "Kose seg" od. "ha det koselig" ist ein wirkliches Sonderwort im
Norwegischen, denn mit "gemütlich" kann man es nicht immer übersetzen. Hier vielleicht: Herzhaftes, leckeres,
zum knabbern usw.

"...eller ei" bedeutet "oder nicht". "Ei" ist ein altes Wort für "nicht". Iim Dänischen benutzt man es immer noch,
wie in "det gør jeg ej!", im Norwegischen ist das "ei" fast ganz von "ikke" verdrängt "det gjør jeg ikke!". Aber in
Redewendungen, besonders mit "...eller ei", kommt es noch vor: "Jeg visste ikke om jeg skulle vente eller ei".

Bulgogi ist ein koreanisches Gericht: https://mykoreankitchen.com/bulgogi-korean-bbq-beef/

Skikebiff muss ein Druckfehler für skinkebiff sein:
https://www.matprat.no/matnyttig/oppdelingsguiden/svin/skinke/flatbiff/skinkebif...

Terte: https://www.naob.no/ordbok/terte_2 - ein Butterkuchen oder ein Gebäck aus Mürbeteig, zum Füllen.

Eggekrem: Eine Creme (es gibt verschiedende Varianten), mit Eiern, oft eine dicke Vanillecreme:
https://www.naob.no/ordbok/eggekrem
https://www.aperitif.no/oppskrifter/oppskrift/ekte-eggekrem-vaniljekrem/64226

Guten Appetit!

29.07.18 20:25, Geissler de
Perfektes Wohlfühlessen für die ganze Familie.

Ein Klassiker oder nicht

Bulgogi ist ein koreanisches Rindfleischgericht.

Ein ungewöhnlicher Dreh

Steht da vielleicht skinkebiff?

Terte: hier muss ich passen.

29.07.18 21:43
Terte ist Tarte

30.07.18 08:57
Vielen Dank Mestermann, Geissler und 21:43.

26.07.18 16:22
Hva betyr egentlig: "På lørdag takka en bauta av de sjeldne av." ?
Hvordan måtte man oversatt dette? "Am Samstag trat einer der Grundpfeiler meines Lebens ab?"

26.07.18 18:17, Mestermann no
En bauta, eller en bautastein, er opprinnelig en høy, utilhugget stein, brukt som gravminne i norrøn tid og
gjenopptatt i nyere tid, da gjerne som minnesmerke. "Nede ved fjorden står en enkel bautastein til minne om
sjøfolkenes som mistet livet under krigen."

I overført eller figurativ betydning brukes det om en person av stor betydning, en personlighet som ruver, et
menneske man ikke kan tenke seg at blir borte. "Erik Bye var en bauta i samfunnet vårt." "Kong Haakon VII sto
som en bauta under okkupasjonen".

Det er nok vanligst å bruke uttrykket om personer av stor allmenn betydning, men det kan vel kanskje også
brukes om mer personlige relasjoner. Men da helst med tilføyelsen "i livet mitt" eller "for meg", "for oss" osv. "I
vår familie var Bestefar en bauta."

Å takke av kan bety forskjellige ting, f.eks. å dø. Men det kan også bety at noen tar farvel med en gjerning, slutter
med sin virksomhet, yrke el.l.

Uten mer sammenheng er det derfor vanskelig å vite hvordan du skal oversette dette. Men kanskje opplysningene
du har fått, gjør at du finner svaret.

27.07.18 01:00
Har det herfra: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9mdPJM/broren-til-haavard-pedersen-i-hylle...

Men da har jeg sannsynligvis tolket og oversatt det rett selv om jeg stusset litt over bauta og "av de sjeldne".

Mange takk.

26.07.18 11:20
Folgende Begriffe sollen recht synonym verwendet werden, ich tue mich aber mit einer Übersetzung schwer?

tilgang på
tilførsel av
mulighet til å få tak i

Welche Übersetzungen sind dafür gebräuchlich?

26.07.18 11:54, Geissler de
Ja nachdem. Die entsprechenden deutschen Ausdrücke haben ja auch ähnliche Bedeutungen:

Zugang zu
Versorgug mit
Möglichkeit, ... zu bekommen

26.07.18 13:06
Danke!

26.07.18 11:09
Stikkord: på flyttefot
Verstehe ich das Heinzelnissearchiv richtig und på flyttefot bedeutet im Umzugsstress?

26.07.18 11:52, Geissler de
Den "Stress" würde ich streichen. Es bedeutet einfach "mitten im Umzug stecken".

26.07.18 13:07
Danke

26.07.18 11:03, Sandra1
Stikkord: å ha det ikke så fett
Kann ich å ha det ikke så fett mit "es nicht so reichlich haben" übersetzen?

Im Sinne von wenig Geld haben?

Danke :)

26.07.18 11:51, Geissler de
Ja. Im Deutschen gibt es den verwandten Ausdruck "es nicht so dicke haben".

26.07.18 12:56, Sandra1
Vielen Dank Geissler :)

26.07.18 10:56
Stikkord: beeinträchtgen, gå ut over, sich auswirken
Guten Morgen,

was bedeutet å gå ut over?

Synonyme sollen sein å ramme, å skade

Vielleicht über jmd ergehen?

26.07.18 11:50, Geissler de
Das bedeutet Konsequenzen haben für, sich auswirken auf, beeinträchtigen.

For mye alkohol går ut over helsa.

26.07.18 13:07
Dankeschön

26.07.18 10:51, Sandra1
Stikkord: ausrufen, erklären, erklære, utrope
Hallo

Wie übersetze ich å utrøpe seg til und å erklære seg til?

Beispielsätze habe ich in meinem Lehrbuch leider keine...

Danke :)

26.07.18 11:48, Geissler de
Das ist wie im Deutschen: sich zum/zur ... ausrufen/erklären.

26.07.18 11:51
Es heißt nicht "å utrøpe seg" sondern "å utrope seg" und bedeutet dann, sich zu etwas
ernennen auszurufen proklamieren lassen. Beispiel: Christian Frederik ble frarådet å
hevde arverett til Norges trone og la seg utrope til konge.
"Å erklære seg til" bedeutet, sich selbst zu etwas zu ernennen.

26.07.18 11:54, Geissler de
Stimmt. Das ø hatte ich glått übersehen.

26.07.18 12:58, Sandra1
Vielen Dank Geissler + 11.51

Wir haben eine sehr schlechte Kopie des Originaltextes, daher dachte ich es heißt utrøpe.

23.07.18 20:29
Vet noen hva "treng do" betyr??? Som her på denne seddelen: https://gfx.nrk.no/2MWDgIaFgvqaMFJ2AkSzkAAWT1gya42ejcepvW3oBZOg

Mener de toilett med do? Treng do = har bruk for das?

23.07.18 20:40
Skal være du på riktig norsk.

24.07.18 00:43, Mestermann no
Dette er den aller eldste latterliggjøringen som finnes om utlendinger i Norge. Mange utlendinger uttaler "du" som
"do". For eksempel gjør tyskere ofte det, siden "du" etter tysk uttale uttales "do". Og "do" betyr som kjent toalett.
Det er altså ikke så veldig morsomt, men åpenbart synes enkelte rasister i Telemark fremdeles det.

Men én historie er morsom: På Steinerskolen i Oslo arbeidet det i gamle dager en sveitsisk lærer med praktfullt,
hvitt skjegg. Han ble pga. utseendet bedt om å spille Gud i Paradisspillet, altså i det gamle middelalderspillet om
Adam og Evas skapelse og om syndefallet og utdrivelsen fra Edens Hage. Vel, skuespillet gikk sin gang, Slangen
fristet Eva, og Adam og Eva spiste av kunnskapens frukt. De to ble straks meget skyldbetynget, og gjemte seg
bak en busk. Inn kommer Gud, praktfull med hvitt skjegg og hyrdestav; Gud skjønner straks hva som har skjedd,
og roper indignert på Adam, med tydelig berneraksent:

"Adam! Adam! Hvor er do?"

Barna i salen setter opp en stor latter. Gud, enda mer indignert, gjentar replikken: "Adam! Adam! Hvor er do?"
Mer latter, nå også fra de voksne. Gud ser perpleks på publikum, kaster et diskret blikk på kostymet sitt for å
forsikre seg om at de ikke ler fordi han bærer det bak-frem eller noe slikt. Bak sin busk har nå Adam og Eva
begynt å riste av undertrykt latter. Ja, selv Djevelen i slangens skikkelse har store problemer med å holde seg
alvorlig. Tredje gang roper Gud: "Adam! Adam! Hvor er do!?", og da kommer det en stemme fra salen: "Ned
trappen og første til venstre!"

Noe som er litt interessant, er at i sitt daglige virke hadde denne læreren alltid sagt "do", når han mente "du". Da
la ingen merke til det. På scenen var det annerledes. Og etter denne kvelden lærte han seg å si "du" med norsk
uttale.

24.07.18 23:42
Takk, nå har jeg forstått poenget. Så rart egentlig at det skulle bli en slags latterliggjørelse av utlendiger med "do" siden "du" også uttales som "do" på dansk og derved antakelg også på de danetes "norsk" for en kanskje 100 år siden? Bestyreren i "Kongen av Bastøy" snakker jo mere dansk enn norsk for eksempel. Men det skylles kanskje okkupasjonstiden der sikkert mange tyskere sa "du". Lo ganske av fortellingen om teaterstykke...

25.07.18 01:16, Mestermann no
Det har hverken med okkupasjonstiden 1940-45 eller med unionstiden med Danmark å gjøre, men med vokal- og
diftongsystemet på norsk, som avviker betydelig fra andre lands.

Det er mange utlendinger i Norge som til å begynne med sier "do" istf. "du", rett og slett fordi uttalen av
bokstaven U på mange språk tilsvarer norsk O (når den opptrer uten forskyvning mot Å). Det gjelder for
tysktalende, italienere, nederlendere, spanjoler, dansker og enda fler. "Du" blir til "do" og "brus" blir til "bros".
Tilsvarende vil de si Å for O, slik at "mor" blir til "mår" og "bror" blir til "brår" osv. Også andre vokallyder og
diftonger på norsk er vanskelige for utlendinger. De er veldig hørbare og er derfor lett å gjøre narr av. "Do, jai vil
snakke med dai", eller "kan do bitte skåene for mai" er eksempler.

Det som du kaller "de dannedes" skriftlige norsk for 100 år siden, var selvsagt mer dansknært i sin ortografi og
sitt ordvalg. Men selve uttalen var ikke dansk. Da skal man mye lenger tilbake i tiden, og det gjelder bare de
embedsmenn, prester osv. som faktisk var vokst opp i Danmark og som kom til Norge i tjeneste. Deres
etterkommere i Norge fortsatte nok å snakke som de skrev, men la seg til norsk uttale. Det var altså ikke slik at
man for 100 år siden hørte dansk uttale blant "dannede" nordmenn. Det forekom ikke. Uttalen var omtrent som i
dag.

Prins Carl av Danmark ble valgt til Norges konge i 1905, og besteg tronen som Haakon VII. Han lærte aldri å
snakke norsk med norsk uttale. Dette var en sorg for ham personlig, og han forsøkte virkelig hardt. Han sa f.eks.
konsekvent "meget", og ikke "maiet", som ville vært den danske uttalen av ordet. Han la også inn særnorske ord
og uttrykk i sin tale, som "greit" og "jente". Men den danske språkmelodien og de danske vokalene, diftongene
og vokaliseringen av konsonantene satt allikevel i. Når han glemte seg, sa han "nåhwe" i stedet for "Norge". Og
han sa som oftest "do" i stedet for "du", og "mår" i stedet for "mor". "Først med Olav vil nordmennene få en
virkelig norsk konge," lød hans hjertesukk. Allikevel ble ingen annen nordmann i det 20. århundre så høyt elsket
og beundret som kong Haakon. Derfor virker det mer enn en smule lumpent når man gjør narr av utlendinger som
forsøker så godt de kan, men som sier "do". De er imidlertid altså i godt selskap.

25.07.18 12:17
"Så blir do kvar" - https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19121410/14-12-2010#t=26m51s

Men det kan jo godt hende at filmen rent språklig sett ikke er så realistisk. Og så er vel "bestyreren" også av svensk opprinnelse. Men han snakker jo dansk etter det jeg forstår.

Ellers takk.

25.07.18 12:19
Nei, hører det nå. Han prater svensk - "honom" og "poike". Trodde det skulle være et slags foreldet norsk, men det blir nok "fel".

25.07.18 15:22, Mestermann no
Det er jo Stellan Skarsgård. Han er som kjent svensk, og en verdensberømt skuespiller.

https://www.imdb.com/name/nm0001745/?ref_=nv_sr_1

I klippet sier han ikke "do", men "du", nærmere bestemt sier han "så blir'u kvar här." Den svenske u-lyden er litt
mørkere enn den norske, men er ingen o-lyd.

26.07.18 13:38, BeKa de
Ich finde es nicht schwer, das norwegische "u" wie (in etwa) ein deutsches
"ü" auszusprechen. Ich habe eher Probleme damit, mir die Fälle zu merken, in
denen es für einen Deutschen aussprachemäßig "u" bleibt. Ich glaube, ich
habe noch nie "du" wie "do" ausgesprochen. Es könnte aber gut sein, dass ich
aus einer "bukse" eine "bykse" mache.

Gruß
Birgit

26.07.18 14:03, Mestermann no
Ja, reglene for vokaluttale i norsk er så kompliserte at ingen kan dem, og har med vokalforskyvningen i nordiske
språk i det 15. århundre å gjøre.

Sukker kan jo betegne både søtningsstoffet og være presens indikativ av å sukke. Setningen "han sukker og
spiser sukker" uttales lydrett, dersom vokalene ikke er forskjøvet, som "han sukker og spiser sokker". Men slik
skrives det som kjent ikke, fordi vi jo har et fotplagg som skrives "sokker". Det uttales derimot "såkker". Så det er
ikke helt enkelt.

Hvor god man blir til å uttale et fremmedspråk, er høyst individuelt. Det har nok med genetiske anlegg å gjøre, på
linje med musikalitet. Enkelte vil finne at den norske u-en er enkel å få til, og får til og med til den norske y-en og
æ-en, for ikke å snakke om tonemene, som er ekstremt vanskelig. Andre vil ha større problemer med å forlate
innarbeidede uttalevaner, og snakker med en viss aksent, mens atter andre alltid vil ha tung aksent.

Hvor individuelt dette er, kan lettest merkes på dansker som har bosatt seg i Norge som voksne, siden dansk og
norsk bokmål er temmelig identiske språk. Det finnes dansker som snakker norsk med så god uttale at man knapt
kan skjelne dem fra nordmenn, med riktig språkmelodi og det hele, og så finnes det dansker som i likhet med
nevnte kong Haakon forblir dansktalende uansett hvor hardt de prøver. Haakon var bare 33 år gammel da han
kom til Norge, og var landets konge i 52 år, altså 2/3 av livet. Allikevel forble uttalen dansk.

27.07.18 17:42
Hier sind ein paar Hinweise zur Vokalaussprache:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/872

30.07.18 11:07
Die Meerenge/der Sund heter på norsk sundet, n. Ordet blir også brukt som etternavn,
altså Herr Sundet. Uttalen av u er her som i sukker, presens indikativ av verbet å
sukke.

Men Sundet blir av eldre mennesker i noen konservative dialekter uttalt som på tysk,
altså Sonde. Jf. tysk du. Dette eksempelet er en rest av den opprinnelige uttalen av
u på norsk.

30.07.18 12:41, Mestermann no
Ja, i enkelte av dialektene finner man rester av tidligere vokaluttale. Eksempelet med "sundet" er typisk, men
dette er ikke begrenset til eldre mennesker. På dialekten til min kone (fra Sørvestlandet) sier man "hond" og ikke
"hund", og det gjør hun også, når hun snakker dialekten sin. Hun er 34, og neppe det man vil kalle et eldre
menneske. Tilsvarende gjelder for "hon" for "hun".

Mange steder sier man "sokker" når noen sukker, mens den gjengse uttalen av ordet på bokmål er med smal u.
Da skulle man tro at det samme ville gjelde for f.eks. "plukker", men uttalen av "plukker" er jevnt over "plokker".

23.07.18 13:04
Stikkord: Frauenmantel, marikåpe
Hej

was bedeutet Marikåpe, steht auf einer Seife, ich nehme an es ist die Duftrichtung.

Danke Peggy

23.07.18 13:20, Geissler de
Frauenmantel

24.07.18 09:21
dankeschön

22.07.18 15:54, Gesche
Frosten knakar
i Nòv og Vegg;
Soli gløser
og søv og legg
sitt Eldskin raudt yvi Snøen

Die erste, dritte und fünfte Zeile ist halbwegs klar, aber 2 und 4 verstehe ich nicht ;-)

Könnt ihr mir weiterhelfen?

Viele Grüße, Gesche

22.07.18 17:48, Mestermann no
Erst eine schnelle Übersetzung ins Bokmål, für die Mitlesenden:

Frosten knaker
i nov og vegg;
solen skinner
og sover og legger
sitt ildskinn rødt over snøen.

Nov (f.) = eigentlich die Ecke an einem Haus aus Rundholz, also wo das Zimmerholz zusammengefügt wird, auch
Bezeichnung für "Hausecke" im Allgemeinen.
Gløse = bm. skinne (med rødskinn), glo, stirre, gløde = scheinen, glühen, starren.
Søv = bm. sover = schläft
Legg = bm. legger = liegt
Yvi = bm. over = über

Die schöne Strophe übrigens aus Arne Garborgs Gedicht "Sundagsro", aus dem Zyklus "Haugtussa" (1895).

23.07.18 00:28, Gesche
Danke, das hilft mir schon sehr viel weiter!
Auch wenn ich das "søv" bzw "sover" nicht so wirklich unterbringen kann...
Könnte inhaltlich Folgendes gemeint sein:

Der Frost knackt im Gebälk; ( als Ecken und Wände eines Blockhauses)
die Sonne glüht
und legt still
ihren Feuerschein über den Schnee

In meiner Vorstellung kann die Sonne nicht gleichzeitig scheinen und schlafen, dann müsste sie untergegangen
sein ;-)

23.07.18 00:44, Gesche
" und legt verträumt..." passt vielleicht noch besser? stimmt auch mit dem Versmaß schöner überein

23.07.18 02:34, Mestermann no
"Søv" ist schon auf Nynorsk präsens von "sove", also schläft.

Wenn man die winterliche, rote, weiche Sonne betrachtet, dann macht sie schon einen schlafenden oder
schläfrigen Eindruck. "Legt verträumt" ist daher eine gute Lösung, m.E.

21.07.18 19:50, Maike-Mabice
Stikkord: Schneckenzange, snegletang
Guten Abend, die Geräte mit denen man Weinbergschnecken hält um sie mit einem Gäbelchen
aus dem Haus holt, heißen in Deutschland Schneckenzange . Wenn ich in Oslo welche kaufen
möchte, frage ich dann nach snegletang....?

21.07.18 20:07, Mestermann no
Ja. Snegletang ist richtig.

24.07.18 06:54, Maike-Mabice
Dankesehr Mestermann!

21.07.18 09:35
Hallo

Wie sage ich:

Der Blick durch das Fenster.....

Danke

21.07.18 22:23
Ich gehe mal davon aus, dass es keine Redensweise ist:
«Utsikten fra vinduet»
-Tutankoopa

22.07.18 11:27
Danke Tutankoopa.

Ich hätte weder gewusst welche Vokabel ich für "Blick" oder "Ausblick" nehmen soll ( Heinzelnisse gibt gerade für Blick einiges an) noch hätte ich hundertprozentig die Präposition gewusst.

Also nochmals vielen Dank

20.07.18 13:18
Hallo, liebe Spezialisten :-)
eine ganz allgem. Frage: Haben sich bei den jüngsten Rechtschreibreformen im Norwegischen (bokmål) auch Grammatik-Regeln (gravierend) geändert? Oder kann ich unbesorgt ein Norwegisch-Grammatik-Lehrbuch (bokmål) aus den 1980ern benutzen? Ich meine, ohne Gefahr zu laufen, Dinge zu lernen, die gar nicht mehr gelten und mich damit dann zu blamieren...
Vielen Dank im Voraus :-)

20.07.18 14:39, Geissler de
Große Reformen hat es nicht gegeben seit den 80ern, und die Grammatik ist dabei eh nur
ganz am Rande berührt. Also kannst du deine Grammatik aus den 80ern ruhig benutzen, und
bei Unklarheiten hier fragen. :-)

20.07.18 21:29
Tusen takk :-) dann kann ich ja loslegen bzw. das Buch weiter benutzen...
Wobei ich eigentlich schon dachte, dass zumindest die Rechtschreibreform 2005 einiges verändert hat - ist das
dann gar nicht so wild?

20.07.18 22:42, Geissler de
Ja, es wurde schon einiges verändert. Aber bei den Veränderungen ging es in erster Linie
um die Abschaffung sehr dialektnaher und ziemlich selten gebrauchter Formen sowie um die
Wiederzulassung von riksmålsnahen Formen.

Wörter und Formen, die der gewöhnliche Norwegischlerner (kennen)lernt, sind davon kaum
betroffen. Du kannst ja mal deine Grammatik konsultieren, wie der Plural von lærer
lautet. In jedem Lehrbuch, das ich bisher in der Hand gehabt habe, wird als einzige Form
lærere angegeben. Tatsächlich war bis 2005 auch lærerer zugelassen. Kommt das in
deinem Grammatikbuch auch vor?

22.07.18 20:39
Sorry, dass ich nicht gleich geantwortet habe - war "unpässlich". Schaue nachher noch in meinem Buch nach...
bis dann :-)

22.07.18 22:02
@Geissler: Tatsächlich heißt der Plural von lærer auch in meiner Grammatik ausschließlich lærere. Die Regel
dazu ist so formuliert: "Personenbezeichnungen auf -er bilden den Plural durch Anhängen von -e/-ne."
Danke für deine Erklärungen, demnach ist es wohl "ungefährlich", das alte Lehrbuch (1987) zu verwenden -
übrigens mit einem großen "L" vorne drauf, ohne hier Produktnamen zu nennen... Prima :-)

19.07.18 22:06, Wowi
Stikkord: det skulle bare mangle
I dagens Aftenposten (19.7.18) er det et intervju med en ny norsk statsborger som går i rette med den obligatoriske statsborgerprøven. Kunnskapsdepartementet, ved statssekretær X (…) svarer følgende:


– Statsborgerskap skal henge høyt. For oss er det en selvfølge at de som søker om norsk statsborgerskap, behersker et minstenivå av kunnskaper om det samfunnet de skal bli borgere av. For å få statsborgerskap bør man ha en viss kunnskap om norske samfunnsforhold, språk og verdier. Det synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få et norsk statsborgerskap.


Da spør jeg (med forbehold om at statssekretæren ble sitert riktig):

Behersker man kunnskaper? Jeg har eller besitter dem.

Det synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få et norsk statsborgerskap
Hm …

Var det en idé at en statssekretær må vise at han/hun behersker det norske språket før vedkommende blir statssekretær?

20.07.18 00:12, Mestermann no
Jeg ville nok også sagt at man besitter kunnskaper, eller har kunnskaper. Nå kan det jo tenkes at statssekretæren
faktisk sa "besitter", men at journalisten ikke er spesielt stø i norsk og har gjengitt utsagnet galt.

Men setningen er ikke entydig gal. Man behersker for eksempel skrivekunsten, man behersker norsk, og man
behersker et emne, slik man også kan mestre disse tingene. Man kan, som vi er enig om, imidlertid ikke beherske
kunnskaper, dem har eller besitter man. Men kan man beherske et minstenivå av dem? For det er å beherske et
minstenivå av dette som statssekretæren blir sitert på å ha sagt.

Jeg mener det er mulig å si: Etter å ha spilt piano i ett år, behersker nå eleven grunnivået og er klar til neste trinn.

20.07.18 08:47
Takk, Mestermann, for din kommentar. I ditt piano-eksempel behersker eleven grunnivået av pianospill, og det er greit språklig sett. Men å beherske et grunnivå av kunnskap er en annen konstruksjon, synes jeg.

Jeg stusset mest på "skulle mangle"-setningen som du ikke sier noe om.

20.07.18 09:00
En ting er å ha kunnskap, en annen ting er å beherske (kunne bruke) den. Det er min kommentar til det - synes det låter helt greit, jeg.
Det får da være måte til filleting å arrestere statssekretæren på :P

"Det synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få norsk statsborgerskap"
Jeg vet ikke hva som er problematisk her? Ordstillingen? Den er også riktig.
"skulle bare mangle" er et uttrykk, det betyr: "das sollte man erwarten können".
-Tutankoopa

20.07.18 10:27
"det skulle bare mangle" er et uttrykk som volder hodebry for mange. Det blir da også diskutert i språkspalter, for eksempel her:
https://www.aftenposten.no/kultur/i/1Xol/Skulle-bare-mangle

Det synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få et norsk statsborgerskap.
Her viser "det" til "kunnskap om norske samfunnsforhold, språk og verdier", altså:
Kunnskap om norske samfunnsforhold, språk og verdier synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få et norsk statsborgerskap.
Det gir ikke mening.

20.07.18 11:36
Jeg forstår jo hva han sier, altså må det gi mening.

Jeg tror forøvrig analysen din er forenklet.

"Det" er ikke et pronomen som erstatter hele den rekka, men et formelt subjekt som plassholder for noe alá "å ha en viss kunnskap om norske samfunnsforhold, språk og verdier".

Setningen er ment som: "Å ha en viss kunnskap om [...] synes jeg bare skulle mangle for dem som skal få norsk statsborgerskap".

Det gir mening.

20.07.18 11:43
Ååååh, nå forstår jeg hvor du vil hen. At det mangler et "ikke".

Greit, om du skal analysere utsagnet logisk gir det ikke mening. Jeg forstår det likevel 100%, for det er helt vanlig å utelate "ikke". Vi snakker jo dessuten tross alt om et muntlig intervju. Det skulle bare mangle at vi gir litt slækk da ;)

Koker vel ned til en deskriptiv vs. preskriptiv debatt igjen.
Nå forsto jeg ihvertfall hva som var problematisk i dine øyne :)

-Tutankoopa

21.07.18 16:01
For å få norsk statsborgerskap bør man ha en viss kunnskap om norske samfunnsforhold,
språk og verdier. Det skulle bare mangle!( = noe annet ville være urimelig).

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=+berre+mangle&antbokmaal=5&antnynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk

22.07.18 08:57, Wowi
Takk for kommentarene.
Jeg forstår jo hva han sier, altså må det gi mening”. Det er et uslåelig argument som jeg skal legge meg på minne. Jeg forsto forresten også hva han mener, men måten det blir uttrykt på, skurrer i mine ører.

22.07.18 17:57
Det var vanskelig å forstå hvor du ville hen: forstår du ikke uttrykket, synes du bare det skurrer, ville du teste om
vi også la merke til feilen? «Det gir ikke mening» låt for meg som «jeg skjønner ikke bæret», men så hadde jeg
ikke så mye å gå på heller.
Foreslår ærbødigst at du skriver anliggende ditt litt tydeligere neste gang :)
-Tutankoopa

22.07.18 23:32
Statssekretæren mener vel at det ville være ille dersom søkerne om statsborgerskap
ikke hadde den nødvendige kunnskapen. Jeg mener at statsekretæren uttrykker seg
upresist. Hvilken funksjon har f.eks . «det» i setningen hans/hennes? Mitt forslag
lyder. «Det skulle bare mangle at de som søker norsk statsborgerskap ikke har den
grunnleggende kunnskapen.

http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/det-skulle-berre-mangle-...
ikkje/

23.07.18 08:36, Wowi
Takk for støtte, ukjent 23:32.
Her er linken igjen:
http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/det-skulle-berre-mangle-...

Men Tutankoopa (17:57) har et poeng. Jeg lover bot og bedring!

23.07.18 12:30
Hvordan oversetter man "Det skulle bare mangle at (ikke) ... til tysk?

19.07.18 09:32
morn, hva betyr "Totentäubchen"?
hilsen og takk
andrée

19.07.18 09:56
Sikkert at det ikke er "Turteltäubchen" du mener?

19.07.18 16:07
... som er turtelduer

19.07.18 20:00
;-) takketakk!
a.

18.07.18 21:09, Geissler
Stikkord: okserull
Mal wieder ein kulinarisches Thema:

Wie würdet ihr okserull übersetzen?

Es gibt, soweit ich das überblicken kann, zwei Varianten: Die hausgemachte, die in
Machart und Aussehen der rullesylte ähnelt, nur eben aus Rindfleisch ist, und die
industriell gefertigte, die dank reichlich Pökelsalz rosa leuchtet.

Wer hat Vorschläge?

18.07.18 21:10, Geissler de
19.07.18 10:10
Eine direkte Übersetzung gibt es wohl nicht, weil es eine vergleichbare Wurst in
Deutschland nicht gibt. Von der Zubereitungsart her ähnelt eine „rull“ wohl am Ehesten
einem „Preßsack“ (z. B. pfälzer Saumagen, fränkischer Bauernpreßsack). Ähnliche
Zubereitungsarten wären eine Terrine oder eine Galantine. Ich würde „okserull“ wohl
nicht übersetzen sondern in etwa schreiben: „Okserull“, eine norwegische
Wurstspezialität aus grob zerkleinertem Rindfleisch, nach Art eines Preßsacks.
Wurstbezeichnungen werden ja häufig nicht eingedeutscht, siehe Zampone, Cotechino,
Chorizo, Salsicca etc.

17.07.18 15:42, Sandra1
Hei !

Ein Freund von mir hat am Wochenende die Norwegische Meisterschaft mit seinem Pferd gewonnen. Da er dieses Pferd erst seit kurzer Zeit in Besitz hat, wollte ich ihm was nettes schreiben. Bei folgendem Satz tue ich mich ein wenig schwer, da es quasi inhaltlich eine Art "Insider" ist:

Was für ein grandioser Auftakt mit dem " neuen weißen König". Ganz herzlichen Glückwunsch zum Sieg-ich freue mich bereits jetzt euch häufiger auf der Ovalbahn zu sehen.

Mein wahrscheinlich verbesserungswürdiger Vorschlag:

For en fantastisk opptak med den nye hvite kongen. Gratulerer så mye med seieren og gleder meg allerede nå til å se dere oftere på ovalbanen.

Danke für sure Hilfe!

17.07.18 16:30
opptak > opptakt
Vor gleder kannst du das Subjekt (Jeg) nicht weglassen.
For en fantastisk opptakt med den nye hvite kongen. Gratulerer så mye med seieren! Jeg gleder meg allerede nå til å se dere oftere på ovalbanen.

17.07.18 21:16, Sandra1
Danke für die Korrektur

17.07.18 21:20
Wäre dere to nicht besser?

18.07.18 00:21
Warum sollte "gleder" allein nicht gehen??? Nicht nachvollziehbar ...

18.07.18 07:27
Enig! OP könnte schreiben «jeg gratulerer med seieren og gleder...» oder er könnte «jeg» ganz weglassen. Die
Lösung mit zwei Sätzen geht natürlich auch.

18.07.18 12:29
Warum "jeg" nicht weglassen? Es klingt einfach schräg. Das sind die besseren Möglichkeiten:
Gratulerer så mye med seieren. Gleder meg allerede nå ...
Gratulerer så mye med seieren. Jeg gleder meg allerede nå ...
Jeg gratulerer så mye med seieren og gleder meg allerede nå ...

18.07.18 21:36
Jaja, jeg syntes ikke det høres så gale ut. Er du sikker på det da? Er du norsk da i det hele?

19.07.18 01:25, Mestermann no
Selv om det er grammatisk korrekt med et jeg i begge setningene, er det stilistisk bedre med én gang, og helst
f.eks. slik:

Gratulerer så mye med seieren. Jeg gleder meg allerede nå... osv.

Når man sier "gratulerer" er det selvsagt en selv som fremfører gratulasjonen, men det er bedre og høfligere ikke å
fremheve seg selv ved å bruke pronomenet "jeg". I det hele tatt er bruken av det personlige pronomenet i
forbindelser som "gratulerer", "kondolerer" osv. fortrinnsvis begrenset til offisielle eller formelle utsagn. Kongen
kan skrive: "I forbindelse med Deres hundreårsdag vil jeg gjerne få gratulere Dem på det hjerteligste", og styret i
en forening kan skrive: "vi gratulerer med dagen". Man kan som privatperson selvsagt også skrive: "jeg vil gjerne
få gratulere med resultatet", men dette lyder svært formelt. En spontan gratulasjon bør helst bare lyde "gratulerer"
og ikke "jeg gratulerer".

24.07.18 14:32
Jaja, jeg syntes ikke det høres så gale ut. (gale? det gjør hanen)
Er du norsk, da, 21:36? Og hvis du er det, klarer du ikke å skjelne mellom muntlig og skriftlig norsk?

16.07.18 12:16
Stikkord: kan få eller kan
Hallo

Ist es höflicher zu sagen:
Kan jeg få låne denne boka? Anstatt: Kan jeg låne denne boka?

16.07.18 12:17
Ja.( darf ich )

16.07.18 12:35
Dankeschön

16.07.18 11:25
Hei

Ich las gerade:

Regler i arbeitslivet er viktig.

Wieso schreibt man nicht viktige? Regler ist doch Plural?

16.07.18 12:08
Mein Sprachgefühl sagt mir, weil hier etwas ausgelassen wird (ellipse)
Wir reden davon, dass es allgemein wichtig ist, Regeln zu haben.

(Å ha) regler i arbeidslivet, er viktig.
Regler i arbeidslivet, (det) er viktig.

Wenn es konkret darum ging, dass die (konkreten) Reglen wichtig sind, müssten wir es beugen:

Reglene våre er viktige.

16.07.18 12:51, Geissler de
ZU diesem Thema hat es schon einige Threads gegeben, z. B.:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19833

16.07.18 13:09
Danke für die Hilfe, besonders der Link von Geissler war nützlich um es zu verstehen!

16.07.18 11:12
Stikkord: mot
Hei
Wie übersetze ich mot in folgendem Satz?
Det skal ikke være kontroll på grensene mellom landene i Schengen-området, mens grensekontrollen mot landene utenfor er styrket.

Danke vorab!

16.07.18 12:00
mot = gegen

sinngemäß: ... während die Grenzkontrollen gegen die Länder außerhalb gestärkt wurde.
also die Grenzkontrollen gegenüber Länder außerhalb des Schengenraums.

Auf Deutsch habe ich in diesem Zusammenhang öfter die Formulierung "Außengrenze" gelesen.

16.07.18 13:13
Ok, danke!

16.07.18 11:07
Stikkord: arbeidet med
Hei
Oft liest man die Formulierung arbeidet med, kann mir jemand Info's in Bezug auf Gebrauch und Verwendung dieser geben?
Beispiel: De fikk prisen for arbeidet med å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra gjennom mikrokreditt.

Dank

16.07.18 11:57
Sie erhielten den Preise für die Arbeit (damit), wirtschaftliche und soziale Entwicklung durch Mikrokredit zu fördern.

16.07.18 12:59, Geissler de
Im Ausdruck "arbeiet med" folgt auf das med gewöhnlich das Objekt oder der Zweck der
Arbeit. Im Deutschen können an, für, zu oder auch mit passende Präpositionen sein.

Im Deutschen wird ja gern nominalisiert, wo der Norweger eine Nebensatz- oder
Infinitivkonstruktion wählt. Das hängt vielleicht damit zusammen, dass es mit "daran,
damit, dafür, dazu" usw. etwas schwerfälliger klingt.

Im konkreten Fall würde ich das folgendermaßen übersetzen:

Sie erhielten den Preis für ihre Arbeit zur Förderung wirtschaftlicher und sozialer
Entwicklung durch Mikrokredite.

16.07.18 13:10
Vielen Dank euch!

16.07.18 10:32
Hallo

Wie übersetze ich de senere årene?
De senere årene har organisasjoner også engasjert seg i....
Mein Vorschlag: In den spåteren Jahren

Aber wieso braucht es dann keine Präposition vor de? Etwa i de senere årene oder under de senere årene?

16.07.18 11:49, Mestermann no
Man kann "de senere årene" oder "i de senere årene" schreiben, (wie auch i løpet av de senere årene) . Wenn man
es ohne Präposition schreibt, ist es weil es auch so verständlich ist. Die Präposition ist i, nicht under.

16.07.18 12:34
Vielen Dank

16.07.18 12:55
de senere årene sind weniger die späteren Jahre, sondern mehr die letzten Jahre.

16.07.18 13:02, Geissler de
Übrigens können wir auch im Deutschen Zeitangaben ohne Präpostion machen. Der temporale
Ausdruck steht dann im Adjektiv (was man aber nur bei maskulinen Substantiven merkt):

Das nächste Wochenende bin ich nicht in der Stadt.
Er hat den ganzen Tag an der Sache gearbeitet.
Die letzten Jahre ging es ihr mal besser, mal schlechter.

16.07.18 13:13
Danke für die Ergänzungen, aber sind die letzten Jahre nicht de siste årene?

16.07.18 13:36, Geissler de
Senere hat durchaus die Bedeutung "letzte", wenn esum Zeiträume geht. NAOB:



den senere tid | de senere år
den tid, de år som ligger nærmest opp mot det nærværende tidspunkt; den siste tid; de
siste år
jeg var ble’t så nervøs i den senere tid (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 97)
vi er gået tilagters i de senere år (Henrik Ibsen: Peer Gynt 71)


17.07.18 06:59
Danke

16.07.18 10:20
Hei!

Mye av den norske motstandskampen ble organisert fra England.
Fra England = Von England aus = die Widerstandsorganisatoren hielten sich in England auf?
Oder
Fra England = Das Land selber = auch die Regierung organisierten den Widerstand

Welche Übersetzung/ welches Verständnis von fra England ist korrekt?
Ich glaube, dass es im Sinne von : Von England aus zu übersetzen ist.....

16.07.18 11:01, Mestermann no
Das erste ist korrekt.

Wenn das zweite korrekt wäre, würde der Satz so lauten: Mye av den norske motstanden ble organisert av
England.

16.07.18 12:33
Vielen Dank

15.07.18 13:48
Hvilket verb blir brukt på tysk når man skal uttrykke at man går eller løper med lange
steg?

15.07.18 14:09
Man geht mit "großen Schritten". Man könnte auch sagen, "jemand geht mit weit
ausholenden Schritten".

16.07.18 11:02
Mange takk.

15.07.18 09:36, Sandra1
Guten Morgen:

Opprettelsen av NATO må ses i lys av redselen for kommunismen.
Wie übersetzt man: må ses i lys av ???

Heute habe ich zum 1. Mal inni, oppå und nedi gehört. Kann mir jemand was zu diesen Wörtern sagen? Wann, wie benutze ich die?

Skriv om en konflikt som engasjerer deg.
Kann ich som engasjerer deg mit der dich beschäftigt übersetzen?

Gelesen habe ich gerade: Jeg håper det blir til gjensidig glede. Könnte man auch schreiben: Jeg håper det blir til alles gledes = zur Freude aller?

Einen schönen Sonntag euch allen :)

15.07.18 11:40, Mestermann no
I lys av: Angesichts, vor dem Hintergrund, in Anbetracht u.a.

Oppå, inni, nedi er sammensatte preposisjoner:
Oppå = på toppen av noe, oppe på noe: Oppå taket satt en fugl. Jeg la meg oppå henne.
Inni = inne i noe: Langt inni skogen. Hunden satt inni buret.
Nedi = nede i noe: Nedi dalen. Nedi gaten.

Engasjerer heisst hier dass etwas einen interessiert, beschäftigt.

Gjensidig glede. Klar hätte man hier "til alles glede" schreiben können, oder "til glede for alle". Bei "gjensidig
glede" wird die Gegenseitigkeit von zwei Parten betont: Når jeg går ned i vekt, blir det til gjensidig glede for min
kone og meg. Naboene malte huset sammen, til gjensidig glede og nytte.

15.07.18 17:09, Sandra1
Vielen Dank Mestermann :)

14.07.18 18:09
Stikkord: av, for, fra
Hallo.

Ich habe von einem norwegischen Freund einen Blumenstrauß bekommen mit einem kleinen Kärtchen bei. Auf dem Kärtchen stand: Fra meg til deg!

Im letzten Unterricht haben wir uns mit dem unterschiedlichen Gebrauch von av und fra beschäftigt. Mein Lehrbuch schreibt dazu Folgendes:

Fra brukes mest for å fortelle om en fysisk retning: De kommer fra byen.
Av bruker vi for å uttrykke en årsak, en kilde, en opprinnelse. Hvem kjøpte du bilen av.

Hätte Nils dann auf meinem Kärtchen nicht strenggenommen av meg til deg schreiben müssen?

14.07.18 20:59, Mestermann no
I en lærebok kan man ikke få med alle nyanser i bruken av preposisjoner som forekommer så ofte som fra og av.

Det er riktig at fra ofte brukes for å uttrykke utgangspunkt, for en fjerning, en bevegelse (virkelig eller tenkt), for
avstandberegning, regningsangivelse el.l., for å uttrykke et ytterpunkt, for å uttrykke en forandring, befrielse, noe
man blir ferdig med.

Men fra kan også i mange tilfeller angi opphav, opprinnelse, som i "brevet fra Petter", "gaven fra meg til deg",
"hun kommer fra Tyskland", "et kunstverk fra renessansen", "oversettelse fra fransk", mm.
-

15.07.18 09:04
Danke für die gute Erklärung.

15.07.18 09:26, Sandra1
Dazu habe ich auch eine Frage:

Ich las gerade: Vi skal holde en liten fest for henne hjemme hos meg.

Anhand dessen was 18:09 schreibt, hätte ich hier ebenfalls til gewählt, ähnlich wie bei gaven fra meg til deg.

Wieso steht im Buch (es ist ein Arbeitsbuch zu einem Lehrbuch) dann for?

Sandra:)

15.07.18 11:19, Mestermann no
En fest for henne er riktig. Preposisjonsbruk er vanskelig eller forvirrende i alle språk som har preposisjoner.
Spesielt forvirrende blir det når språkene er ganske like, som norsk og tysk.

Det heter altså "en presang til henne". Hadde preposisjonen "for" oppført seg analogt med den tyske
preposisjonen "für", ville det hett en presang "for" henne". Men det gjør det ikke. Så lærer man seg dette, og
tenker fornøyd at i et tilsvarende tilfelle vil man måtte bruke samme, negative analogi, som i "et selskap til henne".

Men her er faktisk bruken analog til bruken av tysk "für", forvirrende nok. Det heter altså "et selskap for henne".
Her er vel bruken av "for" den som NAOB angir som 1.3.9, nemlig "brukt til å angi hva noe er beregnet på".

Dessverre finnes det få brukbare regler for preposisjonsbruk, og det er som oftest umulig å forklare hvorfor den
ene preposisjonen foretrekkes i det ene tilfellet, mens det i et tilsynelatende tilsvarende tilfelle brukes en annen.
Man må merke seg bruken fra tilfelle til tilfelle, og trøste seg med at det er nesten umulig å få preposisjonene helt
riktig til på et fremmedspråk.

15.07.18 17:10, Sandra1
Danke für die Erklärung Mestermann :)

14.07.18 18:00
Stikkord: motstander, Präposotionen
Hei

Motstander til oder motstander av?

Oder beides?

Takk

14.07.18 21:05, Mestermann no
Med til uttrykkes et direkte eiendomsforhold eller et personlig, direkte motsetningsforhold, med av uttrykkes den
generelle motstanden mot et forhold:

Charlie Chaplin var motstander av lydfilm
I filmen Gullfeber spiller Mack Swain motstanderen til Charlie Chaplin
På 50-tallet var mange amerikanere motstandere av Chaplins filmer
Det er ikke mange motstandere av Chaplin igjen i USA i dag

15.07.18 09:04
Tusen takk Mestermann.

14.07.18 08:45, Sandra1
Stikkord: å bidra
Guten Morgen :)

Kann mir jemand den Unterschied zwischen å bidra med und å bidra til erkären?

Mein Lehrbuch sagt, dass bidra in Kombination mit til benutzt wird.
Mein Wörterbuch sagt, dass es in Kombination mit med benutzt wird.

Oder geht einfach beides?

Ein schönes Wochenende euch allen !

14.07.18 11:51
Mit Geld beitragen. Bidra med penger.
Zu m Sieg beitragen.Bidra til seieren.

14.07.18 11:57, Geissler de
Beides ist richtig, aber es ist nicht dasselbe.

bidra med bezeichnet das, was man beiträgt, til bezeichnet das, wozu man beiträgt:
Hun bidro med sin erfaring til et godt resultat.
Alle bidrar med 100 kroner til bursdagsgaven.

14.07.18 15:39, Sandra1
Großes Dankeschön an 11:51 und Geissler :-)

14.07.18 08:42
Hallo

Gestern habe ich im Kurs einen Norwegischtest schreiben müssen, nachher unterhält man sich mit dem Sittznachbar über das was man geschrieben hat....

Frage:
Die Aufgabe war es ein passendes Verb einzusetzen (es gab keine Vorgaben welches). Sind beide Varianten verständlich/korrekt?
Ikke alle er enige om hvem som skulle få en slik presang.
Ikke alle er enige om hvem som fortjener en slik presang.

Frage:
Hier sollte nur der fehlende Satzteil ergänzt werden. Vorgaben zur Wortart gab es nicht.
Var det mange motstandere til planene?
Var det mange som ikke fulgte til planene?

Frage:
Nun sollte nordisk land in der richtigen Form eigesetzt werden:
Russland regnes ikke som nordisk land.
Russland regnes ikke som et nordisk land.

Vielen Dank vorab!

14.07.18 13:12
1) beide verstændlich un richtig!
2) ville sagt «motstandere av planene». Forslag nr. 2 passer heller ikke med «til». Mitt forslag ville være: var det
mange anmerkninger til planene?
3) siste alternativ med artikkel

14.07.18 13:13
Vielen Dank

21.07.18 23:53
Ja Helga. Ich komme

13.07.18 12:07, Maike-Mabice
Stikkord: Rechen, rive
Hei, im Märchen "De tre bukkene Bruse" hat der Troll unter der Brücke eine Nase so lang
wie ein "riveskaft". Wie kann ich das übersetzen? Die von Google ausgespuckte "Reißwelle"
klingt wenig märchenhaft.
Hilsen, Maike

13.07.18 12:34, Geissler de
Ein Rechenstiel.

13.07.18 18:35, Maike-Mabice
Aha, vielen Dank!

14.07.18 08:34
Hi Maike,

bruk da NAOB i stedet for google!

https://www.naob.no/ordbok/riveskaft

14.07.18 21:14, Maike-Mabice
Prima, tausend Dank!

12.07.18 10:57
Guten Morgen

A)
ble trukket med: "wurde mitgezogen"?
(Men mange norske skip ble torpedert av tyskerne, og landet ble trukket med i krigen på Storbritannias og USAs side.)

B)
Blidunterschrift: Her fra prisutdelingen i 2014 der Kailash Satayrthi og Malata Yousafzay mottok prisen.
Her fra = "hier von" Im Sinne von: Hier ein Bild von.....

C)
... og den skal hindre at asylsøkere reiser fra land til land i håp om oppnå asyl ett av stedene.
Wie übersetzte ich ett av stedene? --> Evtl. an einen der Orte.
Ich meine es gab irgendeine Regel bzgl. des Weglassens einer Präposition vor einer Konstruktionn wie ett av stedene. So dass man also nicht schreibt "på ett av stedene". Kann da jemand weiterhelfen?

D)
Alfred Nobel ble grunnlegger av moderne sprengstoffteknikk, og fikk til sammen 355 patenter på oppfinnelser han gjorde.
Wieso drückt man manchmal die Vergangenheit mit ble aus, anstelle var zu verwenden?

Vielen lieben Dank vorab!

Sandra :)

12.07.18 19:46
A) ok, ev. auch in den Krieg hineingezogen / verwickelt
B) ja
C) ...
D) wohl der gleiche Unterschied wie deutsch wurde und war

13.07.18 11:55
C) Vielleicht meinst du das hier:

Bei manchen Formulierungen fällt der Adjektivartikel weg:

forrige århundret
hele dagen

Genau erkären, kann ich das leider nicht. Aber vielleicht andere Heinzelnisser

Ob man in deinem Fall allerdings auch ett av stedene hätte sagen können (also mit einer Präposition), müssen andere klären, das weiß ich leider nicht.

13.07.18 12:48, Geissler de
Nein, das ist etwas anderes. Das betrifft Adjektive wie neste, siste , forrige, hele,
die von Natur aus schon gewissermaßen bestimmt sind und auf den bestimmten Artikel
verzichten können.

Hier handelt es sich um etwas anderes, denn der Artikel ist ja da, es geht jedoch um
die Präposition. Ich bin zwar kein Muttersprachler, aber ich lehne mich mal so weit aus
dem Fenster, dass ich behaupte, hier könnte man auch "på ett av stedene" sagen.

Es schein wirklich am Wort sted zu liegen, aber genaueres weiß ich dazu auch nicht.

13.07.18 15:07
Ich auch nicht, aber es fehlt ein "å" vor oppnå.

"et av stedene" würde ich hier mit "irgendwo" übersetzen, wobei durch den Zusammenhang klar ist, dass damit eines der bereisten Länder gemeint ist.

13.07.18 23:09
C) Hvor vil asylsøkere oppnå asyl? Svar:"ett av stedene" eller "på ett av stedene".
Vi har å gjøre med et adverbial. Man kan skrive "ett av stedene", men "på ett av
stedene" er bedre. Jeg ville ha skrevet "i ett av landene".

14.07.18 09:04
Vielen Dank an alle fleißigen Helfer !

12.07.18 10:20
Stikkord: Präsens, presens perfektum
Hallo

Aus einem Text über die Passunion zwischen den skandinavischen Ländern:
... og borgerne har lenge hatt rett til å reise mellom de nordiske landene uten å måtte vise pass.

har lenge hatt - übersetzt man das mit haben lange gehabt? Denn das hört sich dann so an als hätten sie es nicht mehr.

Oder übersetzt man das mit haben (seit) langem.
Und Presens Perfekt wurde nur gewählt weil die Handlung in der Vergangenheit begann und noch immer anhält. Ähnlich wie bei
”Jeg har bodd i Oslo i 16 år”

12.07.18 10:29, Geissler de
Das musst du im Deutschen mit Präsens übersetzen, wie du schon vermutest.
Im Norwegischen werden Vorgänge, die in der Vergangenheit begonnen haben und noch
andauern, mit Perfekt ausgedrückt, im Deutschen mit Präsens.

Vgl.

Jeg har bodd i Oslo siden 2013 / i fem år.

Ich wohne seit 2013 / seit fünf Jahren in Oslo.

12.07.18 10:31
Danke für die schnelle Hilfe!

12.07.18 09:52
Hallo kann mir jemand helfen und sagen was „E ska færra på d“ bedeutet geh davon aus, das es wohl ein Slang
ist.

12.07.18 10:32, Geissler de
Meine Vermutung:

Jeg skal dra på det

Das hat möglicherweise ein Trönder geschrieben.

"færra" bedeutet "fahren/reisen", es ist die Dialektform von ferde/ferda.

12.07.18 10:53
Es sollte glaub eher etwas Perverses sein. Habe die Nachricht von einer Frau erhalten.

12.07.18 10:59, Geissler de
Dann bin ich wohl auf dem Holzweg.

12.07.18 11:53
Geissler er ikke på skogtur. Jf. "No vil æ færa te mexico færa på tur te mexico... "
https://www.musixmatch.com/lyrics/Lynni-Treekrem/Mexico

Formene færra/fære er dialekt, men på nynorsk fins verbet å fare - å dra.

14.07.18 08:45
Min interpretasjon:

Æ ska fare på dæ

Eg skal fare på deg.

Her er det jo ikkje lenger snakk om å reise et sted ;-).

14.07.18 09:00
Så spørs bare færre. Fare på som gyve løs på en? Fyke på en? Eller færre som fjerte når det skal være "pervers"...?

12.07.18 08:41
Stikkord: tertefin
hallo,

Ich bräcuhte mal den deutschen begriff für "tertefin", so ganz genau kann ich mir nicht darunter vorstellen.

danke

12.07.18 09:13, Mestermann no
Je nach Zusammenhang: Hochfein, überempfindlich, zimperlich.

12.07.18 09:22
Etepete sein.
Julia ist immer so etepete.( förmlich, überkorrekt, steif )
Oddy

12.07.18 10:17
geschniegelt, aufgeputzt

12.07.18 20:36
Geziert und pingelig.

11.07.18 11:04, Sandra1
Guten Morgen :)

Meine Hausaufgaben werfen mal wieder viele Fragen auf und die nächste Unterrichtsstunde gibt´s leider erst Freitag....Vielleicht könnt/mögt ihr helfen.

1. Partiet fikk ikke mange stemmer ved valgene, og klarte ikke å få inn noen representanter på Stortinget.
Gibt es eine geeignetere Übersetzung für å få inn på Stortinget als: in das "Parlament" hineinbekommen?

2. Sivile som har skjult seg i en gruvegang i Kirkenes, kommer lykkelige ut og møter de sovjetrussiske soldatene.
Wieso wird lykkelige nach å komme gebeugt? Hätte es nicht lykkelig heißen müssen?

3.Folk på land tok varmt imot de engelske soldatene, men senere hevnet tyskerne seg.
på land übersetze ich mit "an Land" (wenn z.B. eine Insel gemeint ist), richtig?
wenn dort på landet stehen würde, müsste ich es mit "auf dem Land" = in einem ländlichen Gebiet übersetzen, richtig?

4. Leymah Gbowee og Ellen Johnson fra Liberia fikk nobelprisen for deres lykkelige kamp for kvinners sikkerhet....
Lykkelig wurde zu lykkelige gebeugt, weil ein Pronomen (deres) vor weg steht - ähnlich wie min gode venn. Richtig?

Vielen, vielen, vielen Dank vorab!
Sandra :)

11.07.18 13:32, Geissler de
1. Man könnte vielleicht "ins Parlament entsenden sagen!", aber auf Deutsch würde man
wohl ganz anders formulieren. Wenn ich den Text als Übersetzer vor mir hätte, würde ich
vielleicht schreiben "... und bekam keine Sitze im Parlament/Starting".
Wieso eigentlich "Parlament" in Anführungszeichen? Findest du, Stortinget ist kein
richtiges?

2. Das ist eine der Merkwürdigkeiten des Norwegischen. Es sieht aus wie ein Adverb,
weil es aber beschreibt, wie die Menschen waren, und nicht wie die Umstände des
Herauskommens waren, wird lykkelig hier gebeugt.
Man kann sich den Ausdruck "kommer lykkelige ut" als Paraphrase von "kommer ut og er
lykkelige" vorstellen.

3. Sehe ich auch so.

4. Das Possessivpronomen verhält sich weitgehend wie ein Artikel -- weswegen man im
Deutschen jetzt gewöhnlich vom "Possessivartikel" spricht, nur zu den Schulen ist das
noch nicht durchgedrungen -- und nach min, din, hans, hennes, sin, vår, deres steht
immer die schwache Adjektivsform. Übrigens auch nach Namen im Genitiv, also "Pias nye
sykkel".

11.07.18 18:19, Sandra1
Vielen lieben Dank Geissler!

Sandra :)

10.07.18 09:21, Sandra1
Hallo

In der Zeitung lese ich gerade folgendes:
Bergensk grovbrød, bakt i bakeriets uttrekksovn fra 1890 er bestselgeren fra brødhyllen.
Was ist ein uttrekksovn?

Hva er hemmeligheten bak en helmaks skillingsbolle?
Was ist helmaks?

Men oppskriften er hemmelig, opplyser Alsaker, før hun viser hvordan man setter nevnte bolle til livs på korrekt vis.
Was bedeutet der hervorgehobene Teil?

Deretter tar hun tak i den ytterste delen, og river bollen fra hverandre.
Was beudeutet å ta tak i noe?

Serveringslokalet er stort og med vinduer ut mot Torgallmenningen er dette et populært sted å stikke innom for en rombolle, en glasurplett eller en potetkake med marsipantrekk.
glasurplett?

Alt vakkert pyntet og fylt til trengsel med krem, gelé og mousse.
trengsel kenne ich nur als Gedränge? Das passt hier aber nicht....

Men det er flere som kan sine konditorvarer i Bergen.
Fehlt nach kan nicht noch ein Verb, damit der Satz Sinn ergibt?

Jeg serverer bare det jeg kan stå 100 prosent inne for, sier Kvarme.
Wie übersetze ich hier å stå inne for?

Man soll ja viel Zeitung lesen, während des Erlernens einser Sprache... Aber manchmal ist das wirklich nicht leicht...
Danke für eure Hilfe!

Sandra

10.07.18 12:50
Ein „uttrekksovn“ ist ein gemauerter Backofen. Das Backgut wird aber nicht auf einer
Herdplatte gebacken, wie es z. B. bei einem Pizzaofen der Fall ist und wo es mit
Schiebern rein- und rausbewegt wird. Statt dessen kommt das Backgut auf einen langen
Wagen, der auf Schienen läuft und der komplett in den Backofen geschoben wird. Heute
verwendet man sogenannte Stikkenöfen.

10.07.18 12:52
"helmaks" = absolut perfekt
https://www.naob.no/ordbok/helmaks

10.07.18 13:49
sette til livs = essen, verzehren
(livs = Gen. von liv / Leib, also einverleiben)

ta tak i = (er)greifen, halten
(tak = Griff, also in den Griff nehmen)

glasurplett = mit Zuckerguss überzogenes (glasiertes) Gebäckstück / Plätzchen

Fylt til trengsel med krem = bis zum Rand / zum Bersten gefüllt
(Gedränge sagt man zwar nicht dafür auf deutsch, aber das Bild sollte klar sein)

kan = kann
Da fehlt kein weiteres Verb. Hier würde man sagen: er kann sein Konditorhandwerk (statt das Produkt zu nennen, aber "er kann Torte" geht mündlich auch)

Stå inne for noe = für etwas einstehen
(er garantiert also die Güte des Produkts)

10.07.18 14:12, Sandra1
Vielen, vielen Dank euch fleißigen Helfern :)

Sandra

09.07.18 20:44
Guten Abend

Ich benötige einige Bildüberschriften:

1. Vor der Haustür (Das Bild zeigt tolle Natur)
Nun gibt es laut Wörterbuch und Heinzelnisse verschiedene Bezeichungen für Haustür, so dass ich nicht weiß wann man welche Übersetzung wählt...
Tenieren würde ich zu: Foran ytterdøra

2. Zeit für die Strohernte (Das Bild zeigt ein Feld mit frisch "gemachtem" Stroh)
Strohernte würde ich mit stråhøst übersetzen.
Würde man es norwegisch eher anders formulieren und sagen På tide å høste strået?

Vielen Dank

09.07.18 21:31
Ytterdøra eller helst inngangsdøra.
Strohernte : Slåttonn.
Wenn in die Scheune zu bringen: Høyonn.
Wenn es um Getreide geht: Kornhøst.

10.07.18 06:41
Bildüberschrift «foran ytterdøra» funktioniert nicht als Ausdruck für «in der Natur». Du musst «utendørs» oder «i
friluft» oder ähnliches sagen.

På tide å høste strået klingt gut!
-Tutankoopa

10.07.18 10:45
"Å høste strået" er uvanlig språkbruk på norsk. Oversettelsen blir for direkte.
Slåttonn (21:31) betyr å slå høyet og bringe det inn på låven. Das Heu mähen und in
die Scheune bringen. Er det Strohernte?

Stroh -Substantiv, Neutrum - trockene Halme von ausgedroschenem Getreide (Duden
online). Stroh heter halm, Getreide heter korn.
Kornhøst - Getreideernte.

10.07.18 11:30
Wäre kornhøst auch richtig, wenn es um Stroh für Tiere (Pferde) geht, ich also eher die Strohballen meine als das Getreide?

10.07.18 13:05
Nein, dann ist Slåttonn richtig. Strohballen - høyballer.

Stroh= 1. Heu (høy) 2. trockene Halme von ausgedroschenem Getreide (halm)

11.07.18 07:43, Geissler de
Wo, bitte, kann Stroh dasselbe wie Heu bedeuten? Und woher hast du diese Definition,
14:00?

11.07.18 10:17
Hallo

Auch wenn sich ganz viele an diesem Post beteiligt haben, habe ich noch keine wirklich weiterhelfende Antwort erhalten (leider)

Also wenn ich die Antworten von meiner 1. Frage korrekt zusammenfassen, dann kann ich für
Vor der Haustür am besten foran inngangsdøra sagen, richtig?

In Bezug auf meine 2. Frage (wie sage ich: Zeit für die Strohernte oder an der Zeit das Stroh zu ernten), gibts anscheinend bisher keine Lösung :(
-> ich muss Geissler völlig Recht geben, Stroh ist KEIN Heu! Und høyballer sind in meinen Augen Heuballen und keine Strohballen. Für Strohballen habe ich bisher immer halmballer benutzt....

Schade das på tide å høste strået nicht gebräuchlich ist (wie 10:45 schreibt)... Aber wie wäre es denn nun richtig???

Vielleicht gibt´s ja doch noch eine Lösung....

11.07.18 10:28
Takk for at du tar opp temaet Stroh vs Heu, Geissler. I utgangspunktet tror jeg at vi
tenker likt, men at vi bruker forskjellige begrep.

Tysk -norsk/ norsk -tysk ordbok . Kunnskapsforlaget: Heu, n – høy, n

Wahrig Deutsches Wörterbuch: Heu-getrocknetes Wiesengras des ersten Schnittes; Heu
machen-Gras zum Trocknen mähen;Heu wenden-ausgebreitetes Heu mit dem Rechen umwenden,
damit es schneller trockneni; im Heu schlafen;

Definisjonen til Wahrig og eksemplene tilsvarer nøyaktig høy og høyonn/slåttonn-
aktiviteter på norsk.

OP skriver: «wenn es um Stroh für Tiere (Pferde) geht, ich also eher die Strohballen
meine als das Getreide?» Slik jeg tolker vedkommende , dreier det seg om høy til
dyra. Det er også tale om "Strohballen", høyballer på norsk. For meg virker det
som OP bruker Stroh synonymt med Heu. Utgangspunketet lød:» Zeit für die Strohernte
(Das Bild zeigt ein Feld mit frisch "gemachtem" Stroh)». Jeg merker meg at 09:07 også
oversetter Strohernte med Slåttonn.

Hva er forskjellen på Stroh og Heu i vår kontekst?

11.07.18 11:11
@10:28

Der OP ist von mir.
Ich meine KEIN Heu. Es geht um Stroh

Siehe hier: https://d2gg9evh47fn9z.cloudfront.net/800px_COLOURBOX6529812.jpg

11.07.18 11:33
Ok.På norsk er det et bilde med høyballer som motiv. Dersom du skriver "På tide å høste
strået", betyr det at du høster et enkelt strå, et enkelt grass-strå.

11.07.18 11:43
Muligens kan bilde vise "halmballer". Da er det restene av treska korn.

11.07.18 12:14, Sandra1
Der Wunsch des Verfassers vom OP ist es doch, behilflich zu sein, den Satz
"an der Zeit das Stroh zu ernten" zu übersetzen.

Wenn laut 11:33 "på tide å høste strået" bedeutet, jeden einzelnen Halm zu ernten (was ja neimenad sagen/machen würde), wäre folgendes doch vielleicht eine gute Alternative:

på tide å presse halmballer

Was denkt ihr?

11.07.18 13:57
På tide å høste halmballene.

12.07.18 09:53
På tide å lager halmballer.

12.07.18 10:07
Ich höre oft: På tide å presse rundballene.

12.07.18 10:54, Geissler de
Ich habe das Gefühl, dass bei jedem der zwei Sätze Missverständnisse eine Rolle
gespielt haben könnten.

Zur Nummer 1: Ist das so zu verstehen, dass es um ein Bild geht, das zeigt, was für
eine schöne Natur direkt vor der Haustür liegt? Tutankoopa hat es nämlich anders
verstanden, eben im Sinn von utendørs, also in der freien Natur.
Falls meine Vermutung zutrifft, würde ich hier vorschlagen: Rett utenfor døra

Zu Nummer 2: Hier dreht sich das (vermutete) Missverständnis vielleicht um den Zweck
des Strohs, vielleicht auch um den Ausdruck "Stroh ernten", der meiner Auffassung nach
nicht so verbreitet ist.
"Ernten" verwendet man in erster Linie für das "Hauptprodukt", also in diesem Fall die
Getreidekörner. Das Stroh ist dabei nur ein Nebenprodukt, für das man eine andere
Verwendung findet. Darum tue ich mich mit "ernten" hier etwas schwer.

Es wird jedenfalls nicht als Tierfutter verwendet, sondern als Einstreu (norw. strø).
Ausdrücke wie slåttonn führen also in die Irre.

12.07.18 16:39
Danke an Geissler für den Versuch der Klärung!

Genau! Es geht um ein Bild, das zeigt, welch superschöne Natur direkt vor meiner Haustür zu finden ist.
Wenn ich dich recht vestehe, kann ich hierfür:
Rett utenfor døra verwenden.

Zu 2:
Bild 2 sieht ähnlich aus wie dieses: https://d2gg9evh47fn9z.cloudfront.net/800px_COLOURBOX6529812.jpg
Dazu richtet sich das Bild an Pferdebesitzer, die immer mit Stroh zu tun haben, sei es als Einstreu oder als Futterstroh.
Die Bildunterschrift soll ausdrücken, dass es nun an der Zeit ist sich um das Stroh zu kümmern. = es war nötig die Felder zu mähen und das Stroh in Ballen zu pressen.

13.07.18 10:07
Stroh heter halm. Fint om vi kan få det inn i ordboka. Halmballer kan være rundballer
eller firkantballer. Halm blir brukt til strø (Einstreu), men også til fôr. (Futter)

Et bilde med motiv halm til fôr.
https://www.nlr.no/nyhetsarkiv/2018/halm-til-for/

13.07.18 14:28
Geissler har rett når han skriver at det ikke handler om slåttonn/høyonn. Det handler om
skurdonn,onna da kornet skjæres. Og halm er et biprodukt, hovedproduktet er korn.

13.07.18 20:16
Vielen Dank für eure Hilfe und eure Ausdauer bzgl. meiner Frage!

Ich denke für Bildunterschrift 1 verwende ich Geisslers Vorschlag: Rett utenfor døra

Bezüglich Bild 2 werde ich wohl die Vokabel Skuronn/ Skurdonn von 14:28 verwenden.

09.07.18 15:32, Maike-Mabice
Hallo! Wenn man in Deutschland einen Brief schreibt, ist es höflich, wenn man auf dem
Umschlag über den Namen noch ein "Herr" bzw "Frau" setzt. Wie ist das in Norwegen? Gruß,
Maike

09.07.18 15:45
Anreden wie hr. / fru sind sehr ungewöhnlich / archaisch.

10.07.18 07:16, Maike-Mabice
Ok, vielen Dank

09.07.18 13:33
Stikkord: jafse, slafse i seg, verputzen, verschlingen
Hei.

MOPO heute: Er verputzt gerne Küken. Riesen-Wels frisst ganzen Weiher leer

Har efter søk funnet at Küken er kyllinger, Wels er malle og Weiher er tjern.

Men, hvis man går i ordbok er verputzen oversatt med pusse (opp). Merkelig.

Da jeg så Küken regnet jeg med at det var flertall, og at en kylling het Kuken. Men det gjør den ikke. Hvorfor heter den Küken både i en og fler-tall?

Fortsatt god sommer.

Perkins

09.07.18 13:41
verputzen = essen
das Küken (Einz.), die Küken (Mehrz.)
Her er det flertall.

09.07.18 14:25
"å slafse i seg", "jafse" kommer "verputzen" temmelig nær

09.07.18 21:29
verputzen = verschlingen = hinunterschlingen = å sluke

10.07.18 00:12, BeKa de
Dem Duden zufolge hat "verputzen" die Bedeutung "in kurzer Zeit, ohne große
Mühe essen, aufessen". Das ist noch lange nicht dasselbe wie
"hinunterschlingen".
(Allerdings dürfte das Verb "hinunterschlingen" das Fressverhalten eines
großen Welses treffender beschreiben als der in meinen Augen doch etwas
deplatziert wirkende Ausdruck "verputzen".)

Gruß
Birgit

09.07.18 12:26
Liebes Forum,
ich bitte kurz um Eure Hilfe.
Ich möchte auf Norwegisch und Dänisch schreiben:
MS Susanne grüßt Oslo (Susanne ist ein Schiff). Heißt es korrekt: MS Susanne hilsner Oslo? Heißt es auch "hilsner" auf Dänisch? Wißt Ihr das zufällig auch?
Ich danke Euch für Eure Hilfe!
Liebe Grüße von Malin

09.07.18 12:40
Fast richtig.

Suzanne hilser Oslo

In beiden Sprachen so.

10.07.18 14:23
Vielen herzlichen Dank!
Ich habe noch etwas recherchiert und gehört, daß hier zwingend ein "på" verwendet werden muss, also "MS Susanne hilser på Oslo".
Was meint Ihr?
Danke und Gruss, Malin

10.07.18 15:11, Mestermann no
"På" nur wenn eine Person einer anderen Person begegnet, also begrüsst: Peter møtte Susanne og hilste på
henne.

Wenn das Schiff die Stadt grüsst, z.B. mit einem Signal, dann: MS Peter Wessel hilser Oslo. MS Susanne hilser
Fredrikshavn.

10.07.18 16:13
Danke sehr Mestermann! Sehr hilfreiche Antwort - wie immer!!
Gruß von Malin

09.07.18 11:36, Sandra1
Stikkord: trenges, trengs
Hallo nochmal,

Besteht zwischen trengs und trenges ein Bedeutungsunterschied? Oder ist trengs umgangssprachlicher?

Bisher habe ich immer trenges gelesen. Heute allerdings det som trengs...???

Dankeschööööön :)

09.07.18 12:17
Manchmal austauschbar, aber es gibt Unterschiede.
Det trengs ( nicht trenges ) mer enn tomme ord for at ....
Mit modalen Hilfsverben öfters trenges. Det kanvilskal trenges mer enn ...
Oddy

09.07.18 12:20
Nein. Es gibt keinen Unterschied.

09.07.18 13:09
Menschenskinder !
Kan du finne et sted på internett hvor det står : Det trenges mer enn .....
Oddy

09.07.18 13:47
Siehe hier:

http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/S-verb_bokmaal/

Man kan beides schreiben: treng(e)s. Die Bedeutung ist gleich.

09.07.18 15:52
Jawohl, men man gjør sine valg ut fra hvilke ører man har.
Oddy

09.07.18 20:03, Sandra1
Vielen Dank an Oddy und den weiteren Helfer!

Sandra :)

09.07.18 11:25
Stikkord: å stå utenfor
Liebe Heinzelnisser,

ich bräuchte Hilfe bei einer Vokabel:

Island og Norge står utenfor EU, men deltar i EØS-samarbeidet.

Wie übersetze ich å stå utenfor?
wörtlich ausserhalb stehen... aber das sagt man ja so wahrscheinlich nicht.... Island und Norwegen sind nicht in der EU wäre eine vielleicht zu freie Übersetzung, oder?

09.07.18 11:38
Island und Norwegen stehen ausserhalb der EU ist ok.

09.07.18 20:04
Danke

09.07.18 11:16
Hva betyr fagmiljø på tysk?

Fachkreis?

Tusen takk!

09.07.18 11:43
Berufsmilieu.

09.07.18 12:13
Berufsumfeld geht auch

09.07.18 20:04
Danke

09.07.18 10:20, Sandra1
Guten Morgen,

in meiner aktuellen Lektion geht es um die Geschichte rund um den 2. Weltkrieg.
Daher der folgende Satz:

9.april 1940: Tyskerne marsjerer opp Karl Johan.

Irgendwie macht mir das opp Probleme. Mein Vorschlag: Die Deutschen marschieren Karl Johan hinauf?

Einen angenehmen Tag euch + Danke für die Hilfe vorab
Sandra

09.07.18 10:49
Ja, oder sie marschieren durch die Karl Johan-straße.

09.07.18 11:40, Sandra1
Vielen Dank.

Wie würde denn dann auf Karl Johann aufmaschieren übersetzt werden?

Etwa "De masjerer opp på Karl Johann" ?

09.07.18 11:46
Deine Übersetzung war korrekt für opp Karl johan.
Dazu kann man auch durch verwenden.

09.07.18 15:50
De marsjerer ipå Karl Johans gate. (sie marschieren inauf ...)

PS: I gata betyr gjerne «i gaterommet» eller «i bygningsmassen rundt», mens «på gata» er «på asfalten, på gatelegemet», eventuelt «på fortauet».

De marsjerer opp Karl Johansgate (sie marschieren ... hinauf)

09.07.18 17:16
Na, Karl Johann (also die Allee) geht schon ein bisschen bergauf, je nach Marschrichtung... also verstehe ich das Problem
mit "opp" nicht ganz.

09.07.18 20:16, Sandra1
Schon einmal vielen Dank für die Hilfe/ Bestätigung, dass die Übersetzung "Die Deutschen marschieren Karl Johan hinauf." richtig ist.

Allerdings bleibt die 2. Frage noch ungelöst ;)
Wie übersetze ich "Die Deutschen marschieren auf (der) Karl Johann (Straße) auf".
Hier ist das Verb also nicht hinaufmaschieren (zB.) eine Straße, sondern aufmaschieren.

Sandra

09.07.18 20:30
De marsjerte ned Karl Johan opp mot slottet.

09.07.18 20:48
Hei Sandra

Vielleicht kann man aufmaschieren mit å paradere übersetzen?

Da ich aber nicht ganz sicher bin, sollten wir vielleicht warten was die anderen meinen.
Ich glaube aber dass das dem Verständnis von aufmaschieren nahe kommt.

09.07.18 22:21
Opp Karl Johan: In Richtung des Schlosses.
Ned Karl Johan: In Richtung Jernbanetorget.
Tyskerne marsjerte 9.april
1940 ned Karl Johan.

10.07.18 02:14, Mestermann no
Det er riktig som 22:21 skriver. Den 9. april 1940 marsjerte tyskerne inn i Oslo fra sydvest, innover mot byen langs
Drammensveien og deretter ned Karl Johans gate.

Setningen "tyskerne marsjerer opp Karl Johan" er altså feil. "Opp" hhv. "ned" bruker man om Karl Johans gate
alltid om retning Slottet (opp, oppover) og retning Jernbanetorget (ned, nedover).

Det mest kjente fotografiet av innmarsjen på ettermiddagen 9. april viser at troppene marsjerer nedover
hovedgaten i retning Jernbanetorget, altså ned Karl Johan. De opprinnelige planene gikk ut på å innta Oslo
sjøveien, og hadde dette lyktes, ville innmarsjen skjedd fra havna, opp Karl Johans gate, til Slottet. Man hadde
til og med et hornorkester ombord på ett av skipene, som skulle spille utenfor Slottet for Kongen mens de tyske
ultimatumene ble forelagt. Krysseren Blücher, som hadde hovedstyrken ombord, ble imidlertid senket i
Drøbaksund. Dermed fikk Kongen, regjeringen og Stortinget tid nok til å flykte nordover.

På fotografiet jeg lenker til her, ser man soldatene marsjere ned Karl Johans gate. De har Slottet, som på dette
tidspunktet var kongetomt, i ryggen. Til venstre i bildet ser man en gutt med sykkel. Dette er antagelig Gunnar
"Kjakan" Sønsteby, som senere ble motstandsmann og kom til å skape store vanskeligheter for tyskerne og NS-
styret under okkupasjonen. Han skriver selv om dette øyeblikket: "Ned Karl Johan kom tette rekker av tyskere i
stålhjelm marsjerende" og "nedover Karl Johan kom soldater marsjerende i tette rekker. Jeg sto med sykkelen
ved fortauskanten."

"Kjakan" står der forsåvidt fremdeles med sin sykkel, omtrent på samme sted, nå i bronse, utført av Per Ung. Det
er et symboltungt minnesmerke over ham og over motstandskampen under krigen. Statuen står ikke på noen
sokkel, men på plan med alle forbipasserende i den travle gaten. Demokratiets beskytter er altså den ene i
mengden – med sykkel.

https://ndla.no/nb/node/129658

http://www.newsinenglish.no/2014/01/14/war-hero-returned/

10.07.18 20:05, Sandra1
Vielen Dank euch allen und besonders Mestermann für die ausführliche Erläuterung !

Sandra :)

10.07.18 20:29
Veldig interessant, Mestermann, tusen takk!

09.07.18 09:01
Hallo liebes Forum,

Wie übersetze ich noen ganger/ andre ganger?
Nobelprisen gis noen ganger til privatpersoner, ander ganger til organisasjoner.

Wie übersetze ich å forflytte seg?
Fravær av grensekontroll gjør det enklere for kriminelle å forflytte seg rundt i Europa.

Dankeschön vorab!

09.07.18 09:45
Der Nobelpreis wird manchmal an Privatpersonen, manchmal an Organisationen verliehen.
(noen ganger / andre ganger ist in der Praxis bedeutungsgleich, nur aus Gewohnheit wird es in der Reihenfolge gesagt. Kann man vielleicht mit "sowohl, als auch" vergleichen?

Forflytte: von A nach B bewegen.
In diesem Kontext: die Banden ziehen umher / von Ort zu Ort in Europa. Auf NO reflexiv, also: die Banden "verlagern sich" von Ort zu Ort.
Kann auch von z.B. von einem Arbeitsplatz / Beamten gesagt werden, der von jmd. verlagert wird.
-Tutankoopa

09.07.18 09:52
Der Nobelpreis wird einige Male an Privatpersonen, andere Male an Organisationen
verliehen / vergeben.
"å forflytte seg" würde ich eigentlich übersetzen mit "sich verziehen". In Deinem
Kontext aber: Die Abwesenheit von Grenzkontrollen macht es Kriminellen leichter, sich in
Europa frei zu bewegen.

09.07.18 10:09
Vielen Dank euch 2 für die schnelle Hilfe !

08.07.18 22:12, BeKa
Stikkord: audmjuk, audmjuke, audmyke, ydmyke
Hallo Heinzelnisser,

was bedeutet denn das Wort "audjmjuke"? Und ist das Nynork oder ein
dialektales Wort?

Im Voraus vielen Dank für eure Antworten.

Gruß
Birgit

08.07.18 22:25, Wowi
nyn. audmjuke / audmjyke
bkm. ydmyke

bedeutet demütigen

08.07.18 23:21
audmjyke?

09.07.18 02:02, Mestermann no
Det skal vel være audmjuke – audmjyke har jeg aldri sett.

Nynorskordet audmjuke kan være både verbet (bokmål "å ydmyke") og substantivet (bokmål "ydmykhet", ty.
Demut).

09.07.18 08:39
audmyke finnes i dokpro

09.07.18 09:24
ALT finnes i Dokpro. Det er en dokumentasjon av alle lyder som noen sinne er kommet over norske lepper. Det
er en ubrukelig ordbok

09.07.18 10:32
  1. 8:39 var bare for å rette en skrivefeil (audmjyke) som også ble påpekt av 23:21. Å sable ned dokpro er bare tull.

09.07.18 12:06
Hele Dokpro er noe tull.

09.07.18 17:16, BeKa de
Vielen Dank für eure Antworten. Ihr habt mir sehr weitergeholfen.
Den Tippfehler in meiner Ausgangsfrage habe ich übrigens (leider) aus dem
mir vorliegenden Text, einem Gedicht von Bente Bratlund, übernommen:

Ingen er berre det du ser
Det er skjulte rom i alle
Det er tårer ingen kjenner
Det er gleder som har sin plass
Ingen er berre sitt ytre
Alle har sine indre rom
Draumar som lever og dirrar
Eit hjarte som ber på lengsel
Sorg som er utan ord
Audjmjuke skulle vi vera
Audmjuke

- Bente Bratlund -

Gruß
Birgit

PS: Aufgrund eurer Antworten gehe ich davon aus, dass ich in Wahrheit gar
nicht nach dem Verb "audmjuke", sondern vielmehr dem Adjektiv "audmjuk" (=
demütig?) gefragt habe...

09.07.18 17:19
Richtig. "Vi skulle være ydmyke" steht da, auf bokmål übersetzt.

Und in Gedichten benutzt man sehr oft Dialekt, und je nachdem von wann es stammt muss auch nicht alles darin normiert
sein nach aktueller Rechtschreibung.

09.07.18 18:47
Men dette er ikke dialekt. Det er nynorsk.

10.07.18 01:48
Eller begge deler :)

08.07.18 21:28, Wowi
Finn-Erik Vinje (bekannter Sprachler, Professor em.) schrieb einen Leserbrief in Aftenposten:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/dd295q/Kort-sagt_-sondag-8-juli
(der Link funktioniert ev. nur für Abonnenten)
Vinje zitiert und kritisiert den Literaturkritiker Økland. Dieser Kritiker schreibt:

… bruker «en uheldig referatform som ofte drar med seg et malplassert «at» («Jeg sa at i Norge hadde vi veldig lave drapstall», «Hun sa at hun holdt ikke ut å ikke vite hvor Ida var»).»

Jeg (= Vinje) tar meg for pannen og glaner i veggen: Hva i huleste mener Økland? Og hvis «at» i de to eksemplene er malplassert, hvor skulle ordet ellers havnet?

Damit hat er wohl recht. Bemerkenswert finde ich es allerdings, dass er nichts zur Wortstellung in diesen at-Sätzen sagt.

09.07.18 02:19, Mestermann no
Enig med deg. Og med Vinje. Og med Økland.

Setningene Økland siterer, har krøkkete eller formelt sett gal ordstilling. Den reflekterer nok en endring i muntlig
språkbruk som etter hvert sklir over i skriftspråket. Normalt sett skulle det stått omtrent noe sånt:

Jeg sa at vi hadde veldig lave drapstall i Norge/jeg sa at vi i Norge hadde veldig lave drapstall.
Hun sa at hun ikke holdt ut å ikke vite hvor Ida var.

Forfatteren bruker muligens en invertering av den riktige ordstillingen i setningene for å gjøre stilen mer muntlig.
Ikke vet jeg. Jeg har ikke lest boken. Men det som er sikkert er at uansett ordstilling i setningene, kommer man
ikke unna et "at" i noe tilfelle. Dette har Vinje selvsagt helt rett i.

Men jeg tror ikke han forstår hva Økland mener. Økland sikter ikke til feilaktig bruk av "at", men til at "at"-
setninger brukes i det hele tatt når utsagn gjengis.

En gammel regel for litterær, fortellende språkbruk, er at man ikke skal referere, men fortelle. Med andre ord det
som på engelsk kalles "show, don't tell". I Økland mener formodentlig at forfatteren har for mange setninger av
typen "jeg sa at...", "hun sa at...", i stedet for å gjengi utsagnene som replikker:

"A B C!" sa jeg.
"X Y Z," innvendte hun.

Øklands kritikk går altså på bruken av at-setninger som indirekte referat av utsagn, ikke på at-ets stilling eller
tilstedeværelse i setningene i seg selv.

08.07.18 19:47
Hei alle sammen,

Was ist denn ein "etterretningsekspert"?
Liege ich mit Geheimdienstmitarbeiter richtig?

Danke!

08.07.18 19:49
Würde eher von Geheimdienst-Experten ausgehen.

08.07.18 13:59
Stikkord: å være med
Hei

gestern gab es hier einen Post zu å være med. Nachdem ich diesen gelesen hatte stellt sich folgende Frage:
Ist es ein Unterschied ob man å være med i noe oder sagt?

Danke

08.07.18 15:17, Geissler de
Ich denke, das hängt einfach davon ab, ob man normalerweise oder i sagt.
Also:

i den kule gjengen --> være med i den kule gjengen
på festen --> være med på festen

08.07.18 16:11
Ah, ok.

Das leuchtet mir gut ein.

Danke Geissler!

08.07.18 13:51
Hei

Heute in meinem Lehrbuch:

De harde trettiåra er et kjent begrep.

Was für eine Endung ist das a am Ende von år. Da de vorweg und hard ein e bekommen hat, müsste es bestimmte Form Plural sein, ist das so?

Das a als Endung verwirrt mich?

Vielen Dank vorab, an die Wissenden im Forum.

08.07.18 15:15, Geissler de
Neutrums-Substantive können die bestimmte Form Plural auf -ene oder auf -a bilden.
Es kommt sogar vor, dass die a-Endung die einzig korrekte ist, wie bei barn - barna.

Also årene/åra, husene/husa, universitetene/universiteta.

Im Nynorsk ist die a-Endung die einzug richtige.

Generell kann die a-Endung drei verschiedene Funktionen haben:
1. Bestimmte Form Singular bei Feminina:
ei dame - dama, ei katt - katta, ei bok - boka
2. Alternative Präteritums-/Partizipendung bei Verben, die diese auf -et bilden:
vi syklet/sykla, vi kranglet/krangla, vi lagde/laget/laga.
3. Bestimmte Form Plural bei Neutra (s. o.).

08.07.18 16:13
Ganz lieben Dank für diese gute Erklärung Geissler!

07.07.18 16:40, Sandra1
Stikkord: forbud
Hallo :)

Sagt man in der Regel forbud mot oder forbud av?

Mein Gefühl hätte av bevorzugt, mein Buch sagt mot und google findet beides?

Danke für die Hilfe, Sandra

07.07.18 17:21
Forbud mot kortspill.
Forbud av denne typen er heller sjelden.

07.07.18 20:48, Sandra1
Tusen takk :)

07.07.18 12:33
Hva betyr å legge vekt på noe?

Betyr det kanskje: Hervorheben?

07.07.18 13:26
auf etwas Wert legen

07.07.18 13:48
Hei?

Wörtlich übersetzt: legge vekt på noe = lege Gewicht auf etwas

Sinngemäß glaube ich ist: auf etwas Wert legen, gut übersetzt.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristisand

07.07.18 11:57
Hallo

Bei manchen Formulierungen tut man sich immer wieder erneut schwer....

Kann mit jemand den Unterschied erklären zwischen

å bli med i noe
å være med i noe

Danke

07.07.18 12:25
Hei,

å bli med i noe = werde bei etwas dabei sein/mitmachen
å være med i noe = bin bei etwas dabei/mache bei etwas mit

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.07.18 12:32
Danke Claus!

07.07.18 12:51
@ 12:37 und 12:25

beachtet dass Heinzelnisse das anders übersetzt:

å bli med i noe: mitgehen, mitkommen
å være med noen: dabei sein, mitmachen

Gruß, D.

07.07.18 13:45
Hei D,

wörtlich übersetzt:

å bli med i noe = und bleibe mit in etwas
å være med i noe = und sein mit in etwas

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.07.18 10:38
Stikkord: Vidsynt
På norsk kan "vidsynt" bety "tolerant", "fleksibel" el. l. (som i setningen "Han er en
tolerant person"). Men det kan også ha en betydning som i setningen: "Her er det jamen
vidsynt", dvs. "herfra (f. eks. fra en fjelltopp) ser en langt i alle retninger". I den
første betydningen kan vel ordet oversettes med bl. a. "tolerant". Men hva med den andre
betydningen? Hvilket ord ville en da bruke på tysk? Kan noen hjelpe meg?

07.07.18 10:50
Guter Weitblick, gute Fernsicht

07.07.18 11:18, Mestermann no
Den første betydningen er tolerant, weitsichtig.

Den andre betydningen, altså at det skulle være vidsynt fra f.eks. en fjelltopp, kjenner jeg ikke til. Den står heller
ikke i noen ordbøker. Vanligvis ville man si at herfra var det god utsikt, eller at man ser langt eller vidt. Men ikke
at det er "vidsynt", det lyder veldig merkelig. Har du noen skriftlig kilde på denne bruken av ordet (helst ikke fra
en blogg el.l.)?

07.07.18 13:20
Mange takk for svar og hjelp.
Jeg har ingen skriftlig kilde. Jeg ble interessert i denne betydningen på tysk da jeg
hørte Friluftsmagasinet i morges. Det handlet om den såkalte Brudleruta, den gamle
ferdselsveien mellom Sirdal og Setesdal. Ledsageren til programlederen sa noe i retning
av: "Ja, her er det vidsynt". Han er fra disse traktene, så da er det nok snakk om at
ordet brukes i denne betydningen i hans dialekt og kanskje også i noen andre. Jeg (fra
Sandnes i Rogaland) kunne godt ha sagt det samme.

07.07.18 19:18
Kanskje mener OP uttrykket "vidt utsyn" når vedkommende sier: "Ja,her er er det
vidsynt". Dette uttrykket står oppført i både Bokmålsordboka og Nynorskordboka under
"vid".

08.07.18 02:51, Mestermann no
Det kan jo ikke utelukkes, og uttrykket er forsåvidt forståelig, men denne sekundærbetydningen har "vidsyn"
vanligvis ikke. Det er første gang jeg ser den.

08.07.18 13:05
OP har rett. Det blir sagt:"Her er vidsynt", "Det er vidsynt". Kjentkaren med dialekt
fra indre Vest-Agder (Sirdal-Kvinesdal) snakker med programlederen
for Friluftsmagasinet 07.07.2018.

https://radio.nrk.no/serie/friluftsmagasinet

Spilleminutt 47.

08.07.18 15:58
Nynorskordboka bruker "vidsynt" a2 i betydning 2 om stad: med vidt utsyn.

08.07.18 22:05
vid|synt a2 (norrønt víðsýnn)

1 som har vidsyn
føre ein vidsynt politikk

2 om stad: med vidt utsyn

09.07.18 01:57, Mestermann no
Interessant. Står ikke i noen andre nynorskordbøker.

09.07.18 09:53
"Står ikke i noen andre nynorskordbøker". Mener du at Nynorskordboka tar feil?

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=vidsynt&antbokmaal=5&antnynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=begge

09.07.18 12:10
Det står faktisk ikke i mine nynorskordbøker, heller.

09.07.18 12:45
Jeg har funnet opplysningen i Nynorskordboka til Dokpro.

SAOB fører som eksempel på "vid-synt" "varifrån man kan se vida omkring"
https://www.saob.se/artikel/?seek=vid-synt&pz=6#U_V871_15016

Kanskje er det slik at vestnorske dialekter, nynorsk og svensk har beholdt betydning
2?

Hilsen 22:05

09.07.18 13:55
Man bør ikke stole på Dokpro eller universitetsordbøkene. De er deskriptive, ikke normative.

09.07.18 18:13
  1. 1:57 og 12:10 Jeg innrømmer at ogsåjeg hadde problem med å finne oppslagsordet «vidsynt». Men den som leter, finner:

1.Skriv inn «vidsyn» i Nynorskordboka.
2.Oppslagsordet «vidsyn» kommer opp til venstre. Klikk på det.
3.Det står ei liste med oppslagsord til «vidsyn» i venstre kolonne. Klikk på
«vidsynt».

Det må være en grunn til at dette oppslagsordet står i Nynorskordboka.(Dokpro)
I dag baserer arbeidet med å samle ord seg på registrert bruk. Før i tida var det
ordbokredaktøren som valgte ut orda som skulle med eller ikke, uten hensyn til om
ordet ble nytta i stor grad eller ei.
22.05

10.07.18 08:46
Skriv "vidsynt" i søkefeltet, da kommer du direkte til oppslagsordet, uten omvei.

10.07.18 13:41
  1. 8:46 Det stemmer nok av og til. Men som du ser, er det flere som har hatt problemer med å gjøre det på den måten.

06.07.18 08:15
Stikkord: fossevell, fossevellet, hulder, huldra, huldre, velde, vell, vellet
Hvordan kunne man oversatt 'velde' i denne setningen:

i min drøm paa fjeldet, under fossevældet, har en huldre mig sin harpe rakt

In meinem Traum in den Bergen, im Reich der Wasserfälle, hat eine Huldra mir ihre Harfe gereicht...

? Eller er velde her mere lokalt?

Og hva gjør en huldre egentlig vanligvis med de unge mennene den lokker til seg?

06.07.18 09:53
Ordet fossevell (moderne skrivemåte) er sammensatt av foss + vell. Fossevellet er altså bestemt form entall. Er
vell må ikke forveksles med et velde, bestemt form veldet, som ganske riktig betyr et rike, et større område
under én herre. Et vell betegner derimot noe flytende som veller frem eller opp, oftest strømmende,
sprudlende eller styrtende vann.

Fossevell er altså rett og slett en gammel, poetisk betegnelse for en eller flere fosser. Som fri gjendiktning er ditt
forslag utmerket.

En hulder (flertall = huldre) lokker ifølge folketroen både menn og kvinner til seg. På at huldra (bestemt form
entall) har dyrerompe kan man imidlertid se at hun ikke er menneskelig, men et ondt vesen, et troll. Folketroen
angir ikke presist hva hun gjør med dem hun fanger, men etter alt å dømme dreper hun dem.

06.07.18 21:51
"men etter alt å dømme dreper hun dem"... Uffa, så stygg :-(. Men det var sikkert ikke det som var ment i denne dikten ... eller kanskje likevel med tanke på at huldrene lokket menneskene til seg med sang?

Mer ordrett burde man altså enkelt og greit oversatt med:

In meinem Traum in den Bergen, unter dem sprudelnden Wasserfalle, hat eine Huldra mir ihre Harfe gereicht...

Her er det kraftige hilsener fra fjellheimen og fra nasjonalromantismen

07.07.18 02:39
Noen rettelser:
«uffa» er ikke et gangbart ord.
Det huldra gjør er stygt, ikke stygg.
Diktet er intetkjønn.
Nasjonalromantikken - ikke -romantismen.

Welhavens dikt stammer fra tiden før dikterne fikk mer direkte berøring med folketroen og -diktningen, mao. fra
tiden før Asbjørnsen og Moe. Derfor kan han ennå tillate seg å utstyre huldra med en harpe.

07.07.18 10:41
Hei!

Takk for rettelsene.

Ville du heller skrevet bare "uff" eller "huff"? Eller skrevet det i to ord? Men tilmed
NAOB viser jo til "uffa meg" i den norske litteraturen? https://www.naob.no/ordbok/uff_2?
elementRefid=55990787#55990787
Og det er jo så vanlig, selv om det ser ut som om man burde skrive det skilt som i "uff a
meg". A'en kommer visst fra "ad".

Visste du forresten at til og med amerikanerne har overtatt ordet i sitt ordforråd som
"uffda". Det er ett av de få norske lånordene i det amerikanske språket.

Ellers må man også være seg klar over at "Uff" også blir brukt på tysk. En amerikansk
setning med "uffda" ville sannsynligvis blitt oversatt til tysk med "uff".

Bare se her:
http://context.reverso.net/translation/english-german/uffda

Sånn sett er det nordisk-norsk-germanske "uff" et slags verdensorden.

Takk for forklaringen på hvordan hulder og harpe passet sammen til tross for uhyggen som
ligger bak disse huldre-vesene i folketroen.

Hyggelig dag!

07.07.18 11:12
Du kan skrive uff, huff, uffda, huffda, huff da, uff da, huffameg eller uffameg. Men ikke «uffa» alene. Det er ikke
noe ord.

07.07.18 11:59
...og «hyggelig dag» er ingen hilsen.

07.07.18 19:53
"Men ikke «uffa» alene."

Mange takk! Der komm jo forklaringen.

Jeg mente å ha hørt "uffa" bli sagt mange ganger alene. Men kan ta feil her. Eller det kan ha vært "uffda" som går lydmessig i retning av "uffa".

I hvert fall er uffda også et - etablert! - amerikansk ord. Viste du det ? :-) Men det uttales tysk på amerikansk.

07.07.18 21:50
Ja, du har nok hørt «uffda».

Ja, jeg er filolog og er klar over at «uffda» eksisterer på amerikansk engelsk. Det uttales ikke med tysk uttale,
men med amerikansk, slik de også uttaler andre lånord fra nordiske emigranter med am. uttale, f.eks. «lootefisk»
og «smorgasboard».

07.07.18 22:34, BeKa de
Ich glaube nicht, dass "uffda" ein gängiger Ausdruck in den gesamten USA
ist. Zwar hat meine Schwiegermutter, die zur Hälfte norwegischer Abstammung
war und aus einem kleinen Ort in Minnesota stammte, ihn ständig gebraucht.
Ich habe ihn jedoch nie von jemandem gehört, der von der Ost- oder
Westküste oder gar aus den Südstaaten kam.

Gruß
Birgit

07.07.18 23:37
Hat auch niemand behauptet, dass von den 300 Millionen Amerikanern ausnahmslos alle - vielleicht auch noch die nicht ganz so echten, illegalen aus Mexiko eingerechnet - alle etwas mit "Uffda" anfangen können.

Aber in einem nicht gerade kleinen Gebiet Amerikas, im Herzen Amerikas - in Iowa, Michigan, North Dakota, South Dakota, and Wisconsin und eben - wie Du selbst schon festgestellt hast: Minnesota - ist "uffda" very common.

Und ich könnte mir vorstellen, dass auch ein weiterer Teil der anderen Amerikaner "uffda" schon einmal gehört haben und somehow wissen, was es bedeutet, auch wenn es nicht zu ihrem aktiven Wortschatz zählt...

04.07.18 23:56, Gesche
Hallo allerseits!
Nach 6 Jahren melde ich mich zurück und habe wieder ein Fjordfohlennamensproblem :-)
Aktuell habe ich ein Hengstfohlen bekommen, dessen Name mit "E" beginnen muss. Beim letzten Mal habt ihr
mir schon so großartig weiter geholfen, und viele der nicht genutzten Anregungen und Ideen sind in meine
Namensliste für zukünftige Ponykinder eingeflossen.
Ich wünsche mir Namen, die das Fohlen beschreiben, irgendwie nordisch sind und auch noch gut klingen- das
ist nicht so einfach :-D
Bei dem aktuellen kleinen Stinker bin ich nach langem Hin- und Her auf das nynorske " Eldskin " gekommen: Er
ist sehr hell, mit rotem Einschlag, und das schien mir passend.
Geht das so? Oder klingt das total verkehrt für Norweger? Habt ihr bessere Votschläge?

05.07.18 09:12
Egon - Eldar - Eldjarn

05.07.18 12:25
Ich kann mir als Ponynamen auch gut
Eskil(d), Edvard und Egil

05.07.18 12:26
Vorstellen ;-)

05.07.18 12:49
Eldskin synes jeg er kjempepent! Go for it :)
-Tutankoopa

05.07.18 18:28, BeKa de
(Ohne Tutankoopas Beitrag hätte ich dir noch "Espen" vorgeschlagen. Das ist
eine Nebenform von "Asbjørn" (Gott + Bär). Aber vielleicht ist ein
göttlicher Braunbär für dein Fohlen ohnehin zu dunkel.

Gruß
Birgit)

05.07.18 23:03
Eldar er allerede nevnt. Det er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne eldr, «ild», og
urnordiske *hariaR, «kriger, hær». Forslagt støttes.

06.07.18 10:26
Beklager, men jeg må være litt kritisk :)

Espen, Egon, Edvard, Egil, Eskild er helt normale navn. Det låter hverdagslig og ikke som typiske dyrenavn.
Eldar er riktignok litt mer uvanlig, men blir fortsatt brukt av over 1000 menn i Norge (altså betydelig flere enn Egon f.eks.)
-Tutankoopa

06.07.18 11:47
Det er ikke uvanlig at mannsnavn blir brukt som navn på hester, f.eks. Lukas, Emil,
Felix, Bastian, Rasmus, Oliver, Elvis o.s.v. :)

06.07.18 12:25
OP ønsker seg et navn som beskriver hesten og som har nordisk klang. Som eksempler på
hestetenavn med opphav i norrøn mytologi kan nevnes Gullfakse, Rimfakse og Skinfakse.
Fakse kommer av norrønt faxi som betyr faks eller man.

Mine forslag blir Eldfakse eller Skinfakse.

07.07.18 22:44, BeKa de
Was ist eigentlich gegen einen alltäglichen Namen einzuwenden? Einer meiner
Bekannten nannte seinen Hund "Herr Schneider". Und was soll ich euch sagen:
Der Name passte ausgezeichnet zu dem Tier. ;-)

Gruß
Birgit

22.07.18 15:24, Gesche
Vielen Dank für Eure Hilfe! Es ist bei "Eldskin" geblieben ;-)
Gefunden habe ich diesen Ausdruck in einem Gedicht aus der " Haugtussa" von Arne Garborg, da heisst es
"...sitt eldskin raudt yvi snøen", das verstehe ich frei übersetzt als " legt roten Feuerschein über den Schnee" -
das passt einfach haargenau!
Mit dem Rest der ersten Strophe tue ich mich aber ein bisschen schwer :
Frosten knakar
i Nòv og Vegg;
Soli gløser
og søv og legg
sitt Eldskin raudt yvi Snøen

die zweite und vierte Zeile verstehe ich einfach nicht...
Könnt Ihr mir helfen?
Gruß, Gesche

04.07.18 17:07
"sich ueber etwas hinwegsetzen", wer kann hier eine Uebersetzung vorschlagen?

04.07.18 17:21
å heve seg over noe

04.07.18 18:57
sette seg ut over noe

05.07.18 12:45
Det kan være nyttig med kontekst, men første tanke er jo som 17:21 sier.

18:57: det er dessverre i beste fall en bokstavlig oversettelse.
-Tutankoopa

05.07.18 13:01, Geissler de
Sich über etwas hinwegsetzen brukes jo mest i sammenheng med lover, regler, forskrifter
osv. Da passer "å heve seg over", går jeg ut fra.

05.07.18 18:15
"sette seg ut over noe" er ikke i beste fall en bokstavlig oversettelse.
Uttrykket er oppført i NAOB (men jo, det er en oversettelse).

07.07.18 12:43, Tutankoopa
18.57 beklager, jeg tok feil der. Har aldri hørt det uttrykket før, så der lærte jeg noe
nytt :)
-Tutankoooa

02.07.18 14:36
I en setning som «Kvinner er mer omsorgsfulle enn menn» — hva slags setningsledd er «menn» (direkte
objekt?)?

02.07.18 22:18
Subjektform på begge.
Die Frau ist sorgfaeltiger als der Mann.
( nicht den Mann )

01.07.18 23:21
Stikkord: behandeln, behandle, Migräne, therapieren
Hallo ins Forum,
gibt es eine Übersetzung für "therapieren" im Norwegischen?
Beispielsatz: "In diesem Jahr werden zum ersten Mal Medikamente getestet, um Migräne ursächlich und nicht symptomatisch zu therapieren."
"I år er det første gang medisiner testes for å behandle (?)årsaker og ikke symptomer for migrene."
Mir persönlich fällt als Synonym nur Behandeln ein, aber vielleicht gibt es ja noch ein besseres Wort?

02.07.18 14:25
"behandle" ist die gängige Übersetzung. Alternativ aber viel seltener gebraucht:
"kurere" oder "medisinere".

01.07.18 16:03, Sandra1
Stikkord: de eller dem
Hei

Gerade habe ich ein Rezept für Schokokuchen gelesen. In der Überschrift stand "For de som elsker sjokolade"

Ich hätte anstatt von de eher dem geschrieben, was ist korrekt?

Språrådet schreibt ebenfalls folgendes:
På bokmål er det personlige pronomenet i tredje person flertall de – dem (genitiv deres). Hovedregelen er at de brukes når pronomenet er subjekt i setningen, og at dem brukes når det er objekt eller står som styring til en preposisjon.

Sandra

01.07.18 16:04, Sandra1
Das k von språkrådet ist irgendwie verloren gegangen....... ;)

01.07.18 23:40
Mit "dem" liegst du richtig, aber mit "de" wirst du nicht schief angesehen. Grund: viele sehen dann "de" als Subjekt des nachfolgenden Satzes.

02.07.18 08:44, Sandra1
Dankeschön 23:40 :)

Wie kann man denn de als Subjekt von nächsten Satz sehen? Der kann doch ein ganz anderes Subjekt haben?

Im Original ging der Text so weiter:

For de som elsker sjokolade:

Sjokoladepai
I denne paien har vi tatt kvarg både i bunnen og i fyllet. Paien kan toppes med det du måtte ønske, for eksempel karamelliserte nøtter og bær.

03.07.18 09:04, Wowi
Gemeint ist: des nachfolgenden Relativsatzes. Wenn du dir das "for" wegdenkst, bleibt
de som elsker sjokolade. Und das ist ja nicht falsch. "De" nach Präposition ist streng genommen nicht richtig, aber weit verbreitet. Google mit "til de som" oder "for de som" oder anderen Präpositionen vor "de" gibt unzählige Treffer.

03.07.18 18:25, Sandra1
Danke Wowi für diese Erlärung!

04.07.18 11:35
Dein k scheint zu klemmen.

04.07.18 17:43, Sandra1
Anscheinend, ich werde das k ölen ;-D

juli 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned